VEDLEGG 2: GRUNNLAGSDOKUMENTER OG STATISTIKK

Transkript

1 VEDLEGG 2: GRUNNLAGSDOKUMENTER OG STATISTIKK 1

2 INNHOLD VEDLEGG 2: GRUNNLAGSDOKUMENTER OG STATISTIKK STATISTIKK Folketall Framskrevet folketall Innledning Framskriving i 9 alternativer Framskrivingsalternativ MMMM (middels vekst) Framskrivingsalternativ HHMH (høy vekst) Alder og kjønn Folketall og boliger i de ulike kretsene Boliger og husholdninger Boligtyper Boligstørrelse Husholdninger Priser og utleiemarked Infrastruktur GRUNNLAGSDOKUMENTER

3 1. STATISTIKK 1.1 Folketall Tabell 1: Innbyggere pr. grunnkrets, og endringer Kretsene er ordnet synkende ift. prosentvis vekst i perioden. Tall pr Kilde: SSB, tabell Bearbeidet. Grunnkrets Geografi Endring % Transfarelv By ,5 Hjemmeluft By ,5 Alta nye sentrum By ,7 Sentrum By ,7 Bossekop By ,6 Holmen By ,8 Tollevik By ,9 Aronnes By ,8 Midtbakken By ,7 Amtmannsnes By ,3 Komsa By ,9 Øvre-Alta Nærområde ,4 Tverrelvdalen Nærområde ,8 Rafsbotn Nærområde ,0 Leirbotn Distrikt ,6 Bukta By ,6 Elvestrand By ,4 Skaialuft By ,9 Gakori By ,4 Eiby/Storelvdalen Nærområde ,4 Kronstad By ,1 Kvenvik Nærområde ,5 Vasbotnelv Distrikt ,0 Talvik Distrikt ,5 Elvebakken By ,7 Raipas By ,2 Russeluft Nærområde ,8 Kongshus Distrikt ,4 Kåfjord Nærområde ,9 Mathisdalen Nærområde ,5 Storekorsnes Distrikt ,2 Stjernøy Distrikt ,7 Korsfjord Distrikt ,3 Langfjordbotn Distrikt ,1 Isnestoften Distrikt ,7 Lille Lerresfjord Distrikt ,0 Nyvoll Distrikt ,8 Tappeluft/Riverbukt Distrikt ,3 Komagfjord Distrikt ,0 Store Lerresfjord Distrikt ,1 Seiland Distrikt ,3 Helletoppen/Bjørnhaugene Distrikt ,0 Botnelven/Fiskerelven Distrikt ,0 Uoppgitt grunnkrets ,7 Alta kommune ,6 3

4 1.2 Framskrevet folketall INNLEDNING Folketallet i kommunen framskrives av SSB. Disse tallene kan ha utfordringer med å fange opp her og nå situasjonen. Det er viktig at det grunnlag vi planlegger ut fra bygger på faktum. Her gjengis derfor i tillegg en del materiell som kommunen har utarbeidet. SSB beskriver i sine prognoser usikkerhet, og de ber kommuner gjøre selvstendige vurderinger. SSB skriver: «I befolkningsframskrivingene lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover. Forskjellen mellom alternativene for høy nasjonal vekst og lav nasjonal vekst illustrerer noe av usikkerheten i disse tallene folketallet i 2060 varierer med nesten to millioner innbyggere etter hvilket alternativ vi bruker. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Det innebærer at: Fruktbarheten fortsetter ned til like under 1,60 barn per kvinne på kort sikt, før den stiger gradvis mot et langsiktig nivå på 1,76 barn per kvinne Levealderen øker med over syv år for menn og seks år for kvinner frem mot 2060 Det innenlandske flyttemønstret vi har sett de siste ti årene fortsetter Nettoinnvandringen på sikt blir liggende mellom og » I Alta ble det i 2018 født 218 barn. Dette tallet er lavt sammenholdt med tidligere år. Fødselstallene påvirker direkte antall barn i barnehager og skoler. Våre prognoser for barn i barnehager og skoler er gjengitt under: Tallene over viser at kommunen vil få redusert antall barn i barnehager og skoler. Reduksjonen påvirkes av fødselstall. Under er en tabell som viser fordeling av innbyggere ut fra en tenkning om tjenestebehov. Tabellen er hentet fra Framsikt mars åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total

5 1.2.2 FRAMSKRIVING I 9 ALTERNATIVER Framskrevet folketall , 9 alternativer Høy nasjonal vekst (HHMH) Svak aldring (HLMH) Høy nettoinnvandri ng (MMMH) Hovedalternati vet MMMM Lav nettoinnvandri ng (MMML) Ingen flytting (MM00) Sterk aldring (LHML) Lav nasjonal vekst (LLML) Ingen nettoinnvandri ng (MMM0) Figur 1: Framskrevet folketall i 9 alternativer. Kilde: SSB. Uttrekk FRAMSKRIVINGSALTERNATIV MMMM (MIDDELS VEKST) Tabell 2: Framskrevet folketall , og prosentvis endring. Kilde SSB. Uttrekk Årsklasser Endring Endring % år ,8 % 1-5 år ,8 % 6-12 år ,7 % år ,6 % år ,8 % år ,3 % år ,0 % år ,0 % år ,6 % 90 år ,8 % SUM ,2 % 5

6 Framskrevet folketall på årsklasser, år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Figur 2: Framskrevet folketall fordelt på årsklasser i periode Kilde SSB. Framskrivingsalternativ MMMM. Bearbeidede data. Uttrekk 2018/08/31 FRAMSKRIVING 2025 Diagrammet under sammenligner to ulike befolkningspyramider for Alta kommune. Den fargede pyramiden (gult og blått) representerer folkemengde per 1. januar 2018 for hhv. kvinner og menn, og den sorte pyramiden (tynne sorte striper) representerer framskrevet folkemengde for alternativ MMMM. Til høyre i diagrammet ser vi forventede økninger i prosent pr. femårig aldersgruppe. Alta kommune Kvinner 2018 Menn 2018 Kvinner 2025 Menn år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år 75% 0% 23% 56% 24% -2% 11% 23% 10% -26% -4% 23% 15% 2% -6% -10% 2% -7% -4% Figur 3: Alders- og kjønnsfordeling i framskrivingsalternativ MMMM. Prosentvis endring vises i kolonnen til høyre. Kilde: SSB/Alta kommune 6

7 Diagrammet viser at vi kan forvente økninger og nedganger i flere aldersgrupper. Basert på forutsetningene i modellen kan vi forvente følgende: Aldersgruppen mellom 75 og 79 år vil øke med 274 personer i løpet av de neste årene. Dette kan skape behov for flere omsorgsboliger, sykehjemsplasser og helsetjenester. Antall personer som er 90 år eller eldre vil øke med 54 personer i løpet av de neste årene. Dette kan skape behov for flere ulike helse- og omsorgstjenester i kommunen. Antall barn mellom 5 år og 9 år vil bli reduseres med 102 individer tilsvarende ca. 7 % fram mot 2025, for deretter å stige noe. Dette kan påvirke behovet for barnehage- og skoleplasser i kommunen. Andel personer mellom 25 og 39 år antas å få en kraftig økning fram mot Slår dette til, vil vi få økt press på boligmarkedet FRAMSKRIVINGSALTERNATIV HHMH (HØY VEKST) Tabell 3: Framskrevet folketall , og prosentvis endring. Kilde SSB. Uttrekk Endr folketall Endring % år ,9 1-5 år , år , år , år , år , år , år , år ,3 90 år eller eldre ,1 Folketall , Framskrevet folketall Alternativ HHMH år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Figur 4: Kilde SSB. Bearbeidede data. Uttrekk

8 Seiland Stjernøy Tappeluft-Rivarbukt Langfjordbotn Isnestoften Talvik Kåfjord Kvenvik Mathisdalen Eiby-Storelvdalen Øvre Alta Holmen Hjemmeluft Gakori Bossekop Elvestrand Aronnes Skaialuft Tollevik Midtbakken Alta nye sentrum Komsa Gamle sentrum Amtmannsnes Bukta Elvebakken Kronstad Raipas Tverrelvdalen Transfarelv Rafsbotn Russeluft Leirbotn Kongshus Storekorsnes Nyvoll Korsfjord Komagfjord Store Lerresfjord Lille Lerresfjord ALDER OG KJØNN Gjennomsnittsalder pr. grunnkrets, ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 62,6 62,6 60,6 58,3 58,8 54,8 54,9 51,5 53,0 49,0 46,7 44,8 46,3 45,3 41,6 41,9 42,6 40,0 38,6 39,2 39,4 40,0 40,1 38,1 39,2 39,5 40,9 35,7 36,0 37,5 38,5 36,1 35,5 33,5 33,4 33,6 35,2 36,3 37,1 28,6 Figur 5: Gjennomsnittsalder i grunnkretser. Kilde SSB. Kretsene er ordnet fra vest mot øst, med byen i midten. Dette bidrar til å illustrere den geografiske fordelingen av gjennomsnittsalderen. Tabell 4: Aldersfordeling Alta nye sentrum. Kilde: SSB Aldersgruppe, antall i hver aldersgruppe og prosentandel Alta nye sentrum % 2,6 2,0 6,6 17,9 14,7 19,9 8,6 7,2 3,7 9,5 7,2 To Gj.sn t alder ,6 8

9 1.2.6 FOLKETALL OG BOLIGER I DE ULIKE KRETSENE I år 2000 var den prosentvise fordelingen av innbyggere i hhv. by, nærområde og distrikt I 2018 er fordelingen Tabell 5: Innbyggere og boenheter pr. grunnkrets, med endringer Kilde befolkning: SSB, bearbeidede data. Kilde boenheter pr krets: Alta kommune. Avvik i antall boenheter mellom SSB og data fra kommunen, men tallene viser likevel en tendens. Grunnkretser Innb 2000 Innb 2018 Endring %-vis endring Antall bol BRA Innb pr bolig % bef i grunnkretsene Byen Aronnes ,8 % ,7 3,70 6,8 % Alta nye sentrum ,7 % ,4 1,01 1,7 % Amtmannsnes ,3 % ,8 3,35 2,1 % Bossekop ,6 % ,6 3,03 15,2 % Bukta ,6 % ,7 2,32 2,8 % Elvebakken ,7 % ,22 2,9 % Elvestrand ,4 % ,1 2,48 1,0 % Gakori ,4 % ,3 2,96 6,8 % Hjemmeluft ,5 % ,2 2,79 3,3 % Holmen ,8 % ,1 3,22 0,8 % Komsa ,9 % ,1 1,95 1,1 % Kronstad ,1 % ,2 2,89 6,8 % Midtbakken ,7 % ,35 7,4 % Raipas ,2 % ,5 3,52 7,1 % Sentrum ("Gamle sentrum") ,7 % ,7 2,36 4,1 % Skaialuft ,9 % 37 11,3 2,41 0,4 % Tollevik ,9 % ,9 2,83 2,3 % Transfarelv ,5 % ,9 5,40 7,9 % Sum ,8 % ,5 2,91 80,5 % Nærområdet Eiby/Storelvdalen ,4 % ,5 3,40 1,9 % Kvenvik ,5 % ,6 3,03 1,0 % Kåfjord ,9 % ,2 2,30 0,7 % Mathisdalen ,5 % ,5 3,10 0,3 % Rafsbotn ,0 % ,9 3,44 2,5 % Russeluft ,8 % ,1 4,89 0,5 % Tverrelvdalen ,8 % ,1 3,42 4,8 % Øvre Alta ,4 % ,3 2,98 2,9 % Sum ,8 % ,2 3,24 14,5 % Distriktet Isnestoften ,7 % ,8 2,13 0,2 % Komagfjord ,0 % ,5 0,82 0,1 % Kongshus ,4 % ,85 0,1 % Korsfjord ,3 % ,2 1,42 0,2 % Langfjordbotn ,1 % ,54 0,5 % Leirbotn ,6 % ,5 3,35 0,7 % Lille Lerresfjord ,0 % ,8 0,73 0,1 % Nyvoll ,8 % ,5 1,04 0,1 % Seiland ,3 % ,78 0,1 % Stjernøy ,7 % ,5 3,80 0,3 % Store Lerresfjord ,1 % 8 134,8 0,88 0,0 % Storekorsnes ,2 % ,1 1,68 0,2 % Talvik ,5 % ,3 2,62 2,1 % Tappeluft-Rivarbukt ,3 % ,2 1,69 0,1 % Sum ,8 % ,2 2,10 4,9 % Uoppgitt grunnkrets 68 Studenter? Fordeling B-N-D Alta by ,4 % ,5 % 5,1 % Nærområdet ,4 % ,5 % -1,8 % Distriktet ,2 % ,9 % -3,3 % SUM ,0 % ,0 % Uoppgitt 68 TOTALSUM Innbyggere

10 FOLKETILVEKST (ANTALL INNBYGGERE) Figur 6: Årlig folketilvekst i antall innbyggere. Kilde SSB/Bearbeidede data Figur 7: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Alta, Kilde: SSB 10

11 1.3 Boliger og husholdninger BOLIGTYPER Prosentvis andel eneboliger i Alta har gått noe ned fra 2008 til Samtidig utgjør eneboliger den største andelen av veksten i boenheter i Alta i samme tiårsperiode. Det har blitt bygget mange leiligheter i Alta siden 2008, men andelen leiligheter utgjør likevel bare 33 prosent av veksten, mot landsgjennomsnittet på 41 %. Til sammenligning har andelen eneboliger på landsbasis hatt en vekst på 23 %, mot Altas andel på 45 %. Byen har størst andel flermannsboliger og leiligheter, mens nærområdet har størst andel eneboliger. Når det gjelder antall rom, er boliger med 4 rom markant høyere i Alta sammenlignet med både Hammerfest og Sør-Varanger, fylket og landet. For de øvrige boligstørrelsene ligger Alta tilnærmet likt gjennomsnittet for fylket og landet. Tabell 6: Boligtyper i Alta, sammenlignet med Finnmark og landet. Data pr Kilde SSB Antall Alta % Alta Hammerfest Sør-Varanger Finnmark Landet Enebolig % 41 % 51 % 62 % 50 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus % 18 % 16 % 12 % 12 % Tomannsbolig % 12 % 14 % 11 % 9 % Blokkleiligheter % 17 % 8 % 7 % 24 % Bygning for bofellesskap % 7 % 4 % 4 % 2 % Andre bygningstyper % 5 % 6 % 4 % 3 % SUM BOLIGER 9200 Tabell 7: Boligtyper i Alta 2008 og Data pr Kilde SSB. Boligtype Alta 2008 % Alta 2018 % Vekst Alta Andel av vekst Alta (%) Andel av vekst Norge (%) Enebolig % % % 23% Boligblokk 290 4% 713 8% % 41% Tomannsbolig, rekkehus o.l % % % 24% Andre bygningstyper 758 9% 841 9% 83 7% 12% TOTALT

12 Geografisk avdeling Folketall - antall og % Eneboliger Tomannsboliger/ rekkehus Blokk/leiligheter (inkl. leiligheter i sokkel) Fritidsbolig Studentbolig Sykehjemsplasser Bofellesskap og andre boligtyper Boliger totalt Tabell 8: Boligtyper i Alta, fordelt på by, nærområde og distrikt. Kilde: Uttrekk fra GAB, Alta kommune. NB. Antall boenheter avviker fra totalt antall boenheter oppgitt i SSB (9200). Tatt med for å vise trender. Boligtyper (antall og prosentandel) By % 80,27% 48,12% 22,98% 15,95% 0,03% 8,60% 1,83% 4,33% 100% Næromr % 14,50% 77,56% 5,08% 4,57% 1,42% 9,75% 1,62% 0 100% Distrikt % 4,90% 56,73% 4,22% 1,45% 35,22% 0 0,66% 1,72% 100% Totalt 20, % 100% 52,31% 19,23% 13,33% 3,34% 7,96% 1,70% 2,14% 100% BOLIGSTØRRELSE Tabell 9: Boliger, etter bruksareal, og prosentandel. Data per Kilde SSB. Alta (antall) Alta Hammerfest Sør-Varanger Finnmark Hele landet Under 49 m % 15 % 12 % 10 % 10 % m % 33 % 28 % 30 % 32 % m % 24 % 21 % 26 % 19 % m % 18 % 28 % 22 % 21 % 200 m % 6 % 8 % 8 % 15 % Ukjent 46 1 % 4 % 3 % 4 % 3 % Totalt Alta Alta har færre boliger < 100 m 2 enn Hammerfest, Sør-Varanger, Finnmark og landet, og betydelig flere i kategoriene m 2 (nær halvparten av boligene i Alta) enn Hammerfest og landet. 12

13 Tabell 10: Boliger (antall og prosent) etter antall rom. Data per Kilde SSB. Alta Alta Hammerfest Sør-Varanger Finnmark Hele landet (antall) 1 rom % 8 % 4 % 5 % 5 % 2 rom % 19 % 12 % 13 % 14 % 3 rom % 21 % 22 % 18 % 20 % 4 rom % 21 % 26 % 26 % 21 % 5 rom % 13 % 13 % 14 % 15 % 6 rom % 6 % 5 % 6 % 8 % 7 rom % 3 % 2 % 2 % 4 % 8 rom % 2 % 1 % 2 % 3 % Ukjent % 8 % 17 % 14 % 11 % Totalt Alta En tredjedel av boligene ( 34 %) i Alta har 4 rom. Dette er langt mer enn både Hammerfest, Sør-Varanger, Finnmark og landet. For øvrige antall rom er Alta omtrent på landsgjennomsnittet HUSHOLDNINGER Forklaring: 35 % av husholdningene i kommunen består av bare en person. 16 % av innbyggerne bor alene/enpersons-husholdning. Husholdningstyper 28 % 7 % 30 % 35 % Enslige (ant: 3062) Par uten barn (ant: 2584) Familie m/barn u.18 (ant: 2489) Flerfam./andre (ant: 580) Figur 8: Husholdningstyper i Alta, prosentvis ift. antall husholdninger i kommunen. Kilde SSB Antall personer i ulike husholdnigner En person 20 % 20 % 18 % 16 % 26 % To personer Tre personer Fire personer Fem eller flere personer Figur 9: Antall personer i ulike husholdninger i Alta, prosentvis ift. antall personer i kommunen. Kilde SSB. Tabell 11: Husholdningsstørrelse Alta nye sentrum. Kilde: SSB Husholdningsstørrelse, antall personer En person To personer Tre personer Fire personer Fem eller flere personer Totalt Gjennomsnittlig husholdnings størrelse Alta nye sentrum ,8 13

14 I alt Bor romslig, mange rom og kvm Bor trang, få rom og kvm Uoppgitt I alt Bor romslig, mange rom og kvm Bor trang, få rom og kvm Uoppgitt 8% av husstandene bor trangt Tabellen under viser at over 91% av husholdningene i Alta i 2017 bodde romslig, med mange rom og kvadratmeter til rådighet, mens rundt 8 % er å regne som trangbodde. Husholdningene uten barn hadde relativt sett mest plass i boligene, men mangel på plass øker med antall barn. Ut fra tabellen kan en anta at større familier bor i for små boliger i forhold til behovet, og at mindre familier/husholdninger uten barn har relativt god plass. Over 21 % av husholdninger som ligger under EUs lavinntektsgrense (60% av mediangjennomsnittet) bor trangt, og denne gruppen, sammen med bostøttemottakere og sosialhjelpsmottakere, ligger over gjennomsnittet (alle husholdninger) i Alta i å bo trangt. Gruppen trygdemottaker 67 år og eldre ligger lengst over gjennomsnittet i Alta i å bo romslig. Dette kan eksempelvis være personer som er blitt enslige og fremdeles bor i sine eneboliger. På personnivå bor 13% trangt pr (Kilde: Tabell 12 Husholdninger, etter trangboddhet og antall barn. Data fra Kilde SSB. Antall husholdninger % Husholdninger I alt Ingen barn barn 2 barn 3 barn eller flere I alt Ingen barn 1 barn 2 barn 3 barn eller flere Alta I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Bor romslig, mange rom og m ,3 94,9 91,7 83,4 61,4 Bor trangt, få rom og ,2 4,5 7,9 16,3 38,6 m 2 Uoppgitt ,5 0,6 0,4 0,3 0,0 Tabell 13: Husholdninger, etter inntektsgruppe og trangboddhet. Kilde SSB (tabell 11344) Husholdninger, inntekt og trangboddhet Antall husholdninger % Husholdninger Alta Alle husholdninger Lavinntekt, EU60 Laveste inntektskvartil Andre inntektskvartil Tredje inntektskvartil Høyeste inntektskvartil Bostøttemottakere Sosialhjelpsmottakere Trygdemottaker under 67 år Trygdemottaker 67 år og eldre Høy gjeldsbelastning ,0 91,3 8,2 0, ,0 77,9 21,4 0, ,0 82,4 17,1 0, ,0 91,0 8,1 0, ,0 93,7 5,9 0, ,0 95,9 3,8 0, ,0 85,0 15,0 0, ,0 84,2 15,2 0, ,0 95,7 3,5 0, ,0 98,3 1,2 0, ,0 93,1 6,7 0,2 14

15 1.3.4 PRISER OG UTLEIEMARKED Tall fra NAV, som baserer seg på faktiske leiekostnader for personer som får bistand herfra, viser leiepriser på 4-roms leiligheter på over kr pr mnd., for 3-roms over kr pr mnd., for 2-roms over kr pr mnd. og for 1-roms over kr pr mnd. Tabell 14: Prisutvikling pr. kvadratmeter for ulike typer boliger. Kilde: SSB Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Endring i % ,4 % 21,7 % 29,5 % Vekst i kvadratmeterpris overstiger vekst i konsumprisindeks og inflasjon. Det betyr at boliger er blitt relativt sett dyrere. Det innebærer igjen at innbyggere må bruke mer av sin inntekt til å bo, og det innebærer igjen at terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er høyere. Figur 10: Personer som bor i eid eller leid bolig. Andel. Kilde: SSB 15

16 1.4 Infrastruktur Tabell 15: Elever i grunnskolen, fordelt på trinn. Kilde: Alta kommune SKOLER/TRINN Btr Utr Elever 1 Alta ungdomsskole Aronnes skole Bossekop skole Elvebakken skole Gakori skole Kaiskuru Komsa skole Kvalfjord skole Leirbotn oppvekstsenter Rafsbotn skole Saga skole Sandfallet skole Talvik skole Tverrelvdalen skole Øvre Alta skole SUM

17 2. GRUNNLAGSDOKUMENTER 1. Fastsatt planprogram 2. Kommuneplanens samfunnsdel Programavtale mellom Alta kommune og Husbanken Alta kommune; Bolignotat nr , datert Alta kommune; Boligsosialt statusdokument, august Alta kommune; Boligsosiale utfordringer innsatsområder og mulighetsrom, august Husbanken/Alta kommune; Handlingsplan. Husbankens kommuneprogram for Alta kommune, datert Agenda Kaupang: Utviklingsprosjekt Alta Forslag til tiltak innen pleie- og omsorgstjenestene 17