Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 8/14 Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunen 9/14 Oversikt over ikke-kvalifiserte søkere til opplæring organisert for voksne 2013/ /14 Orientering om årets søkemønster - opplæringsåret Justering av vedtatt opplæringstilbud. 11/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - oppfølging av verbalforslag og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13 12/14 Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2013 Orienteringsnotater 3/14 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 17. februar til 10. april 2014 Orienteringer: Lærlingsituasjonen i Norwegian Air Shuttle ASA 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunen Innstilling 1. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse stiller seg bak Kontaktutvalgets vedtak og fylkesrådmannens vurderinger. Disse blir sendt Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune. 2. Videre ber hovedutvalg for utdanning og kompetanse om at Østlandssamarbeidet henvender seg til nasjonale utdanningsmyndigheter med følgende presiseringer: - Myndighetene bør sørge for sømløse overganger mellom skoleslagene i høyere utdanninger etter europeisk mønster, og tilrettelegge for at fagskolepoeng kan veksles om til studiepoeng. - Godkjenningsrutinene i NOKUT må innrettes slik at de tar hensyn til fagskolenes behov for å kunne skreddersy utdanninger innen rimelig tid. - Myndighetene må bidra til et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. Det må også tas hensyn til at fagskoler har et særskilt ansvar for utvikling jf. at lokale, regionale og nasjonale opplæringsbehov i næringsliv samfunn skal ivaretas. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. - For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 stopper opp. 3. Østlandssamarbeidet bør vurdere å samordne initiativet overfor nasjonale utdanningsmyndigheter med andre aktører, f.eks. KS. Sammendrag Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet behandlet i oktober 2013 sak om samarbeid om fagskolen. Saken er basert på et omfattende saksframlegg med hovedfokus på fagskolens plass i utdanningssystemet, behov for samarbeid, rammebetingelser for skoleslag og 3

4 finansieringsordninger for helsefag. Saken problematiserte også yrkesfagenes status i utdanningssystemet, og behovet for sømløse overganger for fagskolestudenter til andre utdanningsslag innen høyere utdanning. Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet har invitert Akershus fylkeskommune som høringsinstans og gjennom saken ta stilling til problemstillingene. Fylkesrådmannen støtter kontaktutvalgets innstilling og foreslår i tillegg at hovedutvalget presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet, som er det høyeste politiske organ i Østlandssamarbeidet, behandlet i møtet sak 33/13 Samarbeid om fagskolen innstilling fra Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskapning. Kontaktutvalget vedtok å sende saken til fylkeskommunen for behandling, og at Østlandssamarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fylkeskommunene tar kontakt med staten. De åtte fylkeskommunene har et omfattende dokument på høring. Fagskoleområdet er stort og mangfoldig, der fylkeskommunene bl.a. har følgende roller - overordnet ansvar for fagskolefeltet etter fagskoleloven - skoleeier - forvaltningsansvar for øremerkede midler innen helsefag Høringsdokumentet omhandler spørsmål knyttet til lovverk, eierskap, finansiering, NOKUT godkjenning, drift og utvikling av skoleslaget med mer. Dette danner grunnlag for saken. I saksframlegget er det likevel selve innstillingen fra Kontaktutvalget, slik den er presentert i høringsbrevet, som særlig vil bli behandlet. I tillegg pekes det på enkelte andre områder som er sentrale. Ved Forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for drift og finansiering av fagskoler. Samtidig ble fylkeskommunene gjennom en endring i fagskoleloven gitt et overordnet ansvar for området: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder» ( 1a). I Østlandssamarbeidet rettes det for tiden stor oppmerksomhet mot fagskolen både på bakgrunn av arbeidet i fagpolitisk utvalg, gjennom et eget ad hoc-utvalg og nå i Fagskoleutvalget (se lenger ned) som Regjeringen etablerte i Fagpolitisk utvalg har vedtatt at ad hoc-utvalget bør møte Fagskoleutvalget, og utvalget har bedt Rådet for offentlige fagskoler (RFF) om å arrangere styreseminar for fagskolestyrene på Østlandet. Møte med leder Jan Grund i Fagskoleutvalget ble gjennomført og styreseminar Fagskoleutvalget Fagskoleutvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen i august 2013, som et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren og framlegge NOU-rapport innen utgangen av Utvalget ledes av professor Jan Grund. Fagskoleutvalget fikk innledningsvis dette mandatet: 4

5 Utvalget skal se på hvordan det best kan legges til rette for at studenter på en hensiktsmessig måte kan bevege seg mellom fagskoler og høyskoler og universiteter. Utvalget skal gjøre en vurdering av hva det betyr at fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet. Utvalget vil kunne se på opptaksgrunnlag, herunder fagbrev og generell studiekompetanse samt læringsutbytte. Det vil være aktuelt å endre betegnelsen fagskolepoeng etter at utvalget har foretatt en nærmere gjennomgang. Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Etter at Fagskoleutvalget tok fatt på arbeidet, vedtok Solberg-regjeringen en endring i mandatet som vedrører finansiering: Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Minst ett av utvalgets forslag til modell skal baseres på uendret ressursbruk. Forslag til endringer i finansieringssystemet skal fremme effektiv forvaltning. Problemstillinger og alternativer Det vises til vedlagte dokument fra Østlandssamarbeidet. I det følgende vil hovedstrukturen i Kontaktutvalgets vedtak i sak 33/13 bli fulgt (overskrifter i parentes er lagt til). Kommentarene er ment å kunne utdype Kontaktutvalgets fire-punkts vedtak. 1. (påvirke statlige myndigheter) «Anbefalingene fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping inkludert forslag til budsjettmodell for fagskolen, oversendes fylkeskommunene for behandling, med etterfølgende drøfting i fagpolitisk utvalg og kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting». Kommentarer til punkt 1. I høringsbrevet står det at Kontaktutvalget vil drøfte innspillene fra fylkeskommunene i juni møtet 2014, og evt rette henvendelse til statlige myndigheter. Det framkommer også i saken, jf. høringsbrevets innledning tredje avsnitt, at Østlandssamarbeidet også vil komme med innspill til det regjeringsoppnevnte Fagskoleutvalget. Det kan orienteres om at representant fra Akershus fylkeskommune har deltatt på to møter med utvalget. 2. (fagskolens plass i utdanningssystemet) «Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht. lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag- / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l.. Samarbeid er særlig 5

6 nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga. målgruppens muligheter for mobilitet. Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå». Kommentar til punkt 2. Dette punktet refererer både til fylkeskommunens overordnede ansvar for fagskoletilbud i fylket etter fagskoleloven, og til fylkeskommunes sin rolle som skoleeier. Punktet peker på fagskolens identitet i utdanningssystemet og behov for fleksibilitet bl.a. bedre mulighet for fagskoleutdannede til å gå videre i et studieløp basert på fagskoleutdanning. Kontaktutvalget nevner behovet for samarbeid mellom tilbydere av fagskoletilbud. Kontaktutvalget mener at fagskolene fremdeles skal ha eget styre i samsvar med loven, og understreker dermed at skoleslaget ligger nærmere høgskolene enn f.eks. videregående opplæring. 3. (rammebetingelser for fagskolene) «Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles, jfr. NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette.» Kommentar til punkt 3. NOKUT står for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Kontaktutvalget peker bl.a. på at staten stiller relativt omfattende krav til dokumentasjon og kvalitetssikring av fagskoletilbudet, noe som både er tidkrevende og kostbart. På den annen side er ikke den statlige finansieringsmodell for fagskolene oppdatert og holder ikke tritt med faktiske kostnader. Kontaktutvalget vektlegger også behovet for å forenkle søknadsprosedyrer for nye fagskoletilbud, da noe av hensikten med fagskoleloven er å etablere nye tilbud på forholdsvis kort tid. 4. (fagskoletilbud i helsefag finansiering) «Kontaktutvalget sender henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at statsbudsjettet for 2014 / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp, må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jfr. finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene.» Kommentar til punkt 4. Fylkeskommunene har forvaltningsansvar for Helsedirektoratets midler til fagskoleutdanning innenfor helsefag. Akershus fylkeskommune tilføres årlig 5,5 mill.kr som i sin helhet benyttes til studieplasser i privat og fylkeskommunal regi. Staten har ikke gitt signal 6

7 om finansiering utover Som følge av at utdanningene strekker seg over to år, vil tilbud som igangsettes fra høsten 2014 og har varighet fram til sommeren 2016, løpe uten at staten har avklart finansiering etter Videre må det forventes at Kunnskapsdepartementet tilrettelegger for finansiering av fagskoleutdanning i oppvekstfag som gir kompetanseheving for barne- og ungdomsarbeidere. Øvrige momenter Ulike stortingsmeldinger og NOU-er har pekt på behovet for å løfte yrkesfagenes status. Statusen henger nøye sammen med i hvilken grad samfunnet og arbeidslivet krediterer kompetansen på dette nivået. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) innplasserer videregående opplæring på nivå 4. Fagskole, som er en yrkesfaglig videreutdanning på tertiærnivå, er innplassert på nivå 5. Videre avansement i det norske utdanningssystemet forutsetter innpassing i det akademiske utdanningssystemet. Ungdommens videre karrieremuligheter vil være av stor viktighet for at de skal ønske å velge yrkesfag og fagskoleutdanning, og således avgjørende for at arbeidslivet skal få kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor viktig å følge opp arbeidet med NKR for alternative veier i utdanningssystemet, bl.a. fagskoleutdanning. I den sammenheng er det også viktig at det blir en avklaring mellom studiepoeng og fagskolepoeng, med mulighet til å konvertere fagskolepoeng til høgskolepoeng. Fylkesrådmannen viser for øvrig til at de seks fagskolene på Østlandet planlegger å utrede en mulig yrkesfaglig bachelor og yrkeshøgskole, hvor skolene i samarbeid kan finne sin rettmessige plass som et yrkesfaglig alternativ i et stadig mer akademisert utdanningssystem. Videre vil utredningen ta stilling til om de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet, for å kunne stå sterkere og nå lengre, trenger en form for administrativt overbygg. Fagskolesektoren er gjennom lovverket tildelt en viktig rolle med å tilføre nærings- og arbeidslivet aktuell og praksisnær kompetanse. Det er derfor et paradoks at skoleslaget lever under helt andre rammevilkår (fra statens side) enn høgskolesektoren, særlig i lys av oppgaven med å utdanne mange av framtidas fagfolk og ledere. For fylkeskommunen, som har fått et overordnet ansvar for sektoren, også som skoleeier, er det viktig å få på plass en bærekraftig finansiering som både dekker kostnader til administrative og utviklingsmessige oppgaver, og kostnader knyttet til oppstart av nye tilbud. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkeskommunen har flere roller innenfor fagskoleområdet. Det er derfor positivt at skoleslaget er på agendaen, og fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalget for utdanning og kompetanse støtter det vedtaket som er gjort i Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler videre at Østlandssamarbeidet henvender seg til nasjonale utdanningsmyndigheter og presiserer behov for avklaring knyttet til grunnleggende rammebetingelser for fagskolene, herunder finansieringsmodell, et effektivt godkjenningssystem og skoleslagets innpasning i det helhetlige utdanningssystemet. Fylkeskommunene har kanaler for påvirkning overfor Regjeringen gjennom Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg og Kontaktutvalget, KS og administrativt gjennom FFU (Forum for fylkesopplæringssjefer). Ikke minst fordi 7

8 fylkeskommunene er en viktig aktør innen fagskoleområdet, vil det være viktig at Østlandssamarbeidet samordner seg med disse organene når det gjelder vitale og aktuelle spørsmål som tas opp i saken knyttet til fagskolene. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Utrykte vedlegg: Brev fra Østlandssamarbeidet «Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunen» Sak 33/13 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg. «Samarbeid om fagskolen innstilling fra fagpolitisk utvalg» 8

9 9

10 10

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /13 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Samarbeid om fagskolen - innstilling fra fagpolitisk utvalg Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Sekretariatet foreslo noe omstrukturering av innstillingen og en mindre presisering i teksten. Rådmannsutvalget gav sin tilslutning til den justerte innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Anbefalingene fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping inkl. forslag til budsjettmodell for fagskolen oversendes fylkeskommunene for behandling, med etterfølgende drøfting i fagpolitisk utvalg og kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting. 2. Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht. lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag - / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l. Samarbeid er særlig nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga. målgruppens muligheter for mobilitet. Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå. 3. Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles, jfr. NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til 11

12 Kunnskapsdepartementet om dette. 4. Kontaktutvalget sender henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at statsbudsjettet for 2014 / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp, må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jfr. finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene. Sekretariatets innstilling 1. Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag - / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l. Samarbeid er særlig nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga målgruppens muligheter for mobilitet. 2. Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå. Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles, jfr NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette. 3. Kontaktutvalget sender henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at neste statsbudsjett / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jfr finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene. 4. Anbefalingene fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping inkl. forslag til budsjettmodell for fagskolen oversendes fylkeskommunene for behandling, med etterfølgende drøfting i fagpolitisk utvalg og kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting. 12

13 Behandling i fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping Fagpolitisk utvalg opplæring kompetanse verdiskaping nedsatte høsten 2012 en ad hoc-gruppe for å drøfte fagskolen. Sak fra ad hoc-gruppa ble lagt fram for utvalget til møte (sak 04/2013). Punkt 3 i innstillingen om å be Rådet for offentlige fagskoler (RFF) gjennomføre et styreseminar for fagskolene på Østlandet ble vedtatt og er sendt over til RFF. Øvrige punkter sendes over til Kontaktutvalget. Saksframlegget nedenfor er en kortere versjon av saksframlegg (av ) fra ad hoc-gruppa til fagpolitisk utvalg, og saken er oppdatert etter sommeren, bl.a.om styresak fra fagskolene til fylkeskommunene og om oppnevnt nasjonalt utvalg. Fagpolitisk utvalg ba i juni 2013 Kontaktutvalget om å ta saken videre for drøfting i fylkeskommunene og fagskolestyrene og følge opp saken på de ulike punktene. Fagpolitisk utvalg fattet følgende vedtak: 1. Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag - / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l. Samarbeid er særlig nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga målgruppens muligheter for mobilitet. 2.Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå. Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles. Jfr NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette. 3.Fagpolitisk utvalg ber RFF Rådet for offentlige fagskoler om å gjennomføre et styreseminar for de fylkeskommunale fagskolene og rektorene på Østlandet i løpet av Styrene og rektorene bes drøfte status og tanker for samarbeid og utvikling, og om det vil være hensiktsmessig å utarbeide fylkesvise eller en felles fagskolestrategi for Østlandet. Utfordringer i forhold til næringsliv og samfunn må løftes fram og også behovene for «sømløse utdanningsløp». Styreseminaret avklarer hva som kan løses på skole / styrenivå og hva som eventuelt må løftes politisk i fylkeskommunene. (Oversendt RFF for oppfølging) 13

14 4. Kontaktutvalget bes drøfte saken og sende over budsjettmodell for fagskolen for behandling i fylkeskommunene, med påfølgende drøfting deretter i fagpolitisk utvalg og Kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting. For helsefagtilbudene bes Kontaktutvalget sende henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at neste statsbudsjett / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jfr finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene. Finansiering: Fagpolitisk utvalg vil foreslå at -framtidig finansieringsmodell må baseres på studenttall som nå, men med oppdaterte tall (studenttall fra forrige år), -det skal være fri søkning uavhengig av fylke og at gjestestudentoppgjør må unngås, -Staten må øke budsjettrammen til fagskoletilbud ut fra økende studenttall, -tilskudd pr student må gis i forhold til faktiske kostnader (pr mai 2013 anslått til kr pr student i tekniske fag, kr i maritime fag, kr for stedbaserte opplæringstilbud i helsefag), -det må tas høyde for at administrasjon koster (jfr bl.a. nye krav fra NOKUT), -det må være mulig å utvikle og sette i gang nye tilbud, f.eks gjennom forskuttering av tilskudd for første undervisningsår. Fylkeskommuner som vil etablere ny fagskole eller fagskolestyrer som vil utvikle nye tilbud skal gis mulighet for å søke særskilt om utviklingsmidler. Midlene prioriteres til fylkeskommuner som av historiske årsaker har lav tildeling gjennom statsbudsjettet og som kan dokumentere bærekraftige kompetansetilbud, -ordningen med tilskudd til fagskoletilbud i helse- og oppvekstfag framover må på plass snarest, pga tildelinger til utdanning over flere år (jfr deltidsstudier). 5. Veien videre: Kontaktutvalget sender saken over til fylkeskommunene som orienteringssak om fagskolen for hovedutvalg / komite / fylkesting og for drøfting av finansieringsmodell. Deretter drøfter fagpolitisk utvalg og Kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes Storting og Regjering om framtidig finansieringsmodell for fagskolen (jfr pkt 4 ovenfor). For helsefagtilbudene sender Kontaktutvalget henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at neste statsbudsjett / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp (jfr deltidsstudier) må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jfr finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene (jfr pkt 4 ovenfor). Fylkeskommunene bør støtte opp om fagskolenes samarbeid over fylkesgrensene og samarbeid i ulike råd og utvalg, og vurdere påvirkning mot Staten enten gjennom fylkeskommunale medlemmer og KSrepresentant i ulike råd eller politisk gjennom Østlandssamarbeidet. Foruten økonomi vil saker om kvalitet være viktig, bl.a. om hvordan sikre gode lærerkrefter og robuste fagmiljø. 14

15 Hovedutvalg / komite i fylkeskommunene bør gjøres kjent med høringssaker som gjelder fagskolen. Saksredegjørelse Bakgrunn Fylkeskommunene har ansvar for at det finnes et nasjonalt, regionalt og lokalt fagskoletilbud i forhold til arbeidslivets behov. Fagskolen er en tertiær-utdanning på mellom ½ år og 2 år og skal være praktisk og yrkesretta. Tilbudene gis både av private og av offentlige fagskoler. Fylkeskommunene eier / driver fagskoletilbud og forvalter statlige tilskudd. Finansieringen er en utfordring, da tilskuddene er for lave for drift og ikke gir muligheter til utvikling. Fylkeskommunale fagskoler har samarbeid både nasjonalt (råd, utvalg og inntak) og på Østlandet (felles informasjon / nettsider og dialog rektorene imellom). Etter mye informasjon om fagskolen i forrige valgperiode, bestemte fagpolitisk utvalg høsten 2012 å oppnevne en ad hoc-gruppe, som kunne forberede en politisk diskusjon ut fra et skoleeierperspektiv og et regionalt perspektiv. Gruppa skulle særlig drøfte styringsform (fagskoleloven), utvikling av fagskolen og økonomi. Ad hoc-gruppa bestod av komitéleder Inger-Christin Torp, Østfold (A) og hovedutvalgsleder Frode G. Hestnes, Vestfold (Frp), Aud Larsen, Østfold fagskole (fra fylkeskommunale fagskoleråd / fylkeskommunal representant i Nasjonalt fagskoleråd m.v), og Jan Helge Atterås, Buskerud / Knut Ole Rosted, Akershus på vegne av fylkesopplæringssjefene, med Unn Ribe fra sekretariatet. Gruppa hadde 3 møter og arbeidde ellers via e-postutveksling. I saken omtales først fakta, så lovverket, fylkeskommunenes ansvar og om styring (jfr diskusjoner om eget fagskolestyre) og NOKUT s rolle (NOKUT = Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), dernest finansiering og kvalitet. Siste del består av drøftinger av temaene, og kort om oppnevnt utvalg som skal levere en NOU i løpet av Fakta om fagskolen fra Kunnskapsdepartementet Et overordna bilde: fagskolens plass i det norske utdanningssystemet 15

16 Hovedpunkter om fagskolesektoren i med informasjon hentet fra Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om fagskolesektoren, offentliggjort januar 2013: Antall fagskoler I 2012 var det totalt 115 fagskoler som til sammen dekker et bredt spekter av utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Det er 60 prosent private og 40 prosent offentlige fagskoler. Nærmere 50 prosent av landets fagskoler er lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Totalt ble det gitt tilbud om 995 fagskoleutdanninger høsten 2012, herav 75 prosent private og 25 prosent offentlige. Det er en økning på nesten 100 fra Fagskolestudenter Det var totalt fagskolestudenter i 2012, hvorav 57 prosent ved private og 43 prosent ved offentlige fagskoler. Det er 1000 flere enn i De mannlige fagskolestudentene er i overvekt med om lag 61 prosent; 39 prosent av fagskolestudentene er kvinner. De offentlige fagskolene tiltrekker seg mannlige fagskolestudenter i større grad enn de private. Om lag 65 prosent av de mannlige fagskolestudentene tar utdanning i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, hvor de utgjør 95 prosent av studentmassen. De mannlige studentene er i flertall på mediefag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. 16

17 Kvinnelige fagskolestudenter er i flertall på humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag, helse-, sosial- og idrettsfag og primærnæringsfag. Opptak 56 prosent av fagskolestudentene er tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse, 30 prosent på grunnlag av generell studiekompetanse og 7 prosent på bakgrunn av realkompetanse. Gjennomføring Våren 2012 uteksaminerte fagskolene om lag kandidater, hvorav 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Fleksibel utdanning Om lag 84 prosent av utdanningstilbudet er stedbasert. Forholdet mellom stedbasert og fjern- /nettundervisning er tilnærmet likt ved de offentlige og de private fagskolene. Opplysningene ovenfor er å finne i faktaboks på Kunnskapsdepartementets nettsider. Av tilstandsrapport 2012 går det ellers fram at det er følgende antall studenter i offentlige skoletilbud i fylkene på Østlandet (studenttall i private fagskoler i parentes)- NB tallene sier ikke noe om i hvilket fylke studentene bor. Akershus: 88 ( 1.278); Buskerud 352 (180); Hedmark 91 * (46); Oppland 680 (34 ); Telemark 222 (77); Vestfold 275 (462); Østfold 343 (108); Oslo 529 * ( 4.793). *Både Hedmark og Oslo har statlig fagskole, dvs studenttall gjelder offentlige tilbud ialt. Stortingsmelding nr 20 av I St.melding nr 20 ( ) «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen», som Regjeringen la fram , åpnes det for mer bruk av «Y-veien», fra fagbrev til høyere utdanning og generelt vil Regjeringen forbedre karriere- og utdanningsmuligheter fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer og generelt sørge for mer fleksibilitet i utdanningen. Fagskolen er i den nye stortingsmeldingen henvist til, men har ingen utførlig omtale. Meldingen legger vekt på yrkesfag, omtaler Y-veien og livslang læring samt bl.a. det store behovet for helsearbeidere framover. Lovverk om fylkeskommunenes ansvar og styring, om fagskoleråd og NOKUTs rolle Fylkeskommunenes ansvar for fagskoleutdanning ut fra forvaltningsreformen 2010 Fylkeskommunenes ansvar ut fra forvaltningsreformen 2010 omtales slik i fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» 17

18 Fagskoleutdanningen varer fra ½ år 2 år (eventuelt lenger i faktisk tid hvis den tas som deltidsstudium) og er en tertiær-utdanning, dvs den er videreutdanning / spesialisering etter videregående opplæring (vgo) eller tilsvarende realkompetanse, og den kan være et alternativ til profesjonsutdanning på høgskolenivå. En del fagskoleutdanninger gir grunnlag for å søke mesterbrev. Fagskoleutdanning kan være enten heltid, deltid, nettbasert eller stedsbasert. Fylkeskommunene har hovedsakelig fagskoletilbud innen tekniske fag, samt noen maritime tilbud (på Østlandet ved Vestfold fylkeskommune) og tilbud innen helsefag. Helsefagene tilbys enten ved fylkeskommunale fagskoler eller av studieforbund el.l., med midler fra Helsedirektoratet som fylkeskommunen tildeler. Fylkeskommunene har følgelig både driftsansvar og forvaltningsansvar på fagskoleområdet. Omfang for fagskolesektoren på Østlandet Totalt finnes det et bredt spekter av tilbud av fagskoleutdanninger og fordypninger. Av de 115 godkjente fagskoler i landet (2012) hører 54 fagskoler hjemme i 5 østlandsfylker: Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, med 30 av 54 fagskoler lokalisert i Oslo (28 private og 2 offentlige (en fylkeskommunal (Fagskolen i Oslo) og en statlig fagskole). ( I alt finnes tre statlige fagskoler: Vea - Statens fagskole for gartnere og blomster- dekoratører i Moelv i Hedmark, Norsk Jernbaneskole i Oslo og dykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen. ) For fylkeskommunale fagskoler på Østlandet varierer studenttallet mellom ca 225 og ca 800 studenter. Studietilbud innen tekniske fag omfatter på Østlandet ca studenter. Lovens krav om styre og andre forhold Ut fra lovverket skal fagskolen ha et styre på minst 5 medlemmer. «Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler.» ( 3) Styret ansetter administrativ og faglig ledelse. Studenter og ansatte skal ha møte-, tale og forslagsrett i styret. Fylkeskommunale fagskoler på Østlandet og styresammensetning 18

19 Følgende fylkeskommunale fagskoler finnes på Østlandet: Tinius Olsen fagskole (Buskerud), Fagskolen Innlandet (Oppland og Hedmark), Fagskolen i Oslo, Fagskolen Telemark, Fagskolen i Vestfold og Østfold fagskole. Akershus har ikke egen fagskole, men har tilbud ulike steder i fylket som er knytta til Fagskolen Innlandet. Akershus fylkesting har gjort vedtak med målsetting om én felles fagskole for Oslo og Akershus. Politisk behandling i Oslo bystyre skjedde i desember Forhandlinger om felles fagskole gjennomføres i Styrene har delvis politikere med og delvis bare administrative medlemmer (vår 2013): Fagskolestyre Politisk repr Fk adm repr Partene Ansattes repr Studentrepr AFK styrerep Innlandet 1 adm repr HFK + OFK - fagskolestyre Nei 2 f.opplsjef + 2 seksjons- NHO og LO + 1 kommune- Ja, lovpålagt Ja, lovpålagt Innlandet ledere + 1Afk repr (helse) Tinius Olsen 2 politikere Nei NHO, LO, KS ««Telemark 3 politikere Nei NHO og LO ««Vestfold 2 politikere Nei NHO, LO, Rederiforbund, ««Sjømannsforb. Østfold Nei 1 opplæring, 1 regional, 1 rektor vgs NHO og LO ««Til orientering kan nevnes at krav til eget styre for fylkeskommunale fagskoler ikke var med i departementets forslag men kom inn i loven ved stortingsbehandlingen. Noen fylkeskommuner har administrativt (gjennom fylkesrådmannsutvalget) tatt opp med KS at krav til eget styre ikke er i samsvar med fylkeskommunale styringslinjer. Ad hoc-gruppa og fagpolitisk utvalg mener at fagskolen bør ha eget styre. Dette ut fra en argumentasjon om at fagskolen ikke er videregående opplæring, men utdanning på tertiærnivå. Slik er eget styre nødvendig for at fagskolens egenart kan ivaretas. Videre er styre og styreoppnevning viktig for å kontakt med det næringslivet som skal benytte seg av fagskolekandidatene. 19

20 Råd og utvalg og om særskilt samarbeid for fagskolene på Østlandet En rekke råd og utvalg er opprettet og Østlandet har særskilt samarbeid for fagskolene. Rådet for fylkeskommunale fagskoler RFF (nå råd for offentlige fagskoler, dvs de statlige fagskolene kan delta) er opprettet av FFU (forum for fylkesutdanningssjefer). FFUs arbeidsutvalg har for øvrig (juni 2013) bestemt at det skal ses nærmere på organiseringen av FFUs arbeid rundt fagskolen. Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF fra 2004) og Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO 2006) er faglige grupper som fylkeskommunene og partene i arbeidslivet m.fl. har etablert. Hovedoppgaver for utvalgene er å sørge for nasjonale standarder, med felles overordna planer og fagplaner, både generelle og fagspesifikke. Helsedirektoratet har bidratt med midler for NUFHO s utarbeidelse av fagplaner. Kunnskapsdepartementet ved daværende statsråd Åsland tok for et par år siden flere initiativ: Nasjonalt fagskoleråd ble oppretta, en studentorganisasjon ble etablert og en tilstandsrapport ble utarbeidd av Staten (første gang 2011). Det nasjonale fagskolerådet har medlemmer både fra offentlig og privat side. NHO hadde ledelsen i første periode, den er nå tatt over av LO. Fylkeskommunene har to medlemmer fra RFF (2012/2013 Aud Larsen, Fagskolen Østfold og Terje Bogen, Fagskolen i Oslo) og KS har ett medlem (Jorunn Leegaard). Nasjonalt fagskoleråd er særskilt opptatt av svak / manglende finansiering for fagskoletilbud (både for private og offentlige tilbud), av tertiærutdanning generelt, av mer informasjon om fagskole, og av påvirkning overfor departement og stortingskomité. I Maritimt utdanningsforum (MUFF ) kan både offentlige og private maritime høgskoler, fagskoler, videregående skoler, skoleskip, sikkerhetssenter og maritime organisasjoner være medlemmer. MUFF skal arbeide for å holde seg á jour med tiltak innen den maritime utviklingen og påvirke denne. Samarbeid på Østlandet om informasjon på internett og satsing på eget høgskoletilbud De fylkeskommunale fagskolene på Østlandet har felles nettside for informasjon, mens alle fylkeskommunale fagskoler i landet har felles inntakskontor. Likeledes spleiser alle fylkeskommunene på en 50% koordinatorstilling for fagskolen (lagt til Rogaland fylkeskommune). Fagskolene på Østlandet presenterer seg selv slik se : «VI UTDANNER MENNESKER NORGE TRENGER 20