Oppsummering utdrag fra innlegg på høringskonferansen Planprogram for Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland

Transkript

1 Oppsummering utdrag fra innlegg på høringskonferansen Planprogram for Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland

2 Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om regional plan for klimatilpasning i Stavanger Arrangert av Rogaland fylkeskommune Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

3 De tre formene for klimasårbarhet og hva vet vi om dette?

4 De fire nivåene på klimatilpasning Føre-var Valg av strategi Etter-snar Drivere bak samfunnsutviklingen Eksponering for direkte eller indirekte klimapåvirkning Uønskede hendelser Uønskede virkninger Omstille Forebygge Respondere Gjenoppbygge lav høy Prioritet i samfunnet Kunnskapsintensitet Politisk konfliktnivå høy lav

5 Den isolerte og koblede klimatilpasningen Den isolerte klimatilpasningen Ser på den isolerte effekten av klimaendringer opp mot dagens samfunn Fokus på forsterking av eksisterende tiltak for vern mot klimapåvirkning (eks enda sterkere flomvern); i noen grad utvikles nye tiltak opp mot nye former for klimapåvirkning (eks vern mot slush-skred) Første ordens kobling..som over, men ser også på samspillseffekt med forventede endringer av samfunnet Større vekt på forebygging i form av å redusere samfunnets eksponering for klimapåvirkning (eks endre lokalisering av ny utbygging) Andre ordens kobling..som over, men ser også på samspillseffekt med andre (negative) påvirkningsfaktorer Vil i mange tilfeller føre til forsterking av kjente miljøvirkemidler, eks havforsuring samspiller med utslipp av næringssalter fra avrenning og via vassdrag, som forsterker viktigheten av tradisjonelt forurensningsarbeid opp mot utslipp fra industri, landbruk og kommunal kloakk høy lav Prioritet i samfunnet?

6 Hovudtypar av klimatilpassingstiltak Forsterke eksisterande tiltak for tilpassings til eksisterende klima Nye tiltak retta inn mot lokal og grenseoverskridande påverknad frå eit endra klima Forsterke eksisterande miljøtiltak Klimatilpassing Tiltak retta inn mot å endre drivarane i samfunnsutviklinga som kan auke eksponeringa for negative påverknad frå «klima» Auke i folketal Auke i mobilitet Auke i sentraliserin g Økonomisk vekst Utvinning og bruk av fossil energi

7 Hva bruker samfunnet penger på? Klimatilpasning sin andel av KLIMAFORSK mill NOK/året i grunnbevilgning til NORADAPT! Budsjett KLIMAFORSK Forskningssentre for miljøvennlig energi ( ) 161 Skadeoppgjør etter uværet i september Skadeoppgjør etter Dagmar i Samlet årlig forsikringsutbetaling for "vannskade" og "naturskade" Årlig bruk penger (millioner kroner):

8 Noen refleksjoner om utkast til planprogram Hva er problemet? Avgrenset til utfordringer utløst av klimaendringer lokalt Responsen er utelukkende bestemt ut fra Klimaprofil Rogaland? Er det en god nok erkjennelse av at samfunnsutviklingen i seg selv kan skape økt sårbarhet for negativ klimapåvirkning Utbyggingsmønster, næringsprofil, mobilitet o.a.? Ikke tatt med utfordringer knyttet til grenseoverskridende effekter Eks import av klimasensitive råvarer, som soya til jordbruket Hva er løsningen? Mest fokus på «respondere» og «gjenoppbygge», noe på «forebygge», men lite (ingen ting) på «samfunnsutvikling»? Mest fokus på den isolerte effekten av klimaendringer?

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Erfaring fra deltakelse i klimatilpasningsnettverk Høringskonferanse Regionalplan for klimatilpasning Kirsten Vike Sandnes kommune

19 Nytte ved deltakelse i nettverket Inspirasjons- og læringsarena Til enhver tid oppdatert kunnskap innenfor klimatilpasning faglig og fra overordnede myndigheter Nettverk av fagpersoner Relativt like kommuner med mange felles utfordringer og erfaringsbakgrunn Ulik organisering - tverrfaglighet De største kommunene har større ressurser hva kan vi lære av dem?

20 Utfordringer ved arbeid i I front-nettverket Fokus på konkrete prosjekt noe begrenset overføringsverdi Metodikk for en del prosjekter kan benyttes Presentasjon av kommuners deltakelse i andre nettverk/prosjekter Kunne vært mer fokus på det alle har til felles Mest fokus på vann nedbør, urban flom, flom, havnivå

21 Utfordringer ved arbeid i nettverk generelt Krever mye tid Krever dedikerte personer i kommunen Viktig med forankring i organisasjonen Ansvarsfordeling Avsatte ressurser personer og tid

22 Ønsker for nettverksarbeid Tema Hvordan jobbe politisk? Organisering og finansiering av tiltak Juridiske virkemidler Organisering Lokalt arbeidsnettverk Kontinuerlig samarbeid Overføringsverdi konkrete prosjekter

23 Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter

24 Naturareal forsvinner eller ødelegges Vegetasjonen endrer seg Hvordan påvirkes natur av endret klima? Endring i de geokjemiske kretsløp Endring i vannkretsløp Endring i næringsstofkretsløp Endring i artssammensetning Innvandring av fremmede arter

25 Hvordan påvirkes samfunnet når naturverdier endres, reduseres eller forsvinner? Opplevelsesverdier og friluftsverdier reduseres eller forsvinner Økosystemtjenester knyttet til utsatte arter og naturtyper reduseres Høstbare naturressurser kan forsvinne, flytte vekk eller reduseres i verdi Jordbruksareal kan forsvinne eller reduseres i areal og verdi, når naturarealer som beskytter jordbruksareal forsvinner eller reduseres

26 Sårbar natur som påvirkes av klimaendringer Fjellhei og snøleier Kystlynghei Alme- og askeskog Flomfastmark og flomskog Bekke- og elveløp Sanddynemark Strandeng Ålegraseng

27 Elefanten i rommet! Arealinngrep og forurensing truer mange flere arter enn klimaendringer i følge seneste rødliste for arter. Arealinngrep påvirker 9 av 10 arter

28 Arealinngrep forhindrer sanddynekysten i å ha kystbeskyttende virkning 40 m

29 Havstigning truer sanddynekyst flere steder Havsnivå ved stormflo 2090, Ræge

30 Hvordan påvirker endret klima vassdragsnaturen? Økt erosjon Økt tilførsel av partikkler Økt tilførsel av næringsstoffer Høyere temperatur mindre O 2 Økt fare for uttørking Vannet vil kreve mer plass!

31 HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

32 Skred i framtidas klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren Endra nedbørsmønstre Flaum- eller sørpeskred på nye stader Meir ekstremnedbør i bratt terreng auka fare for flaum- og jordskred Høgare temperatur auke faren for våtsnøskred og sørpeskred KOR kan det gå skred?

33 Potensiell skredfare - utanfor kartlagde område Lokalkunnskap Registrerte hendinger Vurdering av skredvifter med liten helning NVE Faktaark 2/2013 Identifisering av skredvifter

34 Aktsemdkart for jord- og flaumskred i Rogaland NVE atlas: kartlag og Produktark (kartkatalog) nve.no viser områder med mogleg fare/ potensielle utløysnings- og utlaupsområder for jord- og flaumskred datamodeller kjenner att terrengformasjoner Ingen befaring Gir ikkje opplysninger om frekvens/ sannsyn kartet gir kommunane eit godt grunnlag for ei første vurdering av skredfare. Nyttast i arealplanlegging Kp/ Kdp Indikerer områder som må greiast ut nærmare ved eventuell utbygging

35 Faresonekart Tokke kommune. NVE 2016 Faresonekart viser reell fare Befaring, datamodeller og målingar Faregraden er tallfesta med opplysninger om gjennomsnittleg årleg sannsyn iht. krava i TEK17 Nyttast i arealplanlegging i reguleringsplan og direkte i byggesak

36 Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no / ) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no / )

37 Hva skjer med vannføringen i vassdragene? Hva skjer med vannkvaliteten? Kan vegetasjon langs elvekantene bidra til å bedre konsekvensene av klimaendringene? Skarbøvik og Blankenberg: Stavanger 21. februar 2019

38 Klimaendringer! Kanterosjonen øker når Hyppige vannføringsendringer Hyppige flomepisoder Sedimentet/jorda langs elvebankene ofte er fuktet Hyppige fryse-tineepisoder Vegetasjonen fjernes/mangler!!! (Hooke 1979, 1980), Fox and Wilson (2010) Midgley et al. (2012) Skarbøvik og Blankenberg: Stavanger 21. februar 2019 Foto: EvaS

39 Økt avrenning Tørke om sommeren Økt temperatur Større tilførsler av næringsstoffer og plantevernmidler Økt fare for oppkonsentrering av næringsstoffer i kanaler og elver Bedre forhold for giftalger Skarbøvik og Blankenberg: Stavanger 21. februar 2019

40 Ikke slik! «Gjødselfri» sone Stavanger 4. mai 2017 Skarbøvik og Blankenberg

41 Men slik: Vegetasjon mellom åker/eng og vann = effektivt rensetiltak! Eng Ugjødsla randsone Stavanger 4. mai 2017 Skarbøvik og Blankenberg Foto: N. Dimby

42 Kantsonens funksjon nå og med endret hydrologi Estetisk landskapselement Renseeffekt Biomangfold på land Redusere skader ved flom Biomangfold i vann Redusere kanterosjon Foto: E. Skarbøvik

43 Men alle trenger vi at pollinatorene overlever! NRK 13. feb 2019 Skarbøvik og Blankenberg: Stavanger 21. februar 2019

44 Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket Høringskonferanse klimatilpasning, Stavanger, 21/

45 Havnivået i Norge vil stige Havnivået utenfor norskekysten beregnes i gjennomsnitt å ha økt med 1,9 mm per år i perioden Varmeutvidelse av havet og avsmelting av breer og iskapper er hovedårsakene til dette. ( ). Målinger fra de senere tiår indikerer at havnivåøkningen har akselerert betydelig.( ) Framskrivningene for havnivå indikerer at det meste av Norge vil oppleve havstigning før slutten av dette århundret

46 Berører havnivåstigningen oss?

47

48

49 Hva skjer egentlig etter år 2100? Vi antar at havnivået vil fortsette å stige også etter 2100 på grunn av treghet i havets opptak av varme samt smelting av iskapper Det er stor usikkerhet knyttet til hastigheten for framtidig havnivåstigning da dette vil avhenge av fremtidig utslipp av klimagasser og hvordan jordsystemet vil respondere på framtidige utslipp. En studie viser f.eks. at havnivået kan stige 5 meter frem mot 2200, bare på grunn av issmelting fra Antarktis

50 Se havnivå i kart Er ikke ment for detaljerte analyser eller som grunnlag for avgjørelser på detaljnivå. Egnet til å identifisere risikoområder Formidler konsekvenser ved havnivåstigning og stormflo Er første kartlegging av denne typen gjort for norskekysten Sammenstiller en rekke ulike datasett Blir oppdatert jevnlig Består av visualiseringsverktøy på web og nedlastbare datasett

51 Planprosess og kunnskapsinnhenting v/elin Valand og Martin Vestnes Sæter, Rogaland fylkeskommune

52 Metode: kunnskapsinnhenting for regionalplanen

53 Få en oversikt over fremtidens situasjon Antall bygg, innbyggere, kulturminner, type areal og veier som kan påvirkes ved havnivåstigning og stormflo Eksempel fra analyse av middel høyvann og stormflo i 2090 i Rogaland: Middel høyvann 334 innbyggere (basert på innbyggertall 2018) 7058 bygninger 36,3 km vei 12,56 km2 areal Middel høyvann og stormflo 3843 innbyggere (basert på innbyggertall 2018) bygninger 132,9 km vei 40,97 km2 areal

54 Temakart Rogaland og klimatilpasning Målsetning: Portal for relevante temadata knyttet til klimatilpasning Levere oppdaterte data Verktøy som kan benyttes i arbeidet med klimatilpasning

55 Klimarisiko og bærekraftig kommuneøkonomi Torunn Brånå, fagansvarlig for grønn finans Kommunalbanken Stavanger, 21. februar

56 Vi skal leve lenge med det vi bygger i dag 70-80% av byggene som vil brukes i 2050 er allerede bygget 56

57 Overgangsrisiko: «stranded assets» pga. nye krav og teknologier Ansvarsrisiko: ansvar for tilpasning, regress fra forsikringsselskapene Kommunenes klimarisiko Fysisk risiko: flom, skred, ras, havnivåstigning Ikoner: Shashank Singh, Jory Raphael, Pham Thi Dieu Linh, Luis Prado, Noun Project 57

58 Overgangs-/omstillingsrisiko handler om: Klimaendringene gir endrete forutsetninger: redusert verdi på bygg og eiendommer, infrastruktur, andre investeringer på grunn av fysisk beliggenhet, endringer i tilgang på innsatsfaktorer, fordyrende faktorer i verdikjeden Klimapolitikk gir endrete forutsetninger: lavere utslipp og energiforbruk krever nye løsninger, eksisterende teknologi, infrastruktur mm. kan bli avgiftsbelagt eller til og med forbudt = mister verdi 58

59 Klimatilpasning ikke bare for akutte hendelser Råtefaren øker betydelig i store deler av landet. Vil kunne redusere levetiden/langsiktig verdi for bygg Tilgang på drikkevann: dårligere kvalitet på råvannet i drikkevannskilder som følge av økt temperatur, nedbør og avrenning. Krever større kapasitet og høyere kvalitet på rensing Endret tilgang på naturressurser, f. eks. fisk men også nye arter, som kongekrabben 59

60 Klimarisiko kan ikke bare ses lokalt! Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga. endring i nedbør og temperatur

61 Et klimaomstilt lokalsamfunn er fullt av muligheter: Mindre lokal luftforurensning Bedre folkehelse Gode bygg Trygge transportløsninger Kompakte og gode tettsteder Sirkulærøkonomi Utnytte nye ressurser, som avløpsvann Lokal energiproduksjon Lokal matproduksjon Grønne arbeidsplasser Ikoner: Noun Project 61