Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget"

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: Onsdag 6. mars 2013 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Gretha Kant Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Lasse Kristiansen Konsultativ medlem Østfold politidistrikt Oddgeir Blokkum Konsultativ medlem Follo politidistrikt Stein-Olav Røberg Konsultativ medlem UP-distrikt Jørn Claudius Konsultativ medlem Statens vegvesen Trond I. B. Olsen Konsultativ medlem Statens vegvesen Pål Gunnar Mathisen Konsultativ medlem Trygg Trafikk Elisabeth Bechmann Konsultativ medlem Statens vegvesen Sarpsborg, 26. februar 2013 Olav Ingebjørn Moe leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 1/2013 Vegtrafikkulykker i Østfold 2012 PS 2/2013 Aktivitetsplan for FTU 2013 PS 3/2013 Trafikksikkerhet for syklister PS 4/2013 PS 5/2013 Sikker kryssing av veg Fylkesvei Tistedal, forslag om innføring av fartsgrense 30 km/t og fartshumper PS 6/2013 Orienteringssaker til FTU-møte 6. mars 2013 Kjøreplan Gruppemøter SMK Lunsj i kantina FTU (ca.14.00) Pause med frukt og kaffe SMK - eventuelt gjenstående saker Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2013/1663 Løpenr.: 10926/2013 Klassering: Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Vegtrafikkulykker i Østfold 2012 Vedlegg Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken I henhold til tidligere vedtak, skal FTU være oppdatert på ulykkessituasjonen. Det skal gjøres ved at hvert møte tar for seg utviklingen i trafikkulykkene i fylket. Fakta Statens vegvesen, fylkesavdeling Østfold utgir kvartalsvis rapporter som beskriver ulykkessituasjonen i fylket. Rapportene omfatter alle politirapporterte ulykker med personskade. Årsrapporten viser ulykkesutviklingen for 2012, sammenlignet med tilsvarende tall for tidligere år. Tallene for 2012 er foreløpige fordi det er et etterslep på innrapportering av ulykker. Som eksempel nevnes tabell 3 og 4 hvor det mangler 26 ulykker med 36 skadde fordi ulykkene ikke er stedfestet på kommune eller vegkategori. Offisiell rapport for 2012 vil foreligge 1. mai Den foreløpige rapporten for 2012 viser en økning i antall ulykker og antall skadde. Fylkesrådmannens vurdering Rapporten viser at det i 2012, i likhet med 2011, døde 6 personer i Østfoldtrafikken. Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen jobber i tråd med 0-visjonen på antall drepte og hardt skadde i trafikken. I forhold til 0-visjonen er det fortsatt for mange som omkommer på Østfold veiene. Det er likevel positivt at den store nedgangen som tallene fra 2011 viser, opprettholdes i Det som bekymrer er økningen antall ulykker og antall skadde. For Østfolds del økte det totale antallet ulykker med 36, mens antall skadde personer økte med 45. Økningen gjelder alle typer skader. Side5

6 Visjonen er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i Østfoldtrafikken. Innenfor kategorien drepte og hardt skadde er økningen på 18 personer. Derfor må trafikksikkerhet fortsatt være en prioritert oppgave innen samferdselssektoren, og det må arbeides systematisk på alle fronter for å redusere ulykker og skader i trafikken. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Den fremlagte rapporten om vegtrafikkulykker, tas til orientering. Sarpsborg, 20. februar 2013 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 2 Side6

7 Saksnr.: 2013/1674 Løpenr.: 11059/2013 Klassering: Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Aktivitetsplan for FTU 2013 Vedlegg Aktivitetsplan for FTU i 2013 Bakgrunn for saken FTU har tidligere hatt 4-årige handlingsplaner for trafikksikkerhetsarbeidet. Siste vedtatte plan er «Samordningsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold ». Arbeidet med ny plan for ble igangsatt i 2009, men ble utsatt i påvente av Forvaltningsreformen i 2010 og den kommende regionale transportplan (RTP). Siden 2009 er trafikksikkerhetsarbeidet videreført med utgangspunkt i planen for og «Regional transportplan for Østfold mot 2050». Fakta RTP for Østfold inneholder visjon, mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet (Kap 4.10), samt hvilke prioriteringer som skal legges til grunn for arbeidet. I arbeidet med RTP er det forutsatt at trafikksikkerhet inngår som en del av de samlede aktiviteter i handlingsprogrammene. Fylkesrådmannens vurdering Aktivitetsplanen for 2013 gir en god oversikt over FTUs planlagte aktiviteter og hvordan midler til trafikksikkerhet skal anvendes i Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannen anbefaler at det fremlagte forslaget til aktivitetsplan for FTU i 2013 godkjennes. 2. I forbindelse med utarbeidelsen av de fireårige handlingsprogrammene og de årlige budsjettene for RTP bør trafikksikkerhet inngå som en del av dette. Trafikksikkerhet bør derfor innlemmes i alle tiltak knyttet til veg, gang/sykkelveg og kollektiv slik at målene i trafikksikkerhetsarbeidet nås. I tillegg bør det utarbeides årlige aktivitetsplaner for spesielle trafikksikkerhetstiltak knyttet til informasjon, holdningsskapende arbeid og skolevegstiltak. Side7

8 Sarpsborg, 21. februar 2013 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 2 Side8

9 Saksnr.: 2013/1677 Løpenr.: 11072/2013 Klassering: Q80 Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Trafikksikkerhet for syklister Bakgrunn for saken FTU har tidligere diskutert trafikksikkerhet for syklister, og på FTU-møte 21. november ble det besluttet at temaet skal tas opp som egen sak med fokus på to hovedlinjer: Steder der ulykkesfrekvensen eller -potensialet er stort Tilrettelegging ved skoler, herunder droppsoner og transportfrie soner nær skolene. FTU ber om at det fremlegges en sak til møtet i februar, der det pekes på aktuelle problemer for konkrete steder / strekninger. Gjerne med befaring. Droppsoner ved skoler har sammenheng med skoleskyss og har lite med sykling å gjøre. Det blir derfor behandlet som egen sak trafikksikkerhet for fotgjengere og tilrettelegging på skoleveg. Fakta En sykkel er definert som et kjøretøy, og en syklist skal derfor følge trafikkregler for kjørende trafikanter. Det blir brukt mange begreper om anlegg for gående og syklende. Noen av begrepene er ikke riktige, og det skaper forvirring og uklarheter om hva man snakker om. De anleggene som bygges i Norge (i henhold til vegtrafikkloven) for gående og syklende er: Gang- og sykkelveg Veg for både gående og syklister, adskilt fra bilveg med grøft, rekkverk, kantstein eller på annen måte. Gang- og sykkelvegene er som oftest 3 meter brede. Trafikken er tosidig. Syklister skal sykle på høyre side av gang- og sykkelvegen, og man må ta hensyn til de gående (som kan gå hvor de vil på vegen). Gang- og sykkelveg er en løsning på veger utenfor tettbygde strøk, i mindre tettsteder og i utkanten av byer og tettsteder. Sykkelveg med fortau Syklister og gående er adskilt fra hverandre. Fortauet er adskilt fra sykkelvegen med kantstein. Trafikken er tosidig, sykling skjer i begge retninger. Sykkelveg med fortau er mer plasskrevende enn gang- og sykkelveg, men den gir bedre fremkommelighet og færre konflikter mellom gående og syklister. Anlegget kan brukes på samme steder som gang- og sykkelveg. Side9

10 Fortau Anlegg for gående, adskilt fra kjørebanen med kantstein. Fortau er ikke anlegg for syklister, men det er på visse betingelser tillatt å sykle på fortau; når det er få gående og når sykling ikke medfører fare eller er til hinder for de gående. Alle gater utformes med fortau, adkomstveger i boligområder utformes også ofte med fortau. Sykkelfelt Et kjørefelt i kjørebanen bestemt for syklister, med skilt og oppmerking. Syklister må bruke sykkelfelt på høyre side av vegen, trafikken er derfor ensidig. Sykkelfelt anlegges som tosidig løsning. Sykkelfelt er en løsning i gater med 50 km/t eller mindre. Gater med sykkelfelt bør også ha fortau som tilbud til gående. Sykkelekspressveg Sykkelveg tilrettelagt for høy fart og sykling over en lengre strekning mellom viktige målepunkter (boligområder, arbeidsplasskonsentrasjoner, sentrumsområder). Blandet trafikk På steder der det ikke er egne sykkelanlegg skal man sykle i kjørebanen. Syklister skal sykle på høyre side av vegen. Ved små trafikkmengder, lav fart og liten andel tunge kjøretøy gir denne løsningen god trafikksikkerhet for syklister. Syklistene blir godt synlige i trafikkbildet. Løsningen gir også god fremkommelighet for syklister. Vegskulder Det er tillatt å sykle på vegens høyre skulder (den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen). Det er forbudt å kjøre bil eller annen motorvogn på vegens skulder. Dette er et alternativ på veger utenfor tettbygde strøk. Løsningen er aktuell ved små trafikkmengder, få gående og syklister og med fartsgrense opp til 80 km/t. Bør ikke benyttes på strekninger som er definert som skoleveg. De mest vanlige anleggene i Østfold er gang- og sykkelveg og fortau. Det er noen strekninger med sykkelfelt i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Ellers er sykling i vegen eller på vegskulder vanlig der det ikke er tilrettelagt med egne anlegg for syklister. Mange velger også å sykle i vegbanen selv når det er anlagt gang- og sykkelveger. Syklister er en like sammensatt trafikantgruppe som bilførere, og for noen syklistgrupper er gang- og sykkelveg ikke et egnet anlegg, verken i forhold til trafikksikkerhet eller fremkommelighet. 2 Side10

11 Tabellen viser ulike syklistgrupper og hvilket behov de har. Syklistgrupper Beskrivelse Behov Hverdagssyklister/transportsyklister (alle typer sykler, racersykler, hybridsykler) Barn/unge til skole og fritidsaktiviteter (hybridsykler, offroadsykler) Fritidssyklister (hybridsykler, offroadsykler, komfortsykler) Sportssyklister (racersykler, hybridsykler) Bruker sykkel som transportmiddel, målet er å flytte seg fra A til B. Fra lav til middels og høy hastighet. Har det ofte like travelt på sykkel som i bil. Kommer fort i konflikt med gående Har behov for egne anlegg, adskilt fra gående. Dette er spesielt viktig i tettbygde strøk. Bruker sykkel som transportmiddel og til lek. Gjør seg uavhengige av foreldre, dersom de kan sykle i stedet for å bli kjørt til skole og aktiviteter. Bruker sykkel til rekreasjon, fritid og ferie. Turen og opplevelsen er målet. Lav til middels hastighet. Bruker sykkelen til trening og konkurranser. Høy hastighet. Flyt og god fremkommelighet er viktig. De velger korteste rute for å komme fort fram. Har behov for egne sykkeltraseer: sykkelfelt, sykkelveger (med fortau for gående), vegskulder. Der det er få gående og få kryssende sideveger og avkjørsler er gang- og sykkelveg et ok alternativ. Fortau er/ bør ikke være en del av sykkeltraseen. Gang- og sykkelanleggene må være enkle å forstå og med entydige krysningspunkt. Skolevegen må både være trafikksikker og føles trygg. Gangog sykkelveg, sykkelveg med fortau og fortau er gode anlegg for barn og unge. Traseer i rolige omgivelser til målepunkter. Grusveier/-stier er et bra alternativ der det ikke er gangog sykkelveger. Sykling på vegskulder kan også være ok. Gang- og sykkelveger er ikke egnet for denne gruppen. De foretrekker å sykle i kjørebanen. Bred vegskulder kan være en løsning. Statens vegvesen Region sør gjennomførte i 2009 en dybdeanalyse av 33 dødsulykker med syklister i perioden Det ble avdekket tre hovedproblemstillinger med hensyn til syklisters risiko i trafikken: Kryss og avkjørsler er ikke utformet med tanke på å ivareta syklisters behov for sikkerhet og framkommelighet. Manglende tilrettelegging eller tilrettelegging for sykling både i kjørebanen, på gang- og sykkelveg og fortau skaper uensartet og uforutsigbar sykkeladferd. Eldre syklister involveres i alvorlige ulykker på grunn av nedsatt reaksjonsevne og mer gebrekkelighet (kroppen tåler mindre fysisk vold). I kryss og avkjørsel skjer det alvorlige ulykker ofte på grunn av manglende eller dårlig sikt. På mange strekninger med gang- og sykkelveger er det mange kryssende avkjørsler eller sideveger. I tillegg er vikepliktsreglene for syklister på gang- og sykkelveger kompliserte. Syklister på gang- og sykkelveger har vikeplikt for andre trafikanter når gang- og sykkelvegen krysser andre veger. Det betyr at syklister har vikeplikt i kryss. Kjørende i avkjørsel (veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel) har vikeplikt for syklister på gang- og sykkelvegen. Det betyr at bilister som kommer kjørende på en avkjørsel først har vikeplikt for gående og syklende på gang- og sykkelvegen, så har de vikeplikt for kjørende på bilvegen. Det er ofte vanskelig å avgjøre kva som er kryss og hva som er avkjørsel. 3 Side11

12 Det er også mange konflikter mellom gående og syklister på gang- og sykkelvegene. Fartsnivået er svært forskjellig mellom gående (5 km/t) og syklister (20-30 km/t). Siden det er trafikk i begge retninger kan det bli liten bredde å passere på. Syklister skal sykle til høyre på gang- og sykkelveger, mens gående kan gå hvor de vil. Sykling i høy fart på gang- og sykkelveger er ikke i samsvar med 0-visjonstenkingen. I sammenstøt med syklister og gående, der syklisten har høy hastighet, kan føre til alvorlig skade eller død. Mange føler seg trygge på gang- og sykkelveger siden de er adskilt fra bilvegen. Den opplevde tryggheten er høyere enn trafikksikkerheten på gang- og sykkelveger, og er dermed et potensiale for skader og ulykker. For syklister i kjørebanen og i sykkelfelt er vikepliktsreglene som for andre kjørende; vikeplikt for trafikk fra høyre, og på forkjørsregulerte veger har kjørende fra sideveger vikeplikt. Siden syklistene ikke er adskilt fra de andre kjørende føler mange seg utrygge. Den opplevde tryggheten blir derfor lavere enn trafikksikkerheten. Denne saken følges opp på møtet med en presentasjon med eksempler på ulike problemstillinger og løsninger. Fylkesrådmannens vurdering Sykkel er et satsingsområde, både i forslaget til NTP og RTP for Østfold mot I RTP er tiltak for å øke sykkelbruk i forbindelse med reiser til/fra arbeid og trafikksikkerhet i forbindelse med skoleskyss prioritert. Nedre Glomma er gjennom Fremtidens byer utpekt som sykkelby, og det er i søknaden om belønningsmidler til Nedre Glomma for 2013 lagt inn en betydelig satsing på gange- og sykkel. Fylkesrådmannen mener at anlegg for sykling må tilrettelegges slik at konfliktsituasjoner med andre trafikanter reduseres. I tillegg må regler og riktig bruk av anlegg for syklister gjøres mer kjent for trafikantene. Dette blir særlig viktig når den forventede økningen i bruk av sykkel kommer. I NTP og RTP legges det opp til at trafikkvekst skal tas av sykkel, gange og kollektiv. Fylkesrådmannen mener derfor at det er viktig at alle prosjekter og faggrupper som jobber med sykkel og tilrettelegging har med seg denne kunnskapen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. FTU tar saken til etterretning, og foreslår at Statens vegvesen gjør sykkelregler og bruk av sykkelanlegg mer kjent for trafikantene. 2. Når det anlegges nye veganlegg og løsninger for syklister er det særlig viktig at trafikantene får god informasjon om riktig sykkelbruk og samhandling med andre trafikanter. Sarpsborg, 22. februar 2013 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 4 Side12

13 Saksnr.: 2013/1677 Løpenr.: 11075/2013 Klassering: Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Trafikksikkerhet for fotgjengere og tilrettelegging på skoleveg Bakgrunn for saken FTU bestilte, i møte 21. november 2012, en sak om trafikksikkerhet med blant annet behovet for bedre tilrettelegging og droppsoner og transportfrie soner i skolenes nærområder. FTU-leder har også tatt opp problematikken rundt trafikksikkerhet for fotgjengere ved kryssing av veg. Det er et mål at framtidens trafikkvekst ikke skal føre til mer personbiltrafikk. Det betyr at i framtiden må langt flere personer gå, sykle og/eller reise kollektivt. Reiser med buss, tog eller trikk er langt mer sikkert enn reiser med personbil, mens reiser til fots eller med sykkel har større risiko enn personbil. Det framtidige målet vil dermed føre til flere sykkel- og fotgjengerulykker hvis det ikke settes i verk riktige sikkerhetstiltak for myke trafikanter. Sikkerhet for fotgjengere er et tema som ofte dukker opp i mediene, og synspunktene på hva som bør gjøres og ikke gjøres er mange. Trafikksikkerhetstiltak må imidlertid bygges på kunnskap og fakta framfor synsing og mediefokus. Fakta Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem, men den enkelte trafikant opplever det som oftest ikke slik. En bilfører kan statistisk sett kjøre over 10 år mellom hver ulykke med materielle skader og minst 120 år mellom hver ulykke med personskade. Derfor er trafikkulykker for mange trafikanter et mindre viktig problem, og som normalt ender godt de få gangene man er så uheldig å oppleve det. Trafikkulykker er likevel et stort samfunnsproblem på grunn av de store skadetallene. Dette manglende samsvaret gjør det vanskeligere å forstå at det er nødvendig med en betydelig innsats fra samfunnets side for å redusere antallet trafikkskader. Side13

14 Trafikksikkerhet og framkommelighet Trafikksikkerhet og framkommelighet sammen med miljø- og klimatiltak er viktige parametere for samferdselspolitikken, og som ofte kan komme i konflikt med hverandre. Et tydelig eksempel på det er fartsdempende tiltak. Fartshumper er det mest effektive tiltaket for å redusere skader og ulykker i tettbygd strøk, men samtidig reduserer det muligheten for å komme fort fram i hvert fall oppleves det slik. Sett i lys av at trafikkulykker er et mindre viktig problem for den enkelte, framstår et slikt trafikksikkerhetstiltak som unødvendig og ødeleggende for framkommeligheten. Sikkerhet og trygghet Sikkerhet og trygghet brukes om hverandre i daglig tale, men i trafikksikkerhetssammenheng er det meget viktig å skille begrepene fra hverandre. Sikkerhet er et objektivt begrep og målbart begrep, mens trygghet er et subjektivt begrep som kun kan måles ut fra egne opplevelser og andres utsagn. Falsk trygghet Når tryggheten blir større enn sikkerheten får vi falsk trygghet. Eksempel på det er høy fart i dyre og flotte biler. I trafikksikkerhetsarbeidet er det et viktig prinsipp at trafikksikkerhetstiltak ikke må skape falsk trygghet, og iblant må det iverksettes tiltak for å redusere den falske tryggheten. Det gjøres f.eks med beplantning i rundkjøringer hvor fartsnivået er for høyt. Utrygghet og frykt Evnen til å oppleve utrygghet og frykt er en nødvendig og livsviktig egenskap som gjør mennesket i stand til å unngå farer. Men når utrygghet eller frykten blir for stor i forhold til den reelle faren, kan den føre til feilhandlinger som reduserer sikkerheten og skaper andre farer. Da må det iverksettes trygghetstiltak som opprettholder balansen. De mest effektive trygghetstiltakene er innlæring av kunnskaper og ferdigheter, i motsetning til trafikksikkerhetstiltak som i større grad rettes mot vegene og kjøretøyene. «Gammeldagse» gangfelt Gangfelt er et definert konfliktpunkt mellom fotgjengere og biltrafikk. Det er i utgangspunktet ikke et sikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak for fotgjengere. Gangfeltet gir fotgjengere et juridisk fortrinn (de kjørende har vikeplikt) slik at de slipper å vente på klar bane når det er mye biltrafikk. Men samtidig gir det fotgjengerne en falsk trygghet som kan føre til uoppmerksomhet når de krysser vegen. «Moderne» gangfelt I nyere gangfeltene er det innført sikkerhetstiltak som skal redusere farene som et gangfelt utgjør. En rekke kriterier må være oppfylt før et gangfelt blir sikkert nok, og først da kan det betegnes som et trafikksikkerhetstiltak. Tilrettelagt krysningssted Et tilrettelagt krysningssted er et sted hvor det er godt tilrettelagt for å krysse vegen, men uten at det anlegges gangfelt. På slike steder er sikkerheten forsterket med gode siktforhold, forsterket belysning, fartsreduserende tiltak og sentraløy for fotgjengerne. På slike tilrettelagte krysningssteder har ikke bilførerne vikeplikt, og fotgjengerne blir nødt til å se 2 Side14

15 seg for før de krysser vegen. Det reduserer den falske tryggheten og dermed også de farlige situasjonene som et gangfelt ville gitt. Tiltak som øker tryggheten uten å skape falsk trygghet Iblant er utryggheten eller frykten for stor selv om sikkerheten er ivaretatt. Det kan føre til at trafikantene velger andre løsninger som totalt sett er farligere. Et eksempel på det er foreldre som kjører barna sine til og fra skolen istedenfor at de går/sykler eller bruker buss. Riktige tiltak for å løse dette er å øke kunnskapene og ferdighetene, dvs. å skape mestringskompetanse. Kunnskapsløftet (skolens læreplan) inneholder kompetansemål for hva elevene skal kunne mestre i forhold til trafikk på 4., 7, og 10. trinn. Kompetansemålene i trafikk på 4. trinn er: «Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister». For å nå disse målene foreslår Trygg Trafikk at det lages lokale læreplaner på den enkelte skole med følgende progresjon i opplæringen: 1. trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2. trinn: Enkle trafikkregler. Skoleveien; gåløype og gåprøve 3. trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4. trinn: Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgivelser. I tillegg til mestringsdelen må det legges godt til rette for å kunne gå/sykle til skolen. Droppsoner i nærheten av skolene løser en del problemer for elever som bor for langt unna til å gå hele skolevegen. Tiltaket kan føre til relativt bilfrie soner rundt skolene, og det bidrar også til bedre miljø (støy, støv, utslipp), mer fysisk aktivitet og bedre læring på skolen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen understreker at trafikksikkerhetstiltak må bygge på faglig kunnskap og nyere forskning om virkning av tiltak. I tillegg til sikkerhetstiltak på veg må trafikantene få større forståelse for at falsk trygghet skaper farer i trafikken. Derfor må barn i barnehage og skole få systematisk trening og opplæring om sikker og trygg ferdsel i trafikken. Fylkesrådmannens forslag til vedtak FTU oppfordrer Statens vegvesen og kommunene i Østfold til å øke fokuset på sikkerhet og trygghet for fotgjengere generelt, og spesielt for barn på skoleveg. Dette må omfatte tiltak knyttet til både fysisk utforming ved bygging og gjennom informasjon og opplæring. Dette arbeidet bør skje i en samhandling med trafikksikkerhetsarbeidet, folkehelse og skole/utdanning. Sarpsborg, 22. februar 2013 Håkon Johnsen Fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 3 Side15

16 Saksnr.: 2012/6903 Løpenr.: 11066/2013 Klassering: Q80 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Orientering. Fylkesvei Tistedal, forslag om innføring av fartsgrense 30 km/t og fartshumper Bakgrunn for saken I tråd med tidligere vedtatte utredning om saker som FTU skal behandle, skal FTU orienteres om forslag til endringer i hastighetsregulering og andre trafikkreguleringer på fylkesvei Fakta Fylkesveg 921 på Georg Feydts gate, Kirkeveien, Torpedalsveien og videre på Vedenvegen har i dag generell fartsgrense for tettbebygd strøk 50 km/t. Statens vegvesen foreslår å innføre 770 meter med 30 km/t, supplert med humper, fra krysset ved fylkesveg 21 og frem til i forkant av krysset med Stadionveien. Statens vegvesen anslår at det vil være behov for humper fra Tista og nordover. Strekningen har stor aktivitet langs vegen og mange uoversiktlige avkjørsler. Det er svært dårlig separering mellom myke trafikanter og kjøretøy. Innføring av 30 km/t vil være i tråd med retningslinjer for fastsettelse av fartsgrenser i tettbebygd strøk. Fylkesrådmannens forslag til vedtak FTU tar orienteringen om innføring av fartsgrense 30 km/t og fartshumper på fv 921 til orientering. Det må velges løsninger som er tilpasset kollektivtrafikken. Sarpsborg, 18. februar 2013 Håkon Johnsen Jostein Haug Side16

17 fylkesdirektør samferdselssjef 2 Side17

18 Saksnr.: 2012/6903 Løpenr.: 12821/2013 Klassering: Q80 Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Orienteringssaker til FTU-møte 6. mars 2013 Følgende saker legges fram som orienteringssaker: 1. Innføring av fartsgrense og fartshumper fv 921 i Tistedal Skriftlig. Se eget dokument 2. Muntlig. Nye førerkortregler fra 29. januar Konsultativt medlem Trond I.B. Olsen, Statens vegvesen gjennomgår de mest aktuelle endringene 3. Muntlig. Orientering fra politiet/up Konsultativt medlem Lasse Kristiansen/Stein-Olav Røberg fra politiet/up orienterer 4. Årsrapport Trygg Trafikk Østfold Konsultativt medlem Paal-Gunnar Mathisen svarer på eventuelle spørsmål/kommentarer Fylkesrådmannens forslag til vedtak Orienteringen tas til etterretning. Sarpsborg, 25. februar 2014 Atle Haga fylkesrådmann Jostein Haug samferdselssjef Side18

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Kornmagasinet, Skjærhalden på Hvaler Tidspunkt: Tirsdag 4. juni kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: FREVAR Tidspunkt: Onsdag 20. november kl. 10.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på marcor1@ostfoldfk.no eller på telefon 69

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Fellesliste Ap, Sp,

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter. 5 Grunnlag for valg av tiltak Statens vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming (2008) beskriver hvilke mål som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av sykkelnett. Det er et nasjonalt mål

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.

Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring. SU ved Rødsberg ungdomsskole Bussen bør svinge inn mot Isebakke og slippe av elevene der for å sikre en trygg skolevei. Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Innspill til Trafikksikringsplanen 2012-2015/2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405

Innspill til Trafikksikringsplanen 2012-2015/2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405 Tiltakstype Prioritet Beskrivelse Nedsettelse av fartsgrensen strakstiltak. Øvrige anlegg - Varig løsning Høg Opphøgde og opplyste overgangsfelt sammen med nedsetting av fartsgrensen fra 50 til 40 km/t

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016

Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 1 Barn på sykkel Svært forskjellig trafikkmiljø Noen sykler mye, andre sykler lite Alder og modning Opplæring Praktisk

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Hvordan forebygge sykkelulykker?

Hvordan forebygge sykkelulykker? Hvordan forebygge sykkelulykker? http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/t rafikksikkerhet/ulykkesdata/analyse+av+dodsu lykker+uag 05. 05.15 Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Trafikksikker oppvekst

Trafikksikker oppvekst Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas trafikklubb og trafikksikker barnehage Skolestart, Hjertesone, sykling og trafikksikker skole Valgfaget trafikk Videregående

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Møteprotokoll fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Telemark FTU Dato: 20. september 2012

Møteprotokoll fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Telemark FTU Dato: 20. september 2012 Møteprotokoll fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Telemark FTU Dato: 20. september 2012 Møtested: Møteleder: Kommunehuset Bø Sigbjørn Molvik Forfall: Trygg Trafikk ATL Telemark politidistrikt Utrykningspolitiet

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 20.5.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg 27.5.2016 HLTM Saksbehandler: Linn Kristin Hassel ASKJEMSVEIEN SOM TRYGG SKOLEVEI Sakens bakgrunn

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet følgende vedtak:

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet følgende vedtak: Saksframlegg BYÅSEN SKOLE, FORESPØRSEL VEDRØRENDE SIKRING AV SKOLEVEG: - REDUSERTE FARTSGRENSER I SELSBAKKVEGEN OG BØCKMANNS VEG Arkivsaksnr.: 02/27057 Saksbehandler: Kristian Sandvik Forslag til vedtak:

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/033341-001 Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Søknad om trafikksikkerhetsmidler 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2010/9202 - /243 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134 OPPDRAG Sildetomta Kongsberg - trafikkanalyse OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen DATO 5 OPPDRAGSNUMMER 15171001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing

Detaljer

Trygghet og sikkerhet

Trygghet og sikkerhet TØI-rapport 1009/2009 Forfattere: Michael Sørensen og Marjan Mosslemi Oslo 2009, 140 sider Sammendrag: Trygghet og sikkerhet Trafikksikkerhetstiltaks effekt på myke trafikanters trygghetsfølelse En litteraturstudie

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9431-4 Saksbehandler: Thomas Åhrèn Saksframlegg Gangfelt i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bør

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune Saltdal kommune Enhet - Kultur Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato Raymond stolpen, tlf.: 756 82 299 24.08.2016 Godkjent av Trygg trafikk perioden 24.10.16 24.10.19 Reisepolicy for lag og foreninger

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/11618-29 Dato: 22.03.2012 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING AV MYKE TRAFIKANTER I DRAMMEN, HERUNDER SKOLEVEIER â INNSTILLING

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Det foreligger planer om å utbygge boligområdet Risingjordet i Skien, se kartet nedenfor.

Det foreligger planer om å utbygge boligområdet Risingjordet i Skien, se kartet nedenfor. NOTA T Oppdrag Trafikkvurdering Risingjordet Skien Kunde Fjellvåken Holding AS og FIHA Gruppen AS / Skien komm une Notat nr. 01/2014 Dato 2014/12-01 Til Fra Rambøll v/christian Trankjær Kopi 1. Utbygging

Detaljer

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum Mulighetsstudie Tiltak for syklende og gående Arendal sentrum Region sør Arendal, R.vegktr 22.04.2016 Sammendrag Arendal kommune har en kommunedelplan for sykkel fra 2011. Hovedplanen viser et sammenhengende

Detaljer

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97 Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.

Detaljer

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Vi vil ha flere til å sykle og gå! Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 2. Høyreplikten for bilene fra Grønningsmarka overholdes sjelden.

SAKSFRAMLEGG. 2. Høyreplikten for bilene fra Grønningsmarka overholdes sjelden. RISSA KOMMUNE Arkiv: Q80 Dato: 20.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg Saksbehandler: Linn Kristin Hassel TS-TILTAK I HALTVEIEN, STADSBYGD Sakens bakgrunn og innhold:

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Tidspunkt: Fylkeshuset, Sarpsborg, 02.12.2010 - Tidspunkt: Etter fylkestingets slutt Eventuelle forfall meldes til Nina Johansen, telefon 69117402

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!

Detaljer