ALSTAHAUG KOMMUNE. Økonomiplan Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak, sak 69/ 10.

Transkript

1 ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan 2014 Kommunestyrets vedtak, sak 69/ 10.

2 Økonomiplan 2014 Innhold Del 1 RAMMEBETINGELSER side Innledning side Budsjettprosess side Kommuneplan for Alstahaug side Befolkningsutvikling side Organisassjon side Økonomiske nøkkeltall side Stats og nasjonalbudsjettet side Det økonomiske opplegget for komunesektoren i side Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for side 20 Del 2 DRIFTSBUDSJETT side Inntektsforutsetninger side Utgiftsforutsetninger side Oversikt over finansområdet side Hovedoversikt drift side Budsjettskjema 1A side Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift side Utfordringer og sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget side Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v side Interkommunale selskaper Tilskudd kontigenter side Oppvekst og undervisning side Helse og velferd side Plan og utvikling side 66 Del 3 INVESTERINGSBUDSJETT Del 4 ØKONOMIPLANPERIODEN 2014 side 74 side Driftsdel side Investeringsdel. side 118 2

3 Økonomiplan 2014 DEL 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 Innledning Administrasjonens grunnlag til budsjett for samt økonomiplan 2014 legges med dette fram til politisk behandling. Når administrasjonen utarbeider budsjett og økonomiplan legges styringssignalene i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet til grunn. Vi ser på befolkningsutvikling og alderssammensetting som grunnlag for fremtidige etterspørsel etter kommunale tjenester og inntektsgrunnlag. Administrasjonen bygger ellers på styringsdokumenter som Kommuneplan , Økonomiplan , Årsmelding 2009 samt diverse vedtak og sektorplaner og politiske styringssignaler og vedtak for øvrig. Den økonomiske handlefriheten avhenger generelt av to forhold; utgiftsbinding og ressurstilgang. For Alstahaug kommune som for de fleste andre kommuner er utgiftsbindingen fra tidligere år svært stor. Fra årsmelding 2009: Kommunen forbedret sitt driftsresultat fra Imidlertid var veksten i driftsutgifter større enn veksten i driftsinntekter fra , noe som er foruroligende. At kommunen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk i 2009 kan tilskrives inntektsføring av likviditetsreserve, og et relativt gunstig rentenivå. Behovet for omstilling av kommunens drift er betydelig, og kommunen er i gang med et omstillingsprosjekt som en antar vil få effekt etter hvert. Alstahaug kommune har over tid bygd opp tjenester til innbyggerne som er gode. På mange områder viser KOSTRAdata at kommunen har behovsdekning og tjenestetilbud som ligger over gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Imidlertid er det ikke på alle områder produktiviteten er tilfredstillende, noe som har sammenheng med en lite hensiktsmessig struktur på tjenestene, spesielt nevnes innen skole og pleie og omsorg. Videre er kommunens finansielle stilling meget svak, noe som har sammenheng med høy lånegjeld og at så godt som alle kommunens midler benyttes til drift, jfr. kommentar om behovsdekning ovenfor. Kommunen har med unntak av 2006 et svakt netto driftsresultat tabellen nedenfor viser. 3

4 Prosent Økonomiplan 2014 driftresultat i % av dr. innt Alstahaug Kommunegruppen År Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. driftsresultat må ligge på 1 til 3 prosent for at kommunen ikke skal tære på formuen. Det er en omforent holdning mellom KS og staten at netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av inntektene. Det har vært bred politisk enighet om å få økonomien i balanse. Det har så langt vært politisk flertall for bevaring av eksisterende struktur på tjenestetilbudet. Det er også politisk flertall for utbygging av nye tjenestetilbud og infrastruktur som medfører betydelige økte utgifter. Det ligger en betydelig utfordring i greie å nå disse målsettingene. Et budsjett/ økonomiplanopplegg må nødvendigvis bli et kompromiss der økonomiske, faglige, politiske og praktiske hensyn søkes ivaretatt på best mulig måte. Budsjettprosessen inneværende år har vært svært krevende, bl.a. fordi demografiske forhold medfører en kraftig reduksjon i frie inntekter samt at det fra 2010 vil påløpe nye økte utgifter. Det påpekes at det fremlagte budsjettgrunnlag er meget stramt. Det må derfor vises evne og vilje til omprioriteringer i tilfelle forutsetninger i opplegget skulle svikte. 4

5 Økonomiplan Budsjettprosess Det er lagt opp til følgende budsjettprosess: Steg 1: Kommunestyremøte 29. september Administrasjonssjef presenterer foreløpig vurdering av Konsekvensjustert budsjett/økonomiplan 2014 Partiene legger fram forslag til tiltak de vil at Administrasjonssjefen skal utrede i forbindelse med budsjett og økonomiplan Kommunestyre vedtar samlet liste over tiltak som skal utredes. Det er viktig å påpeke at denne beslutningen ikke handler om hvorvidt tiltakene skal gjennomføres, men om politikerne ønsker utredet de økonomiske og faglige konsekvensene av eventuelle vedtak. Vedtak om gjennomføring skjer først i desember. Steg 2: Formannskapsmøte 13. oktober Formannskapet behandler konsekvensjustert budsjett/økonomiplan etter innstilling fra Administrasjonssjef. Her defineres kommunens omstillingsbehov for Formannskapet gis mulighet til å spille inn aktuelle tiltaksutredninger til Administrasjonssjef, utover de som ble vedtatt i kommunestyret 29. september. Det åpnes i prinsippet ikke opp for nye innspill til tiltak etter dette tidspunktet fra det politiske systemet. Det henstilles til de politiske partiene om å benytte kommunestyremøtet 29.9 og formannskapsmøtet til å gjøre sine innspill, slik at vi unngår benkeforslag på slutten av budsjettprosessen. Steg 3: Kommunestyremøte 27. oktober Administrasjonssjefen framlegger et arbeidsdokument med alle ferdige tiltaksutredninger i tekst og tall. Kommunestyrets medlemmer får anledning til å stille spørsmål mv. til Administrasjonssjefen om de enkelte tiltaksutredningene og de faglige/økonomiske konsekvensene av disse. Steg 4: De politiske partiene (27.oktober 25. november) 5

6 Økonomiplan 2014 Arbeidsdokumentet med alle tiltaksutredninger gjennomgås av de politiskepartiene. Partiene står fritt til hvordan de legger opp denne prosessen. Administrasjonssjef stiller opp på partimøter etter ønske fra partiene. Steg 5: Formannskapsmøte 10. november Administrasjonssjef legger fram sitt forslag til budsjett/økonomiplan. Formannskapet gjennomgår forslaget og starter sitt arbeid med å saldere budsjett/økonomiplan. Steg 6: Formannskapsmøte 1. desember Formannskapet gir sin endelige innstilling til budsjett/økonomiplan Steg 7: Kommunestyremøte 15. desember Kommunestyret vedtar budsjett og Økonomiplan Administrasjonssjefen må videre ta forbehold om feil i grunnlaget. 1.3 Kommuneplan for Alstahaug Kommuneplan for Alstahaug, langsiktig strategidel , ble behandlet av kommunestyret i møte den , sak 52/ 06. Følgende innsatsområder ble vedtatt: Innsatsområde 1: Oppvekst og miljø Definisjon og avgrensing Utdanning Kulturskole HMSarbeid i kommunen. Barn og unge først Avhjelpningstiltak Oppvekstmiljø Fritidstilbud Ungdomsarbeidsplasser Mål for innsatsområdet Barn og ungdom skal ha positive og gode opplevelser Barn og unge skal følges opp på alle nivåer 6

7 Økonomiplan 2014 Skolen skal gi et godt grunnlag for videre læring, og målstyring skal gjennomføres både i skole og barnehage. Det skal være forutsigbarhet i kommunens tilbud i skolen, barnehage, tjenestetilbud Kommunen skal være aktiv i arbeidet med å tilrettelegge for lærlingeplasser i offentlig og privat sektor Prioriterte tiltak Det skal jobbes for at kravene til et trygt lokalsamfunn oppfylles. Det skal gies et allsidig fritidstilbud til alle barn og unge i kommunen Det skal gies tilpasset opplæring i skolen Det skal jobbes aktivt med forebyggende tiltak, herunder sikre koordinering av innsatsen Innsatsområde 2: Regionsenter videreutvikling av regionsenter Definisjon og avgrensing Tjenesteyting og service Kultur og opplevelsestilbud Miljø/trivsel, estetikk Gode og effektive kommunikasjoner Samspill med brukerne Mål for innsatsområdet Regionsenteret skal være det stedet der det er mest naturlig og praktisk for kommunens og regionens innbyggere å søke service og tilbud som finnes her og som de ikke har tilgang til i eget miljø (mål fra gjeldende plan) Regionsenteret skal være en motor for videre utvikling Man skal får en positiv følelse etter å ha oppholdt seg i sentrum Reisende skal oppleve reise til/fra/gjennom Sandnessjøen på en positiv måte Kommunen skal delta i regional samarbeid, fremme samhold og felles opptreden utad mellom kommunene i regionen. Prioriterte tiltak Svømmetilbud Trafikkterminal Kulturhus Videreutvikling av bymiljøet Årlige møter mellom kommunen og viktige samfunnsaktører som sykehuset og videregående skole Aktiviteter/arrangementer 7

8 Økonomiplan 2014 Innsatsområde 3: Kommunikasjon og infrastruktur Definisjon og avgrensing Dersom regionen skal kunne fungere som en BASregion, er man avhengige av hyppige ferge og hurtigbåtavganger med lave (gratis) priser ut og inn av regionsenteret. Toventunnellen og flyplass har også stor betydning her. Utbedring av gang og sykkelvegnettet Kapasitet på busser Mål for innsatsområdet Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud internt i regionen, både prismessig og tilstrekkelig kapasitet (spesielt sjøveien) Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud ut av regionen både prismessig og tilstrekkelig kapasitet Toventunnellen må realiseres Horvnes industriområde skal videreutvikles Sykehuset skal sikres gjennom infrastruktur Flyplassen skal videreutvikles slik at den til enhver tid tilfredstiller kravene til en moderne flyplass. Prioriterte tiltak Kommunen skal være pådriver for utbygging av flyplassen Kommunen skal være pådriver for å opprette konkrete prøveprosjekter der det er billigst mulig kommunikasjon Innsatsområde 4: Økt fokus på næringsarbeid Definisjon og avgrensing Samarbeid mellom kommune og næringslivet Nyskapningsaktivitet Tilrettelegging av arealer Gründerhjelp Mål for innsatsområdet Det skal etableres et framtidig godt næringsapparat o For å ta vare på eksisterende næringsliv o For å skape nye arbeidsplasser Ha etableringsklare næringsarealer på land og sjø Trekke offentlige/private institusjoner til kommunen Prioriterte tiltak Få drøftet og etablert et næringsapparat før HALDperioden går ut Utarbeide og oppdatere arealplaner rettet mot næringsetablering Holde kontakten med unge under utdanning og by fram kommunen Gi gunstige rammevilkår for etablering av næring 8

9 Økonomiplan 2014 Kommunen skal markedsføres som etableringssted Kommunen skal være pådriver når det gjelder å skape arbeidsplasser basert på foredling av lokale råstoffer som olje, gass, fisk og reiselivsmål. Innsatsområde 5: Kultur Definisjon og avgrensing Med kultur menes: Å legge til rette for aktiviteter som gir identitet, trivsel, samhold og mangfold for innbyggerne. Kjerneområder: Kulturhus kino, bibliotek, svømmehall, scene Barne og ungdomsarbeid Frivillige lag og foreningsaktivitet Ungdomshus Utekontakt Fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede Ungdomsarbeid innenfor kirken Flerkulturelt arbeid Næringsrettet kulturaktiviteter Kulturlandskap Kulturminner Mål for innsatsområdet Svømmetilbud skal realiseres i løpet av valgperioden Det skal være et offentlig anlegg med kommunale midler Kulturhus skal realiseres i samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner i løpet av valgperioden Biblioteket skal styrkes. Kommunen skal bidra aktivt for å få etablert studiesenter. Det skal skapes allsidige barne og ungdomsaktiviteter Viktige kulturminner/kulturmiljøer skal kartlegges /synliggjøres lokalt Trivsel skal ivaretaes bl.a. gjennom grøntarealer i sentrum Prioriterte tiltak Det skal fattes vedtak om lokalisering og prioritering av svømmtilbudprosjekt. Det skal søkes å inngå forpliktende samarbeid mellom kommunene/ næringslivet samt frivillige organisasjoner for å realisere kulturhus. Bibliotek: Kommunen skal være pådriver, og ta initiativ til å kontakte samarbeidspartnere. Innsatsområde 6: Helse sosial, eldre Definisjon og avgrensing Eldreomsorg Psykiatri Rusomsorg og sosiale tjenester Trygt lokalsamfunn 9

10 Økonomiplan 2014 Mål for innsatsområdet Befolkningen skal føle trygghet for å få omsorgstjenester når behovet melder seg Seniorsenter skal realiseres. Det skal bygges ut flere sykehjemsplasser etter behov. Psykiatritilbudet skal videreutvikles, slik at det blir i tråd med nasjonale retningslinjer. Kommunen skal jobbe for å oppfylle kravene for å bli godkjent som trygt lokalsamfunn Prioriterte tiltak Gjennom budsjettprioriteringer skal det sørges for nok ressurser til å møte behovet for tjenester Tjenesteytingen skal organiseres slik at en, på en effektiv måte, kan yte gode tjenester Det skal snarest starte opp arbeidet med finansiering og lokalisering av seniorsenter. Ved behov skal det snarest mulig startes opp arbeidet med å planlegge og finansiere utbygging av sykehjemsplasser. Kommunen skal bidra til å videreutvikle interkommunale tiltak. 1.4 Befolkningsutvikling Med befolkningsutvikling mener en endringer i befolkningsmengde og sammensetting p.g.a. fødselsrate, levealder og flytting. En gunstig be folkningsutvikling kjennetegnes ved balanse mellom kjønn, aldersgrupper og mellom overføringer og tjenestebehov. Utviklingen i folketall og aldersfordeling er viktige planstørrelser som sier noe om hva som kan forventes i inntektsutvikling og utgiftsbehov framover. Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 10 årene i Alstahaug kommune. Folketall pr. 1. januar åringer år år år år år år år og over Folketallet i kommunen har i perioden blitt redusert med 244 personer eller 3,3 %. I gjeldende kommuneplan for Alstahaug fra 2006 er følgende lagt til grunn: 10

11 Økonomiplan 2014 Befolkningsgrunnlaget for prognosen er nasjonalt knyttet til faktisk folketall per mens middelalternativet i SSBprognose (basert på befolkningsdata ) er grunnlag for fremskrivningene fra og med Befolkningsprognosen preges av en forventet negativ utvikling hvor folketallet reduseres med 150 frem mot 2010 og ytterligere 200 i perspektiv år Antall eldre vil øke i kommuneplanperioden og legge press på pleie og omsorgstjenestene mens barnegruppene forventes redusert og derved kunne bidra til å frigjøre ressurser til fordel for eldreomsorgen. Det siste året har folketallet vært relativt stabilt.. I økonomiplanperioden legges det til grunn samme folketall som pr. 1 juli 2010, dvs. en noe mer positiv befolkningsutvikling enn i kommuneplanen, Folketall pr. 1. juli pluss SUM Nasjonalt forventes en vekst i befolkningen på 3,5 % i perspektiv Utviklingen i forholdet mellom kommune og landet for øvrig vil i stor grad være bestemmende for Alstahaug kommune sin andel av de fremtidige nasjonale bevilgninger til kommunene.. 11

12 Økonomiplan Organisasjon Omorganisering. Alstahaug Kommunestyre vedtok i januar 2003 å gå over til flat struktur. Arbeidsgiverpolitikk. Alstahaug Kommunes arbeidsgiverpolitikk er nedfelt i ansettelses og personalforvaltningsreglementet samt i diverse reglement. Lønnspolitikk. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitisk plan. Denne plan er et arbeidsverktøy for arbeidsgiver til å skaffe den arbeidskraft (på alle nivå) som kommunen trenger. Opplæringsplanlegging. Alstahaug Kommune har utarbeidet opplæringsplan med prioriterte mål. Dette arbeid skjer i nært samarbeid med RKK. HMS arbeid. Kommunen har utarbeidet internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet med 40 verneombud og hovedverneombud. Sykefravær Reduksjon av sykefravær er et prioritert arbeid. Kommunen har i samarbeid med et konsulentfirma innført et rapporterings/ oppfølgingsystem, samtidig som det holdes regelmessige møter med inkluderende arbeidsliv. Rekrutteringspolitikk Arbeidsgiver er behjelpelig med hus, og benytter seg av høyere avlønning, hvor dette er nødvendig for å skaffe arbeidskraft. 1.6 Økonomiske nøkkeltall Fra 2001 ble samtlige kommuner i Norge pålagt å innrapportere regnskaps og tjenestedata til SSB. Disse KOSTRAtallene kan gi indikasjoner på hvordan kommunens prioriteringer og status er sammenlignet med andre kommuner. Det er verdt å merke seg at disse dataene ikke gir absolutte svar, men grunnlag for drøftinger basert på sammenligninger med andre kommuner. Flere data/ sammenligninger kan en finne på SSB.no. 12

13 Økonomiplan 2014 Finansielle nøkkeltall. Brutto driftses. i prosent Av driftsinntektene driftsres. i prosent Av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsutgifter Arbeidskapital i prosent av brto. dr.innt. Frie inntekter i kroner pr. innbygger lånegjeld i kroner pr. innbygger Prioritering. dr.utg. pr. innb. 15 år kr. barnehager dr.utg. pr.innb. 615 år grunnskole dr.utg. pr. innb. Kommunehelsetjenesten driftsutgifter pr. innb. Pleieog omsorg dr.utg. til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år. driftsutg. pr. pr. innb. barnevernstj. driftsutg. pr. innb. Adm.styring og fellesutg. Alstahaug 2009 Kommunegrupp en 2009 Nordland 2009 Landet utenom Oslo ,1 1,5 3,5 1,3 1,5 2,0 3,1 2,7 224,5 186,8 185,1 173,4 7,3 18,7 19,4 22, Alstahaug 2009 Kommunegruppen Nordland 2009 Landet utenom 2009 Oslo Dekningsgrad. Andel barn med barnehageplass 15 år Andel elever i gr.skolen med spes.und. Legeårsverk pr innbyggere, komm.h.tj. Andel plasser enerom i ploinstitusjoner Andel innbyggere 80 + som er beboere på inst. Lengde komm. veier og gater i km. pr innb. Alstahaug 2009 Kommunegruppen 2009 Nordland 2009 Landet utenom Oslo ,3 88,4 90,9 89,2 10,9 8,9 10,3 7,6 9,5 9,8 10,9 9,3 100,0 94,5 96,2 93,8 11,5 12,5 15,0 8,8 11,5 12,5 15,0 8,8 13

14 Økonomiplan Stats og nasjonalbudsjettet Generelt Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Det er veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land, kan disse inntektene over tid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken legges det derfor vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke yrkesdeltakelsen. For å legge til rette for en slik utvikling vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi som Stortinget har sluttet seg til. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og framtidige generasjoner. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Lønnsutviklingen i Norge må holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte og formuesinntekter setter. En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i 14

15 Økonomiplan 2014 bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske aktiviteten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. Olje og gass er ikkefornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje og gassressursene til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble pengepolitikken lagt kraftig om, og Norges Banks styringsrente ble fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4 prosentpoeng, til 1 pst., det laveste nivået noensinne. I tillegg ble det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner. I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen ble også budsjettpolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen og en høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå. Men samtidig har den ekspansive budsjettpolitikken ført bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, og betydelig over 4 prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at vi vender tilbake til 4prosentbanen. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 pst. i år, en nedjustering på 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett For anslås veksten til 3,1 pst., som er rundt prosentpoeng over den beregnede trendveksten i økonomien. Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten ventes å holde seg forholdsvis stabil rundt 3 pst. i 2010 og. Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i og stabilisering av ledigheten klart under det historiske gjennomsnittet, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4prosentbanen. Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trendbnp for FastlandsNorge. Budsjettet bidrar dermed til å redusere aktivitetsveksten i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom budsjettpolitikken. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og til industrien og andre konkurranseutsatte sektorer tilsier en slik innretning av budsjettet. 15

16 Økonomiplan Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunenes inntekter i 2010 Anslått vekst i skatteinngangen for kommunene i 2010 er nå på 7 % Skatteanslaget ble ikke endret ved fremleggelsen av RNB (revidert nasjonalbudsjett). Finansdepartementet fremholder at det ble en svikt i skatteinntektene på slutten av året Det forventes ikke det samme i år og man legger til grunn at anslaget bør oppjusteres. Skatteanslaget er nå oppjustert med 800 mill, kroner, fordelt med 650 mill. kroner til kommunesektoren og 150 mill, kroner til fylkeskommunene. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2010, men videreføres ikke i. Dette er i tråd med etablert praksis. Kommunal deflator er oppjustert til 3,25 % Årsaken er at lønnsoppgjøret ble litt dyrere en anslått i revidert nasjonalbudsjett (om lag 400 mill.kroner). Deflator er som følge av dette oppjustert fra 3,1 % til 3,25 %. Deflator er en sammensatt vektet indeks som omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester. Lønnsvekst er vektet med ca. 2/3 av verdien i deflatoren. Inntektsveksten Veksten i de samlete inntekter anslås til 7,1 mrd. kroner som er 0,1 mrd. høyre enn det som er anslått i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter anslås til 3,9 mrd. kroner, noe som er 0,4 mrd. høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Kommunenes inntekter i Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i blir det lagt til grunn en pris og lønnsvekst (deflator) i kommunal sektor på 2,8 %. Dette bygger på et lønnsvekstanslag på 3,25 % og der lønnsveksten er vektet med 2/3 av deflatoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i på 5,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1,7 %. Veksten er beregnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett Dette i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd. kroner frie inntekter med fordeling 2,55 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst på 1 %. Dette er beregnet ut i fra revidert nasjonalbudsjett Regnet ut i fra anslag regnskap 2010 er veksten 1,9 mrd. kroner. Kommunene får beholde ekstra skatteinntekter i 2010 på 650 mill, kroner, men de blir ikke videreført og ekstrainntektene bør derfor ikke anvendes til varige driftsutgifter. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars, indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til demografisk utvikling. 16

17 Økonomiplan 2014 Nye befolkningsframskrivinger fra SSB viser en noe høyere befolkningsvekst fremover. De nye framsk.rivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,6 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Den delen av kommunesektorens utgifter som er knyttet til befolkningsutvikling og som må dekkes av frie inntekter kan anslås til ca. 2,1 mrd. kroner. I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i på anslagsvis 600 mill kroner som også må dekkes av de frie inntektene. Regjeringen foreslår at det kommunale skattøret for personlige skatteytere blir satt til 11,3 % i. Det er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Skattøret er tilpasset forutsetningen om at skatteandelen av de samlede inntektene for kommunene skal reduseres til 40 %. Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd, jf. tabell nedenfor. Den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 %. Innlemming av øreemerkede tilskudd Barnehager På barnehageområdet blir om lag 28 mrd. kroner foreslått innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Når barnehagetilskuddet blir lagt inn i rammetilskuddet i vil øremerkede tilskudd blir redusert fra 12 % til knappe 5 %, noe som er den laveste delen øremerkede tilskudd siden inntektssystemet for kommunesektorenble opprettet i i Kvalifiseringsprogrammet Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i. Samlet innlemmes om lag 1,2 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram Individstønaden knyttet til deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill. kroner og inngår i beløpet som innlemmes. Kommunale krisesentertilbud Lov om kommunale krisesentertilbud bie iverksatt fra Som en overgangsordning ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i For foreslås nærmere 238 mill. Icroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Rustiltak I kommuneproposisjonen for ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og en finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Rusfeltet foreslås styrket med 100 mill. kr, hvorav 70 mill, kroner til kommunalt rusarbeid. Ressurskrevende tjenester Bevilgningen øker nominelt med 340 mill. kroner for. Den reelle økningen er på om lag 200 mill. kroner og er basert på et anslag om en reell vekst i utgifter pr. mottaker og antallet mottakere på til sammen fem pst. Anslaget er basert på den faktiske veksten fra 17

18 Økonomiplan til Det er i realiteten ingen endringer i selve ordningen. Kommunene vil for fortsatt få kompensert 80 pst. av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet. Innslagspunktet for prisjusteres på vanlig måte. Som varslet i kommuneproposisjonen for vil veksten i lønnsutgiftene fra 2009 til 2010 bli lagt til grunn for justering av innslagspunktet. Dette har sammenheng med at det kun er kommunenes lønnsutgifter som skal refunderes. Innslagspunktet for vil derfor bli på kroner. Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de siste årene. Veksten har flatet noe ut i Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes side. KRD vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen. Barnevernet Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 240 mill kr over Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Midlene fordeles fra barne likestillings og inkluderingsdepartementet til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barnevernstjenestene i fylket. Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst. av beløpet og belastning teller 20 pst. Ramme for Nordland er kr Søknad fra kommunene til Fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret Sø knadsf rist or kommunene er Barnehager er det opprettet nye barnehageplasser som får budsjettmessige konsekvenser i. Helårseffekten i anslås til om lag 800 mill. kroner. Dette er en del av veksten i kommunesektorens samlede inntekter i. Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010 (2330 kroner per måned for en heltidsplass). Kommunene er kompensert med 263 mill. kroner i rammetilskuddet i. Fra 1. august foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager fra 88 pst. til 91 pst. Kommunene er kompensert med 92,5 mill, kroner i rammetilskuddet i. Skole og utdanning Leksehjelp /ekstra undervisnin stime Det ble i 2010 innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt 'en ekstra undervisningstime. I statsbudsjettet for kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene med 356,3 mill. kroner. Midlene bevilges over kommunenes rammetilskudd. Utvidet rett til skyss SFO Det er fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunesektoren kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Helårseffekten av tiltaket for kommunal sektor er 26,6 mill. kroner. Det ble i RNB bevilget 10,8 mill. kroner til inndekking av kommunesektorens merkostnader som følge av den nye retten. Det legges derfor inn en ytterligere kompensasjon på 15,5 mill, kroner i budsjettet for, hvorav 10,5 mill, kroner bevilges over kommunenes rammetilskudd og 5 mill. kroner over fylkeskommunenes rammetilskudd. 18

19 Økonomiplan 2014 Rentekompensasjonsordninger Rentekompensasjonsordningene til kirkebygg, transporttiltak, skolebygg og svømmeanlegg videreføres og foreslås styrket i. I 2009 ble rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole og svømmeanlegg utvidet. I 2009 og 2010 kan det gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det i kan gis ytterligere tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Helse og omsorg Samhandlingsreformen Det foreslås en styrking på 200 mill, kr til samhandling. Av dette er 100 mill, kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene på HODs budsjett fordeles i samarbeid med KRD, og kommer i tillegg til videreføring av 33 mill. kroner fra 2010budsjettet. IKT i helstejenesten Det foreslås 50 mill. kr til utvikling av IKT i helsetjenesten, 35 mill, kr til forskning og kompetanseutvikling, 10 mill, kr til informasjonstiltak og erfaringsoppsummeringer og 5 mill. kr til utvikling av kommunedata på forbruk av spesialisthelsetjenester. Investeringstilskudd Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås videre å endre investeringsordningen for sykehjem og omsorgsboliger ved at fylkesmennenes behovsprioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, avvikles. Samtidig oppheves fordelingen av tilsagnsrammer på Husbankregioner og fylker. Siktemålet er at alle kommuner som har behov for å bygge fiere heldøgns omsorgsplasser, skal få mulighet til det. Rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet videreføres fram til og med Det foreslås en styrking på samlet 100 mill. kroner knyttet til planen 70 mill. kroner til styrking av kommunalt rusarbeid, 25 mill. kr til tverrfaglig spesialisert rusbehandling og 5 mill, kroner som forebyggingstiltak ved å bedre kommunenes og fylkesmennenes kompetanse og forvaltning av alkoholloven. 19

20 Økonomiplan Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for Landstyret i Kommunenes Sentralforbund uttalt følgende til Statsbudsjettet : Kommunenes frie inntekter øker i. Samtidig vil mange kommuner oppleve et svekket tjenestetilbud. Den sterke gjeldsveksten de siste årene har også gjort kommunesektoren mer sårbar for økte renter. Landsstyret i KS mener at det er behov for en mer robust kommuneøkonomi. Staten må bidra til dette gjennom å styrke kommunenes frie inntekter ytterligere. Den sterke gjeldsoppbyggingen bl.a. til skoler og barnehager de senere år gjør kommuner og fylkeskommuner sårbare. Økingen i investeringer med 50 % de siste 5 år har i stor grad blitt lånefinansiert. Dette vil tynge kommuneøkonomien framover. Inntektsveksten er omtrent som varslet i kommuneproposisjonen, men klart lavere enn gjennomsnittet for tidligere år. De frie inntektene øker marginalt mer enn kostnadene ved befolkningsutviklingen for kommunesektoren samlet. Ved siden av dette kommer økte utgifter til pensjon, innstramming i regelverket for føring av momsrefusjon, og sannsynligvis økte renter. Landsstyret i KS vil peke på at det ikke gis rom for nye satsinger på kommunale tjenester eller styrket vedlikehold, og mange vil oppleve et svekket velferdstilbud. Samtidig må forventningene til framtidig velferdsutvikling avklares. Landsstyret i KS har samtidig forståelse for behovet for en strammere finanspolitikk og er tilfreds med at det ikke er lagt nye føringer på de frie inntektene. I tillegg gir innlemming av flere øremerkede tilskudd kommunene et noe større handlingsrom for å levere gode og tilpassede velferdstjenester til befolkningen. Landsstyret peker på den sterke satsingen kommunene de siste årene har gjort i barnevernet. Det er positivt at staten vil satse ytterligere, men den foreslåtte øremerkede ordningen er unødvendig byråkratisk og lite fleksibel. Landsstyret etterlyser større frihet for kommunene til å rette inn en økt satsing på barnevernet mot tiltak som den enkelte kommune mener er aller størst behov for. Landsstyret i KS vil også peke hvor viktig ordningen for ressurskrevende tjenester er for en utsatt gruppe og understreke at denne ordningen må videreføres uten nye overveltinger av kostnader fra staten til kommunene. Kostnadsøkingen i ordningen de senere år har kommet pga reell vekst i antall brukere og økte behov pr bruker. Landsstyret i KS er bekymret over den lave takten i utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i inneværende år. Et aktuelt tiltak for å stimulere sterkere bygging av omsorgstilbud bør være å øke investeringstilskuddene fra Husbanken. Landsstyret vil minne om at den store innsatsen som kommunene har gjort for å få full barnehageutbygging har kostet. Når det øremerkede barnehagetilskuddet nå innlemmes i rammene forventer landsstyret i KS at underfinansieringen av reformen på 1,5 mrd kr. rettes opp. 20

21 Økonomiplan 2014 Landsstyret i KS peker på at det i dag er fylkeskommunene og kommunene som eier 90 % av veiene i landet. På tross av dette gjelder økingen til vedlikehold bare riksveiene. Landsstyret kan ikke se at veksten i de frie inntektene kan gi rom for en tilfredsstillende innsats på vedlikehold, trass i videreføring av den ene milliarden som kom i Kostnadene i nye vedlikeholdskontrakter har økt med godt over 50 %. Det er behov for en kraftig økning av de økonomiske rammene til fylkeskommunene for at ikke de økte kostnadene skal ramme arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Landsstyret i KS vil dertil peke på behovet for å styrke rammene til fylkeskommunene for å kunne utvikle kollektivtrafikken i tråd med de vedtatte politiske ambisjonene. Landsstyret mener at det i prosessen med revidert Nasjonal Transportplan må legges mer vekt på samordning av ulike transportformer enn det som har vært tilfelle i tidligere prosesser med NTP. Skal vi nå målet om økt sjøtransport, som det er bred politisk enighet om, må investeringer i veier, jernbane og infrastrukturen til havnene sees i sammenheng. Landsstyret i KS vil peke på at lokal handlefrihet og lokalt ansvar på sikt gir best kvalitet på tjenestene. Landsstyret er derfor fornøyd med at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune. Landsstyret i KS forutsetter at meldingen inneholder konkrete tiltak som utvikler det lokale handlingsrommet. 21

22 Økonomiplan 2014 DEL 2 DRIFTSBUDSJETT 2.1 Inntektsforutsetninger Inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. I blir kommunesektorens frie inntekter anslått til om lag 265,2 mrd. kroner. Frie inntekter utgjør om lag 76 pst. av kommunesektorens samla inntekter. Blir momskompensasjon regnet med, er delen ca. 80 pst. Det er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I blir det lagt opp til en nominell vekst i frie inntekter på 3,6 pst. (3,7 pst. for kommunene og 2,9 pst. for fylkeskommunene). Prisstigningen er anslått til 2,8 pst. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Når nivået på samlede frie inntekter for er fastsatt, kommer en fram til størrelsen på samlet rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlede frie inntekter. Det overordnede målet med inntektssystemet er å utjevne kommunene og fylkeskommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Omfordelingen som følgje av utgifts og skatteutjevning blir utført i innbyggertilskuddet (post 60). Utgiftsutjevningen er grunngitt med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine, må en ta hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller når de økonomiske rammene for den enkelte kommune og fylkeskommune blir fastsatt. Eksempel på slike kostnadsforskjeller er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innenfor kommunen. For å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene blir også inntektene utjevnet. Skatteutjevningen omfatter inntekts og formuesskatt fra personlige skatteyterer og naturressursskatt fra kraftselskap. Inntektssystemet inneholder også tilskudd som utelukkende er grunngitt ut fra regionalpolitiske målsettinger. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er NordNorge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd SørNorge og storbytilskudd. Kommuner med særlig høg befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for 22

23 Økonomiplan 2014 spesielle, lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet Rammetilskuddet Beregning av rammetilskuddet er gjort med basis i Grønt heft Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2010). NordNorge og Namdalstilskudd NordNorge og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i NordNorge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Tilskuddet gis med en sats per innbygger, som differensieres mellom ulike områder. Satsene for er: Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen Troms utenfor tiltakssonen ssonen i Troms Finnmark Utgangspunktet for beregningen er her NordNorge og Namdalstilskudd for Alstahaug kommune: 7196 x 1453 = Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i. For Alstahaug kommune utgjør dette: kroner * innbyggere = kroner. Utgiftsutjevning Innbyggerne i landets kommuner etterspør kommunale tjenester i ulik grad. I tillegg er det relativt store forskjeller mellom kommunene i hvor mye det koster å produsere og tilby de samme kommunale tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp og korrigere for slike variasjoner. Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. 23

24 Økonomiplan 2014 Under ser du en tabell som viser hvordan utgiftsutjevningen blir beregnet. Kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanger opp variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Kriteriene beskriver trekk ved kommunene og befolkningen i kommunene, som i statistiske analyser har en effekt på kommunenes utgifter. Vektene viser hvor stor betydning det enkelte kriterium har i å forklare kommunenes samlede utgifter. Kommunens kriterieverdier multipliseres med kriteriets vekt, og summen av alle kriteriene utgjør en indeks for beregnes utgiftsbehov som i neste trinn i beregningen brukes til å beregne kommunens trekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Landsgjennomsnittet = 1,0000. Kriterium Indeks kriterium Vekt 1 Innbyggere 02 år 0,8184 * 0,0084 0, Innbyggere 35 år 0,8508 * 0,0934 0, Innbyggere 615 år 1,0575 * 0,2944 0, Innbyggere 1622 år 1,1251 * 0,0212 0, Innbyggere 2366 år 0,9810 * 0,0952 0, Innbyggere 6779 år 1,1753 * 0,0455 0, Innbyggere 8089 år 0,8209 * 0,0692 0, Innbyggere over 90 år 0,5594 * 0,0463 0, Landbrukskriterium 1,1936 * 0,0031 0, Reiseavstand til nærmeste sonensenter 1,5466 * 0,0133 0, Reiseavstand til nærmeste nabokrets 1,0231 * 0,0133 0, Basiskriterium 1,5464 * 0,0233 0, Innvandrere 615 år 0,9975 * 0,0085 0, Norskfødte med innvandrerforeldre 615 år 0,0205 * 0,0009 0, Dødelighet 1,2191 * 0,0458 0, Barn 015 år med enslig forsørger 1,2719 * 0,0115 0, Fattige 0,6003 * 0,0062 0, Uføre 1849 år 1,2973 * 0,0039 0, Flyktninger uten integreringstilskudd 0,4358 * 0,004 0, Opphopningsindeks 0,4445 * 0,0119 0, Urbanitetskriterium 0,6964 * 0,0153 0, Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 1,4980 * 0,046 0, Ikke gifte 67 år og over 1,0280 * 0,0435 0, Barn 12 år uten kontantstøtte 0,8305 * 0,0575 0, I Innbyggere med høyere utdanning 0,8592 * 0,0184 0,0158 Indeks for beregnet utgiftsbehov 1,

25 Økonomiplan Først beregnes kommunenes beregnede utgift pr. innbygger ved å multiplisere indeksen for beregnet utgiftsbehov med gjennomsnittlig utgiftsbehov pr. innbygger. 1,0081 * kr. = kr. 2. Deretter finner man differansen mellom kommunens beregnede utgiftsbehov og landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger kr kr. = 325 kr. 3. Til slutt beregnes kommunens samlede trekk i utgiftsutjevningen ved å multiplisere differansen med antall innbyggere i kommunen. Samlet utgiftsutjevning 325 kr. * 7257 innbyggere = kr. Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen. Veksten i rammetilskuddet fra 2010 til er på landsbasis kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Alstahaug kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2010 til er kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For er trekket på 147 kroner per innbygger. 25

26 Økonomiplan 2014 Alstahaug kommunes trekk i forbindelse med INGAR: x 147 = kr. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Saker med særskilt fordeling for Alstahaug kommune: Kvalifiseringsprogrammet Gratis frukt og grønt Fysioterapi Inndelingstilskudd 0 Saker utenfor overgangsordningen for Alstahaug kommune = kr. Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. men av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik: Skolekategori Sats Antall elever i Alstahaug trekk Vanlig undervisning kr. 0 = 0 Spesialskoler kr. 0 = 0 Skoler med opphold kr. 0 = 0 Totalt trekk for Alstahaug = 0 26

27 Økonomiplan 2014 men av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommunene på følgende måte: Landsum * Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp kr. * 0, = kr. Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler for Alstahaug kommune kr. Skjønnstilskuddet Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til kroner i. Kommunal og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. Skjønnstilskudd til Alstahaug kommune = kroner Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevninung, NordNorge tilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Tilskudd med særlig fordeling Statlige og frittstående skoler Skjønnstilskuddet Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning

28 Økonomiplan 2014 Skatt og inntektsutjevning Skatt Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2010) Skatte, avgifts og tollvedtak. Skattenivået forutsettes å settes ned fra 45 % til 40 % av kommunesktorens frie inntekter. Det foreslås derfor å redusere de kommunale maksimalskatteørene for personlige skatteytere fra 12,80 % i 2010 til 11,30 % i. Skatt for Alstahaug er for 2009 beregnet til kr Inntektsutjevning Inntektsujevningen jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsujevningen for kommunene omfatter inntekts og formuesskatt fra personlege skattytare og naturressursskatt fra kraftselskaper. Fra 2009 har utjamningsgraden i inntektsujevningen blitt trappet opp, og i har en nådd målet om 60 pst. symmetrisk utjevning. Det betyr at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. Av landssnittet blir i tillegg, Kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr. innbygger. Inntektsutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger og trekk eller tillegg i inntektsutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endeleg fordeling av rammetilskuddettil kommunene vil ikke vere klar før i februar 2012, når endelige skattetal for foreligger. inntektsutjevning er for Alstahaug kommune i 2010 beregnet til kroner med skatteinngang stor k OPPSUMMERING SKATT OG RAMMETILSKUDD (avrundet) Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Skatt på inntekt og formue inntektsutjevning (avrundet)

29 Rente og avdragskompensasjon Økonomiplan 2014 Kommunen mottar kompensasjon for renter og avdrag for lån på investeringer i forbindelse med grunnskolereformen (G97). Kommunen mottar videre rentekompensasjon for ordningen med utbygging og rehabilitering av skoleanlegg, der kommunen har benyttet seg av lånerammen på ca. 22 millioner. Videre mottar kommunen kompensasjon for rente og avdrag i forbindelse med sykehjemsutbyggingen på midten av 1990tallet. Andre generelle statstilskudd/ inntekter Merverdiavgifstkompensasjon Det ble i 2004 innført en kompensasjonsordning for merverdiavgift bl.a. for kommuner. Ordningen er finansiert gjennom et trekk i rammetilskuddet. Merverdiavgiftskompensasjonen for drift relatert til kommunen som hovedorganisasjon inntektsføres på de enkelte sektorer, mens kompensasjon for merverdiavgift oppstått i andre selskaper eller investering føres på finanskapittelet. I kommuneproposisjonen for 2008 ble det gitt en bred vurdering av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommunene og enkelte private aktører. Det legges i tillegg opp til å endre regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, der denne gradvis skal innfases mot investeringsbudsjettet. I driftsbudsjettet for er det lagt inn kr fra merverdiavgiftskompensasjon investering. 40 % av mva.kompensasjonen er budsjettert i investeringsbudsjettet. Merverdiavgiftskompensasjon øvrige selskaper er budsjettert på 2009nivå, dvs. kr Integreringstilskudd Integreringstilskuddet skal medvirke til rask og god bosetting. Målet er at flyktningene skal kunne bosette seg i en kommune innen seks måneder etter at det er gitt ordinær oppholdsog/eller arbeidstillatelse, og at overføringsflyktninger blir bosatt innen seks måneder etter at det er gitt innreisetillatelse. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet skal også medvirke til rask bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger. Tilskuddet skal gi kommunene mulighet til å gjennomføre et godt bosettings og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Alle kommuner som bosetter flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Forskjellene mellom tilskudd til voksne og barn i år 1 skyldes at voksne omfattes av introduksjonsordningen. 29

30 Økonomiplan 2014 Kalkulatoriske renter og avskrivinger For å gi et bilde av de utgifter som er relatert til selvfinansierende investeringer er disse utgiftsført på de enkelte ansvarsteder og inntektsført på ansvarsted Føringene er tekniske og gir derfor ingen resultateffekt. Øremerkede statstilskudd Staten gir øremerkede tilskudd som virkemiddel for å få gjennomført politiske mål. Diss er sterkt redusert. Brukerbetalinger Det henvises til vedlagte regulativ for informasjon om betalingssatser, avgifter, gebyrer m.v. Finansinntekter. Kommunen har alltid en viss sum med omløpsmidler som en har finansavkastning av. Alstahaug kommune har også en egenandel i Helgelandskraft A/S på i overkant av 10 %.. Det er budsjettert med et ordinært utbytte for på 7,5 mill.kr. Helgelandskraft A/S betaler også rente og avdrag på et ansvarlig lån stort 400 mill. kr. f.o.m Alstahaug kommunes andel er for på ca. 4,0 mil. kr. Disse inntektene er i sin helhet lagt inn i investeringsbudsjettet, jfr. gjeldende økonomiregler. 2.2 Utgiftsforutsetninger Lønnsvekst. I statsbudsjettet er det beregnet en årslønnsvekst på 3,5 % som det er tatt utgangspunkt i her. Lønnveksten er budsjetter på de enkelte lønnsarter. Prisvekst I Statsbudsjettet antar at prisene (konsumprisindeksen) vil øke med 2,0 prosent i. Pensjonsutgifter Prosentsatsen er regulert i tråd med oppgaver fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse om forventede pensjonskostnader i. Anslagene er noe usikre og er basert på forventninger om rente, avkastning, lønnsvekst og Gregulering. 30

31 Økonomiplan Finansutgifter Renter Renta har vært stigende gjennom 2008, men har falt kraftig gjennom Styringsrenten fra Norges Bank falt i 2009 fra 5,75 % til 1,25 %, for så å øke til 2,0 % i år. Kommunen har de siste åra budsjettert med 10års fastrente og betalt flytende rente. I 2010 har kommunen foretatt rentebinding på ca 1/3 av låneporteføljen. I budsjettopplegget er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lånerente på 3,7 % i. Dette tilsvarer 5årig fastrente i Kommunalbanken. I ØP perioden ( ) er det forutsatt 4,44 % rente, noe som tilsvarer 10års rente i Kommunalbanken. Avdrag Det er budsjettert med i overkant av minsteavdrag, tilsvarende ca.18 millioner kroner for. Inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Alstahaug kommune har regnskapsmessig merforbruk fra 2008 stort kr I utgangspunktet er dette budsjettert som inndekning i I budsjettopplegget er det forutsatt et underskudd også i 2010, mens budsjettunderskuddet foreslås inndekket i og Det er ikke forutsatt negativt netto driftsresultat senere i ØPperioden. 31

32 Alstahaug Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdragsutgifter Utlån SUM Økonomiplan Hovedoversikt drift Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F)

33 Resultat Motpost NETTO Bruk Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett eksterne finansieringstransaksjoner avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK)

34 Alstahaug Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Overført Til Merforbruk/mindreforbruk Økonomiplan Budsjettskjema 1A Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån finansinntekter/utgifter av tidl års regnskm merforbruk bundne avsetninger ubundne avsetninger av tidl års regnskm mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt drift

35 Sekretariat Rådmannen IKT Personalkontoret Økonomiavdeling Kultursektoren Økonomiplan Budsjettskjema 1B Fordelt til drift Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett info arkiv utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift

36 Adm.undervisning Sandnes Stamnes Ura Barnehager Ikke Skoler Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett og barnehage utgifter inntekter utgift barnehage utgifter inntekter utgift barnehage utgifter inntekter utgift barnehage utgifter inntekter utgift generelt utgifter inntekter utgift kommunale barnehager utgifter inntekter utgift generelt utgifter inntekter utgift

37 Austø Bjarnetjønna Mindland Sandne Sandnessjøen Søvik Tjøtta Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett skole utgifter inntekter utgift skole utgifter inntekter utgift skole utgifter inntekter utgift skole utgifter inntekter utgift ungdomsskole utgifter inntekter utgift oppvekstsenter utgifter inntekter utgift oppvekstsenter utgifter inntekter utgift

38 Ura Voksenopplæring Kulturskolen Helsesektor Nav Barne Pleie Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett skole utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift Alstahaug utgifter inntekter utgift og ungdomsvern utgifter inntekter utgift og omsorg utgifter inntekter utgift

39 Tjeneste Bygg Brann Kommunalteknisk Plansektor Landbruk Tilskudd Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett for funksjonshemmede utgifter inntekter utgift og eiendom utgifter inntekter utgift og beredskap utgifter inntekter utgift sektor utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift og miljø utgifter inntekter utgift interkommunale selskap utgifter inntekter utgift

40 Økonomiplan Utfordringer og en del sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget for 2010 Tre sentrale utfordringer er viktige i forhold til administrasjonssjefens budsjettforslag: Få balanse i økonomien. Det henvises i den forbindelse til nylig fremlagt tertialrapport der kommunens utfordringer er beskrevet. Demografiske endringer. Økning i de eldre aldersgrupper samt reduksjon i de yngre aldersgrupper. Dette betinger vridning av ressurser. Implementering av utviklingsprosjekter. Det er politis ønske om å realisere flere store utviklingsprosjekter: Kultur bygging av kulturhus og badeanlegg som skal realiseres innen Skole det er utarbeidet flere ulike alternativer for en mer hensiktsmessig skolestruktur. Eldreomsorg behovet for utvidet kapasitet med bakgrunn i demografisk utvikling. Andre forutsetninger. Strukturendringer er påkrevet. Det er ikke mulig å oppnå nødvendige innsparinger uten å foreta strukturelle endringer. Lovpålagte oppgaver er så langt det er mulig ikke berørt. Det er ikke mulig å gjennomføre nødvendig omstilling i. Underskudd foreslås dekket i og Etablert rentestrategi er fraveket for. Det har vært mer fokus på økonomiplanarbeidet i den administrative prosessen enn tidligere. 40

41 Sekretariat Rådmannen Økonomiplan Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v. Gruppeansvar 100 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett info arkiv utgifter inntekter utgift Økningen skyldes overflytting av personell fra rådmannens område samt valg i Gruppeansvar 110 Rådmannen Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter inntekter utgift Reduksjon skyldes overflytting av personell, se ovenfor samt forutsatt nettoinntekt på 1 mill. kr. fra mindreårige flyktninger. Det er i budsjettforslaget foreslått at Alstahaug kommune trekker seg ut av HALD IKS slik det fremstår i dagens form. Kommunen bruker i sum relativt store beløp på næringsarbeid både igjennom HALD IKS og eget næringsapparat i kommunen, bl.a med egen næringssjef. En alternativ tilnærming kan være at man implementerer de ressursene man i dag bruker på næringsarbeid i kommunens administrasjon inn i HALD IKS, og avvikler det næringsapparatet man har i kommunens administrasjon. 41

42 IKT Økonomiplan 2014 Gruppeansvar 112 IKT Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter inntekter utgift Økning i budsjettet skyldes følgende: Vedlikehold ny programvare Generell pristigning Det er opprettet ny stilling i 2010 som er forutsatt finansiert ved oppsigelse av driftsavtale. Gruppensvar 120 Lønnpersonalkantine Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Personalkontoret utgifter inntekter utgift Endringene skyldes mangelende budsjettering Hovedverneombud, og overføring av HTV Fagforbundet og HTV undervisning fra hhv ansvar 1110 og Videre bedriftshelsetjenesten. Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 1.desember 42

43 Økonomiavdeling Økonomiplan 2014 Gruppeansvar 130 Økonomi Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter inntekter utgift Kommunens utgifter til regnskap, budsjett og økonomiplanarbeid, økonomioppfølging, intern og ekstern rapportering, fakturering, overordnet innkjøps og forsikringsarbeid, skatteinnkreving, m.v. Budsjettet er foreløpig, og må reguleres som følge av at Alstahaug kommune vil bli vertskommune for regnskap og skatt fra juli. Det er forutsatt en innsparing på 10 % i løpet av en fireårsperiode, jfr. vedtak. Gruppeansvar 170 Kultursektoren Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Kultursektoren utgifter inntekter utgift Budsjettet for bygger, i stor grad, på det driftsvolum som ligger til grunn for 2010, med den gitte lønns og prisvekst. En bibliotekarstilling ved hovedbiblioteket står i vakanse. Følgende reduksjoner er lagt inn som nedskjæringstiltak: Kino Digitaliseringen av norske kinoer er i full gang. Denne prosessen har gått hurtigere enn opprinnelig antatt og det signaliseres at i løpet av vil de aller fleste kinoer i Norge være digitalisert. Dette medfører at film kun blir distribuert digitalt. For å kunne opprettholde et kinotilbud er det nødvendig med investeringer i nytt, digitalt framvisningsutstyr. Dersom det ikke investeres i nytt utstyr planlegges avvikling av kinoen fra høst med nedlegging gjeldende fra

44 Økonomiplan 2014 Investeringskostnader for digitalt utstyr er ca eks moms refunderes av Film og Kino over en femårsperiode. Nytt digitalt utstyr forutsettes benyttet i nytt kulturhus. Nedlegging Søvik bibliotekfilial Konsekvens: Innbyggerne og spesielt barna på Søvik mister bibliotektilbudet i sitt nærområde. et har negativ effekt på skoletilbudet jf. forskningsbasert kunnskap om skolebibliotekets betydning for god opplæring. Nedlegging Tjøtta bibliotekfilial Konsekvens: Innbyggerne og spesielt de minst mobile, mister bibliotektilbudet i sitt nærområde. De vil da få ca. 40 km til nærmeste bibliotek forutsatt at Søvik filial også legges ned. et har negativ effekt på skoletilbudet jf. forskningsbasert kunnskap om skolebibliotekets betydning for god opplæring. Reduksjon av frie midler Art Tilskudd til foreninger (Kulturmidler) og art Andre kommunale tilskudd, ansvar 1780, reduseres med til sammen kroner. Konsekvens Dårligere rammevilkår for frivillige lag, samt mindre tilskudd til tilfeldige prosjektsøknader, festivalstøtte ol. Ungdomsklubben: Alstahaug kommune bruker mye ressurser på barne og ungdomsarbeid. Foruten ungdomsklubb og utekontakt jobbes det målrettet innenfor barnevernet, psykiatritjenesten, helsestasjonen m/ skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom samt innen kulturskole, FYSAK og frivillige lag og foreninger. Etter en helhetsvurdering mener man at ungdomsklubben kan forsvares nedlagt i sin nåværende form. I forlengelsen av et slikt vedtak vil administrasjonen jobbe med å etablere en positiv fritidsarena for ungdom innenfor de ressursrammene som er nevnt ovenfor. Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 2.9 Interkommunale selskaper tilskudd/ kontigentergruppeansvar 499. Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Tilskudd interkommunale selskap utgifter inntekter utgift

45 Økonomiplan 2014 Art Kommunal egenandel AFP Kommunens utgifter for avgåtte AFP ere mellom 62 og 65 år. Kommunen betaler 50 % pensjonen til den avgåtte AFPer, i praksis vil dette si ca. 33 % av den lønn vedkommende hadde ved sluttdato. Budsjettert med kr i Art Kommunikasjonskostnader Utgifter for stasjonære ITstasjoner for revisjon, RKK, PPT og Asylmotaket. Inntektsføres på ITsektorens budsjett og gir ingen resultateffekt. Budsjettert med kr i Art Forsikring av personell Lovpålagt yrkesskadeforsikring av personell. Dette er ikke oppgavepliktig for den enkelte ansatte og skal dermed ikke utgiftsbelastes sosiale utgifter. Budsjettert med kr i Art Servicepensjon Pensjon til tidligere ansatte som ikke var innmeldt i pensjonsordningen, eller avgåtte med egen avtale med kommunen, hvor inndekkingen må skje av kommunen. Budsjettert med kr i Art Andre forsikringer Her er kommunens forsikring for underslag (inkl. overformynderiet), rettslig erstatning (byggherreansvar) og melgerprovisjon forsikring. Tidligere inngikk meglerprovisjon i den totale summen for forsikring, nå er provisjonen trukket ut av selve forsikringen og vi betaler meglerprovisjon direkte til megler. Budsjettert med kr i Art Kontingenter Her budsjetteres kommunens utgifter til KS. Kontingenten til KS har et grunnbeløp samt et beløp pr. innbygger. Budsjettert med kr i Art Andre avgifter, gebyrer Utgifter til kommunens andel av OUmidler. OUmidlene benyttes til opplæringstiltak med en fordeling på 70 % til tillitsvalgtopplæring og 30 % til arbeidsgiveropplæring. Finansieringen er 0,24 % av lønnsmassen i KS tariffområde med 2/3 på arbeidsgiversiden og 1/3 av arbeidsgiversiden pr. ansatt pr. år. Budsjettert med kr i Art Tilskudd til revisjon Tilskuddet til den interkommunale kommunerevisjonen. Budsjettert med kr i Art Tilskudd kontrollutvalget Budsjettert tilskudd i er kr Art Tilskudd Helgeland Regionråd Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak. Budsjettert tilskudd i 2010 er kr

46 Økonomiplan 2014 Art Tilskudd PPT Tilskudd til Pedagogisk Psykologisk tjeneste i tråd med styrevedtak. Budsjettert tilskudd kr Art Tilskudd RKK Budsjettert tilskudd i 2009 kr Art og Kirkelig Fellesråd Kommunens tilskudd til Kirkelig Fellesråd og Tjenesteytingsavtalen kommunen har med Kirkelig Fellesråd. Tjenesteytingsavtalen innebærer et tilskudd til Kirkelig Fellesråd i form av regnskap, lønn, brøyting og IKT. Tilskuddet er budsjettert med kr Art Overføring Petter Dass Eiendom KF Budsjettert i forhold til forespørsel fra foretaket. Gjelder i hovedsak administrasjonskostnader. og renter. Budsjettert tilskudd kr Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 1.desember 46

47 2.10 Oppvekst og undervisning Økonomiplan 2014 Kommuneadministrasjonen innen undervisning og barnehage Ansvar 2002 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter inntekter utgift Kommunenivåets fagavdeling innen undervisning og barnehage, representerer kommunen som skoleeier, samt skole og barnehagefaglig myndighet. Undervisningsadministrasjonen dekker foruten lønn til administrasjonen og rene kontorutgifter, en del utgifter for ledelse av skoler og barnehage; bla ledernettverk, kompetansehevingstiltak for ledere og utgifter vedrørende utviklingsprosjekter. Noen av disse tiltakene dekkes også av ansvarsområdene 2400 (Barnehager generelt), 2550 (Ikke kommunale barnehager) og 2600 (Grunnskole generelt) Ansvarsområdene må derfor delvis vurderes samlet. Alle de nevnte ansvarsområdene ligger knyttet til undervisningsadministrasjonen, til fagsjefens myndighetsområde. I tillegg sorterer støtteteamet for førskolebarn også under undervisningsadministrasjonen. All lærlingelønn er samlet felles under ansvar 2400 og Ansvar 2002, administrasjon, er redusert med for budsjett i forhold til budsjett Reduksjonen representerer en reduksjon av bemanningen på kontoret. Ansvar 2400 Barnehager generelt Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter inntekter utgift Barnehager generelt har mistet øremerket tilskudd som inntekt og har en vesentlig endring fra et budsjett på 5,7 mill i netto inntekt, til ca 0,5 mill i netto utgift. Utgiftene er for øvrig uendret fra Ansvar 2427 Støtteteamet førskole Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter inntekter utgift Støtteteamet har en økning i budsjett fra 2010 på 2 mill. 1,2 mill av dette er øremerkede midler som er gått inn i kommunens ramme. De resterende er reell økning i utgift, som følge av økt antall førskolebarn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. 47

48 Skoler Økonomiplan 2014 : Ansvar 2600 Skoler generelt Regnskap Budsjett 2010 Budsjett 2009 generelt utgifter inntekter utgift Ansvar 2600, skoler generelt har en økning i budsjett på i underkant av av disse er en kunstig inntekt i 2010, som skulle representere inntjening i endret skolestruktur. De resterende er økt utgift i lønn. Ansvar 2550, ikkekommunale barnehager, er grundig gjort rede for i eget avsnitt under barnehage Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 1.desember Innsatsområdene for administrasjonen er; Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar i hovedsak de lovbestemte oppgaver for kommunen som skoleeier, barnehageeier, skole og barnehagefagligmyndighet. Den viktigste aktiviteten er: o Saksbehandling innen barnehageloven og opplæringsloven, herunder enkeltvedtak om spesialundervisning for førskole, grunnskole og voksne, og saksbehandling av alle typer klagesaker i forhold til nevnte lovverk o Tilrettelegging for ivaretakelse av lovbestemt rett til barnehageplass. Herunder også beregning av finansiering av ikkekommunale barnehager o Oppfølging, veiledning og tilsyn av kommunale og ikkekommunale barnehager o Budsjett og regnskapsarbeid, herunder oppfølging av økonomi, utarbeide søknader for refusjoner og mulige eksterne midler. o Oppfølging og tilsyn skole, herunder registrering og oppfølging av avvik o Pedagogisk utviklingsarbeid innen skole og barnehage, herunder utarbeidelse av kommunale planer og oppfølging av kompetanseutvikling o Tverrfaglig arbeid i system og i enkeltsaker. o Rapportering og registreringer innen skole, vo, barnehage, kontantstøtte og annet der kommunen har plikt til dette. o Oppfølging og ledelse av Kulturskolen for Alstahaug og Leirfjord kommune o Oppfølging av regionalt samarbeid for interkommunale tjenester innen undervisning og barnehage, herunder PPtjenesten, Karrieresentret, RKK. o Utredninger for politisk behandling. o Organisering og oppfølging av lærlinger Utfordringer fremover: Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar, blant annet, de krav som loven setter til pedagogisk ledelse fra skoleeier og barnehageeier/ barnehagefaglig myndighet. Dette innebærer betydelig oppfølging på kvalitet og kompetanseutvikling for skoler og barnhager, inkludert de ikkekommunale barnehagene. Alstahaug kommune har innført systemer for kvalitetsoppfølging fra kommunenivået, som er i tråd med lovens bestemmelse. Det er fortsatt en viktig utfordring fremover å få disse systemene godt innarbeidet og videreutviklet. Tilsynsoppgaven administrasjonen har som barnehagefaglig myndighet er i en tilsvarende fase. Dette er et ressurskrevende arbeid, med også stor andel ikkekommunale barnehager. Krav til samordnet opptak for barnehagene medfører fortløpende koordineringsarbeid og oppfølging av alle barnehager gjennom hele året. 48

49 Økonomiplan 2014 Tilgjengelighet på nett vil være viktig for hele kommunen fremover. Undervisning og barnehage har, med mange brukere, et stort behov for å få mer oppdatert og informativ hjemmeside. Det er også en målsetting av flere tjenster skal bli webbaserrte. Barnehage. Gruppeansvar 24 Barnehage Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgift Sun inntekt budsjett Det er en reduksjon i budsjetterte utgifter for barnehage i forhold til driftsnivå i 2009 på 2,2 mill. Denne reduksjonen er knyttet opp mot tilskudd til ikkekommunale barenahger. Se kap under. Driftsvolumet for kommunale og ikkekommunale barnehager er forutsatt uendret for øvrig. Endring fra statlig øremerket tilskudd til rammefinansiering. Barnehager, kommunale og ikkekommunale hadde i 2009 statlige tilskudd på til sammen 35,9 mill. Dette er både ordinært statstilskudd, investeringstilskudd, tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, tilskudd til flyktninger og skjønnsmidler. Av de 35,9 mill statsstøtte til barnehage i 2009, utgjorde 21,3 mill av disse støtte til ikkekommunale barnehager. Statstilskudd, skjønnsmidler og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne er fra tatt inn i den generelle rammeoverføringen til kommunen. Investeringstilskudd og tilskudd til nye flyktninger opprettholdes som øremerket tilskudd. Alstahaug kommune får en økning av rammen på 36,3 mill knyttet til barnehageområdet. Konsekvensen av dette er en økt utgift i kommunens totale budsjettkostnad tilsvarende dette beløpet. Buds(end) Regnskap REF. STATSTILSKUD BARNEHAGER ANDRE STATLLIGE OVERFØRINGER Totalt øremerket tilskudd Offentlig finansiering av ikkekommunale barnehager. I 2009 fikk de ikkekommunale barnehagene 21,3 mill i offentlig finansiering. 2,8 mill av dette var kommunalt tilskudd. Det er grunn til å tro at 2010 vil gi en total sum på 12 mill over dette. Årsaken til økningen er at de økte antall barnehageplasser i kommunen i de siste to årene i all hovedsak har vært i de ikkekommunale barnehagene. Dette har ingen dramatisk betydning for kommunen i inneværende år, da de private barnehagene fortsatt finansieres av øremerkede midler. Det er varslet en endring av beregningen av offentlig tilskudd til de ikkekommunale barnehagene fra, samtidig med at finansiering av barnhagene fases inn i kommunens rammeoverføring. I den kommende endring av beregning av tilskudd ligger bla annet en økning til 100% økonomisk likeverdig behandling. Det vil si at ikkekommunale barnehager skal ha like mye offentlig støtte pr barn som kommunen koster pr barn i kommunale barnehager. Høst 2010 er prosentsatsen 88 %. Dagens beregningsmodellen forutsetter at kommunen gir et gitt volum av administrative tjenester til sine barnehager, og som derfor også blir beregnet inn i tilskudd til de ikkekommunale. Tilskuddet kan på denne måten ha en høyere eller lavere sats i forhold til kommunens reelle innsats. 49

50 Økonomiplan 2014 Videre statlige føringer for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager vil være av stor betydning for beregning av kommunens totale budsjett for barnehageområdet. Nedenfor vises regnskap og budsjett for ikkekommunale barnehager. CPE Klokken: 15:51 Program: XKOSTA1 Versjon: C:\Users\cope1112\AppData\Local\Temp\\xkosta bmp,display(CLIP) Buds(end) Regnskap Buds(end) Regnskap BARNEHAGER Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap 2550 IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER LØNN I FASTE STILLINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER utgifter I budsjett er det foreslått budsjettert 17,75 mill til ikkekommunale barnehager. Til sammenligning er det budsjettert 14,5 mill til kommunale barnehager. (Støtteteamet for førskolebarn holdes utenfor, da de går inn med tiltak for alle barnehagene og evt barn med behov uten barnehageplass.) Ut fra dagens beregningsmal og faktisk regnskap er det budsjettert 3 mill for lite til de ikkekommunale barnehagene. Når det likevel er budsjettert som det er gjort, er det ut fra en forventet endring som vil redusere tilskuddet til ikkekommunale barnehager noe. Dette er usikkert, og kan derfor være et mulig større avvik i neste års regnskap. Ideelt sett skulle kommunen kunne satt av beløp tilsvarende regnskap 2009 i budsjett. Det vil si 21,3 mill kroner. Budsjettert totalt ordinær drift antall barn antall barn av kommunal barnehage 02 år 35 år adm? Budsjettert til antall barn antall barn ikkekommunale barnehager 02 år 35 år Kommunal: totalt 164 Ikkekommunal: 220 Sammenligning av kostnadsnivå mellom kommunale og ikkekommunale barnehager. Når det gjelder lønnsomhet i barnehagedrift for kommunen er det prinsippet om stordrift som slår inn som den avgjørende faktor. Også her. Kommunal eller ikkekommunal er av mindre betydning for kostnadseffektiv barnehagedrift. Alstahaug kommune ivaretar sin plikt til å tilby barnehageplasser ved å ha både kommunale og ikke kommunale barnehager. Det er et faglig og administrativt samarbeid for å gi et godt barnehagetilbud i kommunen. I en eventuell vurdering for å eventuell overføring av kommunale barnehager til ikkekommunale aktører, må det tas med i vurderingen at små kostnadskrevende barnehager er mindre attraktiv for aktører utenfor kommunen. Hvis vi ser på 2009tall (basert på årsmelding for 2008) er gjennomsnittskostnaden pr barn i kommunale barnehager på vel kroner, mens samme tall for ikkekommunale barnehager er på vel Tar vi ut Tjøtta barnehage som skiller seg ut som særlig kostnadskrevende av de kommunale, vil snittet for de 5 øvrige kommunale være i underkant av kroner pr barn. Foruten Tjøtta barnehage hadde alle de kommunale barnehagene en snitt kostnad pr barn under kroner. De to største barnehagene hadde en snitt kostnad under kroner pr barn. De to største ikkekommunale barnehagene har også en snittkostnad under kr pr barn. De øvrige ikkekommunale barnehagene har en betydelig høyere snittkostnad enn sammenlignbare kommunale barnehager. Se tabell. Antall småbarn og store barn vil påvirke kostnadsnivå. Personaltettheten er gjennomsnittlig lavere i ikkekommunale enn kommunale barnehager, viser KOSTRAtall for samme periode. 50

51 Økonomiplan 2014 Mindland 0 Sandnes Stamnes Søvik Tjøtta Tusenbein Ura kommunal Sandnessjøen Segelbergan Posthornet Regnbuen Gråkallen ikkekommunal Rett til barnehageplass er en relativt ny rettighet, som har endret kommunens muligheter til prioritering innen dette kostnadsområdet. Alstahaug kommune ivaretar sin plikt til å gi barnehageplass til søkere med rettighet, ved et årlig hovedopptak. Pr 2010 har vi kunnet tilby plass til alle som har søkt ved hovedopptak. Foreldrebetalingen er redusert fra en makspris på 2750 pr mnd i 2005, til 2330 i Dette representerer en reell reduksjon i foreldrebetalinga på 30 % fra Makspris for foreldrebetaling er varslet å bli på nominelle samme nivå til makspris på 1750 kroner (2005kroner) pr mnd er innfridd. Fra er det endrede føringer for antall førskolelærer i barnehagene. Dette vil kunne påvirke kostnadsnivået i barnehage Grunnskole Grunnskoler Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Alstahaug utgifter inntekter utgift Utgifter innen Grunnskole er i budsjettforslaget tatt ned med vel 5 mill etter regnskap

52 Økonomiplan 2014 Regnskap for 2010 har etter budsjett hatt økte kostnader i pålagt økt tjenestetilbud (økt timetall og rett til leksehjelp) og statlig initiert videreutdanning for lærere (GNIST). Lønnsøkning for lærerlønn i 2010 representerer alene 1,6 mill (2,77 %). innen skole for å redusere budsjett for er i grove trekk: Redusert antall klasser på ungd.skolen Reduserte enheter (Mindland skole) Redusert ledelse Redusert tjenestetilbud: Leirskoletilbudet tas ut av grunnskolen Redusert svømmetilbud (halveres i forhold til dagens tilbud) Redusert styrking fra 17 % til 15 % (lærertetthet) Kostnadsnivå for skoleverket i Alstahaug kommune. driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223) Drift av grunnskole i Alstahaug utgjorde i 2009 nær 90 mill. i netto utgift. En elevplass i Alstahaug kommune kostet i 2009 ca Fra 2002 til 2003 økte kostnadene for en elevplass i grunnskolen med over 4000 kroner, i gjennomsnitt for landet. Etter 2003 har kostnadene til skoledrift fortsatt å øke. 52

53 Økonomiplan 2014 De viktigste faktorene som har bidratt til økt elevkostnad er økt timetall, omfang av opplæringstilbudet økt lønnsnivå økt andel elever i ungdomsskolen i forhold til barnetrinnet høy snittalder hos lærerne, økt andel seniorer Færre elever pr enhet Alstahaug kommune har som landet forøvrig også denne utviklingen i elevkostnad. I Alstahaug har kurven for økt kostnad vært brattere, bla fordi vi har et større avvik i forholdet mellom ungdomsskoleelever og barnetrinnet, enn landet for øvrig vi har en høyere gjennomsnittsalder på lærerne enn landet for øvrig vi har flere skoler å fordele et økt timetall på, enn landet for øvrig og vi går ned i antall elever pr skole, mens landet for øvrig går opp Alstahaug kommune har i samme periode hatt politiske vedtak om en stabil struktur, og dermed en økt økonomisk prioritering av grunnskoleområdet. Alstahaug kommune har hatt en reduksjon i antall bosatte elever de siste 5 årene, som tilsvarer hele Søvik skole. Omfanget av skoletilbudet er likevel ikke redusert tilsvarende. Med samme antall elever i dag som i 2005, ville kommunen ha fått 7 mill mer i rammeoverføring for Situasjonen har gitt en stor økning i enhetskostnader, samtidig som det har bidratt til redusert inntekt i rammeoverføringen. Sammenlignbare kommuner har lignende utfordringer, men har sett ut fra KOSTRA tall holdt satt inn tiltak for en stabil prioritering av grunnskolesektoren. 53

54 Økonomiplan 2014 Skolestruktur. Det har det siste året vært et sterkt fokus på mulighetene for endret skolestruktur i sentrum. Dette arbeidet er fortsatt viktig i et langsiktig perspektiv. For økonomiplanperioden vil imidlertid alle forslag for endret struktur i sentrum innebære betydelig investeringsutgifter og dermed økt driftskostnad i nedbetalingsperioden. De tiltak som kan redusere kommunens utgifter til skole innen økonomiplanperioden ligger i endret struktur i distriktet. Ulike muligheter for endret struktur her har i liten grad vært fokus på. Administrasjonen har lagt inn 3 mulige alternativer. Alle alternativene er mulig å effektuere i økonomiplanperioden, med innsparing. ene som er foreslått er benevnt alternativ A, B og C. Mulighetene for endret struktur er flere enn de administrasjonen tar frem her. A: Søvik skole avvikles. Elevene gis tilbud ved Bjarnetjønna skole og Sandnessjøen ungdomsskole. Innsparing: redusert basisressurs 2,6 mill drift av bygg 0,750 mill Totalt 3,3 mill B: Søvik skole gir opplæringstilbud til alle elever 510 fra Lauvøylandet, Mindland, og Tjøtta, samt 810 for Austbø. Austbø består som ren barneskole, 17. Tjøtta består som 14 skole. Innsparing: redusert basisressurs 2,7 mill drift av bygg 0,0 mill Totalt 2,7 mill C: Søvik skole gir opplæringstilbud til alle elever 510 fra Lauvøylandet, Mindland, Tjøtta, samt og Austbø. Austbø består som ren barneskole, 14. Mindland består som 14 skole. Innsparing: redusert basisressurs 2,1 mill drift av bygg 0,0 mill Totalt 2,1 mill 54

55 Økonomiplan 2014 SFO SFO Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Alstahaug utgifter inntekter utgift Kostra nøkkeltall Situasjonsbeskrivelse gjennom KOSTRAtall for 2008 og Grunnskole Prioritering driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr innbygger driftsutgifter til grunnskoleopplæring i % av netto samlede driftutgifter driftsutgifter til grunnskoleundv., per innbygger 615 år Alstahaug ,6 % 32,5 % Brønnøysund ,6 % Gruppe ,5 % 28,5 % Nordland ,1 % 29,4 % Landet ,2 % 29,6 % Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen I prosent Andel elever med spesial undervisning I prosent Elever pr kommunal skole Elever pr Årsverk Timer spes.underv. % av totalt timetall Alstahaug 101,5 104,5 10,1 10, ,5 8,5 17,5 25,1 Brønnøysund 96,1 9, ,4 13,6 Gruppe ,4 8, ,6 9,5 18,3 18,9 Nordland 100, ,4 10, ,7 8,8 18,1 18,1 Landet 97,7 97,5 7,0 7, ,5 10,5 15,9 16,4 55

56 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr elev Økonomiplan 2014 Driftsutgifter til inventar, utstyr og læremateriell Lønnsutgifter til grunnskole pr elev Alstahaug ,8 % Brønnøysund ,1 % Gruppe ,4 % Antall elever i 1.3.trinn i prosent av antall elever i 8.10.trinn 77,8 Nordland ,6 81,4 % Landet ,3 93,2 84,6 56

57 Økonomiplan 2014 Barnehage Prioritering driftsutgifter til barnehage pr innbygger driftsutgifter til barnehagesektoren i % av netto samlede driftutgifter driftsutgifter til barnehage, per innbygger 15 år Alstahaug % 1,2 % Brønnøysund 1,7 % Gruppe 11 2,4 % 2,4 % Nordland 2,5 % 2,3 % Landet 2,9 % 2,6 % Dekningsgrad Andel barn 15 år med barnehageplass Andel barn 35 år med barnehageplass Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm.barnehager Alstahaug 99 % 101,3% 106,6 % 108,8 5,1 % 2,9 6,2 5,8 Brønnøysund 84,2 % 96,5 % 2,1 % 6,4 Gruppe 11 87,3 % 88,4% 96,6 % 97 3,9 % 4 6,6 6,5 Nordland 90,2 % 90,9% 97 % 97,4 4,3 % 4,1 6,2 6.1 Landet 88 % 89,2% 96,7 4,4 % 4.1 6,4 6,3 57

58 Økonomiplan 2014 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunale barnehager Utgifter til kommunal lokaler og skyss per barn i komm.barnehage Andel ansatte med førskolelærerutd Andel assistenter med førskolelærerutda, fagutd, eller annen pedagogisk utd Alstahaug ,3 % 34,2 32,7 % 33,9 Brønnøysund ,3 % 30 % Gruppe ,5 % 31,9 31,0% 29,7 Nordland ,7 % 34,3 28,5 % 28,4 Landet ,0 % 33 26,6 % 25,9 Kulturskole Prioritering driftsutgifter til kommunale kultur/musikkskole pr innbygger driftsutgifter til kommunale kultur/musikkskoler i % av samlede netto driftutgifter Alstahaug ,7 Brønnøysund 206 Gruppe ,7 Nordland ,7 Landet ,7 Voksenopplæring Prioritering/enhetskostnad driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne pr innbygger driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne i % av samlede netto driftutgifter Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, pr deltaker Alstahaug ,1 % 0, Brønnøysund 708 1,8 % Gruppe ,4 % 0, Nordland ,2 % 0, Landet ,4 % 0,

59 Økonomiplan 2014 Dekningsgrad Andel deltakere i voksenopplæringen som får grunnskoleopplæring, i % Andel deltakere i voksenopplæringen som får spesialundervisning, i % Andel deltakere i voksenopplæring i norsk og samf.k. for innvandrere Alstahaug 18,6 % 23,1 27,1 % 19,2 54,2 % 57,7 Brønnøysund 24,4 % 68,3 % 14,6 % Gruppe 11 15,6 % 9,4 24,5 % 14 85,1 % 76,6 Nordland 16,1 % 10,5 18,7 % 9,9 92,4 % 79,7 Landet u/oslo 12,7 % 10,2 19,1 % 14,2 80,8 % 75,6 Kommentar til KOSTRAtallene. I den grad KOSTRAtallene beskriver kvalitet, kan vi si at Alstahaug har gode tjenester innen skole og barnehage. Grunnskole ligger høyt på enhetskostnad. Vesentlige faktorer som bidrar til dette er skolestruktur (se elever pr kommunal skole ) og et markant større trykk på ungdomstrinnet enn landsgjennomsnittet. ( se Antall elever i 1.3.trinn i prosent av antall elever i 8.10.trinn ) En elev på ungdomstrinnet koster mer en på barnetrinnet. Dette er både på grunn av økt timetall hos eleven, og på grunn av arbeidstidsavtalen for lærere på ungd.skole trinn. Alstahaug har, som alle sammenligningsgruppene, gått opp i antall elever med spesialundervisning. Alstahaug ligger fortsatt over alle sammenligningsgrupper i andel barn med spes.ped. Andel timer til spesialundervisning av totalt timetall, har økt markant fra Alstahaug kommune har høyere lønnsutgifter pr elev enn alle sammenligningsgruppene. Alstahaug kommune har i 2009 brukt betydelig mer til utstyr og læremateriell enn i Dette er hovedsakelig på grunn av investering innen IT. Barnehage i Alstahaug ligger lavt på netto enhetskostnad, samtidig har vi god barnehagedekning. Voksentettheten er på snitt med landet. Vi har hatt en svak innsats på tilrettelagt tiltak for barn med behov. I et forebyggende perspektiv, er det ønsket å ha et høyere tall her. Utgiftene pr barn som får ekstra ressurser er fortsatt svært lav. Kulturskole har over lang tid vært lavt prioritert i Alstahaug kommune, men har i 2009 gjort et rykk fremover i prioritering. Alstahaug kommune har i 2009 hatt en eksplosiv utvikling i andel barn 615 år i kulturskolen. Kommunen har en relativ høy andel innbygger i voksenopplæring. Alstahaug kommunes voksenopplæring har hatt store variasjoner i driftsresultat de siste 4 år. 59