Årsmelding Namdal Skogselskap årgang

Transkript

1 Årsmelding Namdal Skogselskap årgang

2 Namdal Skogselskap Årsmøte 2012 Holdes på Kvatninga i Overhalla kommune. fredag den 22. juni 2012 kl Kaffe serveres fra kl Årsmøtesaker: 1. Årsberetning 2. Regnskap 3. Valg 4. Fastsette godtgjørelse til styret 5. Fastsette medlemskontingent. 6. Velge nytt medlem i valgkomiteen, og blant disse, ny leder Etter årsmøtet er det lagt opp til orientering om, og omvisning i arboreet. Dersom været er bra legges det opp til grilling utendørs. Det blir derfor ingen tradisjonell årsmøtemiddag i år. Husk å ta med støvler om det regner. Vel møtt til årsmøte i Namdal Skogselskap! Randi Dille leder Trond Sagmo sekretær Alle foto i årsmeldinga unntatt på side 17, er tatt av Trond Sagmo. 2

3 ÅRSMELDING 2011 Namdal Skogselskap Med utdrag av årsmelding for 2011 fra Skogplanter Midt-Norge AS. Innhold 1. Styret m.v Beretning 4 3. Årsmøte og skogutferd 5 4. Overhalla, årsmøtekommunen Legater og gaver Skogselskapets medlemmer Personell Informasjon Frø- og planteforedling Skogkultur Åsen Frøavlsgård Finsås forsøksveksthus Eiendommer Regnskap Noter til regnskap 37 Revisjonsberetning 42 Valg i Namdal Skogselskap Årsberetning fra Skogplanter Midt-Norge AS 48 3

4 1. Styret i Namdal Skogselskap Styremedlemmer: Leder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Randi Dille, Namsos Valgt på årsmøtet fra Anne Lise Haugan, Overhalla Valgt på årsmøtet fra Andreas Vannebo, Namsos Valgt på årsmøtet fra Pål Fjær, Namsos Valgt på årsmøtet fra Karin Søraunet, Grong Valgt på årsmøtet fra Varamedlemmer i prioritert rekkefølge: 1. Jørgen Vikestad, Vikna 2. Sigbjørn Gjeset, Fosnes 3. Bodil Haukø, Røyrvik 2. Beretning. Lederen har ordet. Skogbrukets æra er nå på vei tilbake. Denne våren har gitt oss håp til optimisme. Klimameldingen ble levert og skogbruket fikk sin fortjente plass. Skogbruket har slitt i mange år med å få gjennomslag for sitt bidrag i samfunnsregnskapet når det gjelder binding av CO 2. Det Norske Skogselskap og Kystskogbruket har jobbet med dette over mange år og fortjener mye av æren for det som står i meldinga. Namdal Skogselskap har også gitt sitt bidrag i denne satsingen, vi planter klimaskog. Dette gjør vi sammen med Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trøndelag Skogselskap. At vi gjør noe lokalt, er vår måte å fortelle at miljø og skogbruk er viktig for fremtiden. Alle snakker om miljø og miljøutfordringene, dette er noe som må tas på alvor. Vi har sett på dette som en av Skogselskapets oppgaver. I Trøndelag, etter at Skognæringa i Trøndelag kom på plass, har begge fylkene fått på plass regionale skognettverk. I Namdalen har vi tre, Indre, Ytre og Midtre Namdal skognettverk. Namdal Skogselskap bidrar i alle nettverkene, noen med midler andre med ressurser. Vi er med på felles arrangement for å sette skogbruket på dagsorden. I fjor vår hadde alle nettverkene en felles dag hvor det ble arrangert skogdager med ulike tema på tre plasser i Namdalen. Jo flere som jobber sammen om en sak, dess større fokus. 4

5 Fremover ser vi at Skogselskapene vil ha en viktig rolle for å vitalisere klimameldingen som kom. I august åpner vi et arboreet ved Kvatningen planteskole, en gave som ble gitt til tidligere mangeårig planteskolebestyrer Gunnar Grande. Her ligger ansvaret hos Skogselskapets, men arboreet er finansiert av mange ulike instanser, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, banker, stiftelser og ikke minst familie og venner rundt Gunnar Grande. En stor takk til alle bidragsytere og Gunnar Grande som kom med dette ønske til sin 100 års dag. Hva Skogselskapets kan gjøre ut av arboreet, her har vi mange ideer som det kan jobbes videre med. Skogselskapets har og vil fortsatt ha en viktig rolle for å gi allmenheten informasjon om hvordan skogen bidrar, både for hver enkelt skogeier og for samfunnet. Randi Dille Leder 3. Årsmøte og skogutferd. År 2011 den 8.juni holdt Namdal Skogselskap sitt årsmøte på Revyrikets Gjestegård på Høylandet. Møtet ble satt kl Det var møtt opp 25 personer. Randi Dille ønsket velkommen. Spesielt velkommen til ordfører Lars Otto Okstad i Høylandet kommune. Ordføreren ønsket årsmøtet velkommen til Høylandet. Han kunne bl.a. fortelle at gårdsskogen har stor betydning for landbruket i kommunen. Avvirkningsnivået holdet godt ballansekvantum, det utføres en god del ungskogpleie, men det plantes for lite. Sysselsettingsmessig er det på Høylandet som ellers slik at det er maskinene som står for avvirkninga. Men det er et stort behov for manuell arbeidskraft til stell og pleie av ungskogen. I kommunen er det noen biovarmeanlegg med flis og pellets som brensel. Innkalling og sakliste ble enstemmig godkjent. Anne Lise Haugan og Thomas Halbostad ble valgt til å underskrive møteboka. Randi Dille ble valgt til møteleder og Trond Sagmo som sekretær. Randi Dille refererte fra årsmeldinga. Skogselskapet vektlegger behovet for økt innsats i planting av ny skog og behov for bedre rammevilkår til skogbruket. Skognettverketableringa i Namdalen ble spesielt nevnt. Nettverkene er naturlige samarbeidspartnere for skogselskapet. Trond Sagmo orienterte om klimaskogfeltetableringene. Bjarne Haug supplerte fra planene om etablering av klimaskog i Ytre Namdal. Har stor tro på at skogselskapet får en jobb å 5

6 gjøre i denne sammenheng. Mathias Sellæg orienterte fra Kystskogbruket. Fra klimaskog til skogreising. Tror på suksess på sikt. Hans M. Storø tok tak i unenighet mellom skognæringa og Holsmark i SSB vedrørende utslipp fra avvirkning av skog. For detaljert til å referere, men budskapet var at skogselskapet i større grad burde motsi fremsatte påstander om skogens negative effekt i klimasammenheng. Dille fortsatte med å orientere om vår satsing på FN s internasjonale skogår i 2011, om ministerkonferansen, Skog og Tre 2011, samarbeidet med DnS og flaggstang på Bygdøy. Avsluttet med at nå var endelig stiftelsen Finsås Forsøksveksthus opphørt. Dille refererte fra regnskapet. Det kom som forventet en del kommentarer. Hans M. Storø hadde spørsmål om tiltak for å begrense underskudd i kommende år. Per Olav Grande var kritisk til negativt regnskap for 2010 all den tid det fra styret på årsmøtet i 2009 ble lovet å jobbe med forbedring. Mathias Sellæg stilte spørsmål om det var riktig å tære på kapital fra forna dar. Ja, mente han, det er risikofylt å trappe ned aktiviteten. Det er bl.a. innledet samarbeid med DnS om klimaskogetablering. Jens P. Holand utfordret styret til å igangsette en strukturdebatt vedrørende aktivitet og årlige underskudd. Andreas Aavatsmark mente at all drift av skogselskapet skjer i samsvar med formålsparagrafen. Er det riktig å sitte på eiendommer som f.eks. Spjutnes? Kan det skaffes flere leietaker i Kvatninga? Vil en sammenslåing av skogselskapene i Trøndelag være løsningen? Styret ble utfordret til å se på disse momentene. Mathias Sellæg mente at det er gode tegn i tiden for at regional skogpolitikk blir styrket, i såfall bør det være plass til skogselskapet. Utfordret styret til å legge opp til en skogpolitisk debatt på hvert årsmøte. Tror dette er bedre enn en strukturdebatt og tilpasset aktivitet for overlevelse i eks. antall år med dagens nivå på underskudd. Men bedre samarbeid med DnS må til. Jens P. Holand presiserte at det ikke var meningen å oppfordre til sammenslåing av skogselskapene på nåværende tidspunkt. Mente også at med å holde aktiviteten innenfor vedtektsrammene, er det akseptabelt med noe underskudd. Dille refererte fra revisjonsberetninga. Årsmelding og regnskap enstemmig godkjent. 6

7 Valg. Jon E. Bøgseth refererte fra valgkomiteens innstilling: 1. Valg av to nye styremedlemmer for tre år. På valg: Randi Dille, Namsos og Steinar Aspli, Nærøy Forslag: Randi Dille, Namsos og Karin Søraunet, Vikna. Vedtak: Randi Dille, Namsos (gjenvalg) Karin Søraunet, Vikna.(ny) 2. Valg av tre varamedlemmer for ett år, i prioritert rekkefølge. På valg: Jørgen Vikestad, Vikna Sigbjørn Gjeset, Fosnes Bodil Haukø, Røyrvik Vedtak: Gjenvalg på Jørgen Vikestad, Vikna Sigbjørn Gjeset, Fosnes Bodil Haukø, Røyrvik 3. Valg av leder for ett år. Randi Dille, Namsos er på valg. Vedtak: Randi Dille, Namsos. 4. Valg av nesteleder for ett år. På valg: Anne Lise Haugan, Overhalla. Vedtak: Anne Lise Haugan, Overhalla. 5. Valg av revisor for ett år. På valg: BDO AS Vedtak: BDO AS 6. Valg av 3 delegater til Det norske Skogselskap's Landsmøte i år Vedtak: Randi Dille, Pål Fjær og Trond Sagmo. 7

8 7. Godtgjørelse til tillitsvalgte: Godtgjørelse etter utvalgsregulativet i Statens Personalhåndbok (SP), et ledertillegg på kr ,- pr. år og at reiser godtgjøres etter Statens Regulativ. Godtgjørelser i henhold til SP for år 2011 er: Leder: Møtegodtgjørelse kr 475,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag. Øvrige styremedlemmer: Møtegodtgjørelse kr 360,- pr. time i styremøte. Der styremedlemmer representerer Namdal Skogselskap gis en møtegodtgjørelse på kr 360,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag. I tillegg godtgjøres alle styremedlemmer for 2 timer som forberedelse til hvert styremøte, med kr 360,- pr. time. Selvstendige næringsdrivende godtgjøres i tillegg med kr 635,- pr. dag som kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Medlemskontingenten beholdes uendret. Valg av nytt medlem i valgkomiteen ble Nils Alte, Namsos. Steinar Aspli ble avtakket med kniv og blomster for sine 3 år i styret. Møtet slutt. Thomas Halbostad(sign) Anne Lise Haugan (sign) Skogutferd Namdal Skogselskaps årsmøte 8.juni 2011 ble lagt til Aavatsmark skog og sag. Andreas Aavatsmark orienterte om eiendommen. Hallstein Tødås fra kommunen orienterte om skogen på Høylandet. Knut Sklett orienterte om skogprosjektet i Indre Namdal. Skogvandring med to poster. 1. post, ubehandlet og utynnet. 2. post, behandlet og tynnet. Det kom frem forstlige synspunkter og meningsutvekslinger på og mellom postene. Omvisning på Aavatsmark Sag. Orientering om Inspirasjonstre m.m. v. Andreas. Bård Håvard Viken fra lokalt skogeierlag sørget for grillmat og kaffekoking. Dagen ble avsluttet på tradisjonelt vis med middag på Gjestegården. Meny: Saltkjøtt og kålstappe med is til dessert. 8

9 Knut Sklett har klare meninger om skogbehandlinga som er foretatt, i dette tilfellet maskinell tynning. 4. Overhalla, årsmøtekommune i Overhalla kommune deles i to av Namsen, sørsida og nordsida. Dette er faktisk en større utfordring i dag enn tidligere da vannet var bindeleddet, mens det i dag er landjorda med veger og biler som utgjør den funksjonen. Hovedvegen gjennom kommunen er riksveg 17 og 760 mellom Høylandet/ Grong og Namsos på nordsida. Forbindelsen til sørsida er bru ved Ranemsletta, kommunesenteret. På sørsida er det også vegforbindelse mellom Grong og Namsos. Overhalla kommune har ca innbyggere. Det er barnehager og skoler på Ranemsletta, Skage og Øysletta. Landbruket er den viktigste næringen i kommunen med daa jordbruksareal i drift og daa produktiv skog. Ellers utgjør Namsen, som en av landets beste lakseelver, en betydelig ressurs for lokal verdiskapning. Overhalla industrier som produserer prefabrikkerte byggeelementer i tre og Overhalla Cementvare som produserer betongelementer er to større industribedrifter i kommunen. Av det produktive skogarealet er ca daa gårdsskoger, daa statsskog og underkant av daa tilhørende Ulvik-Kiær. Det er lite høybonitets skog i kommunen. De mest intensivt drevne områdene ligger på bonitet 11 og 14 som utgjør ca halvparten av det produktive skogarealet, og da er det gran det først og fremst er snakk om. Avvirkningen de siste årene ligger på et gjennomsnitt på m3 etter at den rundt årtusenskifte lå på m3. I områdene nærmest bygda er det for det meste yngre skog, og gammelskogen ligger stort sett spredt og vanskelig tilgjengelig. 9

10 Det felles ca. 300 elg i året og jakta utøves stort sett av lokale jegere. Vi tror vi har en elgbestand som er i rimelig balanse med beitegrunnlaget, noe som derimot er vanskelig å vite med sikkerhet. Av hjort er det enkelte streifdyr, av og til småflokker, og det har vært felt en 2-3 dyr de siste to årene. Rådyravskytingen har de siste 5 årene variert mellom 30 og 50 dyr i året. Vi ønsker Namdal Skogselskaps medlemmer og gjester velkommen til Overhalla og håper at alle vil få et godt faglig utbytte og trivelig samvær i våre omgivelser. 5. Legater og gaver. P.Torkildsens gavefond utgjør pr kr ,60. (renter 2011 kr 38,13 ) 6. Skogselskapets medlemmer. Antall livsvarige medlemmer pr Antall årlige betalende pr Antall æresmedlemmer pr Personell. Det leies en del tjenester fra Skogplanter Midt-Norge AS ved Valborg Øiaas til arbeidsoppgaver som er knyttet til regnskap og arkivering. Rannveig Jørstad Kristiansen er ansatt i 50% stilling for 2 år i prosjektet Our Wooden Future. Skogtekniker Trond Sagmo er daglig leder i Namdal Skogselskap. 8. Informasjon og daglig ledelse. Trond Sagmo, daglig leder. I meldingsåret har Namdal Skogselskap gjennomført en rekke aktiviteter, nedenfor er disse aktivitetene omtalt og illustrert med bilder FN s internasjonale skogår. Namdal skogselskap tok tidlig i 2011 tak i de muligheter som lå i å markere skogen ulike muligheter og utfordringer. Skognettverkene ble med på laget, og i løpet av 2011 ble det gjennomført en rekke markeringer. I ytre Namdal ble det gjennomført stor skogdag på Kolvereid, i Indre Namdal ble Bjørgan i Grong valgt som arena, og i Midtre Namdal ble Namsos valgt som arena, alle ble gjennomført 10

11 på lørdag 30. april. Nedenfor er gjengitt noen av annonsene som ble utformet i anledning markeringa. Etter innspill fra Bjarne Haug, ble det organisert overlevering av flaggstang på Trøndertunet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Elever ved Olav Duun v.g.s. lagde flaggstangfoten, Norsk Sagbruksmuseum påspillum høvlet flaggstanga og firma Flasnes Transport sørget for transport til Bygdøy. Randi Dille, Bjarne Haug og Trond Sagmo var tilstede ved overlevering og flaggheising. Flaggstanga er hermed plassert på Trøndertunet. 11

12 SKOGDAG FOR HELE FAMILIEN FOR Å MARKERE AT 2011 ER FN S INTERNASJONALE SKOGÅR. Lørdag 30. april kl blir det markering av skogåret på Høknesøra ved Namsos Camping. Det vil bli skiltet fra RV 17. Skognæringa i Midtre Namdal, Namdal Skogselskap, Allskog og kommunene er ansvarlig for arrangementet. Det blir skogsvandring med innlagte temastopper, lunsj med kaffe og grillmat og smaksprøver fra TINE. Flak Gårdsbarnehage og Grønt Miljø bidrar med masse aktiviteter for barna. Tidligere landbruksminister og nåværende styreleder i Det norske Skogselskap Johan C. Løken og skogeier Mathias Sellæg deltar med innlegg om skogens muligheter i klimasammenheng. For øvrig deltar lokalt ansatte i de medvirkende organisasjonene i fagprogrammet. Tradisjonell skogskaffe og wienerbrød serveres ved oppmøte kl Ta med hele familien og kom på skogdag. Ta gjerne med stolsekk eller annet å sitte på. Velkommen! 12

13 Nærøy kommune Vikna kommune Leka kommune Bindal kommune SKOGDAG FOR HELE FAMILIEN ER DET INTERNASJONALE SKOGÅRET Lørdag 30. april kl blir det familieskogdag i lysløypa på Kolvereid. Det er skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal i samarbeid med Skogselskapet i Namdalen som er arrangører. Jeger og Fiskeforeninga i kommunen blir med, samt Allskog med ny ansatt driftsleder. Styringsgruppa i skogprosjektet består av representanter både fra næringa og fra politikere i prosjektregionen. På denne dagen ønsker vi å vise fram noen av mulighetene i skognæringa, og det vil bli aktiviteter for både små og store deltakere. Opplegget er skogsløype med poster om skog og utmark, med vekt på bioenergi og skogens betydning for klimaet. Lokalpolitikerne fra kommunene som er med i skogprosjektet inviteres spesielt, og vi ser fram til gode diskusjoner undervegs. Mye god kaffe fra svartkjel vil bli servert samt grillmat. VELKOMMEN! 13

14 Ourwoodenfuture Årsrapport prosjekt ourwoodenfuture 2011 ourwoodenfuture er et toårig prosjekt som er rettet mot ungdomskolen i Nord Trøndelag. Hovedmålet er å bidra til å skape entusiasme og gi kunnskap rundt skog, trebruk og bioenergi i en klimasammenheng blant ungdomskoleelever, lærere og rådgivere. Prosjektet startet 1. januar 2011 og prosjektleder er Rannveig J. Kristiansen. Prosjekteiere er Skogselskapet i Trøndelag og Namdal Skogselskap, og blir støttet av Fylkesmannen i Trøndelag og Nord Trøndelag Fylkeskommune. Resultater så langt. Det er i 2011 gjennomført 30 skolebesøk, samt at prosjektet deltok ved tre skoleskogdager for Egge og Steinkjer ungdomskoler, og for Halsen U. skole i Stjørdal. Det er gjennomført 17 bioenergikamper, 16 bioenergikurs og 5 trebrukskurs. Til sammen har nærmere 1550 elever, 105 lærere og 2 studenter vært involvert i de ulike aktivitetene. Fordeling av elever på de ulike aktivitetene ser dere i tabellene nedenfor. Prosjektleder deltok også på Skogselskapets stand på Agrisjå 2011, samt et par skoleskogdager for barnetrinnet sammen med Arne Rannem. Fremdrift undervisningsopplegg 3 nye undervisningsopplegg ble lagd senvinteren 2011; bioenergikurs, bioenergikamp og trebasert arkitektur (se side 2). Innhold i undervisningene er forankret i kunnskapsløftet og er tverrfaglig. Kursene ble kjørt for første gang senere på våren Det er sendt ut invitasjoner i fire omganger, to på våren og to på høsten. Responsen på invitasjonene i høst har vært veldig god. Etter prosjektgruppe møte i juni ble invitasjonene forenklet og sendt ut uten vedlegg, noe som ga positiv respons. Utsendingstidspunkt er viktig i forhold til skolenes planlegging frem i tid. Innhold i de ulike undervisningsoppleggene er kontinuerlig blitt oppdatert og finpusset. Landskamp i Tre Siste del av Landskamp i Tre 2010/2011 ble gjennomført på våren 2011, og konkurransen samlet 240 elever fra 5 skoler på norsk side. Både elever og lærere var godt fornøyd med gjennomføringen og opplegget. Steinkjer U. Skole tok en flott 3. plass med sin modell Postkasse med lys. Foran årets landskamp er det jobbet hardt med å få finansiert prosjektet på norsk side. Per Reidar Næss fra Trøndelag Forskning og Utvikling og Torgunn Sollid (Midtnorsk Skog og Tresenter) har tatt ansvar for det økonomiske. Det er sendt ut invitasjoner til alle skoler i Sørog Nord- Trøndelag, men responsen har ikke vært som ønsket. Det ble igangsatt ekstra utsending pr post med et hefte fra fjorårets Landskamp i romjula. Den endelige beslutningen rundt Landskampen tas i begynnelsen av januar Økonomi Økonomien i prosjektet er god. Det er i løpet av første år ikke brukt mer enn budsjett. Reiseutgifter ca kr (budsjett kr 25000), materialkostnader ca kr 3000 (budsjett kr 25000). 14

15 Erfaringer med OWF så langt! Prosjektet er positivt mottatt i skolene rundt om i hele Nord Trøndelag fylke, både geografisk, ulike klassetrinn og når det gjelder skolestørrelse. At temaene er forankret i kunnskapsløfte og dekker ulike læringsmål er viktig for skolene, og det gir skolene et enklere valg nå invitasjonen kommer. At undervisningsoppleggene er gratis og innholder alt av nødvendig utstyr til gjennomføringen er likeså viktig. Da bruker ikke skolene ekstra ressurser på tilbudet. At aktivitetene skjer enten på skolen eller i nærområdet er også oppfattet som positivt. Selv om tidspresset og konkurransen i ungdomskolen er stor, har mange tatt seg tid til å bruke oss! Det er derfor viktig at skolene er med og bestemmer tidsrammene, og at oppleggene tilpasses deres ønsker. Kontakt opp mot lærere har også vært positiv. Det er tydelig å se at bioenergi er et tema skolene ønsker å lære mer om og hvor at de ønsker å hente inn kompetanse utenfra. Trebrukskurset er ikke like etterspurt. Årsaken kan være at skolene har lærere som har kunnskap omkring temaet, eller at budskapet vårt ikke har kommet godt nok frem i kursbeskrivelsen. Enn annen årsak kan være at bioenergi mangler omfang i lærebøkene fremfor trebruk. Tilbakemeldingen fra skolene som har hatt trebrukskurset er gode, men prosjektleder mener undervisningsopplegget i trebrukskurset har et stort potensial og kan bli mye bedre. Her må prosjektgruppa involveres i større grad. Å fokusere på skog og tre i en klimasammenheng, samt ønsket bruk av trekonstruksjoner i større bygninger, vil være viktig å få frem i den videre. Arkitektur, teknologi og design er egne temaer innenfor kunst/håndverk og naturfag i kunnskapsløftet for trinn, og innholder dermed viktige kompetansemål prosjektet bør kunne oppfylle i større grad. At oppleggene innholder praktiske oppgaver og øvelser som gir økt elevaktivitet er svært positivt. Det bidrar til at elevene får jobbet med temaene ved å bruke andre metoder, enn det de vanligvis gjør. Praktiske oppgaver er også med å fange opp elever som ikke er like sterk teoretisk, og de aller fleste ungdommer synes det er gøy og spennende å jobbe praktisk i faget. Det har vært viktig for prosjektleder å sette klare begrensninger på gruppestørrelse i oppleggene. En klasse per gjennomføring, dvs maks elever er optimalt. Når elevene jobber med oppgaver og øvelser deles de inn i mindre grupper på 2-4 personer for å få et bedre læringsutbytte. Lærere har stilt velvillig opp i undervisningsoppleggene, og stort sett vært veldig delaktige på en positiv måte. Det er vanskelig å få med rådgivere i undervisningsoppleggene, da de ikke prioriterer tiden sin til undervisning. Det er ikke arrangert egne lærerkurs. Å lage undervisningsopplegg og å formidle kunnskap til ungdomskoleelever slik at de opplever det som lærerikt og arti er ikke alltid like enkelt. Men første år av ourwoodenfuture har vært både utfordrende, lærerikt og veldig givende. Prosjektleder ser frem til andre år i prosjektperioden, og håper på like stor tilslutning omkring tilbudet. Foreløpig bestilling til vårsemesteret 2012 er på ca 530 elever. Nye invitasjoner sendes ut i januar

16 OurWoodenFuture Gjennomført aktivitet vår 2011 BYGG I TRE Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever Antall lærere Skoleskogdag Steinkjer og Egge Trebruk, lafting av U. Skoler 8 09.jun hundehus Fotosyntesen/CO 2 - Skoleskogdag Halsen U. Skole 8 20.jun binding Bygge gjenstander i Landskamp i Tre /2011 tre Andre Sum vår FYR MED VED Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever Antall lærere Andre Høknes U. Skole 8A 14.apr Bioenergikampen 26 3 Snåsa U. Skole 9B 03.mai Bioenergikurs 17 1 Verdalsøra U. Skole 10C 30.mai Bioenergikurs 22 2 Verdalsøra U. Skole 8A 08.jun Bioenergikampen 25 2 Sum vår Sum total vår

17 Bioenergikampen, Frosta ungdomsskole våren Foto: Rannveig J. Kristiansen. Gjennomført aktivitet høsten 2011 BYGG I TRE Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever Antall lærere Nesset U. Skole 9B 26.aug Trebrukskurs , 9 og Bjørkly okt Trebrukskurs 12 2 Åsen B. o g U. Skole 8 og 9 04.nov Trebrukskurs x Vanvikan 8 og 9 08.des Trebrukskurs 23 2 Steinkjer Montessori 7 og 8 09.des Trebrukskurs 22 2 Andre Sum høst

18 FYR MED VED Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever Antall lærere Andre Grong U. Skole 9A og B 23.aug Bioenergikampen 35 5 Nesset U. Skole 9B 25.aug Bioenergikampen 17 1 Høknes U. Skole 9B 01.sep Bioenergikampen 24 1 Verdalsøra U. Skole 8A 05.sep Bioenergikampen 28 2 Verdalsøra U. Skole 8D 06.sep Bioenergikampen 26 2 Verdalsøra U. Skole 8B 12.sep Bioenergikampen 25 1 Bjørkly 8, 9 og sep Bioenergikampen 12 2 Verdalsøra U. Skole 8C 20.sep Bioenergikampen 25 2 Bjørkly 8, 9 og sep Bioenergikurs 12 2 Overhalla B. og U. Skole 8B 04.okt Bioenergikampen 26 4 Overhalla B. og U. Skole 8A 06.okt Bioenergikampen 26 2 Steinkjer ungdomskole okt Bioenergikurs x Steinkjer ungdomskole okt Bioenergikurs x Steinkjer ungdomskole okt Bioenergikurs x Inderøy U. Skole okt Bioenergikurs x Studenter Inderøy U. Skole nov Bioenergikurs 20 2 Frosta 9 14.nov Bioenergikampen 24 1 Høknes U. Skole 8 Bioenergikampen 21.nov x Høknes U. Skole 8 22.nov Bioenergikampen 25 2 Vanvikan Skole 8 06.des Bioenergikampen 13 2 Steinkjer Montessori 9 og des Bioenergikurs 20 2 Sum høst Sum totalt Sum total høst

19 Skoleskogplanting. Elever fra Overhalla barneskole, mai Vår dekorerte hestehenger har også i 2011 vært i flittig bruk. 230 elever var ute i skogen med Skogselskapet. Det ble plantet ca planter. Skoleskogplantinga ble gjennomført i regi av Plant.tre.no og Learning About Forest. Les mer om dette på prosjektenes hjemmesider: og samt våre egen hjemmeside under Ellers var det mange skoler som ville ta en ren skogvandring, da med tema fra det vi fant og observerte underveis. Disse dagene har dermed ulikt innhold, alt fra spikking, naturstier, spor og sportegn, store og små trær, ulike treslag, sopp, lav og moser osv. osv. 19

20 Elever fra Vestbyen skole i Namsos, skal ut på skoleskogplanting i Spillumsmarka. Diverse aktiviteter. Vi har, som tradisjon tro, også i meldingsåret gjennomført en skoleskogdag for 4. klassene i Overhalla kommune i Kvatninga. Dette i samarbeid med skogfolk fra kommunen, Allskog og lokalt skogeierlag. Daglig leder har gjennom meldingsåret deltatt på møter og samlinger av ulik karakter. Her kan nevnes møte i kontaktutvalg for skogbruk, både på fylkes og kommunenivå, fagsamlinger i Det norske Skogselskap og Skogbrukets Kursinstitutt. Daglig ledelse. Namdal Skogselskap administrerer elgjakta både i Kvatninga og på Spjutnes. De andre grunneierne vi samarbeider med er godt fornøyd med det arbeidet som blir utført, det samme gjelder jegerne som leier jaktrettene. Som daglig leder er det en rekke arbeidsoppgaver som må løses, både på kort og lang sikt. Jord og skogeiendommene skal forvaltes på en god måte. I våre skoger vurderes fortløpende behov for tiltak som foryngelse, ungskogpleie, tynning, sluttavvirkning, vegbygging, osv. Dyrkamarka er bortleid. Våningshuset på Spjutnes ble malt sommeren 2011, både vinduer og vegger ble malt. Dette ble utført av en polakk og leieboeren på Spjutnes i fellesskap. Buret ble reparert av leieboer etter at gulvet i 1. etasje delvis falt ned. Svikt i opphengskonstruksjonen var årsak. Det er også skiftet ut dreneringsmasser og lagt ned 20

21 isolasjon i forbindelse med inngangspartiet på utleiedelen. Bakgrunn er at vannet i perioder frøs grunnet kuldegjennomslag i grunnmur. Som daglig ansvarlig for våre eiendommer blir en i praksis en vaktmester som må sørge for at det hele fungerer til enhver tid. Ikke minst gjelder det for administrasjonsbygget og bygningsmassen på Spjutnes. I administrasjonsbygget i Kvatningen hadde vi pr følgende leietakere: Allskog BA og Skogplanter Midt-Norge AS. Det har dessverre ikke lyktes oss å fylle opp de ledige kontorene som finnes i bygget, men en av hyblene er utleid til en HINT-student i en 3 årig avtale. Vi har etablert et godt arbeidsmiljø for alle som leier kontor hos oss, og vi forsøker til en hver tid å legge til rette for at dette gode miljøet vedvarer. Fra markering av FN s internasjonale skogår på Høknes. 21

22 Klimaskogetablering. Feltene er i etableringsfasen, men alle 4 feltene er i god vekst og særlig gledelig er det å se hvor godt sitkagrana slår til på feltene i Flatanger. Tabell med detaljert oversikt over etablerte klimaskogfelt i prosjektet. Kommune Gnr/ bnr Kartref. WGS 84 Namsos 32/1 32W Namsos 32/14 32W Flatanger 1/1 32W Flatanger 3/2 32W Planta areal daa Plantet 8,0 Mai ,0 Mai ,0 August ,0 August 2010 Antall planter Treslag, prov., ref.nr 2000 Vanlig gran Prov Undesløs Ref KV Vanlig gran Prov Undesløs Ref KV Sitkagran Prov SEWARD. Ref KV Sitkagran Prov SEWARD. Ref KV10035 Bon Fangstgaranti tonn CO Sum 26, Frø- og planteforedling Åsen frøavlsgård Av Torstein Myhre Åsen frøavlsgård er i dag landets eneste frøplantasje for furu og består av to avdelinger som ligger i Inderøy og i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Avdeling Røra i Inderøy kommune produserer furufrø for Trøndelag og Helgeland over 200 moh., og avdeling Stiklestad i Verdal produserer for Trøndelag under 200 moh. I 1966 kjøpte Namdal -, Inn-Trøndelag - og Sør-Trøndelag Skogselskap eiendommen Åsen i Inderøy kommune til produksjon av furufrø for bruk i Trøndelag. Avtalen mellom Landbruksdepartementet v/ Skogdirektoratet og de tre skogselskapene viser at Staten dekket 75 % av kjøpesummen «.. ved at det tillater inntrukket tilstrekkelig av distriktets rentemidler. Skogselskapene dekker hver sin tredjedel av sin forholdsmessige del ved egne midler.» Videre 22

23 står det: «Eiendommen skal nyttes fortrinnsvis til produksjon av furufrø for bruk i Trøndelag. Anlegg og utnyttelse skal skje i samarbeid med Det norske skogforsøksvesen, avd. for planteforedling, eller med det organ som Landbruksdepartementet bestemmer.» Bruken av frøet som frøavlsgården produserer er også regulert i avtalen: «Frøproduksjonen ved frøavlsgården blir prinsipielt å fordele i forhold til interessefellesskapet, dog således at de interesserte skogselskaper er fortrinnsberettiget til kjøp av to tredjedeler av Landbruksdepartementets andel i den utstrekning det er nødvendig for dekning av distriktets behov for furufrø. Dette frøet betales etter den markedspris som er fastsatt for foredlet frø på det tidspunkt overdragelsen finner sted.» Av totalt ca. 350 daa, ble det vurdert til at ca. 150 daa var egnet til frøplantasje. I et udatert notat (trolig 1971 eller 1972) skriver frøavlsleder Sverre Sandvik: «Plantasjen er lagt opp som plusstreplantasje med tanke på frøproduksjon av 2 provenienser, nemlig en hardfør proveniens for høyereliggende strøk (over 200 m.o.h.), og en lavlandsproveniens som skal brukes for områder i Trøndelag opp til 200 m.o.h.» Videre skriver han: «Vi har valgt å gå vegen om såkalte planteskolepodinger. D.v.s. at grunnstammer blir plantet i seng med ca. 30 cm. avstand. Etter 3 år i planteseng blir så podingene utført, og året etter flyttes podingene ut i riktig forband som er bestemt til 5 x5 m etter samråd med skogforsøksvesenet. Klonplasseringen er radvis og slik at en får størst mulig avstand mellom kloner fra samme sted. For den hardføre prov. har vi 79 avlstrær. Det er: - 23 svenske - 8 Helgeland - 20 Namdal - 5 Inn-Trøndelag - 23 Sør-Trøndelag Av lavlandsproveniensen har vi foreløpig 45 avlstrær. Det er: - 5 svenske - 3 Sør-Trøndelag - 5 Namdal - 32 Inn-Trøndelag Dette blir i alt 124 kloner. Av disse ble 36 klon podet våren 1970 og utplantet våren 1971, vesentlig av hardfør proveniens. I år ble det podet i alt 39 klon, det meste av lavlandsproveniens. De resterende 49 klon som vi skal ha i plantasjen har vi oppformert i trearkiv på Stiklestad. Vi er således ferdig med innhøstingen av podekvister fra distriktene» Som det fremgår er det to provenienser og disse plantes i to atskilte områder på eiendommen. Allerede få år etter etablering er Inderøy kommune interessert i å nytte arealene for lavlandsprovenienser til boligformål. I 1976 er flyttingen i gang og ny frøplantasje anlegges 23