JURIST KONTAKT. Verdien av et halvt tre. Fristilling av jobben en motesak? Kriminalomsorg med den innsattes øyne. Vegring mot offentlige søkerlister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIST KONTAKT. Verdien av et halvt tre. Fristilling av jobben en motesak? Kriminalomsorg med den innsattes øyne. Vegring mot offentlige søkerlister"

Transkript

1 JURIST KONTAKT Verdien av et halvt tre Side 26 Fristilling av jobben en motesak? Side 22 Kriminalomsorg med den innsattes øyne Side 42 Vegring mot offentlige søkerlister Side 36 Kristin Kjelland-Mørdre: Kielland-Mørdre: Rettsmekling virker! Side 12 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 8/ ÅRGANG

2

3 Når rettssikkerheten faller med ressursene Knut D. Flottorp er generalsekretær i Norges Juristforbund Assisterende direktør Stein-Arne Nilsen i Oslo Byrett setter i Dagbladet 24. oktober fokus på at den lange og økende saksbehandlingstiden i domstolene fører til at respekten for og tilliten til rettsapparatet svekkes. Mye av forklaring ligger i at politiet gjennom de siste ti årene er tilført økte ressurser, slik at antallet stillinger har økt med 40 prosent. Isolert sett er dette et riktig og positivt tiltak. Men antallet innstilte saker fra påtalemyndigheten har økt tilsvarende i antall, ved siden av at sakenes omfang og kompleksitet er utvidet. Selv om domstolene er blitt mer effektive i denne perioden, klarer de ikke å holde unna for den stigende antallet saker. Ressursene til domstolene har da heller ikke økt med mer enn fire prosent, sammenlignet med de 40 prosent politiet har blitt tilført i 10 års perioden. I fengselsvesenet er situasjonen enda verre. Gjennom de siste ti årene har antallet soningsplasser vært konstant. I Aftenposten 28. oktober ble dette problemet beskrevet i en liten notis. Problemet gjaldt Bergen Politidistrikt, der varetektsfanger må løslates fordi det ikke er andre ledige fengselsplasser enn glattceller. Denne fengslingsformen kan etter lovgivningen bare benyttes i inntil 24 timer, og Bergen Politidistrikt har tidligere fått påtale fra den europeiske torturkommisjonen for overdreven bruk av den. Det er rett og slett ikke mulig å finne fengselsplass til personer som er varetektsfengslet for alvorlig og gjentatt kriminalitet, hevdes det. For straffesaker har man ved Oslo byrett følgende bekymringsfulle statistikk: Det tar 170 dager for en straffesak å komme opp for domstolen. Dette vil øke til 250 dager i løpet av tre år om ressurssituasjonen holdes konstant. Ved ankebehandling er "ventetiden" 230 dager. Når dommen endelig blir rettskraftig, går det i gjennomsnitt dager før fengselsmyndighetene har mulighet til å stille plass for soningsstart. Med ankebehandling betyr dette at det i gjennomsnitt tar bortimot to år fra tiltalebeslutning tas ut til behandling i domstol er gjennomført og soning er startet. Med slike tidsaspekter må det stilles spørsmål om rettssikkerheten for både ofrene for kriminaliteten og den enkelte kriminelle. Det stilles vel store forventninger til vitner som skal huske og beskrive på en objektiv måte hva som var handlingen i saken, opptil flere år etter at det skjedde. Den oppdragende virkningen av nærhet mellom lovbrudd og straff blir illusorisk. Rettsfølelsen i befolkningen og tilliten til systemet blir mer og mer frynsete. Vi er i ferd med å få et tilsvarende problem for straffesakskjeden som helsevesenet har med sine sykehuskøer. Som leder av justiskomiteen uttalte Kristin Krohn Devold allerede i 1997 at økte bevillinger til politiet måtte følges opp med økte bevillinger til rettsapparatet og fengselsvesen. Dette haster. Vi har fått en ny regjering og en ny justisminister. Odd Einar Dørum må allerede under behandlingen av neste års statsbudsjett på banen med handlingsplan og ressurser, med en målsetting for oppklaringsprosent av straffesaker, saks- og ankebehandlingstid i første instans domstoler og ventetid for straffedømte fra dommen er rettskraftig til soningen kan begynne. Det handler om mer enn straffens allmenne og individuelt preventive virkning. Det handler om den alminnelige rettsoppfatning. Og om rettssikkerheten. INNHOLD NJ Forum 4 NJ-lederen 5 Siden sist 6 Positiv evaluering: Rettsmekling blir trolig permanent ordning 12 Organisasjonsreformen i rute: Slik blir det "nye" Juristforbundet 16 Straffeprosessloven 242: - Et nødvendig instrument for politiet 19 Klart svar: Fristilling motesak eller arbeidsrettslig begrep? 22 EØS-regler for prosjektkonkurranse: Når oppdragsgiver vil leie sitt eget bygg 24 Observasjoner fra vitnebenken: Verdien av et halvt tre 26 Bokhyllen 30 Mandal mister en advokat: Etablerer praksis i Spania 34 Offentlige ansettelser: Retten til å se søkerlisten mot retten til ikke å stå der 36 Nye bøker 40 Fra innsiden: En jurists møte med kriminalomsorgen 42 Jurister 53 Norske jurister på Balkan: Må kunne takle det meste 58 Hva skal du bli når du blir stor? 61 På tampen: Som poteten 62 Juristkontakt

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Knut D. Flottorp Redaktør: Jan Lindgren Informasjonssekretær: Hanne I. Akselsen Layout Pia Anthony, Stibo Norge AS Teknisk produksjon Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, Danmark Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik, MediaFokus Telefon: /Telefaks: Rimelig hotell i høst Norges Juristforbund har en avtale med Hotel Bristol i Oslo som gir medlemmene spesialpris på overnatting. Tilbudet innebærer at man betaler for enkeltrom, men får bo i dobbeltrom. Dermed er det mulig å ta med partneren. I høst får medlemmene et spesialtilbud til denne avtalen. Ut 2001 er prisen kr 950,- pr. enkeltrom/natt (gjelder kun nye bestillinger). Så nå er det tid for å ta en Oslo-tur. Ved bestilling må man oppgi en bookingkode, som medlemmene får ved henvendelse til Jan Lindgren eller Brit-Toril Lundt Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 25.oktober Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes/Digital Stock Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: NJ hos Bergen-studentene Studentforeningen ved det juridiske fakultetet i Bergen arrangerte i begynnelsen av oktober arbeidslivsdager, der studentene ble presentert for ulike juridiske profesjoner og arbeidsgivere. NJs Jan Lindgren var på plass sammen med representanter for DnB/Vital. På en sentralt plassert stand ble studentmedlemskap og den gunstige studentforsikringen, som NJ-medlemskapet gir rett til, presentert med god respons. I begynnelsen av desember er det informasjonssekretær Hanne I. Akselsens tur til å besøke fakultetet i Bergen da med jobbsøkerkurs for studentene på 4. avdeling. Foto: Henrik G. Lindgren Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten Telefon: E-post: Juristforsikringen Telefon: E-post: Adresse- og stillingsendringer E-post: Forbundstyret: Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitésekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Medlemstilbud på strøm Gjennom en avtale med NorgesEnergi AS tilbyr Norges Juristforbund sine medlemmer et gunstig tilbud på elektrisk energi. NorgesEnergi garanterer at medlemmens pris vil være blant de fem laveste på Konkurransetilsynets liste (prisrangering på sett over et år. Over ti prosent av NJs medlemmer har allerede benyttet seg av tilbudet, og NorgesEnergi sender i disse dager ut et tilbud til resten av medlemmene. Generalsekretær: Knut D. Flottorp 4 Juristkontakt

5 Lederen Juristkontakt øker Oppslutningen om Norges Juristforbund blant landets jurister er formidabel, og medlemstallet stiger. Dette slår også positivt ut for opplaget på Juristkontakt. Mens det offisielle opplaget i første halvår 2001 var på eksemplarer, ble gjennomsnittet for første halvår i år målt til hele eksemplarer. En riktig pen økning, altså. Tips til valgkomiteen? Den vedtatte organisasjonsreformen medfører at det skal settes sammen nytt hovedstyre til Norges Juristforbund på ekstraordinært møte i representantskapet 1. mars Seks av plassene i hovedstyret vil bli besatt av leder eller nestleder i hver av Norges Juristforbunds nye seksjoner. De resterende tre styremedlemmene, deriblant lederen, vil bli valgt av representantskapet (nestleder velges ved intern konstituering av Hovedstyret). Som bidrag til sitt arbeid i forkant av det kommende representantskapsmøtet ønsker valgkomiteen begrunnede forslag til kandidater til de tre valgbare styreplassene. Forslag rettes til valgkomiteens leder Finn Sørhus og sendes NJs informasjonssekretær Hanne I. Akselsen på e-post eller faks , fortrinnsvis innen utgangen av november. Spør på nettet Rettsmekling virker! Side 12 Kristin Kjelland-Mørdre: Kielland-Mørdre: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 8/ ÅRGANG JURIST KONTAKT Verdien av et halvt tre I spalten "Klart svar" i Juristkontakt tar forhandlingsseksjonen i NJs sekretariat opp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. Nå har redaksjonen begynt å samle disse artiklene på vårt nettsted under lenken "Ofte Stilte Spørsmål". Dermed kan de brukes som et lite oppslagsverk. På nettstedet finner du også e-post adresser til de ansatte i NJs sekretariat, slik at du kan sende spørsmålene dine uten å vente på at de skal bli ledige i telefonen. Du finner det på Side 26 Fristilling av jobben en motesak? Side 22 Kriminalomsorg med den innsattes øyne Side 42 Vegring mot offentlige søkerlister Side 36 Cyan1Magent 1 Meningsmangfold gir styrke I vedtektene for Norges Juristforbund står det klart at et vesentlig mål er å virke for juristenes generelle anseelse og innflytelse. Samtidig har arbeidet med organisasjonsreformen brakt frem et ønske hos medlemmene om en mer synlig interesseorganisasjon. Forbundsstyret er derfor opptatt av å utvikle Juristforbundet til en mer synlig og markant samfunnsaktør. Dette arbeidet må imidlertid ikke begrenses til styret. Et samlet forbund må engasjere seg. Vi må ikke glemme at ideen bak en organisasjon for alle norske jurister var og er at fellesskap gir styrke. Dette betyr på ingen måte at vi må være enige til enhver tid. Norges Juristforbund er satt sammen av til dels svært ulike grupper av jurister med hver sin agenda og målsetting. Interessekonflikter vil måtte forekomme, noe vi ikke skal være redde for. Dette er et sunnhetstegn som vitner om målrettet arbeid innenfor hver juridisk profesjon. For egen del ser jeg et meningsmangfold i Juristforbundet som en styrke. Det er viktig at disse meningene kommer frem før beslutninger fattes i våre ulike organer. Derfor har jeg store forventninger til organisasjonsreformen, som vil åpne direkte kanaler fra det enkelte medlem, via medlemsgrupper og seksjoner, til hovedstyret. Dermed kan de tillitsvalgte i større grad forankre felles beslutninger i medlemmenes holdninger eller velge å la medlemsgruppene stå for egne synspunkter når uenigheten er stor. Ved å la ulike representanter for Juristforbundet stå frem med sitt eget syn, viser vi vår styrke. I noen tilfeller vil vi være tjent med å la en representant for seksjonsstyrene fronte en sak i media eller andre samfunnspolitiske arenaer, i andre tilfeller vil et hovedstyremedlem være det naturlige valg. Dette vil vise bredden av kompetanse og samfunnsengasjement i organisasjonen, så vel som blant jurister generelt. Etableringen av Rettspolitisk Forum er et eksempel på forbundsstyrets tiltak for å styrke Juristforbundets profil. Her vil enkeltstående jurister kunne fremme personlige synspunkter på aktuelle problemstillinger i samfunnsdebatten. Slik kan forbundet bringe synspunkter til torgs uten at alle medlemmer må være enige i dem. Rettspolitisk Forum skal ha sitt første debattmøte på nyåret Brit Seim Jahre, leder i Norges Juristforbund Juristkontakt

6 Siden sist Internasjonalt i straffesaker Sivilavdelingen i Justisdepartementet har sammen med Riksadvokaten utarbeidet et rundskriv om internasjonalt rettslig samarbeid og gjensidig hjelp i straffesaker og utlevering av lovbrytere. Rundskrivet retter seg særlig mot politi- og påtalemyndighet og domstolene, men vil også være nyttig for andre som har befatning med denne type saker. Når det oppstår behov for rettslig bistand fra et annet lands myndigheter i forbindelse med en straffesak, kan det fremmes en anmodning om dette. En slik anmodning kalles rettsanmodning. En rettsanmodning kan for eksempel gjelde bistand til avhør av vitner eller mistenkte, ransaking og beslag, sperring av konti, oversendelse av dokumenter og annet bevismateriale, tilbakeføring av stjålne gjenstander, forkynning av dokumenter og overføring av fengslede personer for vitneavhør (JussNett Avis). Dørum er tilbake Så ble Odd Einar Dørum (V) justisminister i Kjell Magne Bondeviks samarbeidsregjering, i tråd med spådommene fra svært mange medier. Han hadde samme statsrådpost det siste året av den forrige Bondevik-regjeringens virketid frem til mars Justiskomiteen på Stortinget vil bli ledet av Trond Helleland (H). Verdenskongress i familierett Oslo og København blir vertsbyer for den 11. verdenskongressen i familierett i august Det er ventet deltagere fra hele verden til kongressen, som har temaet Family Life and Human Rights. Det vil bli holdt tre parallelle sesjoner, og blant underemnene kan nevnes: Family Life and State Intervention, The Right to Family Life, The Family and Gene Technology. Den etter hvert omfattende praksis fra Menneskerettighetsdomstolen og de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene så vel i Europarådets som FNs regi vil stå sentralt. Kongressen arrangeres av International Society of Family Law, som har medlemmer fra 55 land i alle verdensdeler. Medlemmene er vesentlig jurister, så vel advokater og dommere som departementsansatte og universitetslærere. Bak den norske delen av arrangementet står professorene Peter Lødrup (visepresident i organisasjonen), Tone Sverdrup og Lucy Smith ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Verdenskongressen har eget nettsted: Meldeplikt til Datatilsynet Personopplysningsloven, som trådte i kraft 1. januar i år, krever at alle virksomheter som behandler personopplysninger med elektroniske hjelpemidler eller som har manuelle registre med sensitiv personinformasjon, skal sende melding om dette til Datatilsynet. Meldingen kan sendes elektronisk, og på sine hjemmesider påminner Datatilsynet alle virksomheter om å sjekke om de har plikt til å sende melding. Meldingen skal sendes senest 30 dager før behandlingen av opplysninger starter opp. Det må sendes inn ny melding dersom formålet med behandlingen endrer seg. Selv om det ikke skjer endringer skal meldingen oppdateres hvert tredje år (JussNett Avis). Lovendring vernet utviklingshemmede En endring av sosialtjenesteloven har ført til at bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming, er vesentlig begrenset eller har opphørt for over 50 prosent av personene der fylkesmannen tidligere registrerte bruk av tvang og makt. Det er en kartlegging foretatt av fylkesmannen i Oslo og Akershus som viser dette (JussNett Avis). 6 Juristkontakt

7 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Eks-president og eks-advokat Bill Clinton er blitt fratatt sin advokatbevilling i amerikansk høyesterett. Konsekvensen er at den tidligere presidenten ikke lenger får praktisere jus i amerikansk høyesterett. I april i år ble han fratatt sin advokatbevilling i delstaten Arkansas, noe som gjelder for de kommende fem år. Parallelt med dette ble han idømt en bot på dollar i forbindelse med Lewinsky-etterforskningen. Denne første avgjørelsen antas å være begrunnelsen for at han mistet sin bevilling i høyesterett (Aftenposten Interaktiv). Bodø Juristforum møtes Bodø Juristforum inviterer til møte om den nye voldsoffererstatningsloven onsdag 14. november kl i lagmannsrettssalen, Salten herredsrett i Sjøgata 1. Foredragsholder er rådgiver Trond Gården hos Fylkesmannen i Nordland. Årets juletreff blir i Nordland kultursenter lørdag 24. november, med påmeldingsfrist 16. november. Bakmennene skal tas Smugling, narkotikakriminalitet og hvitvasking av penger har lenge vært en dominerende del av kriminalitetsbildet i Norge. Stortinget har nå bevilget 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til prosjektet "Catch" underlagt Politidirektoratet. Målet er å bekjempe bakmenn. Rundt 30 personer fra Økokrim, Kripos og Oslo politidistrikt er rekruttert til prosjektet. I finanskomiteens innstilling går representantene inn for "å opprette et langvarig prosjekt" underlagt Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) "for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkotikakriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger" (POD-nytt). Bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker Finansdepartementet innfører en ordning med bindende forhåndsuttalelser i skatteog avgiftssaker. Ordningen vil gi skatte- og avgiftspliktige større forutsigbarhet. Den som har bedt om uttalelsen kan kreve at den legges til grunn ved den senere ligningen eller når merverdiavgiften fastsettes. Forskriften om denne ordningen ble fastsatt i statsråd 12. oktober, og den trer i kraft 1. november i år. Lovgrunnlaget er tidligere vedtatt av Stortinget, og det nødvendige apparatet i Skattedirektoratet har siden vært under oppbygging. Ordningen gjelder privatpersoner, foreninger, næringsdrivende m.v. som kan be Skattedirektoratet om bindende forhåndsuttalelser om skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser av planlagte, framtidige transaksjoner. Forhåndsuttalelsen er ikke bindende for spørreren, som kan velge ikke å påberope den overfor myndighetene (JussNett Avis). Juristkontakt

8 Siden sist Lydopptak i retten evaluert Helt siden 1997 har det pågått en prøveordning med lydopptak av straffesaker i åtte domstoler. Ordningen var planlagt avviklet i 1999, men er forlenget ut inneværende år grunnet tynt erfaringsgrunnlag. Hensikten med ordningen er nettopp å vinne erfaring på området. Prøveordningen med lydopptak av hovedforhandlinger i straffesaker er evaluert av Rh Knoff AS, og rapporten er overlevert den nylig avgåtte justisministeren under navnet "Lyd på lager". Prøveembetene har mottatt rapporten, og saken var planlagt fulgt opp etter at budsjettet er fremlagt (Rett og slett). Lettere visitering av biler En arbeidsgruppe, nedsatt av Justisdepartementet, foreslår justeringer i politiloven som vil gi utvidet adgang til visitasjon av kjøretøyer i søk etter ulovlige våpen. Politiet har registrert en markert økning i antall våpen blant kriminelle. Dette er et nytt trekk i kriminalitetsutviklingen, og er blitt særlig tydelig i forbindelse med gjengoppgjør i Oslo den senere tid (JussNett Avis). Sykelønn: Akademikerne glade for enighet Akademikerne har lenge vært bekymret over at antallet nye uføretrygdede stiger og at sykefraværet øker. Det ligger et stort ansvar på partene i arbeidslivet for å finne frem til tiltak som kan snu denne utviklingen. Det er derfor gledelig at partene nå har kommet frem til en avtale om å redusere sykefraværet og omfanget av uføretrygd. Det er leder i Akademikerne, Per Kristian Sundnes, som sier dette i en kommentar til at partene er blitt enige om en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Vi har rett og slett ikke råd til å kaste bort verdifull arbeidskraft, sier Sundnes, som tror at avtalen vil ha en positiv effekt. Taperne i dagens system er alle de som faller ut av arbeidsmarkedet. Vi må i større grad forebygge langtidsfravær og "utstøting". Avtalen åpner for bruk av insentiver for å gjøre det lønnsomt og legge forholdene bedre til rette på arbeidsplassen, slik at arbeidstakerne kan fortsette i arbeidslivet. Dette kombinert med fleksible trygdeordninger og kjøp av helsetjenester vil være viktig for å hindre utstøting av arbeidslivet, avslutter Sundnes, som håper avtalen kan bidra til et mer meningsfylt liv for mange berørte. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter Arbeiderparti-regjeringen vedtok at institutt for menneskerettigheter, som sorterer under Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, skal gis status som nasjonal institusjon for menneskerettigheter. FN har gjennom de såkalte Paris-prinsippene anbefalt at alle medlemsstater oppretter en slik nasjonal institusjon (JussNett Avis). 8 Juristkontakt

9 Siden sist Norsk politi i fredsoperasjoner Nytt odelsutvalg Norsk politi har siden 1989 deltatt i internasjonale fredsoperasjoner som Civpol (internasjonal betegnelse for politistyrkene - "Civilian Police"). Hovedsakelig har deltagelsen funnet sted i operasjoner under FNs ledelse, men Norge bidrar også med politipersonell under regionale organisasjoner og i bilaterale prosjekter. Totalt ca. 600 norske polititjenestemenn har gjort tjeneste i de ulike konfliktområdene. Selv om deltagelse i slike operasjoner ikke faller inn under noen av de definerte hovedoppgavene for norsk politi, er man innstilt på å delta som et ledd i det overordnede norske målet om at vi også skal bidra til fred og stabilitet utenfor landets grenser. Myndighetene har bestemt at inntil 1 % av vår politistyrke til enhver tid kan avgis til fredsbevarende oppdrag (Politidirektoratets nettsted). Odelslovutvalget, som blant annet skal vurdere om kretsen av odelsberettigede bør innskrenkes, er oppnevnt av regjeringen i statsråd. Utvalgsmedlemmene representerer både lovteknisk ekspertise, landbruksfaglig kyndighet, samt samfunns- og landbrukspolitisk engasjement. Arbeidet skal ledes av professor dr. juris Thor Falkanger ved Universitetet i Oslo, og i henhold til en foreløpig tidsramme bør utredningen være ferdig 1. juli 2003 (JussNett Avis). Mangelfullt forslag til biobanklov Datatilsynet gir i sin høringsuttalelse overfor Sosial- og helsedepartementet uttrykk for at forslaget til biobanklov er så mangelfull at det bør utarbeides et nytt. Lovforslaget strider mot hovedpunkter i to sentrale lover på personvernområdet: Personopplysningsloven og helseregisterloven. Forslaget til biobanklov er inntatt i NOU 2001:19 "Innhenting, oppbevaring, bruk og destruksjon av humant biologisk materiale", som ble sendt ut på høring i sommer. Datatilsynet reagerer til dels sterkt på enkelte av forslagene, og peker dessuten på at hverken Datatilsynet eller den Nasjonale forskningsetiske komité for medisin var representert i Biobankutvalget, på tross av at personvern og etikk var uttalte målsettinger i utvalgets mandat (JussNett Avis). Juristkontakt

10 Siden sist Brukbar tillit til advokater Tilliten til norske journalister og kommunikatører er liten. Kun 17 prosent av befolkningen oppgir at de har tillit til journalistene. Informasjonsrådgiverne oppnår 23 prosent. Eric Cameron i Kommunikasjonsforeningen er ikke overrasket. På oppdrag fra Norsk kommunikasjonsforening gjennomførte Opinion i september spurte mente at informasjonsrådgivere skremmende lav. Kun 23 prosent av de en undersøkelse som blant annet viser at som jobber i PR- og informasjonsbyråer tilliten til norske kommunikatører er har "høy etisk standard". Tallene er litt bedre når det kommer til de som jobber i bedrifter; 31 prosent av de spurte mener at informasjonsmedarbeidere i bedrifter har "høy etisk standard". Advokater får overraskende nok en tillit på 40 prosent, mens 77 prosent av de spurte mener at politifolk har høy etisk standard (Propaganda). Bedre vern mot vold i hjemmet Personer som øver vold mot og mishandler sin samlivspartner, skal nå kunne bli pålagt å holde seg borte fra partenes felles hjem for en tid. Dette er kjernen i forslaget Justisdepartementet nå sender på høring. Mange lever i frykt for å bli utsatt for vold og mishandling fra samlivspartneren. I dag er det slik at den som er utsatt for volden, som sammen med eventuelle barn, må flykte ut av parets felles hjem for å slippe overgrep, mens den som utøver volden, kan bli boende (JussNett Avis). Forbrukeravgift for dyrehelsen Før regjeringen Stoltenberg gikk av, oversendte den en lovproposisjon til Stortinget der det foreslås innført hjemmel for en ny avgift i henholdsvis husdyrloven og fiskesykdomsloven. Avgiften, som dels vil falle på produsent og dels på konsument, skal i tillegg til de statlige overføringene dekke kostnadene til driften av Statens dyrehelsetilsyn (JussNett Avis). Kriminalomsorgen i ny drakt Kriminalomsorgen skal fremstå i ny og helhetlig drakt. Etaten ble organisatorisk fornyet ved årsskiftet, og nå er det profileringen som står for tur. Både grafiske elementer og nye betegnelser er med i den nye profilen. Fra før er det innført nye betegnelser på fengslene. Nå får også frimomsorgskontorene nye navn etter samme mønster. Det vil hete friomsorgskontor. Etatsmerke på uniformene er fortsatt et uavklart spørsmål. Det er nedsatt et uniformsutvalg som jobber med dette, og departementet vil komme tilbake til saken så snart utvalget er ferdig med sine drøftinger (Justisdepartementets nettsted). ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: Internett: 10 Juristkontakt

11 Siden sist Cyber-politivakt Utvidelse av politiets nettstjenester er på vei. Selv om man foreløpig ikke vil kunne levere anmeldelser via nettet, inngår døgnåpen forvaltning i det innholdsrike programmet om fornyelse i offentlig sektor. Kravet om at politiet skal fremstå som helhetlige og være tilgjengelige døgnet rundt, vil nok gjøre internett til en enda viktigere kanal. Politidirektoratet har utlyst en prosjektkonkurranse for web-utviklingen. En felles intra- og internettløsning kommer i løpet av høsten, og skuelystne kan følge utviklingen på (Politipost). EU med makt i kommunene EU er i virkeligheten det fjerde forvaltningsorganet i norsk politikk, mener Åse Erdal. Siden 1994 har EU vedtatt ca rettsakter som er blitt gjeldende i norsk lov, som følge av EØS-avtalen. All ny lovgivning som omhandler de fire frihetene, statsstøtte, fusjoner, konkurranse i markedet, arbeidsrett og -miljø, trygd, miljø, utdanning og forskning blir gjeldende også for Norge som EFTAland. Erdal utpeker arbeidsrett og arbeidsmiljø som særlige eksempler på at kommunene må føye seg etter EU. Også på miljøvernsektoren omfatter EØS-avtalen mye relevante bestemmelser for norske kommuner. Her kan direktiver for avfallsplasser, programmer for resirkulering, forbrenningsanlegg, emballasje og forvaltning av vannressursene nevnes (Tønsbergs blad). Meld deg på kurs Lettere arbeidsinnvandring En rekke forslag til endringer i utlendingsforskriften, som skal gjøre det lettere å rekruttere etterspurt arbeidskraft fra land utenfor EØS-områdene, er sendt på høring fra Kommunal- og regionaldepartementet. Forslagene går blant annet ut på å innføre tre måneders jobbsøkervisum for spesialister og forenkle vilkårene for foreløpig arbeidstillatelse (JussNett Avis). NY VERSJON! Utvalgte bøker og tidsskrifter i fulltekst (elektronisk publisering) kan tilbys som tillegg til elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering for det moderne EDB-baserte juridiske kontor. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Databaser som leveres med BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEXEN benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i Advokatforeningens domsregistre. Tilleggsmodul for utlånsregistrering med strekkoder er tilgjengelig. BIBJURE 3 Pris: kr. 3750,- eks. mva. per lisens Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum to lisenser. Oppdatering : ta kontakt DIAGNOSTICA Tel: Sondreveien 1 Fax: Oslo Juristkontakt

12 Positiv evaluering: Rettsmekling blir trolig permanent ordning Rettsmekling har fungert som en prøveordning ved seks, senere ti domstoler siden Ordningen går ut på at sivile saker kan løses før de evt. ender i en hovedforhandling og dom. Justisdepartementet har fått gjennomført en ekstern evaluering av ordningen som er gjennomgående positiv. Fra årsskiftet blir ytterligere fire domstoler med i ordningen, og alt tyder på at den vil bli permanent. Av Ole-Martin Gangnes Rettsmekling er noe annet enn tradisjonell forliksvirksomhet. En viktig forskjell er at mekleren ikke skal avgjøre tvisten. Mekleren, som vanligvis er en dommer, har ingen maktmidler. Vedkommende har ikke dommerkappe, men har ansvaret for den prosessen partene skal igjennom. Innholdet i prosessen er det derimot partene som har ansvaret for. Partene stiller vanligvis i fellesmøter, men kan også få legge frem sin sak i separate møter med mekleren. Rettsmekling er et helt frivillig tilbud. Hvis meklingen ikke fører frem, skal saken overlates til en annen dommer for videre behandling. Unike løsninger Dommer Kristin Kjelland- Mørdre ved Oslo byrett har fungert som rettsmekler i mange saker. Hun har dessuten vært redaktør for håndboka "Rettsmekling i praksis" (anmeldt i Juristkontakt 7/01). En rettsmekling dreier seg om å hjelpe partene til å finne løsninger og forlik. Det Kristin Kjelland-Mørdre har rettsmeklet i mange saker. Ofte kommer sakene nærmere en løsning i de separate samtalene (Foto: Ole-Martin Gangnes). er viktig at det er nettopp partene selv som finner løsningen. Da er sannsynligheten større for at de får et eieforhold til den og er tro mot den. Det gunstigste med rettsmekling er at den kan gi skreddersydde og finmaskede løsninger, forklarer Kjelland-Mørdre. I de innledende fasene av meklingen prøver mekleren å kartlegge hvilke interesser og behov partene har i forhold til konflikten. Dette vil også kunne avdekke de bakenforliggende årsakene til tvisten, noe som gjør det mulig å komme frem til det resultatet begge parter er best tjent med. Da blir det ikke en tapende og en vinnende side. Hensikten er at begge skal tjene på at konflikten løses gjennom en mekling. Et slikt resultat hadde ikke vært mulig gjennom en dom. Hun viser til et godt eksempel: Lederen for dataavdelingen i en bedrift sluttet i stillingen. Etter arbeidskontrakten var det uklart om han hadde rett til å beholde det kostbare datautstyret han 12 Juristkontakt

13 Det unike med rettsmekling er at begge parter skal føle seg tjent med en løsning de i fellesskap kommer frem til, noe de ikke kan oppnå ved hovedforhandling og dom (Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot). hadde installert hjemme for utprøving for arbeidsgiveren. Begge parter trengte utstyret videre. Arbeidsgiveren hadde ikke mulighet til å skaffe seg tilsvarende uten å kjøpe nytt, mens lederen opplyste han hadde gode kontakter innen bransjen og ville være i stand til å skaffe seg utstyret for en tredjedel av prisen. Partene ble enige om at lederen leverte utstyret tilbake til arbeidsgiver, mot å motta den pengesum fra arbeidsgiver som lederen trengte for å skaffe seg tilsvarende utstyr hos sine kontakter. Her fikk man til en skreddersydd løsning; verdiene ble plassert hos den av partene hvor de kastet mest av seg. En slik løsning ville ikke en dom kunne gitt dem. Men for å lykkes må partene ha en vilje til å finne en løsning i saken. Det er ikke noe poeng å møte til mekling hvis man overhodet ikke er klar for det. Da vil alle involverte bare kaste bort verdifull tid, sier Kjelland-Mørdre. Tar vare på følelsene Kjelland-Mørdre er opptatt av at rettsmekling gir mulighet for en helt annen dynamikk enn det som er mulig ved en hovedforhandling. I en hovedforhandling dreier det seg om "å vinne slaget ". Man kjemper for sine standpunkter og posisjoner, og viker ikke fra dem. Dette er derfor en statisk prosess. En dom ser dessuten bakover, og tvisten blir avgjort på bakgrunn av det som har skjedd før i saken. Meklingen ser derimot fremover. Både gjennom felles- og separate møter kan saken drives frem mot en løsning, understreker Kristin Kjelland-Mørdre. Hun påpeker at rettsmeklingen også tar vare på de følelsene som er en del av konflikten. Partene må ofte få lette seg for sine frustrasjoner i forhold til konflikten før de er klare for å bidra til løsninger. Som eksempel trekker hun frem en huskjøper som følte seg lurt. Han hadde ikke fått vite av selger at badet lakk og at det var råte under et par vinduer. Selger på sin side var lei seg fordi hun ved befaring hadde sett at kjøper hadde gjort store endringer på det kjære huset hun hadde bebodd i alle år. Hun følte han hadde "ødelagt" det. Disse gjensidig negative følelsene blokkerte for en løsning. Forklaringen på kjøpers endevending av huset viste seg å være at han led av mange typer allergier og måtte ta helt spesielle hensyn i forhold til hva han omga seg med av materialer. Da partene hadde fått blåst ut i hvert sitt separate møte, fant selger og kjøper raskt frem til en erstatningssum de begge fant rimelig. Begge ga eksplisitt uttrykk for at dette hadde vært en god prosess. Partene skal gjennom en psykisk prosess i løpet av meklingen. Hvis partene lykkes, klarer de å bygge en bro mellom seg, stein for stein. Det avgjørende er at det er partene som skal eie forliket. Det er ikke jeg som mekler som avgjør saken eller tvinger frem et forlik. Partenes advokater har dessuten en mer tilbaketrukket rolle som rådgivere enn i en hovedforhandling, forklarer byrettsdommeren. Profesjonell ramme Meklerrollen og dommerrollen er forskjellige. Meklerrollen krever nødvendige egenskaper og kunnskaper. Derfor må rettsmeklere gjennom noe opplæring på forhånd. Men Kristin Juristkontakt

14 Kjelland-Mørdre vil avmystifisere rollen som mekler. Det aller viktigste er innstillingen og troen på dette som løsningsform. Dette med å mekle i en konflikt er jo noe de fleste har vært borte i fra før. Forskjellen er at det her settes inn i en profesjonell ramme. Dommere har som regel en bakgrunn fra andre deler av yrkeslivet. Ofte er dette en verdifull erfaring. Selv har jeg tidligere arbeidet i næringslivet, og er vant til forhandlingssituasjoner derfra. Mekling er jo en form for assisterte forhandlinger, forteller hun. Ordningen åpner også for at andre enn dommere kan mekle. Personer med annen juridisk kompetanse eller passende faglig innsikt i saken kan være aktuelle. Stort potensial Oslo byrett kom med i ordningen for snart tre år siden. Helt i begynnelsen var det ikke mer enn fem prosent av sakene som gikk til mekling, men tallet er nå oppe i rundt tolv prosent. Til sammenlikning mekles omtrent tyve prosent av de sivile sakene i Asker og Bærum herredsrett på denne måten, mens andelen i Trondheim byrett ligger rundt tretti prosent. Kjelland-Mørdre mener derfor at potensialet fortsatt er stort mange steder, ikke minst i Oslo. Vi ser at antall saker som blir løst på denne måten varierer ganske kraftig fra sted til sted. Det kan ha noe med utvalget av saker å gjøre, men jeg tror ikke det er hele svaret. Det er svært mange advokater Oslo, og det er kanskje vanskeligere å nå frem med informasjon til alle, tror hun. Selv om tilbud om rettsmekling blir sendt ut i de fleste sivile saker, glemmer mange å svare, og noen svarer nei fordi de ikke vet hva det er. Jeg har fått flere reaksjoner fra advokater og parter som, etter at de har prøvd rettsmekling, er overrasket over hvilke muligheter som ligger i denne ordningen. Det gjelder både for resultatet og selve meklingsprosessen. De synes det har vært en behagelig og mykere måte å finne løsninger på. Mekling er både tidsbesparende og gir gode resultater. Dessuten blir ikke saken så kostbar som den ellers ville blitt, hevder en entusiastisk Kristin Kjelland-Mørdre. Det tar lang tid å avvikle sivile saker ved mange domstoler. Lengst tid tar det i de store byene. I gjennomsnitt er avviklingstiden over seks måneder. En sak som går til rettsmekling, tar til sammenligning rundt tre måneder. Positiv evaluering Prøveordningen med rettsmekling er evaluert av RH Knoff AS, og rapporten ble overlevert til Justisdepartementet tidligere i år. Den konkluderer med å anbefale at ordningen gjøres permanent. Saken ligger nå hos Tvistemålsutvalget under ledelse av høyesterettsadvokat Tore Schei, som skal utrede ny tvistemålslov innen 1. juli Rettsmekling er ett av elementene utvalget skal ta stilling til. Foreløpige signaler tyder på at medlemmene er positive til rettsmekling. Prøveordningen omfatter i dag Agder lagmannsrett, Asker og Bærum herredsrett, Indre Follo herredsrett, Nordmøre herredsrett, Oslo byrett, Oslo skifterett, Salten sorenskriverembete, Trondenes sorenskriverembete, Trondheim byrett og Tønsberg byrett. Fra årsskiftet vil den utvides med Stavanger byrett, Skien og Porsgrunn byrett, Nedre Romerike herredsrett og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete. For å få et tilbud om rettsmekling må saksøker bringe konflikten inn for den aktuelle retten ved stevning på vanlig måte. Når stevningen sendes til saksøkte, skal begge parter få informasjon og tilbud om rettsmekling. Hvis saksøker er oppmerksom på muligheten med rettsmekling og ønsker dette, kan det angis allerede i stevningen. Advokat om rettsmekling: Viktig med klare roller Inger Kjersti Dørstad i advokatfirmaet Schødt har bistått en av partene i rettsmeklinger ved flere anledninger. Hun er opptatt av at mekleren klarer å skille rollene som dommer og mekler, at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse og ikke minst riktig holdning til ordningen. Mitt inntrykk er at de fleste advokater er positive til ordningen, men det var en del skepsis i starten. Og fortsatt er dette så nytt at det blir en del prøving og feiling, forteller hun. Mellomtittel Dørstad har selv hatt gode erfaringer med rettsmekling, men mener resultatet er veldig personavhengig av mekleren. 14 Juristkontakt

15 Noen dommere har en slapp holdning til dette. De tror vel ikke helt at dette har noe for seg og gir et tilbud om mekling uten å følge skikkelig opp. Denne holdningen finnes også blant enkelte advokater. Men for øvrig er mekling noe mange advokater og dommere har vært flinke til også før denne ordningen kom. Inger Kjersti Dørstad har deltatt på kurs i rettsmekling, der eksperter fra USA har vært foredragsholdere. Som advokat var hun ganske alene. Det var et overveldende flertall av dommere på de kursene jeg gikk. I Oslo er nok dommerne kommet lenger enn advokatene på dette feltet. Det er viktig at meklerne har den rette skoleringen, slik at de ikke presser frem et forlik. Derfor liker jeg ikke at domstoler skryter av å ha en høy forliksprosent. Det behøver ikke nødvendigvis være positivt. Fare for rolleblanding Selv om hun er positiv til ordningen, peker hun på faren for at roller kan blandes. Dette gjelder spesielt på små steder. Meningen er at en ny dommer skal overta saken hvis mekling ikke fører frem, men det er nok ikke så lett alle steder. Derfor er det ikke alltid heldig at det er en dommer som mekler. Nå legger jo ordningen også opp til at andre kompetente personer kan mekle, noe som allerede gjøres i dag. I en sak jeg kjenner, var det for eksempel fagpersoner innen data som meklet, forteller hun. Hun anbefaler mekling i de tilfellene partene har en tro på at de kan finne en løsning. For finner de ingen annen utvei enn å gjennomføre en hovedforhandling, blir meklingen bare en ekstrautgift. Dessuten taper man tid hvis meklingen mislykkes. Da må det først berammes tid til mekling og så til en hovedforhandling senere. Dette er også et moment som må tas med i vurderingen når man gir råd til en klient. Dørstad synes rettsmekling er spesielt egnet i de sakene hvor partene skal ha noe med hverandre å gjøre i fremtiden. Det kan være lettere å finne løsninger begge partene kan leve med på denne måten, mener Inger Kjersti Dørstad. RIMELIGE KONTORER Mitt avdelingskontor på Bjølsen i Oslo er lite i bruk. Jeg kunne derfor tenke meg å komme i kontakt med andre advokater/jurister som har behov for rimelige kontorer i kontorfellesskap. Gjerne noen som ønsker å starte opp for seg selv. Ring Advokat Carl Terje Strømberg eller Meklerens oppgave er å lede partene trygt gjennom en kronglete prosess, som helst skal ende med at de selv finner en løsning. Dette krever både spesielle kunnskaper og egenskaper. Juristkontakt

16 Organisasjonsreformen i rute: Slik blir det "nye" Juristforbundet Alle hovedgrupper av medlemmer blir representert i det nye hovedstyret. Samtidig blir inndelingen av medlemsgrupper basert på den enkelte etat og arbeidsplass, slik at det lokale tariffarbeidet styrkes. Dette er hovedelementene i organisasjonsreformen i Norges Juristforbund. Av Jan Lindgren Omorganiseringen av Norges Juristforbund (NJ) ble vedtatt av representantskapet i juni i år. Da hadde forarbeidet allerede pågått over halvannet år. Høsten 1999 nedsatte representantskapet et organisasjonsutvalg under ledelse av advokat Ottar Nilsen. Fra NJs sekretariat bisto organisasjonssjef Erik Graff. Hovedprinsippene i utvalgets innstilling ble lagt til grunn for de vedtektsendringene som ble vedtatt på representantskapsmøtet. Representantskapet vedtok også at reformen skulle være ferdig implementert før det ekstraordinære representantskapsmøtet 1. mars neste år. Beslutningsdyktig hovedstyre Som kjent vil alle medlemmene i NJ bli gruppert i seks seksjoner: NJ-S for statsansatte jurister. NJ-K for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte jurister. NJ-P for privatansatte jurister. NJ-A som utgjøres av Den Norske Advokatforening. NJ-D som utgjøres av Den Norske Dommerforening. NJ-Stud for studentene ved de tre juridiske fakultetene. Det nye hovedstyret vil bestå av ni medlemmer. Rep- Slik blir Norges Juristforbund organisert når reformprosessen er fullført innen februar Juristkontakt

17 Som i et lønneblad vil alle kommunikasjonskanaler i Norges Juristforbund samles i Hovedstyret, som dermed bedre kan koordinere service og ressurser fra organisasjnen sentralt til seksjoner, medlemsforeninger og enkeltmedlemmer (Foto: Digital Stock). resentantskapet velger tre av dem, deriblant lederen (nestlederen velges ved intern konstituering i hovedstyret). De seks øvrige styremedlemmene velges direkte fra hver seksjon, fortrinnsvis leder eller nestleder. Dermed får alle de store medlemsgruppene direkte representasjon og innflytelse over de sentrale beslutningene i forbundet. Medlemmene i dagens forbundsstyre har en til dels fjernere tilknytning til sine medlemsforeninger. Derved skapes unødig avstand. Det har derfor vært viktig å legge forholdene til rette for et mer hensiktsmessig og effektivt samarbeid mellom seksjonene. Desentralisert tariffarbeid Bortsett fra direkte representasjon i hovedstyret vil ikke Advokatforeningen og Dommerforeningen merke så store forandringer i sin arbeidsform. Organisasjonsarbeidet blant studentmedlemmene har ikke vært altfor aktivt, men vil nå bli intensivert i forbindelse med nyorganiseringen av hele NJ. Særlig innenfor seksjonene for statlig og kommunal sektor vil det skje vesentlige forandringer. De vil bli inndelt i flere grupper som skal følge etater og arbeidssteder i større grad enn tidligere. Dette blir gjort fordi tariffarbeidet skal desentraliseres og effektiviseres. Hver enkelt medlemsforening får et større ansvar for sitt eget tariffområde, samtidig som seksjonsstyrene vil ha en koordinerende funksjon i gjennomføringen av tariffstrategien. Demokratisk styring i praksis Med den nye reformen vil hovedstyrets seksjonsvalgte medlemmer blir valgt etter en demokratisk prosess i hver seksjon. Hvert enkelt medlem kan påvirke NJs arbeid og beslutninger i en direkte representasjonslinje fra de tillitsvalgte på hver arbeidsplass gjennom medlemsforeninger og seksjoner til hovedstyret. På denne måten får hovedstyret styrket sine muligheter til å koordinere organisasjonens service overfor medlemsforeningene og profileringen av NJ og medlemmene utad. Dette vil uten tvil styrke Norges Juristforbund som interesse- og arbeidstakerorganisasjon. Juristkontakt

18 Juristforbundets styreleder: Du får en sterkere organisasjon i ryggen Juridisk kompetanse er en viktig ressurs i samfunnet og nødvendig for rettssikkerheten. Betydningen av at det arbeider jurister i alle ledd, både i offentlige og private virksomheter, må tydeliggjøres. Derfor er Norges Juristforbund i en omstillingsprosess for bedre å kunne ivareta juristenes interesser. Av Jan Lindgren Dette sier lederen av NJs forbundsstyre, lagdommer Brit Seim Jahre. Hun har sammen med det sittende forbundsstyret vært en pådriver i prosessen med organisasjonsreformen som snart er gjennomført. Ved å organisere oss med tettere bånd mellom medlemsgruppene og gjennom seksjonene til hovedstyret, vil de sentrale tillitsvalgte kunne forankre sine vedtak og kursvalg i et samlet forbund. Her ligger styrken og muligheten for NJ til å fremstå som en autoritativ samfunnsaktør, sier den entusiastiske styrelederen. Seim Jahre trekker også frem at Juristforbundet med sin nyorganisering er bedre tilpasset utviklingen i så vel offentlig sektor som det private Ved å etablere tettere bånd mellom medlemsgrupperingene og forbundets styre, vil interessearbeidet kunne effektiviseres og tydeliggjøres i overensstemmelse med medlemmenes ønsker, mener Brit Seim Jahre. næringsliv. Ved å strukturere medlemsgrupper i forhold arbeidsgivere og etater, er NJ forberedt på økt vektlegging av lokale tariffarenaer. Hvorfor er det så viktig for forbundsstyret å markere Norges Juristforbund kraftigere som samfunnsaktør? Vi er forpliktet til dette gjennom forbundets formålsparagraf, der det står at vi skal "virke for juristenes generelle anseelse og innflytelse, samt faglig autoritet innen deres respektive fagområder". Vi skal videre "virke for medlemmenes interesse mht. ansettelses-, lønns- og arbeidsforhold", svarer Seim Jahre. Hun vektlegger også høringene til Organisasjonsutvalget som viste at medlemmene ønsker et mer synlig og målrettet forbund. Dette krever en tydeligere markering av Juristforbundet som interesseorganisasjon. Forbundsstyret har gjennom reformprosessen vært opptatt av å skape økt forståelse for betydningene av juridisk kompetanse i alle deler av samfunnet, understreker NJs leder Brit Seim Jahre. Medlemsmassen i Norges Juristforbund er uensartet og kjører ofte i ulike filer, men med en mer handlekraftig organisasjon vil det være lettere å samles om felles mål når det er ønskelig (Foto: PhotoDisc). 18 Juristkontakt

19 Meninger Straffeprosessloven 242: Et nødvendig instrument for politiet Straffeprosessloven 242 begrenser politiets opplysningsplikt overfor klienten og vedkommendes forsvarer under etterforskningen. Med utgangspunkt i et intervju med advokat Jon Christian Elden i VG gir artikkelforfatteren uttrykk for nødvendigheten av denne lovparagrafen i påtalemyndighetens arbeid. Av Tallak Christensen Men du og dine likesinnede er så støyende tilstede. Forrige generasjon advokater lot skurken tilstå, og satset på å snakke ned straffen i retten. Dere vil jo ikke en gang at skurken skal la seg avhøre av politiet. Hvis politiet ikke kan eller vil følge spillereglene og det er et reelt problem da gidder ikke jeg legge meg i støvet. Jeg råder klienten til å forklare seg, men bare hvis politiet har gitt meg alle dokumentene i saken. Jeg vil bryte god advokatskikk hvis jeg bare godtok politiets fremgangsmåte, sier Elden. Mange av dine klienter er tilsynelatende på ferie i utlandet når de blir etterlyst av politiet. Er det tilfeldig? Jeg synes i alle fall ikke det er unaturlig at de blir værende i utlandet til jeg får lest saksdokumentene. Får jeg ikke det, er det uproft av politiet. Dette er et direkte sitat fra et portrettintervju med advokat Jon Christian Elden i VG 15. september i år. Intervjuet er en salig miks av egenreklame, beklemmende intimitet om private forhold og journalistens nesegruse beundring av sitt intervjuobjekt. Med andre ord: Mitt i blinken for VGs lørdagsprofil. oppstår det i hvert fall hos meg et behov for å markere uenighet. La det være sagt med en gang: Påtalemyndigheten tar av og til feil. Vi utøver noen ganger dårlig skjønn, og vi vil etter all sannsynlighet fortsette med det i framtida. Ingen jurist er feilfri, og med det arbeidspresset som tidvis ligger på våre skuldre, er slike ting ikke til å unngå. At Elden kan vise til egne og andre advokaters eksempler på uklok opptreden av politiet, er jeg ikke et sekund i tvil om. Derimot er jeg sterkt betenkt over at han forsøker å så tvil om vår profesjonalitet, for så vidt gjelder anvendelse av helt legitime straffeprosessuelle virkemidler. Å utfordre Elden en mann som etter eget utsagn kan det meste av straffeprosess på faglig grunnlag på bakgrunn av et portrettintervju i VG, er imidlertid å begå straffeprosessuelt harakiri for en politijurist. Jeg lar derfor kritikken av Elden med de ovennevnte forhold - ligge med det jeg har skrevet innledningsvis. Jeg velger å tro at Elden i et mer egnet og dyptpløyende forum har et noe mindre fordomsfullt syn på politiets arbeid. Uheldig av Elden Personlig synes jeg denne type journalistikk er forholdsvis uinteressant. Jeg lar meg ikke provosere nevneverdig av Eldens forsøk på å irritere påtalemyndigheten. Imidlertid synes jeg det er uheldig at Elden får breie seg fritt i Norges største avis med sine unyanserte synspunkter om viktige straffeprosessuelle spørsmål. Jeg vil selvfølgelig ikke legge begrensninger på Eldens ytringsfrihet snarere tvert imot er det bra at slike spørsmål blir kjent hos allmennheten - men når Elden sår sterk tvil om påtalemyndighetens integritet på det som synes å være et faglig tynt grunnlag, Nødvendig for politiet Imidlertid kan det være interessant å se litt nærmere på straffeprosessloven 242: Mistenkte, hans forsvarer og fornærmede skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann. Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte. Mitt formål med dette innlegget er ikke å analysere bestemmelsen i vitenskapelig øyemed, men tvert imot å vise at dens anvendelse er helt nødvendig for politiet, at det er en Juristkontakt

20 Meninger bestemmelse av midlertidig karakter, og at det ikke alltid vil være i klientens interesse å nekte og forklare seg før han/hans forsvarer blir gitt det fulle innsyn i sakens dokumenter. Innledningsvis vil jeg presisere at dette er enkel juss, men at det av og til kan by på vanskelige taktiske vurderinger. Blant de jurister som praktiserer strafferett, er dette selvsagte ting, men jeg er ikke like sikker på at bevissthetsnivået hos andre jurister er like høyt på dette området. Det finnes lite rettspraksis - i hvert fall hensett til bestemmelsens praktiske nedslagsfelt - og domstolene tar i liten grad stilling til disse spørsmålene (med mindre man får en begjæring etter bestemmelsens annet ledd). Gjelder etterforskningen Bestemmelsen er plassert under kapittelet om etterforskning. Det vil si at nektelsen av dokumentinnsyn er midlertidig og tidsbegrenset til opplysningene kan gis uten fare eller skade for etterforskningen. Hvis saken eventuelt ender opp med en tiltalebeslutning, er det svært snevre grenser for påtalemyndighetens adgang til å avskjære opplysninger som er av betydning for saken. Retten har som kjent i straffesaker en selvstendig plikt til å få saken best mulig opplyst. At politiet ikke vil gi siktede alle sakens opplysninger i etterforskningsfasen, betyr derfor selvsagt ikke at siktede ikke har anledning til å imøtegå de anklager som reises mot ham på et senere tidspunkt. Det betyr heller ikke at politiet i vanlige straffesaker kan kjøre en hemmelig prosess mot den siktede. I slike saker vil fengsling i medhold av strprl ledd nr. 2 være aktuelt, og politiet er da nødt til å fremlegge så mye dokumentasjon i saken at forhørsretten finner det sannsynlig at siktede har gjort det han er anklaget for. En del av fascinasjonen ved å jobbe med straffesaker, er å gjøre disse vurderingene. Det må til en viss grad tenkes taktisk, og man må ta hensyn til ønsket om en best mulig oppklaring av saken, samtidig som man ivaretar siktedes rettssikkerhetsgarantier. Tilpassing av forklaringer Store narkotikasaker er et eksempel på at nektelse av dokumentinnsyn er helt påkrevet. I slike saker vil det ofte være flere personer som er involvert, og både det totale omfanget av forbrytelsen og den enkeltes tilknytning til stoff(ene) er uvisst. La oss si at det er beslaglagt et parti på 1 kilo amfetamin i en bil med tre personer i, og at amfetaminen var ervervet av de tre i fellesskap for videresalg. Hvis A sier at det er hans stoff og at B og C var uvitende om dette, vil det nesten umuliggjøre politiets muligheter for å få dømt B og C hvis disse får adgang til å lese forklaringen til A før de går i avhør. De vil sannsynligvis forklare seg i overensstemmelse med A. Og selv om A skulle nekte for enhver befatning med stoffet, vil hans forklaring - i den grad han ønsker å avgi noen - "At politiet ikke vil gi siktede alle sakens opplysninger i etterforskningsfasen, betyr derfor selvsagt ikke at siktede ikke har anledning til å imøtegå de anklager som reises mot ham på et senere tidspunkt." kunne inneholde sentrale opplysninger i sakene mot B og C (eksempelvis opplysninger om bevegelser siste døgn, internt kjennskap til hverandre, telefonkontakt osv.). Et annet eksempel kan være voldssaker: Politiet får inn en anmeldelse søndag morgen fra en person som er blitt utsatt for vold. Fornærmede kan ikke gi noe annet signalement enn at han møtte tre personer som deltok i et utdrikningslag og at en av dem slo og sparket ham. Personene liknet hverandre i kroppsbygning, og dessuten var det mørkt på stedet. Det han imidlertid er helt sikker på, er at gjerningsmannen hadde en cowboyhatt på hodet. Hvis politiet pågriper den sannsynlige gjerningsmannen og ønsker et avhør av ham, er det innlysende at denne opplysningen ikke bør tilflyte siktede. Muligheten er tilstede for at siktede i det han ikke vet at dette er en vesentlig detalj sier at han hadde en cowboyhatt på hodet denne kvelden. Får han vite at denne opplysningen er sentral, vil han tilpasse sin forklaring deretter. Forkorter restriktiv fengsling Eksemplene er gitt for å vise at nektelser av dokumentinnsyn er en aktuell problemstilling under etterforskning i det store flertall av straffesaker, og at det er nødvendig for politiet å aktivt benytte seg av denne muligheten for å tilfredsstille samfunnets krav om oppklaring av forbrytelser. Eksemplene kan synes trivielle, men de fleste som har vært part i en straffesak, vet hvor sentralt spørsmålet kan bli om "hvem det var som hadde cowboyhatt". Et annet spørsmål jeg ønsker å ta opp, er om man - som Elden synes å mene alltid skal råde klienten sin til å nekte å forklare seg før det er gitt fullt dokumentinnsyn. Konsekvensen av et slikt standpunkt i mer alvorlige saker vil være at behovet for fengsling med restriksjoner strekkes ut i tid. Hvis den siktede avgir en forklaring, vil politiet kunne etterforske saken hurtigere fordi etterforskningen i større grad kan rettes inn mot å få verifisert/avkreftet siktedes versjon. Fengsling med restriksjoner er et vesentlig større inngrep i klientens privatliv enn annen varetektsfengsling, og det er i klientens interesse at denne perioden gjøres kortest mulig. Vern av rettssikkerheten Jeg vil også peke på at nektelse av dokumentinnsyn paradoksalt nok i visse saker kan fungere som et rettssikkerhetsvern for den siktede. Jeg tenker da på faren for uriktige tilståelser ved at den siktede blir tilflytt så mye informasjon om saken at det er grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av tilståelsen. Et eksempel er en meget medieomtalt drapssak på Vestlandet, hvor en av problemstillingene var hvor mye den siktede på forhånd hadde fått vite om detaljene på åstedet. Avslutningsvis vil jeg nok en gang understreke at formålet med denne artikkelen ikke er å ta et oppgjør med forsvarsadvokaters generelle holdning til spørsmålet om innsyn i 20 Juristkontakt

21 Meninger Narkotikasaker er et eksempel på at nektelse av dokumentinnsyn er helt påkrevet, mener artikkelforfatteren. I slike saker vil det ofte være flere personer involvert, og både det totale omfanget av forbrytelsen og den enkeltes tilknytning er uvisst (Foto: Corbis). saksdokumenter og klientrådgivning vedrørende forklaringsspørsmål. Det er ikke bare en forsvarers rett men også hans plikt å gjøre det han mener er best for sin klient. Jeg har overhodet ikke grunnlag for å si at det finnes advokater som bevisst forsømmer denne plikten. Tvert imot har jeg respekt for det meste av den forsvarergjerning som blir utført i dag og har ingen mistenkt for ikke å følge regelverket. Det er kanskje derfor jeg forhåpentligvis uten å virke for pompøs reagerer på at Elden mer enn antyder at påtalemyndighetens representanter ikke gjør det. Artikkelforfatteren er politiadvokat i Kristiansand politidistrikt. Juristkontakt

22 Klart svar Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. Fristilling motesak eller arbeidsrettslig begrep? I tider med mange og store omorganiseringer i offentlige og private virksomheter får vi ofte spørsmål om hva det vil si å la seg fristille. Alle eller noen av arbeidstakerne har fått beskjed om at omorganisering av virksomheten medfører at de vil bli fristilt. Særlig gjelder dette ledere. En del medlemmer henvender seg til oss og lurer på hva dette er for noe og om de har plikt til å la seg fristille? Det kan skrives en omfattende avhandling om dette temaet, men vi velger å gi en kortfattet beskrivelse av begrepet og hvilke konsekvenser det kan Av Forhandlingskonsulent Brit-Toril Lundt gi. Meningen er at medlemmer som blir fristilt eller bedt om å la seg fristille, blir i stand til å underlegge situasjonen en nærmere vurdering. Hva er fristilling? Det er ikke lett å finne relevant litteratur som gir noen god definisjon av begrepet fristilling. Hvis vi skal forsøke oss på en egen definisjon, må den bli omtrent slik: Arbeidstaker løses fra stillingens arbeids- og ansvarsområde uten at det foreligger oppsigelse fra noen av partene. Fristilling kombineres ofte med at det foreligger tilbud om ny stilling eller at arbeidstakeren må søke nye stillinger i virksomheten i konkurranse med andre. Fristilling kan avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men de tilfellene vi oftest kommer borti, er der hvor arbeidsgiver mer eller mindre pålegger en arbeidstaker å la seg fristille. Det finnes også eksempler på at tillitsvalgte og arbeidsgiver har avtalt at arbeidstakere skal fristilles. Slikt skal selvsagt ikke forekomme. Da har den tillitsvalgte i så fall gått ut over sine fullmakter, uten at dette reduserer den enkelte ansattes rettigheter. Fristilling er ikke hjemlet verken i arbeidsmilø- eller tjenestemannsloven. Det er heller ikke mulig å finne hjemmel for fristilling i sentrale tariffavtaler. Fristilling synes å ha oppstått fordi arbeidsgiver har hatt et behov for å besette stillingen(e) med person(er) som besitter annen kompetanse, enten dette skyldes omorganisering eller at arbeidsoppgavene er falt bort. Oppsigelse gir rettigheter Det er to regulerte måter å avslutte et arbeidsforhold på. Enten sier den ansatte opp stillingen sin selv eller han/hun blir sagt opp eller avskjediget. Oppsigelse har grunnlag i arbeidsgivers/virksomhetens eller arbeidstakers forhold. Fristilling kommer som oftest etter initiativ fra arbeidsgiver. Årsaken kan være omorganisering/ omstrukturering eller rasjonalisering. Dette krever at arbeidsoppgavene må omfordeles og/eller at man må drive videre med færre ansatte. Fristilling synes både i sitt grunnlag og vesen å ligge nær opptil oppsigelse eller endringsoppsigelse. Konsekvensene for de ansatte blir de samme. De får enten nye oppgaver på høyere, lavere eller samme nivå eller blir overflødige. Den store og ikke alltid like iøynefallende forskjellen er at rettighetene til berørte ansatte svekkes betydelig. Det er dette vi ønsker å sette fokus på her. Hvis du blir oppsagt, gjelder formkravene til oppsigelse retten til å kreve forhandlinger, reise søksmål og fortsette i stilling under forhandling/søksmål, med tilhørende frister. Oppsigelsen skal også inneholde tilbud om nytt arbeid (ved endringsoppsigelse) eller fortrinnsrett ved ny tilsetting (hvis oppsigelsen skyldes mangel på arbeid). Oppsigelsen vil mao. være grunnlaget hvis du ønsker å prøve om saklighetskravet er oppfylt og selve oppsigelsen er gyldig (formkravene er oppfylt). Oppsigelsen fra arbeidsgiver vil også være et nødvendig dokument hvis du må søke arbeidsledighetsstønad (de første åtte ukene). Dessuten har lov- og avtaleverk bestemmelser om oppsigelsestider med forskjellig lengde avhengig av hvor du jobber. Klare lovbestemmelser Innenfor staten og Oslo kommunes tariffområder finnes det lovbestemmelser og avtaler om overtallighet og fortrinnsrett ved søknad på andre stillinger innenfor tariffområdet, med tilhørende hhv. ventelønn og bibehold av lønn. Disse rettighetene utløses ikke uten oppsigelse. 22 Juristkontakt

23 En avtale om fristilling, i forbindelse med omorganisering av virksomheten, gir arbeidstakeren på langt nær samme rettigheter som om arbeidsgiveren går til oppsigelse (Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot). Det samme forholdet vil kunne gjelde KS-området og privat sektor, som har fortrinnsrett til ny tilsetting etter arbeidsmiljøloven 67, hvor pkt. 1 er klar på "Arbeidstaker som bli sagt opp ". Tjenestemannsloven 13 har like klar ordlyd. I tillegg til de lovregulerte og tariffbestemte rettigheter som er nevnt ovenfor, har de forskjellige tariffområdenes tariffavtaler bestemmelser som samsvarer med de aktuelle lovbestemmelsene og i noen tilfeller utvidelse av rettigheter, som det vil føre for langt å komme inn på her. Fristilling utløser verken formkrav eller andre rettigheter. Konklusjonen er at en avtale om fristilling medfører at man har avtalt seg bort fra en del rettigheter som i ettertid kunne kommet godt med. Hvem har ansvaret hvis fristilling likevel skjer? I utgangspunktet arbeidsgiver, med mindre det er inngått en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Juristkontakt

24 Euro Info EØS-regler for prosjektkonkurranse: Når oppdragsgiver vil leie sitt eget bygg Tillater regelverket at det gjennomføres en prosjektkonkurranse som inkluderer oppføring av bygg og anlegg og senere drift av anlegget for oppdragsgivers regning som formell leietaker? Artikkelforfatteren refererer til en fersk sak behandlet i Næringslivets Forum for Offentlige Anskaffelser. Av advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en samarbeidsform/partnerskap der f.eks. private aktører bygger, eier og leier ut, mens oppdragsgiver beholder full kontroll med omfang og utforming av et prosjekt ved bruk av OPS-modellen. Den private aktøren får ansvaret for alt, fra finansiering til vedlikehold og knowhow. OPS-kontrakter er et virkemiddel som særlig kan anvendes til finansiering og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter som vei-, brann- og politistasjoner, omsorgsboliger og skoleprosjekter. Prekvalifisering og finale OPS kan lett havne i et juridisk grenseland når det gjelder hvilke regler som skal følges ved tildeling av kontrakt. Næringslivets Forum for Offentlige Anskaffelser (NFOA) har nettopp behandlet en sak som illustrerer de problemstillinger oppdragsgiver blir stilt overfor. En kommune ville bruke prosjektkonkurranse for å finne konsept og sikre utbygging og drift av et bo- og behandlingssenter. Konkurransen omfattet samlet utbygging av to sentre og ble ansett som ett prosjekt. Vinneren av konkurransen skulle forutsetningsvis erverve grunnen i henhold til inngått festekontrakt med kommunen. Kommunen skulle leie de oppførte bygninger og anlegg. Etter prekvalifisering fikk de valgte deltagere tilsendt konkurransegrunnlaget. Det ble avholdt en felles presentasjon av konkurransen og befaring av de berørte tomtearealer. Besvarelsene var å betrakte som tilbud, og de ble bedømt av en sakkyndig jury. To vinnere ble utpekt ut fra evalueringskriterier som var oppgitt på forhånd. Disse to ble invitert til parallelle forhandlinger med sikte på å oppnå endelig tilbud for samlet utbygging. Kontrakten ble deretter tildelt etter tjenesteforskriftens kap. VI. Tildelingen ble basert på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, med vekt på de samme evalueringskriterier som i prosjektkonkurransen. Kontrakt ble deretter inngått med den ene av vinnerne. Ingen unntaksmulighet Problemstillingen som saken utløser, er usikkerheten med hensyn til det rettslige grunnlag for gjennomføring av prosjektkonkurranser som inkluderer oppføring av bygg og anlegg. Usikkerheten knytter seg til spørsmålet om i hvilken grad regelverket gir hjemmel for gjennomføring av slike prosjekter og valg av fremgangsmåte ved gjennomføring av blandede kontrakter. Poenget her er om man etter reglene kan gjennomføre en prosjektkonkurranse som inkluderer oppføring av bygg og anlegg og senere hen drift av anlegget for kommunens regning som formell leietaker. Forumet (NFOA) mener bestemt at utbygging og drift ikke kan henføres til tjenesteforskriftens regler om prosjektkonkurranse. Direktivets begrep "Design Contest" angir klare begrensninger ved tolkningen i så måte. Adgangen til å forhandle etter avholdt konkurranse, begrenses etter tjenesteforskriftens 11 til det som med rimelighet kan betegnes som "design". Selv om det kan diskuteres hva som ligger i et slikt uttrykk, synes det rimelig klart at hverken samarbeidsavtaler 24 Juristkontakt

25 Euro Info Når en oppdragsgiver ønsker å leie det bygget vedkommende planlegger å få satt opp til sitt bruk hvilke regler gjelder for innhenting av anbud på hele pakkeløsningen?. om hvordan bygget skal oppføres eller driftsavtaler av det omfang som konkurransegrunnlaget angir, med noen rimelighet kan henføres til det som har vært formålet med unntaket fra tjenesteforskriftens hovedregel om anbudskonkurranse. Forumet mener derfor at tjenesteforskriftens 11 klarligvis ikke fritar fra ellers gjeldende regler om at det skal holdes anbudskonkurranse uten rett til å føre forhandlinger med anbyderne, hva enten man tar utgangspunkt i tjenesteforskriftens 10 eller i bygg- og anleggsforskriftens 10. Unntaket i tjenesteforskriftens 11 kan bare gjelde den del av oppdraget som retter seg mot selve konseptet for løsningen av det påtenkte bo- og aktivitetssenteret. Regelverk for bygg og anlegg Så er spørsmålet om kommunen kan basere seg på å inngå avtale på et friere grunnlag enn hva bygg- og anleggsforskriften og tjenesteforskriften foreskriver for utbygging og drift. Det er avgjørende hva som gjemmer seg bak kommunens spesielle konstruksjon, om man kan godta at utbygger står som formell eier av anlegget, med den virkning at kommunen leier anlegget og således kan fristille seg fra forskriftene. I tjenesteforskriften er det gjort unntak som gjelder leie av eksisterende bygning, konstaterer Forumet, og det virker begrensende på hvordan man skal forstå unntaket. Forumet peker også på at den private parten her ikke har noen mulighet for å bruke anlegget til noe annet enn det som ligger i den kontraktsfestede bruksretten for kommunen. Det handler om en leietid på 20 år med opsjon på forlengelse år. "Forumet erkjenner at man befinner seg i et grenseland. Men reglenes EØS-bakgrunn tilsier at man går lenger i retning av å underkjenne formalia enn hva som følger av angåelsesbetraktninger i norsk rett for øvrig." Forumet er fristet til å karakterisere hele kontraktspakken som en reell totalentreprise med et tillegg av et tjenesteelement vedrørende konsept (prosjektkonkurranse) og etterfølgende drift for kommunens regning. Er kontrakten da hovedsakelig en bygg- og anleggskontrakt med oppføring som det viktigste element? Eller omfatter kontrakten uavhengige elementer (bygg og anlegg + tjenester), slik at de strengeste reglene fra de berørte forskriftene må legges til grunn? Forumet konkluderer: Reglene om prosjekt (design) konkurranse kan ikke anvendes for de utførende arbeider og etterfølgende tjenesteleveranser for det påtenkte bo- og aktivitetssenter. Utbyggingsoppdraget må utlyses etter regelverket om byggog anleggskontrakter. Dessuten kan det være spørsmål om å anvende tjenesteforskriften på den del av oppdraget som består i løpende drift mellom kommunen som oppdragsgiver. Artikkelforfatteren er advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Etter henvendelse fra berørte parter gir Næringslivets Forum for Offentlige Anskaffelser svar på spørsmål i enkeltsaker om anbudsrettslige og kontraktsrettslige spørsmål i forbindelse med offentlige anskaffelser. Forumets adresse: NHO, postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo. Internett: Juristkontakt

26 Observasjoner fra vitnebenken: Verdien av et halvt tre Undertegnede har fra tid til annen tatt på seg å vitne i rettssaker der trær er konflikttema. For en biolog fortoner dette seg ikke sjelden som en selsom opplevelse. Ola Nordmann, herunder jurister, stiller ikke sjelden spørsmål som om trær skulle være telefonstolper. En skulle kunne regne med at nordmenn vet at trær er levende organismer, liksom nordmenn, og at dette må ligge til grunn for alle diskusjoner og avgjørelser. Busk eller tre? Skillet mellom trær og busker er uklart. Prøv følgende egenøvelse: Er disse plantene trær eller busker? Gråor (Alnus incana) Vanlig tuja (Thuja occidentalis) Vanlig syrin (Syringa vulgaris) Buskfuru (Pinus mugo) Vanlig hassel (Corylus avellana) De som raskt kommer til klare svar her, bør se seg bedre om på neste søndagstur i nabolaget. Siden stammen skal bære oppe trekrona i år og er treets eneste forbindelse mellom rotsystem og bladverk, er den svært viktig. Skader på stammen forkorter treets levetid vesentlig. Å fjerne ei hovedgrein på fagmessig måte skader ikke stammen vesentlig. Å fjerne hovedgreiner med kjøretøy eller anleggsmaskin, vil høyst sannsynlig skade stammen. Å kappe stammen (kronereduksjon, topping) må gjøres av fagfolk, eventuelt etter vurdering av rådgiver dersom konsekvenser og/eller alternativer ønskes utredet. Av Trond Øivind Kamperud Skulle vi ta en liten avklaring, for sikkerhets skyld? Det er alminnelig akseptert at et tre er: En flerårig vedaktig plante som bærer krona (greiner, kvist og blad) på en eller noen få stammer som forbinder krona med rotsystemet. Legg merke til at størrelsen ikke egentlig er avgjørende. Hva er treet verdt? Det er avgjørende for verdien hva slags framtidsperspektiv treet har. Dermed må det bli avgjørende for verdivurderingen etter en skade om det som har hendt med treet, påvirker framtidsperspektivet. Er sannsynlig livslengde halvert, så må det få følger for verdien. Her ligger kjernen bak ovenstående øvelser. For en busk vil det normalt ikke påvirke verdien med mer enn noen hundre kroner om stammene skades eller 26 Juristkontakt

27 fjernes. Det tar normalt ikke mer enn 1-4 år før de har gjenvunnet sin naturlige form og størrelse. Det er også et normalt skjøtselstiltak, og det skal godt gjøres å hevde på faglig grunnlag at framtidsutsiktene er endret. Verdien av et tre beregnes imidlertid som en funksjon av etableringskostnader, levetidsutsikter, tilstand og funksjon. Den settes etter objektive kriterier og innebærer metodikk for å estimere verdiforskjellen på eiendom med og uten vegetasjon. Metodikken er en videreutvikling av Vegvesenets "Eplehefte", laget av Hageselskapet med støtte fra Vegdirektoratet og Husbanken. Som man spør Gitt et spørsmål i retten, må en som vitne søke å svare så direkte som mulig: Advokat/dommer: Kan furu toppes? Vitne: Ja, i likhet med de fleste arter av trær kan furu toppes. Spørsmålet er nesten meningsløst. Det burde ikke vært besvart uten at en aktuell situasjon lå til grunn, fordi det åpner for spørsmål om hva som menes med topping. Gitt at en vanlig furu på 12 meter er blitt toppet på 6,5 meter, slik at 5,5 meter er fjernet og 4 av 16 hovedgreiner er tilbake: Advokat: Saksøker hevder at dette treet er ødelagt, men det er grønt og ser ut til å leve videre. Hva mener du? Vitne: Ved befaring har jeg observert at furua er skåret fra ca. 12 meter ned til 6,5 meter, slik at det meste av trekrona har forsvunnet. Beskjæringssåret har en diameter på 25 cm. Treet er ødelagt i den forstand at det ikke kan utvikle seg videre. Det er stadig grønt og ser levende ut fordi vanlig furu bruker lang tid på å dø. Advokat: Har du en formening om verdien av dette treet før og etter toppingen? Vitne: Jeg har taksert verdien til NOK før toppingen skjedde. Etter toppingen er verdien ca. NOK Detaljene avgjørende Gitt at en vanlig furu på 8 meter er toppet på 6,5 meter, slik at 1,5 meter er fjernet: Advokat: Saksøker hevder at dette treet er ødelagt. Men det er grønt og ser ut til å leve videre. Hva mener du? Vitne: Ved befaring har jeg observert at furua er skåret fra 8 meter ned til 6,5 meter. Noe under en tredel av krona er fjernet, og beskjæringssåret har en diameter på 5-6 cm. Treet vil kunne utvikle seg videre, men trenger fagkyndig beskjæring straks og seinere hvert år for at det ikke skal utvikle ny stamme fra en av de unge greinene. Da vil det kunne bli farlig. Advokat: Har du en formening om verdien av dette treet før og etter toppingen? Vitne: Jeg har taksert verdien til NOK før toppingen skjedde. Etter toppingen er verdien ca. NOK Men denne verdien kan øke eller minke avhengig av framtidig skjøtsel. Jeg nevner dette spesielt fordi vanlig furu i denne aldersgruppen normalt vil øke sin verdi i de nærmeste 50 årene. Juristkontakt

28 Treet en verdi i miljøet Treet er en del av miljøet det vokser i. Når det er stort og gammelt (menneskelig målestokk), er det av stor betydning for dette miljøet. Foruten eieren, vil naboer og andre ha et forhold til det, inderlig eller mindre inderlig. En forskjell på trær og andre nordmenn er at trær forholder seg tause og ikke kan gå sin vei hvis det blir for ille der de står. Dette gjelder selvfølgelig alle blomsterplanter. Men trær er alene om å rage mange meter over bakken og dekke en stor del av himmelen for mennesker som står under eller nær. Dette setter noen pris på, andre ikke. De aller fleste setter pris på trær som ikke skygger eller dekker utsikten til fjorden eller Tryvannstårnet. Skjebnen til trær på offentlig grunn er blitt gjenstand for nærmiljøaksjoner. Offentlige etater med forvaltningsansvar er villige til å investere NOK for å få et tre etablert og bruke nær det samme beløpet på skjøtselstiltak i treets levetid til det er felt. I tvister er trær blitt verdsatt til NOK pr. stk. Tar jeg ikke feil, vil vi i løpet av noen år få dom eller forlik som setter verdien til NOK Treets tre livsfaser Normalt etableres treet på vokseplassen ved spiring fra frø. Deretter går det 4-10 år før det er 2,5-3 meter høyt, og et par år til før det er 4 meter høyt. Treets normale naboer er andre trær av samme art som det konkurrerer med om lys og plantenæringsstoffer. I grøntanlegg er det blitt vanlig å plante trær som (Foto: XXX). er produsert i planteskole(r) fram til de etableres på en vokseplass 2-4 meter høye, med større avstand til nabotrær enn det som er naturlig for dem. Etter 3-8 år vil et slikt plantet tre være i samme utvikling som et spontant tre. Så vil treet bruke omtrent en tredel av sin utviklingstid på å nå % av normal størrelse. Da er vekst høyt prioritert, og mange arter blomstrer ikke før mot slutten av perioden. Da er det relativt billig og lite komplisert å korrigere problematisk utvikling om man er i stand til å se forløpet videre. Nødvendig perspektiv er flere tiår. I utgangspunktet vokser et tre ved å danne et skudd i fortsettelsen av forrige års tilvekst, som så fortsetter tilveksten og forgreiner seg ved at noen av fjorårets greiner danner nye skudd. Samtidig øker omfanget av tidligere skudd (greiner og stamme) ved at en ny årring legges utenpå den forrige. Neste tredel av utviklingstiden brukes på å nå full størrelse og samtidig blomstre og sette frø. I denne perioden minker lengdetilveksten samtidig som omfanget av stamme og hovedgreiner øker betydelig. Da øker samtidig andelen av død ved i treet kraftig. Det blir vanskeligere å korrigere uheldig utvikling fordi faren for indre råte øker. Samtidig øker risikoen forbundet med beskjæringsarbeidet på grunn av størrelsen. Siste tredel av livsløpet er degenerering, som er langsom død. I denne perioden vil kroneomfanget minke, fordi nedbryting overstiger tilvekst. Mange beskjæringstiltak vil forkorte levetiden vesentlig. Dog vil beskjæring for å minske biomekaniske belastninger kunne ha motsatt effekt og samtidig minske risikoen ved å ha treet stående. Sårbare giganter En del arter kommer sjelden over 9 meter. Nokså mange har et potensial på omkring 20 meter, i vår egen flora omkring 15 arter og i grøntanlegg et hundretalls. Noen få har mulighet for å nå 30 meter eller mer. En vanlig villa er 5-9 meter høy, en fem etasjes boligblokk meter. Treets vokseplass er normalt m 2, avhengig av art og alder. Under jordoverflaten vil treet ha røtter på hver eneste m 2 i cm dybde. Kronediameteren (vidden) er normalt 3-18 meter. En del arter blir sjelden mer enn 100 år, noen blir ofte mer enn 200 år og noen få blir 350 år eller eldre. Forutsetningen for å nå normal størrelse og alder er at vokseplassen ikke har klare begrensninger. Typiske begrensninger i grøntanlegg er nærstående bygninger, bygningsfundamenter og veifundamenter med de infrastrukturelementer som ofte legges her. Dette er forutsigbare forhold ved vokseplassen som man kan ta hensyn til. Hvis det fører til at jordvolumet blir for lite, vil både format og utviklingstid bli komprimert. Noe helt annet er når bygninger og infrastruktur etableres eller endres i nærheten av eksisterende trær. Det fører ofte til store skader på rotsystemet og mindre plass til å danne nytt rotsystem. I slike tilfeller kan trær bli farlige i løpet av nokså kort tid, som for trær vil si 3-15 år. Artikkelforfatteren er hagebrukskandidat fra Norges landbrukshøgskole. Han driver grøntanleggsrådgivning, herunder taksering og partsrådgivning, og opptrer regelmessig som sakkyndig vitne ved konflikter der trær står i fokus. 28 Juristkontakt

29 Nye Bø ker fra Juristforbundets forlag Foto: Roar Grønstad. Boken fremstiller de viktigste forskjellene og likhetene mellom norsk, skotsk og engelsk kontraktsrett og gir praktiske råd i kontraktsarbeidet. Boken omtaler hvordan kontrakter inngås, når den rettslige binding inntrer, hvordan kontrakter tolkes, hva som kan lede til ugyldighet, hvordan man kan møte et kontraktsbrudd, hvordan kontrakter bør utformes og hva som bør være oppmerksom på. Videre er som vedlegg tatt inn den norske kjøpslov og avtalelov parallelt på engelsk og norsk, den britiske Sale of Goods Act, samt tre ulike kontrakter på engelsk som eksempler til hjelp ved kontraktskrivning. Kontraktsrett i Norge, Skottland og England Av Nicolay Skarning 260 sider Medlemspris 375,- Bokhandlerpris 425,- Forfatter er Nicolay Skarning. Han er advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han har tidligere vært rådgiver i Utenriksdepartementet og Eksportrådet. Har spesialfag fra University og North Dakota, Universite d AiX- Marseille samt studier i kontraktsrett ved University of Edinburg. Boken gir en fremstilling av reglene for når det kan ilegges konkurskarantene, samt virkningen av ilagt karantene. Det gis en oversikt over hvem som kan ilegges karantene, samt de materielle vilkår som må være oppfylt før karantene ilegges, herunder den nødvendige rimelighets vurdering. Sanksjonsmulighetene mot brudd på ilagt karantene behandles i et eget kapittel. Boken er ment som en "håndbok" i konkurskarantene. Forfatter er Advokat Kjetil Schonhowd. Han har bl.annet vært dommerfullmektig ved Hedmarken Sorenskriverembete og arbeider nå i Advokatfirmaet Alver og Ringerud AS på Lillehammer. Konkurskarantene - vilkår og virkning av Kjetil Schonhowd 148 sider Pris 298,- Avtaler om utslipp av klimagasser er et av virkemidlene norske myndigheter anvender for å oppfylle sine folkerettslige forpliktelser etter Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Boken behandler de juridiske spørsmål disse avtalene reiser. Boken behandler følgende generelle spørsmål som oppstår når forvaltningen inngår avtaler om offentlig myndighetsutøvelse: - Kan forvaltningen tildele konsesjoner og tillatelser i form av avtaler? - Hvilke forpliktelser kan det offentlige pålegge en privatpart ved avtale? - Må saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, forurensningsloven og bestemmelsene i offentlighetsloven følges fullt ut når det inngås avtaler? - Er forvaltnings omgjøringsadgang snevrere når de inngår avtaler, enn når de treffer ensidige vedtak? Avtale om utslipp av klimagasser Av Johan Greger Aulstad 240 sider Pris 349,- Forfatteren, Johan Greger Aulstad er universitetsstipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo. Ja, takk! Jeg bestiller: Sendes til: Juristforbundets Forlag, Kr. August g. 9, 0164 Oslo Ordrefaks: stk Kontraktsrett i Norge, Skottland og England MEDLEMSPRIS KR 375,-... stk Konkurskarantene - vilkår og virkning PRIS KR 298,- Navn: Firma: Adresse:... stk Avtale om utslipp av klimagasser PRIS KR 349,- Postnr. /sted: Tlf.: Faks: Ja, jeg er medlem av Norges Juristforbund og får derfor boken til medlemspris Fraktomkostninger og forsendelsesgebyr på kr 10,- kommer i tillegg per utsendelse Juristkontakt

30 Bokhyllen Foto: Roar Grønstad. Kobbes oppdaterte kommentarer til husleieloven "Forfatterne av den nye utgaven har imidlertid nedlagt et meget stort arbeid i å hente inn en betydelig mengde underrettspraskis. I rettskildelæren har det som kjent vært diskusjon om hvilken vekt underrettspraksis skal tillegges. I den forbindelse er det viktig å være oppmerksom på at hovedtyngden av avgjørelsene i første instans i sivile saker ikke blir påanket". Anmeldt av Svein Husby, Kongsberg Sorenskriverembete Kobbes kommentarbok omhandler den nye lov om husleieavtaler av 26. mars 1999 nr. 17, med ikrafttreden 1. januar Høyesterettsadvokat Arne Kobbes kommentarutgave til husleieloven av 1939 kom i første utgave i 1952 og ble senere revidert med jevne mellomrom. Boken ble en klassiker innen husleieretten. Kobbes sønn, høyesterettsadvokat Harald Kobbe partner i advokatfirmaet Kluge, har sammen med to av sine advokatkolleger i firmaet videreført den tidligere ledende kommentarutgave i forbindelse med lovrevisjonen som nevnt innledningsvis. Den tidligere kommentarutgave var preget av forfatterens grunnholdning om at leseren var interessert i en grundig presentasjon av rettskildene, særlig rettspraksis. I tittelen til bøkene sine brukte da også Kobbe nettopp formen "med rettspraksis og kommentarer". Hans gjengivelse av rettspraksis var i det alt vesentlige begrenset til ellers trykte dommer i Rt. eller RG, hvorfor også sitatene i bøkene kunne bli relativt kortfattet. Den nye loven innebærer i store deler en videreføring av tidligere lovgivning, selv om systematikk og paragrafrekkefølge er endret. En del av tidligere referert praksis fra Arne Kobbes bøker vil således fortsatt ha relevans. På enkelte områder vil imidlertid boken nødvendigvis bære preg av manglende rettspraksis. Forfatterne av den nye utgaven har imidlertid nedlagt et meget stort arbeid i å hente inn en betydelig mengde underrettspraskis. I rettskildelæren har det som kjent vært diskusjon om hvilken vekt underrettspraksis skal tillegges. I den forbindelse er det viktig å være oppmerksom på at hovedtyngden av avgjørelsene i første instans i sivile saker ikke blir påanket. Tilfanget av problemstillinger blir derfor vesentlig beskåret dersom underrettspraksis utelates. I tillegg kommer det forhold at bare et lite antall saker fra herreds- og byrettene, samt lagmannsrettene publiseres i RG. Jeg erindrer også at høyesterettsdommer Hans Michelsen uttalte i et foredrag at "enhver dommer er som en hund etter tidligere avgjørelser". Det gjelder selv om det er underrettsavgjørelser, da det er argumentasjonen som har interesse. Etter mitt skjønn er det derfor meget fortjenstfullt at det refereres såvidt meget rettspraksis. Etter hvert som en får praksis basert på den nye loven, vil en formentlig i fremtidige utgaver ta ut eldre dommer som mister sin relevans eller interesse. Et viktig og nytt grep i den nye utgaven er at rettspraksis gjengis i omvendt tidsrekkefølge, dvs. at de nyeste dommene kommer først. I tillegg har boken et svært godt register over dommer, som gjør at dersom man har en henvisning, blir det lett å finne avgjørelsen i boken. I motsetning til de tidligere utgaver er nærværende nyutgivelse utstyrt med et omfattende stikkordregister. Dette gjør boken til et enkelt oppslagsverk. Det som kanskje kan antydes ved en fremtidig utgave, er en ytterligere oppdeling av registeret med hovedstikkord og understikkord. Layoutmessig representerer også boken noe nytt ved at margene er betydelig bredere enn før og gir således plass for kommentarer og henvisninger for leseren. Bøker "brukes" kanskje i for liten grad. For noen år tilbake kom jeg over i et antikvariat bøker som hadde tilhørt tidligere professor Gjelsvik, herunder Skeies (den gang Scheies) doktoravhandling med dedikasjon til Gjelsvik. Jeg kan trygt fastslå at Gjelsvik ville ha satt stor pris på den nye layout. Ellers er den nye utgaven som de tidligere bygd på kommentarer etter fotnoteprinsippet. Den nye boken virker meget solid gjennomarbeidet og skulle ha alle forutsetninger for å kunne bli den fortsatte klassiker på området. Ved en fremtidig revisjon til jeg imidlertid anbefale at det også utarbeides et forfatterregister, selv om jeg er klar over at dette ikke alltid er noe som inntas i en kommentarutgave. Boken anbefales på det beste. Harald S. Kobbe, Henriette Løken Berle og Anders Pind: Kobbes kommentarer til husleieloven. Cappelen Akademisk Forlag, 688 sider, kr 698,- 30 Juristkontakt

31 Bokhyllen Foto: Roar Grønstad. Ferieloven av 1988 og den femte ferieuken "Forfatteren Lars Holo skulle ha de beste forutsetninger for å skrive en kommentarutgave. Han har i mange år vært helt i tetskiktet blant advokater innenfor feltet arbeidsrett og er også medforfatter til en utgave av arbeidsmiljøloven, samt medforfatter innen samme område i Karnov. Dette er blitt en helt fremragende kommentarutgave." Anmeldt av Svein Husby, Kongsberg Sorenskriverembete Advokat Lars Holo var ansvarlig for førsteutgaven av Kommentarer til ferieloven av 29. april 1988 nr. 21, som kom ut samme år. Den avløste da forlagets tidligere kommentarutgave av 1947-loven ved departementsråd Berger Ulsaker. Nå foreligger andre utgave av kommentarene til 1988-loven. I den mellomliggende periode er det kommet adskillige lovendringer så vel i ferieloven som i andre lover som har relevans for ferielovgivningen, blant annet i arbeidsmiljøloven kapittel XI Utbetaling av lønn og feriepenger (lov av 8. juni 2001 nr. 3 med ikrafttreden 1. juli s.å.), samt i kapittel XII A Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse m.v. og kapittel XII B Utsendte arbeidstakere (lov av 7. januar 2000 nr. 3 med ikrafttreden samme dag). Siden førsteutgaven har også folketrygdloven fått bestemmelser om fødselspenger og adopsjonspenger, hvilket får betydning for fastsetting av ferie i forbindelse med permisjon. Gruppen som mottar omsorgslønn er imidlertid meget uensartet, og det er således ikke gitt at en har rett til feriepenger. Videre kommer ny rettspraksis og ikke minst administrative tolkningsuttalelser fra Kommunaldepartementet, samt uttalelse fra Administrasjonsdepartementet vedrørende de nye grupper av tjenestemenn som er lagt inn under loven siden førsteutgaven. Dertil kommer utviklingen i retning av økt internasjonalisering, blant annet som følge av EØS-avtalen. Allerede i 1981 ble det vedtatt en skrittvis innføring av en femte ferieuke for alle arbeidstakere som kom inn under ferieloven. Denne reformen skulle gjennomføres skrittvis for ferieårene og , forutsatt at utvidelsen var forsvarlig ut fra en vurdering av landets totale økonomiske stilling. Som kjent ble reformen ikke gjennomført i lovs form for mer enn én virkedag (Gro-dagen). Ferieloven av 1988 medførte ingen endring av dette, og fullmaktsbestemmelsen ble videreført i den nye loven, men fortsatt er det blitt med den ene virkedagen. Partene i arbeidslivet vedtok imidlertid i forbindelse med lønnsoppgjøret 2000 den femte ferieuken, med skrittvis gjennomføring med to dager i 2001 og de to siste året etter med økning av feriepengegrunnlaget fra 10,2% til 11% og 12% for opptjeningsåret Dette gjelder for de virksomheter som er bundet av tariffavtalene. Sentrale problemstillinger innene ferielovgivningen er arbeidsgiverens plikter, spørsmål om begrensning av partenes avtalefrihet (flere av lovens bestemmelser kan fravikes ved tariffavtaler) og håndheving av ferierettighetene. Ferieloven omfatter enhver som utfører arbeid i annen tjeneste. Rekkevidden av arbeidstakerbegrepet er meget komplisert, og dette vises også i kommentarutgaven ved at Holo behandler lovens 2 fra s Visse yrkesgrupper har vært unntatt, blant annet har lærerne i folke-, framhalds- og ungdomsskolen vært unntatt siden Særlige ferieordninger har vært praktisert for undervisningspersonalet i videregående skole. Statens lønnsutvalg som særskilt voldgiftsnemnd avsa 15. april 1988 kjennelse om at undervisningspersonalet i grunnskolen og den videregående skole skal gis ferie og feriepenger i samvar med ferieloven med visse tilpasninger. Forfatteren gir meget utførlige kommentarer til hver bestemmelse i samsvar med fotnoteprinsippet. Boken er videre utstyrt med et domsregister. Forfatteren Lars Holo skulle ha de beste forutsetninger for å skrive en kommentarutgave. Han har i mange år vært helt i tetskiktet blant advokater innenfor feltet arbeidsrett og er også medforfatter til en utgave av arbeidsmiljøloven, samt medforfatter innen samme område i Karnov. Videre kjenner han EØS-problematikken bedre enn de fleste og er også medforfatter i EØS-håndboken (Universitetsforlaget 1998). Avslutningsvis kan det hele oppsummeres slik: Dette er blitt en helt fremragende kommentarutgave. Lars Holo: Ferieloven med kommentarer, 2. utgave Tiden Norsk Forlag AS, 224 sider, kr 399,- Juristkontakt

32 Bokhyllen Foto: Roar Grønstad. Oversiktlig om forvaltningsrett Boken "Forvaltningsloven og kommunene" presenterer hovedpunktene i forvaltningsloven med praktiske eksempler. Kommuner og fylkeskommuner er blitt viet særskilt oppmerksomhet. For øvrig gir boken fyldig informasjon om alminnelige regler for saksbehandling, taushetsplikt, saksforberedelse, adgang til å gjøre seg kjent med saksdokumenter, avgjørelser og klager/omgjøring av enkeltvedtak, samt virkningen av feil. Boken er egnet for alle som arbeider innen kommunal og fylkeskommunal sektor, videre for studenter og kursvirksomhet. Audvar Os, Oddvar Overå og Odd Jarl Pedersen: Forvaltningsloven og kommunene Kommuneforlaget, 258 sider, kr 350,- Årsakene til forbrytelsene Det sentrale spørsmålet innenfor kriminologien har alltid vært "Hva er årsakene til forbrytelsene?" Tankegangen har også vært at svaret på dette spørsmålet gjør det mulig å finne botemidlene. "Kriminalitetens årsaker" søker å beskrive utviklingen innenfor kriminologien når det gjelder å forklare kriminaliteten. Den er skrevet som lærebok i kriminologi og kriminalpolitikk, men passer for alle som er opptatt av emnet. Denne nye utgaven viderefører utviklingen fra midten av 80-årene og frem til i dag i tre nye kapitler: "Den Rasjonelle Lovgiver", "Kriminalitet i det senmoderne samfunn" og "Postmodernismen i kriminologien". Ragnar Hauge: Kriminalitetens årsaker, 2. utgave Universitetsforlaget, 178 sider, kr 248,- Rettsregler i samfunnsøkonomisk perspektiv "Rettsøkonomi Analyse for privatrett og miljørett" gir drøftelser av sentrale juridiske emner i et rettsøkonomisk perspektiv. Boken supplerer etablert juridisk litteratur med en ny innfallsvinkel på emner som omfanget av råderett over privat eiendom, grunnvilkårene i erstatningsretten, virkemidler i miljøretten, samfunnsøkonomisk optimalt forurensningsnivå og erstatningsvernet ved kontraktsbrudd. Boken setter fokus på forholdet mellom rettsregler og samfunnsmessig effektiv ressursbruk. Den avspeiler den raske internasjonale utviklingen innen rettsøkonomien de siste tiårene. Erling Eide og Endre Stavang: Rettsøkonomi - Analyse for privatrett og miljørett Cappelen Akademisk Forlag, 345 sider, kr 398,- Oversikt for avtaler om ny bolig Boken "Avtale om ny bustad" gir en oversikt over reglene i avhendingslova og bustadoppføringslova for avtaler om ny bolig. Reglene blir her satt inn i en større kontraktsrettslig sammenheng. Boken henvender seg i første rekke til juridiske studenter og til advokater, dommere og andre praktiserende jurister. Eiendomsmeglere, entreprenører og andre som arbeider med avtaler for nye boliger, kan også ha glede av fremstillingen. Kåre Lilleholt: Avtale om ny bustad Universitetsforlaget, 213 sider, kr 338,- Banebrytende om tele som rettsområde "Innføring i telekommunikasjonsrett" gir en innføring i rettsspørsmålene som gjelder telekommunikasjon, bl.a. forholdet mellom kunde og operatør, mellom staten og operatør og mellom operatørene. Telekommunikasjonsrett er et nytt og dynamisk rettsområde med svak litterær dekning. Ledende fagfolk i bransjen og akademiske miljøer tok skjeen i egen hånd og sørget for denne utgivelsen som berører en rekke rettsfelter: Kontraktsrett, konkurranserett, forvaltningsrett, EØS-rett, strafferett, immaterialrett og personvern, dessuten emner som samtrafikk og teleloven av Resultatet er den første samlede fremstillingen på norsk av et rettsområde som har gjennomgått en dramatisk utvikling i løpet av de siste 15 år. Jon Bing (red): Innføring i telekommunikasjonsrett Cappelen Akademisk Forlag, 379 sider, kr 548,- Næringsvirksomhet for begynnere Den som driver næringsvirksomhet, vil møte en rekke juridiske spørsmål i hverdagen. Denne boken tar for seg slike spørsmål 16 problemområder som gjelder foretak bl.a. i etableringsfasen, i kontraktsforhandlinger, som kjøper og selger av varer og tjenester, som arbeidsgiver, som markedsfører og konkurrent, som eier, leier eller kreditor. Boken er ment som innføringslitteratur i næringslivsjuss for studenter på universiteter og høyskoler. Forfatteren har imidlertid valgt en praktisk angrepsvinkel som gjør boken like aktuell for selvstendig næringsdrivende, ledere og praktiserende jurister. Tore Bråthen: Foretaksrett Gyldendal Akademisk Forlag, 520 sider, kr 530,- Foto: Roar Grønstad. 32 Juristkontakt

33 Juristkontakt

JURIST. Rettsmekling virker! Side 12 KONTAKT. Verdien av et halvt tre. Fristilling av jobben en motesak? Kriminalomsorg med den innsattes øyne

JURIST. Rettsmekling virker! Side 12 KONTAKT. Verdien av et halvt tre. Fristilling av jobben en motesak? Kriminalomsorg med den innsattes øyne JURIST KONTAKT Verdien av et halvt tre Side 26 Fristilling av jobben en motesak? Side 22 Kriminalomsorg med den innsattes øyne Side 42 Vegring mot offentlige søkerlister Side 36 Kristin Kjelland-Mørdre:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

OM VARETEKTSFENGSLING

OM VARETEKTSFENGSLING Rundskriv Del nr. 1/1, fra RIKSADVOKATEN R. 76/76 Oslo, 18. mars 1976. Statsadvokaten i OM VARETEKTSFENGSLING I. Bruk av varetektsfengsel. Det er særlig i den senere tid fremkommet kritikk mot politiets

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Til Fra Dato Gjelder Regjeringsadvokaten Domstoladministrasjonen v/seniorrådgiver Gro Helland 15. mai 2012 Høyesteretts sak nr. 2012/398 (sivil sak): Flexiped AS mot Brødrene

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innhold Innledning 13 Del 1: Bakgrunn og historikk 17 1 Mekling i historisk perspektiv noen blikk til utlandet 19 1.1 De eldste tradisjoner 19 1.2 Utvikling i nyere tid 21 1.3 Utvikling av Alternative

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl Barneombudet Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 31. oktober 2013 Barneombudets hovedoppgave: følge med

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Protokoll fra styremøte 6/2015

Protokoll fra styremøte 6/2015 Til hovedstyret i Norges Juristforbund Revisor Kjetil Andersen og Øystein Olsrud JUS v/daglig leder Seksjonsstyrene Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Vedtekter for Akademikerne

Vedtekter for Akademikerne Vedtekter for Akademikerne 1 Navn og formål Sammenslutningens navn er Akademikerne. Akademikerne er en sammenslutning av foreninger for yrkesutøvere med akademisk utdanning. Fellesgrunnlaget for Akademikerne

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

OSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg

OSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 27.06.2016 i Oslo tingrett Saksnr.: 16-066986TVI-OTIR/06 Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh Saken gjelder: Spørsmål om avvisning Saksøker Edward Joseph Snowden Advokat

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer