PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET. Elektroteknikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET. Elektroteknikk"

Transkript

1 PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET Elektroteknikk

2 KURSMODUL ELEKTROTEKNIKK MODULEN HAR FØLGENDE INNHOLD Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha gjennomført denne kursmodulen skal du: Kjenne til de begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, Ohm Lov og andre begreper som omhandles i modulen Vite hvordan omgås elektrisitet og elektriske anlegg. Kunne utføre førstelinjes-vedlikeholdsoppgaver utføre forebyggende vedlikeholdsinspeksjoner etter instruks og rapportere feil på maskinutrustning og styringssystemer utføre vedlikeholdsarbeidet i tråd med gjeldende forskrifter, normer og produsentens tekniske dokumentasjoner og prosedyrer FORKUNNSKAPER Ingen krav til forkunnskaper FORDYPNING Ingen anbefalt fordypning 2

3 Innhold 1. Innledning Begreper Spenning (Volt) Strøm (Ampere) Resistans Effekt Elektrisk arbeid Likestrøm og vekselstrøm... 7 Likestrøm... 7 Vekselstrøm Ulykker ved lav- og høyspentanlegg Strøm kan skade på flere måter Førstehjelp Hvordan omgås elektrisitet Sikkerhet Ledere og isolatorer Ohms lov Ohms lov Effektloven Elektromagnetisme Elektromagneten Magnetisme og induksjon Transformatorer Generatorer og motorer for likestrøm og vekselstrøm Likestrøm Vekselstrøm (repetisjon) Likestrømsgeneratorer Vekselstrømgeneratoren Elektriske motorer Likestrømsmotorer Vekselstrømsmotorer Merkeskilt Motorvern nullspenningsbryter - sikringer Fordelingsnett strømskjemaer Strømskjemaer

4 1. Innledning Vi omgir oss med elektrisitet i nesten alle sammenhenger. Når vi er på tur i skog og mark og oppdager at vi ikke har dekning på mobiltelefonen, blir vi litt forskrekket. Det er blitt en selvfølge at vi skal kunne bruke strøm og spenning til de fleste gjøremål. Øystein Sunde synger om ting som er kjekt å ha, og noen ganger opplever vi at vi har altfor mange elektriske apparater. Elektrisitet kan vi ikke se og høre, vi kan bare registrere effekten av den. Lys fra en lampe kan vi se, men strømmen som går gjennom glødetråden kan vi ikke se. Enda verre er det med spenning. Vi vet at vi må ha spenning for at det skal gå elektrisk strøm, men se eller høre den kan vi ikke. Vi har kanskje kommet borti elektrisk ledende deler, og fått strøm gjennom kroppen. Det var nok ingen behagelig opplevelse. Vi bør ikke bruke en slik metode til å registrere strøm og spenning. Til dette har vi utmerkede måleinstrumenter. Fordi vi ikke kan se strøm og spenning, blir det elektriske bilde svært abstrakt for oss. Vi må bruke kjente fenomener for å forklare oppførselen til de elektriske fenomenene. Vi kan sammenligne elektrisk strøm med vannstrømmen i en elv eller bekk. Elektrisk spenning kan vi sammenligne med plasseringen av et vann i terrenget: jo høyere vannet ligger, jo høyere spenning får det. For måling av de vanligste elektriske størrelsene: strøm, spenning og resistans, bruker vi universalinstrumenter. Elektriske fenomener følger grunngitte fysiske lover. Det betyr at vi må lære å forstå hvordan strøm oppfører seg i ulike apparater. Matematikk er et nyttig hjelpemiddel til å beregne elektriske størrelser. 1.1 Begreper Begrep Symbol Benevnelse Spenning U Volt (V) Strøm I Ampere (A) Resistans (Motstand) R Ohm (Ω) Effekt P Watt (W) Figur 1: Begreper 1.2 Spenning (Volt) Spenningen er den elektriske kraften som driver strømmen gjennom en elektrisk krets. Spenningen blir redusert etter hvert som den møter elektrisk motstand i kretsen. Den elektriske spenningen vi måler, er spenningsforskjellen mellom to punkt i en elektrisk krets. Vi måler for eksempel 12 volt mellom + og på et 12 volts batteri. Måleenheten for spenning er volt, symbol for spenning er (U). 4

5 Måling av spenning Til å måle spenning bruker vi voltmeter. Voltmeteret skal koples parallelt i kretsen. Figur 2: Plassering av måleinstrument for måling av spenning (U) 1.3 Strøm (Ampere) Elektrisk strøm er elektroner i bevegelse, i en leder. Mengden elektroner som passerer et punkt i lederen pr sekund vier strømstyrken. Mengden elektron som passerer et punkt i lederen pr. sekund viser strømstyrken. Målenheten for strøm er 1 ampere (A) 1 amper er elektroner som passerer et punkt i lederen pr. sekund. 1 Amper= 6, elektron pr. sekund. Dette er et ufattelig stort tall, skal vi skrive det på vanlig måte ser det slik ut: 6, For å forstå hvordan elektronvandringen skjer, må du se tilbake på atom og atomoppbygging. Det vil ikke omtales i dette hefte. Som et eksempel på strømning av elektroner, kan vi tenke oss et batteri. Batteriets minuspol har overskudd på elektron(negativt ladd) og batteriets plusspol har overskudd på proton(positivt ladd). Hvis vi da kobler batteriet til en forbruker f.eks en lyspære, vil vi få en elektronvandring fra den ene polen til den andre. En strøm. Måling av strøm Til å måle strøm bruker vi amperemeter. Amperemeteret må koples i serie med forbruker. Figur 3: Plassering av måleinstrument for måling av strøm(a) 5

6 1.4 Resistans Resistans er elektrisk motstand. Resistansen er den hindringen elektronene møter gjennom kretsen. Resistans kan sammenlignes med friksjon som vannet møter i et vannrør, eller hindringer som oppstår i ventiler og lignende. Resistans har måleenheten ohm, forkortet Ω (gresk bokstav omega) og den har symbolet R (R står for resistans). Når det er brudd i en elektrisk krets har vi en uendelig resistans ( ohm) Resistansen i en leder blir bestemt av materialet i lederen, tverrsnittet på lederen, lengden på lederen og temperaturen i lederen. Den største resistansen i en elektrisk krets har vi i forbrukerne, lyspæra, motoren og lignende. Måling av resistans Til å måle resistans bruker vi et ohmmeter. Med ohmmeteret kan vi måle resistansen i ledere, forbrukere og isolatorer. Du kan også måle resistansen i kroppen din om du stiller ohmmeteret på høyt målområde (megaohm). Når du måler med ohmmeter, må du passe på at det ikke går strøm i kretsen. Dette kommer av at ohmmeteret selv sender ut strøm og kan bli skadet hvis det går strøm i kretsen. Figur 4: Plassering av Ohm-meter i en strømløs krets 1.5 Effekt Vi får ikke utført noe elektrisk arbeid uten at vi har en spenning som driver en strøm gjennom forbrukeren. Når vi slår på lysbryteren i huset vårt, kopler vi 230 V inn på ledningen til lyspæren. Nå vil det flyte en elektrisk strøm gjennom lampen. Lampen vil lyse kraftig når det går en stor strøm, og svakere når det går mindre strøm. Strøm og spenning bestemmer hvor stor effekt vi har. Dette gir oss en effektformel: effekt = spenning multiplisert med strøm. Vi måler effekt i watt, forkortet W. Symbolet for effekt er (P) Måling av effekt kan vi gjøre på to måter. Vi kan måle strøm og spenning hver for seg, med et multimeter, og multiplisere disse verdiene med hverandre. Eller vi kan bruke et wattmeter og måle effekten direkte. 6

7 1.6 Elektrisk arbeid Hvor stort elektrisk arbeid vi har fått utført, avhenger av hvor lenge strømmen går. Det er dette vi betaler strømregningen ut fra. Vi betaler for antall kwh, kilowattimer (kilo betyr 1000). Elektrisk arbeid måler vi i Wattimer(Wh) eller kilowattimer (kwh). Figur 5: Strømmåler i bolig Eksempel på elektrisk arbeid: Vi har lært at: Elektrisk arbeid = effekt x tid. Vi kan da ta et enkelt eksempel med en lyspære på 100W. Når denne har lyst i 20 timer (hours) er det utført et elektrisk arbeid på: 100W x 20 timer = 2000 Watt-timer (Wh). Vi gjør dette om til en størrelse vi er kjent med fra vår husholdning kwh Wh = 2 kwh. Vi skal senere i heftet se på hvordan vi beregner elektriske størrelser 1.7 Likestrøm og vekselstrøm Likestrøm Strøm som går en vei kalles likestrøm. (Direct Current, DC) Likestrøm har vi i de fleste svakstrømkretser og alle plasser som får strøm fra batteri. Batteri kan bare lades med likestrøm. Vekselstrøm Strøm som går begge veier kalles vekselstrøm. (Alternating current, AC) Strømmen som vi har i bolighus, i industrien og lignende, er vekselstrøm. Frekvensen for vekselstrømmen er i Norge 50 hertz, strømmen skifter retning frem og tilbake 50 ganger pr. sekund 7

8 2. Ulykker ved lav- og høyspentanlegg Elektrisitet er ikke til å spøke med. Dødeligheten er høy og mange får store handikap etter et møte med de høye spenningene. Lavspenning kan også være livsfarlig. Skjødesløs omgang med strømførende ledninger, uvettig klatring i høyspentmaster, defekte elektriske apparater og hobbyelektrikere som feilkobler, er de vanligste årsakene til ulykker. Strømskader er som regel alvorlige og må behandles av lege. Høyspenningsskadene er de alvorligste, hvor rundt en fjerdedel fører til amputasjon. Totalt sett er heldigvis strømskader sjeldne. Undersøkelser viser at menneskelig svikt ligger til grunn i de aller fleste tilfellene. Tretthet, slurv, misforståelser eller manglende informasjon bærer skylden for mange tragiske ulykker på arbeidsplassen. 2.1 Strøm kan skade på flere måter Hvis en person har fått strøm i seg, og fortsatt er i kontakt med strømmen, må man først sørge for å fjerne den elektriske gjenstanden. Skru av hovedbryteren hvis den er lett tilgjengelig, eller skyv bort gjenstanden med et treskaft eller noe annet som ikke leder strøm. Pass på at du er tørr på hendene og ikke står på vått underlag. Dersom man ikke har noe å skyve bort den strømførende gjenstanden med, må man prøve å trekke bort personen. Ikke ta på vedkommende sin hud, men isoler hånden din med en avis eller noe tørt stoff mens du trekker den skadde unna. Et kraftig elektrisk støt gir en momentan sjokkvirkning på hele kroppen. En rekke forskjellige organer kan skades på et øyeblikk. Er strømmen sterk nok, vil varmen som utvikles gi store indre brannskader. Høyspenning gir de største brannskadene, men et støt fra et defekt støpsel eller en uisolert ledning kan også være nok til å gi dype brannsår. Små barn som biter i plugger eller kommer borti uisolerte ledninger, er særlig utsatt for skader i munn og fingre. Den største faren forbundet med lavspenning, er å bli sittende fast i en strømkrets. Hos personer med svakt hjerte eller hjertefeil kan det gi hjertekrampe og hjerteinfarkt. 2.2 Førstehjelp Rask handling er nødvendig ved strømskader. Hvis den skadede sitter fast, må han befris snarest mulig. Slå av strømbryteren hvis den er i nærheten, eller riv den skadede løs ved å dra ham etter klærne. Vær klar over at våte og skitne klær kan være gode strømledere. Bruk om nødvendig isolerende materiale som lærbelter, tørre taustumper eller annet. Å befri noen fra en 8

9 høyspentledning er forbundet med stor fare og må bare utføres av kyndige folk. Ved høye spenninger tar ofte klærne fyr. Ilden må selvsagt slukkes så fort som mulig. Det kan gjøres på flere måter: Hell rent vann over, men ikke før den skadede er ute av strømkretsen. Pulverapparater kan brukes uten risiko. Hold munningen på kullsyreapparater minst en meter fra huden for å unngå frostskader. Kvel ilden med et ullteppe eller en presenning. Rull den skadede rundt på bakken eller gulvet. Han må ikke stå oppreist og fremfor alt ikke løpe rundt. Da går ilden rett opp i ansikt og hode og kan føre til store forbrenninger. Er den skadede bevisstløs, skal han legges i stabilt sideleie. Legg aldri en bevisstløs person på ryggen. Han kan få brekninger og kan da bli kvalt i sitt eget oppkast. Begynn straks med munn-til-munnmetoden hvis pasienten ikke puster. Unormal pust og bevisstløshet gjør at det også er nødvendig med utvendig hjertemassasje i tillegg. Ring øyeblikkelig etter ambulanse. Rask gjenoppliving kan bety liv eller død for den skadede, og kan ha muligheter for å lykkes, selv under meget primitive og vanskelige forhold. 2.3 Hvordan omgås elektrisitet Monter aldri et støpsel med jording på en ujordet ledning, uansett om ledningen er en skjøteledning, hører til en ovn, en lampe eller hvilket som helst elektrisk apparat. Hold deg til lovlige elektriske reparasjoner. Du kan skifte ledning og støpsel på lamper, ovner og andre løse apparater. Du har lov til å skifte lokk på faste brytere og stikkontakter, men der går også grensen. Alt arbeid på fast installasjon skal utføres av fagfolk. Bildet viser en stikkontakt som er knust. Kontroller at ledninger og plugger er frakoblet før du skal skifte eller montere. Skal du skifte lokk på en fast bryter, skal du skru ut begge sikringene som hører til kursen. Unngå skjøteledninger eller kjøp dem ferdige. 9

10 Defekte elektriske apparater skal kastes eller repareres av fagfolk. 2.4 Sikkerhet For å hindre ulykker har vi forskrifter som regulerer arbeid med elektriske anlegg. Her er noen eksempler på forskrifter. Forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg Formålet med forskriftet er å bidra til forsvarlig elsikkerhet gjennom krav om registrering av virksomheter og derigjennom legge til rette for et hensiktsmessig tilsyn. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg Forskriftet skal ivareta sikkerheten ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene er tilstrekkelig planlagt, og at det iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak. Som produksjonsteknikker skal du kjenne til bedriftens regelverk vedrørende arbeid på elektrisk anlegg 3 Ledere og isolatorer Det er stor forskjell på resistansen i ulike materialer. Dette er på grunn av at elektronene er mer eller mindre løst knyttet til et atom. Vi kan dele inn elektriske materialer i ledere, halvledere og isolatorer. På bildet under ser en at lederen er laget av kobber, som er en god leder, og rundt lederne er det plastikk eller gummi, som er gode isolatorer. 10

11 Resistiviteten er den spesifikke resistansen til et materiale. Resistiviteten til et materiale finner vi i tabeller. For resistivitet brukes den greske bokstav ρ(ro) Resistiviteten til andre metaller finner vi i tekniske regnetabeller. Resistansen i en leder avhenger av resistiviteten til materialet (ρ), lengden i meter (L) og tverrsnittarealet i mm 2 (A) Resistansen øker når temperaturen øker. Når temperaturen øker møter strømmen større motstand gjennom lederen. Temperaturkoeffisienten til et materiale viser oss hvor mye resistansen øker pr C. For å føre strøm frem til forbruksapparatet må strømmen komme sikkert frem, og ikke gjøre noen skade på veien. Lederen må være tykk nok, slik at den ikke blir varm og forårsaker brann. Samt må den være godt beskyttet, slik at det ikke er farlig å berøre den. Vi ønsker at den energien vi leverer inn på kabelen, skal komme frem til apparatet. Tapet i kabelen må være på et minimum. De to mest brukte metallene for å lede strøm er kopper og aluminium. 4. Ohms lov Georg Simon Ohm ( ) fant sammenhengen mellom strøm (I), spenning (U) og resistans (R) Når vi bruker ohms lov til å beregne elektriske størrelser bruker vi symboler. 4.1 Ohms lov Ohms lov viser oss at spenning dividert på strøm, blir resistans. Det betyr at vi kan regne ut de tre størrelsene (strøm, spenning og resistans), men dette avhenger av at vi vet verdiene til to av størrelsene. Figur 6: Ohms lov gjort om for å finne de forskjellige størrelser 11

12 Ohms lov får vi bruk for når vi skal arbeide med likestrøm og vekselstrøm, og den kan hjelpe oss til å beregne en av de tre størrelsene som inngår i formelen, når de to andre er kjente. I det praktiske liv trenger vi et instrument for å påvise og finne de tre størrelsene. Vi bruker amperemeter for å måle strøm, voltmeter for å måle spenning, og ohmmeter for å måle resistans. Disse tre instrumenttypene kan integreres i et multimeter (universalinstrument). Mest vanlig i dag er digitale multimeter, DMM. Dette bildet viser et multimeter der vi kan måle resistans, like- og vekselstrøm, og like- og vekselspenning. Vi kan også teste dioder og transistorer med slike multimetre. Når vi skal måle strøm er det viktig å vite hvilke størrelser vi skal måle på. De fleste multimetere kan ikke måle strømstyrker på over 10 Ampere. I slike tilfeller brukes et måleinstrument spesielt tilpasset dette formål f.eks et tang-amperemeter. 4.2 Effektloven Effektloven angir sammenhengen mellom strøm, spenning og effekt og kan skrives slik: - P står for effekten og måles i watt(w). - U er spenningen og måles i volt(v). - I er strømmen som måles i ampere(a). P = U x I Hvis for eksempel strømmen dobles, dobles også effekten hvis spenningen holdes konstant. Dobles spenningen og strømmen holdes konstant, vil effekten dobles. For de fleste er effektloven den som gir mest praktisk nytte i hverdagen og arbeid. Her er et par eksempler: 12

13 Eksempel 1 Hvor mye forbruk i Watt kan du slå på i et rom i huset ditt som har sikring på 16 Ampere? Svar: Vi bruker da formelen P = U x I Vi har 220 Volt i huset Vi har en sikring som tåler en strømstyrke på 16 Ampere P = Effekt i Watt P = 220V x 16A = 3520 Watt Vi kan slå på forbrukere tilsvarende 3520 W før sikringen går. Eksempel 2 Vi har kjøpt en ovn på 2000W, hvor mye strøm bruker den når vi kobler det til i huset vårt? Svar: Vi må snu litt på formelen da vi ønsker å finne I (ampere). I = P/U I = 2000W/220V = 9,1 Ampere Så når vi slår på denne ovnen vil den forbruke 9,1 Ampere. Rommet vi bruker denne ovnen i, må da minst ha en 10 Ampere sikring eller som vi sier på dagligspråket, en 10 Ampere strømkurs. Figur 7: Formel effektloven Effektformelen brukes når elektriske anlegg dimensjoneres med alle tilhørende komponenter, uavhengig av spenning. Det avgjørende vil være hvor stor effekt vi skal belaste anlegget med. 13

14 5. Elektromagnetisme De aller fleste har en eller annen gang holdt et kompass i hånden og blitt fascinert over at kompassnålen viser oss hvor nord er. Tykk tåke eller snøvær har ikke hindret turgåeren i å finne sitt mål, bare han har kart og kompass. Jorden har en nordpol og en sydpol, mellom polene går det magnetfeltlinjer. Kompassnålen vil legge seg langs etter disse linjene, dermed vet vi at kompassnålen alltid peker nord-syd. Magnetisme kan også brukes til å lagre informasjon. Vi bruker musikkassetter til å lagre lyd, disketter til å lagre datainformasjon, og i studioer bruker de store magnetbånd til lagring av så kalte mastertapes. Ved å sende en elektrisk strøm gjennom en leder får vi et magnetisk felt rundt lederen. Lager vi en spole av lederen blir magnetfeltet kraftigere. Magnetisme ved hjelp av et batteri Lager vi en stor spole med jernkjerne og sender stor strøm gjennom den, kan spolen brukes til å løfte biler eller andre gjenstander av jern og stål. Vi har laget en elektromagnet. Magnetisme virker bare på stål og jernmaterialer. Like poler frastøter hverandre og ulike poler tiltrekker hverandre. Disse magnetiske egenskaper brukes mellom annet i elektriske motorer og generatorer. 5.1 Elektromagneten Den magnetiske kraften fra en elektromagnet er blant annet avhengig av: Størrelsen på strømmen i spolen Tallet på vinninger i spolen Avstand fra kjernen og spolen Mengden og typen stål i kjernen Den magnetiske kraften til elektromagneter kan bli veldig stor 14

15 Elektromagneter blir mye brukt i industrien som rele`, kontaktorer og i stor utstrekning innen reguleringsteknikk for å betjene reguleringsventiler i pneumatiske og hydrauliske systemer. Et rele` er en elektromagnetisk bryter. Her kan vi overføre en stor strøm, styrt med en liten styrestrøm Figur 8: I1 og I2 er hovedstrøm, I3 er styrestrøm Figur 9: Kilde: Festo. Pneumatisk 5/2 ventil med elektromagnetisk betjening (Solenoider) Figur 10: Kontaktorer. Kontaktor er en elektromagnetisk bryter som har til oppgave å få kontaktsamband mellom inngående og utgående spenning 15

16 5.2 Magnetisme og induksjon Overalt hvor det er installert elektrisk utstyr som drives av vekselspenning, foregår det en induksjon. Ved induksjon blir elektrisk kraft overført, ved at magnetiske felt tiltar eller avtar. Når en elektrisk leder beveger seg i et magnetfelt, eller magnetfeltet beveger seg på tvers av lederen, blir det indusert en elektromotorisk spenning (ems) i lederen. Størrelsen på den induserte spenningen bestemmes av: 1 Tettheten til magnetfeltlinjene. 2 Lengden på lederen i magnetfeltet. 3 Hvor fort lederen beveger seg i magnetfeltet. 4 Avskjæringsvinkel mellom lederen og magnetfeltlinjene. Induksjonsprinsippet ser vi over alt. Strømmen fra generatorene i et kraftverk blir produsert ved hjelp av induksjon. Når vi skal transformere spenning opp eller ned i en transformator gjøres det ved hjelp av induksjon. Magnetfeltlinjene fra induktive kretser kan ofte skape støy på radio og fjernsynsmottakere, og forstyrre elektroniske kretser. 5.3 Transformatorer Transformatorer blir brukt til å øke eller redusere spenningen i en vekselstrømkrets. Vi kan også forandre spenningen ved å hakke opp likestrømmen til en transformator. Tennspolen (coilen) på bil og motorsykkel er en slik transformator, den kan transformere spenningen fra 12 volt til over volt. Bilens anlegg har 12 V, men tennpluggene trenger volt. Her sender vi opphakket likestrøm i takt med motoren (i fordeleren) gjennom en primerspole med få viklinger. Da blir det indusert opp en høy spenning i sekundærspolen som har mange viklinger. Figur 11: Prinsipp tenningsanlegg bil 16

17 Transformatorer finnes i mange størrelser og utforminger, fra den vesle transformatoren i laderen til mobiltelefonen til store transformatorer på kraftverk, som kan veie mange tonn. Transformatoren er vanligvis bygd opp av en kjerne av stålblikk med isolasjonslakk på en side (isolasjonslakken er for å hindre virvelstrømmer i kjernen). Vi sender vekselstrøm inn på transformatorens primervikling, denne bygger opp et magnetfelt som hele tiden har en vekslende fluks. Sekundærviklingen blir påvirket av dette magnetfeltet, og den vil produsere vekselstrøm med en annen spenning. Tallet på viklinger på primer og sekundær-spolen avgjør hvor mye spenningen transformeres opp eller ned. 6. Generatorer og motorer for likestrøm og vekselstrøm 6.1 Likestrøm Vekselstrøm (repetisjon) Likestrøm vil si at strømmen i en krets har samme retning fra plusspolen, gjennom belastningen og til minuspolen. Strømmen inn på minuspolen er like stor som ut fra plusspolen. Likestrøm betegnes med DC (Direct Current). Symbolet for likestrøm er: (-) Vekselstrømmen forandrer derimot både størrelse og retning periodisk. Vekselstrøm betegnes med AC (Alternating Current). Symbolet for vekselstrøm er:(~) 6.2 Likestrømsgeneratorer Induksjonsloven viser at når en leder beveger seg i et magnetfelt, oppstår det en spenning i lederen. Kobler vi en forbruker til lederen vil det gå strøm i kretsen. Retningen til strømmen er bestemt av bevegelsesretningen til lederen i magnetfeltet og retningen til magnetfeltlinjene. Størrelsen på den induserte spenningen avhenger av: Styrken til feltlinjene (flukstettheten). Lengden til lederen i magnetfeltet. Hvor fort lederen flytter seg i magnetfeltet. Avskjæringsvinkelen mellom lederen og magnetfeltet. I en generator gjør vi mekanisk energi om til elektrisk energi. Likestrømsgeneratoren har to elektromagneter som danner et magnetfelt, mellom disse er lederen laget som en sløyfe som er koblet til to sleperinger. Kobler vi en forbruker til sleperingene, med kullbørster, vil det gå en vekselstrøm i kretsen. Kobler vi sløyfen til en kommutator vil strømmen bli likerettet til likestrøm. Likestrømsgeneratorer er i dag lite brukt. Figur 12: Prinsipp likestrøms generator 17

18 6.3 Vekselstrømgeneratoren I en vekselstrømgenerator bygger vi opp magnetfeltet i rotoren og produserer vekselspenningen i statoren. Her er det lederen som står i ro og magnetfeltet som er i bevegelse. Generatoren har tre statorviklinger som produserer en trefaset vekselstrøm. Når generatoren står i et likestrømsanlegg blir strømmen likerettet gjennom 6 likeretterdioder og 3 magnetiseringsdioder. Rotoren får magnetiseringsstrøm gjennom en regulator til sleperingene og rotorviklingene. Denne type generator er i dag mye i bruk, det er blant annet en slik generator som produserer strømmen i bilen din når motoren går. Figur 13: Prinsipp vekselstrøms generator 7. Elektriske motorer En elektrisk motor gjør elektrisk energi om til mekanisk energi. 7.1 Likestrømsmotorer Vi har to hovedtyper likestrømsmotorer. Shuntmotoren, denne motoren har lavt dreiemoment ved start, men turtallet holder seg jevnt ved varierende belastninger. Seriemotoren, på denne motoren er dreiemomentet sterkt ved start og ved lave turtall. Her varierer turtallet sterkt ved varierende belastning. Seriemotoren egner seg godt til startmotor på biler og maskiner, fordi den har størst dreiemoment ved lave turtall. Likestrømsmotoren er lite brukt i industrien men den har stor utbredelse innen reguleringsteknikk, husholdning og blant annet leketøyfabrikasjon. 7.2 Vekselstrømsmotorer Vi har flere typer vekselstrømsmotorer Trefasede asynkrone kortslutningsmotorer 18

19 Sleperingsmotorer Trefasede asynkrone kortslutningsmotorer er de mest driftssikre og robuste, og de mest brukte motorer i industrien. Kortslutningsmotoren skal omsette elektrisk energi til mekanisk arbeid. Den elektriske energien blir tilført motoren fra nettet over kabel og motorvern. Den mekaniske energien blir tatt ut fra motorakselen. Kortslutningsmotoren har ikke vanlige viklinger som kommer ut fra sleperinger, men kobber- eller aluminiumstaver som er støpt inn i rotorkjernen. Disse stavene blir påvirket av det elektromagnetiske feltet fra statoren, og da blir det en kraftvirkning som får rotoren til å dreie rundt. Figur 14: Trefasede asynkrone kortslutningsmotor I figur 14 ser vi hvordan den mest vanlige trefasemotor er bygd opp. Rotorkjernen med sin aksling, er lagret opp i begge ender. Statorviklingene er montert rundt i huset. Motoren har et koblingstykke. Motoren har et hus med kjøleribber og en vifte montert i bakkant på rotoren. Denne viften vil lede luft langs kjøleribbene på motorhuset for å avkjøle motoren under drift. Statorviklingene på denne motoren kan være trekantkoblet eller stjernekoblet. Denne tilkobling gjøres på klemmebrettet i koblingshuset. 19

20 L 1 L 2 L 3 L 1 L 2 L 3 U 1 V 1 W1 U 1 V 1 W1 V 2 W2 U 2 V 2 W2 U 2 Figur 15: Tilkobling på klemmebrett En trefasemotor har tre statorviklinger, disse kan være stjernekoblet (Y kobling), eller trekantkoblet (Δ kobling). Motoren er sterkest når den er trekantkoblet. Strømmen gjennom motoren er minst når den er stjernekoblet. Trefasemotorer blir som oftest startet med stjernekoblet stator og koblet om til trekantkoblet stator når den er kommet opp i fart. Dette kan skje med en bryter vi kaller stjernetrekantvender. For å snu dreieretningen til trefasemotorer kan en bytte om to av fasetilkoblingene på klemmebrettet. Vi kan også snu dreieretningen med en vendebryter. 7.3 Merkeskilt Motorens merkeskilt gir oss de viktigste dataene om de egenskapene motoren har. Det finnes internasjonale normer for utforming av merkeskilt. For små motorer finnes forenklede merkeskilt som kan ha ulike utforminger. 20

21 Figur 16: Eksempel på merkeskilt 7.4 Motorvern nullspenningsbryter - sikringer Roterende elektriske maskiner som er tilkoblet nettspenning skal ha vernekretser. Motorvernbryteren har til oppgave å bryte strømmen til motoren dersom: Motoren blir overbelastet, for mye strøm. Kortslutning, for mye strøm. Spenningsfall, varmgang. Kontaktorer er en elektromagnetisk brytersom har til oppgave å få kontaktsamband mellom inngående og utgående spenning, (for eksempel motoren). Kontaktorer har vanligvis innebygd nullspenningsbryter som er påbudt på alle roterende maskiner. 21

22 Nullspenningsbryter kan: Fjernutkoble motoren. Koble ut motoren ved for lav spenning. Hindre automatisk innkobling når spenningen kommer tilbake. Sikringer skal hindre overbelastning i elektriske kretser. Størrelsen på sikringene bestemmes etter dimensjon på ledningsnettet og hvor mye strøm forbrukerne bruker. I dag brukes mest automatsikringer i elektriske anlegg. 8. Fordelingsnett strømskjemaer Elektriske fordelingssystemer er de ledningsnettene som sørger for å fordele elektrisk energi fra kraftverkene og ut til forbrukerne. En forbruker kan for eksempel være en bolig, et næringsbygg eller en fabrikk. Denne delen av fordelingssystemet kaller vi for det lavspente forsyningsnettet, og har normalt en spenning på 230V eller 400V. De lavspente forsyningsnettene er normalt bygget opp etter forskjellige standardiserte nettsystemer. Nettsystemene er stort sett like verden over, noe som gjør det er forholdsvis enkelt å bruke elektrisk utstyr på tvers av landegrensene. Elektrisitet er farlig både for mennesker og dyr, og kan også forårsake store materielle skader. Det er utarbeidet en rekke lover, forskrifter og normer, for å redusere risikoen for slike skader. I elektriske installasjoner er det spesielt Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og Norsk elektroteknisk norm for elektriske lavspennings-installasjoner (NEK400) som står sentralt. Disse stiller både krav og gir retningslinjer til hvordan elektriske installasjoner skal utføres. Elektrisk fordelingssystemer består først og fremst av elektriske ledere, men de forskjellige lederne kan ha forskjellige oppgaver. Noen ledere har til oppgave å føre elektrisk energi fram til forbrukerne, mens andre har til oppgave å beskytte forbrukerne og å redusere risiko for skade for eksempel «jording». En leder som er spenningssatt i normal drift og bidrar til fremføring av elektrisk energi, kaller vi en faseleder. Faseleder betegnes bokstav "L" og fasenummer (L1, L2, L3). Et trefasesystem består av tre atskilte enfasesystemer, som blir plassert med en forskyvning på 120 i forhold til hverandre. Med det oppnår vi at de tre enfasesystemene som skulle ha 3*2=6 ledere ut, kan levere spenning ved at vi fører ut tre ledere. De tre lederne i fordelingsnettet har betegnelsen: L1, L2 og L3. 22

23 Figur 17: Belastningstilkobling i trefasenett - prinsippskisse Når vi skal koble til forbrukere på trefasenettet har vi flere muligheter til belastningstilkoblinger. Vi ser av figur 17 at vi har lamper, ovner og en 3-fase vekselstrømsmotor tilkoblet. Lamper og ovner krever en spenning på volt og er koblet til 2 faseledere. 3-fasemotoren skal ha en spenning på volt og er koblet til alle 3 faselederne. 8.1 Strømskjemaer For å gjøre strømskjemaene mer oversiktlige fremstilles de oftest i fri fremstilling. Da plasseres de enkelte symbolene der det passer best for å få bedre oversikt. Hovedstrømskjema som har trefasestrøm og styrestrøm-skjema som har enfasestrøm blir tegnet hver for seg. Hvilke symbol som hører mekanisk sammen går frem av nummerering og merking. Figur 18: Hovedstrømskjema til M1 (3- fasemotor). Motorens strømforsyning. Figur 19: Styrestrømskjema til K1. Kontaktorens strømforsyning og betjening. 23

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag Vg1 Frank Fosbæk Automatisering Vg1 elektrofag Illustrasjoner til Automatisering Vg1 elektrofag Kapittel 4 Illustrasjonene kan brukes fritt i undervisningen Elforlaget 2009 Trefase vekselstrøm L1 L2 L3

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs Modul nr. 1081 Transport av elektrisk energi - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1081 Newton håndbok - Transport av elektrisk energi - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising.

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising. Elektrodesveising Elektrodesveising blir kalt: 1. MMA-sveising = Manual Metal Arc (norsk: manuell metallbuesveising) 2. Pinnesveising. 3. Elektrisk lysbuesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden

Detaljer

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor Asynkronmotoren Stator med roterende magnetfelt N1 N3 Statorvikling N3 Kortsluttet rotor N2 N2 N3 N1 Asynkronmotoren eller kortslutningsmotoren som den også kalles består kun av to deler. Det er en stillestående

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE nor-varm BYGGTØRKER- /VARMEVIFTE 3000 WATT INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING Innholdsregister INNLEDNING... 3 ADVARSEL... 3 GARANTI... 3 SIKKERHETSANVISNING... 4 TEKNISKE DATA... 5

Detaljer

Skotørker DF-ST001 Brukerhåndbok KUN TIL HJEMMEBRUK MÅ VÆRE MONTERT TIL VEGG

Skotørker DF-ST001 Brukerhåndbok KUN TIL HJEMMEBRUK MÅ VÆRE MONTERT TIL VEGG Skotørker DF-ST001 Brukerhåndbok KUN TIL HJEMMEBRUK MÅ VÆRE MONTERT TIL VEGG 1 INNHOLD Viktige sikkerhetsråd... 2 Beskrivelse av skotørkeren... 3 Klargjør skotørkeren for bruk... 4 Bruksanvisning.... 5

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Bruksanvisning for. Vifteovn. Modell: VS 2000

Bruksanvisning for. Vifteovn. Modell: VS 2000 Bruksanvisning for Vifteovn Modell: VS 2000 BEHA VARMESØYLE VS 2000 LES DENNE HÅNDBOKEN NØYE FØR DU FORSØKER Å MONTERE, INSTALLERE, BRUKE ELLER VEDLIKEHOLDE PRODUKTET SOM BESKRIVES. BESKYTT DEG SELV OG

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Elektriske motoranlegg

Elektriske motoranlegg 4 Elektriske motoranlegg Vi skal se på et enkelt motoranlegg med en trefaset asynkronmotorer, utstyret som brukes for å koble motoren til og fra elnettet og utstyret som brukes for å verne kabler og motoren

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Modul nr. 1257 Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1257 Newton håndbok - Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

-,. .'. ,'" ~:l .. ~ ,. } ~!} ~;} " ~~.~':; ,. "~"'''' ~ {;f' "~.~;' ""..; ~~_J J:,'...' . 1, l. -./ :) /., ",~ . I. lo. 1".,.'" ~. ; '~.: -;'...!.

-,. .'. ,' ~:l .. ~ ,. } ~!} ~;}  ~~.~':; ,. ~'''' ~ {;f' ~.~;' ..; ~~_J J:,'...' . 1, l. -./ :) /., ,~ . I. lo. 1.,.' ~. ; '~.: -;'...!. j;!!\.~ ~.~ t ~ -,. lo. ~:l ~~.1. 1, l. -./ :) /., -;'...!.; 1".,.'",. "~"'''' ~....1 " ~!} ~;} " ~~.~':; j \. ~. ; ".'. ~ '~.:. I {;f' "~.~;',. } ~. ~ ",~ ~~_J J:,'....' ""..;,'".. ~ ror OR D I foreliggende

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning elektriske installasjoner i bolig Viktig Boligen er sannsynligvis den dyreste investeringen du har, og det er viktig for deg at den har et sikkert og komfortabelt

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Kjøkkenhette 600. NO Bruksanvisning. Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 6 Service og garanti... 8

Kjøkkenhette 600. NO Bruksanvisning. Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 6 Service og garanti... 8 Kjøkkenhette 600 NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 6 Service og garanti... 8 991.0292.823/125551/2014-05-02 (9091) SIKKERHETSFORSKRIFTER Les nøye gjennom denne bruksog

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v)

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Rutland Regulator RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Dokument nr. SM-314 Utgivelse A Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 5 Advarsel Vennligst les denne manualen før du

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

SP120 SP220 SP320 SP820. 08/19235/0 - Issue 0

SP120 SP220 SP320 SP820. 08/19235/0 - Issue 0 SP120 SP220 SP320 SP820 NO 08/19235/0 - Issue 0 1 100 min. 500 185 SP120 610 300 min. SP220 100 495 min. 587 180 300 min. 100 min. 519 201 SP320 600 300 min. SP820 100 min. 578 675 181 300 min. 2 3 4 5

Detaljer

Radiostyrt oppladbar monstertruck med firehjulstrekk Ferdig montert og malt

Radiostyrt oppladbar monstertruck med firehjulstrekk Ferdig montert og malt Radiostyrt oppladbar monstertruck med firehjulstrekk Ferdig montert og malt Les bruksanvisningen før du begynner å bruke produktet. Viktig informasjon - Følg alltid bruksanvisningen til produktet. - Slå

Detaljer

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VARMEPEIS Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VIKTIG Første gang varmeovnen brukes kan det merkes en svak lukt og litt røyk, dette er helt normalt og vil fort

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra om elektrisitet o brannvern.no Oppgave:1og2 Branntrekanten En brann er flammer som er ute av kontroll. Helt siden steinalder-. 1-2-3 m ater ȧ

Detaljer

Montasjeanvisning for EVR 4 varmluftapparat

Montasjeanvisning for EVR 4 varmluftapparat Side 1 av 5 EVR4-202 Montasjeanvisning for EVR 4 varmluftapparat EVR4-202 Arkiv : instruks\mevr4 202.doc Dato 06.10.2016 Erstatter : instruks\mevr4 201.doc Ansvarlig : RJH MOTTAKSKONTROLL. Kontroller at

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

Kjøkkenventilator 761 Opal

Kjøkkenventilator 761 Opal Kjøkkenventilator 761 Opal NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 7 Service og garanti... 8 991.0292.966/124987/2014-05-02 (9084) SIKKERHETSFORSKRIFTER Les nøye gjennom

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer... Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)

Detaljer

INSTRUKSJONSBOK FOR EP6500T, EP6500TE, EP6500T/25

INSTRUKSJONSBOK FOR EP6500T, EP6500TE, EP6500T/25 INSTRUKSJONSBOK FOR EP6500T, EP6500TE, EP6500T/25 og EP6500ET/25 VIKTIG Å VITE Før du tar aggregatet i bruk må du lese denne manualen. For at aggregatet skal sikres lang levetid og funksjonere best mulig,

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Bruksanvisning for Bluepower oppladbar strømstasjon Vennligst les nøye gjennom bruksanvisningen og oppbevar den til senere bruk.

Bruksanvisning for Bluepower oppladbar strømstasjon Vennligst les nøye gjennom bruksanvisningen og oppbevar den til senere bruk. Bruksanvisning for Bluepower oppladbar strømstasjon Vennligst les nøye gjennom bruksanvisningen og oppbevar den til senere bruk. Ved feil bruk av apparatet vil garantien falle bort. 1 Bluepower oppladbar

Detaljer

Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen

Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen Fysikk 104 Forelesningsnotater åren 2011 Elektrisk strøm og spenning UiA / Tarald Peersen Innholdsfortegnelse 5 ELEKTRISK STRØM OG SPENNING... 3 1.1 KUNNSKAPSLØFTE... 3 1.2 FORELESNING: ELEKTRISK LADNING

Detaljer

Modell: Boks - BRUKSANVISNING - Vennligst les bruksanvisningen nøye før bruk. Ta godt vare på denne bruksanvisningen for senere bruk.

Modell: Boks - BRUKSANVISNING - Vennligst les bruksanvisningen nøye før bruk. Ta godt vare på denne bruksanvisningen for senere bruk. Modell: Boks - BRUKSANVISNING - Vennligst les bruksanvisningen nøye før bruk. Ta godt vare på denne bruksanvisningen for senere bruk. Viktig sikkerhetsinformasjon Vanlige sikkerhetsregler må alltid følges

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio. Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere.

Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio. Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere. Bærbart 5.5 ( 14 cm diameter) TV med UKW/MW radio Vennligst les igjennom bruksanvisningen før bruk og oppbevar denne til senere. A. Av/på bryter. (TV/Radio) B. Sendingsbryter Radio: UKW/MW TV: VL/VH/UHF

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

Faradays lov: Flere muligheter for induksjon: Magnetisme. Kap29 17.03.2015

Faradays lov: Flere muligheter for induksjon: Magnetisme. Kap29 17.03.2015 Magnetisme Magnetostatikk (ingen tidsvariasjon): Kap 27. Magnetiske krefter Kap 28: Magnetiske kilder B/ t = 0 Hvilke er rett, a,b,c eller d? Elektrodynamikk: Kap 29: Elektromagnetisk induksjon Kap 30:

Detaljer

Prototyping med Arduino del 2

Prototyping med Arduino del 2 Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,

Detaljer

Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet

Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet Prod.nr. NP1000 Denne strømforsyningsenheten er et nytt miljøvennlig produkt som omgjør naturkraft sollys og vind til strøm. Produktet

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

BRUKSANVISNING VIFTEOVN VT 2000E

BRUKSANVISNING VIFTEOVN VT 2000E BRUKSANVISNING VIFTEOVN VT 2000E LES BRUKSANVISNINGEN NØYE FØR APPARATET TAS I BRUK. BESKYTT DEG SELV OG ANDRE VED Å GRUNDIG GÅ I GJENNOM SIKKERHETSREGLENE. VED IKKE Å FØLGE DISSE KAN BÅDE PERSONSKADE

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer