Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: Onsdag 6. mars 2013 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Gretha Kant Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Lasse Kristiansen Konsultativ medlem Østfold politidistrikt Oddgeir Blokkum Konsultativ medlem Follo politidistrikt Stein-Olav Røberg Konsultativ medlem UP-distrikt Jørn Claudius Konsultativ medlem Statens vegvesen Trond I. B. Olsen Konsultativ medlem Statens vegvesen Pål Gunnar Mathisen Konsultativ medlem Trygg Trafikk Elisabeth Bechmann Konsultativ medlem Statens vegvesen Sarpsborg, 26. februar 2013 Olav Ingebjørn Moe leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 1/2013 Vegtrafikkulykker i Østfold 2012 PS 2/2013 Aktivitetsplan for FTU 2013 PS 3/2013 Trafikksikkerhet for syklister PS 4/2013 PS 5/2013 Sikker kryssing av veg Fylkesvei Tistedal, forslag om innføring av fartsgrense 30 km/t og fartshumper PS 6/2013 Orienteringssaker til FTU-møte 6. mars 2013 Kjøreplan Gruppemøter SMK Lunsj i kantina FTU (ca.14.00) Pause med frukt og kaffe SMK - eventuelt gjenstående saker Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2013/1663 Løpenr.: 10926/2013 Klassering: Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Vegtrafikkulykker i Østfold 2012 Vedlegg Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken I henhold til tidligere vedtak, skal FTU være oppdatert på ulykkessituasjonen. Det skal gjøres ved at hvert møte tar for seg utviklingen i trafikkulykkene i fylket. Fakta Statens vegvesen, fylkesavdeling Østfold utgir kvartalsvis rapporter som beskriver ulykkessituasjonen i fylket. Rapportene omfatter alle politirapporterte ulykker med personskade. Årsrapporten viser ulykkesutviklingen for 2012, sammenlignet med tilsvarende tall for tidligere år. Tallene for 2012 er foreløpige fordi det er et etterslep på innrapportering av ulykker. Som eksempel nevnes tabell 3 og 4 hvor det mangler 26 ulykker med 36 skadde fordi ulykkene ikke er stedfestet på kommune eller vegkategori. Offisiell rapport for 2012 vil foreligge 1. mai Den foreløpige rapporten for 2012 viser en økning i antall ulykker og antall skadde. Fylkesrådmannens vurdering Rapporten viser at det i 2012, i likhet med 2011, døde 6 personer i Østfoldtrafikken. Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen jobber i tråd med 0-visjonen på antall drepte og hardt skadde i trafikken. I forhold til 0-visjonen er det fortsatt for mange som omkommer på Østfold veiene. Det er likevel positivt at den store nedgangen som tallene fra 2011 viser, opprettholdes i Det som bekymrer er økningen antall ulykker og antall skadde. For Østfolds del økte det totale antallet ulykker med 36, mens antall skadde personer økte med 45. Økningen gjelder alle typer skader. Side5

6 Visjonen er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i Østfoldtrafikken. Innenfor kategorien drepte og hardt skadde er økningen på 18 personer. Derfor må trafikksikkerhet fortsatt være en prioritert oppgave innen samferdselssektoren, og det må arbeides systematisk på alle fronter for å redusere ulykker og skader i trafikken. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Den fremlagte rapporten om vegtrafikkulykker, tas til orientering. Sarpsborg, 20. februar 2013 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 2 Side6

7 Saksnr.: 2013/1674 Løpenr.: 11059/2013 Klassering: Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Aktivitetsplan for FTU 2013 Vedlegg Aktivitetsplan for FTU i 2013 Bakgrunn for saken FTU har tidligere hatt 4-årige handlingsplaner for trafikksikkerhetsarbeidet. Siste vedtatte plan er «Samordningsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold ». Arbeidet med ny plan for ble igangsatt i 2009, men ble utsatt i påvente av Forvaltningsreformen i 2010 og den kommende regionale transportplan (RTP). Siden 2009 er trafikksikkerhetsarbeidet videreført med utgangspunkt i planen for og «Regional transportplan for Østfold mot 2050». Fakta RTP for Østfold inneholder visjon, mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet (Kap 4.10), samt hvilke prioriteringer som skal legges til grunn for arbeidet. I arbeidet med RTP er det forutsatt at trafikksikkerhet inngår som en del av de samlede aktiviteter i handlingsprogrammene. Fylkesrådmannens vurdering Aktivitetsplanen for 2013 gir en god oversikt over FTUs planlagte aktiviteter og hvordan midler til trafikksikkerhet skal anvendes i Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannen anbefaler at det fremlagte forslaget til aktivitetsplan for FTU i 2013 godkjennes. 2. I forbindelse med utarbeidelsen av de fireårige handlingsprogrammene og de årlige budsjettene for RTP bør trafikksikkerhet inngå som en del av dette. Trafikksikkerhet bør derfor innlemmes i alle tiltak knyttet til veg, gang/sykkelveg og kollektiv slik at målene i trafikksikkerhetsarbeidet nås. I tillegg bør det utarbeides årlige aktivitetsplaner for spesielle trafikksikkerhetstiltak knyttet til informasjon, holdningsskapende arbeid og skolevegstiltak. Side7

8 Sarpsborg, 21. februar 2013 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 2 Side8

9 Saksnr.: 2013/1677 Løpenr.: 11072/2013 Klassering: Q80 Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Trafikksikkerhet for syklister Bakgrunn for saken FTU har tidligere diskutert trafikksikkerhet for syklister, og på FTU-møte 21. november ble det besluttet at temaet skal tas opp som egen sak med fokus på to hovedlinjer: Steder der ulykkesfrekvensen eller -potensialet er stort Tilrettelegging ved skoler, herunder droppsoner og transportfrie soner nær skolene. FTU ber om at det fremlegges en sak til møtet i februar, der det pekes på aktuelle problemer for konkrete steder / strekninger. Gjerne med befaring. Droppsoner ved skoler har sammenheng med skoleskyss og har lite med sykling å gjøre. Det blir derfor behandlet som egen sak trafikksikkerhet for fotgjengere og tilrettelegging på skoleveg. Fakta En sykkel er definert som et kjøretøy, og en syklist skal derfor følge trafikkregler for kjørende trafikanter. Det blir brukt mange begreper om anlegg for gående og syklende. Noen av begrepene er ikke riktige, og det skaper forvirring og uklarheter om hva man snakker om. De anleggene som bygges i Norge (i henhold til vegtrafikkloven) for gående og syklende er: Gang- og sykkelveg Veg for både gående og syklister, adskilt fra bilveg med grøft, rekkverk, kantstein eller på annen måte. Gang- og sykkelvegene er som oftest 3 meter brede. Trafikken er tosidig. Syklister skal sykle på høyre side av gang- og sykkelvegen, og man må ta hensyn til de gående (som kan gå hvor de vil på vegen). Gang- og sykkelveg er en løsning på veger utenfor tettbygde strøk, i mindre tettsteder og i utkanten av byer og tettsteder. Sykkelveg med fortau Syklister og gående er adskilt fra hverandre. Fortauet er adskilt fra sykkelvegen med kantstein. Trafikken er tosidig, sykling skjer i begge retninger. Sykkelveg med fortau er mer plasskrevende enn gang- og sykkelveg, men den gir bedre fremkommelighet og færre konflikter mellom gående og syklister. Anlegget kan brukes på samme steder som gang- og sykkelveg. Side9

10 Fortau Anlegg for gående, adskilt fra kjørebanen med kantstein. Fortau er ikke anlegg for syklister, men det er på visse betingelser tillatt å sykle på fortau; når det er få gående og når sykling ikke medfører fare eller er til hinder for de gående. Alle gater utformes med fortau, adkomstveger i boligområder utformes også ofte med fortau. Sykkelfelt Et kjørefelt i kjørebanen bestemt for syklister, med skilt og oppmerking. Syklister må bruke sykkelfelt på høyre side av vegen, trafikken er derfor ensidig. Sykkelfelt anlegges som tosidig løsning. Sykkelfelt er en løsning i gater med 50 km/t eller mindre. Gater med sykkelfelt bør også ha fortau som tilbud til gående. Sykkelekspressveg Sykkelveg tilrettelagt for høy fart og sykling over en lengre strekning mellom viktige målepunkter (boligområder, arbeidsplasskonsentrasjoner, sentrumsområder). Blandet trafikk På steder der det ikke er egne sykkelanlegg skal man sykle i kjørebanen. Syklister skal sykle på høyre side av vegen. Ved små trafikkmengder, lav fart og liten andel tunge kjøretøy gir denne løsningen god trafikksikkerhet for syklister. Syklistene blir godt synlige i trafikkbildet. Løsningen gir også god fremkommelighet for syklister. Vegskulder Det er tillatt å sykle på vegens høyre skulder (den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen). Det er forbudt å kjøre bil eller annen motorvogn på vegens skulder. Dette er et alternativ på veger utenfor tettbygde strøk. Løsningen er aktuell ved små trafikkmengder, få gående og syklister og med fartsgrense opp til 80 km/t. Bør ikke benyttes på strekninger som er definert som skoleveg. De mest vanlige anleggene i Østfold er gang- og sykkelveg og fortau. Det er noen strekninger med sykkelfelt i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Ellers er sykling i vegen eller på vegskulder vanlig der det ikke er tilrettelagt med egne anlegg for syklister. Mange velger også å sykle i vegbanen selv når det er anlagt gang- og sykkelveger. Syklister er en like sammensatt trafikantgruppe som bilførere, og for noen syklistgrupper er gang- og sykkelveg ikke et egnet anlegg, verken i forhold til trafikksikkerhet eller fremkommelighet. 2 Side10

11 Tabellen viser ulike syklistgrupper og hvilket behov de har. Syklistgrupper Beskrivelse Behov Hverdagssyklister/transportsyklister (alle typer sykler, racersykler, hybridsykler) Barn/unge til skole og fritidsaktiviteter (hybridsykler, offroadsykler) Fritidssyklister (hybridsykler, offroadsykler, komfortsykler) Sportssyklister (racersykler, hybridsykler) Bruker sykkel som transportmiddel, målet er å flytte seg fra A til B. Fra lav til middels og høy hastighet. Har det ofte like travelt på sykkel som i bil. Kommer fort i konflikt med gående Har behov for egne anlegg, adskilt fra gående. Dette er spesielt viktig i tettbygde strøk. Bruker sykkel som transportmiddel og til lek. Gjør seg uavhengige av foreldre, dersom de kan sykle i stedet for å bli kjørt til skole og aktiviteter. Bruker sykkel til rekreasjon, fritid og ferie. Turen og opplevelsen er målet. Lav til middels hastighet. Bruker sykkelen til trening og konkurranser. Høy hastighet. Flyt og god fremkommelighet er viktig. De velger korteste rute for å komme fort fram. Har behov for egne sykkeltraseer: sykkelfelt, sykkelveger (med fortau for gående), vegskulder. Der det er få gående og få kryssende sideveger og avkjørsler er gang- og sykkelveg et ok alternativ. Fortau er/ bør ikke være en del av sykkeltraseen. Gang- og sykkelanleggene må være enkle å forstå og med entydige krysningspunkt. Skolevegen må både være trafikksikker og føles trygg. Gangog sykkelveg, sykkelveg med fortau og fortau er gode anlegg for barn og unge. Traseer i rolige omgivelser til målepunkter. Grusveier/-stier er et bra alternativ der det ikke er gangog sykkelveger. Sykling på vegskulder kan også være ok. Gang- og sykkelveger er ikke egnet for denne gruppen. De foretrekker å sykle i kjørebanen. Bred vegskulder kan være en løsning. Statens vegvesen Region sør gjennomførte i 2009 en dybdeanalyse av 33 dødsulykker med syklister i perioden Det ble avdekket tre hovedproblemstillinger med hensyn til syklisters risiko i trafikken: Kryss og avkjørsler er ikke utformet med tanke på å ivareta syklisters behov for sikkerhet og framkommelighet. Manglende tilrettelegging eller tilrettelegging for sykling både i kjørebanen, på gang- og sykkelveg og fortau skaper uensartet og uforutsigbar sykkeladferd. Eldre syklister involveres i alvorlige ulykker på grunn av nedsatt reaksjonsevne og mer gebrekkelighet (kroppen tåler mindre fysisk vold). I kryss og avkjørsel skjer det alvorlige ulykker ofte på grunn av manglende eller dårlig sikt. På mange strekninger med gang- og sykkelveger er det mange kryssende avkjørsler eller sideveger. I tillegg er vikepliktsreglene for syklister på gang- og sykkelveger kompliserte. Syklister på gang- og sykkelveger har vikeplikt for andre trafikanter når gang- og sykkelvegen krysser andre veger. Det betyr at syklister har vikeplikt i kryss. Kjørende i avkjørsel (veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel) har vikeplikt for syklister på gang- og sykkelvegen. Det betyr at bilister som kommer kjørende på en avkjørsel først har vikeplikt for gående og syklende på gang- og sykkelvegen, så har de vikeplikt for kjørende på bilvegen. Det er ofte vanskelig å avgjøre kva som er kryss og hva som er avkjørsel. 3 Side11

12 Det er også mange konflikter mellom gående og syklister på gang- og sykkelvegene. Fartsnivået er svært forskjellig mellom gående (5 km/t) og syklister (20-30 km/t). Siden det er trafikk i begge retninger kan det bli liten bredde å passere på. Syklister skal sykle til høyre på gang- og sykkelveger, mens gående kan gå hvor de vil. Sykling i høy fart på gang- og sykkelveger er ikke i samsvar med 0-visjonstenkingen. I sammenstøt med syklister og gående, der syklisten har høy hastighet, kan føre til alvorlig skade eller død. Mange føler seg trygge på gang- og sykkelveger siden de er adskilt fra bilvegen. Den opplevde tryggheten er høyere enn trafikksikkerheten på gang- og sykkelveger, og er dermed et potensiale for skader og ulykker. For syklister i kjørebanen og i sykkelfelt er vikepliktsreglene som for andre kjørende; vikeplikt for trafikk fra høyre, og på forkjørsregulerte veger har kjørende fra sideveger vikeplikt. Siden syklistene ikke er adskilt fra de andre kjørende føler mange seg utrygge. Den opplevde tryggheten blir derfor lavere enn trafikksikkerheten. Denne saken følges opp på møtet med en presentasjon med eksempler på ulike problemstillinger og løsninger. Fylkesrådmannens vurdering Sykkel er et satsingsområde, både i forslaget til NTP og RTP for Østfold mot I RTP er tiltak for å øke sykkelbruk i forbindelse med reiser til/fra arbeid og trafikksikkerhet i forbindelse med skoleskyss prioritert. Nedre Glomma er gjennom Fremtidens byer utpekt som sykkelby, og det er i søknaden om belønningsmidler til Nedre Glomma for 2013 lagt inn en betydelig satsing på gange- og sykkel. Fylkesrådmannen mener at anlegg for sykling må tilrettelegges slik at konfliktsituasjoner med andre trafikanter reduseres. I tillegg må regler og riktig bruk av anlegg for syklister gjøres mer kjent for trafikantene. Dette blir særlig viktig når den forventede økningen i bruk av sykkel kommer. I NTP og RTP legges det opp til at trafikkvekst skal tas av sykkel, gange og kollektiv. Fylkesrådmannen mener derfor at det er viktig at alle prosjekter og faggrupper som jobber med sykkel og tilrettelegging har med seg denne kunnskapen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. FTU tar saken til etterretning, og foreslår at Statens vegvesen gjør sykkelregler og bruk av sykkelanlegg mer kjent for trafikantene. 2. Når det anlegges nye veganlegg og løsninger for syklister er det særlig viktig at trafikantene får god informasjon om riktig sykkelbruk og samhandling med andre trafikanter. Sarpsborg, 22. februar 2013 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 4 Side12

13 Saksnr.: 2013/1677 Løpenr.: 11075/2013 Klassering: Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Trafikksikkerhet for fotgjengere og tilrettelegging på skoleveg Bakgrunn for saken FTU bestilte, i møte 21. november 2012, en sak om trafikksikkerhet med blant annet behovet for bedre tilrettelegging og droppsoner og transportfrie soner i skolenes nærområder. FTU-leder har også tatt opp problematikken rundt trafikksikkerhet for fotgjengere ved kryssing av veg. Det er et mål at framtidens trafikkvekst ikke skal føre til mer personbiltrafikk. Det betyr at i framtiden må langt flere personer gå, sykle og/eller reise kollektivt. Reiser med buss, tog eller trikk er langt mer sikkert enn reiser med personbil, mens reiser til fots eller med sykkel har større risiko enn personbil. Det framtidige målet vil dermed føre til flere sykkel- og fotgjengerulykker hvis det ikke settes i verk riktige sikkerhetstiltak for myke trafikanter. Sikkerhet for fotgjengere er et tema som ofte dukker opp i mediene, og synspunktene på hva som bør gjøres og ikke gjøres er mange. Trafikksikkerhetstiltak må imidlertid bygges på kunnskap og fakta framfor synsing og mediefokus. Fakta Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem, men den enkelte trafikant opplever det som oftest ikke slik. En bilfører kan statistisk sett kjøre over 10 år mellom hver ulykke med materielle skader og minst 120 år mellom hver ulykke med personskade. Derfor er trafikkulykker for mange trafikanter et mindre viktig problem, og som normalt ender godt de få gangene man er så uheldig å oppleve det. Trafikkulykker er likevel et stort samfunnsproblem på grunn av de store skadetallene. Dette manglende samsvaret gjør det vanskeligere å forstå at det er nødvendig med en betydelig innsats fra samfunnets side for å redusere antallet trafikkskader. Side13

14 Trafikksikkerhet og framkommelighet Trafikksikkerhet og framkommelighet sammen med miljø- og klimatiltak er viktige parametere for samferdselspolitikken, og som ofte kan komme i konflikt med hverandre. Et tydelig eksempel på det er fartsdempende tiltak. Fartshumper er det mest effektive tiltaket for å redusere skader og ulykker i tettbygd strøk, men samtidig reduserer det muligheten for å komme fort fram i hvert fall oppleves det slik. Sett i lys av at trafikkulykker er et mindre viktig problem for den enkelte, framstår et slikt trafikksikkerhetstiltak som unødvendig og ødeleggende for framkommeligheten. Sikkerhet og trygghet Sikkerhet og trygghet brukes om hverandre i daglig tale, men i trafikksikkerhetssammenheng er det meget viktig å skille begrepene fra hverandre. Sikkerhet er et objektivt begrep og målbart begrep, mens trygghet er et subjektivt begrep som kun kan måles ut fra egne opplevelser og andres utsagn. Falsk trygghet Når tryggheten blir større enn sikkerheten får vi falsk trygghet. Eksempel på det er høy fart i dyre og flotte biler. I trafikksikkerhetsarbeidet er det et viktig prinsipp at trafikksikkerhetstiltak ikke må skape falsk trygghet, og iblant må det iverksettes tiltak for å redusere den falske tryggheten. Det gjøres f.eks med beplantning i rundkjøringer hvor fartsnivået er for høyt. Utrygghet og frykt Evnen til å oppleve utrygghet og frykt er en nødvendig og livsviktig egenskap som gjør mennesket i stand til å unngå farer. Men når utrygghet eller frykten blir for stor i forhold til den reelle faren, kan den føre til feilhandlinger som reduserer sikkerheten og skaper andre farer. Da må det iverksettes trygghetstiltak som opprettholder balansen. De mest effektive trygghetstiltakene er innlæring av kunnskaper og ferdigheter, i motsetning til trafikksikkerhetstiltak som i større grad rettes mot vegene og kjøretøyene. «Gammeldagse» gangfelt Gangfelt er et definert konfliktpunkt mellom fotgjengere og biltrafikk. Det er i utgangspunktet ikke et sikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak for fotgjengere. Gangfeltet gir fotgjengere et juridisk fortrinn (de kjørende har vikeplikt) slik at de slipper å vente på klar bane når det er mye biltrafikk. Men samtidig gir det fotgjengerne en falsk trygghet som kan føre til uoppmerksomhet når de krysser vegen. «Moderne» gangfelt I nyere gangfeltene er det innført sikkerhetstiltak som skal redusere farene som et gangfelt utgjør. En rekke kriterier må være oppfylt før et gangfelt blir sikkert nok, og først da kan det betegnes som et trafikksikkerhetstiltak. Tilrettelagt krysningssted Et tilrettelagt krysningssted er et sted hvor det er godt tilrettelagt for å krysse vegen, men uten at det anlegges gangfelt. På slike steder er sikkerheten forsterket med gode siktforhold, forsterket belysning, fartsreduserende tiltak og sentraløy for fotgjengerne. På slike tilrettelagte krysningssteder har ikke bilførerne vikeplikt, og fotgjengerne blir nødt til å se 2 Side14

15 seg for før de krysser vegen. Det reduserer den falske tryggheten og dermed også de farlige situasjonene som et gangfelt ville gitt. Tiltak som øker tryggheten uten å skape falsk trygghet Iblant er utryggheten eller frykten for stor selv om sikkerheten er ivaretatt. Det kan føre til at trafikantene velger andre løsninger som totalt sett er farligere. Et eksempel på det er foreldre som kjører barna sine til og fra skolen istedenfor at de går/sykler eller bruker buss. Riktige tiltak for å løse dette er å øke kunnskapene og ferdighetene, dvs. å skape mestringskompetanse. Kunnskapsløftet (skolens læreplan) inneholder kompetansemål for hva elevene skal kunne mestre i forhold til trafikk på 4., 7, og 10. trinn. Kompetansemålene i trafikk på 4. trinn er: «Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister». For å nå disse målene foreslår Trygg Trafikk at det lages lokale læreplaner på den enkelte skole med følgende progresjon i opplæringen: 1. trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2. trinn: Enkle trafikkregler. Skoleveien; gåløype og gåprøve 3. trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4. trinn: Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgivelser. I tillegg til mestringsdelen må det legges godt til rette for å kunne gå/sykle til skolen. Droppsoner i nærheten av skolene løser en del problemer for elever som bor for langt unna til å gå hele skolevegen. Tiltaket kan føre til relativt bilfrie soner rundt skolene, og det bidrar også til bedre miljø (støy, støv, utslipp), mer fysisk aktivitet og bedre læring på skolen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen understreker at trafikksikkerhetstiltak må bygge på faglig kunnskap og nyere forskning om virkning av tiltak. I tillegg til sikkerhetstiltak på veg må trafikantene få større forståelse for at falsk trygghet skaper farer i trafikken. Derfor må barn i barnehage og skole få systematisk trening og opplæring om sikker og trygg ferdsel i trafikken. Fylkesrådmannens forslag til vedtak FTU oppfordrer Statens vegvesen og kommunene i Østfold til å øke fokuset på sikkerhet og trygghet for fotgjengere generelt, og spesielt for barn på skoleveg. Dette må omfatte tiltak knyttet til både fysisk utforming ved bygging og gjennom informasjon og opplæring. Dette arbeidet bør skje i en samhandling med trafikksikkerhetsarbeidet, folkehelse og skole/utdanning. Sarpsborg, 22. februar 2013 Håkon Johnsen Fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 3 Side15

16 Saksnr.: 2012/6903 Løpenr.: 11066/2013 Klassering: Q80 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Orientering. Fylkesvei Tistedal, forslag om innføring av fartsgrense 30 km/t og fartshumper Bakgrunn for saken I tråd med tidligere vedtatte utredning om saker som FTU skal behandle, skal FTU orienteres om forslag til endringer i hastighetsregulering og andre trafikkreguleringer på fylkesvei Fakta Fylkesveg 921 på Georg Feydts gate, Kirkeveien, Torpedalsveien og videre på Vedenvegen har i dag generell fartsgrense for tettbebygd strøk 50 km/t. Statens vegvesen foreslår å innføre 770 meter med 30 km/t, supplert med humper, fra krysset ved fylkesveg 21 og frem til i forkant av krysset med Stadionveien. Statens vegvesen anslår at det vil være behov for humper fra Tista og nordover. Strekningen har stor aktivitet langs vegen og mange uoversiktlige avkjørsler. Det er svært dårlig separering mellom myke trafikanter og kjøretøy. Innføring av 30 km/t vil være i tråd med retningslinjer for fastsettelse av fartsgrenser i tettbebygd strøk. Fylkesrådmannens forslag til vedtak FTU tar orienteringen om innføring av fartsgrense 30 km/t og fartshumper på fv 921 til orientering. Det må velges løsninger som er tilpasset kollektivtrafikken. Sarpsborg, 18. februar 2013 Håkon Johnsen Jostein Haug Side16

17 fylkesdirektør samferdselssjef 2 Side17

18 Saksnr.: 2012/6903 Løpenr.: 12821/2013 Klassering: Q80 Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2013 Orienteringssaker til FTU-møte 6. mars 2013 Følgende saker legges fram som orienteringssaker: 1. Innføring av fartsgrense og fartshumper fv 921 i Tistedal Skriftlig. Se eget dokument 2. Muntlig. Nye førerkortregler fra 29. januar Konsultativt medlem Trond I.B. Olsen, Statens vegvesen gjennomgår de mest aktuelle endringene 3. Muntlig. Orientering fra politiet/up Konsultativt medlem Lasse Kristiansen/Stein-Olav Røberg fra politiet/up orienterer 4. Årsrapport Trygg Trafikk Østfold Konsultativt medlem Paal-Gunnar Mathisen svarer på eventuelle spørsmål/kommentarer Fylkesrådmannens forslag til vedtak Orienteringen tas til etterretning. Sarpsborg, 25. februar 2014 Atle Haga fylkesrådmann Jostein Haug samferdselssjef Side18