Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Nasjonalparksenteret, Skjærhalden Tidspunkt: kl. 12:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV ecilie Agnalt Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Erik Skauen Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Ole Hagen Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Aase Furali Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Mona Vauger Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Trygve Westgård Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Gretha Kant Medlem Fellesliste H og V Erik Mogens Unaas Medlem Fellesliste H og V Tor Prøitz Medlem Fellesliste H og V Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Ola Nøkleby Evensen Medlem Østfold politidistrikt Stein-Olaf Røberg Medlem UP-distrikt Terje Vidar Tutturen Medlem Follo politidistrikt Roar Midtbø Jensen Medlem Statens vegvesen region øst Jørn laudius Medlem Statens vegvesen region øst Trond I. B. Olsen Medlem Statens vegvesen region øst Paal-Gunnar Mathisen Medlem Trygg Trafikk Sarpsborg, 6. oktober 2017 Olav Ingebjørn Moe leder 1

2 Kjøreplan for fylkestrafikksikkerhetsutvalget og samferdselskomiteen Gruppemøter må være avviklet før avreise Avreise med buss fra fylkeshuset Under bussturen blir det orienteringer med fokus på blant annet følgende: - Kjøkøysund bru - Hvalerfergene - Kalbeltraseer / gang- og sykkel. Spesielt fokus på Stokken mv Båttur med orienteringer og lunsj Møte i fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møte i samferdselskomiteen Beregnet møteslutt og avreise Beregnet ankomst fylkeshuset 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 9/2017 Fravik - bredde på trafikkdeler mellom fylkesvei 599 og gangog sykkelvei, Sandbakken - Tveter PS 10/2017 Vegtrafikkulykker - rapporter om ulykkessituasjonen hittil i 2017 PS 11/2017 Gårdstun på fylkesveger i Østfold - oppfølging av sak fra 2016 PS 12/2017 Skolevegstiltak tildelte midler til sikring av skoleveg i Østfold PS 13/2017 Orienteringssaker til fylkestrafikksikkerhetsutvalget 17. oktober

4 Saksnr.: 2017/10619 Løpenr.: /2017 Klassering: Q80 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2017 Samferdselskomiteen /2017 Fylkestinget /2017 Fravik - bredde på trafikkdeler mellom fylkesvei 599 og gang- og sykkelvei - Sandbakken-Tveter Vedlegg 1 Søknad om fravik - bredde på trafikkdeler mellom fylkesvei 599 og gang- og sykkelvei i Sarpsborg kommune Bakgrunn for saken Gang- og sykkelvei langs fv 599 er ferdig regulert og har ferdig konkurransegrunnlag som ble lyst ut på Doffin i august Prosjektet er planlagt med samtidighet med gang- og sykkelvei langs fv 118, Sandbakken Skjeberg. I reguleringsplanprosess er trafikkdeleren etablert med 1 meter bredde uten søknad om fravik, da dette var i henhold til Statens vegvesens sykkelhåndbok fra Fakta Statens vegvesens håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder stiller krav til trafikkdeler på minst 1,5 meter langs veg med fartsgrense 50 eller 60 km/t. Statens vegvesens håndbok v122 sykkelhåndboka er revidert etter vedtatt reguleringsplan. Endrede krav til bredde på trafikkdeler etter revidering viser at krav til bredde på trafikkdeler bør være på 1,5 meter. Begrunnelse for fravik I reguleringsplanprosessen ble det vurdert at det ikke var behov for å søke om fravik når trafikkdeleren ble etablert med en bredde på 1 meter, fordi løsningen var i henhold til sykkelhåndboka fra Sykkelhåndboka er i mellomtiden revidert og det er nå i håndbok V122 omtalt at trafikkdeleren ved fartsgrense 50 km/t bør være minst 1,5 meter bred. Dette er ikke ivaretatt i prosjektet da dette er basert på tidligere standarder. 4

5 Strekningen går igjennom et tett boligområde. Det er mange avkjørsler på strekningen og noen av dem er bratte. En av utfordringene i prosjektet er å ivareta akseptable stigningsforhold i de bratteste avkjørslene. Dette lar seg gjøre ved å begrense bredden på anlegget mest mulig. Søknaden godkjennes av regionvegkontoret Statens vegvesen med forutsetning om at trafikkdeleren skal utføres med bredde 1 meter og med kantstein både mot kjøreveg og gang- sykkelveg. Det skal steinsettes mellom kantsteinene slik at det utgjør en forhøyning. Fylkesrådmannens vurdering Gang- og sykkelveiprosjektet er ferdig regulert med forutsetningen med 1 meters bredde til fylkesvei 599. Dette ligger også til grunn i utlysning av prosjektet på Doffin i august Prosjektet er forutsatt som et felles anlegg med gang- og sykkelvei langs fylkesvei 118. En endring i kravet til trafikkdeler vil kreve ny regulering og forsinke utbyggingen med flere år. Fylkesrådmannen mener at den opprinnelige planleggingen på 1 meters bredde ivaretar forutsetningen om at Statens vegvesen skal vurdere muligheten av å bygge enklere og rimeligere i alle prosjekter. Løsningen er også ønsket av grunneiere og gir gode avkjørsler. Fylkesrådmannen mener det er viktig å få til gjennomføring av felles anlegg på fv 599 og fv 118. Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune gir fravik på bredde av trafikkdeler mellom fylkesvei 599 og gang- og sykkelvei, Sandbakken Tveterveien fra bredde 1,5 meter til bredde 1 meter. Sarpsborg, 22. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Komitelederens behandling Ingen endring. Komitelederens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune gir fravik på bredde av trafikkdeler mellom fylkesvei 599 og gang- og sykkelvei, Sandbakken Tveterveien fra bredde 1,5 meter til bredde 1 meter. 2 5

6 Sarpsborg, 3. oktober 2017 Olav Moe leder av samferdselskomiteen 3 6

7 Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Beate Ertresvåg Myklevoll / / Søknad om fravik - bredde på trafikkdeler mellom fylkesveg 599 og gang- og sykkelveg i Sarpsborg kommune Vi søker om fravik på bredde av trafikkdeler mellom fylkesveg 599 og gang- og sykkelveg. Krav i håndbok N101 I håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder stilles det krav til trafikkdeler på minst 1,5 meter langs veg med fartsgrense 50 eller 60 km/t, se figur og tekst under (utklipp fra N101, s. 52, kapittel Trafikkskille mellom bilveg og gang- og sykkelveg, Begrunnelse for fravik Strekningen går igjennom et tett boligområde. Det er derfor mange avkjørsler på strekningen og noen av dem er bratte. En av utfordringene i prosjektet er å ivareta akseptable stigningsforhold i de bratteste avkjørslene. Dette lar seg gjøre ved å begrense bredden på anlegget mest mulig. I sykkelhåndboka fra 2002, (som var gjeldende på det tidspunktet planleggingen ble gjennomført), var det vist en løsning der trafikkdeler kunne være minimum 1 meter bredt. I tillegg viste figur 3.13 a) i 2011-utgaven av N101, at trafikkdeler skulle måles fra kjørebanekant (hvit linje) til kant gang- og sykkelveg. Se utklipp under fra N101/2011. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø 7

8 2 I reguleringsplanprosessen ble det ut fra disse skissene vurdert at det ikke var behov for å søke om fravik når trafikkdeleren ble etablert med en bredde på 1 m, fordi løsningen var i henhold til sykkelhåndboka fra Nå er byggeplanen for gang- og sykkelvegen ferdigstilt, og konkurransegrunnlaget for denne ble lagt ut på Doffin i august. Denne fremdriften vil sikre at vi får gjennomført gang- og sykkelveg langs både fylkesveg 118 og fylkesveg 599 som ett anlegg. Sykkelhåndboka er i mellomtiden revidert og det er nå i håndbok V122 omtalt at trafikkdeleren ved fartsgrense 50 km/t bør være minst 1,5 m bred. Dette er ikke ivaretatt i prosjektet da det er basert på tidligere standarder. Vurdering fra fraviksgruppen i Statens vegvesen Region øst Fraviksgruppen i Statens vegvesen Region øst har ikke stilt seg negative til løsningen. Begrunnelsen deres for anbefalt vedtak er følgende: Kravet til trafikkskille mellom bilveg og g/s-veg i rekkverknormalen er et bør-krav som regionen kan godkjenne. Vi legger til grunn at det fantes andre anbefalinger til bredde på deleren da planleggingen pågikk. Vi har videre forståelse for at en bredere trafikkdeler vil medføre vanskeligere stigningsforhold i de mange avkjørslene på strekningen. Trafikkdeleren skal utføres med bredde 1 m og med kantstein både mot kjøreveg og g/sveg. Det skal steinsettes mellom kantsteinene slik at det utgjør en forhøyning. Med fartsgrense 50 km/t mener vi dette gir god nok sikkerhet. På dette grunnlag godkjennes søknaden om fravik. Fraviksskjema og oversendelsesbrev fra fraviksgruppen ligger vedlagt. 8

9 3 Konsekvenser for avslag på søknaden Det søkes derfor om fravik på bredde av trafikkdeler hos Østfold fylkeskommune. Konsekvenser for avslag på søknaden blir at det vil være vanskelig å tilrettelegge for både syklister og gående på strekningen på grunn av stigningsforhold på avkjørslene. En eventuell sanering av avkjørsler vil bli svært fordyrende og en slik plan kan bli vanskelig å få vedtatt på grunn av inngrep i hager. Samordning av bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesveg 118 og fylkesveg 599 lar seg heller ikke gjennomføre. Seksjon for plan og trafikk Med hilsen Beate Ertresvåg Myklevoll overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 9

10 Notat Til: Fra: Kopi: Beate Ertresvåg Myklevoll Trafikksikkerhet og forvaltning Arne-Rino Bergli Elisabeth Bechmann Frode Rukke Saksbehandler/telefon: Amund Aaseth / Vår dato: Vår referanse: 16/ Søknad om fravik - bredde på trafikkdeler mellom fylkesveg 599 og gs-veg i Sarpsborg kommune Vedlagt følger utfylt del 2 behandlingsdel til fravikssøknaden. Søknaden er godkjent. Strategi-, veg- og transportavdelingen Med hilsen Kjell Seim Seksjonsleder Amund Aaseth Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Industrigata 1 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2619 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø 10

11 RSøknad om fravik brukerveiledning Del 1 - søknadsdel Her finner du Skal fylles ut av fravikssøker Region: Øst Fravikssøker: Beate Ertresvåg Myklevoll Dato: MIMEnr: 16/ Prosjekt (navn): Fv. 599 Tveterveien - Sandbakken Vegnr: Fv 599 Parsell: Tveterveien - Brunr 1 : Tekst her Sandbakken ÅDT (i dag): 1374 Fartsgrense: 50 Dim.klasse: Tekst her ÅDT (dim. år): Tekst her Tegn.nr: Tekst her Planfase: Byggeplan Håndbok/dokument det søkes fravik fra (Kryss av kun for én av normalene): Håndbok N100: Håndbok N101: Håndbok N200: Håndbok N300: Håndbok N301: Håndbok N302: Håndbok N303: Håndbok N400: Håndbok N500: Eventuelle rundskriv: Nummer og tittel på rundskriv her Krav det søkes fravik fra (Det skal kun være ett vegnormalkrav per fraviksskjema): Myndighet til fravik 2 Region Vegdir. Fylkesk. Krav: Kap Trafikkdeler bør være på minst 1,5 m mellom veg og anlegg for gående og syklende, figur 3.12 a Vedlegg som følger saken: Konsekvenser av fravik: Konsekvenser for teknisk kvalitet: Ingen konsekvenser Beskrivelse, begrunnelse: Under reguleringsplanleggingen var det mulig med en trafikkdeler med bredde på 1,0 m mellom veg og anlegg for gående og syklende. Dette ble valgt som løsning da det er vanskelig å få avkjørsler med akseptabel stigning på strekningen Tekst her Konsekvenser for sikkerhet (for trafikantene): Valgt løsning for gående og syklende vil gi et tilbud til myke trafikanter som kan la seg gjennomføre. Dette blir en vesentlig forbedring enn dagens situasjon ikke minst for skolebarn. Konsekvenser av å etablere en trafikkdeler på 1 m i stedet for 1,5 m på en rettstrekning med fartsgrense 50 km/t ansees å være svært liten. Konsekvenser for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: Flere grunneiere blir fornøyd med løsningen som gir minimale inngrep i hager samt gode avkjørsler. Konsekvenser for estetikk: Ingen konsekvenser Konsekvenser for økonomi: Løsning med fravik vil gi billigere anlegg, mindre grunnerverv og ingen sanering av avkjørsler. Konsekvenser for framkommelighet (Gjelder alle kjøretøy- og trafikantgrupper): Løsning med fravik vil gi like god framkommelighet for alle kjøretøy- og trafikantgrupper. Andre konsekvenser: Som nevnt i notat om begrunnelse for søknad så ønskes dette anlegget gjennomført samtidig med etablering av gsveg langs fv 118 Vernervegen Skadalsvegen som har fått bevilget oppstartsmidler i Dersom søknad avslås må det gjennomføres ny regulering og det er usikkert om man finner løsning innenfor akseptabel kostnadsramme. Prosjektet blir naturlignok forsinket opp til et par år. 1 Gjelder bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon prosjektert iht N400 2 Se kvalitetssystemet for nærmere beskrivelse av myndighetsroller 11

12 Forslag til avbøtende tiltak: Tekst her Skal fylles ut av prosjekteier Prosjekteier: Utbygging Østfold ved Arne-Rino Bergli Dato: Prosjekteier er enig i søknaden x 12

13 Søknad om fravik Del 2 behandlingsdel Skal fylles ut av Regionvegkontoret Region: Øst Saksbehandler - region: Amund Aaseth Dato: Regionvegkontorets begrunnelse for vedtak eller anbefaling: Godkjent Ikke godkjent Kravet til trafikkskille mellom bilveg og g/s-veg i rekkverknormalen er et bør-krav som regionen kan godkjenne. Vi legger til grunn at det fantes andre anbefalinger til bredde på deleren da planleggingen pågikk. Vi har videre forståelse for at en bredere trafikkdeler vil medføre vanskeligere stigningsforhold i de mange avkjørslene på strekningen. Trafikkdeleren skal utføres med bredde 1 m og med kantstein X både mot kjøreveg og g/s-veg. Det skal steinsettes mellom kantsteinene slik at det utgjør en forhøyning. Med fartsgrense 50 km/t mener vi dette gir god nok sikkerhet. På dette grunnlag godkjennes søknaden om fravik. Anbefalt Ikke anbefalt 3 Videre saksgang: Sendes til Vegdirektoratet for behandling 4 Sendes til fylkeskommunen for behandling 5 Melding om fravik til Vegdirektoratet 6 Retur til søker Skal fylles ut av Vegdirektoratet/Fylkeskommunen (Fk) Saksbehandler Vd/Fk: Navn påføres her Dato: Velg aktuell dato her MIMEnr: MIMEnr påføres her Vegdirektoratets/fylkeskommunens begrunnelse for vedtak: Ikke Godkjent godkjent Tekst her Rev Brukes kun ved fravikssøknader på fylkesveg. Hvis ikke annet er avtalt kan regionene kun gi tilråding om fravik på fylkesveg (se avtaleoversikt i kvalitetssystemet). Vedtak gjøres i fylkeskommunen. 4 Fravikssøknaden sendes til Vegdirektoratet via MIME360 til Postmottak Vegdirektoratet 5 Se kvalitetssystemet hvilke rutiner den enkelte region har i forhold til hvem som oversender søknaden til fylkeskommunen (se avtaleoversikt i kvalitetssystemet) 6 Meldingen sendes til Vegdirektoratet via MIME360 til Postmottak vegdirektoratet 13

14 Saksnr.: 2017/4437 Løpenr.: /2017 Klassering: G53 Saksbehandler: Jørn laudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2017 Vegtrafikkulykker - rapporter om ulykkessituasjonen hittil i 2017 Vedlegg 1 Rapport. Dybdeanalyse av dødsulykker - Region øst 2016 Bakgrunn for saken I henhold til tidligere vedtak skal FTU være oppdatert på ulykkessituasjonen. Det skal gjøres ved at hvert møte tar for seg utviklingen i trafikkulykkene i fylket. Fakta Statens vegvesen utgir ulike rapporter om ulykkesutviklingen i Norge, mens fylkesavdeling Østfold utgir kvartalsvis rapporter som beskriver ulykkessituasjonen i fylket. Rapportene omfatter alle politirapporterte ulykker med personskade. 3. kvartalsrapport for Østfold 2017 er ikke laget enda. Den vil bli sendt til FTU-medlemmene så snart den er ferdig. Statens vegvesen region Øst har nettopp utgitt rapport med analyse av alle dødsulykker i regionen i Rapporten vedlegges, og den og ulykkessituasjonen hittil i år gjennomgås på møtet. Fylkesrådmannens vurdering Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen har en 0-visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Det krever høyt fokus på ulykkessituasjonen og hvilke tiltak som må iverksettes på både kort og lang sikt. Orienteringen bidrar til å holde høyt fokus på trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold. 14

15 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Dybdeanalyse av dødsulykker i 2016 og redegjørelse for ulykkessituasjonen hittil i 2017 tas til orientering. Sarpsborg, 5. oktober 2017 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef 2 15

16 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse September 2017 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 485 Foto: Statens vegvesen 16

17 Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public Roads Administration Tittel Dybdeanalyse av dødsulykker Title In-depht Analyses of Fatal Road Accidents Undertittel Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst Forfatter Artemis Olavesen Avdeling Ressursavdelingen Seksjon Trafikkteknikk og analyse Prosjektnummer Rapportnummer Nr. 485 Prosjektleder Godkjent av Kjell Seim Emneord Ulykkesanalysegruppe, Dybdeanalyser, Dødsulykker, Trafikksikkerhet Sammendrag Ulykkesanalysegruppen (UAG) har siden 2005 samlet inn bakgrunnsmateriale fra dødsulykker på vegnettet i Region øst. Alle dødsulykkene analyseres for å få en dypere forståelse av relevante årsaksforhold og skademekanismer. Deretter fremmes forslag til tiltak som skal redusere sannsynligheten for at tilsvarende ulykker skjer i fremtiden. Denne rapporten omhandler alle dødsulykker fra , med spesiell vekt på 2016, for fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Subtitle Accident Analysis Group (UAG) Eastern Region Author Artemis Olavesen Department Planning and Engineering Services Department Section Traffic Engineering and Analysis Project number Report number No. 485 Project Manager Approved by Kjell Seim Key words Accident Analysis Group, in-depth Analyses, Fatal Accidents, Road Safety Summary Since 2005 The Accident Analysis Group (UAG) in Eastern region has gathered background material from road accident deaths. Every fatal accident is analysed for deeper understanding of relevant causality and extent of damage. Thereafter recommendations of measures will be suggested to reduce the likelihood that similar accident occurs in future. This report treats all fatal accidents between with focus on 2016, and contains data for counties: Østfold, Akershus, Oslo,Hedmark and Oppland. Antall sider 35 Pages 35 Dato September 2017 Date September

18 Forord Statens vegvesen har sektoransvaret for trafikksikkerhet på veg. En viktig del av vårt trafikksikkerhetsarbeid er dybdeanalyser av alle dødsulykker i vegtrafikken. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om skademekanismer og årsaksforhold for å kunne sette inn gode tiltak for å forebygge alvorlige ulykker og redusere konsekvensene av ulykker som skjer. Analysene utføres av regionens ulykkesanalysegruppe, UAG. Denne samlerapporten oppsummerer siste års dødsulykker og ser på utviklingstrekk fra 2012 i Region øst som omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. I 2016 mistet 37 mennesker livet i vegtrafikken i Region øst. Dette er 1 færre enn i 2015 og dermed det laveste antall drepte i nyere tid. Dette er en gledelig utvikling. Statens vegvesen jobber etter nullvisjonen, vedtatt av Stortinget, som baserer seg på at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikken. Vi håper rapporten kan bidra til læring i ulike fora for å ta nye steg i trafikksikkerhetsarbeidet. Rapportens forfatter: Artemis Olavesen, nestleder i UAG Rapporten er godkjent av UAG sin styringsgruppe i Region øst. Lillehammer, September 2017 UAG årsrapport Region øst

19 19

20 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 7 Bakgrunn Fakta om dødsulykker Dødsulykker i Særtrekk ved dødsullykkene i Beskyttelse og sikkerhetsutstyr Fylkevise funn og forskjeller Utvikling i antall drepte i perioden Analyse av dødsulykkene Ulykkestyper og vegkategori Ulykkestyper og årsaker Møteulykker Utforkjøringsulykker Fotgjengerulykker Skadeomfanget Vedlegg Definisjoner Kart over dødsulykker i Region øst Kart over dødsulykker i Østfold Kart over dødsulykker i Akershus Kart over dødsulykker i Oslo Kart over dødsulykker i Hedmark Kart over dødsulykker i Oppland...35 UAG årsrapport Region øst

21 21

22 Sammendrag I 2016 omkom 37 mennesker i 36 dødsulykker på vegen i Region øst ifølge offisiell statistikk (Statistisk sentralbyrå). Dette utgjør 27% av alle trafikkdrepte og 28% av alle dødsulykkene på norske veger (total antall drepte i Norge i 2016 var 135). Flest personer omkom i Akershus fylke med 12 drepte. Færrest personer omkom i Oslo fylke med 4 drepte. Antall drepte i Region øst er redusert med ca. 20 % de siste fem årene Møteulykker, utforkjøringsulykker og fotgjengerulykker er de vanligste ulykkestypene i regionen. De fleste møte- og utforkjøringsulykkene skjer på riks- og fylkesveger, mens de fleste fotgjengerulykkene skjer på kommunale veger. De fleste medvirkende risikofaktorene til disse ulykkene er knyttet til trafikant og trafikantatferd. Samtidig utgjør vegforhold og forhold knyttet til kjøretøyene til sammen 19 % av alle risikofaktorer knyttet til utforkjøringsulykkene, mens vegforhold utgjør 27% av alle risikofaktorer knyttet til fotgjengerulykker. Kritisk treffpunkt, kropp mot objekt, dårlig karosserisikkerhet og stor energiforskjell er de vanligste risikofaktorene til skadeomfanget i disse ulykkene i personer omkom i 63 møteulykker i Region øst i perioden Trøtthet, glatt veg (is/ snø), feil eller uheldig plassering i kjørebanen og ruspåvirkning er viktige medvirkende årsaker til møteulykker. 56 personer omkom i 51 utforkjøringsulykker i Region øst i perioden Ruspåvirkning, hasardiøs kjøring, sykdom og fart er viktige medvirkende årsaker til utforkjøringsulykker. Det har vært en negativ utvikling i antall utforkjøringer de siste fem årene. 35 personer omkom i 35 fotgjengerulykker i Region øst i perioden Feil beslutning/ avgjørelse, manglende informasjonsinnhenting og manglende refleksbruk utpeker seg spesielt som viktige medvirkende årsaker til fotgjengerulykker. Siden 2012 har det vært en reduksjon i antall drepte bilførere og myke trafikanter (syklister og fotgjengere), mens antall drepte på M ikke har endret seg. Den største reduksjonen i antall drepte ser vi i aldersgruppen under 18 år og i aldersgruppen år. I 2016 var tunge kjøretøy involvert i 7 dødsulykker. Dette gir en andel på ca. 20% av alle dødsulykker i Region øst i I èn av dødsulykkene var to vogntog involvert. Blant førere av tunge kjøretøy hadde 3 av de 8 utenlandsk førerkort. Alle tre kjørte i yrkesmessig transport da ulykken inntraff. De resterende 5 hadde norsk førerkort og 4 av de kjørte i yrkesmessig transport. I et tilfelle er opplysningen rundt den ene føreren ukjent. Totalt omkom 6 M- førere i av 6 M- ulykker var utforkjøringsulykker. Dette er en tredjedel av alle utforkjøringsulykkene i I 4 av de 6 M- ulykkene hadde M- føreren enten ikke brukt hjelm og/eller verneutstyr eller brukte hjelm som ikke var godkjent som Mhjelm. 5 av de omkomne i 2016 brukte ikke bilbelte. I tillegg omkom 3 førere der hvor bruken av belte er ukjent. UAG årsrapport Region øst

23 23

24 Bakgrunn Ulykkesanalysegruppen (UAG) har siden 2005 analysert alle dødsulykkene på vegnettet i regionen. Alle dødsulykkene analyseres for å få en dypere forståelse av årsakene til at dødsulykkene skjer og årsakene til skadeomfanget. Siden 2015 har UAG Region øst begynt med «sikkerhetsgradering». Dette er en gradering som skal vurdere graden av hvor sikre vi er på at funnet årsak er avgjørende for ulykken Denne rapporten omhandler alle regionens dødsulykker i Samtidig har UAG basert sin analyse på alle dødsulykker i perioden for fylkene, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Datainnsamling Ulykkesundersøkere (UU) rykker ut til ulykkesstedet umiddelbart etter varsling og samler inn tidskritiske data i samarbeid med bl.a. politiet. I tillegg utfører ulykkesundersøkerene konkret arbeid på forespørsel fra politiet. Dette er for eksempel oppmålinger på ulykkesstedet, fotodokumentasjon, teknisk kontroll av kjøretøyet og bistand i retten. Umiddelbart etter ulykken utarbeider UU en «Melding om dødsulykke». Denne meldingen kan inneholde forslag til eventuelle strakstiltak som er nødvendig på ulykkesstedet (eks. fjerning av sikthindre). Det er 4 ulykkesgrupper (UG) i regionen, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark og Oppland. Alle grupper består av minimum av UG-leder og fagpersoner for trafikant, kjøretøy og veg. I tillegg tilkalles personer fra drift- og vedlikehold etter behov. UG innhenter dokumenter og rapporter og fyller ut data i UAG rapporten. UG-leder gjennomgår, sammen med UAG-nestleder, status på alle pågående ulykker i forkant av UAGmøter. Analyse UAG er sammensatt av personer med kompetanse på veg, kjøretøy, trafikant og database. I tillegg har vi en lege med akuttmedisinsk kompetanse tilknyttet UAG. UAG gjennomgår datamaterialet til ulykkesrapporten, gjennomfører egne analyser og utarbeider en ulykkesrapport. Rapportene redegjør for hendelsesforløp, årsaker og skadeomfanget av ulykken, og har hittil hatt med tilrådning og forslag til tiltak som skal hindre tilsvarende ulykker i fremtiden. UAG årsrapport Region øst

25 1. Fakta om dødsulykker 1.1 Dødsulykker i 2016 I Region øst omkom 37 mennesker i 36 ulykker på veg ifølge offisiell statistikk (Statistisk sentralbyrå). Dette utgjør 28% av alle dødsulykkene og 27% av alle trafikkdrepte på norske veger (total antall drepte i Norge var 135). Tallene for 2016 er en reduksjon hvis man ser på forholdet mellom antall drepte for region øst og antall drepte for hele landet. I tillegg er 3 ulykker tatt ut av statistikken fordi de var klassifisert som naturlig død eller selvvalgt. Kjøretøytype Drept Stedsforhold Personbil, stasjonsvogn 19 2 i tettbygd strøk, og 17 utenfor tettbygd strøk M 6 Alle utenfor tettstrøk Fotgjenger 5 3 i tettbygd strøk og 2 utenfor tettbygd strøk Rulleski, rulleskøyter, rullebrett 1 Utenfor tettbygd strøk Sykkel 1 Utenfor tettbygd strøk EL-Sykkel 1 Tettbygd strøk ATV 1 Tettbygd strøk Varebil 1 Utenfor tettbygd strøk ampingbil, bobil, kombibil 1 Utenfor tettbygd strøk Lastebil med slepevogn 1 Utenfor tettbygd strøk Tabell viser antall drepte fordelt på kjøretøytype og stedsforhold i Naturlig død og sykdom Statens vegvesen skiller mellom naturlig død og dødsfall på grunn av skader som har skjedd i en ulykke. Naturlig død er når en person dør av et illebefinnende uten at skader fra ulykken har medvirket til døden. Disse hendelsene registreres ikke som trafikkulykker og tas ut av offisiell statistikk. Når en person får et illebefinnende, mister kontroll over kjøretøyet og dør av de påfølgende skadene fra selve ulykken, registreres det som trafikkulykker med sykdom som medvirkende årsak. Fra og med 2010 har ulykkesanalysegruppene fått tilført medisinsk kompetanse for ytterligere utdypning av slike forhold. Dette har bedret kvaliteten vesentlig på analysearbeidet. Selvvalgte ulykker (selvmord) Ulykker som utløses av selvvalgte handlinger registreres ikke som trafikkulykker, og tas ut av offisiell statistikk. Det er politiet som avgjør om en ulykke er selvvalgt basert på dokumentasjon. UAG årsrapport Region øst

26 1.1.1 Særtrekk ved dødsulykkene i 2016 I 2016 var tunge kjøretøy involvert i 7 dødsulykker. Dette gir en andel på ca. 20% av alle dødsulykker i Region øst i I èn av dødsulykkene var to vogntog involvert. Blant førere av tunge kjøretøy hadde 3 av de 8 utenlandsk førerkort. Alle tre kjørte i yrkesmessig transport da ulykken inntraff. De resterende 5 hadde norsk førerkort og 4 av de kjørte i yrkesmessig transport. I et tilfelle er opplysningen rundt den ene føreren ukjent. 15 mistet livet i 15 utforkjøringsulykker. I 3 av 15 ulykkene er det passasjerer som mister livet. Alle førere i utforkjøringsulykkene i 2016 var menn. Totalt omkom 6 M førere i av 6 M ulykker var utforkjøring. Dette er en tredjedel av alle utforkjøringsulykkene i Alle fotgjengerulykkene skjedde i fylkene Oslo og Akershus Beskyttelse og sikkerhetsutstyr Blant trafikantene er andelen bruk av verneutstyr som bilbelte, hjelm og annet, stor. For den lave andelen som ikke bruker verneutstyr, og kommer ut for en alvorlig trafikkulykke, får det katastrofale følger. 5 omkomne (fører og passasjer) brukte ikke bilbelte, for 3 av disse var dette avgjørende betydning for skadeomfanget. I tillegg var 3 førere registrert med ukjent bruk av bilbelte, i disse tilfellene har UAG ikke fått opplysning om beltebruk. I 4 av de 6 M ulykkene hadde M føreren enten ikke brukt hjelm og/eller verneutstyr eller brukt hjelm som ikke var godkjent som M hjelm. 4 av 6 fotgjengerulykker skjedde i mørke. I to av tilfellende har UAG konkludert med at manglende refleksbruk var en av årsakene til ulykken og hadde i begge tilfelle stor betydning. Totalt for de 37 omkomne var det 18 som brukte vernestyr som bilbelte, hjelm og annet, mens i 12 tilfeller er verneutstyr ikke brukt. I 3 tilfeller er verneutstyr brukt feil og i de siste 4 tilfellene har UAG ingen informasjon om den avdøde brukte verneutstyr eller ei. UAG årsrapport Region øst

27 1.1.3 Fylkesvise funn og forskjeller Figur Antall drepte i Region øst fordelt per fylke for Østfold I Østfold mistet 5 livet i 4 dødsulykker. Alle de involverte kjøretøyene var kategorisert som lette kjøretøy. Blant disse var det en dødsulykke med ATV og en dødsulykke med M. 2 ulykker skjedde på Europaveg, 1 på Riksvei og 1 kryssulykke på kommunal veg. Alle de 5 drepte ble obdusert. Akershus I Akershus omkom totalt 12 personer i 12 dødsulykker. 4 fotgjengere og 1 syklist mistet livet i Akershus i 2016, mens 6 personer omkom i møte- og utforkjøringsulykke. 1 person mistet livet i en ulykke i samme kjøreretning. Tunge kjøretøy var involvert i 3 av ulykkene. 3 M førere mistet livet i 3 ulykker. 8 av ulykkene skjedde på fylkesveg, 1 på Europaveg, 1 på Riksveg, 1 på kommunal veg og 1 på Privat veg. 10 av de 12 drepte ble obdusert. Oslo I 2016 omkom 4 personer i 4 dødsulykker i Oslo. 3 myke trafikanter mistet livet i Oslo og en utforkjøring med personbil. Alle 4 drepte ble obdusert. Alle dødsulykkene i Oslo skjedde på kommunale veger. Hedmark I Hedmark mistet 9 personer livet i 9 dødsulykker. 6 personer mistet livet i utforkjøring, 2 mistet livet i møteulykke og en mistet livet i ulykke med samme kjøreretning. Et tungt kjøretøy var involvert i en av ulykkene. Resten av ulykkene skjedde med personbiler. 4 av ulykkene skjedde på riksveg og 1 ulykke skjedde på Europaveg, mens de resterende ulykkene skjedde på fylkesveg. Ingen av ulykkene skjedde på kommunal veg. UAG har bare fått tilgang til 2 av 9 obduksjonsrapporter i Hedmark. 4 av de omkomne ble ikke obdusert, og i 3 av ulykkene er det ikke kjent for UAG hvorvidt en obduksjonsrapport foreligger. UAG årsrapport Region øst

28 Oppland I Oppland var det 7 ulykker med 7 drepte. I Oppland var det i 2016 bare møte- og utforkjøring. 3 mistet livet i møteulykker og 4 mistet livet i utforkjøringsulykker. I alle møteulykkene var minst et tungt kjøretøy involvert. 2 M fører og 2 personbilførere mistet livet i utforkjøring. 3 av ulykkene i Oppland skjedde på europaveg, 2 skjedde på fylkesveg, 1 på riksveg og 1 på kommunal veg. UAG har bare fått tilgang til 2 av 7 obduksjonsrapporter i Oppland. I 4 ulykker ble den omkomne ikke obdusert. I ett tilfelle er det ikke kjent for UAG hvorvidt en obduksjonsrapport foreligger. UAG årsrapport Region øst

29 1.2 Utvikling i antall drepte i perioden Antall drepte er redusert med ca. 20 % de siste fem årene. Figur viser utvikling i antall drepte i Region øst Figur viser antall drepte fordelt på fylke i Region øst i perioden UAG årsrapport Region øst

30 Figur viser antall drepte fordelt på ulykkestype i Region øst i 2016 i forhold til gjennomsnittet for perioden Antall drepte i møteulykker og kryssulykker er redusert, mens antall utforkjøringsulykker i 2016 har hatt en negativ utvikling i forhold til gjennomsnittet for perioden Figur viser utviklingen i antall drepte fordelt på trafikantgrupper i Region øst i perioden Utviklingen i antall drepte viser at det siden 2012 har vært en reduksjon i antall drepte bilførere og myke trafikanter (syklister og fotgjengere). Antall drepte på M har siden 2014 ikke endret seg og ligger på 6 drepte. UAG årsrapport Region øst

31 Figur viser antall drepte fordelt på aldersgruppe. Tallene for 2016 i forhold til perioden Det største reduksjon i antall drepte ser vi i aldersgruppe «Under 18» og aldersgruppe I aldersgruppen har tallet falt fra 14 i 2015 til 11 i Det er dermed et svakt fall i forhold til gjennomsnittet. UAG årsrapport Region øst

32 2. Analyse av dødsulykkene Dokumentasjonsgrunnlaget for vurdering av årsaker til ulykker kan variere. Manglende dokumentasjon kan gjøre det vanskelig å si noe sikkert om hvilke årsaker som har bidratt til en ulykke og skadeomfanget. Siden 2015 har UAG i Region øst i tillegg til å vurdere betydningen av årsaksfaktorer («liten betydning», «stor betydning» og «avgjørende betydning») også vurdert graden av hvor sikre vi er på at årsaks- og skadefaktorene har vært tilstede («mulig», «sannsynlig» «sikker»). Hensikten med en slik graderingen er å gi et mer fullstendig bilde av usikre parametere som oppstår når UAG ikke besitter viktige data, som for eksempel sporsikring fra ulykkesstedet, teknisk kontroll av kjøretøy, blodprøve, obduksjonsrapporter m.v. 2.1 Ulykkestyper og vegkategori Tabell viser hvordan fordelingen av ulykkestyper over en 5 årsperiode er. Vi ser at møteulykker, utforkjøringsulykker og fotgjengerulykker stadig er de ulykkestypene som skjer i regionen. Ulykkestype Antall dødsulykker Andel dødsulykker Antall drepte Andel drepte 0-9 Andre uhell 8 4 % 10 5 % Samme kjøreretning 11 6 % 12 6 % Møteulykke % % Kryssulykke % % Fotgjenger ulykke % % Utforkjøring % % Totalsum % % Tabell Antall/andel dødsulykker og drepte fordelt på ulykkestype for Tabell (under) viser utviklingen av hver ulykkestype over en tidsperiode på 5 år. Selv om møteulykker er den yppigste ulykkestype, var det i 2016 Utforkjøring som krevde 15 liv. Utforkjøringsulykker har de siste 5 årene hatt en negativ utvikling. Ulykkestype Andre uhell Samme kjøreretning Møteulykke Kryssulykke Fotgjenger ulykke Utforkjøring Totalsum Tabell Utviklingen i antall drepte i ulykkestyper i Region øst, UAG årsrapport Region øst

33 Figur viser utviklingen i antall drepte fordelt på ulykkestype i Region øst i perioden De fleste møte-, og utforkjøringsulykker skjer på riksveger (Ev og Rv) og fylkesveger, mens de fleste fotgjengerulykkene skjer på kommunale veger. Figur viser antall drepte fordelt på ulykkestype og vegkategori i Region øst i perioden UAG årsrapport Region øst

34 2.2 Ulykkestyper og årsaker Det kan være flere årsaker til en ulykke. Statens vegvesen har god kompetanse i å bedømme medvirkende risikofaktorer - årsaker knyttet til veg- og kjøretøyforhold. Usikkerhetsmomenter kan imidlertid oppstå i tilfeller der ulykkesundersøkeren av ulike årsaker ikke har blitt varslet/ kalt ut til ulykken. Størst gap mellom årsaker og graden av «sikker» forekomst av årsaker er knyttet til trafikantene og trafikantadferd. Dette gjelder spesielt i ulykker der det ikke foreligger sporsikring fra politiet eller ulykkesundersøkere og/eller i ulykker der det mangler obduksjon. Som beskrevet er medvirkende risikofaktorer sjeldent en, og i flere tilfeller opptrer de samtidig og «avhengig» av hverandre. Dette gjelder Ruspåvirkning og fart, de to faktorer treder oftest sammen, men kan ha forskjellig betydningsgrad for ulykken. Manglende informasjonsinnhenting, feil beslutning og eldre fører/fotgjenger er de risikofaktorer som UAG kommer frem til (dette ved hjelp av sporsikring og andre veldokumentert data). I det siste har UAG også analysert flere ulykker hvor fart kombinert med dårlig hjul/dekk på kjøretøy har hatt en stor medvirkende risiko-årsak. I 2016 fant UAG 116 årsaker knyttet til de 36 dødsulykkene. Av disse var 86 årsaker gradert med «sikker» forekomst i ulykken, dvs at UAG med sikkerhet kunne si at årsaken var tilstede. Av de 86 har 59 årsaksfaktorer hatt stor eller avgjørende betydning for at ulykken skjedde, og vil utgjøre grunnlaget for den videre analysen for Figur Viser antall årsaker og antall «sikker» årsak i Region øst i Analysen tar for seg bare sikker forekomst av årsakene og bare stor og avgjørende betydning. Totalt er det 567 årsaker knyttet til 192 dødsulykker med 207 drepte i perioden Alle grader av betydning (liten, stor og avgjørende) er med i antallet. UAG årsrapport Region øst

35 2.2.1 Møteulykker 67 personer omkom i 63 møteulykker i Region øst i perioden Trøtthet, hjul/dekk og ruspåvirkning er viktige medvirkende risikofaktorer-årsak til møteulykker. Figur viser de mest vanlige medvirkende risikofaktorer - årsak til ulykken i Region øst i perioden Fargene i figuren angir årsakene som knyttes til veg, kjøretøy, trafikant eller annet, se også figur UAG årsrapport Region øst

36 I region øst har det de senere årene vært et større fokus på teknisk kontroll av kjøretøyet. Hjul, dekk og bremser, blir så fremst det lar seg gjøre, kontrollert av ulykkesundersøkerene i Statens vegvesen. Dette har resultert i at hjul og dekk, i større grad har vært en av risiko-årsaker til ulykker. I de tilfellene hvor UAG har brukt hjul/dekk som en risikofaktor-årsak, gjelder dette som oftest gamle dekk (selv om de har gode mønsterdybde). Disse dekkene gir reduserte egenskaper pga. forringet gummiblanding. I ett slikt tilfelle vil dekkene kunne gi et redusert veggrep ved en oppbremsing eller skrens. I andre tilfeller har det for eks. vært brukt piggdekk på tørr bar asfalt og disse var i tillegg ulovlig for årstiden. Piggdekk er ment for isbelagt vegbane og gir dårligere veggrep når temperaturen stiger og vegen er bar. Piggfrie vinterdekk som blir brukt til feil årstid vil gi dårligere veggrep da de har en annen sammensetning av gummiblanding og mønster. De fleste medvirkende risikofaktorer til møteulykker er knyttet til trafikant og trafikantatferd. Figur Viser risikofaktorer-årsak til møteulykker fordelt på veg, kjøretøy, trafikant og andre faktorer i Region øst i perioden UAG årsrapport Region øst

37 2.2.2 Utforkjøringsulykker 56 personer omkom i 51 utforkjøringsulykker i Region øst i perioden Det har vært en negativ utvikling i antall utforkjøringer de siste fem årene. Ruspåvirkning, hasardiøs kjøring, sykdom og fart er viktige medvirkende risikofaktorer- årsak til utforkjøringsulykker. Figur viser de mest vanlige risikofaktorer-årsak til utforkjøringsulykker i Region øst i perioden Fargene i figuren angir risikofaktorer som knyttes til veg, kjøretøy, trafikant, se også figur UAG årsrapport Region øst

38 De fleste medvirkende årsaks risikofaktorene til utforkjøringsulykker er knyttet til trafikant og trafikantatferd. Vegforhold og forhold knyttet til kjøretøy utgjorde til sammen 19 % av alle risikofaktorer-årsak til ulykkene. Figur viser risikofaktorer-årsak til utforkjøringsulykker fordelt på veg,kjøretøy, trafikant og andre faktorer. UAG årsrapport Region øst

39 2.2.3 Fotgjengerulykker 35 personer omkom i 35 fotgjengerulykker i Region øst i perioden Feil beslutning/ avgjørelse, manglende informasjonsinnhenting og manglende refleksbruk utpeker seg spesielt som viktige medvirkende risikofaktorer-årsak til fotgjengerulykker. Figur viser risikofaktorer-årsak til fotgjengerulykker i Region øst i perioden Fargene i figuren angir risikofaktorer-årsake som knyttes til veg, kjøretøy, trafikant, se også figur UAG årsrapport Region øst

40 Over 71% av fotgjengerulykkene har skjedd i sentrumsområde, område med blandet funksjon og boligområde. Under 29% av ulykkene skjer på spredd bebyggelse. De fleste medvirkende risikofaktorer-årsak til fotgjengerulykker er knyttet til trafikant og trafikantatferd. Samtidig er forhold som kan knyttes til veg og vegmiljøet på 27% i fotgjengerulykkene. Figur viser årsaker til fotgjengerulykker fordelt på veg, kjøretøy, trafikant og andre faktorer. UAG årsrapport Region øst

41 2.3 Skadeomfanget Forhold som har ført til at utfallet av en ulykke blir fatal omtales som skadeomfang. Risikofaktorer som har medvirket til skadeomfanget og som med sikkerhet kan sies å ha hatt en stor eller avgjørende betydning for ulykken ses i figuren under. Kritisk treffpunkt, kropp mot objekt, dårlig karosserisikkerhet, og stor energiforskjell er de viktigste risikofaktorer til skadeomfanget i ulykkene i Figur viser de mest vanlige risikofaktorer som har vært medvirkende til skadeomfanget i Region øst i UAG årsrapport Region øst

42 UAG årsrapport Region øst

43 3. Vedlegg 3.1 Definisjoner Mangelfull informasjonsinnhenting - Gjelder ulykker der man, utfra trafikantens atferd/ kjøremåte, kan anta at trafikanten ikke har sett det vedkommende skulle ha sett. Inkluderer ikke det å oppfatte, tolke og akseptere, som dekkes opp av kode 3302 Feil beslutning/avgjørelse. Kilde: Læreplanen for opplæring Feil beslutning/avgjørelse - Gjelder tilfeller der man ut i fra hendelsesforløp kan anta at fører har utvist mangelfull trafikal forståelse. Mangelfull trafikal kompetanse kan være trafikantens manglende evne til å samhandle med andre trafikanter, evne til å forutse hvordan medtrafikanter vil handle og hvordan trafikksituasjoner utvikler seg. Forståelse for hvordan egen atferd virker inn på sikkerheten, og vilje til å handle slik at kjøringen blir sikker. Trafikal kompetanse er de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon fører trenger for å ferdes i trafikken på en sikker måte. Denne kan/skal også brukes i tilfeller hvor man har dokumentasjon på utfordrende opplæringsforløp, mange ikke beståtte praktiske prøver og svake beståtte førerprøver. Må sees i sammenheng med hendelsesforløp. Trafikal kompetanse er mer enn bare observerbare egenskaper. Det handler om evne til å se andres behov, selvkontroll, og det i seg selv vil vanskeliggjøre det å kunne dokumentere at det var tilfelle. Dette er egenskaper UAG sjelden vil ha dokumentasjon på. Skal også brukes i tilfeller der vogntogfører prøver å unngå kollisjon i eget kjørefelt, da funn fra ulykkesanalyser viser at det er bedre å bremse og bli i eget kjørefelt. Kilde: Læreplan for opplæring Uheldig plassering i kjørebanen - Feil eller uheldig plassering av kjøretøyet eller feil/ uheldig «plassering» fra fotgjengers side i kjørebanen. Gjelder valg av plassering av kjøretøyet under kjøring iht. lengde- eller sideretningen, når plasseringen fører til en ulykke. Kritisk treffpunkt - Det treffpunktet i kollisjonsøyeblikket som kan påføre kjøretøy de mest kritiske skadene. Dette kan for eksempel gjelde de svakeste punktene på bilen eller at kjøretøyet blir truffet av en liten arealflate som gir større trykk. Treffer ikke deformasjonssone. Velt og innklemming av takkonstruksjon, sidekollisjon i kryss, møteulykker med lite overlapp, kollisjon med store kjøretøy uten underkjøringshinder. Høy fart etter forholdene - Gjelder uforsvarlig høy fart i forhold til sikt, føre, sted og trafikkforhold. Her er trafikanten kjent med f.eks. vær-, trafikk-, kjøretøy- og føreforhold, men velger likevel bevisst for høy fart etter forholdene. Trafikantens beslutning som fører til for høy fart etter forholdene kan også relateres til manglende risikoforståelse der for eksempel trafikkbildet tolkes uheldig eller feil. Hasardiøs atferd - Et uforsvarlig «valg» om å ferdes i trafikken med høy risiko og små marginer, herunder «kalkulert risiko». Dersom det er påvist sykdomsdiagnoser registrert i faktakodene som tilsier denne typen atferd, f.eks. ADHD eller demens, skal koden også kombineres med kode 3503 Sykdom. Inkluderer ikke barn som tar beslutninger uten å være modne nok til å ferdes i trafikken (her brukes «Mangelfull trafikal kompetanse»). UAG årsrapport Region øst

44 Trøtthet - Sterkt redusert/manglende oppmerksomhet som følge av at trafikant har sovet lite, kjører i monotont vegmiljø, har en sykdom eller andre forhold som fører til at vedkommende «dupper av» jf. «Kriterieliste 1: Trøtthet». Ikke brukt bilbelte - Ulykkesundersøker, evt. politi, har konstatert at bilbelte ikke har vært i bruk i kollisjonsøyeblikket. Bilbelte brukt feil - Bilbelte sannsynligvis ikke korrekt brukt slik at bruk ikke er etter intensjonen. Hvis for eksempel en 8-åring som iht. til regelverket skulle ha brukt barnesikring men kun bruker bilbelte (uten barnesikring) skal dette føres på Barnesikring brukt feil. Glatt veg - is/snø - Gjelder forhold der snø, is, slaps og lignende på vegbanen har påvirket hendelsesforløpet. Kropp mot objekt - Gjelder ulykker der det har vært et spesielt uheldig treff mellom trafikantens kropp og fast, ikke-ettergivende eller bevegelig objekt i og utenfor kjøretøy. Dette har gjort at vitale kroppsdeler penetreres, klemmes, slåes m.m. Kjøretøyet regnes ikke som objekt i denne sammenheng. Å treffe objekter med høyt trykk (kraft x flate), dvs. med liten flate, gir større skade på kroppen enn å treffe objekter med stor flate. UAG årsrapport Region øst

45 3.2 Kart over dødsulykker i Region øst Dombås Oppland Hedmark Lillehammer Fagernes Gjøvik Elverum Hamar Eidsvoll Jevnaker Akershus Oslo Lillestrøm Oslo Dødsulykker i Region øst 2016 Tegnforklaring Moss ± Østfold Drepte 2016 Halden Europaveg Riksveg Primær fylkesveg Region øst Geodataseksjonen 2017 UAG årsrapport Region øst Kongsvinger

46 3.3 Kart over dødsulykker i Østfold Akershus Tomter Spydeberg SkjønhaugSjønhaug Askim Mysen Kambo Teksnes Kirkebygda Meieribyen Ørje Moss Rygge Svinndal Rakkestad KarlshusRåde Østfold Larkollen Rostadneset Sarpsborg Greåker Kjølstadløkka Torp Sellebakk Gressvik Fredrikstad Skjærvika Skjeberg Begby Skjærhalden Halden Tistedal Isebakke Sponvika Dødsulykker i Østfold Tegnforklaring Drepte 2016 Drepte ± Europaveg Riksveg Primær fylkesveg Region øst Geodataseksjonen 2017 Kornsjø UAG årsrapport Region øst

47 3.6 Kart over dødsulykker i Akershus Prestegardshagan Minnesund Oppland Eidsvoll Hedmark Råholt Maura Dal Nordkisa Oppåkermoen Sand Jessheim Vormsund Årnes Oslo Østerås Ringvoll Sandvika Høvik Verk Billingstad Askenga Nesoddtangen LandøyaHolmen Asker Bondibråten Vollen TorgetTorvet DikemarkHåkavik Fjellstrand BjerkåsBjørkås Heggedal Søndre Spro Fagerstrand Drøbak Åneby Ask Kløfta Rotnes Rånåsfoss Frogner Lørenfallet Slattum Skedsmokorset Skytta Hagan Gjelleråsen SkillebekkSkjetten Sørumsand Lillestrøm Strømmen Fetsund Varåa AursmoenAurskog Skårer Bjørkelangen Flateby Fosser Kolbotn Momoen Løken Siggerud Langhus Hemnes Ski Kråkstad Ås Vestby Hvitsten Pepperstad skog Hølen Son Strømbråten Dødsulykker i Akershus Tegnforklaring ± Østfold Drepte 2016 Drepte Europaveg Riksveg Primær fylkesveg Region øst Geodataseksjonen 2017 UAG årsrapport Region øst

48 3.7 Kart over dødsulykker i Oslo Akershus Grorud Skøyen Sinsen Furuset Akershus Lambertseter Akershus Dødsulykker i Oslo Tegnforklaring Drepte 2016 Drepte Europaveg Riksveg Primær fylkesveg ± Region øst Geodataseksjonen 2017 UAG årsrapport Region øst

49 3.6 Kart over dødsulykker i Hedmark Os Tolga Tynset Folldal Alvdal Bergset Otnes Engerdal Koppang Oppland Innbygda Nybergsund Rena Moelv Brumunddal Løten Hamar TingnesRidabu ÅkerIlseng Stange Gata Tangen Elverum Braskereidfoss Våler Flisa Kirkenær Mo Sand Dødsulykker i Hedmark Tegnforklaring Drepte 2016 Drepte Europaveg Riksveg Primær fylkesveg ± Oslo Region øst Geodataseksjonen 2017 Akershus Akershus Skarnes Roverud Kongsvinger Skotterud Magnor UAG årsrapport Region øst

50 3.7 Kart over dødsulykker i Oppland Lesja Dombås Bismo Galdbygdi Lom Vågåmo Lalm Otta Sjoa Kvam Vinstra Hundorp Hedmark Fåvang Follebu Slidre Røn Fagernes Leira Aurdal Bagn Fåberg Jørstadmoen Lillehammer Vingnes Vingrom Biri Dokka Gjøvik Hov Fall Raufoss Kapp Lena Bøverbru Kolbu Skreia Eina Dødsulykker i Oppland Tegnforklaring ± Drepte 2016 Drepte Europaveg Riksveg Primær fylkesveg Region øst Geodataseksjonen 2017 Brandbu Jaren Gran Lunner Roa Grua Jevnaker Harestua Akershus Oslo Akershus UAG årsrapport Region øst

51 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Tlf: (+47) ISSN: vegvesen.no Trygt fram sammen 51

52 Saksnr.: 2016/475 Løpenr.: /2017 Klassering: Q80 Saksbehandler: Jørn laudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2017 Gårdstun på fylkesveger i Østfold - oppfølging av sak fra 2016 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Det finnes ca. 200 gårdstun på fylkesveger i Østfold, og fylkeskommunen og Statens vegvesen mottar jevnlig ønsker og krav om innføring av tiltak for å øke trafikksikkerheten gjennom gårdstun. Det var bakgrunnen for at Statens vegvesen i 2016 la frem ønske om at Østfold fylkeskommune angir retningslinjer for behandling av slike saker. Fakta I februar 2016 behandlet FTU sak om gårdstun med følgende vedtak: Gårdstun langs fylkesveg defineres som «et sted der fylkesveg går gjennom et romlig tun med ett eller flere driftsbygninger på hver side av vegen». Når det skal vurderes om trafikksikkerhetstiltak skal iverksettes, skal det legges vekt på: 1. Bygningenes plassering/avstand fra vegen og siktforholdene langs vegen 2. Driftsaktiviteter og behov for kryssing av vegen 3. Trafikkmengde og fartsnivå forbi gårdstunet 4. Skade- og ulykkesrisikoen på det aktuelle stedet På lavtrafikkerte fylkesveger med årsdøgntrafikk under 1500 kjøretøyer og lav ulykkesrisiko vil det normalt ikke være nødvendig med trafikksikkerhetstiltak. På gårdstun der vegtrafikken oppleves svært ubehagelig, kan fareskilt «Annen fare» med underskilt «Gårdstun» testes ut i kombinasjon med rumlefelt på tvers av kjørebanen. Testen bør evalueres med tanke på virkning på kjørefarten på kort og lang sikt. Det forutsettes at slike tiltak ikke går ut over andre trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegene i Østfold. Fylkesrådmannen bes plukke ut noen gårdstun for testing av kriteriene. Dette evalueres og rapporteres tilbake til fylkestrafikksikkerhetsutvalget. 52

53 Generelt om bruk av rumlefelt som fartsdempende tiltak Rumlefelt består av striper på tvers av vegen og kan utføres som vegoppmerking med 5 10 cm bredde og maks tykkelse 4 mm. Hensikten er å påvirke til fartsreduksjon ved å vekke bilførerens oppmerksomhet gjennom støy og vibrasjoner. Rumlefelt anlegges vanligvis på steder hvor det er ønskelig at farten senkes. Eksempler på bruk er ved innkjørselen til et tettsted, foran bomstasjoner, foran farlige vegkryss og gangfelt som kan komme overraskende på føreren, foran spesielle kurver, og ved overgang mellom motorveg og veg med fartsgrense 70 km/t eller lavere. Rumlefelt skiltes vanligvis ikke med fareskilt. Ulemper med rumlefelt Tidligere forsøk i Norge viste at tiltaket økte støynivået med ca. 2dBA. Dessuten endres støybildet, slik at endringen kan oppleves som større. Dette gjør at tiltaket er mest aktuelt utenfor tettbygd strøk på steder hvor gjennomsnittsfarten i utgangspunktet er høyere enn 50 km/t. Kravet om maksimum 4 mm høyde på stripene er satt for å minimalisere støyulempene for omgivelsene slik at Miljøverndepartementets retningslinjer for støy overholdes. Det har vært eksempler på at tiltaket har medført at biler har kjørt ut på vegskulderen eller over i motgående kjørefelt for å unngå rumlefeltet. Feltene legges derfor ut på skulderen hvor denne er bred, og over hele kjørebanebredden på steder hvor det er fare for kjøring i motgående felt. Fordeler med rumlefelt Virkningen av tverrgående rumlestriper på fart er undersøkt i en rekke utenlandske studier som alle har undersøkt virkningen på veger i spredtbygd strøk (for det meste på tofeltsveger, ingen på motorveger). Alle har det til felles at rumlestripene ble installert for å varsle om situasjoner hvor føreren må redusere farten, for det meste kryss eller krappe kurver. De fleste studiene fant fartsreduksjoner, men som regel var fartsreduksjonene bare på noen få prosent eller omtrent 1 km/t, noen ganger opptil ca. 5%. De største fartsreduksjonene ble målt til 15% (Kina 2011), noe som tilsvarer en reduksjon av antall personskadeulykker med inntil 23%. Da var det riktig nok anlagt 15 cm brede og 9 mm høye oppmerkede striper, noe som ikke er aktuelt i forhold til norske støykrav. Bruk av rumlefelt ved gårdstun Virkninger av rumlefelt ved gårdstun er ikke kjent, og det er også bakgrunnen for ønsket om å teste virkningen. Som nevnt kombineres ikke rumlefelt med fareskilt, men gårdstun er i utgangspunktet skiltet med fareskilt «Gårdstun». Det forventes at slik kombinasjon vil kunne gi økt effekt. 2 53

54 Testing med rumlefelt ved gårdstun. Bestillingen fra FTU var testing av noen gårdstun. Statens vegvesen tok utgangspunkt i to gårdstun. Det var fv. 650 ved Snopestad i Rakkestad og fv. 243 ved Søndre Mørk gård i Spydeberg. Eieren av det første gårdstunet var ikke interessert i rumlefelt, så det utgikk. Det er kun gårdstunet Søndre Mørk gård på fv. 243 som er testet. Figur 1, kartskisse Søndre Mørk gård Figur 2, rumlefelt like før gårdstunet, retning fra øst mot vest 3 54

55 Figur 3, rumlefelt like etter gårdstunet og krysset med fv. 424, retning fra øst mot vest Fartsnivået ved gårdstunet ble målt tre ganger. Første måling (i uke 18) beskriver førsituasjonen, andre måling (i uke 24) beskriver virkning på kort sikt, og den siste målingen (i uke 37) sier noe om virkning av rumlefeltene på litt lengre sikt. Uke Gj.snittsfart fra vest Gj.snittsfart fra øst 85-fraktil fra vest 85-fraktil fra øst ,4 51,6 53, ,7 40, , ,6 42,6 47,9 49,7 Figur 4, hastigheter i km/t ved 3 målinger Vurdering av resultatene Målingene viser at gjennomsnittsfarten (samlet for begge retningene) på kort sikt gikk ned med 3,9 km/t. På litt lengre sikt var nedgangen kun 1,6 km/t. 4 55

56 For 85-fraktilen (den fart som 85 % av bilførerne overholder) var effekten av tiltaket større. På kort sikt ble farten redusert med 6,1 km/t, og på litt lengre sikt var reduksjonen 3,6 km/t. Effekten av rumlefelter ved dette gårdstunet er noe høyere enn vist ved andre studier med bruk av rumlefelt. Det kan tenkes at kombinasjonen av fareskiltet og rumlefeltene forsterker hverandre, og at denne kombinasjonen gir et signal til trafikantene om at tidligere fartsnivå forbi gårdstunet har vært for høyt. Man skal ikke trekke for bastante slutninger om effektene av ett enkelt tiltak. Statens vegvesen har imidlertid fått tilbakemelding om at eier av gårdstun Ødemark ved fv. 244 Fløterveien i Våler kommune ønsker å teste rumlefelt. Førmåling av fartsnivå gjøres nå i høst, mens rumlefeltene må anlegges til våren. Rumlefelt har en naturlig levetid på ca. 3 år, avhengig av trafikkmengde og vinterdrift. I løpet av denne tiden vil effekten på fartsreduksjonen avta i takt med slitasjen. Tiltakets totale kostnader er i skrivende stund ikke avklart. Det vil bli fremlagt under FTUmøtet. Fylkesrådmannens vurdering Erfaringene etter bruk av rumlefelt som fartsregulerende tiltak ved ett gårdsbruk er positive på kort sikt. På litt lenge sikt er effekten mindre, og det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Ved nye målinger etter vinteren, og etter erfaringer med gårdstunet på fv. 244 i Våler vet vi mer om slitasje, fartsnivå og kostnader ved å videreføre tiltaket. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestrafikksikkerhetsutvalget tar til etterretning de foreløpige resultatene med bruk av rumlefelt ved gårdstun. 2. Beslutning om videre bruk av rumlefelt ved gårdstun tas når Statens vegvesen har nye resultater etter målinger i Sarpsborg, 5. oktober 2017 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef 5 56

57 Saksnr.: 2012/5849 Løpenr.: /2017 Klassering: 223 Saksbehandler: Jørn laudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2017 Skolevegstiltak tildelte midler til sikring av skoleveg i Østfold Vedlegg 1 Skolevegstiltak 2017 og foreløpig tilsagn Bakgrunn for saken Tilskudd til Skolevegstiltak skal stimulere til økt innsats for å sikre skolevegene i Østfold. Midlene kan nyttes til planlegging og gjennomføring av prosjekter på kommunale veger i forbindelse med skoleveg og i nærmiljøet der barn ferdes. De kan også nyttes til utarbeidelse og gjennomføring av kommunale og fylkeskommunale kampanjer og aksjoner som er forankret i kommunale og fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner. Skolevegsprosjektene vurderes og prioriteres ut fra kostnader og forventet trafikksikkerhetseffekt. Fakta For 2017 var det budsjettert med 6,95 mill. kr til Skolevegstiltak. Totalt ble det søkt om ca. 31, 4 mill. kr. fra 11 kommuner. Midlene er tildelt slik: 2017: 8,69 mill. kr. 2018: 6,89 mill. kr 2019: 4,58mill. kr. 2020: 4,38 mill. kr. Erfaringsmessig blir noen prosjekter utsatt eller billigere enn beregnet, derfor er det bevilget ca 1,7 mill. mer enn budsjettert for Midler for årene er foreløpige tilsagn om tilskudd. 57

58 Fylkesrådmannens vurdering Sikring av skoleveg er en viktig oppgave i trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold, og tildeling av skolevegsmidler stimulerer kommunene til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak som ellers ikke ville blitt prioritert. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Tildelingen av skolevegsmidler for 2017 og foreløpig tilsagn for tas til orientering. Sarpsborg, 5. oktober 2017 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef 2 58

59 Skolevegstiltak 2017 og foreløpig tilsagn Prosjektnavn Tot.kost. Søknad Tilskudd 2017 Foreløpig tilsagn 2018 Foreløpig tilsagn 2019 Foreløpig tilsagn 2020 Aremark kommune Droppsone Aremark skole Sum Aremark kommune Askim kommune Forlengelse av fortau Indre Ringvei Forlengelse av fortau Torggata Belysning Skaugenveien Sum Askim kommune Eidsberg kommune, ingen søknader Fredrikstad kommune Oredalsveien, anlegg 350 m fortau fra Myrastien til Sanbækveien Paul Holmsens vei, reguleringsplan Paul Holmsens vei, prosjektering Paul Holmsens vei, anlegg Trolldalen, regplan parsell 2 - fortau 900 m Trolldalen, anlegg parsell 1 - fortau 500 m Trolldalen, anlegg parsell 1, etappe 2 - fortau 600 m Skippergaten, prosjektering - g/s-veg med belysning 200 m Skippergaten, anlegg - g/s-veg med belysning 200 m Trosvik skole, droppsoner og fortau i Unnebergveien Trosvik skole, droppsone i Knipleveien Skoleveier, humper. 7 strekninger fartsdempende tiltak på skoleveg Rullering av Trafikksikkerhetsplan Trafikantrettede tiltak AN2725 Sandbækveien, anlegg 270 m fortau AN5042 Råkollveien, regplan AN5042 Råkollveien, prosjektering Sum Fredrikstad kommune Fylkeskommunen og FTU Aksjon Skolestart og Skoleveisuka Sykkel, utvikling på Inspiria Sum Fylkeskommunen og FTU Halden kommune Forstrøms vei Fortau frem til barnehage Hovsveien del 1 og 2 - Reguleringsplan Sum Halden kommune Hobøl kommune Droppsone Tomter skole Sum Hobøl kommune Hvaler kommune, ingen søknader Marker kommune, ingen søknader Moss kommune TS-tiltak Ramberg skole Sum Moss kommune Rakkestad kommune, ingen søknader Rygge kommune Ekholtveien fortau Belysning g/s-veg Evendalen Årvollskogen industriområde

60 Larkollen, Faret Gartnerveien-Janitzhagen Eskelundveien Kryss Ekholtveien Fortau Gubbeskogveien Sum Rygge kommune Rømskog kommune, ingen søknader Råde kommune, ingen søknader Sarpsborg kommune Dr. Johnsens gate-tunebakken Etablere to gangfelt i Gml. Torvvei og Kirkevn Etablere gangfelt i.e: Holters vei Klokkergårdveien, ombygging av krysset Nordyveien x Hagastuveien Klokkergårdveien, 95 m fortau Snarveien x Sarpsborgveien Dropsone Borgen barneskole Droppsone Hornes skole Sum Sarpsborg kommune Skiptvet kommune ingen søknader Spydeberg kommune 335 m fortau Wilsesvei m fortau Arnoldts vei Sum Spydeberg kommune Trøgstad kommune Plan Båstad Sentrum Plan Båstad Sentrum Droppsone Båstad barnehage og skole Dropsone ved ny Skjønhaug barneskole Sum Trøgstad kommune Våle kommune Fortau Fledsbergveien Sum Våler kommune Totalsummer kommuner, prosjekter

61 Saksnr.: 2012/6903 Løpenr.: /2017 Klassering: Q80 Saksbehandler: Jørn laudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2017 Orienteringssaker til fylkestrafikksikkerhetsutvalget 17. oktober 2017 Vedlegg 1 Orienteringssaker til FTU-møte 17. oktober 2017 Bakgrunn for saken Følgende saker framlegges for fylkestrafikksikkerhetsutvalget 17. oktober 2017: 1. Endringer av fartsgrenser på fylkesveg 409 Halvorsrødveien og fylkesveg 114 Trøskenveien Fylkesveg 409 Halvorsrødveien forlengelse av sone med fartsgrense 30 km/t Det har i flere år vært ønske fra FAU ved Slevik skole om å forlenge dagens 30 sone på fv. 409 sørover til fv. 117 Vikaneveien. Trafikksikkerhetsgruppa ved Statens vegvesen vegavdeling Østfold har vurdert forslaget og stiller seg positiv til en forlengelse 30 km/tsonen, men ikke så langt som til fv. 117 (se vedlagte plan for skilter og humper) Dette er en justering av en allerede vedtatt 30-sone, og som ikke nødvendig må sendes ut på høring. Den er likevel sendt til politiet, Fredrikstad kommune og fylkeskommunen for eventuelle synspunkter, og med ønske om raske tilbakemeldinger. Dette for å kunne starte arbeidet i sammenheng med pågående asfaltering av gang/sykkelvegen. Fylkeskommunen har behandlet saken administrativt og støtter forslaget til forlengelse av 30 km/t 200 meter sørover til krysningspunktet fra Åsheimenga kombinert med 3 nye fartshumper. Politiet har også støttet forslaget. Fylkesveg 114 Trøskenveien forkortelse av sone med fartsgrense 60 km/t. Statens vegvesen fikk i november 2011 en henvendelse fra Husqvarna Norge AS med ønske om særskilt fartsgrense 60 km/t langs fylkesveg 114 forbi sin eiendom. Husqvarna Norge AS har adresse Trøskenveien 36. Deres avkjørsel ligger ca. 280 meter fra krysset med fylkesveg 118. Det er betydelig trafikk til og fra denne bedriften. Trafikkmengden på 61

62 dette stedet var ca kjøretøy i et gjennomsnittsdøgn i I 2016 har trafikkmengden økt til ca kjøretøy. Etter en vurdering ble det foreslått å innføre særskilt fartsgrense 60 km/t til forbi boligeiendommen Trøskenveien 93. Dette utgjorde en strekning på litt i overkant av 1,0 kilometer. Forslaget ble sendt på høring til politiet, og de hadde ingen innvending til forslaget og Statens vegvesen fattet vedtak V54 B-2011 datert Etter en evaluering over tid, har Statens vegvesen konkludert med at særskilt fartsgrense 60 km/t har blitt for lang. Det er begrenset med avkjørsler etter Husqvarna Norge AS og trafikantene kan ha vansker med å se logikken i at særskilt fartsgrense 60 km/t er blitt såpass lang. Det medfører ofte at reelt fartsnivå ligger for høyt i forhold til skiltet fartsgrense, og det vil igjen bidra til redusert respekt for skiltede fartsgrenser. Statens vegvesen konkluderte derfor med at lengden av særskilt fartsgrense måtte kortes ned. Forslag til ny særskilt fartsgrense 60 km/t ble oversendt politi, kommune og fylkeskommune til uttalelse. Politiet hadde ingen innvendinger mot forslaget men påpekte at strekningen ofte ble brukt av syklister. Østfold fylkeskommune var også enig i forslaget og påpekte viktigheten av at trafikantene ser logikken i de skiltede fartsgrensene. Vedtak om ny særskilt fartsgrense 60 km/t ble fattet og omskilting ble utført 17.august Forkortingen av sone med fartsgrense 60 km/t har medført klager fra de som bor og oppholder seg ved vegen. For dem kan det være vanskelig å forstå at fartsgrensen heves når de daglig opplever ubehag med biler som passerer i høy fart. Derfor er det særs viktig at vedtak om fastsettelse av fartsgrenser utføres på en ensartet måte, og i samsvar med kriterier knyttet til regelverk, trafikktekniske grunnregler og god praksis. 2. Trafikksikker kommune, status hittil i 2017 I samarbeid med fylkeskommunene har Trygg Trafikk utarbeidet kriterier for godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. Godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Østfold har et mål om at 3 kommuner i fylket skal bli godkjent som Trafikksikker kommune pr år inntil alle kommunene i fylket er blitt godkjente. Prosessen med sammenslåing av kommuner har forsinket framdriften og ført til at enkelte kommuner «sitter på gjerdet» og avventer resultatene av kommunereformen. Pr. dato har ingen kommuner i Østfold oppnådd godkjenning, med Spydeberg og Fredrikstad kappes om å bli godkjent i løpet av desember

63 3. Regional trafikksikkerhetskonferanse på Lillestrøm 15. november 2018 Statens vegvesen region Øst holder annet hvert år trafikksikkerhetskonferanser på Lillestrøm. Programmet er ikke fastsatt, men erfaringsmessig er det høy kvalitet på disse konferansene. FTU-Østfold har tidligere oppfordret sine medlemmer til å delta på de regionale TSkonferansene, og medlemmene oppfordres allerede nå til å holde av datoen. FTUsekretærene i regionen utarbeider forslag til program, og FTU-medlemmene oppfordres til å komme med forslag til neste års tema. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Den framlagte informasjonen tas til orientering. Sarpsborg, 6. oktober 2017 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef 3 63

64 Fv. 409 Halvorsrødveien Slevik skole Forlengelse av 30-sone og 3 nye fartshumper Eksist. hump 510 m Ny hump 425 m Ny hump 340 m Eksist. 30-sone starter ved 428 m Ny hump 290 m 0,2 1,3 km 0,2 1,3 km Ny 30-sone starter ved 240 m Tekst på underskilt: « m» 64