Møteinnkalling. Møtet, som er forhåndsvarslet på epost den , holdes på Bergmannskroa på Løkken Verk, Meldal kommune.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Trollheimen Møtested: Bergmannskroa, Løkken Verk Dato: Tidspunkt: Møtet, som er forhåndsvarslet på epost den , holdes på Bergmannskroa på Løkken Verk, Meldal kommune. Deler av møtet er dialogmøte med to tema: - Besøksforvaltning - Utdypning av retningslinjer for motorferdsel Program for dagen blir slik: Kaffe og noe å bite i Dialogmøte Lunsj Verneområdestyremøte Faglig rådgivende utvalg og administrativt kontaktutvalg deltar på dialogmøtet, men er også velkommen som tilhørere på verneområdestyremøtet. Vi håper flest mulig finner tid til å bistå verneområdestyret i sitt arbeid og kommer på dialogmøtet. For å vite hvem og hvor mange som kommer ønsker vi tilbakemelding på om dere deltar innen

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 40/2018 ST 41/2018 ST 42/2018 RS 9/2018 ST 43/2018 ST 44/2018 ST 45/2018 ST 46/2018 ST 47/2018 ST 48/2018 DS 46/2018 DS 47/2018 DS 48/2018 DS 49/2018 DS 50/2018 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Referatsaker Avgjørelse i klagesak vedtak om motorferdsel til Søstuggusetra i Trollheimen landskapsvernområde Muntlige orienteringer Besøksforvaltning verneområdene i Trollheimen og Innerdalen Helgetunmarka grunneierlag - fornyelse av dispensasjon for oppkjøring av skiløype og en mindre utvidelse deler av sesongen - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Motorferdsel - Klargjøring av forvaltningsplanens retningslinjer 2013/ / / /7658 Planlegging og drift /7658 Delegerte vedtak Arne Stene - Bruk av traktor til framkjøring av ved og transport av tyngre utstyr til seter i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Jarle Magne Stene - Transport av tyngre utstyr til hytte i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Dispensasjon for motorferdsel fra hytte i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune NIVA - Dispensasjon for henting av vannprøver med helikopter - Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Surnadal, Sunndal og Oppdal kommuner Dispensasjon til flytting av turbokkassa på Innerdalstårnet - Innerdalen landskapsvernområde, Sunndal kommune 2018/ / / / /4416 2

3 DS 51/2018 ST 49/2018 Trondhjems Turistforening - Bruk av helikopter for transport i forbindelse med byggearbeid - Svartåmoen naturreservat, Surnadal kommune Eventuelt 2017/6558 3

4 ST 40/2018 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 41/2018 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 42/2018 Referatsaker 4

5 Verneområdestyret for Trollheimen Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/8723 Saksbehandler: Pål Foss Digre Avgjørelse i klagesak vedtak om motorferdsel til Søstuggusetra i Trollheimen landskapsvernområde Miljødirektoratet opphever verneområdestyrets vedtak så langt det gir tillatelse til motorferdsel for utkjøring av ved. Saken sendes tilbake for ny behandling. Ved nytt vedtak må styret sette et tak for antall tillatte turer i tråd med føringene i forvaltningsplanen. Vi viser til klage av 9. februar fra Fylkesmannen i Trøndelag på vedtak fra Verneområdestyret fra Trollheimen av 16. februar 2018 i sak 14/2018. Klagesaken ble oversendt til direktoratet fra verneområdestyret i brev av 28. juni Sakens bakgrunn Ved innsending av skjemaet "Søknad om løyve til motorisert ferdsel i Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalsmyrene naturreservat" søkte Jon Arne Fossum 1. februar 2018 om tillatelse til å kjøre til Søstuggusetra med traktor og snøskuter. Formålet med transporten oppgis å være "framkjøring av materialer og tyngre utstyr for vedlikehold av seterhusene" og "kjøring av ved på vinterføre". Det framkommer videre at søker har proteser i begge hoftene og at bruk av traktor eller snøskuter derfor er den eneste måten han kan komme seg til setra. Det oppgis ikke i søknaden hvor mange turer det søkes om. Skjemaet har heller ingen rubrikk der søker kan angi antall turer. Verneområdestyret ved forvalter fattet 16. februar 2018 vedtak i medhold av verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde punkt IV nr. 5.3 bokstav a og e om å gi Jon Arne Fossum dispensasjon til motorferdsel for framkjøring av ved og transport av materialer og tyngre utstyr til vedlikehold av setra. Sommertransport skulle etter vedtaket skje med traktor etter eksisterende vegtrase, mens vintertransport skulle skje med snøskuter på frossen, snødekt mark. Vedtaket satte ikke begrensning i antall turer. Klagers anførsler Fylkesmannen i Trøndelag klagde på vedtaket i brev av 9. mars Det ble primært klagd på at vedtaket ikke satte noen begrensning i antall turer. Det blir vist til at styret i lang tid har fulgt en praksis der det ikke gis begrensning i antall turer for motorferdsel i jord- og skogbruksnæringa. Fylkesmannen mener styret bør foreta en selvstendig vurdering av behovet for behovet og volumet på motorferdselen også i næringssammenheng. Fylkesmannen mener videre at ubegrensede tillatelser lett kan brukes til å omgå motorferdselforbudet ved at privat kjøring utover det en kan få tillatelse til lett kan kamufleres som næringskjøring. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 5 1

6 Fylkesmannen peker videre på at søker i søknaden opplyser at han ikke driver aktiv gårdsdrift, og at kjøring for å transportere materialer og utstyr til vedlikehold av setra da vanskelig kan regnes som kjøring i landbruksnæring. Verneområdestyrets vurderinger Verneområdestyret har vurdert saken på nytt i tråd med regelen i forvaltningsloven 33. Styret fant anførselen om at transporten av materialer og utstyr til vedlikehold av ei seter som ikke er i aktiv drift ikke kan regnes som kjøring i landbruksvirksomhet berettiget. I vedtak av 27. juni 2018 endrer derfor styret vedtaket og setter et tak på tre turer for denne delen av dispensasjonen. Når det gjelder dispensasjonen til framkjøring av ved mener imidlertid styret at det ikke er riktig å innføre en slik praksis nå. Styret mener en praksis der det settes begrensninger i antall turer ved næringskjøring ikke er i tråd med forvaltningsplanen, men det er åpent for at endre dette ved rullering av forvaltningsplanen. Lovgrunnlaget Etter forskrift om Trollheimen landskapsvernområde punkt IV nr. 5.1 er motorisert ferdsel forbudt i Trollheimen landskapsvernområde. Punkt IV nr. 5.3 bokstav a åpner imidlertid for at det kan gis tillatelse til "transport som trengst i samband med jordbruk og beitebruk, til dømes frakting av fôr, gjødsel, ved eller hogstvirke..." Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet er klageinstans i saken. Etter forvaltningsloven 34 skal klageinstansen avvise saken dersom vilkårene for behandling ikke er til stede. Tas saken til behandling kan klageinstansen prøve alle sider av saken. Klageinstansen kan fatte nytt vedtak i saken eller sende saken tilbake til underinstansen helt eller delvis ny behandling. Fylkesmannen i Trøndelag har i medhold av naturmangfoldloven 62 tredje ledd klagerett på vedtak fattet av Trollheimen landskapsvernområde. Klagen er sendt inn innen klagefristen i forvaltningsloven 29. Vilkårene for å ta saken til behandling er dermed til stede. På bakgrunn av verneområdestyrets omgjøringsvedtak, er spørsmålet slik saken nå står om det skal settes begrensning i antall turer ved dispensasjoner etter verneforskriften punkt IV nr. 5.3 bokstav a. Forskriftens ordlyd krever ikke at det settes en slik begrensning, og spørsmålet er dermed i utgangspunktet opp til forvaltningens skjønn. Et sentralt moment i denne vurderinga vil være retningslinjene som framgår i forvaltningsplanen. Verneområdestyret har for det endrede vedtaket lagt til grunn at det ikke er retningslinjer i forvaltningsplanen som tilsier at det skal settes begrensning i antall turer for framkjøring av ved i næringsøyemed og finner det ikke riktig å endre sin praksis nå. Miljødirektoratet vil her peke på følgende formulering fra forvaltningsplanens punkt "Retningslinjer for forvaltningen": Dispensasjoner skal kart som viser tillatt trase. Det skal settes begrensning for antall turer (vår understrekning), antall kjøretøy, hva og hvem dispensasjonen gjelder for, varighet og tidsrom. Det skal stilles krav til rapportering. Retningslinja om at det skal settes begrensning knytter seg etter ordlyden til "dispensasjoner for motorferdsel" generelt. Den er altså ikke knyttet til noen bestemte formål eller dispensasjonshjemler. I utgangspunktet tilsier dette at det også skal settes begrensning i antall turer for næringsmessig utkjøring av ved. Vi vil videre for ordens skyld bemerke at vi ikke kan se det som fremgår nederst på side 64 i forvaltningsplanen om at omfanget av transport som er en direkte del av landbruks-, skogbrukseller reindriftsnæringens virksomhet ikke er regulert, innebærer at det ikke kan settes tak for antall 6 2

7 turer i en tillatelse. Slik vi leser avsnittet sies det her kun at forvaltningsplanen ikke setter noe generelt tak for omfanget av kjøring, slik den i avsnittet under gjør for transport til hytter/buer og setre. Vi kan imidlertid ikke se at uttalelsen innebærer at man heller ikke skal sette begrensninger basert på en vurdering av behovet i den enkelte saken når det gis tillatelse. Miljødirektoratet veileder videre generelt til alle forvaltningsmyndigheter om at det bør settes tak for antall turer ved alle dispensasjoner som gjelder motorferdsel. Det blir, så vidt vi er kjent med, også i praksis normalt satt et slik tak. Hensynet til likebehandling tilsier dermed at dette også bør være praksis i Trollheimen. En praksis der det settes begrensning i antall turer, vil videre gjøre det lettere å anslå den samlede belastninga motorferdsel kan utgjøre for verneområdet. Vi legger ut i fra det ovennevnte til grunn at retningslinjene i forvaltningsplanen tilsier at det skal settes begrensning i antall turer også ved tillatelser til næringsmessig utkjøring av ved. Vi antar at det kun kan gjøres unntak fra denne retningslinja i spesielle tilfeller, der det er svært vanskelig å anslå behovet på forhånd. Verneområdestyret synes dermed å ha bygd på ei uriktig forutsetning, når det har lagt til grunn at det ikke finnes retningslinjer i forvaltningsplanen som tilsier ei slik begrensning. Vi legger til grunn at den uriktige forutsetninga kan ha hatt betydning for resultatet i saken. Slik saken ligger an finner vi det derfor riktigst at vedtaket oppheves så langt det gjelder tillatelse til utkjøring av ved, og at saken sendes tilbake til verneområdestyret for ny vurdering. Ved vurderinga må styret legge retningslinjene i forvaltningsplanen om at det skal settes begrensning for antall turer til grunn. Vi fatter dermed følgende vedtak. Vedtak Miljødirektoratet opphever verneområdestyrets vedtak så langt det gir tillatelse til motorferdsel for framkjøring av ved fra gnr./bnr. 1/3 i Rindal kommune. Saken sendes tilbake for ny behandling, jf. forvaltningsloven 34 fjerde ledd. Direktoratets vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Pål Foss Digre seniorrådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Trøndelag / Trööndelagen fylhkenålma Postboks Steinkjer 7 3

8 ST 43/2018 Muntlige orienteringer 8

9 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 44/ Besøksforvaltning verneområdene i Trollheimen og Innerdalen Dokumenter i saken 1. Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat 2. Forslag til Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Forvalters tilrådning Besøksforvaltningsstrategien sendes Miljødirektoratet for faglig godkjenning og deretter på lokal høring om Miljødirektoratet ikke har for store krav til endringer i det foreliggende dokument. Bakgrunn og vurderinger Verneområdestyret for Trollheimen har siden april 2016 arbeidet med en besøksforvaltningsstrategi for Verneområdene i Trollheimen og Innerdalen i tråd med vedtatt prosjektplan. Hensikten med besøksforvaltning er å legge til rette for og styre bruken av verneområdene våre slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Besøksstrategien er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil nå de forventninger og mål som er satt for besøksforvaltningen for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, soneinndeling, oppsyn o.l.) som er nødvendig for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Dersom det er 9

10 motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelsen av verneverdiene tillegges størst vekt. Verneområdestyret for Trollheimen har i sin prosjektplan satt seg mål om at eksiterende stedegen næring (landbruk og reindrift) skal ivaretas og ha mulighet for utvikling / verdiskapning på linje med andre brukere av området. Derfor er også mulige konflikter mellom friluftutøvere og reindrift / landbruk vurdert. Det har vært innhentet kunnskap om sårbare arters utbredelse og vegetasjon langs de mest brukte merkede stiene er kartlagt. Det er avdekket enkelte mulige konfliktområder med eksisterende merkede stier. I tillegg er det både av J. B. Jordals kartlegging og ved forvalters befaringer avdekket områder der erosjon av tråkk og vann har påført vegetasjonen og landskapet skade. Reindrifta har enkelte områder og tider der ferdsel kan skape uheldige situasjoner, som kan medføre forstyrrelser og stress for dyrene. Dette gjelder særlig i områder reinen benytter senvinter / vår og i kalvingstid. Ellers opplever både rein og sau stress fra løshunder, og det er viktig at verneområdestyret sammen med næringene søker å lage god informasjon til friluftutøverne for å redusere de potensielle skadelige episodene med hund. Ved Jøldalshytta er det litt krevende å setre i perioder med mange teltere, her bør vi sammen med Rennebu kommune, driverne av Jelsetra, Jøldal sameie og Trondhjems Turistforening forsøke å finne en løsning. Kart i besøksforvaltningsstrategien viser de avdekte problemområdene, som vi i tiden framover enten må utbedre, legge om eksisterende sti eller overvåke. Kunnskapsinnhentingen har også gitt oss en status for hvor godt kunnskapsgrunnlag vi har om arter, naturtyper og landskapsbildet i verneområdene våre. Det vil i årene som kommer være nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget parallelt med at tiltak iverksettes for å bedre skader eller løse mulige konflikter mellom bruk og sårbart artsmangfold. Det har vært gjennomført brukerundersøkelser og holdt møter for å få fram grunneiere, reiseliv og lokalsamfunnets ønsker for framtid områdebruk, behov for tilrettelegging og informasjon. Rindal kommune har ved innfallsport Helgetunmarka kommet lang i planlegging og tilrettelegging, mens det for de andre innfallsportene er noe mer uavklart hva som vil skje framover. Kunnskap om stiene og sårbare arter er likevel tilstrekkelig til å legge en strategi for framtidig områdebruk, og arbeid med den enkelte innfallsport, stier og informasjon kan da skje over noe tid. Besøksstrategiens mål er slik: Bruken av verneområdene i Trollheimen skal framover skal skje etter samme mønster som tidligere der setring / beitebruk / jakt og fiske har sin plass sammen med enkle friluftsaktiviteter, som ikke krever vesentlig tilrettelegging, forstyrrer beitedyr eller setter spor. Det skal ikke tilrettelegges for aktiviteter som medfører vesentlig økt behov for motorferdsel innenfor verneområdene i Trollheimen. Ny tilrettelegging skal i hovedsak skje i randsonene og der det av hensyn til sårbarhet eller konflikt mellom brukergrupper er behov for å styre områdebruken. 10

11 Verneområdestyret ønsker å bidra til noe mer utvikling på enkelte innfallsporter, ved å tilrettelegge for gode brukeropplevelser og områder egnet til å formidle kunnskap om natur og verneverdier på en god måte. Det etablerte sti nettet skal holde en god kvalitet og utbedres når hensyn til sårbare naturog kulturverdier krever det. Med mål definert over kan det arbeides videre med delområder og punkt i planen. Når informasjonstiltak, eller stier med behov for utbedringer eller den enkelte innfallsport er prosjektert legges forslag til tiltak legges fram for godkjenning av verneområdestyret, og brukes som grunnlag for å be om tiltaksmidler til gjennomføring av tiltakene. Kunnskapsgrunnlaget og besøksstrategiens overordnede mål må være førende for arbeidet og for verneområdestyrets prioriteringer ved gjennomføring av tiltak. 11

12 Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Dato Versjon Godkjent av

13 1. Mål og forventning til arbeidet med besøksstrategi 1.1 Formål, bakgrunn og forventninger Ved godkjenning av forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen (brev av ) presiserte Miljødirektoratet viktigheten av å videreføre arbeidet med en besøksstrategi for verneområdene i Trollheimen. I forvaltningsplanens vedlegg 6 finnes en enkel Besøksplan for verneområdene i Trollheimen, utarbeidet i forkant av arbeidet med forvaltningsplanen - som en innledning på større mer omfattende plan for framtidig «vern og bruk». Fokus i arbeidet med besøksstrategien er å balansere bruk som kan skje samtidig som områdenes verneformål ivaretas i et langsiktig perspektiv. I veilederen for besøksforvaltning i norske verneområder utarbeidet av Miljødirektoratet, er målet å finne en god balanse i forvaltning av et verneområde ved å gi gode opplevelser for den besøkende, gi rom for lokal verdiskaping og ivareta naturverdiene. Dette skal skje gjennom at det innhentes bedre kunnskap om sårbare naturverdier, brukerundersøkelser og reiselivskartlegging. Kommunene bør også involveres slik at deres ønsker for lokal verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene fanges opp. Verneområdene i Trollheimen er i privat eie, og har i dag både reindrift og annen beitenæring (stedegne naturbaserte næringer) i området. Det vurderes derfor også å være viktig å innhente kunnskap fra grunneiere og beitebrukerne i området, og veie brukerhensyn mot hverandre for slik å unngå uheldige brukerkonflikter. En effektiv besøksforvaltning forutsetter også at forvaltningsmyndigheten ser verneområdet i sammenheng med områdene rundt, da bruken av verneområdene påvirkes av arealforvaltningen i nærområdene. Ved å ha en godt utarbeidet besøksstrategi forventes det at en kan få gjennomført gode tilretteleggings- og informasjonstiltak for de besøkende, som ivaretar både verneinteressene og interessene for stedegne naturbaserte næringer. I tillegg skal dette kunne være et positivt bidrag til næringsutvikling i bygdene rundt. Det er ikke lagt opp til etablering av næringslivsbedrifter o.l. inne i verneområdene. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen merkevarestrategi for norske verneområder som vil bli brukt ved utforming av informasjonsmateriell og tilretteleggingstiltak for besøk i og ved verneområdene. 1.2 Prosjektmål Ved å utarbeide en god besøksstrategi for verneområdene i Trollheimen ønsker forvaltningen følgende resultat ved framtidig besøksforvaltning: 1. Økt kvalitet på besøksforvaltningen av verneområdene i Trollheimen. 2. Styrket vern av naturverdiene i verneområdene i Trollheimen 3. Ivareta eksisterende naturbasert næringsutøvelse, som reindrift, jakt, fiske og beitenæring. 4. Økt bevisstgjøring om verneområdene hos reiselivsbedriftene og den besøkende. 5. Økt begeistring og stolthet for verneområdene i lokalmiljøet. 6. Ringvirkninger i form av økt verdiskaping i bygdene rundt verneområdene. 13

14 Arbeidet med besøksstrategien vil gjennom flere kartlegginger innhente kunnskap om: - områdene sårbarhet naturtyper, flora, fauna, kulturminner - områdets besøkende - antall og områdebruk - hvem er de, hvorfor er de her, hva ønsker de? - områdets reiselivsbedrifter - hva finnes, hvor viktig er verneområdene for dem og hvilke ønsker og behov har de? - beitenæringens områdebruk, grunneiernes og lokalsamfunnenes ønsker og behov knyttet til framtidig besøksforvaltning. Sammenfatting av delundersøkelsene vil danne grunnlag for utforming en felles besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Minilldalsmyrene og Svartåmoen naturreservat, med strategiske mål for framtidig besøksforvaltningen og ønskede tiltak for å nå disse. Besøksstrategien vil erstatte dagens besøksplan som vedlegg til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen, og danne grunnlag for framtidige tiltak for implementering av merkevarestrategien for Norges nasjonalparker (og store verneområder). 2. Hva er en besøksstrategi I Miljødirektoratets veileder for besøksforvaltning i norske verneområder legges følgende definisjoner til grunn: Besøksforvaltning er å legge til rette for og styre bruken av en nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Besøkstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltningen for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, soneinndeling, oppsyn o.l.) som er nødvendig for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Prinsipp: dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelsen av verneverdiene tillegges størst vekt. Grunnlaget for en god besøksforvaltning av verneområdene i Trollheimen er en god besøksstrategi utarbeidet på tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene, sårbar flora og fauna, kulturminner, reiselivsnæringen og de besøkende. I våre områder har vi også samisk reindrift som sammen med annen beitenæring er viktige stedegne næringer som det bør tas hensyn til ved vurdering av områdets framtidige bruk. Det at området er i privat eie bør også være noe som vektlegges i arbeidet med besøksstrategien. Besøksstrategien vil bli verneområdestyrets verktøy for å forvalte verneområdene slik at hensynet til verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping balanseres til størst mulig nytte for alle impliserte parter. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, soneinndeling, oppsyn o.l.) som er nødvendig for å gjennomføre dette. En viktig forutsetning for arbeidet er å skaffe god nok kunnskap om områdenes sårbarhet i forhold til bruk. Både kunnskap om eksisterende bruk og kunnskap om naturgrunnlaget må innhentes. Når det gjelder kunnskap om brukerne kan en del av dette kan skje gjennom dialog med reindrifta, andre beitebrukere, grunneiere og turistforeningene. I tillegg vil det være behov for å gjennomføre mer omfattende brukerundersøkelser. Når det gjelder områdenes sårbarhet med hensyn til fauna og flora bør eksisterende kunnskap fra ulike databaser, kartlegginger og studier fra området systematiseres og supplert med noe ny feltundersøkelse. 14

15 Kunnskap som nyttes til besøksstrategien må være av en kvalitet som både gir informasjon om hvorvidt et område kan brukes og om bruken eventuelt bør differensieres i tid og rom. Dersom det framkommer behov for differensieringer bør en plan for slik tilpasning utarbeides som del av besøksstrategien. Det bør parallelt med arbeidet med besøksstrategien utarbeides bevaringsmål som kan nyttes som del av overvåkingen av verneverdiene over tid, for slik å sikre kontroll over utviklingen av naturtyper eller arter som kan være utsatt for ferdsel / aktivitet. En god brukerundersøkelse sammen med kartlegging av reiselivsbedriftene som bruker verneområdene i Trollheimen, vil gi kunnskap om brukernes ønsker og behov. Denne kunnskapen vil gjøre det lettere å legge til rette for riktig / ønsket bruk samtidig som det vil lette kommunikasjonen til ulike brukere om nødvendige hensyn som må tas i forhold til viktige naturverdier eller andre brukergrupper. 3. Målgrupper Aktørbildet i forvaltningen av norsk natur er stort med både private og flere ulike offentlige aktører, noe som kan gjøre det krevende å få god oversikt over ulike interesser. En besøksstrategi vil bli bedre og flere vil føle eierskap til den dersom prosessen ved utarbeidelsen involverer de ulike interessegruppene / aktørene. Prosjektleder og prosjektansvarlig må sørge for en prosess som involverer de ulike målgruppene i dette arbeidet. Målgruppene for arbeidet med besøkstrategi for verneområdene i Trollheimen vil være: Verneområdestyret for Trollheimen Grunneier og bruksberettigete Trollheimen Sijte Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal, Surnadal og Sunndal kommuner Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner Reiselivsaktører med aktivitet i verneområdene i Trollheimen Frivillige organisasjoner som turistforeningene, Jeger- og fiskeforeningene, Naturvernforbundets lokallag, Lokallag av Norsk Ornitologisk forening, Forum for natur og friluftsliv m.fl. Ulike fag og utdanningsinstitusjoner 4. Organisering og roller Prosjektansvarlig Verneområdestyret for Trollheimen Mandat: Eier, styrer og er juridisk ansvarlig for prosjektet. Styringsgruppe Verneområdestyret for Trollheimen / AU Mandat: Overordnet ansvar for gjennomføring av prosjektet og prosjektresultat Prosjektleder Verneområdeforvalter: Hege Sæther Moen Mandat: Ansvarlig for planlegging, gjennomføring og utarbeidelse av besøksstrategien. Sekretær for styringsgruppa. 15

16 Prosjektmedarbeidere Lokalt SNO og innleide ressurser for gjennomføring av sårbarhetsvurderinger og brukerundersøkelser. Mandat: Levere resultater i henhold til bestilling. Referansegruppe Faglig rådgivende utvalg for Trollheimen Administrativt kontaktutvalg for Trollheimen Mandat: Delta i drøftinger og gi innspill slik at arbeidet som gjøres er relevant, godt forankret og riktig prioritert i forhold til prosjektets mål. Ressurspersoner/organisasjoner Miljødirektoratet Fylkesmennene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag 5. Tidsplan og milepælsplan Aktivitet/Milepæler Tidsplan Ansvarlig Gjennomfører Oppstart: 2016 Vedtak om oppstart av April 2016 Verneområdestyret Verneområdestyret besøksstrategi Interesseanalyse: hvem er brukerne og hva ønsker de (Invitere til medvirkning) Kunnskapsinnhenting: Sårbarhetskartlegginger Brukerundersøkelse Kartlegge reiselivet kartlegge stedegen naturbasert næring Sammenstilling / analyse av kunnskapsgrunnlaget: Utarbeide besøksstrategi: Utarbeide mål og strategi Prosess med involvering av interessegruppene Godkjenne mål, strategier og tiltaksplan: Prosjektering og gjennomføring av tiltak: Mai August 2016 Forvalter Forvalter / VO styret / Faglig rådgivende utvalg / Administrativt kontaktutvalg / kommunene / grunneiere Mai Desember 2016 Forvalter Tjenestekjøp / Forvalter / SNO Jan Mars 2017 Forvalter Forvalter Mars - Juni 2017 Forvalter Forvalter / VO styret / Faglig rådgivende utvalg / Administrativt September 2017 Verneområdestyret Verneområdestyret Forvalter Forvalter / kommunene / tjenestekjøp 16

17 6. Budsjett og finansiering Aktivitet/Tiltak Merknader Oppstart: Interesseanalyse: Egeninnsats / utgifter møter Kunnskapsinnhenting: Sårbarhetskartlegginger Brukerundersøkelse Kartlegge reiselivet Kartlegge stedegen naturbasert næring Tjenestekjøp Tjenestekjøp Egeninnsats Egeninnsats Sammenstilling / analyse av kunnskapsgrunnlaget: Utarbeide besøksstrategi: Utarbeide mål og strategi Prosess med involvering av interessegruppene Godkjenne mål, strategier og tiltaksplan: Prosjektering og gjennomføring av tiltak: Egeninnsats Egeninnsats / utgifter møter Egeninnsats Tiltaksmidler Sum Finansiering skjer ved egeninnsats fra forvalter og med årlige tildelte midler til forvaltningsplan / besøksforvaltning og tiltaksmidler. 7. Videre arbeid med besøksforvaltning Vedtatt besøksstrategi vil være førende for det videre arbeidet med besøksforvaltning i verneområdene i Trollheimen. Det vil være noe lavere aktivitet på tiltak i den tida arbeidet med besøksstrategien gjennomføres, deretter et høyere aktivitetsnivå både på tilretteleggingstiltak og aktivt informasjonsarbeid i årene etter at besøksstrategien er vedtak. Det utarbeides en tiltaksplan for 4 år om gangen, men rulleres årlig. Besøksstrategien bør tas opp til ny behandling hvert 4. år. 8. Kritiske suksessfaktorer Årlig budsjett tildelinger fra Miljødirektoratet/Klima- og miljødepartementet Tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag God dialog med og forankring i målgruppen God prosjektstyring som sikrer framdrift i prosjektet 17

18 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 45/ Helgetunmarka grunneierlag - fornyelse av dispensasjon for oppkjøring av skiløype og en mindre utvidelse deler av sesongen - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Dokumenter i saken: 1. Søknad av fra Helgetunmarka Grunneierlag Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad fra Helgetunmarka Grunneierlag om fornyelse av dispensasjon for oppkjøring av skiløype til Helgetunsetrene og utvidelse av traseen til Storli-/Stomperudsetrene i tråd med vilkårene som følger under. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen LVO kap. IV punkt 5.3. f). Dispensasjon for forlengelse av skiløypa til Storli-/ Stomperudsetrene i perioden vinterferie til påske gis under forbehold om at Reindriftsforvaltningen hos Fylkesmannen i Trøndelag kan godkjenne tiltaket. Begrunnelsen for å imøtekomme søknaden om utvidelse er at kanaliseringen synes å ivareta hensynet til sårbare arter ved å kanalisere skiløpere til et område som tåler ferdsel i dette tidsrommet av året. For dempe den uheldige effekten tilrettelegging og ferdsel generelt har på vilt og økosystem synes det nødvendig å begrense omfanget av motorferdselen og tidsrommet det kan kjøres opp skiløype i. Vilkår Dispensasjonen gjelder for oppkjøring av skiløype med løypemaskin (inntil 3 m. bredde) / eller snøscooter med sporlegger langs østsiden av Rinna inn til Helgetunsetra og videre fram til Storli-/Stomperudsetrene i perioden vinterferie til påske. 18

19 Dispensasjonen er knyttet til Helgetunmarka Grunneierlag v/ Stig Nergård. Den enkelte sjåfør er ansvarlig for at vilkårene i dispensasjonen overholdes. Dispensasjonen gjelder fram til 20. april Traseen kan kjøres opp etter store snøfall og i tilknytning til utfartshelger. Maks antall turer per år er 15. Langs vestsiden av Rinna over Stormyrtælet skal det benyttes snøscooter med sporlegger. Kjøringen skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. I tillegg til en generell oppfordring om å unngå motorisert ferdsel i helger og høytider er det fastsatt følgende kjøretidsbegrensninger: - Kjøreforbud i helgene og om natta - Kjøreforbud fra kl på lørdager til kl på søndager - Kjøreforbud mellom kl , alle dager - Påsken har kjøreforbud fra kl skjærtorsdag til kl påskeaften og fra påskeaften til andre påskedag - Det er ikke tillatt å benytte snøscooter etter 20. april. Sjåfører for Helgetunmarka Grunneierlag er: Kjøretøy: Reg.nr.: Fører: Løypemaskin Ureg. Stig Nergård / Magne Svinsås Snøscooter VY 6143 Lars Helgetun Snøscooter VY 3657 Harald Helgetun Snøscooter VY 8517 Ola O. Romundstad Snøscooter VT 5246 Stig Nergård Det skal føres kjørebok for alle turer og alle sjåfører. Kjørebøker returneres samlet til verneområdestyret for Trollheimen innen 15. mai det enkelte år. Det tillates kvisting av strekninger som lett blåse igjen med snø, men det er viktig at dette skjer med løvtre og ikke med veistikker av plast eller bambus. Øvrig fysisk tilrettelegging av løypetraseen skal ikke skje uten særskilt dispensasjon. Klagemulighet: Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtak er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndirektoratet, men sendes verneområdestyret for Trollheimen. Søknad / bakgrunn Helgetunmarka grunneierlag søker om fornyelse av sin dispensasjon for oppkjøring av skiløype og ønsker å få vurdert muligheten for utvidelse av traseen fra Helgetunsetrene til Storli / Stomperudsetrene ved Litj Rindvatnet i tiden fra vinterferien til påsken. 19

20 Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. I den forbindelse er stillhet, ro og fravær av motordur en viktig kvalitet for både dyr og mennesker. Det er en overordnet nasjonal målsetting å holde omfanget av motorisert ferdsel i utmark på et nødvendig minimum, både i og utenfor verneområdene. I verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 5.1 går det fram at: "motorisert ferdsel er forbode, likeeins lågtflyging og landing med fly eller helikopter." Det kan gis dispensasjon til omsøkt tiltak etter verneforskriften kap. IV punkt 5.3 f) «motorferdsel når andre særlege grunnar ligg føre.» Før det gis dispensasjon skal behovet veies opp mot mulige ulemper og skader, og i forhold til et mål om å holde motorferdselen på et minimum. Miljøverndepartementet har i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 62 delegert forvaltningsmyndigheten til verneområdestyret for Trollheimen for dispensasjoner etter verneforskriften og NML 48. Alle dispensasjoner skal vurderes etter NML Vurdering av saken Helgetunmarka grunneierlag har i ca. 10 år hatt dispensasjon for å kjøre opp skiløype til Helgetunsetra, et tiltak som er populært blant de mange hytteeierne i området og av lokalbefolkningen i Rindal. I 2012 og 2015 ble det søkt om å få forlenge traseen til Storli- /Stomperudsetrene mellom vinterferien og påske, men dette ble avslått av verneområdestyret. I forbindelse med arbeidet med besøksforvaltning har denne saken vært kjent som et ønsket tiltak, og hensynet til sårbare arter har derfor vært vurdert ved tilrettelegging i hit. Kartene på neste side viser først vintertilrettelegging i verneområdene i Trollheimen. Stiplet blå linjer er traseer som kvistes mellom vinterferien og påsken årlig, mens de heltrukne blå linjene er oppkjørte skiløype, tilrettelagt med løypemaskin og / eller snøscooter med sporlegger. Som kartet viser er det lite tilrettelegging i de nordre og vestre deler av Trollheimen og Innerdalen. Kartet under viser oppkjørt trase skiløype i Helgetunmarka i gult, der traseen til Helgetunsetrene går inn i verneområdet. Vernegrensen er markert i grønt. 20

21 21

22 Kartet under viser den ønskede utvidelsen av skiløypa fra Helgetunsetrene videre inn til Storli- / Stomperudsetrene i stiplet blå linje og dagens skiløype i blå heltrukket linje. Helgetunmarka grunneierlag har også tidligere søkt om forlengelse av eksisterende skiløype fra Helgetunsetrene til Storli-/Stomperudsetrene i tiden mellom vinterferien og påsken. Dette ble avslått ved behandlingen i 2012 og Begrunnelsen for avslaget var på et generelt grunnlag at utvidelsen ville føre til mer motorferdsel, og at tilretteleggingen vil sette spor og gi økt ferdsel i de indre og mer utilgjengelige delene av Trollheimen enn i dag. For å holde den samlede belastningen for viltet, de naturlige økosystemene i verneområdet og andre brukergrupper på et nivå i tråd med vedtatt forvaltningsplan mente verneområdestyret at det ikke var ønskelig å åpne for tiltaket. Fra Verneområdestyrets behandling i 2015 var det lagt vekt på at en utvidelse av eksisterende løype ikke å være i tråd med ønsket bruk skissert i forvaltningsplanen for Trollheimen, og fordi en utvidelse her kunne føre til press for utvidelser i andre deler av Trollheimen. Forvaltningsplanen har i kap. 4.4 om friluftsliv, reiseliv og turisme følgende forvaltningsmål: «Forvaltningsmyndigheten ønsker å fremme friluftsliv og folkehelse i et folkehelseperspektiv. Trollheimens urørte natur skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv. Natur og kulturverdiene i Trollheimen skal kunne utnyttes til lokal og nasjonal verdiskaping når dette skjer på en bærekraftig måte og innenfor rammen av verneforskriftene.» Fra 2015 og framover har Regjeringens føringer vært at verneområdene i større grad enn tidligere skal kunne tilrettelegges for bruk og lokal / nasjonal verdiskapning når dette kan skje uten å være til skade for verneverdiene og sårbar fauna / flora. Verneområdestyret har som en følge av disse føringene satt i gang med sitt besøksforvaltningsarbeid. 22

23 Helgetunmarka benyttes av de mange hytteboerne i området, og av lokalbefolkningen i Rindal kommune. Tilretteleggingen vurderes å være et positivt tiltak for lokalsamfunnet og brukerne av løypenettet. Både i forvaltningsplanen og i utkast til besøksforvaltning behandlet av verneområdestyret i møte den går det fram at forvaltningsmyndigheten kan imøtekomme noe mer tilrettelegging i randsonene på enkelte innfallsporter, men at områdebruk og nivå på tilrettelegging ellers skal følge det dagens mønster. I arbeid med besøksforvaltning som har saken om utvidelse av skiløypa til Storli-/Stomperudsetrene vært vurdert med hensyn på sensitive arter, og det er funnet at tiltaket kan imøtekommes for deler av året. Kunnskap om brukerne og lokale innspill viser at den omsøkte tilretteleggingen er ønsket og at tilrettelegging både ved merking og sporlegging kanaliserer ferdselen i et område. Litj - Rindvatnet er i besøksstrategien pekt på som et viktig område for en av våre sensitive arter vår og tidlig sommer fram til ca 15. juli. En tilrettelegging i form av oppkjøring av skispor i perioden mellom vinterferien og påsken vil ikke være til konflikt med den aktuelle sårbare arten som vi har funnet å ha behov for å ta ekstra hensyn til her. Kunnskap om andre sårbare arter i denne delen av Trollheimen viser at det finnes arter som kan få bedre beskyttelse om skiløpere kanaliseres lang en oppkjørt trase` til Storli- / Stomperudsetrene en periode på vårvinteren, mot at skiløpere ellers vil spre seg i andre deler av området. Reinen kommer inn i de østre og nordlige delene av Trollheimen fra midten av april, og perioden fram til kalvingen i begynnelsen av mai er reinen særlig utsatt for stress ved forstyrrelser. Som kartet under viser er området i Helgetunmarka og fjellområdene i Rindal og Surnadals del av Trollheimen viktige områder for reinen senvinter og vår. 23

24 Det er lite tilrettelegging i denne delen av Trollheimen, og store områder som reinen kan bruke uforstyrret. Om oppkjøringen kun skjer i begrenset omfang fram til påske vurderes det å være forenelig med både reindrift og sårbare arter i området. Saken har ikke vært sendt reindriftsforvaltningen, som på vegne av reindrifta kan vurdere saken annerledes enn den forvalter har gjort i saksframlegget her. Det synes derfor riktig at en dispensasjon for forlengelse av løypetraseen gis under forbehold om at Reindriftsforvaltningen kan godkjenne tiltaket. En eventuell dispensasjon både for eksisterende løypekjøring og en utvidelse må vurderes etter verneforskriftens kap IV punkt 5.3 f) i særlige tilfeller. En eventuell dispensasjon ved bruk av dette punktet i forskriften skal sees opp mot et mål om minst mulig motorferdsel. Kjørebøker og dialog med Helgetunmarka grunneierlag viser at det kjøres mellom 15 og 25 turer per sesong. Med et løypenett som også går utenfor verneområdet synes det viktig å ikke legge mer belastning på verneområdet enn nødvendig. Det legges i dag til rette for besøk ved Langvatnet, og vurderes av forvalter som at løypene i denne delen kan avlaste løypene innover verneområdet i den tidlige delen av vinteren. Dette vil gi en samlet lavere belastning av motorferdselen, og kunne veie opp for å åpne for trase` noe lenger inn i området i perioden mellom vinterferien og påsken. Det vurderes å være tilstrekkelig med en ukentlig oppkjøring av løypene i normaluker, mens det kan kjøres to ganger per uke i vinterferie og påske. Om oppkjøringen starter midt i januar vil 15 turer per år dekke dette behovet. Ved å begrense antall turer til 15 per sesong, samtidig som det gis åpning for at traseen kan forlenges til Storli-/ Stomperudsetrene mellom vinterferien og påske, synes den samlede belastningen ved tiltaket å være innenfor en akseptabel ramme. Hensynet til økosystemet og reindriften vurderes også å være tilstrekkelig ivaretatt med en slik løsning. 8 «Kunnskapsgrunnlaget» Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, kjørebøker og dialog med søker, forvaltningsplanen og kunnskap innhentet i forbindelse med besøksforvaltningsarbeidet, både fra artskart og lokale ressurspersoner som kjenner faunaen i området. Selv om forvaltningsplanens føringer tilsier at tiltaket ikke bør imøtekommes da det fører til ferdsel lenger inn i mer urørte deler av verneområdet, legges det større vekt på at kunnskapen om artsmangfoldet tilsier at kanaliseringen her vil kunne gi bedre resultat for reproduksjon hos andre arter i områder mer sensitiv for forstyrrelser i den aktuelle perioden. Kunnskapsgrunnlaget vurderes tilstrekkelig til å imøtekomme tiltaket, men virkningen på artsmangfold og områdebruk bør evalueres før en eventuell fornyelse. 9 «Føre-var-prinsippet» er ikke nødbvendig å bruke i denne saken. 10 «Økosystemtilnærming og samla belastning» Kanalisering av ferdselen kan ha positiv virkning på sensitive arter i området. Om tiltaket begrenses i tid og omfang synes det å kunne imøtekommes. Vurdert i forhold til andre områder er dette tilrettelegging fra Rindals hovedinnfallsport. Det er ellers relativt liten grad av tilrettelegging i denne delen av Trollheimen vinterstid. Press fra andre områder som kan tenkes å ønske seg tilsvarende tiltak er fra Surnadal, der det i dag er oppkjørt en kortere skiløype i Vindøldalen. Vindøldalen er ikke Surnadals hovedinnfallsport, og 24

25 slik ikke det området som det skal satses på å legge til rette for verdiskapning og tilrettelegging i. I Rennebu og Oppdals del av verneområdet er det allerede godt tilrettelagt med skiløyper på hovedinnfallsportene. 11 «Kostnaden ved miljøforringelsen skal bæres av tiltakshaver» er ikke vurdert. 12 «Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» Bruk av løypemaskin i kombinasjon med snøscooter og sporlegger avhengig av snøforhold synes å være beste løsning for tiltaket. Om isforholdene er gode synes en kryssing av Rinna nedenfor Helgetunsetrene å være bedre enn en kryssing ved brua over setrene. 25

26 Fra: Stig Morten Dato: 12. jun Til: Moen, Hege Sæther Tittel: Søknad om fornyelse av løypekjøring. Rindal Trollheimen Til Verneområdestyre for Helgetunmarka Grunneierlag/løypeforening søker herved om fornyelse av tillatelse datert arkivkode 2012/ til oppkjøring av skiløyper til Helgetunsetra i Trollheimen med 5 nye år. Vi ønsker også å utvide løypenettet med kjøring inn til Storli/Stomperudsetrene i perioden vinterferien og til påske om snøforholdene ligger til rette for att det er mulig. Mvh Helgetunmarka Grunneierlag/ løypeforening V/ Stig Morten Nergård 26

27 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 46/ Motorferdsel - Klargjøring av forvaltningsplanens retningslinjer Dokumenter i saken 1. Forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen Brev fra Miljødirektoratet av , Avgjørelse i klagesak vedtak i motorferdsel til Søstuggusetra i Trollheimen landskapsvernområde Forvalters tilrådning Alle motorferdselsdispensasjoner skal ha en begrensning i omfang tilpasset et faktisk dokumentert behov. For den enkelte seter / skogeier, som har behov for motorferdsel både knyttet til vedlikehold og bruk av seterhus og i forbindelse med framkjøring av ved fra egen eiendom, vurderes 3 turer årlig å dekke et normalbehov. Grunnlaget for en flerårig dispensasjon bør derfor være på inntil 3 årlige turer. Dersom motorferdselbehovet er større må det beskrives nærmere i en enkeltsøknad eller en driftsplan. Hensikten er ikke å begrense grunneieres utnyttelse av egne jord og skogbruksressurser, men å begrense motorferdselen til det som vurderes å være nødvendig i forhold til planlagt aktivitet. Grunneiere i jord og skogbruk med større motorferdselsbehov enn normalbehovet beskrevet over må sammen med kraftselskapene, turistforeningene og organisasjoner / grunneierlag som driver oppkjøring av skiløyper, ved behov for nye eller fornyelse av sine dispensasjoner legge fram god dokumentasjon på planlagt eller regelmessig drift og omfang av motorferdsel som er nødvendig. Hvor det kjøres må kart-festes, og det må i større grad enn ved tidligere synliggjøres når motorferdselen / aktiviteten skal skje. Hensikten er å gi dispensasjoner som dekker behovet, men ikke åpner for mer motorferdsel enn nødvendig. For enkelte formål nevnt over, vil det være naturlig å gi begrensningen i antall turer eller antall flytimer, alternativt kan være naturlig å begrense perioden og området motorferdselen skjer i. Forvaltningen bør framover følge opp kravene om logg fra flyging og kjørebok fra motorferdselsdispensasjoner som gis, og sammenholde kunnskapen dette gir med informasjon 27

28 om motorferdsel i verneområdet som aktører med direkte hjemmel for transport i verneområdene våre har. Til sammen danner dette kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere den samla belastningen motorferdselen har på sårbare arter, økosystem og friluftsliv. Bakgrunn I del sak 14/2018 gav verneområdeforvalter en motorferdsel dispensasjon i tråd med etablert praksis / tolkning av forvaltningsplanens føringer for motorferdsel, der blant annet næringsdelen av dispensasjonen ikke ble gitt noen begrensning i antall turer. Saken ble påklaget av Fylkesmannen i Trøndelag, som mente forvalters tolkning av hva som kan regnes som næring i motorferdselssammenheng var tøyd for langt / tolket feil. Fylkesmannen stilte samtidig krav om at all motorferdsel måtte gis en behovsvurdering og begrenses med et gitt antall turer. Fylkesmannen pekte også på at næringsdispensasjoner bør vurderes med utgangspunkt i en driftsplan en mer utfyllende søknad / beskrivelse av drifta på eiendommen. Verneområdestyret behandlet klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag i sitt møte den som VO sak 18/2018. Verneområdestyret imøtekom delvis klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag ved å klargjøre at transport knyttet til tilsyn og vedlikehold av setre som ikke er i aktiv drift (jordbruksproduksjon), ikke er å regne som transport innenfor jord- og skogbruksnæring og søknader om slik transport må vurderes etter forvaltningsplanens retningslinjer for fritidsbygninger / fritidsbruk, behovsprøves og gis en begrensning i antall turer. Verneområdestyret vedtok videre at alle eksisterende dispensasjoner tilsvarende Del sak 14/2018 skulle endres i tråd med disse føringene. Videre ble det vedtatt at det ved fornyelse av eksisterende dispensasjoner og nye søknader om transport i jordbruksnæring framover må legges fram en driftsplan med beskrivelse av drift og transportbehov som grunnlag for å gi dispensasjon etter verneforskriftens kap. IV punkt 5.3 a). For framkjøring av ved i næringsøyemed (fra egen eiendom med over 25 daa produktiv skog) vurderte styret det ikke riktig å innføre en ordning med begrensning i antall turer nå, da forvaltningsplanen ikke har tatt dette med i sine retningslinjer. Verneområdestyret ønsket at Forvaltningsplanen, som ble faglig godkjent av miljødirektoratet etter lokale høringer i 2015, skulle legges til grunn for videre praksis på dette området fram til ny rullering av forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen. Miljødirektoratet har ved sin klagebehandling funnet at forvaltningsplanen er klar på at det bør settes en begrensning i antall turer for all motorferdsel, og viser til følgende avsnitt i forvaltningsplanen s. 62: Dispensasjoner til motorferdsel skal ha et kart som viser trase`. Det skal settes begrensning på antall turer, antall kjøretøy, hva og hvem dispensasjonen gjelder for, varighet og tidsrom. Det skal stilles krav om rapportering. Miljødirektoratet peker på at avsnittet over knytter seg til motorferdselsdispensasjoner generelt, ikke til enkelte formål eller hjemler. Det bør som en følge av dette derfor settes begrensning i antall turer på alle dispensasjoner, også for næringsdispensasjoner som framkjøring av ved og annet. I forvaltningsplanen s. 64 framgår følgende: Omfang av transport som er en direkte del av landbruks-, skogbruks-, eller reindriftens virksomhet, er ikke regulert. Miljødirektoratet tolker at forvaltningsplanen med dette sier at det ikke settes et generelt tak for hvilket omfang det kan 28

29 gis dispensasjon til ved vurdering av motorferdsel i næring, men peker på at søknadsgrunnlaget må legges til grunn for vurdering av det faktiske omfang det åpnes for. Miljødirektoratet mener det er viktig at det forvaltningsmyndigheten for verneområdene i Trollheimen setter en begrensning i sine motorferdselsdispensasjoner, slik det blir gjort i andre verneområder. Dette vil også gi forvaltningen et bedre grunnlag for å vurdere omfang av motorferdsel i verneområdene. Naturmangfoldloven, verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har den i medhold av NML 62 delegert forvaltningsmyndighet for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, samt Minilldalsmyrene og Svartåmoen naturreservater til Verneområdestyret for Trollheimen. Forvaltningsmyndigheten gjelder etter verneforskriftene og NML 48. Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen, som ble godkjent av miljødirektoratet i 2015, utdyper verneforskriftene, angir forvaltningsmål og skisserer retningslinjer for forvaltningen av verneområdene våre. For temaet motorferdsel, som vi gjør en utdypende behandling av her, vises det til forvaltningsplanens kap. 4.8, samt Miljødirektoratets klageavgjørelse av Vurdering av saken Klageavgjørelser fra Miljødirektoratet må tas til følge av forvaltningsmyndigheten. Miljødirektoratet godkjente forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen sommeren Gjennom klageavgjørelsen av har vi nå fått beskjed om at de ikke tolker forvaltningsplanen på samme vis som vi har gjort på enkelte punkt vedrørende motorferdsel. Følgen av dette er at verneområdestyret må juster sin forvaltningspraksis framover på de avvikende punkt som framkommer i klageavgjørelsen. Vi er bedt om å innføre en praksis der vi gjør en behovsvurdering i alle motorferdselsaker, og ikke gir åpne dispensasjoner knyttet til enkelte formål slik praksis har vært fram til nå. Dette vil bety en endring for de som har dispensasjoner etter verneforskriftens punkt 5.3 punktene a) til og med d), motorferdsel i jordbruk og skogbruk, motorferdsel knyttet til reindriftas aktivitet på barmark og bruk av helikopter, samt turistforeningenes og kraftprodusentenes motorferdsel. Også omfang av motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper bør som en følge av denne klageavgjørelsen reguleres / behov-vurderes framover. De fleste av de nevnte gruppene / aktørene over har flerårige dispensasjoner. For å kunne gjøre en behovsvurdering bør det legges fram god dokumentasjon på aktivitet som krever motorferdsel. Hvor det kjøres må kart-festes, og det må i større grad enn tidligere legges fram en plan for når motorferdselen / aktiviteten skal skje. Hensikten er å gi dispensasjoner som dekker behovet, men ikke åpne for mer motorferdsel enn nødvendig. For enkelte formål vil det være naturlig å gi begrensningen i antall turer, antall flytimer, alternativt kan være naturlig å begrense perioden motorferdselen skjer i. For å kunne få et best mulig søknadsgrunnlag / beskrivelse av behovet, vil det være nødvendig å være i nærmere dialog med de ulike aktørene. Det kan være aktuelt å lage en mal for driftsplan eller et nytt søknadsskjema som bedre enn dagens tilfredsstiller forvaltningens 29