Overføring Øvre Flisa og Østre Æra

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Glommens og Laagens Brukseierforening EMNE Landskapsvurdering DATO / REVISJON: 12. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: LARK-RAP-001

2 LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 2 av 16

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE LARK-RAP-001 EMNE Landskapsvurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Glommens og Laagens Brukseierforening OPPDRAGSLEDER Gøran André Hansen KONTAKTPERSON Steinar Sørlie UTARBEIDET AV Hilde Bruheim Johnsborg KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 1081 Oslo Kraftverk GNR./BNR./SNR. SAMMENDRAG Multiconsult utarbeider prinsippskisser til konsesjonssøknad for Flisaoverføringen samt Østre Æra. I den forbindelse ser man det hensiktsmessig å synliggjøre de vesentligste forskjellene mellom de to alternative løsningene for Flisaoverføringen, samt å beskrive disse med hensyn til innvirkning på landskapsbilde. Denne rapporten er et supplement til teknisk rapport og tar for seg disse visualiseringene og vurderingene ved Øvre Flisa sammen med en enkel beskrivelse av inngrepene ved Østre Æra og den visuelle virkningen av disse. Vedrørende illustrasjonene er konstruksjonene vist som eksempel med hensyn til utforming og materialvalg og samsvarer ikke nødvendigvis med prinsippskissene til konsesjonssøknaden REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 Landskapsvurdering INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Alternativ Alternativ Landskap Vannstandsvurderinger Konstruksjoner Østre Æra Landskapsvurdering Områdebeskrivelse Konstruksjoner LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 4 av 16

5 1 Innledning 1 Innledning GLB arbeider for tiden med utarbeidelse av konsesjonssøknad for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen. Prosjektet med overføring av Øvre Flisa er tidligere omsøkt gjennom konsesjonssøknad fra NVE stoppet på oppfordring fra GLB behandlingen av denne søknaden etter høringsrunden p.g.a. lokal motstand mot prosjektet. GLB har etter møter med berørte kommuner bestemt seg for å fremme søknaden på nytt, samtidig som man tar med overføring av Østre Æra til Osensjøen. Multiconsult utarbeider en egen teknisk rapport med prinsipptegninger som gir tilstrekkelig informasjon til å tilfredsstille kravene til tekniske tegninger til konsesjonssøknaden ( RIEn- RAP-00). I denne rapporten suppleres disse med visualiseringer som synliggjør de vesentligste forskjellene mellom de alternative løsningene for Flisaoverføringen samt inngrepene ved Østre Æra og det gjøres en vurdering med hensyn til innvirkning på landskapsbilde. Følgelig beskrives i denne rapporten den delen av inngrepene som vil ha visuell innvirkning. Tiltaket gjelder overføring av opp til 8 m 3 /s fra Øvre Flisa til Vesle Ossjøen. I denne sammenheng vil det være nødvendig å heve vannstanden i Håsjøene. Vannstanden varierer i dag fra 449,3 ved Håsjøen til 449,42 ved Håengsjøen og Nordre Håsjøen og 450,97 ved Kjerringtjønna (data hentet fra Norgeskart.) Det foreslås to alternative løsninger. 2.1 Alternativ 1 Vannstanden heves til HRV kote 452 og LRV 451,5. Det bygges en dam i sørenden av Håsjøen der gammel fløterdam ligger i dag. Det legges en påstøp i front og på toppen av den gamle mur dammen slik at damkrona heves med 1,5 meter, med topp på 453,5. Der overløpet ligger i dag, bygges en overløpsdam med topp på kote 452. I forlengelsen av mur dammen bygges løsmasseterskler som går ut mot terrenget på sidene. Disse tettes med en betongvegg i front. I tillegg bygges to sperredammer, en i sørenden av Håsjøen og en i nordenden i Nordre Håsjøen. Disse bygges som sperredammer av løsmasse. Det antas at masser fra nærområdet kan brukes. Det vil også være nødvendig å oppgradere to eksisterende sperredammer av løsmasse ved Kjerringtjønna. Inntaket for overføringen legges til Kjerringtjønna. Det bygges en ca. 100 meter lang kanal fra Kjerringtjønna til hvor inntaket plasseres. Kanalen kan gjøres kortere ved å trekke inntaket lengre ned mot tjønna. Rørgata vil da måtte forlenges tilsvarende. Landskapsmessig er dette et område der rørgata kan legges uten at det får visuelle konsekvenser. Når man samtidig unngår en kunstig kanalisering, vil det for landskapsbildet være fordelaktig at inntaket plasseres så nær Kjerringtjønna som mulig. Dette vil i tillegg redusere omfanget for nødvendig sikring i forhold til allmenheten. Fra inntaket ledes vannet inn i en ca. 450 meter lang nedgravd rørgate. Røret vil krysse under Rv25 og ender opp i en ca. 80 meter lang kanal ut i Vesle Ossjøen LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 5 av 16

6 2.2 Alternativ 2 Vannstanden heves til HRV kote 451 og LRV 450,5. Dammen i sørenden av Håsjøen heves med 0,5 meter med topp på 452,5 og overløp på kote 451 og med øvrig utforming som for alternativ 1. Inntaket legges i nordenden av Nordre Håsjøen. Det må bygges en ca. 100 meter lang kanal fra Nordre Håsjøen til hvor inntaket plasseres. Også her kan kanalen gjøres kortere ved å trekke inntaket lengre ned mot Nordre Håsjøen og rørgata kan legges uten at det får visuelle konsekvenser. En eventuell kanal vil ligge både mer skjermet og bedre forankret til terrenget her enn ved Kjerringtjønna, men det vil likevel være fordelaktig for landskapsbildet at inntaket plasseres så nær Nordre Håsjøen som mulig. Fra inntaket ledes vannet inn i en ca. 650 meter lang nedgravd rørgate med utløpet til en ca. 80 meter lang kanal ut i Vesle Ossjøen. 2.3 Landskap Vannstandsvurderinger Området ved Øvre Flisa har verdi som friluftsmål og benyttes av lokalbefolkningen. Bruken av området er tydelig i form av et utstrakt stisystem. Stiene går oftest ned til vannene, men sjelden langsmed disse, og er synlig både på kart og på orthofoto. Ut fra et landskapsmessig og da fortrinnsmessig et visuelt standpunkt, vil et større vannspeil vanligvis oppfattes som positivt. Ved utbygging av Øvre Flisa vil mange av myrområdene blir borte og det vil kunne etableres tråkk på fast, tørr grunn langsmed vannene. Dette kan være et fint utgangspunkt som muliggjør senere tilrettelegging av aktiviteter langs vannet. Figur 1. Et vannspeil oppleves ofte som et positivt element i landskapsbildet. Bildene viser henholdsvis eksisterende situasjon og situasjon med heva vannspeil sør for Kjerringtjønna. Reguleringssona (DHRV-LRV) oppfattes ofte som mindre heldig for det visuelle bildet. I nærområdet vil store tørrlagte arealer, ved lav vannstand, være uheldige. På avstand, sett mot horisonten, vil imidlertid høgden på reguleringssona ha størst påvirkning på det visuelle inntrykket. Høyden på reguleringssona er 0,5m for begge alternativene. Det er ønskelig å holde vannstanden ved HRV gjennom hele sommerhalvåret og vinteren, med nedtapping til LRV i vårmånedene. Reguleringssona vil med det ha begrenset innvirkning på landskapsbildet. En studie av de alternative vannstandene viser at når HRV heves fra +451 til +452, øker størrelsen på den regulerte sona rundt Håsjøene med ca. 25 %, fra ca m² til m². Områdene i overgangen mellom Håengsjøen og Håsjøen vil ved LRV få de mest synlige reguleringssonene i form av tørrlagt areal. I tillegg vil man for alternativ 2 få to større tørrlagte områder, henholdsvis nord for Håsjøen og i sørvest, som vist i Figur LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 6 av 16

7 Figur 2 Figuren viser vanndekt areal for LRV=451,5 ved alternativ 1, med tørrlagt sone opp til HRV= LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 7 av 16

8 Figur 3 Figuren viser vanndekt areal for LRV = 450,5 ved alternativ 2, med tørrlagt sone opp til HRV = LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 8 av 16

9 I tillegg vil alternativ 1 medføre en reguleringssone rundt Kjerringtjønna. Den totale reguleringssona for alternativ 1 antas å bli en del mindre enn den for alternativ 2. Figur 4. Kart og orthofoto som viser situasjonen ved Kjerringtjønna. Gul sone viser areal under kote +452, rødt; areal under kote Oransje markerer interpolert areal under kote Kjerringtjønna (svart stipla linje) vet vi imidlertid ligger på kote +450,97. Med utgangspunkt i Figur 4 ser vi at terrenget ved Kjerringtjønna i realiteten ligger en del lavere enn det som fremgår av kartmaterialet. Likevel viser modellen en kontinuerlig vannflate ved LRV. Ut fra dette antar vi at det i utgangspunktet ikke er behov for å kanalisere mellom Håengsjøen og Kjerringtjønna for alternativ 1. Om dette alternativet skulle bli aktuelt bør det i detaljplanfasen gjøres en behovsvurdering basert på mer nøyaktige innmålinger om hvorvidt det kan være fordelaktig å grave bort noen masser i området mellom Håengsjøen og Kjerringtjønna for å forsterke en djupål Konstruksjoner Overløpsterskel Øvre Flisa Overløpsterskelen bygges på samme sted som eksisterende fløtningsdam. Gjenstående konstruksjoner har samlet sett et rufset preg, men de eksisterende vederlagene er flotte, sett bort fra noen visuelt uheldige reparasjoner. For ny overløpsterskel utbedres vederlagene og bygges på i høyden for alternativ 1. Selve overløpet blir liggende mellom vederlagene og det anlegges ny bro på toppen. Nedstrøms side, der en større del av konstruksjonen er synlig, beholdes slik noe av det gamle uttrykket. Oppstrøms legges en påstøp i front og på toppen av den gamle mur dammen slik at damkrona heves med henholdsvis 1,5 meter for alternativ 1 og 0,5 m for alternativ LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 9 av 16

10 Figur 5. Bildet viser restene etter gammel fløtningsdam. Vederlagene i bildet beholdes, men utbedres med ny overløpsterskel. Alternativ 1 vil bli noe mer ruvede, men konstruksjonen ligger skjermet til med liten synlighet og vil med det være av mindre betydning for den overordna landskapsopplevelsen. Sett oppstrøms vil høyden på den synlige delen av dammen, over vannflata være den samme for alternativene, men med noe større utbredelse for alternativ 1, Figur 6. Manipulert bilde med eksempelvis utforming og materialbruk for overløpsterskel ved Øvre Flisa. Den høyere konstruksjonen for alternativ 1 vil ruve mer enn den for alternativ to, der høyden på vederlagene ligger en halv meter høyere enn i dag. I tillegg til hoveddammen bygges en sperredam i sørenden av Håsjøen. Denne vil, avhengig av alternativ, ha en høyde på 0,5 til 1,5m. Ved god arrondering nedstrøms og tilrettelegging for naturlig revegetering av vegetasjon vil denne bli lite synlig på nedstrøms side. På oppstrøms side vil sperredammene bli synligere som element ved lavere vannstand, men ha mindre eksponering LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 10 av 16

11 Figur 7. Bildet viser område for sperredam sør for Håsjøen. I tillegg vil det for alternativ 1 bygges en sperredam av løsmasse i nordenden av Nordre Håsjøen. Også her vil sperredammen kunne tilpasses terrenget og eksponeringen vil være begrenset. Figur 8. Bildet viser område for sperredam nord for Nordre Håsjøen LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 11 av 16

12 Inntak med inntakskanal For begge alternativene ligger det inne en kanal på ca. 100m inn mot inntaket. Behovet for kanal og eventuell lengde på denne vurderes nærmere i detaljplanfasen, likeledes behovet for sikring som vil avhenge av utforming og beliggenhet. Kanalen vil bli noe mer synlig for alternativ 1, nordover fra Kjerringtjønna, enn for alternativ 2, nordover fra Nordre Håsjøen, fordi landskapsrommet her er åpnere mot det kanaliserte strekket. Endelig utforming er ikke bestemt, men kan antas å bli noenlunde lik for begge alternativene. Figur 9. Manipulert bildet med eksempelvis utforming og materialbruk for kanal og inntak ved Nordre Håengsjøen. Rørgate Fra inntak ledes vannet i nedgravd rørgate, langs en trasé som holdes fritt for trær, før det for begge alternativ vil bygges en ca. 80m lang kanal ut i Vesle Ossjøen. Rørgata vil for alternativ 1 bli ca. 450m og for alternativ 2 ca. 650m. Den økte lengden på rørgata for alternativ 2 oppveies i stor grad av bedre linjeføring, som enklere vil kunne tilpasses terrenget LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 12 av 16

13 Rv25 Figur 10. Figuren viser rørgatetrase for alternativ 1, som blir liggende i sidebratt terreng forbi dødsropene sør for Rv.25. Figur 11. Figuren viser rørgatetrase for alternativ 2, som blir noe lengre enn alternativ 1, men til gjengjeld enklere å tilpasse terrenget LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 13 av 16

14 Sammenstilling Alternativ 1 vil gi et større vannspeil, og grunnet topografien en mindre reguleringssone. Område med foreslått kanalisering mellom Håengsjøen og Kjerringtjønna er åpent og oversiktlig og har relativt slake skråninger opp fra vannet sett i forhold til situasjonen ved Nordre Håsjøen. Videre er områdene for videre kanalisering åpnere og romsligere nord for Kjerringtjønna enn nord for Nordre Håsjøen. Dette medfører at de tekniske inngrepene vil få større synlighet, samtidig som åpenhet innbyr til opphold og ferdsel. Til dette krever alternativ 1. flere og større konstruksjoner; en kulvert under lokalveg mellom Håengsjøen og Kjerringtjønna, en meter høyere overløpsterskel og sperredam i Øvre Flisa og en ekstra sperredam ved Nordre Håsjøen. Med god utforming og helhetlig materialbruk kan de tekniske inngrepene tilpasses landskapet og anlegget kan få et tiltalende preg. Rørgata blir lengre, men kan enklere gis en bedre landskapstilpasning for alternativ 2. Rørgater må holdes fri for trær i framtiden. Med hensyn til landskapsbilde vil fordeler og ulemper ved de to alternativene langt på veg utligne hverandre og de vurderes derfor å være likestilte i så måte LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 14 av 16

15 3 Østre Æra 3 Østre Æra Tiltaket gjelder overføring av opp til 5,5 m3/s fra Østre Æra til Osa kraftverk. Inngrepet innebærer oppdemming av Østre Æra hvor vannet ledes inn i eksisterende adkomsttunnel til Osa kraftverks trykktunnel. Det bygges en dam med overløp over dammen. Inntaket bygges oppstrøms dammen med et ventilhus for styring av stengeventil. Vannet ledes så inn i adkomsttunellen. 3.1 Landskapsvurdering Figur 12. Orthofoto av nærområde ved planlagt inntak i Østre Æra, med dam og inntaksområde avmerket Områdebeskrivelse Dam og inntak er plassert i Østre Æra, like nedstrøms avkjøringen til Østre Æra flyplass. Av andre inngrep i nærområdet er adkomsttunnel til trykktunnel for Osa kraftverk. Det antas at flyplassen er anlagt på et massedeponi fra utbyggingen av Osa kraftverk. Denne strekker seg helt ned til og rundt påslag til adkomsttunellen. En kraftledning krysser elva like nedstrøms planlagt inntak og følger på vestsida av lokalvegen (Østre jernskallen) forbi inntaksstedet. For øvrig er området preget av skog og lokalvegen bukter seg med elva oppover, noe som gir begrensa siktlinjer og synlighet. Elva ligger naturligvis senka i forhold til terrenget for øvrig, noe som ytterligere begrenser synligheten av et eventuelt inngrep i elva LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 15 av 16

16 3 Østre Æra Konstruksjoner Figur 13. Illustrasjonen viser eksempelvis utforming og materialbruk fort inntak ved Østre Æra. Inntaksdammen er tenkt utført som en steinkistedam. Med godt utførte steinplastringer vil dette kunne harmonere godt med elveløpet nedstrøms inntaket. Lukehuset er vist med enkel utforming med svakt skrånende pulttak. Kledning er tenkt i lerk, som med tiden vil få en naturlig grå farge som harmonerer både med naturstein og betongflater. På illustrasjonen er fasaden mot elva, som vil bli den mest synlige, vist med et større vindu. Dette bryter monotonien og hever på en enkel måte det visuelle uttrykket til bygget. Inntaksbassenget får en begrenset størrelse og vil med sin stilleflytende flate gi en av de mest synlige endringene i forhold til dagens situasjon. Rørgata bør legges ned i bakken, føres inn i adkomsttunellen under porten og komme ut fra bakken et lite stykke inn i tunellen. Med det vil rørgatetraseen ha liten om noen synlighet på sikt. Alternativt kan rørgata legges som kanal ned mot adkomsttunellen, men dette bør vurderes opp mot ulemper i forhold til lav vannføring og frostproblematikk. Av landskapsmessige og praktiske hensyn bør uansett den første delen av traseen, gjennom kollen og under vegen, legges i rør. Utforming og materialbruk er den samme som vist i eksempel ved Nordre Håsjøen. Det er viktig at det for anlegget i sin helhet legges vekt på en gjennomgående materialbruk og likskap i formbruk, dog med stedegen tilpassing LARK-RAP mars 2014 / 00 Side 16 av 16