Tittel: Partnerskapet modell for regional utvikling?

Transkript

1 Innlegg på Helgelandskonferansen april 2011, Mosjøen. Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tittel: Partnerskapet modell for regional utvikling? Bakgrunn/Innledning Som de fleste av dere vil være kjent med, har vi på fylkesnivået over flere år hatt ulike typer av partnerskap, bl.a. Partnerskap Nordland hvor alle sentrale forvaltningsorganene på fylkesnivået er med. Vi har også en egen avtale mellom oss og vårt universitet og våre høgskoler. Erfaringer har vist at vi får til en bedre dialog og vi klarer også bedre å målrette vår aktivitet oss i mellom gjennom disse partnerskapsavtalene. I perioden hadde vi partnerskapsavtaler med regionrådene og 3 bykommuner, Rana, Bodø og Narvik. Fra 2009 har vi utprøvd en ny partnerskapsmodell der vi i tillegg til de politiske miljøene har involvert flere andre viktige samfunnsaktører. Dette samarbeidet har nylig vært gjenstand for en evaluering, og fylkestinget vil i juni ta stilling til om de regionale partnerskapene skal videreføres etter inneværende år og eventuelt i hvilken form dette skal skje. Hvorfor etablerte vi de regionale partnerskapene? Etableringen av nye regionale partnerskap i Nordland, er basert på erkjennelsen om at et vellykket regionalt utviklingsarbeid forutsetter brei medvirkning og samarbeid mellom alle de ulike aktørene som kan ha innflytelse på denne utviklingen i egen region eller i fylket som helhet. Erfaringene fra arbeidet med partnerskapsavtalene i perioden og den regionale forvaltningen av RDA-midlene, ga fylkeskommunen et verdifullt grunnlag for videreutvikling av partnerskapskonseptet. I disse avtalene begrenset vi oss til et politisk avtaleverk med grunnlag i prioriteringene og satsingsområdene i fylkesplanen. 1

2 I juni 2008 vedtok fylkestinget som kjent å ta et skritt videre. Intensjonen var å få til et mer omfattende, inkluderende og forpliktende regionalt samarbeid. Ambisjonen har vært, og er, å mobilisere alle viktige og relevante bidragsytere i det regionale utviklingsarbeidet i fylket. Som bidrag til en slik mobilisering ble ressursinnsatsen fra lokalt og regionalt nivå økt vesentlig. Når vi her legger vekt på et mer omfattende, inkluderende og forpliktende samarbeid, mener vi et samarbeid som omfatter både offentlig sektor, næringslivet, utdannings- og kompetansemiljøene og kultursektoren i de enkelte regionene. I forbindelse med fylkestingssaken om de nye regionale partnerskapene var fylkesrådet klar i sin vurdering av viktigheten i å videreutvikle fylkeskommunens regionale utviklingsansvar og utviklingsrolle, slik at vi kunne oppnå et bedre samspill mellom det som skjer på fylkesnivået og i de enkelte regionene i fylket. Vi vet hva som kjennetegner de regioner som lykkes. Allsidig næringsliv, gode kommunikasjoner, velfungerende privat og offentlig service, velutviklede utdanningstilbud og rikt kulturliv er alle viktige ingredienser. Skal vi oppnå dette i våre 7 regioner, må arbeidet med partnerskapsutvikling inngå i et systematisk og målrettet arbeid, organisert slik at ulike aktører og sektorer drar i lag. Dette krever modernisering av samarbeidsmetoder og samhandlingsformer mellom fylkesnivået og de enkelte regionene, men også innad og mellom regionene. Vi skal ikke underslå at dette kan være en krevende arbeidsform, men vi har i fylkeskommunen sterk tro på at denne tilnærmingsmåten til regionalt utviklingsarbeid kan være fruktbar. Hva forteller evalueringen oss? Vi har med stor interesse registrert de tilbakemeldinger vi har fått, både gjennom den evalueringen som foreligger og fra regionene direkte, senest i vårt møte med representantene fra regionene i mars. Vi registrerer at utvikling av denne typen samarbeidsformer kan være både tidkrevende og komplisert. Selv om vi formelt startet dette utviklingsarbeidet i 2009, har vi også vært opptatt av at den enkelte region måtte gis anledning til å prege form og innhold på en slik måte at regionen kunne føle et eierforhold til partnerskapet. Tilbud utenfra om etablering av denne typen institusjoner kan ellers lett få begrenset rekkevidde. Enkelte regioner har valgt å gjennomføre relativt omfattende prosesser forut for de formelle bevilgningsvedtakene. Det har medført at regionene er kommet noe ulikt i gang, slik at erfaringsgrunnlaget nå per april 2011 er noe varierende og kanskje delvis ufullstendig. 2

3 En samlet oppsummering fra spørreundersøkelsen, intervjuene, samling med regionene i Bodø i mars 2011, gjennomgang av årsrapportene for 2010 og rapporteringen for avsluttede prosjekter er relativt klar: De regionale partnerskapene og resultatene for utviklingsarbeidet vurderes gjennomgående som positive, og det er et stort flertall som ønsker en videreføring av ordningen. Evalueringen gir et bilde av at de regionale partnerskapene styrker nettverk og samhandling innad i regionen, mellom region og fylkeskommune og at avtalen også bidrar til utvikling av nettverk, erfaringsoverføring og, til en viss grad, samhandling over regiongrensene. Da snakker vi om Helgeland. To av de sentrale målsettingene for satsingen synes å være nådd: For det første har partnerskapene bidratt til å målrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet, ikke minst basert på lokale analyser og lokale fortrinn For det andre har arbeidet styrket samhandling og samarbeid både horisontalt og vertikalt mellom viktige samfunnsaktører på ulike nivå Noe av dette var kanskje til en viss grad forutsigbart. Det er rimelig å anta at en betydelig overføring av ressurser til regionene ville innebære et viktig insitament og virkemiddel for å styrke deltakelse og interesse for utviklingsarbeid. Uten ressurser mindre engasjement. Partnerskapenes formelle føringer synes også å ha bidratt til å styrke aktiviteten innrettet mot utvikling og oppfølging av felles målsettinger. Felles regionale programsatsninger og involvering av ikke politiske deltakere har aktivisert flere viktige bidragsytere. Arbeidet ser også ut til å ha styrket kontakten mellom regionene og fylkeskommunen. Når det gjelder den tredje målsettingen: Gjennomføre overordnete strategier Fra ord til handling gjennom Utviklingsprogram Nordland, er tilbakemeldingen fra regionenes side relativt klare på at partnerskapsarbeidet har gitt, og i enda større grad vil gi, konkrete resultater over tid. Partnerskapene har også virket til at regionene har en grunn til å kontakte fylkeskommunen terskelen for kontakt har blitt lavere. Fylkeskommunens 3

4 innsats for å følge opp den enkelte region ser også ut til å ha gitt resultater selv om det både fra regionenes og fylkeskommunal side påpekes at det hadde vært ønskelig med noe større ressurser i dette arbeidet. Tilbakemeldingene fra regionene peker på utvikling av kommuneoverskridende perspektiver og involvering av næringsliv, kultur og utdanning/fou som de største gevinstene av samarbeidet. Utfordringer som fremheves er en noe mangelfull forankring i kommunene og en relativt svak involvering av næringsliv, kultur og utdanning/fou. Det ser altså ut til at arbeidet med å forankre og skape legitimitet for det bredt anlagte utviklingsarbeidet i kommunene vil være en viktig oppgave i en eventuell videreføring av partnerskapsordningen. Regionrådene er indirekte valgte organer sammensatt av ledende politikere, men den enkelte kommune er ofte ikke representert i partnerskapsstyrene. Arbeidet med å informere og forankre retningen og prioriteringene for dette utviklingsarbeidet må nødvendigvis ta noe tid. Det forutsetter en form for grenseoverskridende tenking og vil derfor også være en krevende oppgave, slik interkommunalt samarbeid ofte er. Vi har merket oss at det i involvering av næringsliv, utdanning og kultur ser ut til å være et forbedringspotensial selv om dette punktet også fremheves som et positivt resultat av partnerskapene. Det er kommet frem en del punkter der det fra regionene påpekes behov for en viss oppfølging fra fylkeskommunens side: Det etterlyses bl.a. en klarere kommunikasjon på spørsmål som gjelder rapportering og andre formelle forhold. Regionene ønsker økt støtte til administrasjon og en styrking av fylkeskommunens kapasitet til å følge opp partnerskapene. Det gis også uttrykk for et ønske om klarere retningslinjer for hvilke typer prosjekter som fylkeskommunen kan støtte og prosjekter som bør anses å være et regionalt anliggende. På Helgeland reises det spørsmål om visse deler av potten som fordeles bør øremerkes prosjekter for hele Helgeland. Flere regioner peker på behovet for forbedret kontakt med Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling. Det er videre pekt på at det i dette arbeidet kan være behov for en styrking av kommunikasjonen og samhandlingen på tvers av avdelingene i fylkeshuset, en tilbakemelding vi nok må ta innover oss. 4

5 Vi har selvsagt merket oss at det for en stor del er positive erfaringer så langt i arbeidet med de regionale partnerskapene. Tilbakemeldingene gir oss tro på at vi i dette arbeidet gjør noe fornuftig. Den grunnleggende ideen om delegering av myndighet og ansvar i offentlig forvaltning er ikke unik og slett ikke noen trylleformel, men åpner for større nærhet mellom beslutningstakere og brukere. Vi tror at arbeidsmåten lettere kan inspirere til større engasjement og kreativitet i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. De regionale partnerskapene i Nordland er for en stor del nybrottsarbeid. Vi har lite av erfaring fra andre fylker som vi kan støtte oss til. Vi må selv våge å prøve ut nye arbeidsmetoder, så får vi heller lære av det vi gjør og finne bedre løsninger i fellesskap. Dette gjelder både arbeidsopplegget mellom fylkeskommunen og hver enkelt region og mellom regionene. På samme måte som vi erfarer at det kan være krevende å utvikle, samfinansiere og gjennomføre fellesprosjekter på tvers av fylkesgrenser, vil tilsvarende samhandling mellom regioner i fylket også by på utfordringer. Hva gjør vi så etter 2011? Vi konstaterer at regionene vurderer partnerskapsavtalene og resultatene fra utviklingsarbeidet som positive og at de ønsker en videreføring av ordningen. I utgangspunktet vil det innebære at fylkeskommunen fortsetter sin delegasjon av ressurser og beslutningsmyndighet til regionene. I evalueringsrapporten fra NIVI Analyse AS skisseres en mulig modell som jeg gjerne vil lufte for dere. Denne modellen går lenger i å bygge opp om regionene som utviklingsaktører, i tråd med argumentasjonen for partnerskapene. I den sammenheng kan ytterligere fylkeskommunale midler tilføres regionene, men også utviklingsmidler som i dag forvaltes i kommunale næringsfond og kommunale/interkommunale selskaper. For 2011 har fylkeskommunen lagt opp til å fordele om lag 20 mill kroner til kommunene. 11 mill kroner er ordinære fondsmidler og fordeles til kommuner med under innbyggere og kommuner som ikke har konsesjonskraftinntekter over kr Det innebærer at 27 kommuner mottar ordinært tilskudd. 15 av disse kommunene mottar kr i tilskudd, mens 12 kommuner med noe mer positiv utvikling mottar kr I tilegg går 3 mill kroner til de kommunene som er definert under fylkeskommunens småsamfunnssatsing (Lurøy, Rødøy, Træna, Hamarøy, Steigen og Tysfjord), og 5,7 mill kroner til videreføring av entreprenørskapssatsinga (samtlige kommuner). 5

6 Det er trolig ingen formelle hindringer for at disse midlene kan forvaltes av regionene, ikke minst dersom kommunene selv går med på dette. I Kommunalog regionaldepartementets tildelingsbrev for 2011 heter det bl.a. at: Departementet føreset at midlane til kommunale/regionale næringsfond blir tekne i bruk ved at midlane uavkorta blir tildelte kommunar eller regionråd. Regionene vil ved en slik modell selv kunne ta hensyn til kommuner med særlige utfordringer og ta hensyn til de føringer som i dag søkes ivaretatt i fordelingen av midler. Ved siden av de generelle argumentene som gir begrunnelse for de regionale partnerskapene kan en slik modell medføre sterkere lokalt eierskap og ansvarliggjøring av kommunene i regionenes utviklingsarbeid. Regionbygging og kommuneoverskridende perspektiver vil kunne styrkes. Trolig vil vi kunne oppnå forenkling av rutiner og saksbehandling, bedre samordning og felles prioritering av utviklingsressursene. Muligheten burde også være til stede for en profesjonalisering og styrking av regionale fagmiljø. Jeg ser at en slik modell også kan ha ulemper. For eksempel vil ordningen innebære sentralisering av ressurser og svekke nettopp hensynet til lokal kunnskap. For den enkelte kommune kan en konsekvens bli at det lokalt blir mindre midler til fordeling dersom prosjekter i nabokommunen vurderes som mer støtteverdige i regionens øyne. Det kan også argumenteres for å avvikle ordningen med regionale partnerskap og dermed tilbakeføre ressursene til fylkeskommunen. Vi finner i evalueringen liten støtte for et slikt alternativ, men det kan likevel reises prinsipielle argumenter for en slik tilbakeføring. En konsekvens av partnerskapsordningen er at betydelige ressurser til samfunnsutvikling delegeres til regionene og partnerskapsstyrer som ikke står direkte ansvarlig overfor innbyggerne gjennom valg. Regionene får kjennetegn av å være egne forvaltningsnivåer. En tilbakeføring av midlene vil innebære at den direkte valgte Nordland fylkeskommune har det politiske og administrative ansvar, noe som kan fremstå som mer legitimt og mindre komplisert enn nåværende forvaltningssystem. Fylkeskommunen har større administrative ressurser og kapasitet enn den enkelte region og ville kunne tilføres ytterligere om lag 4 årsverk dersom administrasjonsbevilgningen regionalt overføres. Fylkeskommunen har også 6

7 ansvaret for øvrige utviklingsmidler og sektorer som bør ses i en helhetlig sammenheng og er deleiere i Innovasjon Norge. Imidlertid kan en tilbakeføring til ordinært partnerskapsarbeid oppleves som partnerskap uten innflytelse for kommuner, regioner og næringsliv og kunne svekke hovedgevinstene av ordningen: regional mobilisering, regionbygging og entusiasme. Jeg vil ikke foregripe fylkestingets behandling av denne saken i juni, men erfaringene så langt tilsier at vi bør videreføre arbeidet med de regionale partnerskapene. Vi har oppnådd mye positivt i den relativt korte tiden ordningen har vært operativ. Alt tyder på at det kan være mer å hente i en fortsettelse utover Samtidig må jeg erkjenne at det kan bli vanskelig for fylkeskommunen å stille ressurser til rådighet for dette arbeidet på nivå med det som var tilfelle for perioden Vi må utforske mulighetene til å også få med oss andre økonomiske bidragsytere i dette samarbeidet. Jeg er selvsagt klar over at dette er enklere sagt enn gjort, men jeg vil oppfordre de regionale miljøene, ikke minst næringsliv og politiske miljøer på Helgeland til å sette seg sammen i drøfting av felles interesser og muligheter i det regionale utviklingsarbeidet. Vi vet at det bl.a. er store og viktige næringslivsaktører i fylket, ikke minst her på Helgeland, som i tillegg til å dyrke sine avgrensede egeninteresser også er opptatt av å ta et mer utvidet samfunnsansvar. Det viser seg jo at det ofte er sammenfallende interesser det da dreier seg om. Partnerskapene på Helgeland Noen ord om Helgelandsregionen, eller regionene på Helgeland til slutt. Helgeland er en viktig, men også sammensatt del av Nordland fylke. Regionen har med sin størrelse, variasjon og spennvidde i bl.a. næringsliv, avstander og bosetting, et stort register av muligheter så vel som utfordringer. De tre regionrådsregionene på Helgeland forvalter også en betydelig del av ansvaret for regional utvikling i fylket og de fire bykommunene på Helgeland vil naturlig nok spille viktige roller i dette samarbeidet. I motsetning til Salten, der Bodø har en selvskreven rolle som tungt regionalt senter, har Helgeland fire bykommuner som på ulike måter dekker viktige og til dels overlappende og konkurrerende senterfunksjoner. Det vil da også fra tid til annen oppleves at grenselinjene for etablerte regionale samarbeidsordninger ikke i alle 7

8 sammenhenger er naturlige eller funksjonelle. Da er det viktig at det utvises både politisk kløkt og en smule raushet i et tidvis komplisert og krevende regionalt samarbeid. Jeg vil oppfordre til at det søkes en form for balanse i rollefordeling, ressursbruk og prioriteringer som oppleves som rimelig i de ulike delene av Helgelandsregionen. Kommunene må alle oppleve at de har en meningsfylt rolle i de regionale partnerskapene og at de har en gevinst av den betydelige ressursbruk som i fellesskap legges ned i samarbeidet. Nordland fylkeskommune har i samarbeidet med regionene gjennom de nye regionale partnerskapene oppfordret til samhandling over regiongrensene på oppgaver der dette åpenbart er naturlig. Vi registrerer med tilfredshet at det på Helgeland er etablert rutiner for å sikre en bedre koordinering av denne typen felles prosjekter og tiltak og vil uttrykke håp om at denne samhandlingen kan videreutvikles og forsterkes. 8