Lokal energiutredning for Snillfjord kommune 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Snillfjord kommune 2013"

Transkript

1 Lokal energiutredning for Snillfjord kommune 213

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Revisjonsoversikt Energisystemet i dag Kort om kommunen Energitransport Elektrisitet Fjernvarme Gass Bensin/diesel Ved/biomasse Energiproduksjon Elektrisitet Stasjonært Energibruk Energibruk i Norge Energibruk i Snillfjord kommune Energisystemet i fremtiden Nasjonal klimaforpliktelse Lokal klimaforpliktelse Kommunale planer Befolkningsutvikling Energitransport Elektrisitet Fjernvarme Gass Energiproduksjon Vannkraft Vindkraft Gass Mikrokraftverk Plusskunde Stasjonært energibruk Energiressurser i kommunen ENØK Bioenergi Landbruk Skogbruk Avfall Naturgass og propan Spillvarme Solvarme Varmepumper Grunnvann og bergvarme Uteluft Kloakk/avløpsvann Sjøvarme... 42

3 7. Litteratur:... 43

4 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Innledning I henhold til Forskrift om energiutredninger gjeldende fra og sist endret , er energiverkenes nettselskaper (områdekonsesjonær) pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Dette skal gjøres minimum annethvert år. Hemne Kraftlag AS er områdekonsesjonær i Hemne og Snillfjord kommuner, og har ansvaret for lokal energiutredning i disse områder. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver bl.a. nåværende energisystem, energisammensetning i kommunen og forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Første energiutredning var for året 24. Denne energiutredningen gjelder for 213. I rapporten er det registrert energiforbruk frem til år 212. For mer informasjon om bakgrunnen for lokale energiutredninger vises det til: Veileder om energiutredning: Lokal energiutredning 27, 21 og 213: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-post Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag SA Hans Sæter Hemne Kraftlag SA Beskrivelse av utredningsprosessen Denne energiutredningen er basert på NVE sin Veileder for lokale energiutredninger, Veileder nr Følgende aktører har medvirket til energiutredningen for 213: Hemne Kraftlag SA ved Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag SA ved Hans Sæter Hemne Kraftlag SA ved Vegard Witsø Side 4

5 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Forutsetninger for utredningsarbeidet Forutsetningen for arbeidet er Forskrift om energiutredninger med endring. 3.1 Revisjonsoversikt Denne rapporten er en revidert versjon av lokal energiutredning 26 med senere revisjon i 27 og 21. Statistikk for energiforbruk i kommunen er basert på data fra Hemne Kraftlag SA (elforbruk) samt statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Der hvor tall ikke er tilgjengelige er de stipulert ut ifra tendenser. 4. Energisystemet i dag 4.1 Kort om kommunen Snillfjord kommune ligger vest for Trondheim, rundt fjordarmene Snillfjorden og Åstfjorden og går ut til Trondheimsleia. Kommunen har ingen tettsteder, og bosetningen ligger spredt, hovedsakelig ute ved kysten. Hovednæringen er landbruk med hovedvekt på jordbruk (vesentlig storfe- og sauehold), til dels kombinert med skogbruk eller fiske/fiskeoppdrett. Kommunesenteret ligger på Krokstadøra. Nøkkeltall for Snillfjord Nøkkeltall 213 Areal (km²) 58 Innbyggere 985 Tettsteder Innbyggere Innb. pr km² 1,9 Krokstadøra 25 (25 %) Administrasjonssenter Krokstadøra Sunde 25 (25 %) Arealfordeling 212 km² Ytre Snillfjord 25 (25 %) Jordbruksareal i drift 12,5 Produktivt skogsareal 17,7 Ferskvann 19,2 Annet areal 368,6 Sysselsetting 211 % Jordbruk, skogbruk og fiske 24,7 Industri, bergverk og utvinning 11,8 Bygg- og anleggvirksomhet, El-, gass- og dampforsyning 14,5 Varehandel, reparasjon av motorvogner 9,1 Transport og lagring 5,4 Finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting 1,8 Off. administrasjon, forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. 28 Bosetting og boforhold 211 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 1, Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 8 78 Andel bosatte i boligblokk, bygård e.l. (%), Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 68, Kilde: SSB tabeller 928, 6266, 6913, 7984, 614, 6462 Side 5

6 Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Halsa Rindal Surnadal % Lokal energiutredning Snillfjord kommune Utbredelse av vannbåren varme Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næring med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Det er ingen abonnenter med tilfeldig kraftavtale (B-kraft) i Snillfjord kommune. Det finnes imidlertid flere anlegg aktører med vannbåren varme. Disse har da el.kjel uten brenselfyrt reserve (vanligvis oljefyr) eller er de er tilnyttet varmepumpe som tar energien fra sjø eller gjødselkjeller. Tabell over boenheter med vannbåren varme i Snillfjord Antall boenheter med vannbåren varme i Snillfjord kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før , , , , , , , , , Totalt ,2 Kilde: SSB folke- og boligtellingen 21 Boenheter med vannbåren varme i prosent for kommuner i Sør-Trøndelag Kilde: SSB folke- og boligtellingen 21 Side 6

7 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 I henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter kommunen å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. Denne er tildels virksom i kommunen, men de har ikke foretatt noen kontroll av slike anlegg. De mangler oversikt, selv om de har registrert de anleggene som vi kjenner til (undersøkelse ca. 1998/99). 4.2 Energitransport De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for Elektrisitet Hemne Kraftlag SA har områdekonsesjon for kommunene Hemne og Snillfjord og distribuerer elektrisk energi i begge kommunene. Hemne Kraftlag SA sitt distribusjonsnett er tilkoblet TrønderEnergi Nett AS sitt regionalnett via tre transformatorstasjoner i Hemne (132kV), Snillfjord (132kV) og Malnes (66kV). Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) får tilført elektrisk energi direkte fra TrønderEnergi Nett AS. Søa Kraftverk mates normalt direkte inn på Holla Smelteverk, men kan ved feilsituasjoner mates inn på Hemne Kraftlag SA sitt distribusjonsnett. I tillegg leverer Eidsfossen kraftverk, Haukvik Kraft AS og Hagaelva Energi AS direkte inn på Hemne Kraftlag AS sitt 22 kv distribusjonsnett. Hemne Kraftlag AS sitt distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett. Ved spesielle situasjoner kan innmating skje fra NEAS i Kjørsvikbugen, Svorka Energiverk AS i Engdal, Orkdal Energi AS ved Slupphaugen samt TrønderEnergi AS i Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen. Energiloven av 199 har stilt NVE overfor nye utfordringer i forbindelse med nettvirksomheten, dvs. monopoldelen av kraftsystemet. NVE skal bl.a. medvirke til kostnadseffektiv nettdrift gjennom kontroll av nettdriften og nødvendige krav til nettselskapene. NVE legger stor vekt på dokumentasjon av leveringskvalitet. Hele nettsystemet skal planlegges, drives og vedlikeholdes på en samfunnsmessig optimal måte. Dette betyr blant annet at det skal være samsvar mellom den leveringskvalitet nettselskapet tilbyr og den kvalitet som kundene trenger. En viktig del av leveringskvaliteten er leveringspåliteligheten. For å kunne måle denne, er det utviklet et nasjonalt registreringssystem, kalt FASIT (Feil- og Avbruddstatistikk I Totalsystemet), for å kunne samle data om feil og avbrudd i alle punkter i nettet med levering til sluttbruker. På grunnlag av disse registreringene, er nettselskapene pålagt å beregne nøkkeltall for antall avbrudd, avbruddstid og ikke levert energi (ILE). Side 7

8 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Nøkkeltallene rapporteres til NVE for hvert år. Med bakgrunn i innrapporterte tall fra nettselskapene gir NVE hvert år ut en avbruddstatistikk som beskriver påliteligheten til norsk elektrisitetsforsyning. Rapporten gir nasjonale tall, fylkesvise tall og tall per nettselskap. Statistikken har ulike interessegrupper: Kundene har krav på informasjon fra sitt nettselskap om påregnelig leveringskvalitet i området. NVE trenger informasjonen for å kontrollere at nettselskapene følger opp intensjonene i energiloven. Nettselskapene trenger informasjonen for å planlegge, bygge og drive nettet med en kvalitet som er tilpasset kundenes behov. Feil og avbruddstatistikk for Hemne Kraftlag SA ILE og KILE fordelt på årsak og ansvarlig selskap År Avbrudd som eget nett er ansvarlig for Totalt Ikke planlagte avbrudd Planlagte avbrudd Totalt Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Utskrift fra TekØk/AFEL Annen netteier ansvarlig Antall ILE (kwh) KILE (kr) Fjernvarme Det er pr. dags dato ingen fjernvarmenett i Snillfjord kommune Gass Det er pr i dag ikke noen gassledning i kommunen Bensin/diesel Det er pr i dag to bensinstasjoner i Snillfjord kommune. I tillegg til bensin og diesel til drivstoff omsetter de også fyringsolje og gass i hovedsak til bruk i fritidshus. Tilførsel til petroleumsprodukter skjer med tankbiler fra tankanlegg i Trondheim Ved/biomasse Ved benyttes i utstrakt grad til oppvarming i Snillfjord. Det finnes ikke noe systematisert distribusjonsnett for ved. Den enkelte produsent eller kjøper bringer veden direkte til kunde. Side 8

9 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Energiproduksjon Elektrisitet Snillfjord kommune har i dag en relativ stor elektrisitetsproduksjon. På Kvernstad ligger Kvernstad Kraft AS med en årsproduksjon på 1,2 GWh. I Vuttudal ligger tre mikrokraftverk med til sammen er årlig produksjon på 15 kwh. I tillegg er det i den delen av kommunen hvor TrønderEnergi har konsesjon ett mikrokraftverk ved Djupå og ei vindmølle på Kongensvoll. Dette utgjør ca. 53% av Snillfjord kommunes totale forbruk av elektrisk energi som i 28 var på 19,5 GWh Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. I vedleggsrapporten kan man se bakgrunn til statistikken fra SSB og hvordan energiforbruket har blitt temperaturkorrigert. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i Norge og Snillfjord kommune har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. Figurene viser totalt forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. Fra figuren som viser prosentvis endring i forbruk i forhold til et utgangsår, kan man se hvor mye det aktuelle forbruket har økt/sunket vist som prosent. For mer detaljer om forbruket (grafisk og tabellarisk) viser vi til vedleggsrapporten Energibruk i Norge I 212 hadde vi et strømforbruk i Norge på 128 TWh. Dette er økning på 4%. fra året før. Tradisjonelt har elektrisitet utgjort rundt halvparten av sluttforbruket av energi i Norge. De siste to åra har Norge hatt ett netto overskudd på elektrisk energi på 21 TWh. Denne energien eksporteres til utlandet via sjøkabel og linjenett. Pga periodevis import av bl.a. kjernekraft regnes ikke norsk energi lenger som 1% ren kraft selv i år med energioverskudd. Forbruk er også oppgitt med temperaturkorrigering, for å kunne sammenligne fra år til år med minst mulig feilkilde fra varierende utetemperatur i fyringssesongen. Side 9

10 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Elektrisk energiproduksjon og forbruk i Norge Produksjon Forbruk Dekning Temp. korr. År (TWh) (TWh) (TWh) forbr. (TWh) , ,21-7, , , ,3-11,43 122, , ,498 12, , , ,721 -, , ,61 124,774 1,287 13, , ,819 13,846 13, ,562 12,347 9, , , ,129-7, , , ,92 3,531 13, , ,243 18,86 129, Produksjon i TWh Forbruk i TWh Temperaturkorrigert forbruk i TWh Dekning i TWh Kilde: Statnett. Enova for graddagstall. Side 1

11 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Energibruk i Snillfjord kommune Elektrisitet Figurene under viser utvikling av elektrisk energibruk i Snillfjord kommunen. Som vi kan se har forbruket økt jevnt og trutt fra 12,7 GWh i 23 til 19,5 GWh i 28. SSB har sluttet å føre tabeller for energibruk ned på kommunalt nivå, derfor er kun elektrisitetsforbruk ført frem til i dag, basert på interne tall. Dette står i en egen tabell. Elektrisitetsforbruk 9-12 (GWh/år)* Husholdning og fritidsboliger Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Totalforbruk Temperaturkorrigert Totalforbruk Kilde: Hemne Kraftlag SA * Inkluderer forbruk for både Hemne og Snillfjord. Forbruk ved Wacker er holdt utenfor. Side 11

12 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Elektrisitetsforbruk 5-9 (GWh/år)* Husholdninger og fritidsbolig Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring 1 5 Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Kilde: SSB tabell 6926 Total Forbruk av fyringsolje/diesel (GWh/år),7,6,5,4,3,2, Kilde: SSB tabell 6926 Husholdninger og fritidsbolig Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Side 12

13 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Forbruk av gass (GWh/år),6,5,4,3,2,1 Husholdninger og fritidsbolig Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Kilde: SSB tabell 6926 Forbruk av ved/treavfall (GWh/år) Kilde: SSB tabell 6926 Husholdninger og fritidsbolig Temperaturkorrigert Husholdning og fritidsboliger Tjenesteytende sektor Temperaturkorrigert Tjenesteytende sektor Primærnæring Temperaturkorrigert Primærnæring Industri og bergverk Temperaturkorrigert Industri og bergverk Fjernvarme Temperaturkorrigert Fjernvarme Total Temperaturkorrigert total Side 13

14 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Total energiuttak (GWh/år) Elektrisitet Temperaturkorrigert Elektrisitet Fyringsolje Temperaturkorrigert Fyringsolje Gass Temperaturkorrigert Gass Ved/Treavfall Temperaturkorrigert Ved/treavfall Total Temperaturkorrigert total Hvis vi ser på denne energimengden så utgjør den,54% av det totale elforbruk i Norge. Hemne Snillfjord utgjør ca.,11% av Norges befolkning. 5. Energisystemet i fremtiden Fra OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge finner vi at det normalt vil være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskaping betyr økte inntekter for både privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer i norsk økonomi som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene, både i sammensetningen av energibruken, og i energiintensiteten i produksjonen. Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdningene og i næringslivet siden elektrisitet ble alminnelig tilgjengelig. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt, har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning, bosettingsmønsteret og antall og størrelsen på husholdninger, har betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på store. I Norge har utviklingen de senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer. Energibruken vil også avhenge av energiprisene. Høyere energipriser gir høyere produksjonskostnader i industrien, og bruk av elektrisitet og andre energibærere i husholdningene blir dyrere. Dette bidrar normalt til å begrense forbruket. Energikilder som olje, naturgass og biomasse brukes i Norge vesentlig til å produsere varmeenergi. Energien kan transporteres i rør som fjernvarme eller produseres på stedet. Olje og i noen grad naturgass Side 14

15 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 og bioenergi bidrar i dagens situasjon med verdifull fleksibilitet i det norske energisystemet, og kan lette tilpasningene i tørrår og ved forbrukstopper. Utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra mange ulike energikilder i mange ulike anvendelser. For eksempel benyttes søppel, fyringsolje, biomasse og gass i fjernvarmeanlegg. I industrien brukes tungolje, fyringsolje, naturgass, kull og koks, mens blant annet treforedling bruker mye treavfall og avlut i sin virksomhet. Oljefyring gir utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), samt noe svevestøv/partikler (PM). Forbrenning av biomasse gir utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), partikler (PM), nitrogenoksider (NO x ), karbonmonoksid (CO) og benzen. 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene ikke må øke med mer enn 1 prosent i forhold til utslippsnivået i 199. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Norge greide ikke å begrense utslippene i tråd med Kyoto avtalens forpliktelser innen 212, i likhet med mange andre i-land. På klimakonferansen i Doha i 212 ble det enighet om å forlenge Kyoto avtalen til 22, etter flere tidligere forhandlinger siden 27 som ikke førte frem. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 25, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen. I henhold til protokollen skal Norge redusere NO x utslippene med 27 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 199. For nmvoc er den nye forpliktelsen tilnærmet lik det Norge har påtatt seg under den gjeldende Geneve-protokollen. Ifølge sistnevnte er kravet at de årlige nmvoc-utslippene fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad snarest mulig skal reduseres med 3 prosent i forhold til 1989-nivå. Også utslipp av SO 2 er regulert gjennom Gøteborgprotokollen. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av SO 2 med ca 13 prosent fra dagens nivå innen 21. Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å: få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. få folk til må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 1 TWh innen 21. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Side 15

16 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Lokal klimaforpliktelse Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk 5.3 Kommunale planer Snillfjord kommune har utarbeidet en Klima og energiplan for Snillfjord kommune. Planen ble godkjent i år 21 og er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Kommunen ser det som viktig at folketallet stabiliseres. Kommunen forventer utbygging i eksisterende bolig og hytteområder. Kystlinja mot Trondheimsleia er den mest populære, (Hemnskjel og strekningen Vaslag - Kongensvoll), men også i deler av Åstfjorden er det i de senere årene regulert noen nye områder/fortetting av eksisterende. De nærmeste årene forventer man spredt boligbygging med ca 5 15 boliger. Fritidsboliger ihht. godkjente planer. I perioden har det blitt bygd 8 nye hus. I samme periode har det blitt bygd ca 83 hytter, og det antas at det vil komme ca 3 4 nye hytter pr år. Næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent % Snillfjord Sør- Hele kommune Trøndelag landet Jordbruk, skogbruk og fiske 24,7 3,1 2,7 Bergverk og utvinning,4 1,4 2,3 Industri 11,4 7,8 9,3 Elektrisitet, vann og dampforsyning 1,2 1,1 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 13,3 8,1 8 Varehandel og motorvognreparasjon 9, ,8 Transport og lagring 5,4 4,8 5,7 Finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting 1,8 7,3 7,2 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 28 39,2 35,6 Uoppgitt,6,4,7 Kilde SSB, fra 211. Tabell 7984 Side 16

17 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Befolkningsutvikling Fra SSB har vi hentet folketall for årene som har vært, og et estimat for fremskriving av folkemengden. For Snillfjord kommune vurderes lav nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen mht. befolkningsvekst fram mot år 23, da denne følger nærmest trendlinjen. Ut fra denne vil befolkningsreduksjonen være 55 personer i perioden fra 213 til 23. Befolkningshistorikk og utvikling, Snillfjord kommune 115 Faktisk befolkning Lav nasjonalvekst Middels nasjonalvekst Høy nasjonalvekst Kilde: SSB tabell 6913 og 9482 Figuren under viser befolkningshistorikk, og utvikling, for Sør Trøndelag fylke. En trend med sterk vekst er tydelig. Befolkningshistorikk og utvikling, Sør Trøndelag fylke Faktisk befolkning Lav nasjonalvekst Middels nasjonalvekst Høy nasjonalvekst Kilde: SSB tabell 6913 og 9482 Side 17

18 Snillfjord Hemne Hitra Orkdal Agdenes Trondheim Bjugn Ørland Frøya Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Meldal Melhus Skaun Selbu Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Figuren under viser befolkningsutvikling i den enkelte kommune, for 213 og 23 (middels nasjonal vekst). Befolkningsutvikling i prosent perioden % 4% 3% 2% 1% % -1% Befolkningsendring Kilde: SSB tabell Energitransport Elektrisitet Planlagte endringer i distribusjonsnett Det er under planlegging ny linje fra Kvernstad Kraft og inn til Slørdal med videre tilknytning til eksisterende linje til Snillfjord transformatorstasjon på Krokstadøra. Videre utbygging av småkraftverk vil nødvendiggjøre forsterkninger, ombygging og nybygging av ulike strekninger. Vårt høyspente linjenett er bygd for distribusjon og ikke for produksjon. Kostnadene med ei slik forsterkning vil kunne bli store. Endringer under arbeid i distribusjonsnettet Ny fylkesvei 714 gjennom Snillfjord vil både for anleggsfasen og driftsfasen føre til en vesentlig stor utbygging av høyspentnettet i kommunen Fjernvarme Det er så langt ingen fjernvarmeproduksjon i Snillfjord kommune Gass Det er ingen kjente planer om gassutbygging (nett) i kommunen. Side 18

19 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Energiproduksjon Vannkraft I Snillfjord er det ganske bra potensiale for utbygging av småkraftverk, noen er bygd ut allerede, men flere er på tegnebrettet. Tabellen under viser noen av vannkraftprosjektene som er i Snillfjord. Status på vannkraftprosjekt i Snillfjord Kraftverk Effekt (MW) Energiproduksjon (GWh) Status Venna Kraftverk 2,8 9,8 Konsesjon av Øvre Skorild Kraftverk 2, 6,7 Konsesjon av Nedre Skorild Kraftverk 2, 5,3 Konsesjon av Langtjørna minikraftverk,65 2,2 Konsesjonssøkt Fagerdalen kraftverk 2,18 5,3 Konsesjonssøkt Snilldalselva kraftverk 1,7 4,3 Konsesjonssøkt Snillfjord kraftverk 15 52,4 Melding Total 26,33 86 Kilde: NVE Av ovennevnte anlegg har tre anlegg fått konsesjon av NVE. Tre har søkt om konsesjon, og det siste er under på planleggingsstadium. De til sammen 7 prosjektene vil kunne gi en samlet produksjon på ca 86 GWh. Disse prosjektene er registrert hos NVE, der det enten er vurdert om de er konsesjonspliktige eller ikke, eller at det ligger konsesjonssøknad til behandling hos NVE. Da er plassering av vanninntak, vannvei og kraftverk inntegnet i NVE Atlas, og der kan vi se hvor disse kraftverkene er tenkt plassert. Navn på kraftverkene er inntegnet kun for dem som har fått konsesjonssøknaden ferdigbehandlet. Men av konsesjonssøknaden, som også er tilgjengelig hos NVE, så finner vi også navn på de øvrige prosjektene som er til konsesjonsvurdering. Side 19

20 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Kart over planlagte vannkraftprosjekt i Snillfjord, med status. Planlagte vannkraftverk uten levert konsesjonssøknad er ikke inntegnet. Vannkraftprosjekt i Snillfjord Kilde: NVE Registreringsnummer: 6922: Snillfjord kraftverk 5459: Langtjørna kraftverk 6498: Snilldalselva kraftverk 5874: Fagerdalen kraftverk Side 2

21 Lokal energiutredning Snillfjord kommune Vindkraft I Snillfjord er det mye vindkraftpotensiale, og det er mange prosjekter som har levert konsesjonssøknad. Tabellen under viser status på disse. Vindkraftprosjekt i Snillfjord Effekt Prosjekt (MW) Årlig produksjon (GWh) Antall turbiner Tiltakshaver Status Remmafjellet SAE Vind AS Planlegging avsluttet Krokstadfjellet TrønderEnergi Kraft AS Planlegging avsluttet Remmafjellet Zephyr AS Konsesjon av Geitfjellet SAE Vind AS Konsesjon av Pållifjellet/Svarthammaren SAE Vind AS Konsesjon av Total Kilde: NVE Det er pr. i dag 5 prosjekter fra 3 forsjellige tiltakshavere, hvorav 3 har fått konsesjon og 2 er på planleggingsstadiet. 2 konsesjonssøknader har blitt avslått. Av de prosjektene som har fått konsesjon, eller er til planlegging, vil det årlig kunne bli produsert 2453 GWh, dersom alle blir utbygd. De har en samlet maksimal effekt på 88MW. Side 21

22 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Kart over planlagte vindkraftprosjekt i Snillfjord, med status. Planlagte vindkraftverk uten levert konsesjonssøknad er ikke inntegnet. Planlagte vindkraftprosjekt Kilde: NVE. Korrigert for oppdatert status på prosjekt. Side 22

23 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Utbyggingsplan for Remmafjellet vindkraftverk Kilde: Konsesjonssøknad til NVE Grønne prikker er vindmøller. Svarte linjer er interne adkomstveier. Mørk gul trekant er transformator. Rosa linje er nye riksvei 714. Rød linje er adkomstvei til anlegget. Side 23

24 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Utbyggingsplan for Geitfjellet vindkraftverk Kilde: Konsesjonssøknad til NVE Grønne prikker med linjer er vindmøller med adkomstvei, utbyggingstrinn 1. Rosa prikker med linjer er vindmøller med adkomstvei, utbyggingstrinn 2. Lilla trekant er transformator. Side 24

25 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Utbyggingsplan for Svarthammaren og Pållifjellet vindkraftverk Kilde: Konsesjonssøknad til NVE Rosa prikker med linjer er vindmøller med adkomstvei, utbyggingstrinn 1. Lyseblå prikker med linjer er vindmøller med adkomstvei, utbyggingstrinn 2. Oransje trekant er transformator, utbyggingstrinn 1. Blå trekant er transformator, utbyggingstrinn 2. Rosa linje er høyspenttrase. Rød linje er adkomstvei til anlegget Gass Det er ingen kjente planer om gassutbygging (produksjon) i kommunen Mikrokraftverk Temaet små kraftverk har fått økt aktualitet de senere år. NVE har som for øvrige kraftverk et forvaltningsmessig ansvar også for disse små kraftverkene. NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Kartleggingen viser at det er realistisk å realisere ca 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med Side 25

26 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Kartleggingen er gjengitt i en rapport (finnes på med en ressursoversikt som angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet. I Snillfjord kommune viser oversikten fra NVE 39 slike anlegg, med installert effekt lik 18 MW og en produksjon på ca 73 GWh. Kommunen opplyser at det er utbygd 2 mikrokraftverk (Vuttudal og Djupå). Den fylkesvise oversikten fra MIKRAST som siden 1. mai 25 har vurdert potensialet for små kraftverk i Sør-Trøndelag, viser mange prosjekter i Snillfjord kommune. Samlet dreier det seg om en effekt på ca 8 MW, og en energiproduksjon på ca 35 GWh. Prosjektet har vurdert hele fylket med tanke på å finne gode prosjekter med lave konflikter. Utbyggingspotensiale for småkraft i Sør-Trøndelag Mikrokraftverk i Sør-Trøndelag Side 26

27 Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal GWh Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Utbyggingspotensial for småkraft i Sør-Trøndelag 12 Sør-Trøndelag - Potensiale for småkraftverk Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr Potensial for småkraftverk i Sør-Trøndelag Plusskunde Innledning Med utviklingen av passivhus og plusshus, så har det blitt mer aktuelt med energiproduserende enheter i størrelsesordenen mikrokraftverk, som har til hensikt å helt eller delvis dekke eget forbruk. Dette er utfordrende å håndtere ettersom regelverket og det eksisterende kraftnettet er utformet rundt en tanke om at man enten er energiforbruker, eller energiprodusent, og da er gjerne kraftprodusenter relativt store enheter av få antall, i forhold til forbrukerne. Men et hus med egen uregulert energiproduksjon vil i perioder ha behov for å supplere egenprodusert kraft, med kraft kjøpt fra nettet. I andre perioder vil vedkommende ha kraftoverskudd, og behov for å selge overskuddet. Dette betyr at kunden er både forbruker og produsent på en gang, og det er dette som plusskundeordningen er tiltenkt å løse. Retningslinjene som er gitt fra NVE sier noe om hvordan dette skal løses økonomisk. Dvs, hvordan kunden skal avregnes og hva kunden skal koste av anleggsbidrag. Det retningslinjene ikke sier noe om er hvordan dette skal løses teknisk og i praksis. Definisjon En plusskunde er en forbrukskunde tilknyttet distribusjonsnettet som har en viss energiproduksjon. Plusskunden skal primært produsere energi for å dekke eget forbruk, men kan i kortere perioder mate overskuddseffekt inn på distribusjonsnettet, og selge den til netteier. NVEs definisjon av en plusskunde av er følgende: «Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder.» Side 27

28 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Bakgrunn Dette er en ordning vedtatt av NVE den som unntar plusskunder fra konsesjonskrav og en del andre forpliktelser som kraftprodusenter er bundet av. En plusskunde vil ikke måtte inngå ballanseavtale med Statnett for å handle i engrosmarkedet for elkraft, og vil således heller ikke ha adgang til å handle i markedet. Det betyr at netteier kjøper overskuddskraften fra plusskunden. Det er viktig å skille på plusskunde og kraftprodusent, da en plusskunde i et normalår vil forbruke mere en han produserer. En kunde som normalt produserer mer en vedkommende forbruker har ikke anledning til å bli plusskunde. Vedkommende må ha konsesjon, eller være konsesjonsfritatt, som kraftprodusent. Ordningen er frivillig for både kunde og netteier, noe som betyr at det er mulig å bli plusskunde hvis begge parter er enige om det. NVE pålegger ikke nettselskap noen forpliktelse til å inngå en slik avtale, eller å akseptere å kjøpe overflødig energi fra en plusskunde. NVE har bare åpnet muligheten for at man kan gjøre det, hvis en enighet og en avtale om det foreligger mellom kunde og nettselskap (NVE ref.nr.: «Håndtering av plusskunder og vedtak om dispensasjon fra forskrift om økonomisk og teknisk rapportering m.v.»). Formål Formålet med ordningen er å gi plusskunder lettere tilgang til å få solgt overskuddskraften sin. Ordningen innebærer at områdekonsesjonær kjøper overskuddskraften fra kunden, og at kunden ikke inngår balanseavtale med Statnett. Plusskunder blir unntatt kravet om omsetningskonsesjon, og får en dispensasjon fra bestemmelsen om tariffering av innmating (kontrollforskriften). Måling og prissetting av energien en plusskunde handler er tariff etter netto energiledd, og at plusskunden slipper å betale andre tariffledd for innmating av kraft. Dette oppnås ved å plassere målepunktet i tilknytningspunktet. Forbruksavgift og elsertifikater Produksjon fra aggregat med ytelse under 1kVA er fritatt forbruksavgift, dersom man er plusskunde, eller kraften leveres direkte til sluttbruker. Den energien som plusskunde kjøper ved energiunderskudd, er ikke fritatt forbruksavgift eller elsertifikatplikt. Grunnlag for fritak fra forbruksavgift og elsertifikatplikt må dokumenteres av kunden. Selvforsynt kraft er unntatt forbruksavgift, elsertifikatplikt og nettleie da denne energien aldri blir målt (Lastflyten går fra produksjonssted til forbruker, bak målepunktet, som sitter i tilknytningspunktet, og blir derfor aldri målt). Det må derfor antas at forbruksavgift og elsertifikatplikten kun gjelder netto uttak fra nettet. Dersom en plusskunde ønsker å få elsertifikater for sin produksjon så må det inngås balanseavtale og separat måling av brutto produksjon må opprettes. Det betyr i praksis at kunden ikke vil være plusskunde, men ordinær kraftverkseier. Avtale med nettselskap Ettersom ordningen er frivillig, forutsetter det enighet mellom nettselskap og plusskunde. Dersom partene ikke kommer til en enighet, må det installeres måling av produksjon, for å ivareta brutto rapportering av produksjon og forbruk til Statnett. Da avregnes også andre tariffledd for produksjon. Ballanseavtale må da inngås, og kraftprodusent selger sin kraft på markedet, og ikke direkte til netteier. Plusskundeordningen forutsetter også at installert effekt ikke oversiger 1kVA. Dersom installert effekt overstiger 1kVA kreves det uansett måling av brutto produksjon og kunden kan ikke defineres som plusskunde. Konsesjonsplikt NVE har vurdert at plusskunder på generell basis vil være unntatt fra kravet om konsesjonsplikt etter energiloven $4-2 bokstav d, ettersom NVEs reguleringsbehov av plusskunder vil være begrenset. Dispensasjonen er gitt som en prøveordning for å finne en hensiktsmessig håndtering av plusskunder. Dispensasjonen gis inntil NVE ser et behov for ny håndtering av plusskunder, og NVE vil da underrette om dette. Side 28

29 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Måler I de tilfeller der hvor det må monteres nytt målerutstyr mener NVE at plusskunden må kunne belastes merkostnaden av dette. Alle eldre målere vil vanligvis kun måle lastflyt inn til forbruker, og ikke kunne måle den energien som plusskunde mater inn i nettet. Måleren må da byttes for at plusskunde skal kunne få avregnet energien vedkommende mater inn i nettet. Vern og selektivitet Som for øvrige kraftprodusenter må det brukes en del ekstra vern som en vanlig forbrukskunde ikke har behov for. Bakgrunnen for dette er at ved bortfall av innmating fra overliggende nett, så må ikke plusskundens generator få levere spenning ut på et ellers mørklagt nett som kan resultere i skade på andres eller eget utstyr tilsluttet samme nett. En generator som leverer effekt ut på et nett som er frakoblet resten av nettet (utilsiktet øydrift) er farlig fordi plusskundens generator har ingen mulighet til innfasing, hvis den produserer spenning når innmating fra overliggende nett automatisk gjeninnkobles (GIK). Mindre generatorer har som regel også begrenset eller ingen kontroll på frekvens og spenning som de leverer ut på nettet, og er avhengig av nettet for å definere spenning og frekvens. Det er dermed høy risiko for feil spenning og/eller frekvens på den delen av nettet som er på øydrift. Og/eller innkobling uten korrekt innfasing. Det kan være skadelig for selve generatoren med sitt utstyr, men påfører også nettet store belastninger. Beskyttelse mot feil frekvens og feil innfasing etter utilsiktet øydrift kan delvis sikres med vektorhoppvern (df/dt vern). Vektorhoppvern på kraftverket i kombinasjon med spenningssjekk på tilsluttet linjeavgang vil beskytte et kraftverk mot innkobling uten innfasing, ved utilsiktet øydrift. Normalt ville en linjeavgang til et kraftverk ikke benytte GIK, med mindre det er spenningssjekk på avgangen, noe som krever spenningsmåling på begge sider av effektbryteren. Det er soppas kostbart at det forutsetter ganske stor utbredelse av plusskunder før slike tiltak er lønnsomme. Det forutsetter for så vidt ganske stor utbygging av plusskunder før problemstillingen blir veldig aktuell også. For plusskunder med litt større generatorer er det viktig at plusskunden heller ikke har anledning til å levere for høy spenning da dette er skadelig for andre komponenter og abonnenter i samme nett. Et overspenningsvern er derfor også nødvendig. Energikilder med inverter tiltenkt nettilslutning har som regel nødvendige vern integrert i inverterenheten. Dette gjelder typisk solcelleanlegg og mindre vindturbiner som går med variabelt turtall. For asynkrone generatorer er heller ikke veldig omfattende vernutrustning nødvendig, da spenningen ut fra maskinen vil falle til når maskinen mister tilknytningen til nettet, fordi maskinen da mister forsyningen av reaktiv effekt til magnetisering. Innfasingsutstyr er heller ikke nødvendig for asynkrone generatorer av samme grunn, den har ingen klemmespenning å fases mot før den får reaktiv effekt fra nettet. Parametrering og valg av vern må være tilpasset for et nett med tilknyttet produksjon. Vern nærmest feilstedet skal koble ut først, og ingen fler, slik at så få kunder som mulig blir berørt av strømbruddet. Dette byr på en utfordring da lastflyten fra plusskunder til tider vil gå motsatt vei av hva som er tenkt. Etter tradisjonell tankegang i distribusjonsnettet for å oppnå god selektivitet så vil utkoblingstider være satt kortest ned mot abonnenter, og utkoblingstider være lengre jo nærmere innmatingspunktet man kommer. Dette for å sikre at vern nærmest feilstedet kobler ut først, og så få abonnenter som mulig blir berørt. Dette er problematisk med kraftprodusenter tilsluttet distribusjonsnettet, da den distribuerte kraftproduksjonen mater effekt inn i feilstedet som gjør at linjeavgangen med tilknyttet kraftproduksjon kan løse ut, selv om den feilen ligger et helt annet sted. For at nettet skal kunne ta høyde for slike situasjoner kreves retningsbestemte vern. Side 29

30 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Noen eksempler i et tenkt distribusjonsnett Bildet viser et tenkt distribusjonsnett. All innmating av effekt skjer fra overliggende nett, og lastflyten går nedover i nettet på samtlige linjeavganger. Dersom en kortslutning oppstår på ei av linjene, vil vernet for den feilbefengte linjeavgangen løse ut, ingen av de andre linjene vil «se» feilen, da ingen av dem vil detektere en overstrøm. Side 3

31 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Feil i overliggende nett, uten distribuert kraftproduksjon. Bildet viser ei samleskinne på et D-nett der det er feil på overliggende nett. Vern i overliggende nett vil se en overstrøm I>, og koble ut. Det er ingen kraftleverandører i noen av linjeavgangene tilkoblet samleskinnen, og samleskinnen blir spenningsløs når overliggende vern kobler ut. Side 31

32 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Feil i overliggende nett, med distribuert kraftproduksjon Her ser vi samme feilsituasjon i samme nett, men her har nettet fått tilknyttet en betydelig mengde plusskunder. Selv om vern i overliggende nett kobler ut på overstrøm, så er ikke samleskinna automatisk spenningsløs, ettersom plusskunder tilsluttet nettet bak feilkilden fortsatt mater effekt inn på nettet. Overstrømsvern på linjeavgangene 1 og 3 vil koble ut på overstrømsfunksjon I> eller I>>, og dermed vil linjeavgangen være spenningssatt av sine tilknyttede kraftprodusenter, uten noen styring av spenning og frekvens fra overliggende nett fordi overliggende nett er helt frakoblet. Trafovernet vil ikke løse ut pga utløsetid og I> verdi, vern på linjeavgangene vil koble ut først. Side 32

33 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Feil på linje i distribusjonsnettet, uten distribuert kraftproduksjon Her ser vi samme nett, der den midterste linjen har feil. En overstrøm vil gå fra overliggende nett, via trafo, trafovern og samleskinne, igjennom vernet på den feilbefengte linjeavgangen, og ut til feilstedet. Fordi I>, og utkoblingstid, på trafovernet er større en på vernet til linjeavgangen, så vil kun vernet på den feilbefengte linjeavgangen løse ut, og de øvrige linjene vil ikke se noen feilstrøm. De vil derfor ikke få brudd i strømforsyningen da trafovernet ikke vil løse ut. God selektivitet er opprettholdt. Side 33

34 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Feil på linje i distribusjonsnettet, med distribuert kraftproduksjon. Dette bildet viser en annen feilsituasjon i samme distribusjonsnett, i en linjeavgang som har tilknyttet et betydelig antall plusskunder. Overstrømsvernet på avgang 1 vil koble ut, og plusskundene er nå satt på en øy i nettet. Disse plusskundene vil forsyne til et nett med feil i. Da er det viktig at disse kundene har tilstrekkelig vernutrustning til å koble ut, så de ikke mater effekt inn i feilstedet. Det er også viktig at parametre for utkobling, og gjeninnkobling, er satt slik at disse ikke får lov til å mate effekt inn på nettet uten at det overliggende vernet har koblet inn, og tilknytning til overliggende nett er gjenopprettet. Dersom feilen er slik at folk må arbeide på strømlinja så er det også viktig at distribuert kraftproduksjon ikke har noen mulighet til å spenningssette linja bak utkoblingsstedet mens den er under arbeid. Side 34

35 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 Feil på linje uten distribuert kraftproduksjon, i et distribusjonsnett med distribuert kraftproduksjon Her ser vi det samme distribusjonsnett, med feil på en linje uten distribuert kraftproduksjon. Forskjellen her er at de øvrige linjene er tilknyttet flere plusskunder, som leverer effekt ut på nettet. Og da oppstår problem med selektiviteten, fordi en overstrøm vil gå fra alle som mater effekt inn i nettet, til feilstedet. Det vil si både overliggende nett, og linjeavganger som har tilknyttet flere plusskunder, eller småkraftverk. Når en overstrøm går igjennom vernet til en frisk linjeavgang som vist på tegningen, så risikerer man at den også kobler ut, trass i at linjen ikke er feilbefengt. Som vi ser av tegningen så vil effektflyten være fra kraftprodusent og inn på samleskinne, som er motsatt retning av hva som er normalt for distribusjonsnettet. Det betyr at dette selektivitetsproblemet kan løses ved å installere retningsbestemte vern på de linjene som er tilknyttet kraftproduksjon. Et slikt overstrømsvern vil løse ut kun dersom feilstrømmen går i forhåndsbestemt retning. 5.7 Stasjonært energibruk I det følgende vil det bli presentert scenarier for forbruksutviklingen i stasjonært energibruk totalt og for de forskjellige brukergrupper. Vi ser først på den totale oversikt, deretter går vi inn på utviklingen for de enkelte brukergrupper. Nedenfor ser en resultatet av 1 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk i kommunen. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. Side 35

36 Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Trondheim Rennebu Rissa Røros Tydal Halsa Rindal Surnadal % Forbruk kwh Lokal energiutredning Snillfjord kommune Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1 simuleringer % prosentilen viser det scenariet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenariet og den andre halvparten lavere enn dette scenariet. 9 av 1 simuleringer ligger mellom 95% og 5% prosentilen. Det er ingen kjente større planer som vil påvirke energibruken i kommunen betydelig de nærmeste årene. År 99 % 95 % 5 % 5 % 1 % Figuren under viser prognosert endring i energiforbruket i ulike kommuner, hvor differansen mellom reelt forbruk i 24 og prognosert forbruk i 214 vises som prosent. Prognosert prosentvis endring i energiforbruk i perioden Energiforbruk i kommunen fordelt etter energibærere Stolpediagrammet under viser utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen, i perioden 23 til 28, fordelt på energibærere. Av viktige faktorer som kan forskyve fordelingen av energibærere i kommende 1 års periode nevnes spesielt 2 ting. Det ene er lettere tilgang på andre energibærere enn el. (videre fjernvarmeutbygging, bedre distribusjon av gass osv.) Det andre er økt strømpris som i tilfelle Side 36

37 Lokal energiutredning Snillfjord kommune 213 sannsynligvis vil medføre omlegging til mer bruk av alternative energikilder (økt vedforbruk for husholdningene og evt. gass for industrien). Når det gjelder framtidige energipriser kan en forvente en forholdsvis stor samvariasjon mellom utviklingen i prisene på de forskjellige energibærere sett på litt lengre sikt. Dette bl.a. fordi energimarkedene blir mer og mer internasjonale. Følgene av dette er at el. prisen ikke lengre er like avhengig av nedbør som tidligere. Både kullpriser og priser på CO 2 kvoter (innført fra årsskiftet 24/25) har stor innvirkning på prisen. Med et mer internasjonalt marked vil det sannsynligvis også bli mindre svingninger i energiprisene (spesielt el. prisene) enn tidligere. Etter hvert vil en sannsynligvis også i Norge, i store deler av året, få et prisnivå nærmere det vi ser i Europa ellers. Det finnes flere andre usikkerhetsmomenter når det gjelder de framtidige energiprisene for sluttbrukerne, blant annet utviklingen i offentlige avgifter, innføring av el. sertifikater (grønn el.) med mer. Energiutviklingen i Snillfjord målt i GWh/år Ved/Treavfall Gass Fyringsolje Elektrisitet Kilde: SSB Tabell 6926 Energiforbruker i forbindelse med bygging av ny FV 714 vil føre til en økning av elforbruket ifm høyspent innmating for tunneldrift. Driftsperioden med lys og vifter for tunnelprosjektene vil også gi en permanent økning av el-forbruket. 6. Energiressurser i kommunen For at energiutredninger skal være et redskap for kommune og næringsinteresser, vil en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen være viktig. Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Ved å etablere energifleksible løsninger, blir man mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Energiutredningen beskriver aktuelle energiressurser og løsninger for kommunen, og i noen tilfeller utdypes dette i områder med forventet vesentlig vekst i etterspørsel etter stasjonært energi, eller Side 37

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2013

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2013 Lokal energiutredning for Hemne kommune 213 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 5 3.1 Revisjonsoversikt... 5 4.

Detaljer

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 21 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 27 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Lokal energiutredning 2006. Røros kommune

Lokal energiutredning 2006. Røros kommune Lokal energiutredning 26 kommune Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...5 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...6 3.1 Revisjonsoversikt...6 4.

Detaljer

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning Rissa kommune

Lokal energiutredning Rissa kommune Lokal energiutredning Rissa kommune 21 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...5 3.1 Revisjonsoversikt...5

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Hemne kommune

Lokal energiutredning 2007 Hemne kommune Lokal energiutredning 27 Hemne kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo 1 2 Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013 Roan kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013 Osen kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS

PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS PLUSSKUNDEAVTALE mellom [Navn kunde] i Tilknytningspunkt [Måler ID] og Lyse Elnett AS ARKIVREFERANSE LYSE: [fylles inn] SAKSNUMMER: [fylles inn] DOKUMENTNUMMER: [fylles inn] Innhold 1. AVTALENS BAKGRUNN

Detaljer

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS Måling og avregning av småkraft Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS 1 Agenda Litt og HelgelandsKraft og potensialet for småkraft i forsyningsområdet Hva skal måles og hvor bør

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013 Frøya kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Utfordringer ved småkraft

Utfordringer ved småkraft Utfordringer ved småkraft Tilknytning sett fra netteier Gardermoen 6.oktober 2010 Frode Valla HelgelandsKraft AS Tema Litt om HelgelandsKraft AS Potensiale for småkraft Konsesjonsprosessen Driftsikkerhet,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013

Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013 Tydal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 Spenning [V] Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 FASIT-dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 3. og 4. februar 2009 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon:

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013 Agdenes kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Retningslinjer for håndtering av plusskunder Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Versjon 1.0 1.juli 2012 Innhold Innledning... 3 Oppsummering... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013 Malvik kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013

Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013 Melhus kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013 Meldal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi

Detaljer

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013 Klæbu kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer