F^rens koetrou maj ladeanlegget

Transkript

1

2 F^rens koetrou maj ladeanlegget For at fareren skal ha en viss kontrou med hvordan Udeanlegget ftingerer. kan det vaere koplet til en ladelampe. et ladningsvoltmeter eller et ladningsamperemeter. LADEL\MPE 1. Batten 2. LadningsregulattJT 3. Ukeso-amsgeaeraDr. stillesiiende 4. Ladeiampe. lyser 5. Tenningsbryter 6. Til diverse fbrbrukere 7. Batteriet leverer exiergi (strem) til latfeiampe og ardre forbruiere Fif. 59. Hvordan laddanpa er koplet og hvordan dea virker

3 1. Energi nok fra generator ' 2. Energiforonjket ine 3. Banenet fir eaerji og l»des Fig. 60 a. Motoren startet getwator lader og avgir eaergi til 4. Lads;ampa iyser ikke baneri og forbrukere. Laddampa lyser ikke. I - Gc.neratoren avgir en viss men^de energi 2. Forbru.'ist av energi er starre enc det generaioren avgir 3. Energi mi tas fra battehet. baneriet lappes 4. Ladelampa lyser IKKE id- PS: LADELAMPA VISR //r/: OM B.ATTERIET L\DES ELLER T.A.PPES FOR ENERGI Rf. 60 b. Masfe forbruiere innkoplet geaeratorea lader ikke aok. batteriet tappes for eaergi. Ladelampa lyser IKKE.

4 LADNINGSAMPEREMETER 1. Ladiiingsainpereineter mk ko^j^ med tykke ledtiingcr 2. Til forbrukere 3. liideiampe 4. Sikring 5. Tenmngsbryter 6- Solenoid Fig. 62. KopUt^ av ladningsamperemeter.

5

6 A = vippe B = stromregulator C = spenningsregulator

7 2 Sii>HiiK(:iilji<M ' SiK iiiiiiiknrc^iit.iior I Viicukliii^: pa ivkk S KiillUlklNCdCl III Vip M h inkislothiiijcisc- lor IdlkrciN Kc^iiicf iivsktmiuklcr. sluiriiicgtilaioi S \IU'IIUII\ ill'tikriiijisnuiisuiid <Sc lii-uf 52. 5\1 MiciiiJliv il>'ulciiii(:siiui(nuiid (St. Ii(:ui.>2. S\! 541 I < I Kc(:ulcriii(:skoiiuk(ci s viiiiiii(:mveulauii I I l'..r.tluuikliii^. iviili i: I ckviklint:. H koplci I < ( ciici.iltir.iiikcr 14 Kt-viilcriiigMiuiislaiid l> SiiuAiklin^ i>kk i> I'uialk-llvikliii^:. l>nil I " I il baiicii <>^ lorhiukcro I ^ I diku-ls ktipki III U(icvirmnNkiciscii i Prinsipidt koplinf av tm B-iypc u>:iil,ili)icii irc-ckmeius LMliun«.\rcsuUlor. Oppbygging og virkemite av delenc i Iadningsregulatoren.

8

9 TOELEMENTS-L\DNINGSR GUL^TOR I det foregdende har vi sett pd treelements-ladningsregulatorer. Det fins ogsd toelementsaadningsregulatorer. Ved toelemenis-ladmngsregulatorer er del to jemkjemer (elektromagneter). Den ene er vippa og den andre en kombinert sirem- og spenningsregulator. Pa. den kombinene strem- og spenningsregulatoren er begge regulatorviklingene viklet pa en og samme jemkjeme og virker pa ett og samme kontaktseil S 5. ParaJlelivikiing for spenn:r4sregulaiordel To-«lemems iadniagsregulaior. A-type.

10 F. Dynamoens regulering 1. Vippa For at batteriet ikke skal utlades gjennom dynamoen nar bilen star stille eller kjorer langsomt, fins det en anordning som bare tillater strommen d gd ut fra dynamoen. Denne anordningen kalles vippe. Den bestar av en elektromagnetisk kontaktbrjrter (en jernkjerne med to tridviklinger - en serievikling og en shuntvikling - og en vippearm med kontaktpunkt). Vippearmen har en magnet, og er tilsluttet en f jser. Se plasseringen av vippa i det elektriske anlegg pa fig Oppbygningen av vippa og tilslutningen til dynamoen er vist pa fig Viklingen A bestar av mange og tjmne kobbertrader, og er koplet i shunt til djmamoen. Viklingen B bestir av tk og tykke kobbertrmer. 2. Dynamoens regulering Fig Virkematen er folgende: Vippe. Nar motoren st4r stille eller g.r pa tomgang, holdes vippearmen oppe av fjsera. Kontakten er ikke sluttet, og det flyter ingen strom gjennom viklingen B fra dynamoen til batteriet. Heller ikke er det mulig for strommen k ga den motsatte vei. 0ker motorens og dermed dynamoens turtall, vil det flyte en sterkere strom gjennom shuntviklingen A. Derved okes elektromagnetens styrke. Nar elektromagneten blir sk kraftig at den overvinner fjaerkraften, tiltrekkes permanentmagneten pa vippearmen og kontakten sluttes, se fig Derved vil strommen flyte til batteriet. Avtar dynamoens ladning, svekkes strommen og dermed ogsk elektromagnetens styrke, og fjaera bryter kontakten. N4r kontakten sluttes igjen, vil strommen gjennom shuntviklingen avta noe. For da 5. opprettholde noenlunde elektromagnetens styrke ved samme dynamoladning ledes hovedstrommen i noen t& viklinger om jemkjemen. Viklingen er lagt slik at serieviklingen og shuntviklingen f&r nordpol og sydpol samme vei og folgelig forsterker hverandre. Fig Strommen oker, elektromagneten blir kraftigere, fjaerkraften overvinnes og kontakten sluttes. Dynamoen og batteriet samarbeider om a dekke motorens og bilens strombehov. Ved start og lave motorturtall tappes str0m fra batteriet. Ved okende turtall vil dynamoen alene dekke stromforbruket samtidig som den leverer strom til batteriet. Ved okende omdreiningstall pa dynamoen oker djmamoens stromlevering. Nar ladningsstrommen oker, 0ker ogsa str0mmen gjennom dynamoens feltvikling. Et sterkere felt bevirker en enda kraftigere ladningsstrom. Ved hoye omdreiningstall vil dynamoen pa denne maten pa kort tid kunne bygge opp en kolossal ladningsstrom. En slik ukontrollert oppbygning av ladningsstrom er vi lite interessert i. Bade batteriet, dynamoen, elektriske lamper og annet elektrisk utstyr er beregnet pa a tale en bestemt str0mstyrke ved en bestemt spenning. Overskrides denne str0mst3n:ken, vil f.eks. dynamoens kobbertradviklinger kunne brenne opp. Batteriet er meget f0lsomt for hvordan ladning og utladning skjer. Et nesten uttomt batteri vil kunne ta imot en forholdsvis stor stromstyrke, men oppladningshastigheten mk ikke overstige en viss verdi! Nar batteriet er nesten fulladet, mk ladningsstrommen reduseres. Dersom ladningsstr0mmen ikke reduseres, vil batteriet bli overladet. Dette f 0rer til at det dannes gass i batterivaesken, og platene i batteriet blir 0delagt. Dynamoens ladningsstr0m ma derfor reguleres, og dette skjer ved a regulere feltets styrke, dvs. ved k regulere feltstr0mmen. Denne reguleringen kan foretas p. to mater: a) spenningsregulering, b) stromregulering. a) Ved en spenningsregulert dynamo holdes dynamoens spenning om lag konstant. Nar batteriet er nesten uttomt, er dets indre motstand liten. Det blir da ladet med en forholdsvis stor stromstyrke. Etter hvert som batteriet fylles med strom, oker dets indre motstand, og ladningsstrommen vil avta. En spenningsregulert dynamo leverer derfor en riktig ladmngssfr0w avpasset etter batteriets ladning.