ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Transkript

1 ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan Vedtatt av kommunestyret i møte den , sak 96/ 11.

2 Innhold Del 1 RAMMEBETINGELSER side Innledning side Budsjettprosess side Kommuneplan for Alstahaug side Befolkningsutvikling side Organisasjon side Økonomiske nøkkeltall side Stats og nasjonalbudsjettet 2012 side Det økonomiske opplegget for komunesektoren side Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for 2012 side 17 Del 2 DRIFTSBUDSJETT 2012 side Inntektsforutsetninger side Utgiftsforutsetninger side Oversikt over finansområdet side Utfordringer og sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget 2012 side Hovedoversikt drift side Budsjettskjema 1A side Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift side Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v side Interkommunale selskaper Tilskudd kontigenter side Oppvekst og undervisning side Helse og velferd side Plan og utvikling side 70 Del 3 INVESTERINGSBUDSJETT 2012 Del 4 ØKONOMIPLANPERIODEN side 78 side Driftsdel side Investeringsdel. side 110 2

3 DEL 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 Innledning Administrasjonens grunnlag til budsjett for 2012 samt økonomiplan legges med dette fram til politisk behandling. Når administrasjonen utarbeider budsjett og økonomiplan legges styringssignalene i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet til grunn. Vi ser på befolkningsutvikling og alderssammensetting som grunnlag for fremtidige etterspørsel etter kommunale tjenester og inntektsgrunnlag. Administrasjonen bygger ellers på styringsdokumenter som Kommuneplan , Økonomiplan , Årsmelding 2010 samt diverse vedtak og sektorplaner og politiske styringssignaler og vedtak for øvrig. Den økonomiske handlefriheten avhenger generelt av to forhold; utgiftsbinding og ressurstilgang. For Alstahaug kommune som for de fleste andre kommuner er utgiftsbindingen fra tidligere år svært stor. Fra årsmelding 2010: Kommunen forverret brutto driftsresultat fra Veksten i driftsutgifter var større enn veksten i driftsinntekter fra , noe som er foruroligende. At kommunen hadde et netto driftsresultat i 2010 i underkant av 2009-nivå skyldes i hovedsak lavere finanskostnader enn budsjettert, høyere frie inntekter samt økt eiendomsskatt. Et positivt premieavvik vedr. pensjonsføringene, bidrar også til å forbedre resultatet. Alstahaug kommune har over tid bygd opp tjenester til innbyggerne som er gode. På mange områder viser KOSTRA-data at kommunen har behovsdekning og tjenestetilbud som ligger over gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Imidlertid er det ikke på alle områder produktiviteten er tilfredstillende, noe som har sammenheng med en lite hensiktsmessig struktur på tjenestene, spesielt nevnes innen skole og pleie- og omsorg. Videre er kommunens finansielle stilling meget svak, noe som har sammenheng med høy lånegjeld og at så godt som alle kommunens midler benyttes til drift, jfr. kommentar om behovsdekning ovenfor. Kommunen har med unntak av 2006 et svakt netto driftsresultat tabellen nedenfor viser. 3

4 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat må ligge på 1 til 3 prosent for at kommunen ikke skal tære på formuen. Det er en omforent holdning mellom KS og staten at netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av inntektene. Det har vært bred politisk enighet om å få økonomien i balanse. Det har så langt vært politisk flertall for bevaring av eksisterende struktur på tjenestetilbudet. Det er også politisk flertall for utbygging av nye tjenestetilbud og infrastruktur som medfører betydelige økte utgifter. Det ligger en betydelig utfordring i greie å nå disse målsettingene. Et budsjett-/ økonomiplanopplegg må nødvendigvis bli et kompromiss der økonomiske, faglige, politiske og praktiske hensyn søkes ivaretatt på best mulig måte. Det påpekes at det fremlagte budsjettgrunnlag er meget stramt. Det må derfor vises evne og vilje til omprioriteringer i tilfelle forutsetninger i opplegget skulle svikte. 4

5 1.2 Budsjettprosess Det er lagt opp til følgende budsjettprosess: Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for Kommunestyret prosessen 2 Utarbeidelse av konsekvensjustert Fagsjefer/sektorledere 19.september2011 årsbudsjett + økonomiplan Ferdigstillelse av konsekvensjustert Adm. sjef September-oktober årsbudsjett + økonomiplan Budsjettkonferanse Formannskap 26.oktober gjennomgang av konsekvensjustert budsjett. - politiske signal til utredningsbehov. - budsjettsimulering for formannskap, adm. sjef og fagsjefer 5 Presentasjon/framlegg av tiltak for Formannskap November 2011 formannskapet 6 Gjennomgang av utvalgte tiltak for Formannskap November 2011 formannskapet 7. Prioriteringsdugnad her deltar: Formannskapet November 2011 Formannskap adm. sjef, fagsjefer, sektorledere, tillitsvalgte. 8 Utarbeidelse av grovutkast til Formannskap November 2011 årsbudsjett og økonomiplan 9 Endelig forslag til årsbudsjett for 2011 Formannskap og økonomiplan for perioden Utlegging til alminnelig gjennomsyn 2 Formannskapet Desember 2011 uker 11 Vedtatt årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for perioden Kommunestyret

6 1.3 Kommuneplan for Alstahaug Kommuneplan for Alstahaug, langsiktig strategidel , ble behandlet av kommunestyret i møte den , sak 52/ 06. Følgende innsatsområder ble vedtatt: Innsatsområde 1: Oppvekst og miljø Definisjon og avgrensing Utdanning Kulturskole HMS-arbeid i kommunen. -Barn og unge først Avhjelpningstiltak Oppvekstmiljø Fritidstilbud Ungdomsarbeidsplasser Mål for innsatsområdet Barn og ungdom skal ha positive og gode opplevelser Barn og unge skal følges opp på alle nivåer Skolen skal gi et godt grunnlag for videre læring, og målstyring skal gjennomføres både i skole og barnehage. Det skal være forutsigbarhet i kommunens tilbud i skolen, barnehage, tjenestetilbud Kommunen skal være aktiv i arbeidet med å tilrettelegge for lærlingeplasser i offentlig og privat sektor Prioriterte tiltak Det skal jobbes for at kravene til et trygt lokalsamfunn oppfylles. Det skal gies et allsidig fritidstilbud til alle barn og unge i kommunen Det skal gies tilpasset opplæring i skolen Det skal jobbes aktivt med forebyggende tiltak, herunder sikre koordinering av innsatsen Innsatsområde 2: Regionsenter videreutvikling av regionsenter Definisjon og avgrensing Tjenesteyting og service Kultur - og opplevelsestilbud Miljø/trivsel, estetikk Gode og effektive kommunikasjoner Samspill med brukerne Mål for innsatsområdet 6

7 Regionsenteret skal være det stedet der det er mest naturlig og praktisk for kommunens og regionens innbyggere å søke service og tilbud som finnes her og som de ikke har tilgang til i eget miljø (mål fra gjeldende plan) Regionsenteret skal være en motor for videre utvikling Man skal får en positiv følelse etter å ha oppholdt seg i sentrum Reisende skal oppleve reise til/fra/gjennom Sandnessjøen på en positiv måte Kommunen skal delta i regional samarbeid, fremme samhold og felles opptreden utad mellom kommunene i regionen. Prioriterte tiltak Svømmetilbud Trafikkterminal Kulturhus Videreutvikling av bymiljøet Årlige møter mellom kommunen og viktige samfunnsaktører som sykehuset og videregående skole Aktiviteter/arrangementer Innsatsområde 3: Kommunikasjon og infrastruktur Definisjon og avgrensing Dersom regionen skal kunne fungere som en BAS-region, er man avhengige av hyppige ferge og hurtigbåtavganger med lave (gratis) priser ut og inn av regionsenteret. Toventunnellen og flyplass har også stor betydning her. Utbedring av gang og sykkelvegnettet Kapasitet på busser Mål for innsatsområdet Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud internt i regionen, både prismessig og tilstrekkelig kapasitet (spesielt sjøveien) Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud ut av regionen - både prismessig og tilstrekkelig kapasitet - Toven-tunnellen må realiseres Horvnes industriområde skal videreutvikles Sykehuset skal sikres gjennom infrastruktur Flyplassen skal videreutvikles slik at den til enhver tid tilfredstiller kravene til en moderne flyplass. Prioriterte tiltak Kommunen skal være pådriver for utbygging av flyplassen Kommunen skal være pådriver for å opprette konkrete prøveprosjekter der det er billigst mulig kommunikasjon 7

8 Innsatsområde 4: Økt fokus på næringsarbeid Definisjon og avgrensing Samarbeid mellom kommune og næringslivet Nyskapningsaktivitet Tilrettelegging av arealer Gründerhjelp Mål for innsatsområdet Det skal etableres et framtidig godt næringsapparat o For å ta vare på eksisterende næringsliv o For å skape nye arbeidsplasser Ha etableringsklare næringsarealer på land og sjø Trekke offentlige/private institusjoner til kommunen Prioriterte tiltak Få drøftet og etablert et næringsapparat før HALD-perioden går ut Utarbeide og oppdatere arealplaner rettet mot næringsetablering Holde kontakten med unge under utdanning og by fram kommunen Gi gunstige rammevilkår for etablering av næring Kommunen skal markedsføres som etableringssted Kommunen skal være pådriver når det gjelder å skape arbeidsplasser basert på foredling av lokale råstoffer som olje, gass, fisk og reiselivsmål. Innsatsområde 5: Kultur Definisjon og avgrensing Med kultur menes: Å legge til rette for aktiviteter som gir identitet, trivsel, samhold og mangfold for innbyggerne. Kjerneområder: Kulturhus kino, bibliotek, svømmehall, scene Barne og ungdomsarbeid Frivillige lag og foreningsaktivitet- Ungdomshus Utekontakt Fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede Ungdomsarbeid innenfor kirken Flerkulturelt arbeid Næringsrettet kulturaktiviteter Kulturlandskap Kulturminner 8

9 Mål for innsatsområdet Svømmetilbud skal realiseres i løpet av valgperioden Det skal være et offentlig anlegg med kommunale midler Kulturhus skal realiseres i samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner i løpet av valgperioden Biblioteket skal styrkes. Kommunen skal bidra aktivt for å få etablert studiesenter. Det skal skapes allsidige barne og ungdomsaktiviteter Viktige kulturminner/kulturmiljøer skal kartlegges /synliggjøres lokalt Trivsel skal ivaretaes bl.a. gjennom grøntarealer i sentrum Prioriterte tiltak Det skal fattes vedtak om lokalisering og prioritering av svømmtilbudprosjekt. Det skal søkes å inngå forpliktende samarbeid mellom kommunene/ næringslivet samt frivillige organisasjoner for å realisere kulturhus. Bibliotek: Kommunen skal være pådriver, og ta initiativ til å kontakte samarbeidspartnere. Innsatsområde 6: Helse sosial, eldre Definisjon og avgrensing Eldreomsorg Psykiatri Rusomsorg og sosiale tjenester Trygt lokalsamfunn Mål for innsatsområdet Befolkningen skal føle trygghet for å få omsorgstjenester når behovet melder seg Seniorsenter skal realiseres. Det skal bygges ut flere sykehjemsplasser etter behov. Psykiatritilbudet skal videreutvikles, slik at det blir i tråd med nasjonale retningslinjer. Kommunen skal jobbe for å oppfylle kravene for å bli godkjent som trygt lokalsamfunn Prioriterte tiltak Gjennom budsjettprioriteringer skal det sørges for nok ressurser til å møte behovet for tjenester Tjenesteytingen skal organiseres slik at en, på en effektiv måte, kan yte gode tjenester Det skal snarest starte opp arbeidet med finansiering og lokalisering av seniorsenter. Ved behov skal det snarest mulig startes opp arbeidet med å planlegge og finansiere utbygging av sykehjemsplasser. 9

10 Kommunen skal bidra til å videreutvikle interkommunale tiltak. 1.4 Befolkningsutvikling Med befolkningsutvikling mener en endringer i befolkningsmengde og sammensetting p.g.a. fødselsrate, levealder og flytting. En gunstig be folkningsutvikling kjennetegnes ved balanse mellom kjønn, aldersgrupper og mellom overføringer og tjenestebehov. Utviklingen i folketall og aldersfordeling er viktige planstørrelser som sier noe om hva som kan forventes i inntektsutvikling og utgiftsbehov framover. Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 10 årene i Alstahaug kommune. Folketall pr. 1. januar. Folkemengde fordelt på alder pr Alstahaug Folketallet i kommunen har i perioden blitt redusert med 138 personer eller 1,9 %. Det siste året har utviklingen vært positiv, med vekst i folketallet. I gjeldende kommuneplan for Alstahaug fra 2006 er følgende lagt til grunn: 10

11 Befolkningsgrunnlaget for prognosen er nasjonalt knyttet til faktisk folketall per mens middelalternativet i SSB-prognose (basert på befolkningsdata ) er grunnlag for fremskrivningene fra og med Befolkningsprognosen preges av en forventet negativ utvikling hvor folketallet reduseres med 150 frem mot 2010 og ytterligere 200 i perspektiv år Antall eldre vil øke i kommuneplanperioden og legge press på pleie- og omsorgstjenestene mens barnegruppene forventes redusert og derved kunne bidra til å frigjøre ressurser til fordel for eldreomsorgen. Det siste året har folketallet vært økende. I økonomiplanperioden legges det til grunn samme folketall som pr. 1 juli 2011, dvs. en noe mer positiv befolkningsutvikling enn i kommuneplanen, pluss SUM Nasjonalt forventes en vekst i befolkningen på 3,5 % i perspektiv Utviklingen i forholdet mellom kommune og landet for øvrig vil i stor grad være bestemmende for Alstahaug kommune sin andel av de fremtidige nasjonale bevilgninger til kommunene.. Kommunestyret har gjennom sitt budsjettvedtak, besluttet å oppjustere anslaget for folketallet med 25 personer hvert år i ØP-perioden. 1.5 Organisasjon Organisering. 11

12 Strategisk ledergruppe består av administrasjonssjef, ass. administrasjonssjef, økonomisjef og næringssjef. Administrasjonssjefen har, med støtte fra assisterende administrasjonssjef, det overordnede ansvar for hele kommunens drift og utvikling, herunder utredning og oppfølging av politiske saker. Fra 2011 ble personalsjefansvaret lagt på assisterende administrasjonssjef. Arbeidsgiverpolitikk. Den overordnede arbeidsgiverpolitikken er nedfelt i sentralt avtaleverk. Alstahaug Kommunes arbeidsgiverpolitikk er nedfelt i ansettelses - og personalforvaltningsreglementet. I tillegg til flere reglement som er vedtatt partsammensatte utvalg som er styrende for arbeidsgiverpolitikken. Flere av reglementene er under revidering. Lønnspolitikk. De overordna føringer for lønnspolitikken er nedfelt i sentrale avtaler og i lovverket. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitisk plan. Denne plan er et arbeidsverktøy for arbeidsgiver til å skaffe den arbeidskraft (på alle nivå) som kommunen trenger. Planen er under revidering og skal behandles i administrasjonsutvalget til høsten. Opplæringsplanlegging. Opplæringsplan. For å kunne skape en strategisk opplæringsplan, er hver sektor/enhet pålagt å utarbeide bemanningsplaner for å avdekke manglende kompetanse / mobilisere ny kompetanse og vedlikeholde eksiterende kunnskaper. Dette arbeidet er i startgropen. Alstahaug Kommune har utarbeidet opplæringsplan med prioriterte mål, men denne må revideres. I samarbeid med KS har Alstahaug kommune startet et grunnkurs i kommunal forvaltning for nytilsatte ledere og saksbehandlere. Dette kurset skal gjennomføres årlig. HMS arbeid. Kommunen har utarbeidet et internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet. Prioriterte mål for 2011/12 er medarbeidersamtaler og vernerunder for alle enhetene. Enhetsleder skal ved årets slutt avgi rapport om arbeidet til adm. sjef og AMU. Sykefravær Reduksjon av sykefravær er et prioritert arbeid. Fra 2011 ble det innført at hver sektor skal rapportere tertialvis om sykefraværet. Samlet rapport vedr sykefravær legges fram i AMU og kommunestyret. 1.6 Økonomiske nøkkeltall Fra 2001 ble samtlige kommuner i Norge pålagt å innrapportere regnskaps- og tjenestedata til SSB. Disse KOSTRA-tallene kan gi indikasjoner på hvordan kommunens prioriteringer og status er sammenlignet med andre kommuner. Det er verdt å merke seg at disse dataene ikke gir absolutte svar, men grunnlag for drøftinger basert på sammenligninger med andre kommuner. Flere data/ sammenligninger kan en finne på SSB.no. Finansielle nøkkeltall. 12

13 Brutto driftses. i prosent av driftsinntektene Netto driftsres. i prosent Av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsutgifter Arbeidskapital i prosent av brto. dr.innt. Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Alstahaug 2010 Kommunegrupp en 2010 Nordland 2010 Landet utenom Oslo ,1 2,3 2,4 1,4 1,3 2,3 2,1 2,3 229,5 193,0 194,5 180,8 6,6 20,9 22,4 22, Prioritering. Netto dr.utg. pr. innb. 1-5 år kr. barnehager Netto dr.utg. pr.innb år grunnskole Netto dr.utg. pr. innb. Kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. Pleie-og omsorg Netto dr.utg. til sosialtjenesten pr. innbygger år. Netto driftsutg. pr. pr. innb. barnevernstj. Netto driftsutg. pr. innb. Adm.styring og fellesutg. Alstahaug 2010 Kommunegruppen 2010 Nordland 2010 Landet utenom Oslo Dekningsgrad. Alstahaug 2010 Kommunegruppen 2010 Nordland 2010 Landet utenom Oslo 2010 Andel barn med 98,7 89,8 91,2 89,9 barnehageplass 1-5 år Andel elever i gr.skolen med 10,6 10,0 10,5 8,2 spes.und. Andel innbyggere 80 + som er 13,7 13,8 15,5 14,0 beboere på inst. Andel barn med 4,9 5,0 5,3 4,5 13

14 barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Sykkel-/gangveier/turstier m.v. m komm. dr.ansvar pr innbyggere Lengde komm. veier og gater i km. pr innb ,4 12,5 14,9 8,7 1.7 Stats- og nasjonalbudsjettet 2012 Generelt Hovedmålene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstig situasjon sammenliknet med mange andre land, er det over tid veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Den økonomiske politikken må legge til rette for en stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting og en effektiv bruk av ressursene. Hovedmålet med budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd, og samtidig bygger opp under arbeid og verdiskaping. Budsjettpolitikken skal også bidra til en stabil økonomisk utvikling, og den må være opprettholdbar over tid. Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Norge har i en begrenset periode store inntekter fra oljevirksomheten basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs. Dette stiller krav til rammeverket for den økonomiske politikken. Handlingsregelen og sparingen i Statens pensjonsfond utland legger til rette for en langsiktig forvaltning av oljeformuen, slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode. Samtidig skal hensynet til en stabil økonomisk utvikling tillegges vekt i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Den økonomiske politikken må ses i et langsiktig perspektiv. Til tross for dagens overskudd i offentlige budsjetter innebærer en aldrende befolkning store utfordringer for finanspolitikken på litt lengre sikt. 14

15 Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Gitt gjeldende lover og regelverk, styres aktiviteten i kommunesektoren i hovedsak gjennom de inntektsrammene Stortinget fastsetter. Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk skal sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, og dessuten understøtte god ressursbruk og sysselsetting i hele landet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske kronas verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Vi har finansiell stabilitet når det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, også i nedgangstider. Finanskriseutvalget ble oppnevnt i juni 2009 for bl.a. å vurdere norske finansmarkeder i lys av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen. Sysselsettingspolitikken skal bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet og til at arbeidskraften finner anvendelse der det er størst behov for den. Et økt arbeidstilbud vil også gi et vesentlig bidrag til å møte de langsiktige budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Et velfungerende arbeidsmarked vil bidra til at arbeidsledigheten holdes lav og yrkesdeltakelsen høy. Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at kostnadsveksten i Norge ikke kommer ut av kurs i forhold til utviklingen hos våre handelspartnere. Selve gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar. Klimaendringene er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. 1.8 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunenes inntekter i 2011 I Nasjonalbudsjettet 2011 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til 5,1 mrd. kroner regnet fra daværende anslag på regnskap for Veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2011 ble anslått til 1,9 mrd. kroner, jf. tabell 3.9. I Revidert nasjonalbudsjett ble anslagene for realvekst i både frie og samlede inntekter i 2011 noe nedjustert. Nedjusteringene skyldes bl.a. at anslaget for den kommunale deflatoren i 2011 ble oppjustert fra 2,8 pst. til 3,4 pst., i hovedsak som følge av høyere anslått lønnsvekst. Etter Revidert nasjonalbudsjett har det kommet ny informasjon om skatteinngangen, som trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2011 vil bli om lag 1 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 anslås til 3,4 pst., som er uendret fra Revidert nasjonalbudsjett Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås etter dette til 5,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,6 mrd. kroner. 15

16 Kommunenes inntekter i 2012 I Kommuneproposisjonen 2012 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2011 til 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Det ble understreket at veksten i inntektene etter vanlig praksis skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2011 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettforslag for 2012 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett Realveksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011 til 2012 anslås til 3¾ mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2011 i Revidert nasjonalbudsjett Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 50 mill. kroner i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av angrepene 22. juli Dette er ikke regnet med i den anslåtte veksten i frie inntekter. I tillegg til den anslåtte veksten i frie inntekter får kommunesektoren økte midler bl.a. knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, valgfag på ungdomstrinnet, samt økte midler til barnehager i forbindelse med foreslått omlegging av kontantstøtteordningen. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Regjeringen foreslår også et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitetsplasser for personer med demens, økte bevilgninger til barnevern og til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Regjeringen foreslår også at det innenfor rentekompensasjonsordningene for både skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på til sammen 2 mrd. kroner i Gebyrinntektene anslås reelt å øke med knapt 0,3 mrd. kroner fra 2011 til I forbindelse med samhandlingsreformen får kommunene fra 1. januar 2012 ansvar for pasienter som er klare for utskriving fra sykehusene og 20 pst. medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester. Kommunene får samtidig overført om lag 5,6 mrd. kroner fra staten. Disse midlene regnes ikke med i anslagene for vekst i frie og samlede inntekter siden det er en overføring av oppgaver. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Regjeringens forslag til kommuneopplegg innebærer en realvekst i både frie og samlede inntekter i nedre del av de intervallene som ble signalisert i Kommuneproposisjonen Ved beregning av realveksten i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en prisvekst på kommunal tjenesteyting (deflator) på 3¼ pst. fra 2011 til Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2011 innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2011 er oppjustert. Målt i verdi kan veksten anslås til 4,4 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2¾ mrd. kroner, regnet i forhold til anslag på regnskap for

17 Kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslås til 374 mrd. kroner. Av dette utgjør de frie inntektene, som består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter, om lag tre fjerdedeler. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra bl.a. øremerkede tilskudd fra staten, gebyrer og momskompensasjonsordningen. Ved beregning av inntektsveksten holdes tilskudd fra momskompensasjonsordningen utenom. Maksimalskattørene og kommunesektorens skatteinntekter Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Overføringen av midler i forbindelse med samhandlingsreformen er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, dvs. en økning med 0,3 prosentenheter. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentenheter fra 2010 til Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for 2012 Enstemmig uttalelse fra landsstyret i KS i møte den : Forslaget til statsbudsjett for 2012 vil gi en stram kommuneøkonomi. Utgifter til lovpålagte tjenester og pensjonskostnadene vokser mer enn inntektene. Kommuner og fylkeskommuner må få økt frihet til lokale tilpasninger og til innovasjon for å finne effektive løsninger, hvis tilbudet til innbyggerne skal kunne ivaretas skikkelig, mener Landsstyret i KS. Landsstyret peker på at det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Europa. Regjeringen bør derfor være forberedt på raskt å kunne sette inn tiltak hvis situasjonen tilsier det. Da bør investeringer i samferdsel og annen infrastruktur være prioritert. Landsstyret uttrykker også bekymring for at skatteinntektene kan bli lavere enn hva Regjeringen har lagt til grunn. Velferd og økonomi 17

18 Landsstyret understreker samtidig at norske kommuner også i 2012 vil tilby god velferd for innbyggerne. Innbyggerne må være forberedt på omlegginger eller kutt i tjenestetilbudet i mange kommuner. Befolkningsutviklingen krever 2,9 mrd, økte pensjonskostnader krever 1,25 mrd og veivedlikeholdet forutsettes med 0,4 mrd - totalt 4,55 milliarder, mens de frie inntektene øker med kun 3,75 milliarder. Veksten i frie inntekter er derfor om lag 800 millioner for lav til bare å videreføre det eksisterende tilbudet. Landsstyret peker samtidig på at årsverksveksten som er nødvendig for å kunne følge opp Regjeringens løfte om dagaktivitetstilbud til 5000 flere demenssyke kommer i tillegg. Automatiske utgiftsøkninger som følge av økt bruk av viktige kommunale tjenester som barnevern, spesialundervisning, brukerstyrt personlig assistent og ressurskrevende tjenester vil presse kommuneøkonomien ytterligere. Lokal handlefrihet Med såpass stramme rammer mener Landsstyret i KS det er viktig at staten demper forventningene og gir kommunene handlefrihet. Statlig sektorstyring og tunnelsyn må unngås på samme måte som øremerking til stillinger og øremerkede småbeløp til mange enkeltkommuner. Kommuner og fylkeskommuner må få større anledning til lokal tilpasning og omlegging, til innovative og effektive løsninger. Kommunene effektiviserer en ny undersøkelse tilsier at 4 mrd kan være innen rekkevidde men kommunesektoren må få frihet til å gjøre det ut fra de lokale behovene, ikke ved statlige pålegg. Landsstyret har store forventninger til at stortingsmeldingen om forholdet kommune/stat snart blir lagt fram og at den foreslår konkrete tiltak for å øke den lokale handlefriheten og styrke lokaldemokratiet som merkes i praksis i den enkelte kommune. Samhandlingsreformen Handlingsrom og forutsigbarhet er også svært viktig i gjennomføringen av samhandlingsreformen. KS og kommunene er positive til intensjonene i reformen, men Landsstyret forutsetter at det blir etterberegning og etterkontroll av kostnadene i Dette må sikre at den enkelte kommunes kostnader dekkes fullt ut. En særlig bekymring gjelder utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser. Det må også tilføres oppstartsmidler. Samhandlingsreformen gir utfordringer med hensyn til organisering mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Landsstyret understreker viktigheten av å sikre folkevalgt styring. Utfordringene har også betydning for diskusjonen om framtidig kommunestruktur. Barnehager Landsstyret mener det må være full dekning av kostnadene ved økt etterspørsel etter barnehageplasser etter reduksjon av kontantstøtten. Landsstyret frykter at statsbudsjettets anslag på økt barnehageetterspørsel er altfor lavt, og viser til at også Regjeringen og Stortinget mener at alle statlige reformer som skal gjennomføres i kommunesektoren skal være fullfinansiert. Arbeidsmarkedstiltak Regjeringen legger opp til etterskuddsbetaling av tiltaksplasser i arbeidsmarkedstiltak, noe som svekker forutsigbarhet og økonomi for arbeidsmarkedsbedriftene. Forslaget vanskeliggjør det viktige attføringsarbeidet overfor utsatte grupper som kommunalt eide 18

19 arbeidsmarkedsbedrifter utfører. Landsstyret ber Regjeringen vurdere forslaget på nytt, med mål om å unngå svekking av attføringsarbeidet. Samferdsel Samferdsel er viktig for fylkeskommunene, kommunene, befolkningen og næringslivet. Den ekstra styrkingen i statsbudsjettet til vedlikehold av fylkesveiene er positiv, og må styrkes videre. Samtidig understreker Landsstyret at utvikling av kollektivtrafikken i byområdene er helt avgjørende for at disse områdene skal kunne være attraktive bosteder og effektive arbeidsmarkedsregioner. Landsstyret oppfordrer Regjeringen til å gjøre et løft for kollektivtrafikken i kommende budsjetter, gjennom å styrke fylkeskommunenes frie inntekter og gjøre belønningsordningen for kollektivtrafikk mer forutsigbar og anvendbar for fylkeskommunene og byområdene. DEL 2 DRIFTSBUDSJETT Inntektsforutsetninger Inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2012 blir kommunesektorens frie inntekter anslått til om lag 285,5 mrd. kroner. Frie inntekter utgjør om lag 76 pst. av kommunesektorens samla inntekter. Det er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I 2012 blir det lagt opp til en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 pst. (4,3 pst. for kommunene og 4,0 pst. for fylkeskommunene). Prisstigninga er anslått til 3,25 pst. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut ifrå pris- og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskuddet for oppgaveendringer. Når nivået på samla frie inntekter for 2012 er fastsett, kommer en fram til størrelsen på samla rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samla frie inntekter. Det overordna formålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunene og 19

20 fylkeskommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerene sine. Ved fordelinga av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommuners og Fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjamning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjamning). Omfordelinga som følge av utgifts- og skatteutjamning blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjamninga er grunngitt med at demografiske, geografiske og sosiale tilhøve gir strukturelle kostnadsskilnader som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påverke. For at kommunesektoren skal kunne gi eit likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine, må en ta hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller når de økonomiske rammene for den enkelte kommune og fylkeskommune blir fastsett. Eksempel på slike kostnadsskilnader er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innenfor kommunen. For å oppnå ei rimelig utjamning av de økonomiske forutsetningene blir òg inntektene utjamna. Skatteutjamninga omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Inntektssystemet inneheld òg tilskudd som utelukkede er grunngitt ut frå regionalpolitiske Målsettinger. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd. Kommuner med særleg høg befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle, lokale forholdsom ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. Endringer i inntektssystemet i 2012 Fra og med 1. januar 2012 får kommunene medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sjukehus. I samband med kommunal medfinansiering blir det overført i alt mill. kroner fra dei regionale helseforetaka til rammetilskuddet til kommunene. Som følge av betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter blir det overført 560 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene. Se nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon. Rammetilskuddet 20

21 Beregning av rammetilskuddet er gjort med basis i Grønt heft Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 ( ). Nord-Norge- og Namdalstilskudd Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Tilskuddet gis med en sats per innbygger, som differensieres mellom ulike områder. Satsene for 2012 er: Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen Troms utenfor tiltakssonen Tiltakssonen i Troms Finnmark Alstahaug kommune får kroner i Nord-Norge- og Namdalstilskudd. Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Alstahaug kommune utgjør dette: kroner * innbyggere = kroner. Utgiftsutjevning Innbyggerne i landets kommuner etterspør kommunale tjenester i ulik grad. I tillegg er det relativt store forskjeller mellom kommunene i hvor mye det koster å produsere og tilby de samme kommunale tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp og korrigere for slike variasjoner. Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Under ser du en tabell som viser hvordan utgiftsutjevningen blir beregnet. Kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanger opp variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Kriteriene beskriver trekk ved kommunene og befolkningen i kommunene, som i statistiske analyser har en effekt på kommunenes utgifter. Vektene viser hvor stor betydning det enkelte kriterium har i å forklare kommunenes samlede utgifter. Kommunens kriterieverdier multipliseres med kriteriets vekt, og summen av alle kriteriene utgjør en indeks for beregnet 21

22 utgiftsbehov som i neste trinn i beregningen brukes til å beregne kommunens trekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Landsgjennomsnittet = 1,0000. Kriterium Indeks kriterium Vekt 1Innbyggere 0-2 år 0,8099* 0,0081 0,0066 2Innbyggere 3-5 år 08750* 0,0924 0,0809 3Innbyggere 6-15 år 1,0477* 0,2864 0,2992 4Innbyggere år 1,1204* 0,0205 0,0230 5Innbyggere år 0,9792* 0,0922 0,0903 6Innbyggere 0-17 år 0,9880* 0,0022 0,0022 7Innbyggere år 0,9251* 0,0056 0,0052 8Innbyggere år 1,1374* 0,0069 0,0078 9Innbyggere år 1,1978* 0,0502 0, Innbyggere år 0,8252* 0,0715 0, Innbyggere over 90 år 0,5707* 0,0459 0, Landbrukskriterium 1,2277* 0,003 0, Reiseavstand til nærmeste sonensenter 1,5007* 0,0129 0, Reiseavstand til nærmeste nabokrets 1,0203* 0,0129 0, Basiskriterium 1,5725* 0,0226 0, Innvandrere 6-15 år 1,3514* 0,0083 0, Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0389* 0,0009 0, Dødelighet 1,1417* 0,0444 0, Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,1316* 0,0112 0, Fattige 0,6342* 0,006 0, Uføre år 1,3613* 0,0038 0, Flyktninger uten integreringstilskudd 0,4767* 0,0039 0, Opphopningsindeks 0,5074* 0,0115 0, Urbanitetskriterium 0,6972* 0,0148 0, Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 1,5037* 0,0445 0, Ikke gifte 67 år og over 1,0442* 0,0422 0, Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,8672* 0,057 0, IInnbyggere med høyere utdanning 0,9473* 0,0182 0,0158 Indeks for beregnet utgiftsbehov 1, Først beregnes kommunens beregnede utgiftsbehov per innbygger ved å multiplisere indeksen for beregnet utgiftsbehov med gjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger. 1,0145* kr = kr 2. Deretter finner man differansen mellom kommunens beregnede utgiftsbehov og landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger kr kr = 625 kr 22

23 3. Til slutt beregnes kommunens samlede trekk/tillegg i utgiftsutjevningen ved å multiplisere differansen med antall innbyggere i kommunen. 625 kr* innbyggere = kr Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen. Veksten i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er på landsbasis 859 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 559 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Alstahaug kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2012 er trekket på 69 kroner per innbygger. Inntektsgarantitilskudd til Alstahaug kommune Inntektsgarantitilskudd per innbygger Finansiering per innbygger Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger 0 kr -69 kr -69 kr 23

24 Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -69 kr * innbyggere = kr Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte. Saker med særskilt fordeling for Alstahaug kommune: Enkeltsaker Fordeling beløp Kvalifiseringsprogrammet kr Kompensasjon samhandlingsreformen kr Fysioterapi kr Inndelingstilskudd 0 kr tilskudd med særskilt fordeling Alstahaug kommune kr Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. men av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik: Skolekategori SatsAntall elever i Alstahaug trekk Vanlig undervisning kr 0 = 0 kr Spesialskoler kr 0 = 0 kr Skoler med opphold kr 0 = 0 kr Totalt trekk for Alstahaug = 0 kr Alstahaug kommune blir trukket med 0 kroner. men av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte: Landssum *Kommunens andel av utgiftsbehovet=tilbakeført beløp 24

25 kr* 0,0015 = kr Dette gir for Alstahaug kommune: Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr +Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen kr =Omfordeling statlige og private skoler kr Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til kroner i Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året. Skjønnstilskudd til Alstahaug kommune = kroner Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevninung, Nord-Norge tilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Tilskudd med særlig fordeling Statlige og frittstående skoler Skjønnstilskuddet Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Skatt og inntektsutjevning 25

26 Skatt Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, dvs. en økning med 0,3 prosentenheter. Skatt for Alstahaug er for 2011 beregnet til kr Inntektsutjevning Skatteutjevningen jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr. innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger og trukket eller tillegg i skatteutjamninga blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være klar før i februar 2013, når endelige skattetall for 2012 foreligger. Netto inntektsutjevning er for Alstahaug kommune i 2012 beregnet til kroner med skatteinngang stor k OPPSUMMERING SKATT OG RAMMETILSKUDD (avrundet) Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Skatt på inntekt og formue Netto inntektsutjevning (avrundet) Utgiftsforutsetninger 26

27 Regnskap Finansieringstransaksjoner Netto Økonomiplan Lønnsvekst. I statsbudsjettet er det beregnet en årslønnsvekst på 4,0 % som det er tatt utgangspunkt i her. Lønnveksten er budsjetter på de enkelte lønnsarter. Prisvekst I Statsbudsjettet antar at prisene (konsumprisindeksen) vil øke med 2,0 prosent i Pensjonsutgifter Prosentsatsen er regulert i tråd med oppgaver fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse om forventede pensjonskostnader i Anslagene er noe usikre og er basert på forventninger om rente, avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Det er verdt å merke seg at kommunens utgifter til pensjon i 2012 er langt høyere enn det som kostnadsføres i regnskapet, jfr. gjeldende regelverk rundt amortisering og premieavvik. 2.3 Oversikt over finansområdet 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter inntekter utgift Frie inntekter Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er budsjettert med kr i henhold til spesifikasjon under avsnitt 2.1. Eiendomsskatt Eiendomsskatt er budsjettert med kr Overføringer fra Staten Budsjettert i 2012 med kr Området inneholder mva. komp. fra andre kommunale selskaper, deler av mva.komp. opparbeidet i investeringsregnskapet, samt rentekompensasjon fra Staten i forbindelse med utbygginger innenfor skole, sykehjem og omsorgsboliger. Avskrivinger For å gi et bilde av de utgifter som er relatert til selvfinansierende investeringer er disse utgiftsført på de enkelte ansvarsteder og inntektsført på ansvarsted Føringene er tekniske og gir derfor ingen resultateffekt. For 2012 er det budsjettert med kr

28 Renter Det er budsjettert med kr i renteutgifter for Det er her lagt til grunn 3,7 % rente på 1/3 av låneporteføljen (fast rente) og 4,1 % rente (tilsvarer 10-års rente i Kommunalbanken) på 2/3 av låneporteføljen. Fordelingen er innenfor rammene av vedtatt Finansreglement. Det er videre budsjettert med kr i fakturagebyr og kr i renteinntekter basert på erfaringstall. Utbytte Ordinært utbytte fra Helgelandskraft A/S er budsjettert med kr Dette tilsvarer gjennomsnittlig utbytte de siste 5 år. Helgelandskraft A/S betaler også rente og avdrag på et ansvarlig lån stort 400 mill. kr. f.o.m Alstahaug kommunes andel er for 2012 på ca. 3,6 mil. kr. Disse inntektene er i sin helhet lagt inn i investeringsbudsjettet, jfr. gjeldende økonomiregler. Avdrag på lån Avdrag er budsjettert med kr , noe som er tilnærmet likt sist vedtatte økonomiplan. Avsetting til disposisjonsfond Budsjettet er saldert med avsetting til disposisjonsfond.. Det foreslås at ved oppbygging av fond bør deler av dette øremerkes premieavvik. Situasjonen er nå den at kommunen har et negativt premieavvik i balansen på rundt 20 millioner kroner. I 2012 er det beregnet et premieavvik på hele 15 millioner kroner for Alstahaug kommune. Dette betyr i praksis at kommunen betaler 15 millioner kroner mer i 2012 enn det som kostnadsføres i regnskapet. Videre er amortiseringstiden for premieavvik redusert fra 15 til 10 år. Kommunen vil derfor få økte pensjonskostnader i årene framover, noe en bør tilstrebe å bygge opp fond for å dekke. 2.4 Utfordringer og en del sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget for

29 Tre sentrale utfordringer er viktige i forhold til administrasjonssjefens budsjettforslag: Balanse i økonomien. Kommunen har svakt netto driftsresultat, praktisk talt ingen frie fond og høy lånegjeld. Sårbarheten i de årlige budsjettoppleggene er dermed stor. Demografiske endringer. Økning i de eldre aldersgrupper samt reduksjon i de yngre aldersgrupper. Dette betinger vridning av ressurser fra undervisningsområdet til pleie- og omsorgsområdet. Implementering av utviklingsprosjekter. Det er gjort politiske vedtak om å realisere flere store utviklingsprosjekter: - Kultur bygging av kulturhus og badeanlegg som skal realiseres innen Eldreomsorg det er gjort vedtak om realisering av første byggetrinn på nytt sykehjem. Andre forutsetninger. Strukturendringer er påkrevet. Det er ikke mulig å oppnå nødvendige innsparinger uten å foreta strukturelle endringer. Det største potensialet ligger innenfor skolestruktur. Det er ikke mulig å gjennomføre nødvendig omstilling i Det har vært mer fokus på økonomiplanarbeidet i den administrative prosessen enn tidligere. Kommunen har store utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. I 2012 får kommunen tilført ca. 8,9 millioner kroner. Dette er bl.a. ment å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelse, samt forebyggende arbeid innenfor helseområdet. Tilgjengelig statistikk indikerer at kommunens utgifter er større enn disse overføringene. Det er budsjettert med ca. 6,1 mill. kr. til betaling for utskrivningsklare pasienter. Videre foreslås det å styrke kommunens omsorgs- og rehabiliteringstjeneste med inntil 6 stillinger. 29

30 Beskrivelse Alstahaug Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdragsutgifter Utlån SUM Resultat Økonomiplan Hovedoversikt drift Regnskap Budsjett 2011 Budsjett salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) eksterne finansieringstransaksjoner

31 Beskrivelse Motpost NETTO Bruk Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG Økonomiplan Regnskap Budsjett 2011 Budsjett avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Budsjettskjema 1A 31

32 Økonomiplan Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Alstahaug Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B Fordelt til drift 32

33 Beskrivelse Sekretariat Netto Rådmannen Netto IKT Netto Personalkontoret Netto Økonomiavdeling Netto Kultursektoren Netto Adm.undervisning Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 info arkiv utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift og barnehage utgifter inntekter

34 Beskrivelse Netto Sandnes Netto Stamnes Netto Ura Netto Barnehager Netto Ikke Netto Skoler Netto Austø Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgift barnehage utgifter inntekter utgift barnehage utgifter inntekter utgift barnehage utgifter inntekter utgift generelt utgifter inntekter utgift kommunale barnehager utgifter inntekter utgift generelt utgifter inntekter utgift skole utgifter

35 Beskrivelse Netto Bjarnetjønna Netto Mindland Netto Sandne Netto Sandnessjøen Netto Søvik Netto Tjøtta Netto Ura Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 inntekter utgift skole utgifter inntekter utgift skole utgifter inntekter utgift skole utgifter inntekter utgift ungdomsskole utgifter inntekter utgift oppvekstsenter utgifter inntekter utgift oppvekstsenter utgifter inntekter utgift skole 35

36 Beskrivelse Netto Voksenopplæring Netto Kulturskolen Netto Helsesektor Netto Nav Netto Barne Netto Pleie Netto Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift Alstahaug utgifter inntekter utgift og ungdomsvern utgifter inntekter utgift og omsorg utgifter inntekter utgift

37 Beskrivelse Tjeneste Netto Bygg Netto Brann Netto Kommunalteknisk Netto Plansektor Netto Landbruk Netto Tilskudd Netto Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 for funksjonshemmede utgifter inntekter utgift og eiendom utgifter inntekter utgift og beredskap utgifter inntekter utgift sektor utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift og miljø utgifter inntekter utgift interkommunale selskap utgifter inntekter utgift

38 Regnskap Sekretariat Netto Økonomiplan Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v. Gruppeansvar Budsjett 2011 Budsjett 2012 info arkiv utgifter inntekter utgift Sekretariat/info/arkiv dekker flg. arbeidsområder: Skranketjeneste/informasjonstjeneste Sentralbordtjeneste Post/arkivtjeneste Kopitjeneste Kassafunksjon Sekretærtjeneste for div. politiske utvalg, bl.a.: kommunestyre, formannskap, valgstyre, planutvalg, klagenemnd, naturressursutvalg, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, overformynderiet. Sikkerhetsansvarlig ( dokumentbehandling) Personellinnsats Sekretariat/info/arkiv har 6.5 stillinger Mål for avdelingen: Tilrettelegge og yte best mulig service som sekretariat for administrasjonssjef, ordfører, styrer, nemnder og råd. Yte best mulig service overfor eksterne brukere av våre tjenester, via sentralbord og informasjonstjeneste Yte best mulig service internt overfor alle kommunens sektorer. Politisk sekretariat. Kommunestyret behandlet i juni 2010 sak vedr. organisering av politisk styringsstruktur i Alstahaug kommune og vedtok flg. endringer fra neste valgperiode - oktober Arkiv. Sluttføring av arkivplanarbeidet for Alstahaug kommune Innlemming/opplæring av sektorer innenfor skole- og barnehage i ESA. Skranke/sentralbord Oppstart av prosjekt om digitalt servicetorg 38

39 Regnskap Rådmannen Netto Økonomiplan Kommentar til fremlagte driftsbudsjett 2011: Ansvarssted 1020 Politiske utvalg I henhold til omstillingsprosjektets pkt var det forutsatt en innsparing med kr f.o.m Etter vedtak i kommunestyret om reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter er det ikke realistisk med reduksjon større enn Art Art Art Art Art Ansvarssted 1110 Sekretariat/Info/Arkiv Art er styrket for å dekke: Leasing av ny frankeringsmaskin kr Leie av arkivdepot (Fylket) kr Ansvarssted Overformynderiet Ansvarsstedet var forutsatt nedlagt fra 2012, og arbeidet overført Nordland Fylke. Vi har fått beskjed fra sentrale myndigheter om at omstillingen tar noe lenger tid enn planlagt og overdragelsen er nå satt til Ansvarsstedet er opprettholdt med samme utgifter/inntekter som Gruppeansvar 110 Rådmannen 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter inntekter utgift Kommunens utgifter til administrasjonssjef, assisterende administrasjonssjef, næringssjef, bofellesskap for enslige mindreårige samt tilfeldige utgifter. Reduksjon fra 2012 skyldes i hovedsak reduksjon i overføring til HALD-IKS og næringshagen, jfr. sist vedtatte økonomiplan. 39

40 Regnskap IKT Netto Regnskap Netto Økonomiplan Gruppeansvar 112 IKT 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter inntekter utgift Sektoren drifter alle HALD-kommunene og til det har vi 4 årsverk. Dette inkluderer 0,5 årsverk fra Herøy kommune. I tillegg har vi skoleavtalen som tilsvarer ca. 0,5 årsverk i innleid kapasitet. IT-avdelingen har oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av maskinvare og programvare for HALD-kommunene. Avdelingen skal medvirke til at data anleggets funksjonalitet og sikkerhet (konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet) holdes på det nivå som er fastlagt av ledelsen i samsvar med myndighetspålagte krav og anerkjente regler. Dette gjelder også for løsninger hvor kommunene har valgt å benytte en ekstern leverandør. IT-avdelingen har ansvaret for følgende prioriterte oppgaver - Infrastruktur og nettverk - Sikkerhet og sikring av data - Server-drift - administrative systemer - Teknisk drift av web- og e-posttjenester - Innkjøp og administrasjon av IT-utsyr - Brukerstøtte - Valg og installasjon av programvare Gruppensvar 120 Lønn-personal-kantine 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Personalkontoret utgifter inntekter utgift I forbindelse med kommunestyrets budsjettvedtak for 2011 ble personal redusert med en stilling, slik at for 2011 er personalressurs 1. 40

41 Regnskap Økonomiavdeling Netto Regnskap Kultursektoren Netto Økonomiplan Lønnsutgifter frikjøp HTV 1,6 stilling, frikjøp Hovedverneombud 0,2 stilling og 0,6 stilling kantine ligger under gruppeansvar 120. BEDRIFTSHELSETJENESTE Lagt inn en økning på I 2011 er bygg-og eiendom, kommunalteknisk og brann egen avtale med Hjelp24. For 2012 skal kommunalteknisk være med i den ordinære avtalen. Estimert utgift til Bedriftshelsetjeneste er kr ,-. Dette er en lovpålagt oppgave Gruppeansvar 130 Økonomi 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter inntekter utgift Kommunens utgifter til regnskap, budsjett- og økonomiplanarbeid, økonomioppfølging, intern og ekstern rapportering, fakturering, overordnet innkjøps- og forsikringsarbeid, skatteinnkreving, m.v. Budsjettet er foreløpig, og må reguleres som følge av at Alstahaug kommune etter planen skal bli vertskommune for regnskap og skatt i HALD fra juli Kommunen har avtale med Herøy og Dønna kommuner om økonomitjenester. Videre har vi en avtale som innebærer at fakturascanning blir foretatt av Herøy kommune. Gruppeansvar 170 Kultursektoren 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter inntekter utgift Budsjettet for 2012 bygger på det driftsvolum som ligger til grunn for 2011, med de forutseninger som er gitt i budsjettrundskrivet. Bibliotek 41

42 En bibliotekarstilling ved hovedbiblioteket står fremdeles i vakanse. Dette medfører begrensede åpningstider og redusert virksomhet knyttet til grunnskole og barnehager i deres målrettede arbeid med språk og leseopplæring. Museer Driftstilskuddet til Helgeland Museum for drift av Petter Dass-museet er øket med ca 4 %, i henhold til inngått avtale. Park/idrett Tidligere ansvarssted Park /idrett er flytte til kommunalteknisk sektor i henhold til administrativt vedtak. Fritidskontoret Deler av stillingen som fritidsleder ble satt i vakanse ved budsjettbehandlingen i Dette har ført til at løsning av oppgaver innenfor området fritid og idrett har vært sterkt redusert. Spesielt til synes dette ved manglede rullering av planverk. Fritidstiltak PU I forbindelse med samhandlingsreformen blir tildeling og oppfølging av støttekontakter samlet i en enhet tilknyttet helse fra Annen kultur Ved behandling av budsjett for 2011 ble Tilskudd til foreninger (kulturmidler - art 14700) og Andre kommunale tilskudd (art 13709) redusert med til sammen kroner. Dette ble i noen grad kompensert med ekstra bevilgning fra oversuddet ved asylmottaket. Med de lave tilskudd som er budsjettert til frivillige lag og foreninger i 2012, vil dette føre til dårligere kår for disse. Petter Dass-dagene Petter Dass-dagene avvikles annet hvert år. I forbindelse med arrangementet i 2012 er det lagt inn kroneri økonomiplanen. Dette er det samme beløp som er bevilget ved de siste års arrangement. 2.9 Interkommunale selskaper tilskudd/ kontigentergruppeansvar

43 Tilskudd Netto Økonomiplan Regnskap Budsjett 2011 Budsjett interkommunale selskap utgifter inntekter utgift Art Kommunal egenandel AFP Kommunens utgifter for avgåtte AFP ere mellom 62 og 65 år. Kommunen betaler 50 % pensjonen til den avgåtte AFPer, i praksis vil dette si ca. 33 % av den lønn vedkommende hadde ved sluttdato. Budsjettert med kr i Art Kommunikasjonskostnader Utgifter for stasjonære IT-stasjoner for revisjon, RKK, PPT og Asylmottaket. Inntektsføres på IT-sektorens budsjett og gir ingen resultateffekt. Budsjettert med kr i Art Forsikring av personell Lovpålagt yrkesskadeforsikring av personell. Dette er ikke oppgavepliktig for den enkelte ansatte og skal dermed ikke utgiftsbelastes sosiale utgifter. Budsjettert med kr i Art Servicepensjon Pensjon til tidligere ansatte som ikke var innmeldt i pensjonsordningen, eller avgåtte med egen avtale med kommunen, hvor inndekkingen må skje av kommunen. Budsjettert med kr i Art Andre forsikringer Her er kommunens forsikring for underslag (inkl. overformynderiet), rettslig erstatning (byggherreansvar) og melgerprovisjon forsikring. Tidligere inngikk meglerprovisjon i den totale summen for forsikring, nå er provisjonen trukket ut av selve forsikringen og vi betaler meglerprovisjon direkte til megler. Budsjettert med kr i Art Kontingenter Her budsjetteres kommunens utgifter til KS. Kontingenten til KS har et grunnbeløp samt et beløp pr. innbygger. Budsjettert med kr i Art Andre avgifter, gebyrer Utgifter til kommunens andel av OU-midler. OU-midlene benyttes til opplæringstiltak med en fordeling på 70 % til tillitsvalgtopplæring og 30 % til arbeidsgiveropplæring. Finansieringen er 0,24 % av lønnsmassen i KS tariffområde med 2/3 på arbeidsgiversiden og 1/3 av arbeidsgiversiden pr. ansatt pr. år. Budsjettert med kr i Art Tilskudd til revisjon Tilskuddet til den interkommunale kommunerevisjonen etter forslag fra revisjonssjefen. Budsjettert med kr i

44 Art Tilskudd kontrollutvalget Budsjettert tilskudd i 2012 er kr Økonomiplan Art Tilskudd Helgeland Regionråd Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak. Budsjettert tilskudd i 2012 er kr Art Tilskudd PPT Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak. Budsjettert tilskudd i 2012 kr Art Tilskudd RKK Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak Budsjettert tilskudd i 2012 kr Art og Kirkelig Fellesråd Kommunens tilskudd til Kirkelig Fellesråd og Tjenesteytingsavtalen kommunen har med Kirkelig Fellesråd. Tjenesteytingsavtalen innebærer et tilskudd til Kirkelig Fellesråd i form av regnskap, lønn, brøyting og IKT. Tilskuddet er budsjettert med kr Art Overføring Petter Dass Eiendom KF Budsjettert i forhold styrevedtak. Gjelder i hovedsak administrasjonskostnader og renter. Budsjettert tilskudd i 2012 kr Oppvekst og undervisning 44

45 Beskrivelse Undervisning Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Økonomiplan Omfatter gruppeansvar: 20: Administrasjon 24: Barnehage 26 Grunnskole 27: Spesialundervisning 28: Voksenopplæring 29: Kulturskole Tjenesteomfang: 385 barn har barnehagetilbud i Alstahaug kommune. 162 av barna er i kommunale barnehager. Grunnskolen har 955 elever, fordelt på 7 skoler. 212 barn har plass på skolefritidsordninger. Totalt er det 160 elever i voksenopplæringa 318 barn og unge får undervisning i kulturskole, i tillegg organiserer kulturskolen dirigent for korps og kor. De store trekkene ved budsjett for undervisning og barnehage: Ansvarsområdet 2; undervisning og barnehage, er i økonomisystemet organisert med 41 ulike ansvarsområder, fordelt på 18 sektorer, samt kommunenivået som eget myndighetsområde. I årsmeldingen er de ulike tjenesteområdene (felles, barnehage, grunnskole, sfo, kulturskole og voksenopplæring) oppsummert og kommentert på tvers av sektorer. Sektorene er noe ulikt organisert i forhold til tjenesteproduksjon. Søvik oppvekstsenter har f.eks både barnehage, barneskole, ungdomsskole og sfo, mens Sandnes skole har barneskole og sfo. Regnskap Budsjett 2011 Budsjett og barnehage 10 Lønn Driftsutg Inventar mv Kjøp av tj Overføringer Finansutg Salgsinnt Refusjoner

46 Beskrivelse Gruppeart Gruppeart Økonomiplan Regnskap Budsjett 2011 Budsjett Overføringer Finansinntekter gruppeart Netto utgift Totalt har undervisning og barnehage et avvik på 10,3 mill fra budsjett 2011 til 2012 i oppsatt oversikt. Utgangspunkt for oversikten er budsjett 2011 før budsjettjustering. Et budsjettjustert 2011 budsjett (gjeldende budsjett) har undervisning og barnehage imidlertid en ramme på 128,5 mill. Videre utgjør lønnsvekst på 4 %, vel 4,5 mill kroner for hele området. En økning i tildeling til ikke-kommunale barnehager er beregnet ca 1 mill. Avviket på 10,3 mill kan skjematisk forklares slik: AVVIK Budsjettjustert budsjett Lønnsjustering 4500 Økning til ikke-kommunale barnehager 1000 Gjenstående avvik fra Kommuneadministrasjonen innen undervisning og barnehage Kommunenivåets fagavdeling innen undervisning og barnehage, representerer kommunen som skoleeier, samt skole- og barnehagefaglig myndighet. Undervisningsadministrasjonen dekker foruten lønn til administrasjonen og rene kontorutgifter, en del utgifter for ledelse av skoler og barnehage; bla ledernettverk, kompetansehevingstiltak for ledere og utgifter vedrørende utviklingsprosjekter. Noen av disse tiltakene dekkes også av ansvarsområdene 2400 (Barnehager generelt), 2550 (Ikke kommunale barnehager) og 2600 (Grunnskole generelt) Ansvarsområdene må derfor delvis vurderes samlet. Alle de nevnte ansvarsområdene ligger knyttet til undervisningsadministrasjonen, til fagsjefens myndighetsområde. I tillegg sorterer støtteteamet for førskolebarn også under undervisningsadministrasjonen. All lærlingelønn er samlet felles under ansvar 2400 og/eller Ansvar Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett Undervisningsadministrasjon utgifter inntekter Netto utgift Endringer i budsjett 2012 Økningen representerer en kostnadsendring i lønn på 6 % pluss sosiale kostnader. Omfang i stillinger er for øvrig uendret fra

47 Et sammenfallende skifte i av ansatte i nesten alle av kontorets stillinger gjør det nødvendig å opprettholde omfang stillinger for å sikre oppgavene i en fase med mindre rutinerte ansatte. Innsatsområdene for administrasjonen er; Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar i hovedsak de lovbestemte oppgaver for kommunen som skoleeier, barnehageeier, skole- og barnehagefagligmyndighet. Den viktigste aktiviteten er: o Saksbehandling innen barnehageloven og opplæringsloven, herunder enkeltvedtak om spesialundervisning for førskole, grunnskole og voksne, og saksbehandling av alle typer klagesaker i forhold til nevnte lovverk o Tilrettelegging for ivaretakelse av lovbestemt rett til barnehageplass. Herunder også beregning av finansiering av ikke-kommunale barnehager o Oppfølging, veiledning og tilsyn av kommunale og ikke-kommunale barnehager o Budsjett- og regnskapsarbeid, herunder oppfølging av økonomi, utarbeide søknader for refusjoner og mulige eksterne midler. o Oppfølging og tilsyn skole, herunder registrering og oppfølging av avvik o Pedagogisk utviklingsarbeid innen skole og barnehage, herunder utarbeidelse av kommunale planer og oppfølging av kompetanseutvikling o Tverrfaglig arbeid i system og i enkeltsaker. o Rapportering og registreringer innen skole, vo, barnehage, kontantstøtte og annet der kommunen har plikt til dette. o Oppfølging og ledelse av Kulturskolen for Alstahaug og Leirfjord kommune o Oppfølging av regionalt samarbeid for interkommunale tjenester innen undervisning og barnehage, herunder PP-tjenesten, Karrieresentret, RKK. o Utredninger for politisk behandling. o Organisering og oppfølging av lærlinger Utfordringer fremover: o Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar, blant annet, de krav som loven setter til pedagogisk ledelse fra skoleeier og barnehageeier/ barnehagefaglig myndighet. Dette innebærer betydelig oppfølging på kvalitet og kompetanseutvikling for skoler og barnhager, inkludert de ikke-kommunale barnehagene. Eksempel på dette er arbeid med styrket språkopplæring i barnehage, styrket leseopplæring, redusert antall enkeltvedtak og økt tilpasset opplæring, styrket hjelpetjeneste og praktisk håndtering av lovbestemmelser. Alstahaug kommune har innført systemer for kvalitetsoppfølging fra kommunenivået, som er i tråd med lovens bestemmelse. Det er fortsatt en viktig utfordring fremover å få disse systemene godt innarbeidet og videreutviklet. Det er i denne sammenheng spesielt behov for å videreutvikle oppfølgingsdialogen med den enkelte enhet. (Etter Bergens-modellen?) o Tilsynsoppgaven administrasjonen har som barnehagefaglig myndighet er i en tilsvarende fase. Dette er et ressurskrevende arbeid, med også stor andel ikkekommunale barnehager. o Nytt fagsystem for skole vil være viktig innsatsområde fremover. Det vil være av betydning for både alt administrativt arbeid og til dels for oppfølging i det 47

48 o o pedagogiske arbeidet at systemet blir utnyttet bredt. Dette vil kreve en stor innsats innen opplæring. Tilgjengelighet på nett vil være viktig for hele kommunen fremover. Undervisning og barnehage har, med mange brukere, et stort behov for å få mer oppdatert og informativ hjemmeside. Det er også en målsetting av flere tjenester skal bli webbaserte. Vesentlige endringer i bemanning i tiden fremover kan gi utfordringer med hensyn til kontinuitet og kompetanse. Barnehage. Alstahaug kommune ivaretar sin plikt til å tilby barnehageplasser ved å ha både kommunale og ikke kommunale barnehager. Det er et faglig og administrativt samarbeid for å gi et godt barnehagetilbud i kommunen. De fleste kommunale barnehagene er organisert i enheter kombinert med skole og eller SFO. Alstahaug kommune har pr i dag 3 barnehager som er selvstendige enheter og 2 barnehager i oppvekstsenter. ansvar Barnehage (arena) Buds(end) 24 Regnskap 2010 Budsjett Budsjett 2012 utgifter inntekter Netto utgif Endringer i budsjett 2012 Det er et uendret nettobudsjett for barnehageområdet. Det er likevel relativt store endringer i fordelingen innad. o En barnehage (Tusenbein) er forutsatt stengt i perioden hele året. En o barnehage er forutsatt stengt 5 av årets mnd (Mindland barnehage). Økt andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp gir en økning på dette området. o Tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal ha økning i tilskudd, fra 88/91 % i 2011 til 91/92 %, i Utgiftene innen barnehageområdet fordeler seg mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, spesialpedagogisk hjelp og støtte og fellesutgifter. Fordelingen er satt opp i følgende tabell: Budsjett

49 Kommunale barnehager utgifter inntekter Netto utgift Ikke kommunale barnehager utgifter inntekter 0 Netto utgift Barnehager generelt utgifter 174 inntekter 0 Netto utgift Spesialundervisning /støtteteam utgifter inntekter -50 Netto utgift Innsatsområder o Rett til barnehageplass er lovbestemt. Fra 1.januar 2009 hadde barn mellom 1-5 år rett til barnehageplass. Alstahaug kommune ivaretok alle med rett tilbarnehageplass etter hovedopptak i 2011 o Foreldrebetalingen er redusert fra en makspris på 2750 pr mnd i 2005, til 2330 i Maksimalgrensen på foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2012 vil med dette utgjøre kroner på årsbasis. Prisen for en barnehageplass er reelt sett redusert med kroner (2011-kroner) per måned siden o Fra 2011 er det endrede føringer for antall førskolelærer i barnehagene. Dette vil kunne påvirke kostnadsnivået i barnehage. o Vi har tidligere hatt en svak innsats på tilrettelagt tiltak for barn med behov i førskolealder, som er uheldig i et forebyggende pespektiv. De siste årene har imidlertid målrettet arbeid på dette området gitt en økning i andel barn med tilrettelagte tiltak fra 1 % i 2006 til 4,3 % i KOSTRA-tallene for barnehage og skole viser at arbeidet med å snu innsatsen sent i ungdomsskolen til tidlig i løpet, har gitt resultater. Det er likevel viktig å fortsatt holde fokuset på styrket innsats i førskolealder. Offentlig finansiering av ikke-kommunale barnehager. I 2011 fikk de ikke-kommunale barnehagene 20,9 mill i kommunalt tilskudd. For 2012 er det beregnet 21,97. Det er tatt utgangspunkt i en minimumsfordeling til alle de ikke-kommunale barnehagene. ( Tilskudd for den enkelte barnehage, se eget vedlegg) I statlige føringer for tilskudd til ikke-kommunale barnehager er 100 % økonomisk likeverdig behandling en målsetting. Det innebærer at ikke-kommunale barnehager skal tildeles like mye 49

50 offentlig støtte pr barn pr time som kommunen koster pr barn pr time i kommunale barnehager. For vår 2012 er prosentsatsen 91 %, for høst 2012 er prosentsatsen 92 %. Sammenligning av kostnadsnivå mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Vedrørende lønnsomhet i barnehagedrift for kommunen er det også her prinsippet om stordrift som er den avgjørende faktor. Kommunal eller ikke-kommunal er av mindre betydning for kostnadseffektiv barnehagedrift. I en eventuell vurdering for eventuell overføring av kommunale barnehager til ikkekommunale aktører, må det tas med i vurderingen at små kostnadskrevende barnehager er mindre attraktiv for aktører utenfor kommunen. Utfordringer fremover: Personal: o Kompetansebygging i tråd med rammeplanens krav. Pedagogiske: o Styrke kvaliteten i innholdet i barnehagen. o Utviklingsarbeid innen språkutvikling: styrket kompetanse hos alle ansatte. Tverretatlig systemarbeid. o Tidlig innsats som forebyggende arbeid og avhjelpende tiltak raskt der behov registreres. I forhold til førskole kan dette være tiltak som utjevner forskjeller i erfaring i barnegruppa. o Ivaretakelse av minoritetsspråklige barn; organisering for et godt pedagogisk tilbud og finansiering av dette. o Overgangen barnehage-skole Fysiske rammer: o Økonomi, kapasitet og kompetanse til utvikling og vedlikehold av leke/uteområdene i barnehagene. Utfordringene øker når vedlikehold og nødvendig fornyelser av utstyr og inventar ikke blir ivaretatt fortløpende. Tilbud: o Ha tilstrekkelige plasser, samt fleksibilitet, praktisk og økonomisk, til å kunne ivareta retten til barnehageplass Økonomi: o Individuell rett til barnehageplass er iverksatt fra Barnehagene kan etter dette ikke drives etter samme kostnadseffektive prinsipp som tidligere. Enhetskostnadene for kommunen kan i større grad bli variabel fra år til år. o Utvikle bedre rutiner for håndtering av manglende foreldrebetaling og hjelp ved betalingsvansker jf barnehageloven. o Innlemme ikke-kom.barnehager i kommunalt budsjettarbeid o Gradvis økning til 100 % likeverdig finansiering av ikke-kom.barnehager. 50

51 Grunnskole ansvar Grunnskole (arena) Buds(end) 26 og 27 Regnskap 2010 Budsjett Budsjett 2012 utgifter inntekter Netto utgif Endringer i budsjett 2012 Grunnskole har en økning på 2,9 mill fra gjeldene budsjett Dette representerer lønnsjusteringen på 4 %. Dette betyr et uendret budsjett i ressursomfang har likevel økt tjenesteomfang i form av økte antall klasser i forhold til 2011, helårsvirkning på økt timetall på barnetrinnet, og ny økning i timetall i ungdomsskoletrinnet (se eget notat)fra høst Grunnskole har økte utgifter i drift av IT. Utgiften har gradvis vært flyttet fra prosjektmidler og inn i drift. For å gi rom for denne utvidelsen i et budsjett uten økning, er det gjort kutt på følgende områder: Reduksjon av styrking og spesialundervisning med 3,5 %, = 37 årstimer = helårsvirkning / høsten 12: Redusere delingstimer i fag med praktisk aktivitet = 32 årstimer = helårsvirkning / høsten 12: Totalt reduksjon i 2012 på 0,8 mill. Videreføres med helårsvirkning fra 2013 med kr 1,8 mill 51

52 Kostnadsnivå for skoleverket i Alstahaug kommune. Alstahaug kommune har en enhetskostnad i grunnskolen som er høyere enn snittet i Nordland og øvrige sammenligningsgrupper. Antall klasser er den viktigste kostnadsdriveren for skole. Mange små skoler med lavt elevtall pr klasse er derfor kostnadskrevende. Dette er hovedårsaken til at Alstahaug har høyere enhetskostnad enn sammenligningsgruppene. Sentrumsskolene har relativt fulle klasser, men det er variasjon i årskullene. Alstahaug kommune har som landet forøvrig en økning i elevkostnad. I Alstahaug har kurven for økt kostnad vært brattere, fordi vi har et større avvik i forholdet mellom ungdomsskoleelever og barnetrinnet, enn landet for øvrig vi har en høyere gjennomsnittsalder på lærerne enn landet for øvrig 52