Overføring Øvre Flisa og Østre Æra

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Glommens og Laagens Brukseierforening EMNE DATO / REVISJON: 17. februar 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIEn-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 2 av 14

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIEn-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Glommens og Laagens Brukseierforening OPPDRAGSLEDER Gøran André Hansen KONTAKTPERSON Steinar Sørlie UTARBEIDET AV KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 1081 Oslo Kraftverk GNR./BNR./SNR. SAMMENDRAG Overføringen av Vesleflisa til Osensjøen og overføring av Østre Æra til Osa kraftverk vil gi henholdsvis 11,1 GWh og 5,3 GWh produksjonsøkning. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Alternativ Alternativ Kostnader... 5 Landskap Vannstandsvurderinger... 6 Konstruksjoner Østre Æra Inngrep Kostnader RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 4 av 14

5 1 Innledning 1 Innledning Overføringen av Vesleflisa til Osensjøen og overføring av Østre Æra til Osa kraftverk vil gi henholdsvis 11,1 GWh og 5,3 GWh produksjonsøkning. Tiltaket gjelder overføring av opp til 8 m 3 /s fra Vesleflisa til Osensjøen. I denne sammenheng vil det være nødvendig å heve vannstanden i Håsjøene. Det foreslås to alternativer. 2.1 Alternativ 1 Vannstanden heves til HRV kote 452 og LRV 451,5. Det bygges en dam i sørenden av Håsjøene ved Hådammen, hvor det i dag står en gammel fløterdam. Under byggetiden bygges det en fangdam oppstrøms den gamle fløterdammen. For forbislipp av vann under byggetiden legges det et rør gjennom fangdammen forbi fløterdammen som støpes inn i den nye dammen og tettes ved byggeslutt. Det legges så en påstøp i front og på toppen av den gamle murdammen slik at dammen heves med 1,5 meter med topp på 453,5. Hvor terskelen ligger i dag, bygges det en overløpsdam med topp på kote 452. Det må støpes inn et rør for slipp av minstevann. På sidene av murdammen bygges løsmasseterskeler som går ut mot terrenget på sidene. Disse tettes med en betongvegg i front. Det må i tillegg til hoveddammen bygges to terskler, en i sørenden av Håsjøene og en i nordenden. Disse bygges som løsmasseterskler. Det antas at masser fra nærområdet kan brukes. Det vil også være nødvendig å oppgradere to løsmasseterskler ved Kjerringtjønna. Inntaket for overføringen legges i Kjerringtjønna. Det må bygges en 100 meter lang kanal fra Kjerringtjønna til hvor inntaket plasseres. Derfra ledes vannet inn i en 450 meter lang nedgravd rørgate med diameter 1300 mm. Røret vil krysse Rv25 hvor det må benyttes rørpressing. Det vil bli benyttet GRP-rør i trykklasse PN6. Ved utløpet bygges det en 80 meter lang kanal ut i Osensjøen. 2.2 Alternativ 2 Vannstanden heves til HRV kote 451 og LRV 450,5. Det vil bygges en dam i sørenden av Håsjøene ved Hådammen, hvor det i dag står en gammel fløterdam. Under byggetiden bygges det en fangdam oppstrøms den gamle fløterdammen. For forbislipp av vann under byggetiden legges det et rør gjennom fangdammen forbi fløterdammen som støpes inn i den nye dammen og tettes ved byggeslutt. Det legges en påstøp i front og på toppen av den gamle murdammen slik at dammen heves med 0,5 meter med topp på 452,5. Hvor terskelen ligger i dag, bygges det en overløpsdam med topp på kote 451. Det må støpes inn et rør for slipp av minstevann. På sidene av murdammen bygges løsmasseterskeler som går ut mot terrenget på sidene. Disse tettes med en betongvegg i front. Inntaket legges i nordenden av Nordre Håsjøen. Det må bygges en 100 meter lang kanal fra Nordre Håsjøen til hvor inntaket plasseres. Derfra ledes vannet inn i en 650 meter lang nedgravd rørgate med diameter 1200 mm. Det vil bli benyttet GRP-rør i trykklasse PN6. Ved utløpet bygges det en 80 meter lang kanal ut i Osensjøen. 2.3 Kostnader Kostnadsberegning for Øvre Flisa er vist i tabellen på neste side RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 5 av 14

6 Delsummer Alt1 Alt2 Tall i mill.kr Dam Flisa sør Inntak Øvre Flisa Vannvei Øvre Flisa Grøfter Terskler Midlertidige veier Heving av bru* Landskapspleie Uforutsett Prosjektering og byggeledelse Finanskostnader Totalt *Vi har lite grunnlag til å si noe om dette Kostnadene er presenter i 2014-kroner, basert på NVEs kostnadsgrunnlag for 2010, tillagt en prisstigning. 2.4 Landskap Vannstandsvurderinger Området ved Øvre Flisa har verdi som friluftsmål og benyttes av lokalbefolkningen. Bruken av området er tydelig i form av et utstrakt stisystem. Stiene går oftest ned til vanna, men sjelden langsmed vannene, og er synlig både på kart og på orthofoto. Ut fra et landskapsmessig og da fortrinnsmessig et visuelt standpunkt, vil et større vannspeil vanligvis oppfattes som positivt. Ved en utbygging av Vesleflisa vil mange av myrområdene blir borte og det vil kunne etableres tråkk på fast, tørr grunn langsmed vannene. Dette kan være et fint utgangspunkt som muliggjør senere tilrettelegging av aktiviteter langs vannet. Figur 1. Et vannspeil oppleves ofte som et positivt element i landskapsbildet. Bildene viser henholdsvis eksisterende situasjon og situasjon med heva vannspeil sør for Kjerringtjønna. Reguleringssona (DHRV-LRV) oppfattes ofte som mindre heldig for det visuelle bildet. I nærområdet vil store arealer være uheldige. På avstand, sett mot horisonten, vil imidlertid høgden på reguleringssona ha størst påvirkning på det visuelle inntrykket RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 6 av 14

7 Høyden på reguleringssona er 0,5m for begge alternativene. Det er ønskelig å holde vannstanden oppe ved HRV gjennom hele sommerhalvåret og vinteren, med tømming av Håsjøene i vårmånedene, reguleringssona vil med det ha begrenset innvirkning på landskapsbildet. En studie av de alternative vannstandene viser at når HRV heves fra +451 til +452, øker størrelsen på den regulerte sona rundt Håsjøen og Håengsjøene med ca. 35 %, fra ca m² til m². Området i overgangen mellom Håengsjøene og Håsjøen vil få de mest synlige reguleringssonene i form av utbredt areal. I tillegg vil man for alternativ 2 få to større områder, henholdsvis nord for Håsjøen og i sørvest, som vist i Figur 2. Figur 2 Figuren viser vanndekt areal for LRV ved henholdsvis alternativ 1 (LRV=451,5) og alternativ 2 (LRV=450,5), med tørrlagt sone opp til HRV, en meter høyere. (For alternativ 1 vist med reguleringssone ved Kjerringtjønna som beregnet i modell.) I tillegg vil alternativ 1 medføre en reguleringssone rundt Kjerringtjønna. Grunnet mangelfull terrenginformasjon blir arealberegningene her svært unøyaktige. Store deler av arealet ligger tett oppunder kote +451, men kartgrunnlaget er gitt med meterkoter og en interpolering blir derfor svært misvisende, som vist i Figur 3. Den totale reguleringssona for alternativ 1 antas å bli en del mindre enn den for alternativ RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 7 av 14

8 Figur 3. Kart og orthofoto som viser situasjonen ved Kjærringtønna. Gul sone viser areal under kote +452, rødt; areal under kote Oransje markerer interpolert areal under kote Kjerringtjønna (svart stipla linje) vet vi imidlertid ligger på kote +450,97. Med utgangspunkt i Figur 3 ser vi at terrenget ved Kjærringtjønna i realiteten ligger en del lavere enn det som fremgår av kartmaterialet. Likevel viser modellen en kontinuerlig vannflate ved LRV. Ut fra dette antar vi at det i utgangspunktet ikke er behov for å kanalisere mellom Håengsjøen og Kjærringtjønna for alternativ 1. Om aktuelt bør det imidlertid gjøres en behovsvurdering basert på mer nøyaktige innmålinger om hvorvidt det kan være fordelaktig å grave bort noen masser i området mellom kote +451 og Kjærringtjønna, markert på orthofoto i Figur 3, før en eventuell utbygging Konstruksjoner Overløpsterskel Øvre Flisa Overløpsterskelen legges til samme sted som tidligere fløtningsdam. Gjenstående konstruksjonene har samlet sett et rufset preg, men de gamle fundamentene er flotte, sett bort fra noen visuelt uheldige reparasjoner. For ny overløpsterskel utbedres fundamentene og bygges på i høyden for alternativ 1. Selve overløpet blir liggende mellom fundamentet og det anlegges ny bro på toppen. Nedstrøms side, der en større del av konstruksjonen er synlig, beholdes slik noe av det gamle uttrykket. Oppstrøms legges en påstøp i front og på toppen av den gamle murdammen slik at dammen heves med henholdsvis 1,5 meter for alternativ 1 og 0,5 m for alternativ RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 8 av 14

9 Figur 4. Bildet viser restene etter gammel fløtningsdam. Fundamentene i bildet beholdes, men utbedres i ny overløpsterskel. Alternativ 1 vil bli noe mer ruvede, men konstruksjonen ligger skjermet til med liten synlighet og vil med det være av mindre betydning for den overordna landskapsopplevelsen. Sett oppstrøms vil dammens vis være den samme for alternativene, men med noe større utbredelse for alternativ 1, Figur 5. Bildene viser overløpsterskel ved Øvre Flisa. Den høyere konstruksjonen for alternativ 1 vil ruve mer enn den for alternativ to, der høyden på fundament beholdes som i dag. Terskler Det må i tillegg til hoveddammen bygges en terskel i sørenden av Håsjøene. Denne vil avhengig av alternativ ha en høyde på 0,5 til 1,5m. Ved god arrondering nedstrøms og tilrettelegging for naturlig revegetering av vegetasjon vil denne bli lite synlig på nedstrøms side. Oppstrøms side vil tersklene bli synligere som element ved lavere vannstand, men ha mindre eksponering RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 9 av 14

10 Figur 6. Bildet viser område for sperredam sør for Håsjøen. I tillegg vil det for alternativ 1 bygges en løsmasseterskel i nordenden av Nordre Håsjøen. Også her vil terskelen kunne tilpasses terrenget og eksponeringen vil være begrenset. Figur 7. Bildet viser område for sperredam nord for Nordre Håsjøen. Inntak med inntakskanal For begge alternativene bygges en kanal på ca 100m inn mot inntaket. Kanalen vil bli noe mer synlig for alternativ 1, nordover fra Kjæringtjønna enn for alternativ 2, nordover fra Nordre Håsjøen fordi landskapsrommet her er åpnere mot det kanaliserte strekket. Videre kan inntak og inntakshus antas å være mye det samme for begge alternativene RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 10 av 14

11 Figur 8. Figuren viser eksempelvis utforming av plastret kanal og inntak ved Nordre Håsjøen. Rørgate Fra inntak ledes vannet i nedgravd rørgate før det for begge alternativ vil bygges en ca. 80m lang kanal ut i Osensjøen. Rørgata vil for alternativ 1 bli ca. 450m og for alternativ 2 ca. 650m. Den økte lengden på rørgata for alternativ 2 oppveies i stor grad av bedre linjeføring, som enklere vil kunne tilpasses terrenget. Figur 9. Figuren viser rørgatetrase for henholdsvis alternativ 1 og alternativ 2, der sistnevnte blir noe lengre men til gjengjeld vil enklere å tilpasse terrenget. Sammenstilling Alternativ 1 vil gi et større vannspeil og grunnet topografien en mindre reguleringssone. Område med foreslått kanalisering mellom Håengsjøen og Kjerringtjønna er åpent og oversiktlig og har relativt slake skråninger opp fra vannet sett i forhold til Nordre Håsjøen. Videre er områdene for videre kanalisering åpnere og romsligere nord for Kjerringtjønna enn nord for Håsjøen. Dette medfører at de tekniske inngrepene vil få større synlighet, samtidig som åpenhet innbyr til opphold og ferdsel RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 11 av 14

12 Til dette krever alternativ 1. flere og større konstruksjoner; en kulvert under lokalveg mellom Håengsjøen og Kjerringtjønna, en meter høyere overløpsterskel og sperredam i Øvre Flisa og en ekstra sperredam ved Nordre Håengsjøen. Med god utforming og helhetlig materialbruk kan de tekniske inngrepene tilpasses landskapet og anlegget kan få et, om enn opparbeidet, så tiltalende preg. Rørgata blir lengre men kan enklere gis en bedre landskapstilpassing for alternativ 2. Med hensyn til landskapsbilde vil fordeler og ulemper ved de to alternativene langt på veg utligne hverandre og de vurderes derfor å være likestilte RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 12 av 14

13 3 Østre Æra 3 Østre Æra Tiltaket gjelder overføring av opp til 5,5 m3/s fra Østre Æra til Osa kraftverk. Inngrepet innebærer oppdemming av Østre Æra hvor vannet ledes inn i eksisterende adkomsttunnel til Osa kraftverks trykktunnel. 3.1 Inngrep Det bygges en steinkistedam med overløp over dammen. Dammens antas støpt på løsmasse. Det støpes en betongkasse som fylles med stein for å få nok tyngde til å gjøre den stabil. Det støpes inn et rør for slipp av minstevann. Inntaket bygges oppstrøms dammen med et ventilhus for styring av stengeventil. Vannet ledes så inn i en 100 meter lang nedgravd rørgate med diameter 1200 mm. Det benyttes GRP-rør med trykklasse PN6. Ved tunnelportal legges rørgaten inn i eksisterende åpning og vannet slippes fritt inn i tunnelen. Det må støpes en avslutningskloss på rørgaten for å holde denne stabil. Det er medberegnet noe rensk av tunnelsålen. 3.2 Kostnader Kostnadsberegning for Østre Æra er vist i tabellen under. Delsummer Tall i mill.kr Dam Østre Æra 0.90 Inntak Østre Æra 0.48 Vannvei Østre Æra 0.68 Landskapspleie 0.10 Uforutsett 0.22 Prosjektering og byggeledelse 0.70 Finanskostnader 0.12 Totalt 3.19 Kostnadene er presenter i 2014-kroner, basert på NVEs kostnadsgrunnlag for 2010, tillagt en prisstigning RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 13 av 14

14 3 Østre Æra Figur 10. Illustrasjonen viser tenkt inntak ved Østre Æra og rørgate ned mot adkomsttunnel i bakkant RIEn-RAP februar 2014 / 00 Side 14 av 14