Lokal energiutredning for Hemne kommune 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Hemne kommune 2013"

Transkript

1 Lokal energiutredning for Hemne kommune 213

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Revisjonsoversikt Energisystemet i dag Kort om kommunen Utbredelse av vannbåren varme Energitransport Elektrisitet Fjernvarme Gass Bensin/diesel Ved/biomasse Energiproduksjon Elektrisitet Stasjonært Energibruk Energibruk i Norge Elektrisitet Energisystemet i fremtiden Nasjonal klimaforpliktelse Lokal klimaforpliktelse Kommunale planer Befolkningsutvikling Energitransport Elektrisitet Gass: Fjernvarme Energiproduksjon Vannkraft: Vindkraft Gass Mikrokraftverk Plusskunde Stasjonært energibruk Prognose for forbruksutvikling Sammenligning av virkelig forbruk og prognose for Energiforbruk i kommunen fordelt etter energibærere Energiressurser i kommunen ENØK Bioenergi Landbruk Skogbruk Avfall Naturgass og propan Spillvarme Solvarme Varmepumper... 4

3 6.6.1 Grunnvann og bergvarme Uteluft Kloakk/avløpsvann Sjøvarme Litteratur:... 43

4 Lokal energiutredning Hemne kommune Innledning I henhold til Forskrift om energiutredninger gjeldende fra og sist endret , er energiverkenes nettselskaper (områdekonsesjonær) pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Dette skal gjøres minimum annethvert år. Hemne Kraftlag er områdekonsesjonær i Hemne og Snillfjord kommuner, og har ansvaret for lokal energiutredning i disse områder. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver bl.a. nåværende energisystem, energisammensetning i kommunen og forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Første energiutredning var for året 24. Denne energiutredningen gjelder for 213. I rapporten er det registrert energiforbruk frem til år 212. For mer informasjon om bakgrunnen for lokale energiutredninger vises det til: Veileder for energiutredning: Lokal energiutredning 27, 21 og 213: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-post Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag BA Hans Sæter Hemne Kraftlag BA Beskrivelse av utredningsprosessen Denne energiutredningen er basert på NVE sin Veileder for lokale energiutredninger, Veileder nr Følgende aktører har medvirket til energiutredningen for 213: Hemne Kraftlag BA ved Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag BA ved Hans Sæter Hemne Kraftlag BA ved Vegard Witsø Hemne Kommune ved Magne Jøran Belsvik Side 4

5 Lokal energiutredning Hemne kommune Forutsetninger for utredningsarbeidet Forutsetningen for arbeidet er Forskrift om energiutredninger med endring. 3.1 Revisjonsoversikt Denne rapporten er en revidert versjon av lokal energiutredning 25 med senere revisjon i 27 og 21. Statistikk for energiforbruk i kommunen er basert på data fra Hemne Kraftlag BA (elforbruk) samt statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Der hvor tall ikke er tilgjengelige er de stipulert ut ifra tendenser. 4. Energisystemet i dag 4.1 Kort om kommunen Hemne kommune strekker seg sør- og vestover fra Hemnefjorden til fylkesgrensen mot Møre og Romsdal. Jord- og skogbruk er en viktig næring med husdyrhold som viktigste driftsform. Industrien er betydelig, og sysselsetter mye av yrkesbefolkningen. Den største industriarbeidsplassen er Holla metall. Ellers er det mange arbeidsplasser innen næringsmiddelindustrier og trevarebedrifter. Anleggene på Tjeldbergodden i nabokommunen Aure har også stor betydning for Hemne. Dette er ilandføringssted for gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken. Metanolfabrikk LNG-anlegg (produksjon av flytende gass) og luftgassfabrikk (produksjon av oksygen, nitrogen og argon) ble satt i drift Side 5

6 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Nøkkeltall for Hemne Nøkkeltall 213 Areal (km²) 67 Innbyggere Tettsteder Innbyggere Innb. pr km² 6,3 Kyrksæterøra 2399 (57 %) Administrasjonssenter Kyrksæterøra Vinjeøra 295 (7 %) Arealfordeling 212 km² Hellandsjøen 21 (5 %) Jordbruksareal i drift 2 Produktivt skogsareal 177 Ferskvann 35 Annet areal 427 Sysselsetting 211 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1,2 Industri, bergverk og utvinning 21,8 Bygg- og anleggvirksomhet, El-, gass- og dampforsyning 1,7 Varehandel, reparasjon av motorvogner 9,7 Transport og lagring 4,4 Finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting 5,2 Off. administrasjon, forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. 3,1 Bosetting og boforhold 211 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² Andel bosatte i tettbygde strøk (%) Andel bosatte i boligblokk, bygård e.l. (%) Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) Kilde: SSB tabeller 4861, 928, 6266, 6913, 7984, 614, Utbredelse av vannbåren varme Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næringsbygg med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Tabellen under viser oversikt over større næringsbygg og industri i Hemne kommune med installert vannbåren varme hvorav fire har avtale uprioritert overføringstariff (kjelkraft) Side 6

7 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Offentlige- og næringsbygg med vannbåren varme Anlegg Energileverandør Uprioritert overføringstariff Lian trevarefabrikk AS Hemne Fjernvarme AS Sagatun Hemne Fjernvarme AS Rema1 Hemne Fjernvarme AS Svanem skole Oljefyr/Elkjel B-kraft Vinjeøra skole Oljefyr/Elkjel B-kraft Hemne Hotell Oljefyr/Elkjel Aqua Gen AS Varmepumpe vann-vann Romundstad snekkeri Varmepumpe vann-luft Utendørs kunstgressbane i Ånesøyan er klargjort for tilkopling av mobil kjel for på sikt å eventuelt kunne koples opp mot et fjernvarmenett. Tabellen under viser hvor mange boenheter (enebolig, 2-mannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen som har mulighet for vannbåren varme. Boenheter med vannbåren varme Antall boenheter med vannbåren varme i Hemne kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før , , , , , , , , , , Totalt ,9 Kilde: SSB folke- og boligtellingen 21 Side 7

8 Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Halsa Rindal Surnadal % Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Boenheter med vannbåren varme i prosent for kommuner i Sør-Trøndelag Kilde: SSB folke- og boligtellingen 21 I henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter kommunen å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. 4.2 Energitransport De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for Elektrisitet Hemne Kraftlag BA har områdekonsesjon for kommunene Hemne og Snillfjord og distribuerer elektrisk energi i begge kommunene. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er tilkoblet TrønderEnergi Nett AS sitt regionalnett via tre transformatorstasjoner i Hemne (132kV), Snillfjord (132kV) og Malnes (66kV). Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) får tilført elektrisk energi direkte fra TrønderEnergi Nett AS. Søa Kraftverk mates normalt direkte inn på Holla Smelteverk, men kan ved feilsituasjoner mates inn på Hemne Kraftlag sitt distribusjonsnett. I tillegg leverer Eidsfossen kraftverk, Haukvik Kraft AS og Hagaelva Energi AS direkte inn på Hemne kraftlag sitt 2 kv distribusjonsnett. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett. Ved spesielle situasjoner kan innmating skje fra NEAS i Kjørsvikbugen, Svorka Energiverk AS i Engdal, Orkdal Energi AS ved Slupphaugen samt TrønderEnergi AS i Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen. Energiloven av 199 har stilt NVE overfor nye utfordringer i forbindelse med nettvirksomheten, dvs. monopoldelen av kraftsystemet. NVE skal bl.a. medvirke til kostnadseffektiv nettdrift gjennom kontroll Side 8

9 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 av nettdriften og nødvendige krav til nettselskapene. NVE legger stor vekt på dokumentasjon av leveringskvalitet. Hele nettsystemet skal planlegges, drives og vedlikeholdes på en samfunnsmessig optimal måte. Dette betyr blant annet at det skal være samsvar mellom den leveringskvalitet nettselskapet tilbyr og den kvalitet som kundene trenger. En viktig del av leveringskvaliteten er leveringspåliteligheten. For å kunne måle denne, er det utviklet et nasjonalt registreringssystem, kalt FASIT (Feil- og Avbruddstatistikk I Totalsystemet), for å kunne samle data om feil og avbrudd i alle punkter i nettet med levering til sluttbruker. På grunnlag av disse registreringene, er nettselskapene pålagt å beregne nøkkeltall for antall avbrudd, avbruddstid og ikke levert energi (ILE). Nøkkeltallene rapporteres til NVE for hvert år. Med bakgrunn i innrapporterte tall fra nettselskapene gir NVE hvert år ut en avbruddstatistikk som beskriver påliteligheten til norsk elektrisitetsforsyning. Rapporten gir nasjonale tall, fylkesvise tall og tall per nettselskap. Statistikken har ulike interessegrupper: Kundene har krav på informasjon fra sitt nettselskap om påregnelig leveringskvalitet i området. NVE trenger informasjonen for å kontrollere at nettselskapene følger opp intensjonene i energiloven. Nettselskapene trenger informasjonen for å planlegge, bygge og drive nettet med en kvalitet som er tilpasset kundenes behov. Feil og avbruddstatistikk for Hemne Kraftlag BA ILE og KILE fordelt på årsak og ansvarlig selskap År Avbrudd som eget nett er ansvarlig for Totalt Ikke planlagte avbrudd Planlagte avbrudd Totalt Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Annen netteier ansvarlig Antall ILE (kwh) KILE (kr) Side 9

10 Lokal energiutredning Hemne kommune Fjernvarme Hemne Fjernvarme AS er lokalisert ved Vesse industriområde og eies av Saga Eiendom AS. Hemne fjernvarme AS benytter primært flis fra produksjonen ved Lian Trevarefabrikk AS til å produsere fjernvarme. I perioder med lav aktivitet ved Lian Trevarefabrikk suppleres det med innkjøpt flis fra annen leverandør. Historisk maks effektuttak ved full last var ca 2,8 MW og den samlede energien som ble levert utgjorde ca 2 GWh Gass Det er pr i dag ikke noen gassledning i kommunen Bensin/diesel Det er pr i dag fire bensinstasjoner i Hemne kommune. I tillegg til bensin og diesel til drivstoff omsetter de også fyringsolje og gass i hovedsak til bruk i fritidshus. Tilførsel av petroleumsprodukter skjer med tankbiler fra tankanlegg i Trondheim Ved/biomasse Ved benyttes i utstrakt grad til oppvarming i Hemne. Det finnes ikke noe systematisert distribusjonsnett for ved. Den enkelte produsent eller kjøper bringer veden direkte til kunde. 4.3 Energiproduksjon Elektrisitet Følgende kraftstasjoner finnes i Hemne kommune: Kraftstasjon Eier Byggeår Midlere årsprod. GWh Maksimal effekt (MW) Søa kraftverk TE Kraft AS , 37,6 Eidsfossen TE Kraft AS ,2,4 Haukvik Kraft AS Haukvik Kraft ,4 2,25 Hagaelva Energi AS John Lossius 25 1,6,5 SUM 195,2 39,91 Kilde: NVE 4.4 Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i Norge og kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene Energibruk i Norge I 212 hadde vi et strømforbruk i Norge på 128 TWh. Dette er økning på 4%. fra året før. Tradisjonelt har elektrisitet utgjort rundt halvparten av sluttforbruket av energi i Norge. Side 1

11 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 De siste to åra har Norge hatt ett netto overskudd på elektrisk energi på 21 TWh.. Denne energien eksporteres til utlandet via sjøkabel og linjenett. Pga periodevis import av bl.a. kjernekraft regnes ikke norsk energi lenger som 1% ren kraft selv i år med energioverskudd. Forbruk er også oppgitt med temperaturkorrigering, for å kunne sammenligne fra år til år med minst mulig feilkilde fra varierende utetemperatur i fyringssesongen. Elektrisk energiproduksjon og forbruk i Norge Produksjon Forbruk Dekning Temp. korr. År (TWh) (TWh) (TWh) forbr. (TWh) , ,21-7, , , ,3-11,43 122, , ,498 12, , , ,721 -, , ,61 124,774 1,287 13, , ,819 13,846 13, ,562 12,347 9, , , ,129-7, , , ,92 3,531 13, , ,243 18,86 129, Produksjon i TWh Forbruk i TWh Side 11

12 Lokal energiutredning Hemne kommune Temperaturkorrigert forbruk i TWh Dekning i TWh Kilde: Statnett. Enova for graddagstall Elektrisitet Figurene under viser utvikling av elektrisk energibruk i Hemne kommune. Som vi kan se har forbruket holdt seg på omtrent samme nivå fra 25 til 29, med litt svigninger fra år til år. SSB har sluttet å føre tabeller for energibruk ned på kommunalt nivå, derfor er kun elektrisitetsforbruk ført frem til i dag, basert på interne tall. Dette står i en egen tabell. Elektrisitetsforbruk 9-12 (GWh/år)* Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Totalforbruk Temperaturkorrigert Totalforbruk Kilde: Hemne Kraftlag * Inkluderer forbruk for både Hemne og Snillfjord. Forbruk ved Wacker er holdt utenfor. Side 12

13 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Elektrisitetsforbruk 5-9 (GWh/år)** Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk** Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Fyringsolje/diesel (GWh/år) 3 2,5 2 1,5 1, Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Side 13

14 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Gass (GWh/år) 1,2 1,8,6,4, Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Ved/treavfall (GWh/år) Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Side 14

15 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Total (GWh/år)** Kilde: SSB tabell 6926 Elektrisitet Temperaturkorrigert Elektrisitet Fyringsolje Temperaturkorrigert Fyringsolje Gass Temperaturkorrigert Gass Ved/Treavfall Temperaturkorrigert Ved/treavfall Total Temperaturkorrigert total ** Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) Holla Metall er Hemnes helt klart største energibruker. Med et årlig forbruk på ca 7GWh utgjør dette hele 9% av total elektrisk energiuttak i Hemne som i 28 var på 698GWh. Holla metall er ikke med i tabeller for elektrisitet. Hvis vi ser på denne energimengden så utgjør den,54% av det totale elforbruk i Norge. Hemne Snillfjord utgjør ca.,11% av Norges befolkning. 5. Energisystemet i fremtiden Fra OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge finner vi at det normalt vil være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskaping betyr økte inntekter for både privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer i norsk økonomi som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene, både i sammensetningen av energibruken, og i energiintensiteten i produksjonen. Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdningene og i næringslivet siden elektrisitet ble alminnelig tilgjengelig. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt, har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning, bosettingsmønsteret og antall og størrelsen på husholdninger, har betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på store. I Norge har utviklingen de senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer. Energibruken vil også avhenge av energiprisene. Høyere energipriser gir høyere produksjonskostnader i industrien, og bruk av elektrisitet og andre energibærere i husholdningene blir dyrere. Dette bidrar normalt til å begrense forbruket. Side 15

16 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Energikilder som olje, naturgass og biomasse brukes i Norge vesentlig til å produsere varmeenergi. Energien kan transporteres i rør som fjernvarme eller produseres på stedet. Olje og i noen grad naturgass og bioenergi bidrar i dagens situasjon med verdifull fleksibilitet i det norske energisystemet, og kan lette tilpasningene i tørrår og ved forbrukstopper. Utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra mange ulike energikilder i mange ulike anvendelser. For eksempel benyttes søppel, fyringsolje, biomasse og gass i fjernvarmeanlegg. I industrien brukes tungolje, fyringsolje, naturgass, kull og koks, mens blant annet treforedling bruker mye treavfall og avlut i sin virksomhet. Oljefyring gir utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), samt noe svevestøv/partikler (PM). Forbrenning av biomasse gir utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), partikler (PM), nitrogenoksider (NO x ), karbonmonoksid (CO) og benzen. 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene ikke må øke med mer enn 1 prosent i forhold til utslippsnivået i 199. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Norge greide ikke å begrense utslippene i tråd med Kyoto avtalens forpliktelser innen 212, i likhet med mange andre i-land. På klimakonferansen i Doha i 212 ble det enighet om å forlenge Kyoto avtalen til 22, etter flere tidligere forhandlinger siden 27 som ikke førte frem. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 25, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen. I henhold til protokollen skal Norge redusere NO x utslippene med 27 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 199. For nmvoc er den nye forpliktelsen tilnærmet lik det Norge har påtatt seg under den gjeldende Geneve-protokollen. Ifølge sistnevnte er kravet at de årlige nmvoc-utslippene fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad snarest mulig skal reduseres med 3 prosent i forhold til 1989-nivå. Også utslipp av SO 2 er regulert gjennom Gøteborgprotokollen. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av SO 2 med ca 13 prosent fra dagens nivå innen 21. Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å: få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. få folk til å spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 1 TWh innen 21. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Side 16

17 Lokal energiutredning Hemne kommune Lokal klimaforpliktelse Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk 5.3 Kommunale planer Hemne kommune utarbeidet i 28 en Klima og energiplan for Hemne kommune. Planen beskriver situasjonen i 28 og fram mot 211, som blir visualisert på en god måte med statistikk og grafer. Avslutningsvis angir kapittel 7 hvilke mål og strategier Hemne kommune ser på som viktige utfordringer. Hemne Kraftlag BA var med på å utarbeidet denne planen. Planen er lagt ut på Hemne kommune sine nettsider. Kommunen forventer generell utbygging av boliger, spesielt i sentrumsnære strøk av Kyrksæterøra. Det er ikke konkrete planer om større industrielle utbygginger per dags dato, men man kan kanskje forvente industriutbygging ifm gassilandføring ved Tjeldbergodden - Taftøyan Næringspark samt mulig aktivitet rundt Wacker Chemicals Norway AS anlegg på Holla (Holla Metall). Flere småkraftverk er planlagt i kommunen. De fleste i området Søvassdalen, Kårøydalen og Vinjefjorden. I tillegg har det vært høy aktivitet innenfor boligmarkedet og bygging av bolighus / leiligheter. Trenden i kommunen er at det er høyere interesse for leiligheter i sentrumsnære strøk, enn å bygge nye bolighus. I perioden har det blitt nedlagt ca 28 gårdsbruk i Hemne kommune. Det er i perioden anslagsvis forsvunnet 35 årsverk i primærnæringen. I samme periode har det vært relativt høy utbygging av fritidsboliger (hytter). Det er bygd ca 85 hytter siden , som gir et ca areal på 6 m 2. En forventer en fortsatt utbygging av hytter de kommende år. Det er vanskelig å si et eksakt antall, men det kan kanskje forventes at nivået vil ligge opp mot det som har vært de siste 2 år. Side 17

18 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent % Hemne Sør- Hele kommune Trøndelag landet Jordbruk, skogbruk og fiske 1,2 3,1 2,7 Bergverk og utvinning 2,4 1,4 2,3 Industri 19,4 7,8 9,3 Elektrisitet, vann og dampforsyning 1,5 1,1 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,3 8,1 8 Varehandel og motorvognreparasjon 9, ,8 Transport og lagring 4,4 4,8 5,7 Finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting 5,2 7,3 7,2 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 3,1 39,2 35,6 Uoppgitt,4,4,7 Kilde SSB, fra 211. Tabell Befolkningsutvikling Fra SSB har vi hentet folketall for årene som har vært, og et estimat for fremskriving av folkemengden. For Hemne kommune vurderes Lav nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen mht. befolkningsvekst fram mot år 23, da denne utviklingen følger nærmest trendlinjen. Ut fra denne vil befolkningsøkningen være 38 personer i perioden fra 213 til 23. Befolkningshistorikk og utvikling, Hemne Kommune Faktisk befolkning Lav nasjonalvekst Middels nasjonalvekst Høy nasjonalvekst Kilde: SSB tabell 6913 og 9482 Side 18

19 Hemne Snillfjord Hitra Orkdal Halsa Rindal Surnadal Aure Trondheim Bjugn Ørland Frøya Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Agdenes Meldal Melhus Skaun Selbu Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Befolkningshistorikk og utvikling, Sør Trøndelag fylke Faktisk befolkning Lav nasjonalvekst Middels nasjonalvekst Høy nasjonalvekst Kilde: SSB tabell 6913 og 9482 Figuren under viser befolkningsutvikling i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 213 og 23 (middels nasjonal vekst). Befolkningsutvikling i prosent perioden % 4% 3% 2% 1% % -1% Befolkningsendring Kilde: SSB tabell 9482 Side 19

20 Lokal energiutredning Hemne kommune Energitransport Elektrisitet Utredningsarbeid for gass- og el-fremføring til det planlagte Taftøy kalk er gjennomført. Planene om Taftøy kalk er skrinlagt men ville ha ført til kapasitetsproblemer som igjen ville ha krevd forsterkninger i nettet. Planlagte endringer i distribusjonsnett Videre utbygging av småkraftverk vil nødvendiggjøre forsterkninger, ombygging og nybygging av ulike strekninger. Vårt høyspente linjenett er bygd for distribusjon og ikke for produksjon. Kostnadene med ei slik forsterkning vil kunne bli store. Planlegger legging av jordkabel for en del eldre linjenett Nylige endringer i distribusjonsnett HS-linje til Vesseseter hytteområde utenfor Kyrksæterøra. ca. 127 hytteenheter Gass: Statoil har fått konsesjon fra NVE på Tjeldbergodden (Aure kommune), men betingelser og oppstartsbeslutning er foreløpig ikke avklart Fjernvarme Hemne Fjernvarme AS sitt fjernvarmenett på Kyrksæterøra ble utbygd til Sodinplatået i 28. Det er planer om fortsatt ekspansjon. 5.6 Energiproduksjon Vannkraft: I Hemne er det ganske bra potensiale for utbygging av småkraftverk, noen er bygd ut allerede, men flere er på tegnebrettet. Tabellen under viser noen av vannkraftprosjektene som er i Hemne. Side 2

21 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Status på vannkraftprosjekt i Hemne Kraftverk Effekt (MW) Energiproduksjon (GWh) Status Fjelna, Kårøydalen 5 17,3 Konsesjon av Øvre Fjelna kraftverk 5 14,6 Konsesjonssøkt Hollasæter,9 3 Konsesjonspliktig Leneselva 1,7 9,7 Konsesjonssøkt Ljøsåa, Lysevoll 3,6 18,8 Konsesjonssøkt Staursetelva 2,5 1 Under planlegging Storfossen, Kårøyan 1,1 3,7 Konsesjon av Total 19,8 77,1 Kilde: NVE Av ovennevnte anlegg har to anlegg fått konsesjon av NVE. Ett er avslått, og de øvrige er på forskjellige planleggingsstadium. De til sammen 7 prosjektene vil kunne gi en samlet produksjon på ca 77 GWh. Disse prosjektene er registrert hos NVE, der det enten er vurdert om de er konsesjonspliktige eller ikke, eller at det ligger konsesjonssøknad til behandling hos NVE. Da er plassering av vanninntak, vannvei og kraftverk inntegnet i NVE Atlas, og der kan vi se hvor disse kraftverkene er tenkt plassert. Navn på kraftverkene er inntegnet kun for dem som har fått konsesjonssøknaden ferdigbehandlet. Men av konsesjonssøknaden, som også er tilgjengelig hos NVE, så finner vi også navn på de øvrige prosjektene som er til konsesjonsvurdering. Side 21

22 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Kart over planlagte vannkraftprosjekt i Hemne, med status. Planlagte vannkraftverk uten levert konsesjonssøknad er ikke inntegnet. Vannkraftprosjekt i Hemne Kilde: NVE Registreringsnummer: 5628: Leneselva kraftverk 6717: Ljøsåa kraftverk 6871: Øvre Fjelna kraftverk Side 22

Lokal energiutredning for Snillfjord kommune 2013

Lokal energiutredning for Snillfjord kommune 2013 Lokal energiutredning for Snillfjord kommune 213 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 5 3.1 Revisjonsoversikt...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 21 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Hemne kommune

Lokal energiutredning 2007 Hemne kommune Lokal energiutredning 27 Hemne kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 27 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Lokal energiutredning 2006. Røros kommune

Lokal energiutredning 2006. Røros kommune Lokal energiutredning 26 kommune Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...5 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...6 3.1 Revisjonsoversikt...6 4.

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning Rissa kommune

Lokal energiutredning Rissa kommune Lokal energiutredning Rissa kommune 21 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...5 3.1 Revisjonsoversikt...5

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013 Roan kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013 Osen kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013 Agdenes kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013

Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013 Tydal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013 Frøya kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013 Malvik kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013 Meldal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo 1 2 Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013

Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013 Melhus kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013 Klæbu kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Trondheim kommune. Lokal energiutredning 2013

Trondheim kommune. Lokal energiutredning 2013 Trondheim kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS

PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS PLUSSKUNDEAVTALE mellom [Navn kunde] i Tilknytningspunkt [Måler ID] og Lyse Elnett AS ARKIVREFERANSE LYSE: [fylles inn] SAKSNUMMER: [fylles inn] DOKUMENTNUMMER: [fylles inn] Innhold 1. AVTALENS BAKGRUNN

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Skaun kommune. Lokal energiutredning 2013

Skaun kommune. Lokal energiutredning 2013 Skaun kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS Måling og avregning av småkraft Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS 1 Agenda Litt og HelgelandsKraft og potensialet for småkraft i forsyningsområdet Hva skal måles og hvor bør

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer