Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013"

Transkript

1 Tydal kommune Lokal energiutredning 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR SAMARBEID MED KOMMUNEN FORMELL PROSESS GENERELT OM INNHOLDET FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM TYDAL KOMMUNE NÆRINGSVIRKSOMHET MILJØ I TYDAL KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP ENERGIPRODUKSJON ENERGITRANSPORT DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I TYDAL KOMMUNE Distribusjonsnettet Regionalnettet ENERGIBRUK ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE FORBRUK I ALT ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGITEKNOLOGIER ENERGIRESSURSER BIOENERGI SMÅ KRAFTVERK VINDKRAFT KILDER FOR VARMEPUMPER Sjøvann Berggrunn Jordvarme Luft Avløpsvann ANDRE ENERGIRESSURSER ENØK Solenergi Naturgass Spillvarme ENERGISYSTEMET I TYDAL FRAM MOT ENERGISYSTEMET I TYDAL KOMMUNE, PROGNOSER ENERGIBRUK TIL Målsettinger Befolkningsvekst og utbygginger

3 8.7. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I TYDAL LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING KILDEHENVISNINGER

4 Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4

5 1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: 5

6 1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett ( Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: E-post: 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, supplert med konkrete data fra den enkelte kommune. 6

7 1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7

8 2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Tydal kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen Kort om Tydal kommune Tydal kommune ligger, som vist i Figur 2.1, nord-øst i Sør-Trøndelag fylke. Tydal har grenser mot Selbu, Holtålen og Røros kommuner i Sør-Trøndelag, i tillegg til grenser mot Nord- Trøndelag og mot Sverige. Tydal er en fjellkommune med stor kraftproduksjon fra vannkraft. Andre viktige næringsveier er jordbruk, turisme og reindrift. Kommunen har ingen utpreget sentrumsstruktur, men viktigste senter er administrasjonssenteret Ås i Tydal. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag [1] Kart over Tydal er vist i Figur

9 Figur 2.2 Kart over Tydal kommune [2] Kommunesenteret er Ås i Tydal. I tillegg består kommunen av flere grendesamfunn, bl.a. Græsli og Stugudal. Dette betyr at kommunen har et spredt bosettingsmønster. Innbyggertallet pr. april 2013 var 865. I kommunen er det et økende antall fritidsboliger. Figur viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden Det framgår av figuren at denne har vært negativ, med en reduksjon på ca. 11 %. Mindretallet av de kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon har historisk sett hatt positiv utvikling i folketall. 9

10 Figur Befolkningsendring i perioden [3] Figur Forventet befolkningsendring i perioden [3] Figur viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden Det forventes økt antall innbyggere i Tydal kommune. 10

11 2.2. Næringsvirksomhet Kommunen har få større virksomheter og arbeidsgivere utenom i offentlig virksomhet. Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Figur 2.4 viser at 14 % av de sysselsatte har sitt arbeid innen jordbruk/skogbruk og ca 19 % innen helse- og sosialtjenester (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker Miljø i Tydal kommune - klimagassutslipp Tydal kommuner er en av tre kommuner i Norge som ikke har utarbeidet en energi- og klimaplan. Tall fra SSB viser at innbyggerne i Tydal kommune har omtrent dobbelt så høyt energiforbruk pr innbygger som resten av landet. 11

12 3. Energiproduksjon Tydal er Trøndelags største kraftkommune og i de fem kraftverkene i kommunen produseres det årlig over 1000 GWh. Dette er over 50 ganger så mye som kommunens eget behov. Det finnes pr. i dag følgende produksjonsanlegg for energi i kommunen, j.fr. tabell 3.1. Tabell 3.1 Kraftproduksjonsanlegg i kommunen Kraftstasjon Midlere produksjon [GWh/år] Installert ytelse [MW] Nea Tya Nedalsfoss Vessingfoss Gresslifoss Hynna 11,5 4,5 Litj-hena 13 4,8 Grøna 11,8 3,3 Samlet: ,6 Tabell 3.2 og figur 3.1 viser midlere årsproduksjon av elektrisitet fordelt på energikilde og kommune (produsert i 2012). GWh Vannkraft Vindkraft Småkraftverk Bjugn ,3 Ørland Hemne ,7 Snillfjord 11 31,3 Frøya Hitra 138 O,04 Osen 1,9 Roan 12, ,4 Åfjord 52 15,2 Holtålen 14 9 Midtre Gauldal 0,4 Klæbu 210 4,9 Malvik Oppdal 8,1 Rennebu ,7 Rissa 52 13,6 Røros 80 7,6 Tydal ,3 Trondheim 800 Agdenes Skaun 4,7 Melhus 320 Meldal 11 Selbu ,2 Orkdal 441,5 10,4 Sør-Trøndelag Figur 3.1 Elektrisitetsproduksjon fordelt på kommune og kilde 12

13 4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1 [5]. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Tydal kommune Distribusjonsnettet Det vesentlige av stasjonær energibruk i Tydal kommune forsynes fra Nea Kraftverk og består av forsyningslinje til nedre deler av Tydal, Hilmo på ca 18 km, og forsyningslinja til øvre deler av Tydal, på ca 23 km. Høyspentnett: ca 68 km totalt, Lavspentnett: ca 125 km totalt. Fordelingstransformatorer: 76 stk. med en samlet ytelse på 12,37 MW Tap i nettet er på ca 9 %. Dette er noe over landsgjennomsnittet. Årsaker til dette er bl.a. lange avstander og en del lange ledningsstrekk til få abonnenter. TrønderEnergi Nett og Tydal Kommunale Energiverk har slått sammen nettvirksomheten i selskapene. Det er for tiden ingen planer for større nettforsterkninger i distribusjonsnettet. 13

14 Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag [6]. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. Grunnen til at det ikke er ledig nettkapasitet i regionalnettet på Nord-Fosen, skyldes utbyggingen av Bessakerfjellet vindkraftverk (57,5 MW). Dette anlegget mater sin overskuddsproduksjon inn i regionalnettet til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, og her er det en kapasitetsgrense på 50 MW. Når (hvis) den nye sentralnettsledningen Namsos Roan Storheia blir bygget, bortfaller disse begrensningene i regionalnettet. Imidlertid vil også sentralnettet ha en øvre grense for hva som er mulig å mate inn av ny produksjon. En omfattende vindkraftutbygging på Fosen, vil kunne føre til at all kapasitet faktisk blir utnyttet også i sentralnettet. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 14

15 5. Energibruk I det følgende er energibruken i Tydal kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Tydal kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Tydal kommune for perioden Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Tydal kommune Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Tydal er dessuten en betydelig hyttekommune, og forbruk fritidsboliger utgjorde således 37,1 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 26 % fra 2003 til Størst forbruk var i 2010 med 23,7 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 15

16 Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Tydal kommune. Størst forbruk av andre energibærere var i 2009 med 4,9 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjorde den gang ca 19 % av totalforbruket. 16

17 Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [MWh] (Kilde: SSB) 5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Tydal er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Tydal i perioden Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter I perioden har samlet energiforbruk ligget på GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 80 % av totalforbruket. 17

18 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Tydal kommune har ikke utarbeidet en egen energi- og klimaplan. Det har heller ikke vært mulig å skaffe til veie en detaljert oversikt over energiforbruk i kommunens egen bygningsmasse. Vi har klart å skaffe til veie en eldre oversikt som sammenligner forbruk i kommunale bygg mellom ulike kommuner som vist i figur 5.6. Dette er en sammenligning av VIRKELIG temperatur korrigert forbruk. Som vi ser har Tydal kommune et relativt høyt forbruk innen kategori barnehager og rådhus. Figur 5.6: Virkelig temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Tydal kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca kwh (ca kr pr år). Investeringen ville ha kostet ca 4 millioner og forventet Enovastøtte ville vært ca kr. Det er viktig at kommunen har fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 18

19 6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. I Tydal er det i første rekke følgende energikilder som det kan være aktuelt å utnytte til lokal energiproduksjon Bioenergi Vannkraft (små kraftverk) Vindkraft Varmepumper 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) [3] Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 1999, Sør-Trøndelag. SSB.) [3] Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk SKOG-DATA AS.) [8] 19

20 Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) [9] Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Tydal blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Tydal kommunes bidrag minimal. I følge tall fra kommunen leveres det ca 380 tonn restavfall, med en energimengde på ca 0,9 GWh. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. Siden det ikke dyrkes korn i Roan, er halm ikke en aktuell ressurs. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Tydal utgjør dette 8,5 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal Tydal Det teoretiske potensialet Restavfall 0,3 0,3 1,4 3,3 3,4 1,4 4,8 9,7 2,8 0,9 Halm 0 0 1, ,5 16,3 46,0 5,2 0 Hogstavfall 1,5 0,4 1,5 0 0,1 1,5 12,0 17,0 5,8 6,4 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 1,2 Totalt utnyttbart potensial 3,3 2,5 10,8 4,6 5,4 7,8 36,4 85,7 20,1 8,5 Andel av det teoretiske potensialet [%] 1,1 0,9 1,0 8,2 0,6 1,0 3,0 3,0 1,1 1,1 20

21 7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk 1000 kw kw Minikraftverk 100 kw kw Mikrokraftverk kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det i Tydal kommune kan være aktuelt å utvikle totalt 31 prosjekter, med en samlet installert effekt på 15,8 MW og produksjon på 64,7 GWh, j.fr. tabell 7.2. Dette potensialet er relativt høyt sammenlignet med andre kommuner i Sør-Trøndelag, j.fr. figur 7.1. Status for små kraftverk i Tydal er vist i tabell 7.2 [5]. Tabell 7.2 Status for småkraft-prosjekter i kommunen Status Kraftverk Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Gitt konsesjon Grøna Kraftverk 11,8 3,3 Litj hena kraftverk 13 4,8 Hynna kraftverk 11,5 4,5 I alt 36,3 12,6 I forhold til beregnet potensial fra NVE er gjenværende potensial dermed 28,4 GWh. 21

22 Tabell 7.2 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner (Kilde: NVE) Samlet Plan kw kw < 3 kr kw < 3 kr kw 3-5 kr kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0, ,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0, ,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0, ,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5, ,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0, ,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4, ,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0, ,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0, ,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0, ,8 64,7 SUM: 16 59,0 216, ,3 197, ,2 148, ,6 268,3 2 2,2 9, ,4 839,7 22

23 Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag (Kilde: NVE) 23

24 7.3. Vindkraft Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, viser at kommunen flere steder har gode vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være interessant også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. I Tydal har ett vindkraftprosjekt søkt om konsesjon, j.fr. tabell 7.4. Tabell 7.4 Vindkraftprosjekt i Tydal kommune Vindkraftprosjekt Utbygger Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Stokkfjellet TrønderEnergi Kraft AS I alt Vindkraftverket er plassert på grensen mellom Selbu og Tydal kommune, og er planlagt med vindturbiner med en nominell effekt på mellom 2 og 5 MW per turbin. Det er søkt om en total installert effekt på inntil 100 MW. Søknaden er nå på høring, ogd et vil avholdes et folkemøte i Tydal, 16 januar

25 7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Roan kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. Imidlertid synes kundegrunnlaget å være så begrenset, at det kan bli vanskelig å få positiv økonomi i eventuelle større prosjekt. Mindre anlegg kan likevel være aktuelle Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. Løsningen er ikke aktuell for Tydal kommune Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Tydal antas i hovedsak å ha middels god varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser løsmassetykkelsen i kommunen [7]. I områder med tykt og sammenhengende løsmassedekke er det lite aktuelt å borre energibrønner. Grunnvann utnyttes pr. i dag ikke som varmekilde i Tydal Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Det finnes ingen oversikt over eventuelle varmepumper med jordvarme som varmekilde i kommunen. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk) Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 25

26 Avløpsvann Avløpsvann fra husholdning, industri og annen virksomhet representerer store energimengder. Normalt har avløpsvann meget gunstig temperatur, gjerne 10ºC (sept-mai), noen grader lavere i snøsmelteperioder. Den forholdsvis høye middeltemperaturen er den største fordelen med avløpsvann som varmekilde. Under snøsmeltingen kan det imidlertid oppstå perioder med temperaturer ned mot ca. 4ºC. Da det største varmebehovet normalt er på ettervinteren og vi samtidig har laveste temperaturer på avløpsvannet, kan vi ikke regne med større temperatursenking på kloakken enn 3ºC (lokale forhold kan være mer gunstig og må måles). Kommunen har 3 anlegg for rensing av avløpsvann i Tydal kommune. I Stugudal og Ås er det naturbaserte anlegg (biodammer med infiltrasjon), og i Græsli et kjemisk anlegg som kan bygges ut med en biologisk del. Antatt kloakkmengde her utgjør ca. 50 liter pr. minutt. Det er for lite til å utnytte vha f.eks varmepumpe Andre energiressurser ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er rundt regnet 1,9 GWh. ENØK-potensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 20 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med i overkant av 0,5 GWh. Den nye ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. For Tydal kommune er ikke naturgass tilgjengelig via rørnett, og skal det tas i bruk naturgass må det derfor bli i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass, CNG. For at dette skal være aktuelt må det være et område med behov for å konvertere større mengder olje med naturgass eller ved bruk i kogenereringsanlegg på steder der en har et energibehov, og det samtidig er mulig å gjøre seg nytte av varmen som produseres i anlegget. Det er foreløpig uaktuelt med bruk av naturgass i Tydal kommune Spillvarme Det finnes ingen kilder til spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. 26

27 8. Energisystemet i Tydal fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme Energisystemet i Tydal kommune, prognoser energibruk til Målsettinger I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på å stimulere til økt bosetting. Videre rettes også fokus mot utvikling av sentrumsområdet. Kommunen ønsker ringvirkninger av det økende antallet fritidsboliger Befolkningsvekst og utbygginger Forventet befolkningsvekst er også vist i figur (kapittel 2), og da i sammenheng med øvrige kommuner i fylket. Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Historisk utviklingen av folketallet har vist en nedadgående trend. SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 915. I forhold til dagens folketall tilsvarer det en økning i innbyggertall på ca 6,7 %. Figur 8.1 Folkemengden i perioden , alternativ MMMM.(Kilde: SSB) 27

28 Dersom innbyggertallet fortsetter å øke, vil det være behov for å bygge nye boliger i kommunen. Tydal er en betydelig hyttekommune, j.fr. kapittel 5.1. Det forventes at det vil bli bygget nye hytter også framover. Det er lagt ut hytteområder flere steder hele kommunen. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen, og kommunen har et mål om videre satsing innenfor næringen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Tydal har en del ledige områder regulert til næringsformål. Det er usikkert om og eventuelt når det vil komme etableringer på områdene. Når det gjelder tjenesteytende sektor kan det forventes en viss økning i energibehovet Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya ca 1,0 % pr år. I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 28

29 Industri og bergverk Fjernvarme For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 25,8 GWh i 2012 og opp til ca. 28,9 GWh i Dette er en økning på ca. 11,4 % eller ca 1,1 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene tjenesteyting og noe fritidsnæringen. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 3,3 GWh, til ca 28,9 GWh i år

30 Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil % Husholdning 50 % % % Tjenesteyting 50 % % % Primærnæring 50 % % % Fritidsboliger 50 % % % Industri/bergv 50 % % % TOTALT 50 % %

31 Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen tjenesteyting og fritid. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk,

32 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022 Figur 8.6 viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 2012, og hva som forventes i I dag produseres det mer energi i kommunen enn det som forbrukes, og kommunen har på den måten en positiv energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i Allikevel finnes det flere muligheter for å ta i bruk andre ressurser, som på sikt kan erstatte bruk av elektrisitet. Det er f.eks betydelige muligheter for energi fra vindkraft, og delvis småkraftverk. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til kapittel 6. Den grønne stolpen i øverste figur er summen av de grønne stolpene i nederste figur. På den måten kan man se hvor de største potensialene er, og hvor mye de utgjør av totalen. Figur 8.6: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Tydal kommune 32

33 8.8. Områder for alternative varmeløsninger Det er i dag ikke gitt eller søkt om fjernvarme-/nærvarmekonsesjon for noen områder i kommunen. Det er heller ingen områder som peker seg ut som spesiell interessant i den sammenhengen. 9. Epilog til Lokal energiutredning i Tydal Det er ikke sterke forventninger om vekst (boliger, industri) av betydning i kommunen de nærmeste år, men eventuell vekst vil sannsynligvis skje i Ås i Tydal Lokale energiressurser vs. forbruksøkning Ressurskartleggingen i kommunen viser at det er et betydelig potensial for lokale ressursutnyttelse. Tabell 9.1 viser ressurspotensialet i Tydal kommune. Tabell 9.1 Ressurspotensialet i Tydal kommune Energiressurs Mengde Kommentar og energiforbruk [GWh/år] Restavfall 0,9 Forbrennes ved fjernvarmeanlegget på Heimdal, Trondheim Halm Hogstavfall 6,4 Utnyttes ikke Husdyrgjødsel 1,2 Utnyttes ikke. Lokal utnyttelse mest aktuelt. Små kraftverk 28,4 Gjenværende potensial utenom konsesjonssøkte Vindkraft 300 Søknad på høring Varmepumper ENØK 2,5 Totalt i kommunen Totalt Ikke utnyttet Forbruk i dag 25,8 Totalforbruk alle energibærere Forbruksvekst 3 Samlet vekst fram til 2022 Totalt 28,9 Kommunen er en betydelig energieksportør Tabell 9.1 viser at Tydal kommune er en betydelig energieksportør med basis i lokale energiressurser. 33

34 10. Kildehenvisninger 1. Norge.no: 2. Statistisk Sentralbyrå (SSB): 3. Enova: 4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): 5. Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag : 6. Norges geologiske undersøkelse (NGU): 7. Virkestatistikk fra Skog-Data AS. 2009: 8. Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom rapport 2/ BioKom: Avbruddstatistikk, NVE 2003, 2004, 2005, 2006, 2007 og Kommuneplan med delplaner og kart, OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge 13. Miljøutredning for Tydal kommune Bygningsnettverkets energistatistikk 2002, utgitt av ENOVA SF 15. Varmestudien 2003 utgitt av ENOVA SF 16. Strategisk klima- og energiplan for Trøndelag, 2001av STEA på oppdrag fra fylkeskommunen 17. Ensi Normtall 18. Normtallpermen 19. Grundvatten, teori og tillämpning. Knutsson m.fl Mineraler og bergarter, Lye Keith. 34

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013 Osen kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013 Malvik kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013 Klæbu kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013 Agdenes kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Lokal energiutredning i Åfjord kommune

Lokal energiutredning i Åfjord kommune Lokal energiutredning i Åfjord kommune 2009 Utført av: TrønderEnergi Nett AS Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 5 1.2. SAMARBEID MED

Detaljer

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013 Meldal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Skaun kommune. Lokal energiutredning 2013

Skaun kommune. Lokal energiutredning 2013 Skaun kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013 Roan kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013 Frøya kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013

Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013 Melhus kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Trondheim kommune. Lokal energiutredning 2013

Trondheim kommune. Lokal energiutredning 2013 Trondheim kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning i Meldal kommune

Lokal energiutredning i Meldal kommune Lokal energiutredning i Meldal kommune 2009 Utført av: TrønderEnergi Nett AS Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rindal kommune. Lokal energiutredning 2013

Rindal kommune. Lokal energiutredning 2013 Rindal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN... 6 1.3. FORMELL PROSESS...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 21 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Lokal energiutredning Rissa kommune

Lokal energiutredning Rissa kommune Lokal energiutredning Rissa kommune 21 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...5 3.1 Revisjonsoversikt...5

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo 1 2 Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 27 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Tydal kommune

Lokal energiutredning Tydal kommune Lokal energiutredning 25 kommune Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 6 3.1 Revisjonsoversikt...

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 28.09.2012 Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag I september økte antall nye stillinger registrert hos NAV Sør-Trøndelag med ni prosent sammenlignet med

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2009 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Surnadal kommune. Lokal energiutredning 2013

Surnadal kommune. Lokal energiutredning 2013 Surnadal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN... 6 1.3. FORMELL PROSESS...

Detaljer

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Felles rådmannssamling, KSST og KSNT, 30. mai 2017 Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48 137 233 innbyggere +6,3

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer