Forprosjekt varme og varmtvann. Bøkkerløkka borettslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt varme og varmtvann. Bøkkerløkka borettslag"

Transkript

1 Forprosjekt varme og varmtvann Bøkkerløkka borettslag September 2007

2 1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING FORMÅL / BAKGRUNN PROSJEKTORGANISASJON 5 3 OM BEBYGGELSEN 6 4 BESKRIVELSE AV DAGENS ANLEGG BESKRIVELSE AV FYRROM / VARMESENTRAL Oljekjeler Oljebrennere Elektrokjel Ekspansjonssystem Pumper Shuntstasjoner Kjelvelger Innregulering Beredere, varmevekslere Oljetanker Radiatorer 7 5 DAGENS FORBRUK VARMEBEHOV 8 6 ALTERNATIVE LØSNINGER PRODUKSJON AV VARME OG VARMTVANN FJERNVARME Beskrivelse av tiltaket FV Forventede investeringskostnader FV Forventede energikjøpskostnader FV Forventede drifts og vedlikeholdskostnader FV VARMEPUMPE Beskrivelse av tiltaket VP Forventede investeringskostnader VP Forventede energikjøpskostnader VP Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader VP GASS (PROPAN) Beskrivelse av tiltaket Gass Forventede investeringskostnader Gass Forventede energikjøpskostnader Gass Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader Gass BIOENERGI Beskrivelse av tiltaket BIO MODERNISERING/OPPGRADERING AV EKSISTERENDE ANLEGG Beskrivelse av tiltaket OG Forventede investeringskostnader OG Forventede energikjøpskostnader OG Forventede drifts og vedlikeholdskostnader OG 22 7 INVESTERINGSANALYSER ENERGIPRISER SAMMENSTILLING AV DE ULIKE ALTERNATIVER 24 2

3 8 MILJØ 25 9 KONKLUSJON 26 3

4 1 Sammendrag OBOS Prosjekt er engasjert av Bøkkerløkka borettslag for å bistå boligselskapet i forbindelse med planlegging av oppgradering av varmeforsyningen til borettlaget. I den forbindelse ønsker boligselskapet en vurdering av alternative energiløsninger. Denne rapporten behandler de alternative varmeløsningene. Boligselskapet har vannbåren varme og felles varmtvann. Varme og varmtvann produseres i dag ved hjelp av oljekjeler og elektrokjeler i et sentralt fyrhus for hele boligselskapet. I dette oppdraget har vi gjort vurderinger av følgende alternativer for fremtidig varmeforsyning til boligselskapet: 1. opprettholde dagens løsning med de reinvesteringer som her blir nødvendig 2. overgang til fjernvarme 3. varmepumper 4. gass Av de vurderte alternativene er det løsningene med gass og varmepumpe som får en positiv nåverdi. Nedbetalingstiden for en varmepumpeinstallasjon anslås til ca 10 år uten enøkstøtte og ca 8 år med enøkstøtte. For løsningen med gass forventes det en nedbetalingstid på ca 12 år. Overgang til fjernvarme vil gi omtrent de samme årlige kostnadene som man har med dagens anlegg. Man vil redusere energitapt i fyrrommet, men det går kostnadsmessig opp i opp med kapitalkostnadene og fastleddet i fjernvarmetariffen. Nedbetalingstiden for fjernvarme vil være ca 14 år uten enøkstøtte, og ca 10 år med enøkstøtte. Vår anbefaling er at borettslaget installerer varmepumper basert på borehull. Kostnaden for dette anlegget vil redusere de årlige kostnadene til innkjøp av energi. Investeringen vil være nedbetalt innenfor anleggets økonomiske levetid. Etter 8-10 år vil borettslaget spare store beløp på sine energikostnader. Vi anslår at investeringen vil beløpe seg til ca 2,3-2,4 millioner kroner. Driftsmessig kreves det regelmessig tilsyn og vedlikehold av et varmepumpeanlegg, og borettslaget bør derfor ha en serviceavtale med leverandøren av varmepumpene eller annet kvalifisert servicefirma. Dersom borettslaget ikke ønsker å ta en såpass tung investering vil vi anbefale borettslaget å knytte seg til fjernvarmenettet. Ved en konvertering til fjernvarme vil man få omtrent de samme totale årlige kostnadene som i dag. Når investeringen er nedbetalt vil man få redusert energikjøpskostnadene noe. Fjernvarme vil ikke gi noen nevneverdig økonomisk gevinst, men vil gi en miljøgevinst i forhold til dagens løsning. Behovet for oppfølging av driften vil være lite i forhold til en løsning med egen varmeproduksjon. Prosjekt nr.: Utarbeidet av: Kontrollert og godkjent av: Dato: Kjetil Kronborg og Fredrik Thorbjørnsen Sivilingeniør / Energirådgiver Lars Iddeng Fagansvarlig VVS / avdelingsleder

5 2 Innledning 2.1 Formål / Bakgrunn Formålet med rapporten er å se på alternative varmeløsninger for boligselskapet, herunder investeringer, kostnadsberegninger, og evaluering av fremtidig forventede årskostnader (kapital, drift, vedlikehold og energikjøpskostnader). Rapporten skal gi boligselskapet et godt beslutningsunderlag for valg av løsning for forsyning av varme og varmtvann. 2.2 Prosjektorganisasjon Følgende aktører har medvirket ved gjennomføring av dette forprosjektet: Boligselskap Selskap Bøkkerløkka borettslag Besøksadresse Brochmanns gate 8 og 10 Postadresse v/ Terje Meisingset Brochmannsgate 8 C 0470 Oslo Kontaktperson Terje Meisingset Telefon Jobb Fax - E- post Utførende av rapport Firma Konsulent Kjetil Kronborg og Fredrik Thorbjørnsen Adresse Postboks 6666 St. Olavs plass, 0129 Oslo Besøksadresse Etterstadsletta 3, 0660 Oslo Telefon Telefaks E-post 5

6 3 Om bebyggelsen Bøkkerløkka borettslag (selskap 18) ligger på Bjølsen i Oslo, og har gateadresser Brochmannsgate 8 og 10. Borettslaget ble innflyttingsklart i Bøkkerløkka borettslag består av 2 blokker med 8 oppganger, leilighetsfordelingen er som følger: Leilighetstype Antall 2-roms 40 3-roms 30 4-roms 10 SUM 80 4 Beskrivelse av dagens anlegg I Brochmannsgate 8 er det installert en varmesentral i kjelleren som forsyner begge blokkene med varme og varmtvann. Varme og varmtvannsproduksjonen skjer i dag ved hjelp av 2 oljekjeler samt en elektrokjel. I tillegg er det installert 4 varmtvannsberedere hver på 600 liter. 4.1 Beskrivelse av fyrrom / varmesentral Fyrrommet ligger i kjelleren på enden av den ene blokken. Fyrrommet er forholdsvis romslig. Fyrrommet var ved befaring rent og ryddig Oljekjeler Borettslaget har 2 AMA oljekjeler med 20m² heteflate fra Oljebrennere Oljekjelene er påmontert Weishaupt brennere fra 2000 og Disse har minimum effekt på 72 kw og maks effekt på 330 kw. Brennerne anses å være av god kvalitet og vil ha mange år igjen av sin levetid Elektrokjel Borettslaget har 1 stk AEG elektrokjele med effekt på 315 kw. Elektrokjelen har 4 elektriske elementer på henholdsvis 21kW, 42kW, 84kW og 168 kw Ekspansjonssystem Det er installert kompressormatet ekspansjonssystem fra Reflexomat. Denne er av nyere årgang Pumper Anlegget har totalt 3 hovedpumper, hvorav en nyere Grundfos, og 2 eldre pumper. 6

7 4.1.6 Shuntstasjoner Fyringskurven styres med en Honywell aquatrol. Nattesenkningsfunksjonen var ikke i bruk Kjelvelger Anlegget har kjelvelgersentral fra Micatrone med styringsystem fra Heatline levert av Nordisk Energikontroll. Systemet sørger for å velge olje eller el etter hva som til en hver tid har lavest pris Innregulering Anlegget er ikke innregulert Beredere, varmevekslere Det er installert 4 stk OSO 17R-600 beredere fra Berederne er uten elektriske elementer Oljetanker Oljetanken er i eget rom over fyrrommet med påfyllingslokk mellom blokkene Radiatorer Borettslaget har radiatorer fra byggeåret med manuelle radiatorventiler. 7

8 5 Dagens forbruk Varmebehov Dagens brutto varmebehov i Bøkkerløkka er: Periode Energibærer Temperatur Avhengig prosent 2005 Totalt tilført [kwh] 2006 Totalt tilført [kwh] Gjennomsnitt totalt tilført [kwh] Oljeforbruk varmtvann 0 % Oljeforbruk varme 100 % (η=0,75) Elektrisitet varmtvann 0 % (η=0,95) Elektrisitet varme 100 % (η=0,95) Totalt Tabellen under viser netto energiforbruk. Periode Energibærer Virkningsgrad 2005 Totalt tilført [kwh] 2006 Totalt tilført [kwh] Gjennomsnitt Totalt tilført [kwh] Oljeforbruk varmtvann η=0, Oljeforbruk varme η=0, Elektrisitet varmtvann η=0, Elektrisitet varme η=0, Totalt

9 6 Alternative løsninger produksjon av varme og varmtvann I forbindelse med at boligselskapet har ønsker om å se på alternative varmeløsninger er engasjert for å gjøre noen vurdering mht. hvilke løsninger som vil være gunstigst for boligselskapet. har vurdert følgende løsninger, sett opp mot dagens anlegg: 1. Fjernvarme (FV) 2. Varmepumpe (VP) 3. Bioenergi (BIO) 4. Gass (propan) (Gass) I tillegg til ovennevnte er det også gjort en enkel vurdering i forhold til modernisering av dagens anlegg. I det følgende gis en kort beskrivelse av tiltakene. Det gjøres videre en vurderinger av investeringsbehov og forventede energikjøpskostnader. 9

10 6.1 Fjernvarme Viken Fjernvarme har konsesjon for levering av fjernvarme i store deler av Oslo. Viken Fjernvarme hadde tidligere to forskjellige forsyningsområder som ikke var knyttet sammen, Grorud-sentrum-Skøyen og Søndre Nordstrand. Det jobbes i dag med å knytte de fysisk sammen. Konsesjonsområdene er knyttet sammen slik at det nå er ett stort område. Produksjon av varme skjer fra 4 større varmesentraler og varmen distribueres via et nedgravd rørnett. For at fjernvarme skal være et tiltak må distribusjonsledningene være tilgjengelig i området. I 2005 kom i rett i underkant av 60 % av fjernvarmen fra fornybare energikilder fra henholdsvis to avfallsforbrenningsanlegg, et biobrenselanlegg og en ny varmepumpe som nyttegjør varme fra en av Oslos kloakkledninger. Det resterende forbruket av energi kommer fra olje og elektrisk kraft. Det utredes videre utvidelse av anleggene som større kapasitet på avfallsforbrenningen, ny varmepumpe, og nytt biobrenselanlegg. Viken Fjernvarme jobber i en kontinuerlig prosses med utvidelse av sitt forsyningsområde Beskrivelse av tiltaket FV Ved konvertering til varmeforsyning fra Viken Fjernvarme er det vanlig praksis at Viken Fjernvarme dekker investeringskostnadene frem til og med varmeveksler(e). Nødvendige investeringer for å knytte varmeveksler(e) til det eksisterende varmeanlegget dekkes av kunden. Tilbud fra Viken Fjernvarme om tilknytning til fjernvarmenettet inneholder som regel en klausul om 5 års bindingstid, samt 1 års oppsigelsestid for perioden etter bindingstidens utløp. Dette innebærer at boligselskapet i praksis vil være bundet til Viken Fjernvarme for minst 6 år. Ved utløpet av denne perioden kan man imidlertid forsøke å reforhandle det opprinnelige tilbudet. For å ha realistiske muligheter for å forhandle pris bør man da ha det eksisterende fyringsanlegget stående i backup. Viken Fjernvarme vil trolig ha rørledninger i området i løpet av Forventede investeringskostnader FV Som nevnt ovenfor dekker Viken Fjernvarme som hovedregel investeringskostnadene frem til og med varmeveksler(e) i kundens varmesentral. Kostnadene for nødvendige tilpasninger av fyrrommet, samt tilkobling mellom eksisterende sentralvarmeanlegg og kundesentralens primærside dekkes av kunden. Dersom fjernvarme velges bør det gjøres enkelte tilpasninger av selve fyrrommet for å få til en hensiktsmessig plassering av kundesentralen. Viken Fjernvarme stiller normalt et krav om 3*3 meter for lokalisering av kundesentralen. Viken Fjernvarme stiller krav om at tappevann skal leveres direkte fra egen tappevannsveksler uten akkumulering, om ikke annet er avtalt. For Bøkkerløkka sitt vedkommende så det ut til at det var plass til kundesentralen foran der sirkulasjonspumpene står i dag. Det vil være mulig å beholde oljekjelene som backup. 10

11 Komponent Enhet Antall Enhetspris Kostnadsoverslag Diverse rørarbeider RS Nedkapping av oljekjeler og beredere RS Investering Prosjektering, prosjekt og byggeledelse Uforutsett Forventet investering eks mva mva (25%) Forventet totalinvestering inkl mva Prisene som er skissert over er overslag over hvor mye det vil koste å fjerne alle komponenter det ikke er behov for i fyrrommet ved overgang til fjernvarme. Dersom man ønsker å beholde oljekjelene som backup, for i fremtiden ha mulighet til å forhandle pris bør man ha en avtale om vedlikehold, slik at man prøvefyrer oljekjelene noen ganger i året. 11

12 6.1.3 Forventede energikjøpskostnader FV Den vanligste tariffen for boligselskaper er VB2. Denne tariffen består av to ledd: 1. Et fastledd (øre/kwh). Dette leddet skal reflektere kundens alternative drifts og kapitalkostnader. Fastleddet er normalt ca 10 øre/kwh eks mva. 2. Et variabelt energiledd som er felles for alle kunder som avregnes etter VB2-tariff. Det variable energi-leddet fastsettes for hver måned på bakgrunn av det billigste alternativet av olje eller elektrisk kraft til elektrokjeler. Prisen kunden betaler (øre/kwh) består av summen av det kundespesifikke fastleddet og det variable leddet. Ved beregning av oljepriser legger Viken Fjernvarme til grunn en forventet storkunderabatt på 25%, og årsvirkningsgrad for oljekjeler på ca 75%. Historisk utvikling av fjernvarmeprisen er vist i tabellen under og viser prisutviklingen inkludert alle skatter og avgifter. Det bevegelige energileddet for borettslag/sameier (tariff VB2) er for august måned 2007 lik 32,63 øre per kilowattime (kwh) inkludert alle avgifter. Ut i fra et historisk perspektiv er dette en lav pris som sannsynligvis ikke kommer til å holde seg. Vi har derfor i dette prosjektet regnet med en total fjernevarmepris over året (variabelt ledd + fastledd) på 70 øre/kwh inkl alle avgifter øre/kwh øre/kwh øre/kwh Januar 51,33 54,84 43,63 Februar 45, ,71 Mars 41,4 64,44 43,54 April 38,69 67,6 46,14 Mai 36,13 61,58 46,56 Juni 34,4 56,68 44,1 Juli 37,09 61,88 40,96 August 32,63 71,18 46,1 September 37,16 78,78 49,86 Oktober 73,5 47,6 November 71,69 50,91 Desember 56,24 53, Forventede drifts og vedlikeholdskostnader FV Hvis boligselskapet velger Viken Fjernvarme som varmeleverandør vil det bli installert varmevekslere som erstatter dagens el- og oljekjeler. Viken Fjernvarme vil da ha driftsansvaret for anlegget som helhet frem til varmeveksleres sekundærside, og boligselskapet vil dermed redusere sine driftskostnader. Boligselskapets drifts og vedlikeholdsbehov/ansvar blir således avgrenset til hovedsakelig å gjelde røranlegget (herunder varmtvannsledninger og distribusjonssystem for vannbåren varme (radiator) inkl. ekspansjonsanlegg.) Estimerte drifts og vedlikeholdskostnader for fjernvarme er satt til kr/år. 12

13 6.2 Varmepumpe En varmepumpe er et system som henter varme fra et sted med lavere temperatur for så å avgi en høyere temperatur et annet sted. Ved at man tilfører varmepumpen 1 kwh strøm får man gjerne 2,5-3,5 kwh varmeenergi tilbake. Varmepumpens virkemåte Varmepumpen opptar varme fra omgivelsene via arbeidsmediet / kuldemediet. Den avgir deretter en varmemengde som er tilnærmet lik summen av varmemengden som er tatt opp fra varmekilden og det som er tilført av elektrisk energi til drift av kompressoren. Selve prosessen 1. Varme overføres fra omgivelsene til kuldemediet. 2. Kompressoren trekker dampen opp fra fordamperen og øker trykket på kuldemediet, og derved også temperaturen. 3. Komprimert og varm damp føres videre til kondensatoren hvor varmen avgis. Varmen avgis ved at dampen kondenserer og går over i væskeform. 4. Væsken strømmer så til strupeventilen hvor både trykk og temperatur reduseres, før den strømmer videre til fordamperen for en ny runde. Dette forløpet kan også illustreres som vist i figuren under: [Illustrasjoner er hentet fra: SINTEF, og Bærum fjernvarme] 13

14 Alle varmepumper fungerer i prinsippet på samme måte, og deles som regel inn etter hvilken energikilde man henter varmen fra, som vist i tabellen under: System Systembeskrivelse Illustrasjon Luft/luft En luft-til-luft varmepumpe henter varme fra uteluften, og varmepumpe avgir varme ved å sirkulere inneluften gjennom innedelen av varmepumpen. Samtidig vil filtre i innedelen rense luften for støv og partikler. Luft/vann varmepumpe Jordvarme - varmepumpe En luft-til-vann varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme eller radiator. Fordelen med et vannbårent distribusjonssystem er bedre varmedistribusjon og jevnere temperatur. Varmen hentes fra jordsmonnet via en kollektor som ligger på ca. 0,6 1,5 meters dybde. For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves en meters kollektorslange og et areal på ca kvadratmeter. Bergvarme - varmepumpe En bergvarmepumpe henter varme ved hjelp av et borehull med cm diameter. Borehullet, som erfaringsvis koster mest, har normalt en dybde på meter avhengig av energibehovet. Sjøvanns - varmepumpe Varmepumpen henter varme fra sjøen, og som ved jordvarme og bergvarme legges en kollektor ut for å hente inn varmeenergien. Sjøvann er en god varmekilde fordi sjøen på en viss dybde holder tilnærmet lik temperatur hele året. Grunnvanns varmepumpe I et varmepumpesystem med grunnvann pumper man grunnvann opp til en varmeveksler hvor man henter ut varmen. En grunnsvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig, gode grunnvannsstrømninger gjennom borehullet og en vannkvalitet som ikke tærer opp varmeveksleren. Avtrekks varmepumpe Avtrekksvarmepumpen henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken. Denne varmen kan benyttes til forvarming av tilluft og oppvarming av tappevann. Illustrasjoner er hentet fra: renewable-policy.com, og novap.no. 14

15 6.2.1 Beskrivelse av tiltaket VP Varmepumper kan som beskrevet hente varme fra flere forskjellige typer lavtemperaturkilder. Vi har for Bøkkerløkka borettslag vurdert om borehull eller uteluft eller en kombinasjon av disse kan være en aktuell løsning. I tilfelle det velges en kombinasjonsløsning brukes uteluft i perioder da utetemperaturen er høyere enn hva man kan få ut av borehullene, mens borehullene kan kjøres i perioder med lav utetemperatur. Løsningen med uteluft forutsetter at varmepumpemaskiner kan utplasseres under tak utendørs (innkledd i egnet spesialbygget uthus ). Varmepumper basert på uteluft har varierende varmefaktor, og når behovet er størst henter varmepumpa minst varme fra lufta. Besparelsen blir dermed mindre ved å velge en slik variant siden varmefaktoren går ned når det er størst behov for varme. Det kan være mulig å plassere en uteluftsvariant på gårdsplassen, men den kan avgi noe støy og bør dermed ikke være inntil husveggen. En varmepumpe basert på uteluft vil dermed i kreve litt plass, og må være over bakken. Ved beregninger på skisseprosjektnivå er det vanlig å operere med en mulig effektbelastning fra ca 30 W/lm til ca 40 W/lm brønn, hvor 40 W/lm tilsier gode grunnforhold. Vi har i beregningene valgt å legge til grunn en effektbelastning på 40 W/lm. I vurderingene tar vi utgangspunkt i at utearealene er av den størrelsesorden at det er plass nok å kunne bore tilstrekkelig med energibrønner for å dekke den nødvendige energimengden. Borehullene har en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året, noe som gjør at man får stort sett den samme varmefaktor gjennom året. Så lenge det er tilstrekkelig med plass til borehull er det å foretrekke en slik løsning. Borehullene blir dekket til slik at de ikke vil være synlige. De videre utredningene baserer seg dermed på en varmepumpeløsning med borehull. Borettslaget har i dag en elektrokjele på 315 kw. Dette tilsvarer ca 60 W/m² boareal. Normalt legger man til grunn et effektbehov på ca 70 W/m² for denne typen bygninger. Ved dimensjonering av varmepumper legger man normalt til grunn at varmepumpen skal dekke mellom 45% og 60% av byggets totale effektbehov, noe som tilsier at mellom 75% og 85% av byggets energibehov leveres fra varmepumpen. Totalt tilsier dette ca 50% reduksjon i forbruket av innkjøpt energi (i dette tilfellet strøm). For Bøkkerløkka borettslag vil det være naturlig å legge til grunn en varmepumpeinstallasjon på 170 kw, eksempelvis i form av varmepumper med effekt på ca 40 kw hver. Med utgangspunkt i ca 40 w/meter brønn og en COP (coefficient of performance) på varmepumpene på 3 tilsier dette 14 energibrønner. Man har her ikke mulighet for kjøling, noe som ikke gir mulighet for lading av borehull med overskuddsvarme om sommeren. Senteravstand mellom borehullene bør derfor settes til ca m avhengig av lokale grunnforhold. Det bør være mulig med borehull rundt begge blokkene, på plenen og fellesarealet. Brønnene kan dekkes til og være ute av syne, og området kan brukes som normalt. Bores brønnene nært grensen til naboblokkene, Brochmannsgate 12, kan dette i så fall redusere deres mulighet til å gjøre samme tiltaket. 15

16 Eksempel på typisk shuntkurve vanntemperatur utetemperatur Tur Retur Nedenfor vises en grovskisse av et varmepumpesystem basert på borehull, og med oljekjel som spisslast. Ved beregning av energikjøpskostnader har vi lagt til grunn at varmepumpene kan levere ca 75 % av totalt varmebehov, mens resterende 25% dekkes av olje- og elektrokjelen. Vi legger 16

17 videre til grunn en gjennomsnittlig varmefaktor på 3 for varmepumpen 1. Dette innebærer at primærenergibehovet utgjør ca 50% av total energimengde. 1 Varmefaktor/ COP (coefficient of performance) er et mål på hvor mye varme man får ut fra varmepumpen per kwh strøm som går med til å drifte varmepumpen. Varmefaktor 3 tilsier at man for hver kwh strøm varmepumpen bruker får levert 3 kwh varme. 17

18 6.2.2 Forventede investeringskostnader VP Kostnadspost Enhet Antall Enhetspris Kostnad Energibrønner stk Varmepumper stk Beredere 600 liter stk Diverse rørarbeider RS Elektroarbeider RS Nedkapping oljekjeler RS Ny oljekjel stk Budsjettert entreprisekostnad eks mva Prosjektering, prosjekt og byggeledelse RS Uforutsett RS Budsjettert totalkostnad eks mva mva (25%) Budsjettert totalkostnad inkl mva Vi vil dermed anslå at man bør beregne ca. 2,35 millioner for investeringen i varmepumpe for Bøkkerløkka borettslag Forventede energikjøpskostnader VP Installasjon av varmepumpe forventes å gi 50-55% reduksjon i energiforbruket Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader VP En varmepumpe krever spesiell oppfølging i forhold til andre energiløsninger for å fungere optimalt. Ved installasjon av varmepumpe bør man derfor inngå en serviceavtale med et firma som har spesialkompetanse på varmepumper f.eks. leverandøren av varmepumpemaskinene. Estimerte kostnader til service av varmepumpen anslås til ca kr/år. 18

19 6.3 Gass (propan) Propan (LPG liquid petroleum gas) er en energibærer som etter hvert har blitt tatt i bruk til flere formål. Mange forbinder primært propan med småflasker til gassgriller, kokeapparater etc., men gass levert per tankbil til bruk i varmeanlegg begynner etter hvert å bli mer utbredt. Generelt gjelder det at man bør ha tilgang til mer enn 1 energibærer dersom man har anledning til det. For et borettslag av denne størrelsen kan det være aktuelt å beholde elektrokjelen og en av oljekjelene, samt erstatte oljekjel nr 2 med en gasskjel, evt flere mindre gasskjeler. På denne måten vil man ha anledning til å bytte mellom 3 energibærere avhengig av priser og tilgang Beskrivelse av tiltaket Gass Dersom man i Bøkkerløkka ønsker å konvertere til gass kan en aktuell løsning være å bytte ut oljebrenneren med en gassbrenner. Alternativt kan man montere inn helt nye gasskjeler, f.eks. en multimontasje av kondenserende gasskjeler. For et anlegg av denne størrelsen vil ikke forskjellen i investeringskostnader være avgjørende. En løsning med multimontasje av kondenserende kjeler vil være å foretrekke av vedlikeholdsmessige grunner. I tillegg kan man da opprettholde olje som alternativ løsning i tillegg til gass og el. Ved installasjon av mindre kondenserende kjeler vil disse hente forbrenningsluften direkte utenfra og levere brukt luft også direkte ut. I forprosjektet tas det utgangspunkt i en løsning hvor man beholder både olje og El., men erstatter den ene oljekjelen med en multimontasje med kondenserende gasskjeler der den ene av oljekjelene står i dag. Fordelen med kondenserende gasskjeler er at de utnytter brenselet vesentlig bedre enn tradisjonelle kjeler ved at man også tar ut energien som frigis når vanndampen i røykgassen kondenserer. Energiinnholdet i de ulike energibærerne oppgis normalt som nedre brennverdi, hvor kondenseringsenergien ikke er medtatt. Dette innebærer at kondenserende kjeler kan oppnå en virkningsgrad som ligger over 100% målt i forhold til nedre brennverdi. Det legges her til grunn at kondenserende gasskjeler har en virkningsgrad på 100% for et system med det temperaturnivået man har i Bøkkerløkka borettslag. Fordelen med flere kjeler er at man kan gjøre vedlikehold av kjelene selv med full drift på anlegget, og om en kjel skulle streike er det fremdeles nok effekt selv på de kaldeste dagene i året. Uavhengig av valgt løsning plasseres gassfordamper på utsiden av fyrhuset og propan i gassform transporteres til kjelene gjennom kobberrør. Gassdetektor med alarm sørger for avstengning av magnetventil på utside av vegg dersom gassinnholdet i fyrrommet overstiger 2% av nedre ex-grense (dvs avstengning skjer dersom gassinnholdet i fyrrommet når 2% av den minste konsentrasjonen som må til for at gassen skal antenne). På utsiden av fyrhuset er det en liten gresshellig hvor det kan være aktuelt å grave ned en gasstank. Plassen er i umiddelbar nærhet til fyrrommet og det er mulighet for oppstillings plass for gassbilen ved leveranser av gass. Denne plassen er i nærheten av en transformator, og det må avklares med Oslo brann og redningsetat (OBRE) som bør ta en befaring på området. 19

20 6.3.2 Forventede investeringskostnader Gass Komponent Enhet Antall Enhetspris Kostnadsoverslag Kondenserende gasskjeler stk Rigg og Drift RS Diverse rørarbeider RS Nedkapping av oljekjel RS Utbedringer skorstein RS Gravearbeider for gasstank RS Trykkregulatorer RS Fordamper RS Magnetventil og alarm RS Rør for gasstilførsel RS Spirokanal og vifte RS Investering Prosjektering, prosjekt og byggeledelse Uforutsett Forventet investering eks mva mva (25%) Forventet totalinvestering inkl mva Forventede energikjøpskostnader Gass I likhet med prisene på olje og el er prisene på propan variable, og det er dermed vanskelig å forutsi fremtidige priser. Grafen nedenfor viser utviklingen i gassprisene i perioden januar 1997-april Prisene er basert på internasjonale råvarepriser + et påslag på kr 920 per tonn eks mva. Hvorvidt det lar seg gjøre å få et bedre tilbud (redusert påslag) bør vurderes nærmere i en eventuell senere fase. Som det fremgår av kurven nedenfor har prisene på gass steget en god del de senere årene, i likhet med prisene på olje og el. Gassprisene hadde i 2005 en sterk oppgang, i likhet med prisene på fyringsolje. I starten av 2006 steg strømprisene betraktelig, mens prisene på gass viste en fallende tendens. 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April I statsbudsjettet for 2007 ble det foreslått en CO2 avgift på sluttbruk av gass. Denne vil utgjøre ca 5-6 øre/kwh. Vi legger i rapporten til grunn en energipris på gass = 53 øre/kwh Forventede drifts- og vedlikeholdskostnader Gass Vedlikeholdskostnadene for en gasskjel vil være på ca kr per år. 20

21 6.4 Bioenergi Med høye olje og elpriser har bioenergi blitt et aktuelt alternativ for stadig flere kunder. Til bruk i varmesentraler som forsyner flere boliger vil aktuelle former for bioenergi kunne være pellets, briketter og flis. Pellets består av flis, trestøv og avkapp fra treindustri som er komprimert til små sylindere, uten tilsetning av lim eller annet bindingsmiddel. Pellets er dermed 100% rent biobrensel. Sylinderne er 2-3 cm lange og har en diameter på ca 0,6 cm. Pellets er det mest foredlede biobrenselet. På grunn av den tette komprimeringen, og en homogen utforming er pellets et brensel som krever lite lagringsplass i forhold til andre biobrensel. Pellets er også det brenselet som krever minst driftsoppfølging. Pellets har sin primære anvendelse i små og mellomstore varmesentraler. Briketter har samme sammensetning som pellets, men er vesentlig større. Briketter er normalt ca 2-3 cm tykke skiver med en diameter på ca 10 cm. Briketter har sin primære anvendelse i middels store varmesentraler. Flis er det minst foredlede brenselet, og består ofte av avkapp fra treindustri eller opphakket jomfruelig trevirke. Flis krever forholdsvis stort lagervolum. På grunn av uhomogen sammensetning (lange og korte flis om hverandre) kan flis lett sette seg fast i transportskrue. Flis er imidlertid vesentlig rimeligere enn de andre brenslene. Flis egner seg best for store varmesentraler med et profesjonelt driftsapparat Beskrivelse av tiltaket BIO I Bøkkerløkka borettslag vil trepellets være den mest aktuelle varianten av bioenergi. I varmesentraler som fyres med bioenergi vil man i praksis alltid ha to eller flere energibærere. Med Oslo-klima er det vanlig å dimensjonere biokjelen slik at den kan levere ca 45-55% av effektbehovet ved dimensjonerende forhold (ca 20 C). Fordi det kun er et fåtall dager i året hvor effektbehovet vesentlig overstiger ca 45-55% av maksimalt effektbehov vil en slik dimensjonering gjøre at biokjelen dekker ca 75-85% av det totale årlige varmebehovet. I de periodene da effektbehovet er høyere enn biokjelens installerte effekt, må det suppleres med andre energikilder, vanligvis olje. Av driftsmessige hensyn vil en pelletskjel normalt heller ikke være i bruk når effektbehovet er mindre enn 15-20% av kjelens effekt. Dette innebærer at man i sommermånedene også må benytte annen energikilde (normalt el). Bruk av pellets ser vi ikke på som et gunstig alternativ for Bøkkerløkka. Det er flere årsaker til det. Brenselslageret krever stor plass. En pelletssilo trenger å være ca 70 m³ for å kunne ta i mot et helt billass med pellets, dette for å redusere transportkostnadene. For at man skal få en problemfri utmating av pelletsen bør siloen stå oppreist. En slik silo vil kunne være sjenerende så nærme blokkene. Driften av biobrenselanlegg krever også mer ettersyn en anlegg basert på olje/el. Investeringskostnadene er også høyere for et slikt anlegg. Pellets som brennstoff er derimot et rimeligere brennstoff, og det er CO 2 nøytralt. For anlegg med litt størrelse, som gjerne har et eget fyrhus på litt avstand fra bebyggelsen er dette en løsing man bør vurdere. For et borettslag med størrelse som Bøkkerløkka vil ikke dette være en løsning vi anbefaler. 21

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Presentasjon av Nordisk Energikontroll AS Automatisk valg av

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Ikke fossil oljefyring etter 2020!

Ikke fossil oljefyring etter 2020! Knut Olav Knudsen Ikke fossil oljefyring etter 2020! «Det er bred politisk enighet om at fyring med fossilt brensel bør forbys innen 2020.» I klimaforliket ble det bestemt at fossil oljefyring skal fases

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. 1 Hva er en luft/luft-varmepumpe? En luft/luft-varmepumpe henter ut varmeenergi fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

energibrønner vs. uteluft

energibrønner vs. uteluft energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Informasjon om energibytte fra styret i JeVeBo, 10. mai 2014

Informasjon om energibytte fra styret i JeVeBo, 10. mai 2014 Informasjon om energibytte fra styret i JeVeBo, 10. mai 2014 Dette skrivet gir informasjon om energiprosjektet og styrets anbefaling. Det er en del å lese, men vi håper det gir innblikk i hvilke vurderinger

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor mye "bensin" varmepumpen din bruker "per kilometer"

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 22.10.2013 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Helelektisk eller vannbåren varme?

Helelektisk eller vannbåren varme? Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.

Detaljer

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951 Innhold

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Varmepumpe eller bioenergi? Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.aug 2012 Kriterier for valg, erfaringer frå konkrete prosjekt. Berekning av totalpris for varme Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Ikke fossil oljefyring etter 2020!

Ikke fossil oljefyring etter 2020! Knut Olav Knudsen Ikke fossil oljefyring etter 2020! «Det er bred politisk enighet om at fyring med fossilt brensel bør forbys innen 2020.» I klimaforliket ble det bestemt at fossil oljefyring skal fases

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Energi- og miljølære Varmepumper

Energi- og miljølære Varmepumper Energi- og miljølære Varmepumper HIO Per Daniel Pedersen 24. November 2003 Rembra as E-mail: post@rembra.no Varmepumpe i energisystemet transmisjonstap ventilasjonstap Tilført energi infiltrasjon - - varmtvann

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri A

Sluttrapport for Gartneri A PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Gartneriet Gartneri A ligger i Akershus Fylke. Sluttrapport for Gartneri A Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Utredning av energikilder Rælingen kommune

Utredning av energikilder Rælingen kommune Utredning av energikilder Rælingen kommune Utarbeidet av: Rolf Selmer (ÅF infrastruktur AS, Lillestrøm) for Rælingen kommune ÅF Infrastruktur AS Visiting address and postal address: Nittedalsgata 7, 2000

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer