Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer

Transkript

1 1859: Undervisningen starter ved Den høiere Landbrugsskole i Aas, den første høyere utdanningsinstitusjonen som det norske Stortinget selv oppretter. Naturvitenskapen skal ut til folket. 1897: Vitenskapelig høgskole for landbruk og naturressurser. 1970: NLH legger grunnlaget for kommersiell lakseoppdrett. 2009: Universitetet feirer 150-årsjubileum. Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer Dyrevelferd Ny dyrevelferdslov trer i kraft fra nyttår. Mange av endringene er basert på faglige utredninger fra UMB. Ressurser og konflikter Nobelprisvinner i økonomi, Elinor Ostrom, viser at knapphet på ressurser kan føre til bedre samarbeid og et bærekraftig miljø. Det er et viktig korrektiv til Al Gore og klimapanelet, som hevder det motsatte. Svart karbon Det ligger 16 milliarder kilo kull i jorda i norske skoger. Kunnskap om dette kullet er viktig for blant annet å kunne si noe om effekter av klimaendringer. Turskogen Folk flest foretrekker en oversiktlig skog med store trær og god sikt både videre inn i skogen og ut av skogen. Paradoksalt nok ønsker de færreste død ved, den aller viktigste enkeltfaktoren for å sikre biologisk mangfold.

2 Universitet for miljø- og biovitenskap Innhold: Fikk «velferd» inn i dyrevelferdsloven 5 Kronikk: Svinger et tveegget sverd 8 Går for gågate i Bogstadveien 10 Skogen er full av kull 14 Naturen vernes folket taper 17 Fett fokus 20 Skog for folk flest 22 Storeksport av norsk sæd til Kina 24 Høster anerkjennelse for bieforskning 26 Et mangfoldig jubileumsår 28 Vassdrags helsetilstand og jordbrukets ansvar 30 Reisevaner på arbeidsreiser blant ansatte på UMB 33 Forsking med tyngde 34 Skjeggete eksportyndling 35 Siden sist 36 2

3 umb nytt - nr leder Utgiver: Kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Ansvarlig redaktør: Tonje Grave Redaktør: Kai Tilley Sideutforming: Åslaug Borgan Bildeansvarlig: Håkon Sparre og Bente Geving Korrektur: Toril Søberg Trykk: RK GRAFISK A/S Kontakt: Telefon E-post info@umb.no Opplag: Flere eksemplarer av dette magasinet kan bestilles på e-post info@umb.no. Forsidebilde: Bjarne Braastad, professor i etologi, var universitetets saksbehandler for den nye dyrevelferdsloven og fikk ansvaret for å målbære UMBs synspunkter. Foto: Bente Geving Takk for følget i Jubileumsåret 2009! Siste nummer av UMB-nytt i år bringer med sitt stoff fra et tverrsnitt av UMBs aktiviteter et godt bilde av en utdannings- og forskningsinstitusjon som både har beholdt kontakten med sine 150-årige røtter, og som er en aktiv kompetanseleverandør og endringsagent på mange viktige samfunnsområder i det 21. århundrede. For alle som mener at vi skal bygge samfunnsutviklingen på etterprøvbare prinsipper, må det være gledelig å lese at UMBs dyrevelferdsforskere finner lovformuleringer basert på egne forskningsresultater i den nye dyrevelferdsloven som trer i kraft 1. januar Oppfatninger om hva som er god behandling av dyr har sterke kulturelle røtter, og varierer mye over tid. Man skal ikke reise langt for å finne helt andre holdninger til hold, transport og avlivning av dyr enn det som er rådende i Norge. Da er det godt å kunne konstatere at den nye dyrevelferdsloven pålegger alle dyreeiere å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om dyrenes biologi. Og tilstrekkelig kunnskap - det må ihvertfall bety nok kunnskap til å kunne avgjøre om egne dyr får riktig ernæring, tilstrekkelig mosjon, og utløp for sine adferdsbehov. Her er det utfordringer både for skoleverket og for UMBs voksenopplæringsaktiviteter! Som sagt gir dette nummeret av UMB-nytt et innblikk i bredden av forskningen ved UMB. Bruk juleferien til å bli kjent med vår forskning om jordens tyngdefelt, om levetiden for kull fra tidligere skogbranner i skogbunnen, og om hvordan Oslo Kommune kunne ha omgjort Bogstadveien - en av Oslos mest populære handlegater - til en fotgjenger og syklistvennlig gate. Les også om årets Nobelprisvinner i økonomi, som fikk prisen blant annet for sin kritikk av dogmet om allmenningens tragedie, om bier, fett, den gode torskesmaken, og om våre oppfatninger av hva som er en pen og en stygg skog, og ikke minst om hva som skjer hvis ditt hjemsted blir innlemmet i en nasjonalpark, - denne gangen i Afrika. Var det noen som sa at UMBs forskere ikke har kommet ut av elfenbenstårnet? Knut Hove, rektor 3

4 Universitet for miljø- og biovitenskap 4

5 umb nytt - nr dyr Fikk «velferd» inn i dyrevelferdsloven UMB ble spurt til råds da den nye dyrevelferdsloven skulle forfattes. Professor Bjarne Olai Braastad (IHA) fikk gjennom sine kjepphester, men kommer fortsatt til å heve pekefingeren. Av knut j. Meland Fra og med 1. nyttårsdag trer den nye dyrevelferdsloven i kraft, og dermed faller den gamle dyrevernloven fra 1974 bort. Mange av endringene er basert på faglige utredninger fra Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), som grunnlag for lovarbeidet i Mattilsynet. Jeg kan ikke si annet enn at vi er fornøyde. Departementet (Landbruks- og matdepartementet red. anm.) har åpenbart lyttet til hva vi har hatt å si, for flere steder i teksten kjenner jeg igjen våre egne formuleringer. Det er morsomt, sier professor i etologi, Bjarne Olai Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA). Ingen rikssynser Braastad var universitetets saksbehandler og fikk ansvaret for å målbære UMBs synspunkter. I samråd med kolleger ved IHA og Institutt for naturforvaltning (INA) ble det hentet inn faglige anbefalinger som bidro til LOVENDE: Etologiprofessor Bjarne Olai Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap har satt UMBs preg på lovteksten. Foto: Håkon Sparre 5

6 Universitet for miljø- og biovitenskap KOMPETANSEKRAV: Alle dyreeiere må tilegne seg kunnskap om dyrets biologi og atferd. Foto: Åslaug Borgan DYREFORSØK: Målet helliggjør gjerne midlet, sier Braastad om dyreforsøk. Foto: Håkon Sparre HUMMER: Loven utvides til også å omfatte tifotkreps, blekksprut og honningbier. Foto: Keven Law en sterk høringsuttalelse. Flere endringer som ble foreslått av UMB ble tatt inn i Odelstingsproposisjonen til Stortinget. Det er bra at myndighetene hører på forskerne. Mange steder i utlandet har jeg inntrykk av at rikssynsere og interesseorganisasjoner har mer å si. Eksempelvis Astrid Lindgren i Sverige, og Brigitte Bardot i Frankrike, sier Braastad. I Odelstingsproporsjonen skriver også Landbruks- og matdepartementet (LMD) at «Departementet legger til grunn at avgjørelsen av hva som er god dyrevelferd i størst mulig grad skal bero på et vitenskapelig grunnlag». Ansvarliggjør dyreeierne For Braastad var det viktig å bidra til et økt kunnskapsnivå hos dyreeiere. Etter forslag fra UMB stilles det fra og med 1. januar krav til alle dyreeiere om å ha tilstrekkelig kompetanse når det gjelder dyrenes biologi og atferdsbehov. Dyreeierne må få økt kunnskap om dyrenes velferd, og vite hvordan de kan tilrettelegge livet til dyrene slik at de ikke mistrives eller lider, sier han. 6 Men det er ikke nok at dyreeierne tilegner seg kunnskap de må bruke den også. Ifølge den nye lovformuleringen får eieren også ansvar for å forebygge vantrivsel. Ingen dyreeiere skal kunne si at de ikke visste bedre. Nå SKAL de vite bedre Bjarne Olai Braastad, professor Ingen dyreeiere skal kunne påberope seg at de ikke visste bedre. Nå skal de vite bedre, sier Braastad som vedgår at dette momentet kan bli vanskelig å håndheve. En mulig løsning er om Mattilsynet trykker opp materiell som selgeren gir med dyret. Ellers håper Braastad det kommer på plass gode ordninger for etterutdanning av bønder. Den purunge lovteksten er ikke utfylt med forskrifter som utdyper detaljene. Når det gjelder paragrafen om kunnskap hos dyreeiere, vil den etter hvert utfylles med tillegg om krav til opplæring og kompetanse, og også godkjenning og autorisasjon av personell. Bare «i utrengsmål» Dyrevernsloven fra 1974 har fått kritikk for å være uklar, spesielt når det kommer til dyrs lidelser. Bare lidelse som oppfattes å være «i utrengsmål» er lovstridig, ifølge den gamle lovteksten. Hva er i så fall lidelse i trengsmål? spør Braastad med et skjevt smil. I den nye lovteksten heter det at dyr ikke skal påføres unødige påkjenninger og belastninger. Når er det nødvendig at dyr påføres påkjenninger eller belastninger, da? Det er fortsatt lagt opp til utøvelse av skjønn, men det er en klar tendens i tiden at dyrs status øker, og denne nye formuleringen tolker jeg som en statusøkning, om enn en noe svak sådan. Hvilken vei går det innen dyreforskningen? Forskningsmiljøet er pragmatisk, så målet helliggjør gjerne midlet. Men det er lettere å få lov til å plage

7 umb nytt - nr Mattilsynet mangler kompetanse UMB-professor Bjarne Olai Braastad mener kompetansen på dyrevelferd i Mattilsynet er for snever. Samtidig utvides organets ansvarsfelt og arbeidsmengde. Mattilsynet har ikke tilstrekkelig kunnskap til å drive med det de gjør: de har ikke mange nok folk, og ikke de rette folkene heller. Misforstå meg rett: de har dyktige folk, men kunnskapsfeltet er for smalt, mener professor Bjarne Olai Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Braastads eget fagfelt, etologi, altså læren om dyrs atferd og velferd, er per i dag bare representert ved én person i Mattilsynet. Det er husdyretologene som har den brede kunnskapen om hva dyrevelferd er og hvordan en best kan ivareta hensynet til dyrets mentale helse. Mattilsynet består stort sett av jurister og veterinærer. Den eneste etologen på huset jobber i år med id-merking av katter, sier en oppgitt Braastad. Som følge av den nye dyrevelferdsloven får Mattilsynet lovhjemmel til å forby enkeltpersoner å ha dyr eller utføre aktiviteter med dyr, og også hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Dessuten blir Dyrevernnemnda nå en del av Mattilsynet og mister dermed sin rolle som selvstendig forvaltningsorgan. Dette er uheldig hvis ikke Mattilsynet følger opp tilstrekkelig. Dyrevernsnemnda trenger en faglig oppbacking, og det finnes ikke i tilstrekkelig grad per i dag. Nå strammes regelverket inn, og dermed må vokterne også skjerpe sitt kunnskapsnivå, sier Braastad. Braastad håper Stortinget finner plass til nye stillinger ved Mattilsynet, slik at tilsynet kan bidra til at den nye loven virkelig får den kraft den er tiltenkt. dyr for å forske på medisin som kan kurere alvorlige lidelser enn for eksempel biologisk grunnforskning, sier Braastad som legger til at dyreforsøkene ved IHA som innebærer at det vekkes frykt eller aggresjon hos forsøksdyret, som oftest er av svært kortvarig art og gjennomført for å få mer kunnskap til å fremme dyrevelferd. Tifotskreps, blekksprut og honningbier Et tydeligere eksempel på forbedringen av dyrs status kommer til syne gjennom innføringen av allmenn varsleplikt ved dyremishandling. Dessuten får Mattilsynet rett til å ilegge overtredelsesgebyr, og dyrehelsepersonell får lovbestemt rett til godtgjørelse fra Staten for hjelp til eierløse og viltlevende dyr. Med den nye loven dekkes ikke bare pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk; Etter forslag fra Braastad og UMB skal også tifotkreps (for eksempel hummer), blekksprut og honningbier tas med. Hvorfor? Det er en tendens at flere og flere dyr beskyttes av et stadig større og mer omfattende regelverk, og i neste runde vil nok regelverket favne enda flere. De nye dyregruppene er plukket ut på grunnlag av blant annet hvor avansert sansesystem de har, samt deres kognitive evner, sier Braastad som minner om at det bare er noen hundre år siden europeiske vitenskapsmenn hevdet afrikanere var laverestående vesener. Hvem blir de neste på lista? Hvem vet? Kunnskapen utvikler seg etter hvert som man lærer mer, og dyr er ikke nødvendigvis primitive selv om de er små. Meitemarken, for eksempel, har vist seg å ha svært gode læringsevner, og en velutviklet evne til å danne seg assosiasjoner, sier Braastad. Arbeidet med den nye loven begynte allerede i 2001 med Stortingsmelding nummer 12 ( ). Det har vært en lang papirmølle, og den møysommelige prosessen med utarbeidelsen av lovteksten har vært innom fire forskjellige landbruksministre Dette viser at det er bred politisk enighet om at dyrevelferd er viktig, sier Braastad. Noen endringer Det lovfestes at dyr har en egenverdi utover nytteverdien for mennesker. Alle dyreeiere pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse om dyrenes biologi og atferdsbehov. Det innføres allmenn varslingsplikt ved mishandling og omsorgssvikt av dyr. Barn under 16 år kan ikke ha ansvar for dyr alene. Seksuell omgang med dyr forbys. Det innføres krav om både bedøvelse og smertestillende ved inngrep som kan gjøre vondt. Det innføres forbud mot å etterlate dyr uten omsorg. Dyr skal bare holdes i fangenskap hvis de kan tilpasse seg på forsvarlig måte. Dyr kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når de har gode muligheter for å overleve. Loven utvides til å dekke tifotkreps, blekksprut og honningbier. Myndighetene får sanksjonsmuligheter som gjør det lettere å bidra til etterlevelse av dyrevernlovgivningen. 7

8 Universitet for miljø- og biovitenskap kronikk Svinger et tveegget sverd Nobelprisvinner i økonomi i 2009, Elinor Ostrom, slår et slag for lokal utvikling og miljøvern. Paradoksalt nok har hennes teorier også blitt anvendt til inntekt for en motsatt utvikling. Tor A. Benjaminsen, Professor i utviklingsstudier Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier UMB Elinor Ostrom, som i år får Nobelprisen i økonomi, har vist hvordan knapphet på ressurser kan føre til samarbeid og et bærekraftig miljø. Dette står i kontrast til mer pessimistiske scenarier om at ressursknapphet fører til voldelige konflikter og miljøforringelse. Al Gore og det internasjonale klimapanelet fikk som kjent Nobels fredspris for to år siden basert på ideen om at klimaendringene vil føre til knapphet på ressurser og flere konflikter. Elinor Ostroms vitenskapelige bidrag er et sunt korrektiv til denne typen spekulasjoner. Kritiker av «allmenningens tragedie» Ostrom er kanskje mest kjent som kritiker av teorien om «allmenningens tragedie» som ble formulert av den amerikanske økologen Garrett Hardin i Hardin, som var innbitt pessimist med hensyn på konsekvenser av menneskers ressursbruk, postulerte at felleseie i en allmenning automatisk vil føre til økonomisk og økologisk ruin. Han fokuserte på en grunnleggende konflikt mellom enkeltindividets og fellesskapets interesser når mange brukere har tilgang til samme ressurs. Derfor må man enten privatisere ressursene eller innføre sterk statlig styring, mente Hardin. Som medlem av det republikanske partiet i USA var det ingen tvil om hvilket alternativ han foretrakk. Selv om Ostrom langt i fra var Hardins første kritiker, har hun og hennes kolleger gjennom en rekke studier grundig demonstrert hvordan felles tilgang til fornybare naturressurser som skog, vann, fisk og beiteland over tid og under gitte betingelser fører til utvikling av institusjoner for samarbeid om forvaltning av ressursene. Institusjonene oppstår ved at folk kommuniserer gjennom handling og tilpasser seg andres handlingsmønstre. Det finnes nå hundrevis av casestudier, spesielt i utviklingsland, inspirert av Ostrom og utført av studenter og forskere fra alle kanter av verden. Disse studiene viser hvordan lokal forvaltning av fellesressurser kan fungere på en bærekraftig måte inntil staten eller markedskreftene overtar kontrollen. I de senere årene har Ostrom og hennes kolleger ved Indiana University spesielt jobbet med spillteori og praktiske eksperimenter for å studere folks handlingsmønstre. Disse eksperimentene har foregått i konstruerte spill hvor ofte studenter brukes, eller ved at forskerne gjennomfører rollespill med for eksempel risbønder i Thailand, fiskere i Nicaragua eller trekullprodusenter i Senegal. Ostroms teori Elinor Ostrom er faktisk ikke økonom, men statsviter, og hun arbeider i grenselandet mellom økonomi og andre samfunnsfag. Hun tok doktorgraden ved Berkeley i 1965 på en avhandling om offentlig forvaltning av grunnvannsbassenget under Los Angeles. Hennes mest kjente verk er boken Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action fra Her presenterer hun en teori om hvordan bærekraftig forvaltning av 8

9 umb nytt - nr Stor politisk påvirkning Ostroms modell representerer en måte å tenke på som de siste 15 årene har hatt stor påvirkning på praktisk politikk, spesielt i den fattige del av verden. Modellen har blitt brukt for å argumentere for desentralisert forvaltning som nødvendig for lokal utvikling og miljøvern. Mens «allmenningens tragedie» lenge dominerte offentlig miljø- og landbrukspolitikk i mange land i sør, har Ostroms alternative modell blitt en stadig viktigere konkurrent. I Afrika sammenfaller dette også med tre parallelle samfunnsprosesser. For det første førte jernteppets fall i 1989 til en politisk åpning mot demokratisering. For det andre fremmet Brundtlandrapporten fra 1987 ideen om et vinnvinn-forhold mellom bruk av fornybare naturressurser og bevaring av disse. Og for det tredje førte den økonomiske nyliberalismens globale dominans fra 1980-tallet til en nedbygging av staten gjennom strukturtilpasning. Alle disse prosessene støtter i teorien en desentralisert forvaltning av naturressursene. Elinor Ostrom nobelprisvinner i økonomi i 2009, Foto: «felles lagerressurser» (common pool resources) kan oppnås. Dette er ressurser som det er knapphet på, som flere har tilgang til, hvor eksklusjon eller privatisering er kostbart og hvor én persons forbruk reduserer andre brukeres tilgang til ressursen. Disse ressursene står i kontrast til offentlige goder som alle kan nyte uten at det går ut over andre brukere (som for eksempel gatelys og radiosignaler). Mellom disse to ytterpunktene finnes det så en glidende skala hvor man for eksempel finner internett, frisk luft og offentlige veier. Generelt sier Ostrom at samarbeid blir vanskeligere desto ulikere aktørenes interesser er, desto flere aktører som er involvert og desto kortere tidshorisont aktørene ser for seg. Ostroms teori er videre uttrykt i åtte såkalte designprinsipper. Disse prinsippene peker på forhold som bør være til stede for å oppnå bærekraft. Det bør for eksempel være klare grenser rundt allmenningen, og klart definert hvem som er deltakere. Det bør være samsvar mellom nytte og kostnader for den enkelte. Deltakerne bør ha mulighet til å påvirke og endre reglene og det bør være graderte sanksjoner avhengig av hvor alvorlig regelbruddene er. I tillegg bør allmenningen være anerkjent av staten, slik at den ikke blir motarbeidet ovenfra. Kritikk Slik sett kan Ostroms teori ses på som et resultat av dominerende ideer i tiden. Dette er også noe hennes kritikere påpeker når de sier at dette ikke er noen maktkritisk teori. Det er da heller ikke en teori som eksplisitt forholder seg til maktforhold. Den passer derimot godt agendaen til internasjonale organisasjoner og statlige myndigheter. Verdensbanken har for eksempel brukt Ostroms designprinsipper i flere programmer ikke bare med heldige resultater. Bankens program for formalisering av energimarkedet i Mali, som var inspirert av disse prinsippene, medførte for eksempel mer uklare rettigheter til skog og økt avskoging. Dette er selvfølgelig ikke Elinor Ostroms feil. Men en reell fare ved praktisk og ukritisk gjennomføring av hennes anbefalte prinsipper er at lokale brukere ekskluderes og at, paradoksalt nok, et system som fungerer brytes opp. Ostroms prinsipper passer for eksempel dårlig der hvor det er marginale og ustabile ressurser og hvor bruken må være tilpasset svingninger i ressursene, som i tørre tropiske områder med gjeting av husdyr. Her kan innføring av Ostroms prinsipper gjøre mer skade enn gagn. Statlige myndigheter ønsker gjerne å bosette nomader og å kartlegge og begrense deres ressursbruk. Dette kan dessverre en banal tolkning av Ostrom også brukes til. Fortjener hyllest Elinor Ostrom fortjener først og fremst hyllest for å ha formulert en alternativ teori til «allmenningens tragedie» som så raskt har slått igjennom akademisk og politisk. Men hennes ideers gjennomslagskraft viser også faren ved at akademikere formulerer enkle prinsipper som lett kan brukes politisk til formål som går på tvers av det de var tenkt å bli brukt til. 9

10 Universitet for miljø- og biovitenskap mat miljø Går for gågate i Bogstadveien En av landets mest populære handlegater ligger langs en riksvei. I sin masteroppgave tar Brita Høyesveen (29) til orde for at Bogstadveien gjøres om til gågate. Av knut j. Meland Det er en sur formiddag, senhøstes Landskapsarkitketstudent Brita Høyesveen er på sjeldent besøk i Bogstadveien i hovedstaden. Hun trives ikke så godt her, langs Norges lengste, travleste og i manges øyne beste handlegate. Det er så vidt plass til henne blant rutinerte og tunglastede shoppere på de smale og overfylte fortauene. I veibanen farer bilene forbi på armlengdes avstand. Lungene hennes fylles av støv og eksos, leggene av melkesyre. Hun trenger en hvilepause, men de få krakkene hun ser er verken fristende eller ledige, og nå er det da veldig lenge siden hun har sett en kafé? Hun må nesten helt opp til stasjonsbygget i Majorstuekrysset før hun endelig kan synke ned i en liten glipe mellom kaffetørste handlende. Høyesveen myser ut gjennom en eksosfarget rute og ser en grå malstrøm av trafikk fyke forbi. MIDT I GATA: Landskapsarkitekt Brita Høyesveen står bokstavelig talt midt i sitt eget forskningsmateriale. Foto: Håkon Sparre 10

11 umb nytt - nr

12 Universitet for miljø- og biovitenskap Jeg tenkte: Dette går ikke an! Og i dét øyeblikk åpenbarte emnet for min framtidige masteroppgave seg. Jeg hadde allerede interesse for gater og byrom, og her hadde jeg kommet over uutnyttet potensial, sier Høyesveen. Kjemper seg fram Masteroppgaven ble en mulighetsstudie for etablering av gågate i Bogstadveien. I konklusjonen lander hun på at gaten kan og bør gjøres bilfri, gitt et par forutsetninger som for eksempel at trikkeløp i begge retninger opprettholdes og at det opprettes ny T-banestasjon i nærheten. Arbeidet hennes er godt mottatt, og hun er i dag landskapsarkitekt i Samferdselsetaten. Hva er problemet med Bogstadveien? Det forundrer meg at det tillates så stor dominans av biltrafikk i en av de viktigste strøksgatene i Oslo. Syklister og fotgjengere kjemper for å komme seg frem på det lille arealet de har til rådighet, eller mangler, sier hun. Bogstadveien er en av Oslos mest ulykkesbelastede gater. Nesten halvparten av trafikkulykkene som skjer her involverer fotgjengere. En rapport fra Samferdselsetaten viser at ulykkene ofte oppstår når fotgjengere krysser gaten. Gaten har få forgjengeroverganger og det er behov for å krysse gaten oftere i en handlegate som Bogstadveien med mange butikker og forretninger på begge sider av veien, sier Høyesveen. RV168 Bogstadveien ligger sentralt i Oslo mellom Slottsparken og Majorstuen i bydel Frogner. Gata er i dag en riksvei (RV168) og fungerer som en gjennomfartsåre som binder de tungt trafikkerte Ring 1 og 2 sammen. Gjennomsnittlig dundrer over 8000 kjøretøy gjennom gata hver dag. En omlegging til gågate vil by på store trafikale utfordringer. Det er ikke lett å forutse et nytt trafikkmønster etter et slikt dramatisk inngrep som jeg foreslår, men alt tyder på at det er kapasitet i det eksisterende veinettet til å takle en omlegging til gågate. Dessuten vil dette sannsynligvis føre til at flere bruker kollektivtransport eller sykkel, sier hun. Hun viser i sin forskning til at to tredeler av trafikken enten er på vei til boligene eller til butikkene. Disse trafikantene vil antagelig fordele seg jevnt på de omkringliggende gatene. Den resterende tredelen er ren gjennomfartstrafikk, og vil sannsynligvis fordele seg på de store veiene, Ring 2 og 3, skriver Høyesveen. Alle parkeringsplassene langs Bogstadveien vil hun erstatte med et nytt parkeringshus i nærheten og gateparkering i sidegatene. Kollektivt Høyesveen har sett på flere muligheter for å bedre situasjonen i Bogstadveien, og konkluderer med at den beste løsningen er å fjerne biltrafikken, bevare kollektivtrafikken og slippe fotgjengerne til. Hun foreslår å etablere en kollektivgate. Det er nødvendig med drastiske endringer. Det handler ofte om å våge og gjennomføre de store endringene som kan skape store forskjeller for noen. Gode gater og byrom for fotgjengere vil gi mye tilbake til byen og beboerne, sier hun. Kollektivgater er lite utprøvd i Norge, og i Oslo er det nærmeste eksemplet Rådhusplassen hvor fotgjengertrafikk er kombinert med trikk. For øvrig en situasjon Høyesveen synes fungerer svært bra. Men det skorter ikke på vellykkede eksempler fra utlandet, der Tyskland og Sveits er foregangsland. Bogstadveiens historie: Oppkalt etter Bogstad gård ved Sørkedalsveien i 1879 Fram til 1800-tallet en liten gårdsvei, med beboere kun i sommerhalvåret På tampen av 1800-tallet blir veien utvidet til 15,7 meter, dekket med brostein og doble trikkespor oppføres. I 1903 står hele gatestrekket ferdig fra Majorstuen til Slottsparken med brede fortau på begge sider. Nye bygninger i barokk og klassisk stil oppføres tallet: Flere funksjonalistiske bygårder oppføres tallet: Et forslag om å etablere motorvei i Bogstadveien avslås, og som et resultat ble enkelte bygninger nå reist tettere inntil gateløpet, noe som medfører et varierende gateløp (fra 15,7 meter til 25 meter) og stedvis tilbaketrukken bebyggelse. 12

13 umb nytt - nr Men aksepterer shopperne å la bilen stå? Det blir neppe et problem. Undersøkelser fra TNS Gallup viser at 85 prosent av de handlende enten kommer med kollektivtransport, på sykkel eller til fots. Av bilistene sier 56 prosent at de kan akseptere lenger gåavstand enn fem minutter til bilen, sier hun. Supergågate I Høyesveens oppgave regnes også Hegdehaugsveien som en del av Bogstadveien. I hennes forslag får Oslo dermed en kjempegågate som strekker seg fra Oslo S, opp Karl Johans gate, gjennom Slottsparken og helt opp til enden av Bogstadveien ved stasjonsbygget på Majorstuen, der landets største kinosal og landemerket Vigelandsanlegget ligger like ved. Det kunne blitt en flott gåtur! Bogstadveien har en varierende typografi med rette flater, svinger og topper som gjør gaten spennende å gå gjennom. Dessuten er det mange flotte, verneverdige bygårdsfasader å hvile øynene på, sier hun. kollektivgate MULIG LØSNING: Fotgjengere og kollektivtrafikk i skjønn forening. Montasje: Brita Høyesveen Fordeler: Forlenger gågatesystemet Øker sannsynligvis andelen fotgjengere Biltrafikk og forurensing begrenses Øker sannsynligvis omsetningen Større bevegelsesfrihet og bedre handleopplevelse Tilrettelegger for sosiale aktiviteter og liv i gata Lettere tilgjengelighet Attraksjonsverdien øker Bedret bomiljø Utfordringer: Lite utprøvd og dermed lite sammenligningsgrunnlag Kan bli livløst utenom åpningstidene Vanskelig å forutse de trafikale konsekvensene Den sosiale kontrollen svekkes, og gata kan føles mer utrygg Fnyser av ny reguleringsplan Endringer er på vei i Bogstadveien, men det imponerer ikke Brita Høyesveen. I 2005 ble bestemt at det skulle lages en ny reguleringsplan for Bogstadveien i forbindelse med at trikkeskinnene må skiftes ut. Forventet byggestart er utgangen av Da skal fortauene utvides, veiene smales inn til 6,5 meter bredde og noen venstresvinger kuttes. Fartsgrensen reduseres fra 50 til 30 kilometer i timen, og det blir anlagt en rundkjøring mellom Parkveien og Wergelandsveien. Gågate ikke diskutert Kostnadene ved oppgraderingen er enorme, mens resultatet ser ut til å bli beskjedent. Bogstadveien vil fortsatt være uoversiktlig og ulykkesbelastet. Det kommer riktignok noen utbedringer, men helhetlig vil gaten fortsatt være dominert av biltrafikk og parkeringsplasser, sier Høyesveen. Overordnet visjon I Oslo kommunes prinsipper om sentrumsområdene kan man lese at «byrom og gågater skal være trygge og vakre. Kollektivtransporten må få bedre vilkår og skal fortsatt være det dominerende transportmiddel til sentrum.» Jeg opplever at visjonene for byen ikke etterstrebes slik de har lykkes i København, der det satses på bilfrie gater og sykkeltraseer framfor bilframkommelighet. 13

14 Universitet for miljø- og biovitenskap klima ORGANISK KARBON: Professor Mikael Ohlson har forsket på skogbranner og karbon i over et tiår. Foto: Håkon Sparre Skogen er full av kull Det skjuler seg over 16 milliarder kilo svart kull i jorda i norske skoger. Kartleggingen av kullmengden i skogjorda øker forståelsen av skogbranner og gjør det lettere å forutsi effekter av klimaendring. Av cathrine glosli Skogbranner frigjør hvert år enorme mengder organisk karbon som CO2 til atmosfæren, og er en vital del av karbonsyklusen. Men ikke alt karbon frigjøres når skogen brenner. Noe av karbonet omdannes til såkalt «svart karbon» som vil lagres i skogjorden i lang tid fordi det er forholdsvis resistent mot nedbrytning. 14 «Langsom» karbon Svart karbon er en viktig del av karbonkretsløpet, forklarer professor Mikael Ohlson ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. I motsetning til for eksempel karbonet i løv og barnåler, er dette en meget «langsom» form for karbon. Det vil si, den bruker lang tid på å frigjøres i systemet. I våre skoger er trekull den viktigste formen av svart karbon. Kunnskap om denne syklusen er viktig for eksempel for å kunne forutsi effekter av klimaendringer. Vi må ha kunnskap om denne delen av karbonpoolen for å forstå planetens karbondynamikk, sier Ohlson kilo Ohlson har ledet prosjektet og har arbeidet med fire andre forskere. I over et tiår har de forsket på skogbranner og karbon i jorden. De har sett på skogbranndynamikk og kvantifisert mengden trekull i de norske og svenske skoger. Resultatene er oppsiktsvekkende: de indikerer at det er cirka kilo trekull i norsk skogjord. Tidligere har man ikke hatt noen kjennskap til mengden av dette i det hele tatt. Ohlsons resultater er nå publisert i den prestisjetunge journalen «Nature Geoscience». Forskningen viser også at trekullet i jorda ikke er på langt nær så resistent mot nedbrytning som man tidligere har trodd. Mens man før antok at det nærmest lå intakt i skogjorda i mange tusen år, må man nå påregne en mye kortere omløpstid, cirka 650 år. Dette medfører at vi må tenke nytt i forhold til karbonsyklusen og hvor lenge karbonet bundet i trekullet er utilgjengelig for resten av systemet. Fakta Kull er et fast, svart til brunsvart materiale med høyt innhold av karbon ( prosent) og energi. Svart karbon er fellesbetegnelse for materiale med høy karbonverdi, dette kan være alt fra grafitt og sot, til kun delvis forbrent materiale. Trekull er den vanligste formen for svart karbon i våre skoger. Trekull er dannet ved sterk oppvarming av ved, og er praktisk talt rent karbon.

15 umb nytt - nr

16 Universitet for miljø- og biovitenskap 16

17 umb nytt - nr Doktorgradsarbeid: David Tumusiime ved Noragric arbeider med en doktorgradsavhandling om situasjonen i Bwindi. Foto: Håkon Sparre utvikling Naturen vernes folket taper Hva skjer med innbyggerne når området de bor i plutselig blir nasjonalpark? Av Knut J. Meland Turisme er en næring i vekst i Afrika, og de fleste besøkende vil på villmarksafari. Store og økende andeler av landområder på det afrikanske kontinent beskyttes og benyttes som nasjonalparker. Dermed ivaretas fantastisk biodiversitet samtidig som det skapes en inntektsgivende turistattraksjon, men faren for at lokalbefolkningen havner i en «fattigdomsfelle» lurer i bakgrunnen. Kastet ut Sørvest i Uganda, på grensen mot Kongo, ligger Bwindi Impenetrable National Park der besøkende gis anledning til å stå ansikt til ansikt med våre nære slektninger, fjellgorillaene. Det finnes bare drøyt 700 individer igjen, og halvparten bor her, i skogene i Bwindi. Det gjorde også et ukjent tusentalls mennesker for et drøyt tiår siden: Batwa-folket, en semi-nomadisk urfolksgruppe som har levd i og av skogen i uminnelige tider. Da området ble nasjonalpark i 1991 ble Batwa-folket kastet ut uten kompensasjon ettersom de ikke hadde formelt eierskap til jorda. Også medlemmer av andre lokale folkegrupper (hovedsaklig fra Bakiga- og Bafumbira-folket) som også livnærte seg av ressursene i skogen og jorda her, ble nektet adgang. Folkemøte: Livet til lokalbefolkningen i Bwindi her endret radikalt etter at de mistet bruksretten til skogen. Foto: David Tumusiime. Økoturister Etter hvert som Bwindi - Mgahinga naturvernfond ble opprettet med midler fra Verdensbankens «globale miljøfasilitet» (GEF), ble flere fra Batwa-folket tilbudt jord i området som grenser til parken. Fondet har imidlertid ikke lykkes med sine intensjoner om å sikre Batwa-folket tilgang til sine hellige områder og gravlunder i skogen eller gi dem kontrollert bruksrett for utvinning av skogsprodukter. Området rundt Bwindi Impenetrable National Park har en høy folketetthet på over 300 personer per kvadratkilometer, og menneskene som bor her er blant de fattigste i landet. Noen tjener en liten lønning ved å jobbe som guider eller bærere for turister, 17

18 Universitet for miljø- og biovitenskap Utrydningstruet: Det finnes bare drøyt 700 individer igjen av fjellgorillaene. Halvparten bor i den ugandiske nasjonalparken Bwindi Impenetrable National Park. Foto: Brainware3000 Tett på: Mange har blitt tildelt tomter like utenfor parkområdet. David Tumusiime. Foto: men flertallet livnærer seg av jordbruk i uegnede omgivelser. Mange tilbyr arbeidskraft på gårdene mot svært lave lønninger eller tigger for å overleve. Samtidig strømmer økoturister til parken der det koster 500 amerikanske dollar for å oppleve nærkontakt med de imponerende gorillaene og være i ett med det oppslukende, afromontane landskapet regnskogen byr på. Pengene ruller inn. Spørsmålet er: Hva gjøres for å forbedre livssituasjonen til de lokale innbyggerne? Snakker med folk På et kontor i Parkgården på UMB sitter David Tumusiime. Han er født i Kabale i det sørvestlige Uganda, er selv av Bakigafolket og kjenner godt til forholdene folk lever under rundt parken i Bwindi. Fram til 2011 skal han arbeide med sin doktorgradsavhandling ved Noragric der han analyser lokalbefolkningens vurdering av hvordan området blir bevart, og konsekvensene dette har for dem. En viktig del av arbeidet til Tumusiime er å snakke med folk. Gjennom en rekke intervjuer med lokalbefolkningen har jeg funnet 18 ut at det er svært få som motsetter seg vern av området. Ingen vil tilbake til situasjonen på åttitallet med omfattende avskoging og ulovlig jakt. Folk verdsetter at parken beskyttes, problemet er heller måten det blir gjort på, sier Tumusiime. En av landsbysjefene uttaler følgende: Vi spurte viltmyndighetene om ikke gorillaene ville angripe og drepe oss, nå som de har kommet så nær. De svarte at de ikke kan kompensere tap av menneskeliv ettersom det hadde blitt for dyrt. Dermed havner jeg i fengsel hvis jeg tar livet av en gorilla, men om den dreper meg skjer det ingenting! Tumusiimes avhandling er en del av prosjektet «Protected Areas and Poverty in Africa» (PAPIA), der forskere fra tre andre forskningsinstitusjoner gjennomfører samme analyser ved tre andre nasjonalparker i Uganda og Tanzania. Målet er å identifisere og analysere faktorer ved vernearbeidet som bidrar til fattigdomsbekjempelse, samt faktorene som genererer fattigdom. Dataene som samles inn er sammenlignbare slik at parkene kan dra veksel på hverandres gode resultater i arbeidet med å bedre livsvilkårene til folket som er fratatt sine livgivende områder. Pengene stopper opp Det mest åpenbare problemet i Bwindi er at pengene parken genererer i svært liten grad kommer lokalbefolkningen til gode. Turistene betaler 500 dollar hver for en guidet tur for å besøke gorillaene. Ingenting av dette fordeles. Det overstatlige Uganda Wildlife Authority har riktignok bestemt at 20 prosent av inngangsavgiften til parken på et par amerikanske dollar skal tilfalle de lokale innbyggerne. I 2008 utgjorde dette dollar Sett under ett kan dette virke som en stor sum, men når det skal fordeles mellom de mange innbyggerne er det ikke mye å snakke om. Man kunne forvente at parkmyndighetene donerte mer, sier Tumusiime. Situasjonen forverres betraktelig når man vet at distribusjonssystemet ikke fungerer. På sin vei gjennom de forskjellige politiske strukturene hos de lokale myndighetene har beløpet en tendens til å skrumpe betraktelig

19 Uganda Mt. Elgon Kenya Bwindi Kilimanjaro Tanzania Mikumi umb nytt - nr Bwindi Uganda Mt. Elgon Kilimanjaro Tanzania Mikumi Kenya inn, eller enda verre: forsvinne helt. Lokalbefolkningen i Bwindi har så langt ikke sett snurten av pengene fra Hvor er de blitt av? Hvem vet? Korrupsjon er et stort problem, og den lokale lovgivningen bestemmer at midler fra parken må gjennom flere instanser og gjennom mange hender før de kan distribueres på individnivå, sier han. CARE Uganda har også fått etablert et system der fem amerikanske dollar per besøkende settes til side for å skulle deles med lokalbefolkningen. I løpet av de siste tre årene har dette generert dollar. Men alt blir stående på en konto, og det finnes ingen systemer for hvordan pengene skal utbetales, sier Tumusiime. Åkerplyndring Etter mange år med daglige besøk fra skuelystne turister er gorillaene blitt så menneskevante at de ikke lenger vegrer seg for å plyndre avlingene til lokalbefolkningen. Problemet med åkerplyndring er blitt så stort at mange holder tilbake barna sine fra skolen slik at de kan vokte de små, men livsviktige avlingene. Det finnes ingen mekanismer som tilbyr de lokale bøndene kompensasjon etter åkerplyndring. Befolkningen ønsker seg vekk fra de tildelte tomtene. Infrastrukturen er lite utviklet, det er langt til arbeidsplasser og institusjoner som skoler og sykehus. Det nytter lite å selge jorda, for tomteprisen nærmere byene er på et helt annet nivå. Mange husker tiden da tilgangen til ressursene i skogen var deres levebrød. Som barn brukte jeg å hjelpe trehoggerne med å bære tømmer fra skogen og inn til landsbyene. Lønna gikk til skolepenger. Vi kunne også samle materiale til å lage kurver og annet, og finne planter og urter for å behandle de syke, sier en av informantene i Tumusiimes doktorgradsavhandling. Opprinnelig var det folkets ønske å bo så nær parken som mulig ettersom de trodde de ville få innvilget bruksrett og innpass til skogen. Det har skjedd i så liten grad at folket har gitt opp den kampen, sier Tumusiime. Fakta Protected Areas and Poverty in Africa (PAPIA) Prosjektet tar for seg nasjonalparkene Bwindi og Mt. Elgon i Uganda, og Kilimanjaro og Mikumi i Tanzania. Formålet er å analysere lokalbefolkningens situasjon og tiltakene som gjøres for å forbedre den. Sammenlignbare data samles inn slik at det er mulig å dra veksel på hverandres gode resultater. Prosjektet ledes av Dr Hanne Svarstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fra Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap deltar professorene Pål Vedeld, Espen Sjaastad og Tor A. Benjaminsen i tillegg til flere PhD- og masterstudenter, i tillegg deltar Makerere University (MA) i Uganda og University of Dar-es-Salaam (UDSM) i Tanzania. Arbeidet gjennomføres i perioden PAPIA er støttet av Norges forskningsråd Bwindi Impenetrable nasjonalpark Området er en del av Bwindi Impenetrable Forest, og er lokalisert sørvest i Uganda, på grensa til den demokratiske republikken Kongo og inntil Riftdalen. Parken ble etablert 1991, og består av 331 kvadratkilometer jungel. Området ligger mellom 1160 og 2600 meter over havet. Skogen er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er et av de rikeste økosystemene i Afrika. Parken er mest kjent som habitat for totalt 340 fjellgorillaer, om lag halvparten av verdens samlede bestand av den truede arten. 19

20 Universitet for miljø- og biovitenskap helse Fett fokus For ikke mange år siden var fett fy-fy og sett på som noe negativt. De siste årene har trenden snudd og fokuset på sunne fettsyrer øker. Forskere fra ulike fagområder ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) står bak det nyopprettede Lipidsenteret, som med fet forskning skal følge opp helseprofetenes spådommer. Av Torunn Moe Funksjonell mat har vært i butikkene i noen år, men mat tilsatt helsebringende stoffer, som for eksempel sunt fett eller oljer, er fortsatt en stor utfordring både for forskningen og industrien. For å ta forskningen et steg videre, ble Lipidsenteret opprettet ved UMB høsten Det er stor interesse for dette og vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen og dokumentasjonen rundt sunne og usunne fettsyrer. Ved å samle kompetansen vi har på dette i ulike fagmiljøer ved UMB, kan vi i større grad møte utfordringene, bli mer synlige og vise hva vi kan bidra med via tverrfaglig samarbeid. Vi er avhengige av å jobbe sammen fordi dette er et så stort forskningsfelt, sier koordinator for Lipidsenteret, Elling-Olav Rukke. Han er førsteamanuensis ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). UMB favner bredt i forskningen på fett, fra marine fettressurser til animalsk fett og planteoljer. - Ved UMB har vi fagmiljøer med kompetanse på fett gjennom hele verdikjeden fra jord og vann til bord. Det forskes på fettsyresammensetning i fôr til fisk og husdyr, ekstraksjon og 20 modifisering av fett og oljer fra planter, animalier, mikroorganismer og marine kilder. I tillegg kan det gjennomføres in vitro fordøyelsesforsøk av ulike fett og oljer med humane enzymer, for å få kunnskap om hvordan fettsyrene fordøyes i kroppen vår og hvordan dette til syvende og sist kan påvirke helsen vår, sier Rukke. Foruten IKBM står Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Institutt for plante- og miljøvitenskap bak Lipidsenteret. I tillegg til synergier på forskningssiden, kan økt samarbeid gi fordeler og bedre utnyttelse av kompetanse både innen undervisning og på utstyrssiden. Må ha det bare må ha det Midt oppe i tidligere fokus på negative helseeffekter av usunt fett og fettsyrer, har vi kanskje hatt en tendens til å glemme at kroppen vår faktisk trenger fett. - Vi er helt avhengige av fett. For eksempel er noen fettsyrer essensielle eller livsnødvendige. De må tilføres gjennom kosten ettersom kroppen vår ikke er i stand til å lage disse. Fett er avgjørende for en rekke viktige cellefunksjoner i kroppen vår. Underhudsfettet beskytter blant annet mot varme og kulde. Videre er fett en viktig bærer av fettløselige vitaminer, for hormondannelse og som byggesteiner i cellemembranene våre. Men det er ikke ett fett hva vi spiser. Vi ønsker å fokusere på hvordan fett og oljer som er viktige for oss virker på kroppen, og hvordan de antatt positive effektene kan kobles sammen i næringsmidler som blir både velsmakende og sunne, sier Rukke. Han legger til at det spennende med fremtidig forskning på området blir å finne ut hvordan man kan utnytte de helsemessige effektene av fett og oljer ved å tilsette dem i ulike typer mat. - Det er stort behov for mer forskning både på fettsyrer i kosttilskudd og fettsyrer tilsatt mat. Vi må i forskingen fokusere på de omtalte positive og negative effektene for å avgjøre om det vi tror på er feil eller fakta. Spesielt gjelder dette for flerumettede fettsyrer fra plante- og fiskefett, såkalte omega-6 og omega-3-fettsyrer, og forholdet mellom dem. Effekter av disse fettsyrene på mekanismer bak hjerte- og karsykdommer er godt dokumentert. Vi ønsker primært å