Neste generasjon KatalogKrydder

Transkript

1 Neste generasjon KatalogKrydder KatalogKrydder har lenge vært begrenset til kun bøker. Grunnen til dette er ønsket om å holde det gode dugnadsarbeidet i hevd. For at krydderet skal fungere optimalt på alle bibliotek, trenger vi en unik identifikator på tvers av bibliotekene, og det har vi hatt med ISBN. InfoBrev For neste generasjon KatalogKrydder trenger vi en ny identifikator som ikke bare fungerer på tvers av bibliotekene, men også på tvers av de forskjellige materialtypene. Det finnes ingen slik identifikator Visning av DVD med trailer. per idag som dekker behovet fullt ut, så vi måtte lage vår egen. Her kommer Bibliofil-ID inn. Bibliofil-ID identifiserer unike verk basert på fire felt. Tittel, materialtype, utgivelsessted og utgiverår. I tillegg har vi et felt for å skille poster som Bibliofil-ID tror er identiske, men som ikke er det. Når en katalogpost har fått påført Bibliofil-ID blir den en del av en felles Bibliofil-ID database. Denne databasen består av tre deler: Bibliofil-ID for unike verk, Person-ID for forfattere, korporasjoner, musikere, etc. og relasjonene som knytter alt sammen. Relasjonene er det som gjør Bibliofil-ID veldig interessant når man ser litt fram i tid. Relasjonene vil kunne knytte sammen verk i forskjellige utgaver og på forskjellige materialtyper. Global serielenking vil kunne bli mulig med relasjoner basert på Bibliofil-ID. Relasjonene er også veldig egnet til en framtidig FRBR-modell i Bibliofil. Anmeldelser og terningkast er to andre interessante muligheter. Det første steget har vært å få på plass Bibliofil-ID i bunnen. Det neste steget er å skrive om KatalogKrydder til å bruke Bibliofil-ID istedet for ISBN. Det er her vi er nå. Det nye kryddersystemet er nå i sluttfasen og vil snart bli gjort klart for installasjon hos noen utvalgte prøvekaniner. Når det er på plass går vi inn i en viktig testfase for å forsikre oss om at grunnlaget er 100% solid før vi åpner for alle. Og det beste med alt er at det er den gode dugnadsånden blant Bibliofil-bibliotek som gjør alt dette mulig! FRBR: Functional Requirements for Bibliographic Records (funksjonelle krav til bibliografiske poster). Dette er en relasjonsmodell som knytter sammen verk, forskjellige dokumenttyper, de fysiske eksemplarene og verkenes forfattere. Karusellen viser alle dokumenttyper, her DVDer.

2 Torkel Hasle daglig leder :: leder :: IPAD EN NYSKAPNING Apple lanserte i slutten av januar en ny gadget, eller dings som det vel heter på norsk: IPAD, også kalt Jobs Bok. Noen betegner den som den viktigste tavlen siden Moses stentavler. Det er en mellomting mellom en iphone (mobiltelefon) og en bærbar PC. Kanskje kan man kalle det en sterkt forbedret Tablet PC, som Microsoft lanserte med brask og bram for noen år siden, og som ble en spektakulær fiasko. ipaden har en 10 tommers berøringsfølsom skjerm og er uten tastatur. Den har trådløs tilkobling til nett og vil også kunne fåes med mobilkommunikasjon. Den er dog ingen mobiltelefon. Inntasting gjøres via et virtuelt tastatur, men for den som liker ekte vare, finnes et fysisk tastatur som kobles til via en dokk-stasjon. Nyskapningen kan spille musikk, video, kjøre spill, nettsurfing, tekstbehandling og presentasjoner. Den kan også bli viktig for gjennombrudd for e-boken. Apple lanserer et program, ibooks, som gjør den til en god leseplate, milevis fra Amazons Kindle som bare kan vise tekst og bilder i sort/hvitt. Det legges opp til at bøker kan kjøpes via en virtuell bokhandel, Bookstore, i et åpent format som ser ut til å få fotfeste. Det kalles Epub. Dog er det en hake; bøkene er beheftet med kopibeskyttelse (DRM), slik at spredning av innholdet begrenses, tilsvarende det vi har sett når det gjelder musikk. Etter å ha syslet med ipad noen uker må jeg innrømme at den er enkel å bruke og utmerket som en «bedtime computer». Forlaget O Reilly har en smart løsning for fagbøker. Når man har kjøpt papirboken kan man rimelig kjøpe e-boken i tillegg. Innholdet lastes ned ved hjelp av itunes og havner rett inn i bohyllen på ipad. Lesningen er meget behagelig, og bokstavstørrelse og bakgrunnsbelysning kan tilpasses omgivelser og syn. En utmerket ledsager på reise. Apple har hatt formidabel suksess med itunes (musikkhandel) og AppStore (butikk for salg av programsnutter til iphone, såkalte apps). De har gjennomtenkte og brukervennlige løsninger og ligger hestehoder foran konkurrentene. På mange måter har de satt en standard for hvordan ting kan løses, og utbredelsen viser klart at brukerne setter pris på denne måten å gjøre ting på. Så blir spørsmålet: Vil ipad være verktøyet som får det til å løsne for e-bøker? Vi tror det. Utfordringen ligger i å skaffe norsk innhold som er sørgelig fraværende på Kindle. Mulig at forlagene fortsatt er skremt av en kostbar og mislykket satsing på e-bøker for 8-10 år siden, men vi tror at tiden nå er inne til å satse. Forlagene jobbet med en bransjeløsning, men trakk seg i siste øyeblikk. Foreløpig holder de kortene tett til brystet. Uansett kan man ane at veien mellom produsent (forfatter) og konsument (leser) blir kortere. I den prosessen kan både forlagene og bibliotekene bli stående på sidelinjen. Se på itunes og Spotify. Her har vi nok noen utfordringer. Men det er visse muligheter for å komme i posisjon og f.eks. tilby e-bøker for utlån. En annen innretning som vil møte noen utfordringer er papiravisene. Hvorfor bringe avisen med halvgamle nyheter med bil, båt, fly og avisbud + sne, slåbrok og tøfler, når man kan laste ned hele greia (annonsefritt?) ved frokostbordet? Dette er allerede en realitet i USA der de store avisene kan leses i abonnement på Kindle. Aftenposten har allerede en applet på iphone hvor nyhetene leses fortløpende, gratis og uten annonser. New York Times har utviklet en App på ipad som presenterer «Editor s Choice», rykende fersk og foreløpig gratis. Vil du være med, så heng på. Torkel Hasle Husk våre nettsider:

3 Bibliotekassistenter på Venstøp I forbindelse med at lesestimulering er et av satsingsområdene på skolen i år, kom ideen om å få flere elever på mellomtrinnet engasjert i lesing ved å la dem være aktive som assistenter på skolebiblioteket. Stillingene ble utlyst i august og det meldte seg 56 søkere av de totalt 140 elevene i 5.-7.trinn. Alle søkerne ble ansatt! Biblioteket har nå assistenthjelp 4 timer i uka med 4 assistenter hver time og gruppene har 3-4 ukers rullering. Oppgavene kan være: * Stemple nye bøker. * Sette på strekkode-lapper på nye bøker etter at de er katalogisert. * «Nulle ut» bøker fra innleveringskassene * Sette «utnullede» innleverte bøker på riktig plass i hyllene * Rydde i hyllene slik at bøkene står på riktig plass * Hjelpe medelever med å finne fram til bøkene de ønsker (i hyller eller på PC) * Hjelpe de yngste elevene med å finne bøker på rett lesenivå * Sitte i utlånet og bistå elevlånerne med lånekort og «biper» (les:skanner) * Hjelpe til å lage utstillinger og konkurranser * Reparere ødelagte bøker * Annet som måtte dukke opp Siden skolen i høst også overtok alle bøkene fra en nedlagt skole, har det vært mye å henge fingrene i for både bibliotekansvarlig og bibliotekassistentene! Assistent Oddbjørn i 5a «biper» boka til Martin i 2a. Vi fikk to flotte college gensere fra Bibliotek-Systemer og den som er hovedassistent den timen, får ha på seg elevgenseren. I tillegg har alle assistenter et flott rosa stillingsskilt som viser at de har myndighet til å hjelpe andre, bruke BIBLOFIL-pc n og betjene biblioteket alene. Assistentene har vært til uvurderlig hjelp for meg dette skoleåret. Assistenter og lånere i full aktivitet. Det har i tillegg vært en opplevelse for meg å følge assistentene mine i deres oppdagelse av hvilke bøker som faktisk gjemmer seg i hyllene våre, deres iver etter å lese massevis av dem for å kunne anbefale videre til medelever og hvordan kunnskapen deres om forfattere og sjangere har økt. Både årets assistenter og nye elever har allerede nå satt seg opp på ny søkerliste for neste skoleår. Dette er lesestimulering! Hanne Kortner, skolebibliotekansvarlig lærer, Venstøp skole, Skien Assistent Isabell i 5a bistår Marie i 2a Assistent Anna i 5a hjelper Andrine i 2b med å finne riktig bok.

4 E-bok i Bibliofil Ane Kirstine leser e-bok. E-bøker er allerede en del av hverdagen i bibliotekene. Arbeidet med å gjøre Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla tilgjengelig i Bibliofil, har ført til at bibliotekenes nettsider allerede inneholder lenker til e-bøker som kan leses direkte i brukernes nettlesere. InfoBrev nr inneholder en detaljert gjennomgang av hvordan Bokhylla og Prosjekt Gutenbergs e-bøker er gjort tilgjengelige i Bibliofil. E-bøker er imidlertid så mye mer enn fulltekstbøker i nettleserne. Det folk flest forbinder med e-bøker, er digitale filer som kan lastes ned på en egnet leser, f.eks. lesebrett som Amazons Kindle eller Apples underholdningsmaskin ipad. Mobiltelefoner kan også brukes som e-boklesere. Amazon og en rekke større amerikanske forlag har kommet langt i å produsere og markedsføre salg av e-bøker. I Norge er situasjonen annerledes. Etter forlagenes dyre satsing på e-bøker for ti år siden, har de ikke vært villige til å forsøke på nytt. De mener etterspørselen i markedet etter e-bøker er liten. I tillegg har de uavklarte forhold til forfatterne og andre rettighetshavere når det gjelder utgivelser av e-bøker. Finansdepartementets avgjørelse om å ilegge e-bøker full momsplikt, har ytterligere kjølnet eventuell interesse fra forlagene. Uten en helhjertet satsing på e-bøker fra norske forlag, er det vanskelig å se hvordan e-bøker kan bli et tilbud av noe omfang i norske bibliotek. Man er nødt til å spille på lag med innholdsleverandørene for å få en tjeneste med innhold. Vi i Bibliotek-Systemer As har klare ambisjoner for hvilken rolle Bibliofil skal spille i framtida når e-bøkene blir et tilbud på bibliotekene. Vi mener at bibliotekenes komplette tilbud av e-bøker må være tilgjengelig gjennom Bibliofil: - I søking må e-bøkene komme fram sammen med de andre fysiske eksemplarene biblioteket har i samlingen sin. - Utlån av e-bøker må skje i Bibliofil, slik at aktiviteten kan statistikkføres. - I MappaMi skal lånerne få informasjon om sine lån av e-bøker på samme måte som man får informasjon om sine lån av fysiske eksemplarer i dag. - I statistikkmodulen skal bibliotekene ha mulighet til å ta ut all statistikk knyttet til aktiviteter med e-bøker. Ved å samle alle aktiviteter knyttet til e-bøker i Bibliofil oppnår vi å gi både lånere og bibliotekarer et enklere og mer oversiktlig tilbud. Lånerne vet at de finner alt biblioteket kan tilby i Websøk, og bibliotekarene får all statistikk på samme sted. Det finnes et par aktører i Norge som er i gang med å teste ut e-bøker i bibliotek. Det er Biblioteksentralen med sitt Weblån, og det ABMu-støttede prosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek, E-lån. Vi har vært i kontakt med begge disse miljøene, og har fått aksept for vårt syn på hvilken rolle Bibliofil kan spille i å tilby e-bøker til bibliotekene. Dette synes vi er svært positivt, og det tegner godt for et videre samarbeid. Utlån av norske e-bøker i bibliotekene vil drøye ennå en tid. Når det kommer, vil Bibliofil være klar. Ved søk i Websøk viser trefflista lenker til tilgjengelige e-bøker i Bokhylla, der dette finnes. Samsøk søker automatisk i alle e-bøker fra Bokhylla og Prosjekt Gutenberg.

5 Publikumsmaskiner som halvtykke klienter? Halvtykke klienter er helt vanlige datamaskiner. Vi tar harddisken ut av kabinettet, og deretter blir maskinene knyttet sammen i et eget nettverk, sammen med en dedikert tjener som vi leverer. Løsningen fungerer på den måten at når man skrur på en halvtykk klient, så vil den laste ned alt den trenger fra tjeneren og brukeren vil bli presentert for et fullverdig skrivebord med alle nødvendige programmer, basert på Ubuntu Linux. Løsningen med halvtykke klienter vil sørge for at eldre maskiner kan få et nytt liv. Løsningen krever ikke de aller nyeste maskinene. Vi mener derfor at det ikke lenger finnes noen unnskyldning for ikke å ha nok publikumsmaskiner tilgjengelig! (Bortsett fra fysisk plass). Prisen for løsningen vil avhenge av hvor mange klienter man ønsker å knytte opp mot tjeneren. Vår løsning sørger også for at maskinen er nullstilt når man logger seg inn og uansett hva låneren gjør på maskinen, så vil den være nullstilt igjen når neste låner logger seg inn. I og med at vi benytter Linux som plattform, vil man være helt beskyttet for virus og annen ondsinnet kode. Samtidig som det gir en driftsikker og stabil maskin. Som en ekstratjeneste har vi utviklet en autentiseringsløsning som ber lånere logge seg inn med lånenummer og PIN-kode for å kunne ta maskinen i bruk. Vi tror at dette automatisk vil begrense misbruk, da låneren blir mer personlig knyttet opp mot hva som skjer på maskinen. ebrev Med ebrev skriver ikke biblioteket lenger ut sine brev på egen skriver, men lar i stedet Bibliofil sende utskriften over til Postens samarbeidspartner, som sørger for utskrift og klargjøring. Fordi det er opprettet en felles utskriftsavtale for alle Bibliofil-bibliotek, gir det en lavere pris både på produksjon og portopris for biblioteket. Brevene skrives ut, konvolutteres, frankeres, sorteres og postlegges i Postens distribusjonssenter, slik at utsendelsen skjer på raskeste måte til hele landet. Biblioteket slipper å bruke tid på alt det praktiske rutinearbeidet og kan frigjøre ressurser til å betjene publikum i stedet. Materiell, produksjon og leveranse Utskriftsfilene overføres via Bibliofil til produksjonssenteret i avtalt format, og utskift skjer på fargelaserskrivere med høy kvalitet, og med bruk av det enkelte biblioteks logo og postale opplysninger. Utskriftene er basert på bibliotekets maler, og en kan velge å ta med en del faste opplysninger i brevmalen, men samtidig tenkte på at brevteksten totalt ikke bør bli for lang. Brevene fremsendes som A-post siden det er snakk om reserverings- og purremeldinger som bør raskt frem! Sikkerhet Oppdragene identifiseres med et unikt nummer og passord som sikrer mot forveksling og misbruk av data. Posten har strenge krav til fysisk sikring og behandling av brev som de produserer og har duplisert produksjonsutstyr for maksimal driftssikkerhet. Priser Pris pr brev blir, med 100 brev pr gang, kun kr 7,31 eks. mva., dvs kr 9,14 inkl. Denne prisen må sammenholdes med at normal porto for A-post p.t. er kr 8,50 inkl, og at brevark, konvolutt og arbeid er inkludert! Ønsker dere å frigjøre ressurser til andre oppgaver? Kontakt oss for tilbud!

6 Nettsider med websøk og MappaMi integrert Stadig flere bibliotek velger å ta i bruk nettbaserte publiseringsløsninger (CMS) for å lage sine nettsider. Det finnes også mange andre maler som kan installeres, så de som har tid og ressurser nok, kan få utseendet tilpasset slik man selv vil ha det. Vi vil våge å påstå at websøk og MappaMi er blant de viktigste publikumstjenestene på bibliotekenes nettsider og er derfor viktig å gjøre lett tilgjengelig. Bibliofil støtter en CMS som heter «Joomla!» Joomla! (staves med utropstegn) er en publiseringsløsning basert på åpen kildekode og er blant verdens mest brukte CMSer. Denne har vi laget komponenter til, noe som gjør det enkelt å sette opp nettsider med Websøk, MappaMi osv integrert i siden. Vi tilbyr å installere Joomla! på Bibliofil-maskinen, med våre komponenter ferdig satt opp. Her ser dere forsiden med vårt standardoppsett: I standardoppsettet ligger innlogging i MappaMi øverst til venstre, og det vises en RSS som lenker til aktuelle/nye titler i basen. Publisering av artikler gjøres raskt via portalens administrasjonsgrensesnitt. Der kan man velge å gjøre det så enkelt som mulig, eller man kan foreta mange avanserte valg. Personalet kan deles inn i brukerkategorier med forskjellige rettigheter, slik at kun de som er opplært til forskjellige oppgaver har tilgang til å utføre disse. Ett av bibliotekene som bruker Joomla! er Larvik bibliotek. Derfra rapporteres det at «Hele personalet deltar nå mer eller mindre i arbeidet med våre nettsider. Dette var tidligere ikke mulig, og vi var veldig personavhengige på denne biten av virksomheten.» Hva vi leverer: Installasjon på Bibliofil-maskinen Vedlikehold/support/oppgraderinger Videreutvikling av våre joomla-moduler. Nyttige lenker: joomla.org joomlainorge.no extensions.joomla.org Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Trykk: Prinfo Unique, Larvik Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: Telefax: E-post: firmapost@bibliofil.no Standard oppsett av Joomla! før biblioteket har lagt inn informasjon. Eksempler på Joomla! i norske bibliotek: larbib.no bibliotekrom.no Søking I søkemodulen som du klikker opp fra Startmenyen, er det mange fikse kommandoer. Bl.a. har vi en som heter «v emneord». Når du har søkt opp en post kan du gi kommandoen for å lage en klikkbar lenke av emneordene. Kommandoen ligger under menyvalget Vis. Tekstlinje i Startmenyen Har du lagt merke til at det er kommet en tekstlinje under modulene i Startmenyen? Er du klar over at du kan legge inn din egen informasjon til andre medarbeidere der? Du gjør følgende: Sett markør på linjen og klikk høyre musetast. Du får opp en boks du kan skrive i. Gjør det og Lagre. Voila!