Lokal energiutredning for Hemne kommune 2013

Transkript

1 Lokal energiutredning for Hemne kommune 213

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Revisjonsoversikt Energisystemet i dag Kort om kommunen Utbredelse av vannbåren varme Energitransport Elektrisitet Fjernvarme Gass Bensin/diesel Ved/biomasse Energiproduksjon Elektrisitet Stasjonært Energibruk Energibruk i Norge Elektrisitet Energisystemet i fremtiden Nasjonal klimaforpliktelse Lokal klimaforpliktelse Kommunale planer Befolkningsutvikling Energitransport Elektrisitet Gass: Fjernvarme Energiproduksjon Vannkraft: Vindkraft Gass Mikrokraftverk Plusskunde Stasjonært energibruk Prognose for forbruksutvikling Sammenligning av virkelig forbruk og prognose for Energiforbruk i kommunen fordelt etter energibærere Energiressurser i kommunen ENØK Bioenergi Landbruk Skogbruk Avfall Naturgass og propan Spillvarme Solvarme Varmepumper... 4

3 6.6.1 Grunnvann og bergvarme Uteluft Kloakk/avløpsvann Sjøvarme Litteratur:... 43

4 Lokal energiutredning Hemne kommune Innledning I henhold til Forskrift om energiutredninger gjeldende fra og sist endret , er energiverkenes nettselskaper (områdekonsesjonær) pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Dette skal gjøres minimum annethvert år. Hemne Kraftlag er områdekonsesjonær i Hemne og Snillfjord kommuner, og har ansvaret for lokal energiutredning i disse områder. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver bl.a. nåværende energisystem, energisammensetning i kommunen og forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Første energiutredning var for året 24. Denne energiutredningen gjelder for 213. I rapporten er det registrert energiforbruk frem til år 212. For mer informasjon om bakgrunnen for lokale energiutredninger vises det til: Veileder for energiutredning: Lokal energiutredning 27, 21 og 213: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-post Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag BA firmapost@hemnekraftlag.no Hans Sæter Hemne Kraftlag BA hans.saeter@hemnekraftlag.no 2. Beskrivelse av utredningsprosessen Denne energiutredningen er basert på NVE sin Veileder for lokale energiutredninger, Veileder nr Følgende aktører har medvirket til energiutredningen for 213: Hemne Kraftlag BA ved Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag BA ved Hans Sæter Hemne Kraftlag BA ved Vegard Witsø Hemne Kommune ved Magne Jøran Belsvik Side 4

5 Lokal energiutredning Hemne kommune Forutsetninger for utredningsarbeidet Forutsetningen for arbeidet er Forskrift om energiutredninger med endring. 3.1 Revisjonsoversikt Denne rapporten er en revidert versjon av lokal energiutredning 25 med senere revisjon i 27 og 21. Statistikk for energiforbruk i kommunen er basert på data fra Hemne Kraftlag BA (elforbruk) samt statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Der hvor tall ikke er tilgjengelige er de stipulert ut ifra tendenser. 4. Energisystemet i dag 4.1 Kort om kommunen Hemne kommune strekker seg sør- og vestover fra Hemnefjorden til fylkesgrensen mot Møre og Romsdal. Jord- og skogbruk er en viktig næring med husdyrhold som viktigste driftsform. Industrien er betydelig, og sysselsetter mye av yrkesbefolkningen. Den største industriarbeidsplassen er Holla metall. Ellers er det mange arbeidsplasser innen næringsmiddelindustrier og trevarebedrifter. Anleggene på Tjeldbergodden i nabokommunen Aure har også stor betydning for Hemne. Dette er ilandføringssted for gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken. Metanolfabrikk LNG-anlegg (produksjon av flytende gass) og luftgassfabrikk (produksjon av oksygen, nitrogen og argon) ble satt i drift Side 5

6 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Nøkkeltall for Hemne Nøkkeltall 213 Areal (km²) 67 Innbyggere Tettsteder Innbyggere Innb. pr km² 6,3 Kyrksæterøra 2399 (57 %) Administrasjonssenter Kyrksæterøra Vinjeøra 295 (7 %) Arealfordeling 212 km² Hellandsjøen 21 (5 %) Jordbruksareal i drift 2 Produktivt skogsareal 177 Ferskvann 35 Annet areal 427 Sysselsetting 211 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1,2 Industri, bergverk og utvinning 21,8 Bygg- og anleggvirksomhet, El-, gass- og dampforsyning 1,7 Varehandel, reparasjon av motorvogner 9,7 Transport og lagring 4,4 Finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting 5,2 Off. administrasjon, forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. 3,1 Bosetting og boforhold 211 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² Andel bosatte i tettbygde strøk (%) Andel bosatte i boligblokk, bygård e.l. (%) Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) Kilde: SSB tabeller 4861, 928, 6266, 6913, 7984, 614, Utbredelse av vannbåren varme Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næringsbygg med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Tabellen under viser oversikt over større næringsbygg og industri i Hemne kommune med installert vannbåren varme hvorav fire har avtale uprioritert overføringstariff (kjelkraft) Side 6

7 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Offentlige- og næringsbygg med vannbåren varme Anlegg Energileverandør Uprioritert overføringstariff Lian trevarefabrikk AS Hemne Fjernvarme AS Sagatun Hemne Fjernvarme AS Rema1 Hemne Fjernvarme AS Svanem skole Oljefyr/Elkjel B-kraft Vinjeøra skole Oljefyr/Elkjel B-kraft Hemne Hotell Oljefyr/Elkjel Aqua Gen AS Varmepumpe vann-vann Romundstad snekkeri Varmepumpe vann-luft Utendørs kunstgressbane i Ånesøyan er klargjort for tilkopling av mobil kjel for på sikt å eventuelt kunne koples opp mot et fjernvarmenett. Tabellen under viser hvor mange boenheter (enebolig, 2-mannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen som har mulighet for vannbåren varme. Boenheter med vannbåren varme Antall boenheter med vannbåren varme i Hemne kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før , , , , , , , , , , Totalt ,9 Kilde: SSB folke- og boligtellingen 21 Side 7

8 Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Halsa Rindal Surnadal % Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Boenheter med vannbåren varme i prosent for kommuner i Sør-Trøndelag Kilde: SSB folke- og boligtellingen 21 I henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter kommunen å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. 4.2 Energitransport De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for Elektrisitet Hemne Kraftlag BA har områdekonsesjon for kommunene Hemne og Snillfjord og distribuerer elektrisk energi i begge kommunene. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er tilkoblet TrønderEnergi Nett AS sitt regionalnett via tre transformatorstasjoner i Hemne (132kV), Snillfjord (132kV) og Malnes (66kV). Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) får tilført elektrisk energi direkte fra TrønderEnergi Nett AS. Søa Kraftverk mates normalt direkte inn på Holla Smelteverk, men kan ved feilsituasjoner mates inn på Hemne Kraftlag sitt distribusjonsnett. I tillegg leverer Eidsfossen kraftverk, Haukvik Kraft AS og Hagaelva Energi AS direkte inn på Hemne kraftlag sitt 2 kv distribusjonsnett. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett. Ved spesielle situasjoner kan innmating skje fra NEAS i Kjørsvikbugen, Svorka Energiverk AS i Engdal, Orkdal Energi AS ved Slupphaugen samt TrønderEnergi AS i Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen. Energiloven av 199 har stilt NVE overfor nye utfordringer i forbindelse med nettvirksomheten, dvs. monopoldelen av kraftsystemet. NVE skal bl.a. medvirke til kostnadseffektiv nettdrift gjennom kontroll Side 8

9 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 av nettdriften og nødvendige krav til nettselskapene. NVE legger stor vekt på dokumentasjon av leveringskvalitet. Hele nettsystemet skal planlegges, drives og vedlikeholdes på en samfunnsmessig optimal måte. Dette betyr blant annet at det skal være samsvar mellom den leveringskvalitet nettselskapet tilbyr og den kvalitet som kundene trenger. En viktig del av leveringskvaliteten er leveringspåliteligheten. For å kunne måle denne, er det utviklet et nasjonalt registreringssystem, kalt FASIT (Feil- og Avbruddstatistikk I Totalsystemet), for å kunne samle data om feil og avbrudd i alle punkter i nettet med levering til sluttbruker. På grunnlag av disse registreringene, er nettselskapene pålagt å beregne nøkkeltall for antall avbrudd, avbruddstid og ikke levert energi (ILE). Nøkkeltallene rapporteres til NVE for hvert år. Med bakgrunn i innrapporterte tall fra nettselskapene gir NVE hvert år ut en avbruddstatistikk som beskriver påliteligheten til norsk elektrisitetsforsyning. Rapporten gir nasjonale tall, fylkesvise tall og tall per nettselskap. Statistikken har ulike interessegrupper: Kundene har krav på informasjon fra sitt nettselskap om påregnelig leveringskvalitet i området. NVE trenger informasjonen for å kontrollere at nettselskapene følger opp intensjonene i energiloven. Nettselskapene trenger informasjonen for å planlegge, bygge og drive nettet med en kvalitet som er tilpasset kundenes behov. Feil og avbruddstatistikk for Hemne Kraftlag BA ILE og KILE fordelt på årsak og ansvarlig selskap År Avbrudd som eget nett er ansvarlig for Totalt Ikke planlagte avbrudd Planlagte avbrudd Totalt Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Annen netteier ansvarlig Antall ILE (kwh) KILE (kr) Side 9

10 Lokal energiutredning Hemne kommune Fjernvarme Hemne Fjernvarme AS er lokalisert ved Vesse industriområde og eies av Saga Eiendom AS. Hemne fjernvarme AS benytter primært flis fra produksjonen ved Lian Trevarefabrikk AS til å produsere fjernvarme. I perioder med lav aktivitet ved Lian Trevarefabrikk suppleres det med innkjøpt flis fra annen leverandør. Historisk maks effektuttak ved full last var ca 2,8 MW og den samlede energien som ble levert utgjorde ca 2 GWh Gass Det er pr i dag ikke noen gassledning i kommunen Bensin/diesel Det er pr i dag fire bensinstasjoner i Hemne kommune. I tillegg til bensin og diesel til drivstoff omsetter de også fyringsolje og gass i hovedsak til bruk i fritidshus. Tilførsel av petroleumsprodukter skjer med tankbiler fra tankanlegg i Trondheim Ved/biomasse Ved benyttes i utstrakt grad til oppvarming i Hemne. Det finnes ikke noe systematisert distribusjonsnett for ved. Den enkelte produsent eller kjøper bringer veden direkte til kunde. 4.3 Energiproduksjon Elektrisitet Følgende kraftstasjoner finnes i Hemne kommune: Kraftstasjon Eier Byggeår Midlere årsprod. GWh Maksimal effekt (MW) Søa kraftverk TE Kraft AS , 37,6 Eidsfossen TE Kraft AS ,2,4 Haukvik Kraft AS Haukvik Kraft ,4 2,25 Hagaelva Energi AS John Lossius 25 1,6,5 SUM 195,2 39,91 Kilde: NVE 4.4 Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i Norge og kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene Energibruk i Norge I 212 hadde vi et strømforbruk i Norge på 128 TWh. Dette er økning på 4%. fra året før. Tradisjonelt har elektrisitet utgjort rundt halvparten av sluttforbruket av energi i Norge. Side 1

11 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 De siste to åra har Norge hatt ett netto overskudd på elektrisk energi på 21 TWh.. Denne energien eksporteres til utlandet via sjøkabel og linjenett. Pga periodevis import av bl.a. kjernekraft regnes ikke norsk energi lenger som 1% ren kraft selv i år med energioverskudd. Forbruk er også oppgitt med temperaturkorrigering, for å kunne sammenligne fra år til år med minst mulig feilkilde fra varierende utetemperatur i fyringssesongen. Elektrisk energiproduksjon og forbruk i Norge Produksjon Forbruk Dekning Temp. korr. År (TWh) (TWh) (TWh) forbr. (TWh) , ,21-7, , , ,3-11,43 122, , ,498 12, , , ,721 -, , ,61 124,774 1,287 13, , ,819 13,846 13, ,562 12,347 9, , , ,129-7, , , ,92 3,531 13, , ,243 18,86 129, Produksjon i TWh Forbruk i TWh Side 11

12 Lokal energiutredning Hemne kommune Temperaturkorrigert forbruk i TWh Dekning i TWh Kilde: Statnett. Enova for graddagstall Elektrisitet Figurene under viser utvikling av elektrisk energibruk i Hemne kommune. Som vi kan se har forbruket holdt seg på omtrent samme nivå fra 25 til 29, med litt svigninger fra år til år. SSB har sluttet å føre tabeller for energibruk ned på kommunalt nivå, derfor er kun elektrisitetsforbruk ført frem til i dag, basert på interne tall. Dette står i en egen tabell. Elektrisitetsforbruk 9-12 (GWh/år)* Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Totalforbruk Temperaturkorrigert Totalforbruk Kilde: Hemne Kraftlag * Inkluderer forbruk for både Hemne og Snillfjord. Forbruk ved Wacker er holdt utenfor. Side 12

13 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Elektrisitetsforbruk 5-9 (GWh/år)** Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk** Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Fyringsolje/diesel (GWh/år) 3 2,5 2 1,5 1, Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Side 13

14 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Gass (GWh/år) 1,2 1,8,6,4, Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Ved/treavfall (GWh/år) Kilde: SSB tabell 6926 Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Side 14

15 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Total (GWh/år)** Kilde: SSB tabell 6926 Elektrisitet Temperaturkorrigert Elektrisitet Fyringsolje Temperaturkorrigert Fyringsolje Gass Temperaturkorrigert Gass Ved/Treavfall Temperaturkorrigert Ved/treavfall Total Temperaturkorrigert total ** Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) Holla Metall er Hemnes helt klart største energibruker. Med et årlig forbruk på ca 7GWh utgjør dette hele 9% av total elektrisk energiuttak i Hemne som i 28 var på 698GWh. Holla metall er ikke med i tabeller for elektrisitet. Hvis vi ser på denne energimengden så utgjør den,54% av det totale elforbruk i Norge. Hemne Snillfjord utgjør ca.,11% av Norges befolkning. 5. Energisystemet i fremtiden Fra OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge finner vi at det normalt vil være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskaping betyr økte inntekter for både privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer i norsk økonomi som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene, både i sammensetningen av energibruken, og i energiintensiteten i produksjonen. Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdningene og i næringslivet siden elektrisitet ble alminnelig tilgjengelig. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt, har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning, bosettingsmønsteret og antall og størrelsen på husholdninger, har betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på store. I Norge har utviklingen de senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer. Energibruken vil også avhenge av energiprisene. Høyere energipriser gir høyere produksjonskostnader i industrien, og bruk av elektrisitet og andre energibærere i husholdningene blir dyrere. Dette bidrar normalt til å begrense forbruket. Side 15

16 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Energikilder som olje, naturgass og biomasse brukes i Norge vesentlig til å produsere varmeenergi. Energien kan transporteres i rør som fjernvarme eller produseres på stedet. Olje og i noen grad naturgass og bioenergi bidrar i dagens situasjon med verdifull fleksibilitet i det norske energisystemet, og kan lette tilpasningene i tørrår og ved forbrukstopper. Utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra mange ulike energikilder i mange ulike anvendelser. For eksempel benyttes søppel, fyringsolje, biomasse og gass i fjernvarmeanlegg. I industrien brukes tungolje, fyringsolje, naturgass, kull og koks, mens blant annet treforedling bruker mye treavfall og avlut i sin virksomhet. Oljefyring gir utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), samt noe svevestøv/partikler (PM). Forbrenning av biomasse gir utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), partikler (PM), nitrogenoksider (NO x ), karbonmonoksid (CO) og benzen. 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene ikke må øke med mer enn 1 prosent i forhold til utslippsnivået i 199. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Norge greide ikke å begrense utslippene i tråd med Kyoto avtalens forpliktelser innen 212, i likhet med mange andre i-land. På klimakonferansen i Doha i 212 ble det enighet om å forlenge Kyoto avtalen til 22, etter flere tidligere forhandlinger siden 27 som ikke førte frem. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 25, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen. I henhold til protokollen skal Norge redusere NO x utslippene med 27 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 199. For nmvoc er den nye forpliktelsen tilnærmet lik det Norge har påtatt seg under den gjeldende Geneve-protokollen. Ifølge sistnevnte er kravet at de årlige nmvoc-utslippene fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad snarest mulig skal reduseres med 3 prosent i forhold til 1989-nivå. Også utslipp av SO 2 er regulert gjennom Gøteborgprotokollen. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av SO 2 med ca 13 prosent fra dagens nivå innen 21. Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å: få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. få folk til å spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 1 TWh innen 21. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Side 16

17 Lokal energiutredning Hemne kommune Lokal klimaforpliktelse Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk 5.3 Kommunale planer Hemne kommune utarbeidet i 28 en Klima og energiplan for Hemne kommune. Planen beskriver situasjonen i 28 og fram mot 211, som blir visualisert på en god måte med statistikk og grafer. Avslutningsvis angir kapittel 7 hvilke mål og strategier Hemne kommune ser på som viktige utfordringer. Hemne Kraftlag BA var med på å utarbeidet denne planen. Planen er lagt ut på Hemne kommune sine nettsider. Kommunen forventer generell utbygging av boliger, spesielt i sentrumsnære strøk av Kyrksæterøra. Det er ikke konkrete planer om større industrielle utbygginger per dags dato, men man kan kanskje forvente industriutbygging ifm gassilandføring ved Tjeldbergodden - Taftøyan Næringspark samt mulig aktivitet rundt Wacker Chemicals Norway AS anlegg på Holla (Holla Metall). Flere småkraftverk er planlagt i kommunen. De fleste i området Søvassdalen, Kårøydalen og Vinjefjorden. I tillegg har det vært høy aktivitet innenfor boligmarkedet og bygging av bolighus / leiligheter. Trenden i kommunen er at det er høyere interesse for leiligheter i sentrumsnære strøk, enn å bygge nye bolighus. I perioden har det blitt nedlagt ca 28 gårdsbruk i Hemne kommune. Det er i perioden anslagsvis forsvunnet 35 årsverk i primærnæringen. I samme periode har det vært relativt høy utbygging av fritidsboliger (hytter). Det er bygd ca 85 hytter siden , som gir et ca areal på 6 m 2. En forventer en fortsatt utbygging av hytter de kommende år. Det er vanskelig å si et eksakt antall, men det kan kanskje forventes at nivået vil ligge opp mot det som har vært de siste 2 år. Side 17

18 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent % Hemne Sør- Hele kommune Trøndelag landet Jordbruk, skogbruk og fiske 1,2 3,1 2,7 Bergverk og utvinning 2,4 1,4 2,3 Industri 19,4 7,8 9,3 Elektrisitet, vann og dampforsyning 1,5 1,1 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,3 8,1 8 Varehandel og motorvognreparasjon 9, ,8 Transport og lagring 4,4 4,8 5,7 Finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting 5,2 7,3 7,2 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 3,1 39,2 35,6 Uoppgitt,4,4,7 Kilde SSB, fra 211. Tabell Befolkningsutvikling Fra SSB har vi hentet folketall for årene som har vært, og et estimat for fremskriving av folkemengden. For Hemne kommune vurderes Lav nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen mht. befolkningsvekst fram mot år 23, da denne utviklingen følger nærmest trendlinjen. Ut fra denne vil befolkningsøkningen være 38 personer i perioden fra 213 til 23. Befolkningshistorikk og utvikling, Hemne Kommune Faktisk befolkning Lav nasjonalvekst Middels nasjonalvekst Høy nasjonalvekst Kilde: SSB tabell 6913 og 9482 Side 18

19 Hemne Snillfjord Hitra Orkdal Halsa Rindal Surnadal Aure Trondheim Bjugn Ørland Frøya Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Agdenes Meldal Melhus Skaun Selbu Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Befolkningshistorikk og utvikling, Sør Trøndelag fylke Faktisk befolkning Lav nasjonalvekst Middels nasjonalvekst Høy nasjonalvekst Kilde: SSB tabell 6913 og 9482 Figuren under viser befolkningsutvikling i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 213 og 23 (middels nasjonal vekst). Befolkningsutvikling i prosent perioden % 4% 3% 2% 1% % -1% Befolkningsendring Kilde: SSB tabell 9482 Side 19

20 Lokal energiutredning Hemne kommune Energitransport Elektrisitet Utredningsarbeid for gass- og el-fremføring til det planlagte Taftøy kalk er gjennomført. Planene om Taftøy kalk er skrinlagt men ville ha ført til kapasitetsproblemer som igjen ville ha krevd forsterkninger i nettet. Planlagte endringer i distribusjonsnett Videre utbygging av småkraftverk vil nødvendiggjøre forsterkninger, ombygging og nybygging av ulike strekninger. Vårt høyspente linjenett er bygd for distribusjon og ikke for produksjon. Kostnadene med ei slik forsterkning vil kunne bli store. Planlegger legging av jordkabel for en del eldre linjenett Nylige endringer i distribusjonsnett HS-linje til Vesseseter hytteområde utenfor Kyrksæterøra. ca. 127 hytteenheter Gass: Statoil har fått konsesjon fra NVE på Tjeldbergodden (Aure kommune), men betingelser og oppstartsbeslutning er foreløpig ikke avklart Fjernvarme Hemne Fjernvarme AS sitt fjernvarmenett på Kyrksæterøra ble utbygd til Sodinplatået i 28. Det er planer om fortsatt ekspansjon. 5.6 Energiproduksjon Vannkraft: I Hemne er det ganske bra potensiale for utbygging av småkraftverk, noen er bygd ut allerede, men flere er på tegnebrettet. Tabellen under viser noen av vannkraftprosjektene som er i Hemne. Side 2

21 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Status på vannkraftprosjekt i Hemne Kraftverk Effekt (MW) Energiproduksjon (GWh) Status Fjelna, Kårøydalen 5 17,3 Konsesjon av Øvre Fjelna kraftverk 5 14,6 Konsesjonssøkt Hollasæter,9 3 Konsesjonspliktig Leneselva 1,7 9,7 Konsesjonssøkt Ljøsåa, Lysevoll 3,6 18,8 Konsesjonssøkt Staursetelva 2,5 1 Under planlegging Storfossen, Kårøyan 1,1 3,7 Konsesjon av Total 19,8 77,1 Kilde: NVE Av ovennevnte anlegg har to anlegg fått konsesjon av NVE. Ett er avslått, og de øvrige er på forskjellige planleggingsstadium. De til sammen 7 prosjektene vil kunne gi en samlet produksjon på ca 77 GWh. Disse prosjektene er registrert hos NVE, der det enten er vurdert om de er konsesjonspliktige eller ikke, eller at det ligger konsesjonssøknad til behandling hos NVE. Da er plassering av vanninntak, vannvei og kraftverk inntegnet i NVE Atlas, og der kan vi se hvor disse kraftverkene er tenkt plassert. Navn på kraftverkene er inntegnet kun for dem som har fått konsesjonssøknaden ferdigbehandlet. Men av konsesjonssøknaden, som også er tilgjengelig hos NVE, så finner vi også navn på de øvrige prosjektene som er til konsesjonsvurdering. Side 21

22 Lokal energiutredning Hemne kommune 213 Kart over planlagte vannkraftprosjekt i Hemne, med status. Planlagte vannkraftverk uten levert konsesjonssøknad er ikke inntegnet. Vannkraftprosjekt i Hemne Kilde: NVE Registreringsnummer: 5628: Leneselva kraftverk 6717: Ljøsåa kraftverk 6871: Øvre Fjelna kraftverk Side 22