Plan for innføring av PMTO. (Parent management training Oregon) Lørenskog kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for innføring av PMTO. (Parent management training Oregon) Lørenskog kommune"

Transkript

1 Plan for innføring av PMTO (Parent management training Oregon) i Lørenskog kommune

2 Innhold: 1.0 INNLEDNING 1.1 Intervensjonens mål og hensikt Modell for barn i risiko og differensierte tiltak SITUASJONSBESKRIVELSE Resultater fra Pilot prosjektet Forankring av prosjektet KOMMUNEPROGRAMMET Mål for innføring av PMTO i kommunen Organisasjonskart Koordinator PMTO terapeutene Referansegruppen Prosjektavklaringer GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER FOR PMTO I KOMMUNEN Mål for utvikling av PMTO tilbudet i kommunen Atferdssenterets rolle i implementeringen Skissert gjennomføring av grunnkurs i foreldrerådgivning Skissert gjennomføring av påbygningskurs i PMTO konsultasjon Skissert gjennomføring av sosial ferdighetstrening TIDSPLAN INNFØRING AV PMTO I KOMMUNEN Informasjonsstrategi...18 Vedlegg: Registreringsskjema Retningslinjer for PMTO i lørenskog kommune 2

3 1.0 INNLEDNING Som bakgrunn for satsingen på PMTO i Lørenskog er følgende hentet fra artikkelen Parent Management Training Oregon-modellen - Teori, behandlingsprogram og implementering i Norge, skrevet av Roar Solholm1 Universitetet i Oslo/Universitetet i Bergen, Elisabeth Askeland, Terje Christiansen, og Mona Duckert, Universitetet i Oslo. Atferdsforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant barn og unge i Norge og rammer ca. 5% av barne- og ungdomsbefolkningen. En stor overvekt er gutter (3 1) (Norges forskningsråd, 1998) Konsekvensene av atferdsforstyrrelser er alvorlige. Selv om bare under halvparten fortsatt har en diagnostiserbar atferdsforstyrrelse i voksen alder, vil mange få en betydelig svekket fungering både i forhold til psykisk helse, sosiale relasjoner og utdannings- og yrkeskarriere (Kazdin, 1996). Gruppen er overrepresentert i forhold til ulykker, suicid, kriminalitet og alkohol- og stoffmisbruk. Atferdsforstyrrelser er også en alvorlig belastning for barnets foreldre, søsken, venner og ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordninger. De økonomiske konsekvensene er store, i tillegg kommer kostnadene ved behandling, sosiale, pedagogiske og strafferettslige tiltak Til tross for at det har vært prøvd en rekke tiltak og behandlingstilnærminger for å forebygge og redusere alvorlige atferdsvansker, har ikke resultatene vært særlig oppløftende (Norges forskningsråd, 1998). Mot slutten av 1980-årene og ut over i 1990-årene tiltok misnøyen med resultatet av de eksisterende tilbudene, og det ble utviklet en egen handlingsplan for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer (Barne- og familiedepartementet, 1997). På initiativ fra Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet arrangerte Norges Forskningsråd en ekspertkonferanse om temaet høsten I rapporten fra ekspertkonferansen ble det gitt følgende råd om hva en kunne gjøre parallelt med det eksisterende tilbudet: 1) øke kunnskapen om alvorlige atferdsproblemer hos fagfolk og legfolk, 2) systematisk prøve ut lovende metoder i forebyggende og kurativt arbeid og 3) overføre resultater fra forsøksdriften til det eksisterende arbeid med barn og ungdom med atferdsproblemer (Norges forskningsråd, 1998). Til grunn for rådene lå en forståelse av at atferdsvansker må forebygges på et tidligst mulig tidspunkt når muligheten til å stoppe eller redusere antisosial atferd er størst. Rapporten ga også en klar anbefaling om å satse på evidensbaserte modeller for forebygging og behandling. I tråd med dette anbefalte ekspertuttalelsen å prøve ut Parent Management Training Oregon modellen (PMTO) for aldersgruppen 5 12 år, og to lignende programmer, Multisystemisk Terapi (MST) (Henggler, Schoenwald, Borduin, Rowland & Cunnigham, 1998) for ungdom og Webster-Strattons program (Webster Stratton & Herbert, 3

4 1.1 Intervensjonens mål og hensikt PMTO tar utgangspunkt i det en vet om fastlåste og skadelige samspillsmønstre i familier med barn med atferdsvansker, og forsøker å erstatte disse med samspillsmønstre som fremmer samarbeid og positiv utvikling. Målet er å endre barnas atferd gjennom de endringer i foreldreatferd og familierutiner som behandlingen skaper. For å klare dette trenger foreldrene å trenes i noen enkle og tydelig definerte foreldreferdigheter. Dette kan synes enkelt, fordi prinsippene ikke er vanskelige å forstå. For de fleste foreldre som får et tilbud om PMTO innebærer det imidlertid at de må stoppe automatiserte reaksjonsmønstre og erstatte dem med nye, strategiske responser. Dette kan oppleves som kunstig og unaturlig, og for noen kan det også stride mot deres personlige verdier og holdninger. En del av arbeidet dreier seg om å skape grunnleggende endringer i måten foreldrene uttrykker og håndterer sine reaksjoner og følelser på. PMTO-terapeutens oppgave er derfor ikke bare å lære foreldrene nye ferdigheter, men også å lede og støtte dem gjennom en krevende og utfordrende personlig endringsprosess. PMTO omfatter både kunnskap om sentrale foreldreferdigheter og om effektive strategier for å lære foreldre å ta kunnskapen om disse i praktisk bruk. PMTO-intervensjonen kan derfor både betraktes som en pedagogisk og terapeutisk oppgave. I Norge har vi valgt å snakke om PMTO som en behandlingsmetode og om «intervensjonistene» som terapeuter. Grunnen til dette er at de endringene foreldrene må gjøre, er så grunnleggende at de aller fleste vil trenge terapeutisk hjelp for å kunne lykkes med dette. Behandlingsprogrammet inneholder elementer som de fleste foreldre vil kjenne igjen. Det må imidlertid presiseres at PMTO er et program rettet mot barn med atferdsvansker og ikke en generell sosialiseringsteori eller program for alminnelig barneoppdragelse. 4

5 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak Barn i høy risiko for alvorlige atferdsproblemer. Ca 1-2%. Barn i moderat risiko for alvorlige atferdsproblemer. Ca 5-10%. Individuelt tilpassede, intensive og multisystemiske tiltak. PMTO-terapi. Bredspektrede smågruppe- eller klassebaserte tiltak. Foreldrerådgivning. Barn i liten risiko for alvorlige atferdsproblemer. Ca 80-90%. Universielle- eller skoleomfattende tiltak. PALS Figuren viser kontinuum av differensierte og effektive tiltak (Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit, Fagbokforlaget 2005) 2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE Lørenskog kommune og Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo har siden januar 2004 samarbeidet om å utvikle tiltak for forebygging og behandling av atferdsproblemer blant barn og unge. Tiltakene er basert på Parent management Training - Oregon modellen (PMTO) og dens avledede prinsipper. For nærmere informasjon se: eller Resultat fra pilot prosjektet Resultatene fra det første utviklingsarbeidet er svært gode, og forskergruppen ved Atferdssenteret kan påvise signifikante effekter av tiltakene. Kommunens egne erfaringer er også positive. Kommunen vil derfor videreutvikle PMTO-tilbudet i kommunen og etablere det som et permanent tilbud til innbyggerne i hele kommunen. Av forskningsmessige årsaker var kommunen delt inn i to deler da pilot prosjektet startet, hvorav kun Fjellhamar, Solheim og Åsen skolekretser fikk dra nytte av tiltakene det første året. Kompetansen er derfor ujevnt fordelt i kommunen. Det er også slik at det kun var de kommunale barnehagene som tok del i satsingen, mens de private barnehagene - som omfatter omkring 50 % av kommunens barnehagetilbud foreløpig ikke har vært involverte. 2.2 Forankring Bakgrunnen for innføringen av PMTO i kommunene er gitt i rundskriv Q-16/01 fra Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Der heter det at; implementeringen skal skje innenfor regionale barneverntjenester, psykisk helsevern for barn og unge innenfor statlige foretak og innenfor aktuelle kommunale instanser og tjenesteområder rettet mot barn og deres familier. Implementeringen skal være landsdekkende. og videre og det essensielle ved å implementere PMTO er det forebyggende perspektivet 5

6 3.0 KOMMUNEPROGRAMMET Gjennom prosjektet er det utviklet en helhetlig tiltaksmodell bestående av: Kommuneprogrammet har som mål å etablere et system for opplæring og oppfølging av intervensjoner for barn og familier med atferdsproblemer rettet mot risikogrupper (selektert nivå) og de som allerede har identifiserte atferdsproblemer (indikert nivå). Programmet består av fire hovedmoduler: MODUL 1 PMTO- TERAPEUT Terapeutene tilbyr familier med identifiserte atferdsproblemer behandling og opplæring i foreldrekompetanse. PPK Psykologer Barnevernspedagoger Helsesøstre GRUNNKURS: FORELDRE RÅDGIVER Et korttidsorientert rådgivningstilbud til foreldre som har barn i risiko for å utvikle atferdsproblemer. PPK-rådgivere Psykologer Barnevernspedagoger Helsesøstre MODUL 2 PÅBYGNINSKURS: KONSULTASJON KARTLEGGING Konsultasjon av ansatte i skoler og barnehager. Identifisering av atferdsproblemer og vurdering av risiko. Henvise videre. Førskolelærere Spesialpedagoger PPK- rådgivere Sosiallærere/ lærere FORELDREGRUPPE Å lede eller være medleder av foreldregrupper. Foreldrerådgiver og/eller Terapeut MODUL 3 SOSIAL FERDIGHETS- TRENER Praktisk-metodiske ferdigheter i det direkte arbeidet med å utvikle barnets sosiale ferdigheter på skolen eller barnehagen. Førskolelærere Spesialpedagoger Sosiallærere Assistenter Barnevernspedagoger i skole og barnehage MODUL 4 PALS Skoleomfattende intervensjon for utvikling av sosial kompetanse og reduksjon av atferdsproblemer. Skolerådgivere PPK-rådgivere Skoleledere 6

7 Helsetjenesten 3.1 Mål for innføring av PMTO i kommunen Av rundskriv Q 16/01 fremgår følgende mål for den statlige PMTO satsingen: 1. Øke kunnskapen om alvorlige atferdsproblemer hos fagfolk og lekfolk. 2. Systematisk prøve ut lovende metoder i forebyggende og kurativt arbeid. 3. Overføre resultater fra forsøksdriften til det eksisterende arbeid med barn og ungdom med atferdsproblemer. I intensjonsavtalen mellom kommunen og atferdssenteret heter at på sikt er det et mål at PMTO kompetanse innehas av alle kommunale instanser innenfor helse-og sosialsektoren og i barnehage- og skolesektoren.. Intensjonsavtalen gir føringer på at arbeidet med den videre innføringen av PMTO i kommunen skal innføres som et prosjekt. PMTO-terapeutene skal utgjøre drivkraften i prosjektet, og blant annet sørge for den direkte opplæringen av andre fagpersoner ved de ulike enhetene, samt sørge for vedlikeholdssystemer. Kommunen har forankret PMTO gjennom det tverrfaglige samarbeidssystemet (TFS). PMTO inngår i de ulike enhetenes virksomhetsplaner. 3.2 Organisering PMTO koordinator er ansatt i Psykisk helsetjeneste for barn og unge i Lørenskog kommune (PHBU). PHBU er underlagt helsesjefen. Koordinator er leder for prosjektgruppen. Rådmann Helsetjenesten TFS Referansegruppe PMTO-terapeut PMTO-rådgiver PMTO-konsulent PMTO-ferdighetstrener Fagsjef SOT Helsesjefen PHBU Leder PHBU PMTO-koordinator Klinisk virksomhet Koordinering og opplæring Samarbeidsmøte Skole- og oppvekstsjef Helsesjef Sosialsjef Kultursjef Arbeidsutvalg Leder PPK Leder helsestasjon Barnevernleder Grunnskolesjef Barnehagesjef Leder PHBU Fagsjef SOT Helsestasjoner, barnevernskontor, PPK, barnehager og skoler Rådmann 7

8 De ubrutte linjene i figuren illustrerer styringslinjen, mens de stiplede linjene symboliserer samarbeids- og rådgivningsrelasjoner. Rådmannen har det overordnede administrative ansvaret for alle tjenestetilbud i kommunen også PMTO-tilbudet. Helsetjenesten ved helsesjefen har det daglige hovedansvaret for utvikling, koordinering og drift av PMTO-tilbudet i kommunen. Helsesjefen samarbeider om dette med andre involverte enhetsledere i Samarbeidsmøtet i kommunens tverrfaglige samarbeidssystem (TFS). Det er tilsatt en PMTO-koordinator i helsetjenesten ved Psykisk helsetilbud til barn og unge (PHBU). Koordinatoren er underlagt leder for PHBU i forhold til sin kliniske virksomhet, mens hun rapporterer direkte til helsesjefen når det gjelder koordinering og opplæring. Koordinatoren samarbeider etter behov med involverte enhetsledere og mellomledere i henholdsvis Samarbeidsmøtet og Arbeidsutvalget (TFS-AU). Medlemmene i TFS-AU er linjelederne for helsestasjoner, barnevernskontor, PPK, barnehager og skoler, mens koordinator samarbeider med helsestasjoner, barnevernskontor, PPK, barnehager og skoler i opplæring, utvikling og drift av PMTO-tilbudet. For å støtte koordinator i utvikling av PMTO-tilbudet i kommunen, er det opprettet en referansegruppe bestående av fagpersoner fra alle PMTO-faggruppene samt fagsjef i skole- og oppveksttjenesten. Koordinator bruker den tverrfaglige gruppen etter behov. 3.3 Koordinator PMTO-terapeutene skal planlegge og gjennomføre opplæring av fagpersonellet i kommunen. Dette arbeidet vil medføre et behov for å koordinere virksomheten både når det gjelder samarbeidet mellom terapeutene, og samarbeidet mellom terapeutene og øvrige samarbeidspartnere. Dette arbeidet legges til koordinator; Koordinators plassering i organisasjonssystemet: Koordinatordelen er 40% av stillingen. Resterende 60% er klinisk arbeid. Den delen av stillingen som er satt av til koordinering av PMTO er underlagt helsesjefen. Koordinator samarbeider med fagsjef i skole- og oppveksttjenesten (SOT) angående koordinering av PMTO PMTO skal være et fast tema på TFS-AU møtene. Koordinator deltar i den delen av møtet som vedrører PMTO. Koordinator deltar på samarbeidsmøtet sammen med helsesjefen dersom det skal drøftes saker som vedrører PMTO. Spesifikasjon av koordinators oppgaver: Planer og generelle dokumenter som koordinator sender ut fra PMTO systemet skal legges frem for helsesjef/skolesjef. Koordinator skal være PMTO-nettverkets kontaktperson og pådriver. Koordinator skal tilrettelegge for godt samarbeid mellom PMTO-terapeutene. Koordinator skal være kontaktperson mellom terapeutene og Psykiskhelsetjeneste for barn og unge i Lørenskog kommune(phbu). Koordinator leder referansegruppen Koordinator tilrettelegger for undervisning sammen med terapeutene Koordinator skal utarbeide kvalitetssikringssystemer og evalueringssystemer 8

9 Informasjonsarbeide: Koordinator skal lage Nyhetsbrev, oppdatere internettside, vedlikeholde og utarbeide nytt brosjyremateriell, delta på personalmøter og andre møter der informasjon er viktig. Koordinator holder kontakt med atferdssenteret.. Dette innebærer direkte samarbeid med regionskoordinator og PMTO-konsulent ved Atferdssenteret 3.4 PMTO terapeutene Terapeutene skal utgjøre drivkraften for innføringen av PMTO- kompetanse i kommunens tjenesteapparat. De er sentrale i planleggingsarbeidet, og skal selv stå for opplæringen som kursholdere og veileder for opplæringskandidatene. Terapeutene skal ha følgende oppgaver; Terapeutene er rådgivere for de valg av strategier som kommunen gjør i arbeidet med å videre utvikle PMTO-kompetanse i kommunens tjenesteapparat. Terapeutene skal delta aktivt i PMTO-nettverket. Terapeutene skal være kursholdere og veiledere i opplæringen av fagpersoner. Terapeutene skal drive informasjonsarbeid om PMTO i kommunen, både innen eget tjenesteområde, og til barnehager, skoler og foreldre. PMTO terapeutene har egne møter for å drøfte fordeling av PMTO terapi saker. 3.5 Referansegruppen I møte i det tverrfaglige samarbeidssystemets arbeidsutvalg (TFS AU ) ble det besluttet at referansegruppen skal ha følgende medlemmer; Marianne Volden Kathrine S Wennevold Toril Fredheim Petter Fineide Berit Hjørnevik Liva Fjeldheim Dagfinn Cock PMTO koordinator/pmto terapeut (PHBU) PMTO terapeut, barnevernet PMTO konsulent PPK PMTO konsulent, APO PMTO rådgiver, helsetjenesten PMTO ferdighetstrener, Kjenn barnehage Fagsjef skole og oppveksttjenesten Referansegruppen har representanter fra alle modulopplæringene Den er tverrfaglig sammensatt nettopp for å ivareta tverrfagligheten i PMTO arbeidet. Referansegruppen har følgende oppgaver; Revidere retningslinjer for PMTO arbeidet i kommunen Bistå i begrenset grad i opplæringen Bidra i planutvikling Bistå koordinator i å lage informasjonsmateriell Bistå i arbeidet med å lage kvalitetssikringssystemer og evalueringssystemer 3.6 Prosjektavklaringer Prosjektet startet våren 2004 og skal evalueres i 2010 Satsingen på PMTO er forankret i kommuneplanens overordnede målsetting for oppvekstvilkår for barn og unge og strategien er å Bedre det kommunale tjenestetilbudet til barn og unge med alvorlige, spesielle og sammensatte 9

10 funksjonshemninger, og barn med alvorlige atferdsproblemer. (POT, HTJ, TST,SOT) PMTO er også ett av 10 innsatsområder i Helseplanen Prosjektet oppretter evalueringssystemer og oppfølgingssystemer for å ivareta kompetansevedlikehold og utvikling. Prosjektet er forankret i det tverrfaglige systemet (TFS). 4.0 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER FOR PMTO I LØRENSKOG KOMMUNE Tiltakskjeden i PMTO-tilbudet i Lørenskog hviler på det samme verdigrunnlaget som kommunens tverrfaglige samarbeidssystem og har et uttalt forebyggende perspektiv. Følgende langsiktig mål er satt for PMTO-arbeidet i kommunen: Lørenskog kommune har en effektiv tiltakskjede bestående av tiltak som fremmer barns sosiale ferdigheter og som bidrar til å forebygge, redusere og stoppe problematferd på et tidligst mulig tidspunkt i barns utviklingsforløp. PMTO skal være et tverretatlig tilbud og være tilgjengelig på helsestasjoner, skolehelsetjenesten, i barneverntjenesten, på pedagogisk-psykologisk kontor, på barneskoler og i barnehager, samt APO skolen.. PMTO-tilbudet skal prioriteres og synliggjøres i de deltakende tjenestenes virksomhetsplaner. Alle virksomheter som gir tilbud til barn og unge skal ha kjennskap til kommunens PMTO-tilbud. PMTO skal være lavterskeltilbud med enkle inntaksprosedyrer. PMTO-tilbudet skal bygges inn som et verktøy i allerede eksisterende strukturer i organisasjonen Kvaliteten på PMTO-tilbudet skal sikres gjennom faglig forpliktende veiledningssystem. 4.1 Mål for utviklingen av PMTO tilbudet i kommunen Beskrivelse av dagens situasjon og bakgrunn for målsetningene: PMTO-individualterapi Kommunen har i dag en PMTO-terapeut i helsetjenesten og en i barnevernstjenesten, samt en under opplæring fra PPK. Hvorvidt dette er et tilstrekkelig antall i kommunen må tas opp til vurdering etter hvert som tilbudet utvikles i kommunen. PMTO - gruppeterapi PMTO-gruppeterapi ble prøvet ut under det første utprøvingsåret i kommunen. Erfaringene er gode, og kommunen har som mål å gi dette tilbudet to ganger per år (vår og høst). PMTO rådgivning PMTO-rådgivningsmodellen har vært en ubetinget suksess på helsestasjonene. 10

11 Til tross for at rådgivermodellen ikke har vært tatt i bruk blant utdannede PMTOrådgivere i barneverntjenesten, har det utdannede personellet vurdert kompetansen som verdifull. Samtidig er det en styrke for barnevernkontoret å kunne tilby et slikt tilbud til sine klienter. På sikt vil det derfor være hensiktsmessig å skolere flere av personalet i rådgivermodellen.ppk ha rkun hatt konsulenter. Der ønskelig at alle PPK - rådgivere har hele Grunnkurset i foreldrerådgivning. PMTO - ferdighetstrening Erfaringene fra utprøving av ferdighetstrenermodellen er svært gode både på skoler og i barnehager. Dette tilbudet har vist seg positivt både i forhold til det enkelte barn som mottar tilbudet og for personale som får kompetansen. PMTO - konsultasjon Konsulent kompetansen har vist seg å være en svært viktig del av PMTO modellen i skoler og barnehager og PPK. Det er ønskelig at alle skoler og barnehager har hver sin konsulent i tillegg til at alle PPK rådgiverne og spesialpedagogene innehar kompetansen. Etablering av veiledningssystem Det er etablert et veiledningssystem for ferdig utdannede rådgiver, konsulenter og ferdighetstrenere i kommunen. Etter råd fra Atferdssenteret blir det i dag gitt tilbud om tre 2 - timersveiledninger pr semester. For å få hensiktsmessige gruppestørrelser ble det etablert to veiledningsgrupper for PMTO konsulentene, en veiledningsgruppe for PMTO rådgiverne og en veiledningsgruppe for PMTO - ferdighetstrenerne. Veiledningen kom i gang våren 06 og fortsetter høsten 06. Da PMTO er et satsningsområde i kommunen er det svært viktig at kompetansen blir holdt vedlike og brukes hensiktsmessig på de ulike arenaer. Det er derfor av stor betydning at det blir lagt til rette for at personale med PMTO kompetanse får anledning til å delta på oppfølgingsveiledning. I tillegg er det opprettet opplæringsveiledning knyttet til rådgiver opplæringen som startet våren 06. Det er nå i gang 3 opplæringsveilednings grupper. Veiledning blir gitt av kommunens egne PMTO terapeuter. Samarbeidsmøtet i det tverrfaglige systemet har derfor følgende mål for PMTO-tilbudet i kommunen: Barneverntjenesten: PMTO-rådgivning er et ordinært tilbud i barneverntjenesten Har to PMTO terapeuter Skole og oppveksttjenesten: Alle barnehager og alle skoler har en til to PMTO - ferdighetstrenere, og en PMTO konsulent. Alle PPK- rådgivere har PMTO - foreldrerådgiver kompetanse og PMTO - konsulent kompetanse Alle PPK - spesial pedagoger har PMTO - konsulent kompetanse Har to PMTO terapeuter 11

12 Helsetjenesten: Alle helsesøstre som jobber i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner har PMTO _ foreldrerådgiver kompetanse. PMTO-rådgivning er et ordinært tilbud på alle helsestasjoner. PMTO-rådgivning er et ordinært tilbud i skolehelsetjenesten Har to PMTO terapeuter. Veiledning: Alle som har fått opplæring som PMTO - foreldrerådgiver, PMTO - ferdighetstrener eller PMTO - konsulent mottar veiledning Effektmål for innføring av PMTO i kommunen: Bidra til å utvikle og styrke et lokalt oppvekstmiljø som fremmer barns kompetanse og støtter utvikling av positiv og prososial atferd Forebygge utvikling av problematferd på et tidligst mulig tidspunkt i barns utvikling gjennom kompetansestyrkende og problemløsende tiltak Etablere en helhetlig tiltakskjede i kommunen med henvisningsmulighet til spesialisttjenestene Antall henvisninger til PPK angående atferd blir redusert Antall meldinger til barnevernet med bakgrunn i bekymring om barnets atferd blir redusert Antall henvendelser til PHBU angående atferd blir redusert Nedgang i antall registrerte volds episoder i skolen Nedgang i antall politianmeldelser av barn under kriminell lavalder fra Lørenskog kommune Lørenskog kommune har en lavere andel barn med atferdsvansker enn i landet forøvrig 4.2 Atferdssenterets rolle i implementeringen Regionskoordinator har ansvaret for at terapeutene får den nødvendige opplæringen som PMTO kursholdere og veiledere. Terapeutene har gjennomgått kurs i opplæring av Rådgivermodulen. Atferdssenteret sørger for opplæringsmateriale som ferdige foredrag på powerpoint. Atferdssenteret vil kostnadsfritt dekke undervisningsmateriell/håndbøker for kommunens første kull i de ulike modulene. Senere må disse håndbøkene kjøpes fra Atferdssenteret. Atferdssenteret skal sørge for at terapeutene får vedlikeholdsveiledning. Terapeutene vil få støtte i arbeidet fra Atferdssenteret representert ved regionskoordinator Ragnhild Pettersen og PMTO konsulent. 12

13 4.3 Skissert gjennomføring av påbygningskurs i PMTO-foreldrerådgivning; Grunnkurs foreldrerådgivning Mål Gi deltakerne kompetanse på å gi korttidsorientert rådgivningstilbud til foreldre som har barn i risoko for å utvikle atferdsvansker (selektert nivå). Aktuelt for Helsesøstre, PP-rådgivere, barnevernansatte samt ansatt i skoler og barnehager (førskolelærere, spesialpedagoger, sosiallærere ) som ønsker påbyggingskurs som Konsulent. Organisering 9 kursdager med påfølgende månedlig veiledning i grupper 6 ganger i semesteret. Inntil 6 deltakere på veiledningsgruppene som veiledes av en PMTO terapeut. Uke Innhold 1 Kursdag 1 og 2 3 Kursdag 3 og 4 5 Kursdag 5 og 6 7 Kursdag 7 og 8 9 Kursdag 9 Avslutning 10 Veiledning gruppe 2 timer 14 Veiledning gruppe 2 timer 18 Veiledning gruppe 2 timer 22 Veiledning gruppe 2 timer 26 Veiledning gruppe 2 timer 30 Veiledning gruppe 2 timer 13

14 4.4 Skissert gjennomføring av påbygningskurs i PMTO-konsultasjon; Påbygningskurs PMTO-konsultasjon Mål Gi deltakerne kompetanse til å gi et kortidsorientert konsultasjonstilbud til ansatte i barnehager og skoler som ønsker hjelp i forhold til barn med atferdsvansker (selektert nivå). Aktuelt for PP-rådgivere, samt ansatte i barnehager og skoler (førskolelærere, sosiallærere). Disse må ha fullført teoridelen i Grunnkurs foreldrerådgivning. Organisering Fire kursdager med påfølgende veiledning to timer 4 ganger på et halvt år. Inntil 6 deltakere på veiledningsgruppene som veiledes av en PMTO-terapeut. Antatt varighet ca 28 uker. Uke Innhold 1 Kursdag 1 3 Kursdag 2 5 Kursdag 3 7 Kursdag 4 10 Veiledning gruppe 2 timer 16 Veiledning gruppe 2 timer 22 Veiledning gruppe 2 timer 28 Veiledning gruppe 2 timer 14

15 4.5 Skissert gjennomføring av kurs i sosial ferdighetstrening; Sosial ferdighetstrening Mål Gi deltakerne kunnskap om atferdsvansker og øve dem i praktisk-metodiske ferdigheter som de anvender i det daglige arbeidet med å lære barna bedre sosiale ferdigheter. Aktuelt for Ansatte i barnehager og skoler som arbeider direkte med barn med atferdsvansker. Førskolelærere, barnevernspedagoger, assistenter og sosiallærere. Organisering Seks kursdager a 6 timer med påfølgende veiledning i veiledningsgrupper på 4-6 deltakere to timer hver fjortende dag. Vedlikeholdsveiledning etter endt opplæring 3 ganger i semesteret a 2 timer. Veiledning av en PMTO terapeut. Uke Innhold 1 Kursdag 1 og 2 3 Kursdag 3 4 Veiledning gruppe 2 timer 5 Kursdag 4 6 Veiledning gruppe 2 timer 7 Kursdag 5 8 Veiledning gruppe 2 timer 9 Kursdag 6 10 Veiledning gruppe 2 timer 12 Veiledning gruppe 2 timer 14 Veiledning gruppe 2 timer 15

16 5.0 TIDSPLAN FOR INNFØRING AV PMTO I KOMMUNEN Våren Tid Faser i prosjektet Kommentarer Oppstartsfasen; -planlegging -informasjon -beslutninger -rekruttering -opplæring av implementører Gjennomføringen av pilotprosjektet Planleggingsarbeide i samarbeid med kommunens ledelse og Adferdssenteret. Opplæring av terapeuter Opplæring av konsulenter, rådgivere og ferdighetstrenere i et utvalg fra halve kommunen Høsten 2005 Opplæringsfase/drift; Distriktsvise nettverksgrupper dannes I Terapeutene sertifiseres Terapeut fra PPK slutter å jobbe i Lørenskog kommune for å jobbe ved Atferdssenteret Atferdssenteret avslutter prosjektet Kommunen planlegger implementering av PMTO i hele kommunen Våren 2006 Høsten 2006 Opplærings- og veiledningsfase; Rekruttering av deltakere til Rådgiver opplæring Starte vedlikeholdesveiledning for Rådgivere, konsulenter og ferdighetstrenere Oplæringsfasen fortsetter; Rekruttering til Rådgivningskurs Vedlikeholdsveiledning 3 grupper a 3 ganger 2 terapeuter starter Rådgivningskurs sammen med 2 konsulenter fra Atferdssenteret Lage kursopplegg for Rådgiveropplæringen Da dette ikke var ferdig laget enda fra Atferdssenteret Kursdeltaker fra helse, PPK, barnehager og PHBU Vedlikeholdsveiledning. 3 grupper Veiledning a 2 timer 3 ganger i semesteret 4 terapeuter er veiledere Ansettelse av koordinator 2 terapeuter er kursholdere eventuelt med noe bistand fra atferdssenteret 2 terapeuter er veiledere og har delt gruppene mellom seg 16

17 Opplæringsveiledning 3 grupper a 6 ganger Planlegge påbyggingsopplæring for konsulenter Planlegge Ferdighetstrenings opplæring Oppstart av prosjektgruppe En terapeut fra PPK under utdanning ved Atferdssenteret 2 terapeuter Ha kontakt med Atferdsenteret mht modul opplæring av terapeutene samt skaffe kursmateriale Prosjektgruppen består av: Ferdighetstrener Konsulent med kontakt i barnehagene Konsulent med kontakt i skolene Rådgiver Terapeut Koordinator SOT Våren 2007 Høsten 2010 Oppfølgingsfasen; Rekruttering; Ferdighetstreneropplæring Konsulentopplæring Vedlikeholdsveiledning Vedlikeholdsopplæring Foreldregrupper Evaluering av implementeringen Terapeutene få opplæring ved Atferdssenteret i Ferdighetstrener modulen Terapeutene få opplæring ved Atferdssenteret i Konsulent modulen Konsulentopplæring tilbys de som har gjennomført Rådgiveropplæring vår og høst 2006 Starte Ferdighetstrener opplæring Opplæringsveiledning ved terapeutene Vedlikeholdsveiledning ved terapeutene Arbeidet i prosjektgruppen fortsetter Finne hensiktsmessige evalueringssystemer Vurdere behovet for videre opplæring 17

18 5.1 Informasjonsstrategi Skriftliggjøre informasjon til fagpersonell og innbyggere Lage nyhetsbrev med utgivelse 2 ganger i året. Målgruppen er fagpersonell. Oppdatere nettside Lørenskog Per Wium Svein Ødegaard Lars Uglem Helsesjef skole oppvekstsjef sosialsjef Dagfinn Cock fagsjef Marianne Volden PMTO koordinator 18

19 19

1.0 INNLEDNING...2 1.1 Intervensjonens mål og hensikt.3 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3

1.0 INNLEDNING...2 1.1 Intervensjonens mål og hensikt.3 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3 1.0 INNLEDNING...2 1.1 Intervensjonens mål og hensikt.3 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3 2.0 INNFØRING AV TIBIR I HARSTAD KOMMUNE..4 2.1 TIBIR kommunemodell 5 3.0 ORGANISERING AV

Detaljer

Plan for videreføring av PMTO TIBIR

Plan for videreføring av PMTO TIBIR Lørenskog kommune Plan for videreføring av PMTO (Parent Management Training-Oregon) TIBIR (Tidlig Innsats for Barn i Risiko) 2011 2016 Denne planen er utarbeidet i samsvar med: Mål for utviklingen av barn

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

Lar det ikke bli i familien

Lar det ikke bli i familien Lar det ikke bli i familien Motivasjon og engasjement står sentralt for vinnerne av Bjørn Christiansens minnepris. For det trengs en stor porsjon motivasjon i alle ledd når man skal hjelpe familier med

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Barne- og ungdomstjenesten

Barne- og ungdomstjenesten Harstad kommune Dok.id.: VII.1-11 Side: 1 ungdomstjenesten TILTAKETS NAVN: Tiltak PMTO (Parent Management Training - Oregon) og Pals Ansvar: Enhetsleder ungdomstjenesten Marianne Johansen Tlf.: 77 02 61

Detaljer

Stord 6. februar 2009

Stord 6. februar 2009 Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Informasjon om kommunemodellen «Tidlig innsats for barn i risiko» TIBIR og PMTO OSO Barnevern 8.-9. desember 2016 Kristin Richardsen,

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Foreldre rådgivning/ veiledning i tjenestene Marte Meo DUÅ foreldreprogram Småbarnslosen FORELDRE STØTTENDE TILTAK ICDP Ser du meg Samtalegrupper For barn

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ungdomsrådet Værnes, Rådhuset Dato: 05.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 83 35 03. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? «Spesialundervisning som virker» Chateau Neuf, 1. juni 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Atferdsproblemer blant barn og unge Vold,

Detaljer

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Henvendelse til Enhet barn og ungdom Journalstempel: Postadresse: Stjørdal kommune, PB 133, 7501 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Henvendelse til Enhet barn og ungdom Informasjon om barnet/ungdommen Fødselsdato

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN Årsrapport 2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet omfatter behandlingsmetoden

Detaljer

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Program for foreldreveiledning

Program for foreldreveiledning Program for foreldreveiledning INFORMASJONSBROSJYRE Q-1096 Ved å styrke samspillet mellom Nyere forskning viser at foreldre og barn kan en barnets samspill med sine forebygge utvikling av nærmeste omsorgsgivere

Detaljer

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen

Detaljer

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS)

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS) AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS) Denne intensjonsavtalen er inngått mellom: (1) Nasjonalt utviklingssenter for barn

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Tiltakskatalog barnevern

Tiltakskatalog barnevern Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko - Implementeringsplan for TIBIR i Harstad kommune. Fase 4: Driftsfase

Tidlig innsats for barn i risiko - Implementeringsplan for TIBIR i Harstad kommune. Fase 4: Driftsfase Tidlig innsats for barn i risiko - Implementeringsplan for TIBIR i Harstad kommune Fase 4: Driftsfase 2016-2018 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Begrepsavklaringer... 2 1.2 Bakgrunn for implementering av PMTO og

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Program for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre

Program for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre Program for foreldreveiledning - ICDP ICDP Informasjonsbrosjyre Forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne

Detaljer

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko Implementering av tidiga insatser i Norge København, 15. mai 2013 Terje Christiansen Atferdssenteret, Unirand - Universitetet i Oslo 20.05.2013 Side 1 Hva jeg vil

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger

Detaljer

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Barn og Unge Kongressen, Bergen 26. april 2018 Sissel Torsvik og Siril

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Introduksjon til Parent Management

Introduksjon til Parent Management Introduksjon til Parent Management Training, i Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 9. nasjonale fagkonferanse 10. november 2009 Oslo Kongressenter Kristin Richardsen og Elin Thue

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen

Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen 1 Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU 2 Bakgrunn for metoden Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI,

Detaljer

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning 1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Økt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av Familieenheten i Vestvågøy kommune

Økt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av Familieenheten i Vestvågøy kommune Økt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av i Vestvågøy kommune Vestvågøy kommune Postboks 203, 8376 Leknes Tlf.: 76 05 60 00 - Fax: 76 05 60 01 postmottak@vestvagoy.kommune.no www.vestvagoy.kommune.no

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Regional handlingsplan for økt handlingskompetanse. Daglig leder Ingrid Horsgård

Regional handlingsplan for økt handlingskompetanse. Daglig leder Ingrid Horsgård Regional handlingsplan for økt handlingskompetanse Daglig leder Ingrid Horsgård Oppdraget Representantskapet har gitt Krisesenteret i oppdrag å utarbeide en felles plan for vår region i samarbeid med eierkommunene

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen

Detaljer

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk

Detaljer

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10 SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 28/10 Arkivsak : Arkivkode : Saksbehandler : Hege Egaas Røen MOBBING I SANDNESSKOLEN Utvalgte skoler i Sandnes ble høsten 2009,

Detaljer

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Gode læringsmiljø skapes av kompetanse og god samhandling. Kristiansand,

Gode læringsmiljø skapes av kompetanse og god samhandling. Kristiansand, Gode læringsmiljø skapes av kompetanse og god samhandling Kristiansand, 24.11.2016 Tema Samspill mellom politikk og administrasjon Samhandling mellom tjenester Tidlig innsats, inkludering, skoleresultater,

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e BTI Bedre Tverrfaglig Innsats SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e Denne prosedyren skal sikre at alle barn i Rakkestad kommune med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Detaljer

Barn og unge: Deltagelse til tross for fattigdom- Hva kan psykologer i kommunen gjøre?

Barn og unge: Deltagelse til tross for fattigdom- Hva kan psykologer i kommunen gjøre? Barn og unge: Deltagelse til tross for fattigdom- Hva kan psykologer i kommunen gjøre? Eline Røed-Bottenvann Psykologspesialist Kommunepsykolog i Hole Hvorfor skaffe oversikt? Øke kompetanse og kvalitet

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE 1 Februar 2017 SLUTTRAPPORT Organisering For å nå målet om å utvikle

Detaljer

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk Fremleggelse på Fastlegeseminaret 23. november 2018 Hans Ole Korsgaard ph.d. avdelingsoverlege Nic Waals Institutt Innføring av pakkeforløp Endring av henvisningsrutiner?

Detaljer

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Revidert august 2010 Vedtatt av undervisningssjef 18.8.10 1 Mandat og prosess fram mot plan. Etter oppdrag fra AMU har undervisningssjefen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig. AUGUST 2019 HOLEMODELLEN Mitt liv Min vei SLIK JOBBER VI Ansatte i Hole kommune jobber systematisk etter Holemodellen for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for. Hvert barn skal

Detaljer

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

ATFERDSVANSKER I SKOLEN ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset

Detaljer