Fagplan for kunst og formkultur (15 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for kunst og formkultur (15 studiepoeng) Art and Design History Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av departementet Fagplan for kunst og formkultur ble godkjent av avdelingsstyret Justering av fagplanen godkjent i avdelingsstyret og av dekanen Justering godkjent av avdelingsstyret Kunst og formkultur er del av faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk som er et treårig heltidsstudium med indre sammenheng og faglig progresjon. Om faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk har et omfang på 180 studiepoeng. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng. I faglærerutdanningen inngår følgende fagområder: - fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for pedagogikk (30 studiepoeng) i formgiving, kunst og håndverk (over 2 år) - fagplan for kunst og formkultur (15 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for fordypning i formgiving (60 studiepoeng) - fagplan for praksisopplæring (13 uker) i formgiving, kunst og håndverk (over 3 år) Studiemodell, faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 1.studieår Pedagogikk 1 (15 sp) Grunnstudium1(35 sp) Kunst og formkultur 1 (10 sp) 60 sp 2.studieår Pedagogikk 2 (15 sp) Grunnstudium 2 (40 sp) Kunst og formkultur 2 (5 sp) 60 sp 3.studieår Fordypning i formgiving 60 sp I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk, pedagogikk og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på videregående kunnskaper som danner grunnlag for fordypningsstudiene i tredje år av faglærerutdanningen. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Læringsutbytte og kompetanse Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk kvalifiserer for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og andre arenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fører frem til graden Bachelor faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Bachelorgraden gir grunnlag for opptak på toårig masterstudium i formgiving, kunst og håndverk (120 studiepoeng). Skikkethetsvurdering Etter lov om universiteter og høyskoler omfattes faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter i utdanningen er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For mer informasjon, se avsnittet Lærerskikkethet under. Opptakskrav Generell studiekompetanse. 1

2 Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i første semester av faglærerutdanningens tredje studieår. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Om kunst og formkultur (1 og 2) Innledning Kunst og formkultur inngår i første og andre studieår av faglærerutdanningen. Studenter som arbeider med kunst og formkultur skal kunne se sammenheng mellom dette faget og de andre fagstudiene når det gjelder innhold, progresjon og studieopplegg. På den måten kan studier av de forskjellige kunstfagene gjensidig belyse og supplere hverandre. Faget kunst og formkultur vil også kunne være til inspirasjon og gi ideer til eget arbeid. Fagets plass i grunnskolen, og i den videregående skolen, når det gjelder innhold og bruk i undervisningen, vil også være viktige sider i studiet. Faget kunst og formkultur skal være et viktig teoretisk grunnlag for de praktiske fagene. Fagområdet bygger på kunnskap om kunst, arkitektur, kunsthåndverk, folkekunst, duodji og design, og har en nær tilknytning til vitenskapsfaget kunsthistorie. Mål (læringsmål) Studiet består av følgende to målområder: - fagteori - fagdidaktikk Målområdet fagteori Kunst og formkultur er et teoretisk fundament for å forstå kulturelle uttrykksformer i samtidskunst og sett i historisk perspektiv. Både lokalt og internasjonalt omgis vi av kulturelle og visuelle ytringer som har ulike hensikter, derfor er det viktig for studenten å kjenne og beherske kodene for visuell kommunikasjon og kunne ha evne til å analysere og vurdere slik kommunikasjon. Etter endt studium skal studenten: - ha kunnskap om sentrale trekk ved samtidskunst, nyere og eldre kunsthistorie, kunsthåndverk, håndverkstradisjoner, industridesign og visuell kommunikasjon - kunne bruke relevant fagterminologi og metode for analyse, vurdering og drøfting av kunst og formkultur - kunne reflektere over sammenhengen mellom ideer i tiden, endringer i kultur og samfunn og teknologiens innvirkning på visuelle uttrykk og på kunstens og håndverkets funksjon - kjenne til formuttrykket både i majoritets- og minoritetskulturer og kunne gjøre rede for viktige trekk ved samisk kultur, særlig duodji - kunne reflektere over arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tid og det samfunn det er blitt til i - kjenne teorier som er relevante for å beskrive faget i formidlingsperspektiv Målområdet fagdidaktikk Målområdet skal gi studenten øvelse og erfaring med formidling og opplæring i kunst og formkultur rettet mot forskjellige elevgrupper og formidlingssituasjoner. Etter endt studium skal studenten: - kunne bruke varierte formidlingsformer tilpasset ulike mottakergrupper og situasjoner og kunne bruke visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy - kjenne til hvordan visuelle og materielle kulturytringer gir impulser til egen ideutvikling og skapende arbeid for elever i skolen 2

3 - kunne analysere bilder og gjenstander ved enkel fagterminologi og formidle denne på ulike klassetrinn etter elevenes alder og modenhet - se sammenheng mellom kunst og formkultur og andre fag/fagområder i skolen, og kunne bruke faget i tema- og prosjektarbeid - kunne legge til rette for meningsfylt bruk av bedrifter, museer, gallerier, samlinger og arkitektur og byggeskikk i lokalmiljøet Innhold Første studieår (kunst og formkultur 1): Studentene får innføring i kunst- og arkitekturhistorien fra oldtiden frem til starten av1900-tallet - modernismens århundre. Studentene får øvelse i å analysere utvalgte verk innenfor perioden. Studentene får øvelse i kunstformidling ved å formidle for medstudenter på utvalgte museumsutstillinger innenfor kunst, design og arkitektur. Studentene får omvisning av profesjonelle fagpersoner i aktuelle utstillinger som finner sted i Oslo i løpet av studieåret. Andre studieår (kunst og formkultur 2): Studentene får innføring i kunst-, design- og arkitekturhistorien fra modernismen frem til i dag. Studentene gjennomfører formidlingspraksis ved å formidle utvalgte verk/tema og ha ansvar for atelier/verkstedsarbeid for skoleelever. Formidlingspraksis gjennomføres i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Studentene får omvisning av profesjonelle fagpersoner i aktuelle utstillinger som finner sted i Oslo i løpet av studieåret. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen går over to studieår med 10 studiepoeng i første studieår og 5 studiepoeng i andre studieår. Undervisningen i kunst og formkultur foregår som forelesninger, presentasjoner, omvisninger og seminarer der studentene deltar med innlegg. Forelesningene, omvisninger og byvandringer vil ikke dekke alle områder av pensum. Kunst og formkultur er viktige elementer i prosjekt og temaarbeid. Faglæreren deltar som veileder i felles prosjekt. Emne for seminar kan være hentet fra læreplaner for skoleverket, og gi studentgrupper mulighet til å planlegge et tema fra faget kunst og formkultur sett i undervisningssammenheng knyttet til klassetrinn. Resultatet skal presenteres i plenum og være gjenstand for diskusjon. Studentene bør få mulighet til å bli kjent med forskjellige typer av kulturmuseer og samlinger. Hver student bør få mulighet til å vise rundt eller presentere et emne fra et selvvalgt museum og en gjenstand, bilde, modell og lignende. Studentene skal utvikle evnen både til å arbeide selvstendig og til å samarbeide i kollokviegrupper. De skal skaffe seg trening i å finne studiemateriale, opplysninger og informasjon, blant annet fra museumsarkiver og gjennom Internett. Muntlig framføring av oppgaver, deltakelse i og ledelse av seminar, gir erfaring i kunstformidling. Obligatorisk tilstedeværelse Alle museumsbesøk, fremlegginger, seminarer og gruppearbeid er obligatoriske. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav og tidsfrister for disse. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får 3

4 ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetning for få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter med gyldig dokumentert årsak og som ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales med den aktuelle lærer. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet, avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultatet godkjent senest seks uker før eksamen. I kunst og formkultur må følgende arbeidskrav være innfridd og resultatet godkjent av høgskolen før oppmelding til eksamen: - Første studieår (kunst og formkultur 1): én hjemmeoppgave utført som gruppearbeid. Resultatet fremføres for medstudenter og faglærer. Presentasjonen vurderes av faglærer. - Andre studieår (kunst og formkultur 2): én individuell oppgave i formidling av et emne til en valgt skoleklasse i et museum (formidlingspraksis). Presentasjonen vurderes av faglærer. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Studentene må selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Alle studentene har et felles ansvar for arbeidet som skjer i grupper. Vurdering av studiet er en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å skaffe seg innsikt i egne forutsetninger for arbeid med faget kunst og formkultur. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering foretas på grunnlag av følgende kriterier: - evne til å beskrive, analysere, drøfte og begrunne sentrale problemstillinger innen kunst og formkultur - dyktighet i å se kunst og formkultur i sammenheng med studiet i formgiving, kunst og håndverk - kunnskap om kunst og formkultur i opplæringssystemet - evne til å formidle kunst- og formkulturfaget for ulike klassetrinn Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Avsluttende vurdering i første studieår (kunst og formkultur 1): - Én individuell skriftlig hjemmeeksamen over et oppgitt emne på maksimum fire sider. Hjemmeeksamenen går over tre dager og vurderes av faglærer. Karakteren teller 100 prosent og er sluttkarakteren i faget første studieår. 4

5 Avsluttende vurdering i andre studieår (kunst og formkultur 2): - Én individuell skriftlig hjemmeeksamen over et oppgitt emne på maksimum fire sider. Det forutsettes at det trekkes inn kunnskap både fra første og andre studieår. Hjemmeeksamenen går over tre dager og vurderes av ekstern sensor og faglærer. Karakteren teller 100 prosent og er sluttkarakteren i faget andre studieår. Kunst og formkultur 1 er en forutsetning for kunst og formkultur 2. Det kan klages på karakterene som inngår i den avsluttende vurderingen. Eksamenskandidater har krav på begrunnelse for karakteren(e). Utsatt/ny eksamen Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F og/eller Ikke bestått på eksamen, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på Lærerskikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon om skikkethet, skikkethetsvurdering og regelverk om dette, se Pensum Kunsthistorie Danbolt, Gunnar (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget (s og s ) Gunnarsjå, Arne (2001): Arkitekturhistorie. En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag (s. 6-88) Newall, Diana og Grant Pooke (2008): Art history: the basics. London: Routledge Stokstad, Marilyn (2007): Art a brief history. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall (s , , , ) Øverland Bergan, Gunvor og Dysthe, Trinelise (2003): Tingenes århundre Gyldendal Fakta. Litteratur om formidling Aure, W., Illeris H., Örtegren, H.: Konsten som läranderesurs. Aure, Wenche (2009): Kunstpedagogikken ved Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur & Design i Norge. Kap. 4. s Læringssyn, Kap. 7. s Nordiska Akvarellmuseet. Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag 5

6 Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag Røyset, Tonje (2008): Museet som mulighetsrom. Masteroppgave i formgiving, kunst og håndverk. HiO, Avd. for estetiske fag. Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Universitetsforlaget: Oslo Solhjell, Dag (2001): Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Sveen, Dag (1995): Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse. Oslo: Pax Forlag A/S Tilleggslitteratur Kunsthistorie Bell, Julian (2007): Mirror of the world. A New History of Art. London: Thames & Hudson Braun, Ulrike og Gerold Dommermuth-Gudrich (2004): 50 klassiske myter. De kendteste myter fra den græske oldtid. København: Aschehoug Brekke, N.G. m.fl. (2003): Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21.århundret. Det Norske samlaget: Oslo Day, Malcolm (2003): 100 helgener. København: Aschehoug Grønvold, Ulf (red.) (2005): Hundre års nasjonsbygging. Oslo: Pax forlag Gunnerød, Sissel (2006): Poesi og performativitet broderi i en ny kontekst. Arven Kap.5, Broderi en ny kontekst Kap.8. Avd. for estetiske fag. HiO-hovedfagsrapport 2006 nr.13. Hjelde, Gunnar (2004): Stil og interiør. Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid. Oslo: Novus forlag Håberg, Kirsten Røvig (2002): Tekstilhistorie. Vollen: Tell forlag. Kjørup, Søren (1999): Hvorfor smiler Mona Lisa? København: Roskilde Universitetsforlag. Larsen, Peter og Lien, Sigrid (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Meyer, Siri (2009): Hva er et bilde. Om visuell kultur. Oslo: Pax Forlag. Nochlin, Linda (2002): Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? Oslo: Pax Skoie, Mathilde og Vestrheim, Gjert (red.) (2009): Antikken i ettertiden. Universitetsforlaget. Tveterås, F., Arntsen T., Jernsletten, R. (2002): Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & Viten Bøker i visulle kunstfag som brukes i videregående skole. (Kunnskapsløftet) Håberg, Kirsten Røvig (2007): Kunst og formkultur 2. Fra de eldste tider til Vg2. Oslo: Gyldendal Undervising Håberg, Kirsten Røvig (2008): Kunst og formkultur 3. Fra 1600 til Vg 3. Oslo: Gyldendal Undervising 6

7 Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal Undervisning Vold, Thurid (2008): Visuell kultur og samfunn. Vg 2 og Vg 3.. Oslo: Gyldendal Undervisning Oppslagsverk Cumming, Robert (2009): Kunst. Cappelen Damm. Fleming, John og Hugh Honour (2004): Kunstens verdenshistorie. København: Aschehoug Fleming, John m.fl. (1998): The Penguin Dictionary of Architecture and Landscape Arcitecture. London: Penguin Books Gotfredsen, Lise (1987): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget Gunnarsjaa, Arne (2007): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag Hall, James (1987): Hall s Dictionary of Subjects & Symbols in Art. London: Murray Hjortsø, Leo (2005): Greske guder og helter. Oslo: Pax forlag Lucie-Smith, Edw. 1990: Illustrert kunstordbok Oslo: NKS-forlaget Murray, Peter og Linda Murray (1997): The Penguin Dictionary of Art and Artists. Hamondsworth: Penguin Books Mørstad, Erik (2000): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Abstrakt forlag: Oslo Mørstad, Erik (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag Mørstad, Erik (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag Pensumliste per 28. mai