Førskolelærerutdanning, 4- årig deltid

Transkript

1 12/16/ Førskolelærerutdanning, 4 årig deltid Høgskolen i Nesna Førskolelærerutdanning, 4- årig deltid Meny Studieplan: Førskolelærerutdanning bachelor (/lexicon/7#bachelor) (4-årig deltid) Samlet plan obligatorisk del Høgskolen i Nesna Godkjent Generell del 1.1 Innledning Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet med endringer 10.november Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Med ett års relevant videreutdanning (/lexicon/7#videreutdanning) kan førskolelærere tilsettes for arbeid i grunnskolen. 1.2 Mål og sentrale momenter for utdanningen Mål Studiet har som målsetting å utdanne førskolelærere som kjennetegnes av faglig innsikt, gode lederegenskaper og evne til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Førskolelærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter. Fagdidaktikk og profesjonsretting Fagdidaktikk og profesjonsretting skal være viktig del av alle fag. Det skal skissere hvordan fagdidaktiske spørsmål inngår og blir behandlet i hvert av fagene alle studieårene. Hver enkelt fagdel skal også beskrive hvordan arbeidet med profesjonsinnretting foregår i faget. Prinsipper for vurdering og arbeidsformer i lærerutdanningene All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen. Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. Studiet legger også opp til arbeid med ulike tverrfaglige metoder som prosjektarbeid, storyline og problembasert læring. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert. Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling. Temaorganisert undervisning Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram. De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden. Selvstudium Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd. Det må påregnes 75% studiebelastning, noe som tilsvarer gjennomsnittlig ca. 28 timers arbeidsuke. 1/4

2 12/16/ Førskolelærerutdanning, 4 årig deltid Høgskolen i Nesna Praksis Praksisopplæring (/emnode/4844)er helt sentral i lærerutdanningene. Det skal være sammenheng mellom fag og praksis de aktuelle studieår samtidig som praksisopplæringen skal ha en progresjon gjennom studiet. Praksis skal være profesjonsrettet og utdanne til de utfordringene og kravene som førskolelæreren møter. Plan for praksis er forpliktende for studenter, praksislærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen. Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk. Utdanningsleder skal informeres om fravær. Aktuelle kompetanseområder i henhold til Rammeplan for førskolelærerutdanningen Kpt 1.2 og 2.3 vil være: Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, teorier og arbeidsformer. Didaktisk kompetanse: Evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring for barn. Sosial kompetanse: Evne til omsorg, kommunikasjon, samarbeid og ledelse. Endrings og utviklingskompetanse: Evne til å kunne påvirke organisasjonsutviklingen i barnehagen. Se barns utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet Yrkesetisk kompetanse: Evne til refleksjon over eget pedagogisk grunnsyn i forhold til erkjente grunnverdier, barns rett til likeverdig behandling og lovverk. 1.3 Deltids førskolelærerutdanning Deltids førskolelærerutdanning er tuftet på tre læringsarenaer: Samlinger Det er lagt opp til ca 5 uker med samlinger i hvert semester (/lexicon/7#semester). Disse inneholder i hovedsak undervisning i fag samt obligatoriske fagdager. Kontaktbarnehage Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage med unntak for de studenter som har egen arbeidsplass(barnehage) som kontaktbarnehage. Det forventes at studentene skal bruke sin kontaktbarnehage aktivt gjennom hele studieåret. Klasserom på nett Klasserom på nett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges og vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene. Studentene skal også tildeles basisgruppe. 1.4 Studieorganisering med studiemodell Studiet i førskolelærerutdanningen er temaorganisert. Fagenes plassering på år er avgjørende for hvilke temaer som ligger i det enkelte år. FAG/STUDIEPOENGSFORDELING Studieår Oversikt over Pedagogikk Norsk Naturfag m/ Matematikk Drama-forming Samfunnsfag Religion, Fordypning innhold og miljølære og Musikk livssyn og etikk praksis fysisk fostring (RLE) 1 1. studieår 1. studieår (/node/5175) 1. studieår 1. studieår (/node/5172) 10 stp (/node/5238) (/node/5174) 10 stp 25 stp 2 2. studieår 2. studieår (/node/5176) 2. studieår 2. studieår 2. studieår (/node/5633) 10 stp (/node/5237) (/node/5639) (/node/5170) 5 stp 10 stp 20 stp 3 3. studieår 3. studieår (/node/5177) 3. studieår 3. studieår 3. studieår (/node/5191) 10 stp (/node/5171) (/node/5648) (/node/5179) 10 stp 14 stp 11 stp 2/4

3 12/16/ Førskolelærerutdanning, 4 årig deltid Høgskolen i Nesna 4 4. studieår (/node/5173) 4. studieår (/node/5178) 15 stp 30 stp 1.5 Fagplaner for valgfri del av studiet Fagplaner for valgfrie fag gis ut særskilt. 1.6 Fag- og timefordelingsplan Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og oversikt over samlingene med timefordeling. Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside. 1.7 Bruk av internett/fjernundervisning Studentene må ha tilgang til internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet. 1.8 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med et innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk. Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Praksisopplæring er obligatorisk og det er krav om 90 % tilstedeværelse. For og etterarbeid er også en del av praksis. Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka). De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte tema - og fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka). Kravene til praksis er beskrevet i oversikten over det enkelte studieår. I praksis er det krav om 90 % tilstedeværelse. Oppgaver som studenter skal gjøre i praksisfeltet er samlet i boka "Praksis som læringsarena". Denne deles ut til studenten ved studiestart hver høst. Den er ment som en hjelp til å holde oversikt over oppgaver gjennom det enkelte studieåret knyttet til praksisfeltet som læringsarena. Studentene plikter selv å ta vare på boken samt skaffe seg underskrifter fra rette vedkommende når oppgaver er gjennomført. 1.9 Fritak og innpassing Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak fra deler av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for. Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen. Minoritetsspråklige studenter og studenter som har hatt fritak fra en av målformene i videregående opplæring, kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka). I fag som går over flere år, kan det settes krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året. Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen. Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka Studentenes medvirkning i utvikling av studiet Rammeplanen viser til at "arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen". Vurdering av eget studium vil således også være en del av lærerutdanningen. Fagutvalgsarbeid Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via Moodle. Samarbeidsteam Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet. Annet evalueringsarbeid Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene. Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest 3/4

4 12/16/ Førskolelærerutdanning, 4 årig deltid Høgskolen i Nesna mulig nivå. Evaluering av fag og studier: Studentens ansvar: Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeide rapport / referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer. Utdanningsleders ansvar: Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til studieleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret. Dekanens ansvar: Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Høgskolestyrets ansvar: Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak Veiledning Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning. De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student. De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse. Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis. Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, 4-3 pkt. 5) 1.13 Skikkethet Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna Internasjonalisering Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend (/lexicon/7#stipend) Revisjon av samlet plan / fagplaner Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmeside på ( Sist oppdatert: 29. august : Høgskolen i Nesna Nettløsning Ramsalt Lab 4/4

5 Drama forming musikk 2. studieår Høgskolen i Nesna Drama-forming-musikk 2. studieår Meny Drama, forming og musikk 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 22, 23 og studieår 20 studiepoeng De tre fagene vektes likt. Innhold Barn og utvikling - Barns spillkompetanse. Sammenhengen mellom lek, drama og teater. Barns tegneutvikling. Barns utvikling i lek med tredimensjonale materialer. Barns musikalske kompetanse. Musikk i kommunikasjon og samhandling. Spill gjennom figur og objekter. Visuell sanseerfaring. Finmotorisk utvikling, små barn og visuell estetisk opplevelse, rommet som visuell estetisk erfaring. Musikk, dans og bevegelse. Babyrytmikk. Spill gjennom figur og objekter. Sanseerfaring. Fin - motorisk utvikling, små barn og estetisk opplevelse, rommet som visuell estetisk erfaring. Musikk og bevegelse. Babyrytmikk. Det skapende og utforskende barnet - Dramatisk utrykk som kommunikasjon. Lek og kreativitet. "Jeg er en annen": å forske på andre gjennom rollearbeid. Begreps- og symbolutvikling. Reggio Emilia - inspirerte arbeidsprosesser.. Pedagogisk dokumentasjon. Narrativet i skapende prosesser. Kreativitet. Skapende aktivitet i musikkfaget; improvisasjon og dans. Barn og kultur - Kultur og identitet: Landart. Visuelle kulturuttrykk. DFM-uteprosjekt. Fagspesifikke emner: De faglige verktøykassene innen de ulike fagene består av: 1/3

6 Drama forming musikk 2. studieår Høgskolen i Nesna Drama: - Grunnelementer og virkemidler i dramatisk spill - Kropp og stemme som uttrykksmidler. - Improvisasjon - Arbeid med figurteater - Muntlig formidling Forming: - Grunnleggende teknikker i farge, form og komposisjon - Grunnleggende teknikker i plastiske materialer - Tilrettelegging av formingsfaglige aktiviteter i barnehagen - Bruksform - Utstillingsteknikk Musikk: - Grunnleggende musikkteori - Musisering, samspill - Tilrettelegging av musikalske aktiviteter - Instrumentkunnskap - Skapende og gjenskapende arbeid i musikkfaget - Innføring i akkompagnementspill - Dans og bevegelse - Repertoarkunnskap; sanger, sangleker, rim og regler Organisering og arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det skal gjennomføres to tverrfaglige estetiske uttrykk: " tema 0-3 åringen" og "Et kunstprosjekt - fra inntrykk til uttrykk". Disse skal ha en utøvende form og har som mål å lære studenten formidling av estetisk opplevelse i form av forestilling, konsert og utstilling. Obligatorisk deltaking Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Arbeidskrav Tverrfaglig: Deltaking på de to tverrfaglige prosjektene. Fagspesifikke arbeidskrav/forming: 6 øvingsoppgaver som vurderes som bestått/ikke bestått senest 3 uker før praktisk eksamen 5. semester (/lexicon/7#semester). Det skal skrives en logg/refleksjon (1 side per oppgave) til hver øvelsesoppgave. Skriftlig fagspesifikk semesteroppgave (3 sider). Vurderes som bestått/ikke bestått. 2/3

7 Drama forming musikk 2. studieår Høgskolen i Nesna Fagspesifikke arbeidskrav/drama: - Dramalogg - Fagspesifikk semesteroppgave (3 sider). Vurderes som bestått/ikke bestått Fagspesifikke arbeidskrav/musikk: - Musikklogg - Fagspesifikk semesteroppgave (3 sider). Vurderes som bestått/ikke bestått 2013 Høgskolen i Nesna Nettløsning Ramsalt Lab 3/3

8 Drama forming musikk 3. studieår Høgskolen i Nesna Drama-forming-musikk 3. studieår Meny Drama, forming og musikk 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) 3. studieår, 10 studiepoeng Innhold Den flerkulturelle barnehagen Dramatiske uttrykksformer i vår kultur. Visuelle kulturuttrykk. Ulike musikktradisjoner. Utstilling av arbeidskrav (øvelsesoppgaver) i forming. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Prosjektarbeid. Obligatorisk deltaking Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Tverrfaglig prøveeksamen. Arbeidskrav - Utstilling av arbeidskrav (øvingsoppgaver) knyttet til formingsfaget. - Skriftlig tverrfaglig (DFM) semesteroppgave (6-8 sider). Eksamen Eksamen består av to komponenter: 1) Praktisk eksamen (60 %) Praktisk eksamen gjennomføres som gruppeeksamen med mulighet for individuell vurdering. Oppgaven er tverrfaglig. En kort muntlig eksaminasjon vil etterfølge framleggene. 1/2

9 Drama forming musikk 3. studieår Høgskolen i Nesna Eksamensgruppene dannes ved loddtrekning. Studentene har 3 dager til rådighet fra utlevering av oppgaven til gjennomføring av eksamen. 2) Skriftlig eksamen (40 %) Individuell skriftlig eksamen består av en hjemmeoppgave innenfor tverrfaglige og faglige emner. Studentene har 3 dager til rådighet. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter Høgskolen i Nesna Nettløsning Ramsalt Lab 2/2

10 Innhold og praksis 2. studieår Høgskolen i Nesna Innhold og praksis 2. studieår Meny <?xml:namespace prefix = o /> Revisjoner godkjent Oversikt over året Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) (10 studiepoeng 2. studieår) Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (5 studiepoeng 2. studieår) Fag 3 Matematikk 10 studiepoeng Fag 4 Drama, forming og musikk (DFM) 30 studiepoeng (20 studiepoeng 2. studieår) Hovedfokus 2. studieår: Barns medvirkning. Barnehagen som kulturformidler Tema som studieåret er delt inn i: - Barn og utvikling - Barn og kultur - Det skapende og utforskende barnet - Det yngste skolebarnet På tvers av fag og fagområder: ( tverrfaglig betyr at alle fag som er inne i det aktuelle studieåret er med) - Barn med behov for særskilt hjelp og støtte tilpasset opplæring (tverrfaglig) - IKT som pedagogisk verktøy i barnehagen - Barn og kultur (tverrfaglig DFM ansvar) - Rammeplandager - barns medvirkning, pedagogisk dokumentasjon, barnehagen som 1/6

11 Innhold og praksis 2. studieår Høgskolen i Nesna kulturformidler (tverrfaglig) - Overgangen barnehage/ skole (innføring) (tverrfaglig, pedagogikk ansvar) Praksis Generelt om praksisopplæringen andre studieår Praksis 2. studieår består av fem ukers veiledet praksis i barnehage. Praksisopplæringen forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere i pedagogikk, drama, forming, musikk, og matematikk. Praksisgjennomføringen organiseres med ulike arbeidskrav, der tverrfaglig arbeid vektlegges. Dette betyr at planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av praksis skal ta utgangspunkt i barnehagens behov, og skal vise studentens kompetanse som framtidig førskolelærer. Presentasjon av emnet/ kunnskapsområder Hovedtemaet for praksisopplæringen i barnehage 2. studieår er barns medvirkning i barnehagen med særlig fokus på identitetsforståelse. Dette omhandler følgende kunnskapsområder som studenten skal erfare i praksisperioden: Andre temaområder er: Barns utvikling og læring. Pedagogisk dokumentasjon Barnehagen som kulturformidler og kulturskaper Foreldresamarbeid Funksjonshemmede barns rettigheter og barnehagens plikter Mål/ læringsutbytte for praksis 2.studieår Forventet læringsutbytte ved endt praksis 2. studieår: Kunnskap 2/6

12 Innhold og praksis 2. studieår Høgskolen i Nesna Studenten Har kunnskaper som bidrar til utvikling av barns medvirkning Har kunnskaper om barnehagens rolle som brobygger mellom barnehage og heim Har kunnskap om barns læring og utvikling (se 1.studieår) Har kunnskap om samspill, kommunikasjon og gruppeprosesser Har kunnskaper om barnehagen som kulturformidler med særlig fokus på fagene: drama, forming, musikk og matematikk Har kunnskaper om funksjonshemmede barns rettigheter Ferdigheter Studenten Kan forstå og utnytte ulike læringsarenaer i barnehagen og i nærmiljøet Kan sette mål for barns helhetlige læring og utvikling og vurdere måloppnåelse Kan skape et inkluderende miljø for alle barn i barnehagen Kan anvende pedagogisk dokumentasjon i egen bevisstgjøring og tilrettelegging av barns medvirkning. Kan skape trivsel for barna i barnehagen Kan bruke rammeplan og aktuelt lovverk for å skaffe seg opplysninger om funksjonshemmede barns rettigheter Generell kompetanse Studenten Har utviklet forståelse for hvordan barnehagen kan være en læringsarena for å fremme barns medbestemmelse, demokrati og likestilling Har utviklet en begynnende forståelse for hva pedagogisk lederskap innebærer Har utviklet bevissthet av betydningen av tverrfaglig arbeid i barnehagen Har utviklet forståelsen av barnehagen som kulturbærer Har utviklet bevissthet omkring egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse Kan vurdere egen førskolelærerkompetanse og eget læringsbehov Innhold Forarbeid 3/6

13 Innhold og praksis 2. studieår Høgskolen i Nesna Presentasjonsbrev: Senest 14 dager før praksis starter, skal studenten sende et presentasjonsbrev til praksisbarnehagen. Praksisavtale: I forberedelsene til praksis skal studenten arbeide med å formulere forventninger og utviklingsmål gjennom en felles praksisavtale mellom student og praksislærer for praksisperioden. De skal også utdype og videreutvikle sitt pedagogiske grunnsyn med særlig vekt på barns medvirkning og barnehagen som kulturformidler. Oppgaver Studenten skal: Utarbeide en arbeidsplan for gjennomføringen av praksisoppgavene i samråd med praksislærer. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og praksisoppgavene og godkjennes av praksislærer. Gjennomføre en samtale med styrer/ virksomhetsleder om barnehagens arbeid og organisering av barns medvirkning. Samtalen skal også innbefatte barnehagens forskrifter og planlegging for arbeid med barn med funksjonshemminger. Studenten skriver referat fra denne samtalen. Planlegge, gjennomføre og sammenfatte observasjoner med fokus på to hovedområder: 1) Hvordan barns medvirkning ivaretas i barnehagehverdagen 2) Hvordan fagene drama, forming, musikk og matematikk inngår i barnehagens pedagogiske arbeid. Studenten skal planlegge, gjennomføre og analysere 4systematiske og 4 usystematiske observasjoner. Observasjonene legges til grunn for planlegging, gjennomføring og vurdering av et tema med minimum 4 aktiviteter hvor fagene; drama, forming, musikk og matematikk inngår. Andre fag brukes som støttefag der det er naturlig. Arbeidet skal dokumenteres gjennom bruk av en didaktisk modell som beskriver rammer (forutsetninger), hovedmål og delmål, målekriterier, innhold, arbeidsmåter og evaluering. Evalueringen skal relatere seg til barnas helhetlige læring (kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplevelser) Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere to lederdager. Her skal fokuset være på arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og organisering av arbeidsrutiner. Ha ansvar for enkelte daglige situasjoner hvor også møte med foreldre inngår. Skrive tre praksisfortellinger med utgangspunkt i observasjonsarbeidet og planleggingsarbeidet. Praksisfortellingene er utgangspunkt for refleksjon i veiledningssamtalen mellom student og praksislærer. Skrive tre refleksjonsnotat med utgangspunkt i refleksjonen omkring praksisfortellingene. Alle tre praksisfortellingene med refleksjonsnotat skal leveres inn i klasserom på nett. 4/6

14 Innhold og praksis 2. studieår Høgskolen i Nesna Etterarbeid: Etter endt praksis skal studenter, faglærere og praksisveileder ha en felles oppsummering der studentene arbeider med aktuelle problemstillinger knyttet til temaet, erfaringer og opplevelser fra praksisperioden. Studentene har en presentasjon i form av en pedagogisk dokumentasjon i forhold til temaet gjennomført i praksis. Alle faglærere har medansvar for og skal delta i etterarbeidet. Praksisveileder har ansvar for organiseringen. Refleksjonsoppgave Studenten skal skrive en refleksjonsoppgave knyttet til hovedtemaet for praksis (8-10 s) som skal synliggjøre studentens Evne til å skriftliggjøre faglig kunnskap omkring begrepet Barns medvirkning Evne til å se og vurdere sammenhenger mellom teori og praksis (selvstendighet) Oppgaven følger denne grovinndelingen: a) Beskrive og vurdere egen ivaretakelse av barns medvirkning i praksisperioden. b) Beskrive og vurdere det didaktiske arbeidet som viser hvordan fagene drama, forming, musikk og matematikk er tatt med i planlegging, gjennomføring og vurdering. Studenten skal reflektere over og begrunne didaktiske valg som er gjort i forhold til hvert av fagene i det didaktiske opplegget. c) Vurdering av eget læringsutbytte og mål knyttet til praksisperioden. Praksisveileder og faglærere har et felles ansvar for vurderingen av refleksjonsoppgaven som vurderes til bestått/ikke bestått. Vurdering Midtveisvurdering: Praksislærer gjennomfører en midtveisvurdering med studenten. Midtveisvurderingen skrives på grunnlag av studentens innsats i forhold til punktene i skjema for midtveisvurdering (se praksishåndboka) og studentens egenvurdering så langt. Studenten gjøres 5/6

15 Innhold og praksis 2. studieår Høgskolen i Nesna kjent med innholdet i midtveisvurderingen. Midtveisvurderingen sendes Høgskolen i Nesna. Dersom det er fare for at praksis ikke blir godkjent, bør dette meldes både til studenten og høgskolen v/ praksisveileder snarest. Studentens egenvurdering: Studenten skriver en egenvurdering til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i egen lærings- og utviklingsmål. Denne vurderingen brukes som bakgrunn for en samtale med praksislærer. Sluttvurdering: Praksislærer skal vurdere studenten i forhold til faglig -, sosial -, didaktisk -, yrkesetisk - og endrings- og utviklingskompetanse, samt mål for praksisperioden og studentens personlige og faglige mål og egenvurdering. Til hjelp i dette arbeidet, er det utarbeidet veiledende støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid. Studenten skal også vurderes i forhold til skikkethet. Det vises til Forskrift om skikkethetsvurdering ( ). Praksislærer sender en skriftlig sluttvurdering til Høgskolen i Nesna senest 1 uke etter at praksispermen er mottatt med vurderingsforslag bestått/ ikke bestått. Praksispermen sendes til studenten etter at den er vurdert. Refleksjonsoppgaven leveres 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Praksisveileder og faglærere vurderer oppgaven til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder kontakter praksislærer etter at sluttvurderingsforslaget er mottatt for endelig vurdering av praksis. Praksisveileder og faglærerne vurderer i felleskap studentens refleksjonsoppgave til bestått/ikke bestått. Praksisveileder har ansvaret for å informere studenten om den endelige vurderingen, og innkaller studenten til obligatorisk samtale etter at vurderingen er satt. I de tilfeller der det er tvil om studenten har bestått praksis, innkalles praksislærer, praksisveileder og faglærere til drøftingsforum. Det er Høgskolen i Nesna som setter den endelige vurderingen Høgskolen i Nesna Nettløsning Ramsalt Lab 6/6

16 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Innhold og praksis 3. studieår Meny 3. studieår - oversikt over året Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) (10 studiepoeng 3. studieår) Fag 2 Drama, forming og musikk (DFM) 30 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår) Fag 3 Religion, livssyn og etikk (RLE) 11 studiepoeng Fag 4 Samfunnsfag 14 studiepoeng Hovedfokus 3. studieår: Den inkluderende barnehagen Tema som studieåret er delt inn i: - Barn og utvikling - Barnehagen som organisasjon - Barndom, identitet og sosialisering - Den flerkulturelle barnehagen På tvers av fag og fagområder: - Barn med behov for særskilt hjelp og støtte (alle fag med, pedagogikk ansvar) - Samarbeid med foreldre/ foresatte og ulike instanser med ansvar (pedagogikk og samfunnsfag) - Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfoldet i de samiske områdene (gjesteforeleser) (flyttet fra 1. stud.år) - Barn i sorg og krise (alle fag med, KRL ansvar ) - Mobbing (alle fag med, samfunnsfag ansvar) - Likestilling - Rammeplandager - Det inkluderende fellesskapet (tverrfaglig) - Prosjektarbeid som metode (tverrfaglig) 1/10

17 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Praksis Generelt om praksisopplæringen tredje studieår Praksis 3. studieår består av fire ukers veiledet praksis i barnehage og en ukes veiledet praksis i 1.klasse i grunnskolen. Praksisopplæringen forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere i pedagogikk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Praksis i 1. klasse i grunnskolen er en observasjonspraksis med fokus på hvordan skolen legger til rette for å ta i mot 1.klassingene. Praksisen gjennomføres tidlig i 5. semester (/lexicon/7#semester) Praksisgjennomføringen i barnehagepraksisen organiseres hovedsakelig som en tverrfaglig prosjektpraksis. Dette betyr at planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av praksis skal ta utgangspunkt i en helhetlig tilrettelegging ut fra barnehagens behov, og skal vise studentens helhetlig kompetanse som pedagogisk leder på avdelingen. Observasjonspraksis i grunnskolen, 1.klasse Praksis i 1.klasse i grunnskolen er en gruppepraksis. Hver gruppe består av inntil 4 studenter.. Presentasjon av emnet /kunnskapsområder. Hovedtemaet for praksis i 1.klasse i grunnskolen er hvordan skolen har lagt til rette for overgang mellom barnehagen og skolen. Dette omhandler følgende kunnskapsområder som studenten skal erfare i praksisperioden: Overgang skole/barnehage 6 åringens utviklingstrekk Begynneropplæring Mål /læringsutbytte for praksis i 1.klasse i grunnskolen Forventet læringsutbytte etter endt praksis i 1.klasse i grunnskolen: Kunnskap Studentene har Innsikt i barnehagens og skolens arbeid i forhold til overgang barnehage - skole Kunnskap om barns behov ved overgang barnehage -skole 2/10

18 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Kunnskap om hva som kjennetegner 6 åringen Ferdigheter Studenten kan Observere ulike tilrettelagte læringssituasjoner av barns start i skolen Kan vurdere ulike samarbeidsformer ved overgang barnehage og skole Innhold Forarbeid Presentasjonsbrev: den enkelte studentgruppen skriver et presentasjonsbrev som praksisklassen mottar seinest en uke før praksis starter. Praksisavtale: studenter og praksislærer utarbeider sammen en skriftlig avtale som inneholder tid til veiledning og forventninger til hverandre. Praksisgruppen skriver en gruppekontrakt som skal regulerer arbeidet innad i gruppen. Oppgaver Studentene skal Kartlegge hvordan samarbeidet mellom praksisskolen og barnehagene har foregått Observere og vurdere hvordan leke - og læringsmiljø tilrettelegges og synliggjøres i skolehverdagen Skrive en praksisfortelling med utgangspunkt kartleggingen og observasjonene. og med bakgrunn i den, reflektere sammen med praksislærer om hvordan skolen forbereder og tilrettelegger overgangen fra barnehage til skole. Veiledning: praksislærer og studentene reflekterer sammen, med utgangspunkt i praksisfortellingen, om hvordan skolen forbereder og tilrettelegger overgangen fra barnehage til skole. Organisering Undervisning: Praksisopplæringen skal gjennom praksisforberedelser legge til rette for at studentene får det nødvendige teoretiske og faglige grunnlaget for praksisgjennomføringen gjennom tema som Rammeplan for barnehagen, Kunnskapsløftet, Opplæringsloven og 6 åringens utviklingstrekk. 3/10

19 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Etterarbeid og dokumentasjon Hver praksisgruppe forbereder en muntlig framstilling av deres oppfatning av hvordan samarbeidet om overgang mellom barnehage og skole er for barna. Studentene legger dette fram og finner spørsmål de ønsker å diskutere med klassen. Vurdering Praksisen vurderes til bestått/ikke bestått av praksislærer og praksisveileder. Barnehagepraksis 3. studieår 6.semester Presentasjon av emnet/ kunnskapsområder Hovedtemaet for praksisopplæringen i barnehagen 3. studieår er Den inkluderende barnehagen, med særlig fokus på sosialt og kulturelt mangfold og tilpasset opplæring. Dette omhandler følgende kunnskapsområder som studenten skal erfare i praksisperioden: Barns individuelle, personlige, kognitive, sosiale og kulturelle læring og utvikling i barnehagen Inkluderende fellesskap Variert og tilpasset tilrettelegging og bruk av ulike arbeidsmåter Pedagogisk arbeid og læringsledelse i flerkulturelt arbeid i barnehagen og i arbeidet med barn med spesielle behov Kunnskap om barnehagen som læringsarena/ ulike læringsarenaer Mål/ læringsutbytte for barnehagepraksis 3.studieår Forventet læringsutbytte ved endt praksis 3. studieår: Kunnskap Studenten Har kunnskaper om observasjonsmetoder som kan vise og vurdere pedagogisk tilrettelegging i forhold til det sosiale og kulturelle mangfoldet i barnehagen Har kunnskaper om barnehagens rolle og ansvar som læringsarena i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng Har kunnskap om læringsmiljøets betydning for barns læring, utvikling og trivsel Har kunnskap om samspill, kommunikasjon og gruppeprosesser 4/10

20 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Ferdigheter Studenten Kan formulere mål for barns helhetlige læring og utvikling og vurdere måloppnåelse Kan møte mangfoldet i barnehagen og enkeltbarns og gruppas ulike behov gjennom differensiert tilrettelegging Kan sammen med personalet planlegge, gjennomføre og vurdere et tverrfaglig prosjekt som ivaretar kulturelt mangfold og tilpasset opplæring i praksisbarnehagen, og samtidig se dette i sammenheng med barns og foreldres medvirkning Kan skape et inkluderende miljø i barnehagen Kan forstå og utnytte ulike læringsarenaer i barnehagen og nærmiljøet Kan være en tydelig leder og lede læringsarbeidet ved å ta i bruk varierte og differensierte arbeidsmåter Generell kompetanse Studenten Har utviklet et fundament for pedagogisk lederskap Har utviklet bevissthet omkring betydningen av toleranse og respekt for barns sosiale og kulturelle forutsetninger for læring og utvikling Har utviklet bevissthet omkring egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse Kan vurdere egen førskolelærerkompetanse og eget læringsbehov Veiledning Studenten skal ha før- og etterveiledning med utgangspunkt i praksisfortellingene som veiledningsgrunnlag for prosjektplanleggingen og lederoppgavene. På andre aktuelle områder søker studenten aktivt veiledning på eget initiativ. Student og praksislærer tar også opp spørsmål knyttet til: Forventninger og mål for praksisperioden Vurderingskriterier Planer for prosjektet og lederoppgavene Studentens ledelses- og samspillskompetanse Faglige utfordringer og etiske dilemmaer Dokumentasjon 5/10

21 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Praksispermen er en dokumentasjon av det samlete arbeidet som studenten har utført i praksis. Praksislærer kommenterer skriftlig planer og oppgaver som studenten gjennomfører. Permen leveres til praksislærer siste dag i praksis, og utgjør et viktig grunnlag for praksislærers sluttvurdering. Her samles blant annet: Barnehagens faglige profil og organisering Observasjonsplaner og notater Praksisfortellinger refleksjonsnotater (4 stk) Praksislærerens kommentarer og vurderinger Didaktiske planer og evalueringer av disse Arbeidsplan, evt. andre planer Praksisavtalen Studentens vurdering av seg selv og eget læringsutbytte når det gjelder faglig, sosial, didaktisk, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. Referater fra møter Idèer og opplegg Refleksjonsoppgave Studenten skal skrive en refleksjonsoppgave knyttet til hovedtemaet for praksis (8-10 s) som skal synliggjøre studentens - Evne til å skriftliggjøre faglig kunnskap omkring begrepet Den inkluderende barnehage - Evne til å se og vurdere sammenhenger mellom teori og praksis (selvstendighet) - Evne til refleksjon og vurdering omkring egen ledelse og læringsutbytte Oppgaven følger denne grovinndelingen: 1) Beskrivelse/ fortelling omkring egen ledelsesutøvelse med utgangspunkt i opplevelser, hendelser og erfaringer i praksisperioden. 2) Beskrive og vurdere arbeidet med det tverrfaglige prosjektet som viser hvordan faglige perspektiver er tatt med i planlegging, gjennomføring og vurdering. Studenten skal reflektere over og begrunne didaktiske valg som er gjort i forhold til hvert av de fagene i det tverrfaglige prosjektet. 3) Vurdering av egen lederrolle og eget læringsutbytte. 6/10

22 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna Praksisveileder og faglærere har et felles ansvar for vurderingen av refleksjonsoppgaven som vurderes til bestått / ikke bestått. Organisering Undervisning: Praksisopplæringen skal gjennom praksisforberedelser legge til rette for at studentene får det nødvendige teoretiske og faglige grunnlaget for praksisgjennomføringen gjennom temaer sosialisering, barndom, identitet, likestilling, mobbing, vennskap, det flerkulturelle samfunnet, barn med spesielle behov, barns rettigheter, ulike religioner og livssyn og yrkesetikk. Praksisveileder og faglærere har et felles ansvar for å konkretisere oppgavene nærmere. Praksisseminar: Før praksis møter studenter og praksislærer på et praksisseminar (tidligere øvingslærermøte). Studentene legger fram hva de legger i kulturelt mangfold i en inkluderende barnehage. Dette danner grunnlaget for diskusjon mellom studenter, praksislærere og faglærere og studentenes valg av problemstilling for prosjektpraksisen. Problemstillingen skal være utformet slik at studenten selv må utøve ledelse, og skal godkjennes av faglærer og praksislærer. Felles forventninger til gjennomføringen av praksis avklares. Studentene lager deretter planer for perioden i samarbeid med praksisbarnehagen og faglærere. Praksisbesøk: Praksisveileder samler studenter i grupper og gjennomfører regionale samlinger. Innholdet i de regionale samlingene vil være i forhold til gjennomføring av prosjekt og ledelse. Studenter utenfor Helgeland og med Nesna som campus blir fulgt opp i praksis via telefonmøte. Etterarbeid Etter endt praksis skal studenter, faglærere og praksisveileder ha en felles oppsummering der studentene arbeider med aktuelle problemstillinger knyttet til temaet, erfaringer og opplevelser fra praksisperioden. Alle faglærere har medansvar for og skal delta i etterarbeidet. Praksisveileder har ansvar for organiseringen. Arbeidsformer Praksisopplæringen legger vekt på at studentenes læring skal skje gjennom refleksjon omkring egne praksishandlinger. Arbeidsformer som fremmer selvstendig refleksjon og arbeid med 7/10

23 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna problembaserte utfordringer i forhold til praktisk pedagogisk arbeid vektlegges gjennom: - Veiledning sammen med praksislærer og faglærere - Veiledning sammen med medstudenter - Praksisseminar m/ muntlig framlegg og dialog - Bruk av praksisfortellinger som utgangspunkt for veiledning og refleksjon - Skriftlig formidling gjennom refleksjonsnotat som utgangspunkt for didaktisk arbeid. Innhold Forarbeid Presentasjonsbrev: Senest 14 dager før praksis starter, skal studenten sende et presentasjonsbrev til praksisbarnehagen. Praksisavtale: I forberedelsene til praksis skal studenten arbeide med å formulere forventninger og utviklingsmål gjennom en felles praksisavtale mellom student og praksislærer for praksisperioden. De skal også utdype og videreutvikle sitt pedagogiske grunnsyn med særlig vekt på inkludering og mangfold i barnehagen. Oppgaver: Studenten skal: Utarbeide en arbeidsplan for gjennomføringen av praksisoppgavene i samråd med praksislærer. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og praksisoppgavene og godkjennes av praksislærer. Gjennomføre en samtale med styrer/ virksomhetsleder om barnehagens arbeid omkring temaet kulturelt mangfold og inkludering. Studenten skriver referat fra denne samtalen. Planlegge, gjennomføre og sammenfatte systematiske og usystematiske observasjoner av kulturelt/ flerkulturelt arbeid i barnehagen, og av tilpasset tilrettelegging for enkeltbarn og grupper av barn. Spesielt fokus settes på hvordan RLE og samfunnsfag kommer til syne i dette 8/10

24 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna arbeidet. Utarbeide en helhetlig didaktisk plan for et tverrfaglig prosjekt over 2 uker om Den inkluderende barnehage som også inkluderer barnas medvirkning. Planlegge, gjennomføre og vurdere 5 lederdager (1 uke), der 3 lederdager skal være sammenhengende. Informere foresatte og personalet om seg selv og innholdet i praksisperioden Delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner Ha ansvarsoppgaver i forhold til samarbeidet med foresatte være tydelig til stede i ankomst og avskjedssituasjoner. Skrive tre praksisfortellinger med utgangspunkt i observasjonsarbeidet; RLE og samfunnsfag skal være til stede i minst en praksisfortelling og en skal ha fokus på ledelse som utgangspunkt for veiledning og refleksjon Skrive tre refleksjonsnotater med utgangspunkt i refleksjonen omkring praksisfortellingene. Vurdering Midtveisvurdering: Praksislærer gjennomfører en midtveisvurdering med studenten. Midtveisvurderingen skrives på grunnlag av studentens innsats i forhold til punktene i skjema for midtveisvurdering (se praksishåndboka) og studentens egenvurdering så langt. Studenten gjøres kjent med innholdet i midtveisvurderingen. Midtveisvurderingen sendes Høgskolen i Nesna. Dersom det er fare for at praksis ikke blir godkjent, bør dette meldes både til studenten og høgskolen v/ praksisveileder snarest. Studentens egenvurdering: Studenten skriver en egenvurdering til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i egen lærings- og utviklingsmål. Denne vurderingen brukes som bakgrunn for en samtale med praksislærer. Sluttvurdering: Praksislærer skal vurdere studenten i forhold til faglig -, sosial -, didaktisk -, yrkesetisk - og endrings- og utviklingskompetanse, samt mål for praksisperioden og studentens personlige og faglige mål og egenvurdering. Til hjelp i dette arbeidet, er det utarbeidet veiledende støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid. Studenten skal også vurderes ift. skikkethet. Det vises til Forskrift om skikkethetsvurdering ( ). Praksislærer sender en skriftlig sluttvurdering til Høgskolen i Nesna senest 1 uke etter at praksispermen er mottatt med vurderingsforslag bestått/ ikke bestått. Praksispermen sendes til studenten etter at den er vurdert. Refleksjonsoppgaven leveres 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Praksisveileder og faglærere vurderer oppgaven til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder kontakter praksislærer etter at sluttvurderingsforslaget er mottatt for endelig 9/10

25 Innhold og praksis 3. studieår Høgskolen i Nesna vurdering av praksis. Praksisveileder og faglærerne vurderer i felleskap studentens refleksjonsoppgave til bestått / ikke bestått. Både praksis i barnehagen og refleksjonsoppgaven må være bestått. Praksisveileder har ansvaret for å informere studenten om den endelige vurderingen, og innkaller studenten til obligatorisk samtale etter at vurderingen er satt. I de tilfeller der det er tvil om studenten har bestått praksis, innkalles praksislærer, praksisveileder og Utdanningsleder til drøftingsforum. Det er Høgskolen i Nesna som setter den endelige vurderingen Høgskolen i Nesna Nettløsning Ramsalt Lab 10/10

26 Innhold og praksis 4. studieår Høgskolen i Nesna Innhold og praksis 4. studieår Meny 4. studieår - oversikt over året Fag 1 pedagogikk 45 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) (15 studiepoeng 4. studieår) Fag 2 Fordypningsfag 30 studiepoeng Sentreringsområde: Barnehagen som en lærende organisasjon Tema som studieåret er delt inn i: - Barnehagen som organisasjon - Ledelse i barnehagen - Utviklings- og endringsarbeid - Profesjonsoppgave - Pedagogisk arbeid i barnehagen Annet: - Dokumentasjon - Personalledelse og personalmotivasjon Emner på tvers av fag og fagområder: - Erfaringsseminar - Seksuelle overgrep - Barnevern Praksis Generelt om praksisopplæringen 4. studieår 1/7

27 Innhold og praksis 4. studieår Høgskolen i Nesna Praksis 4. studieår består av 5 ukers veiledet praksis i barnehagen. Praksisopplæringen forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærer i pedagogikk. Praksis gjennomføres slik: studentene er 2 uker i praksis i barnehagen, observerer og deltar i det daglige arbeidet sammen med barn og voksne, i løpet av 3. praksisuke samles grupper av studenter i til regionale praksisseminar, tilbake til barnehagen, planlegger videre, så 2 uker overtakelse av pedagogisk leders funksjon, tilslutt 1 dag med avslutning og vurdering av praksis. Presentasjon av emnet / kunnskapsområde Hovedtema for praksisopplæringen 4. studieår er Ledelse og lederrollen med særlig vekt på pedagogisk lederes ansvars og arbeidsoppgaver. Dette omhandler følgende kunnskapsområder som studenten skal erfare i praksisperioden: Pedagogisk ledelse av avdeling/base Personalledelse Samarbeid med foreldre Barnehagen som lærende organisasjon Mål/ læringsutbytte for praksis 4.studieår Forventet læringsutbytte ved endt praksis 4. studieår: Kunnskap Studenten Har kunnskap om observasjonsmetoder som kan vise og vurdere ledelse og lederutfordringer i barnehagen Har kunnskap om pedagogisk ledelse som innebærer refleksjon og analyse av faglige perspektiver på ledelse Har kunnskap om barnehagens rolle og ansvar som en lærende organisasjon Har kunnskaper om personalsamarbeidets betydning for det pedagogiske arbeidet i barnehagen Har kunnskap om foreldrenes medvirkning i barnehagehverdagen Har kunnskap om teamarbeid Ferdigheter Studenten 2/7

28 Innhold og praksis 4. studieår Høgskolen i Nesna Kan sette mål for egen ledelsesutøvelse Kan sette mål for personalsamarbeidet Kan legge til rette aktiviteter som inviterer foreldrene inn i barnehagens hverdag Kan sammen med personalet planlegge, gjennomføre og vurdere det pedagogiske innholdet i barnehagen og se dette i forhold til rammeplanens intensjoner Kan skape et samarbeidende klima Kan være en tydelig pedagogisk leder for barn og voksne Generell kompetanse Studenten Viser evne til å utøve et pedagogisk lederskap Har utviklet bevissthet omkring betydningen av respekt og toleranse for barn og voksne Har utviklet bevissthet omkring egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse Kan vurdere egen førskolelærerkompetanse og eget læringsbehov Har utviklet en profesjonsforståelse knyttet til utøvelse av framtidig yrkesrolle Veiledning Studenten skal ha før- og etterveiledning med utgangspunkt i praksisfortellingene som veiledningsgrunnlag for planlegging av overtakelse og utøvelse av ledelse. På andre aktuelle områder søker studenten aktivt veiledning på eget initiativ. Student og praksislærer tar også opp spørsmål knyttet til: Forventninger og mål for praksisperioden Vurderingskriterier Planer for overtakelsesukene Studentens ledelses- og samspillskompetanse Faglige utfordringer og etiske dilemmaer Dokumentasjon Praksispermen er en dokumentasjon av det samlete arbeidet som studenten har utført i praksis. Praksislærer kommenterer skriftlig planer og oppgaver som studenten gjennomfører. Permen leveres til praksislærer siste dag i praksis, og utgjør et viktig grunnlag for praksislærers sluttvurdering. Her samles blant annet: Barnehagens faglige profil og organisering 3/7