Fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk (13 uker)

Transkript

1 Fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk (13 uker) Teaching Practice Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av departementet Fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk ble godkjent av Avdelingsstyret Endring godkjent i Avdelingsstyret Små justeringer godkjent av dekanen Praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk er del av faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk som er et treårig heltidsstudium med indre sammenheng og faglig progresjon. Om faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk har et omfang på 180 studiepoeng. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng. I faglærerutdanningen inngår følgende fagområder: - fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for pedagogikk (30 studiepoeng) i formgiving, kunst og håndverk (over 2 år) - fagplan for kunst og formkultur (15 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for fordypning i formgiving (60 studiepoeng) - fagplan for praksisopplæring (13 uker) i formgiving, kunst og håndverk (over 3 år) Studiemodell, faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 1.studieår Pedagogikk 1 (15 sp) Grunnstudium1(35 sp) Kunst og formkultur 1 (10 sp) 60 sp 2.studieår Pedagogikk 2 (15 sp) Grunnstudium 2 (40 sp) Kunst og formkultur 2 (5 sp) 60 sp 3.studieår Fordypning i formgiving 60 sp I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk, pedagogikk og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på videregående kunnskaper som danner grunnlag for fordypningsstudiene i tredje år av faglærerutdanningen. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Læringsutbytte og kompetanse Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk kvalifiserer for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og andre arenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fører frem til graden Bachelor faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Bachelorgraden gir grunnlag for opptak på toårig masterstudium i formgiving, kunst og håndverk (120 studiepoeng). Skikkethetsvurdering Etter lov om universiteter og høyskoler omfattes faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter i utdanningen er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For mer informasjon, se avsnittet Lærerskikkethet under. Opptakskrav Generell studiekompetanse. 1

2 Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i første semester av faglærerutdanningens tredje studieår. Utenlandsoppholdet godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Om praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk Innledning Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. Helhetlig fagkompetanse utvikles gjennom en prosess hvor dialog og samhandling skal føre til utvikling av egen faglæreridentitet og faglærerrolle. Praksisopplæringen i faglærerutdanningen er et felles ansvar for studenter, faglærere på høgskolen, øvingslærere og personer som har ledelses- og eieransvar på praksisstedene. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. I praksisopplæringen veiledes studentene eksternt av en eller flere øvingslærere på praksisstedet og av en praksisveileder internt på høgskolen. Progresjonen i opplæringsarbeidet forener kontinuitet med økende krav til fordypning og helhetstenkning i forhold til faglæreryrket og den tilhørende rollen. Med utgangspunkt i observasjon, analyse, beskrivelse og vurdering av egen og andres undervisning, stilles det økende krav til å kunne vurdere og begrunne egne valg og handlinger i forhold til skolesamfunnets faglige, sosiale og kulturelle oppgaver. Skikkethetsvurdering Etter lov om universiteter og høyskoler omfattes faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter i utdanningen er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For mer informasjon, se avsnittet Lærerskikkethet, under. Mål og målområder Studentene skal: - kunne planlegge, begrunne, lede og vurdere læringsprosesser ut fra de rammer lovverk og læreplaner fastsetter; - kunne systematisere erfaringer fra praksisfeltet og reflektere over disse ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner og teoretisk kunnskap; - kunne tilrettelegge læringsprosesser for elever ut fra prinsippet om tilpasset opplæring og for elever med ulik kulturell bakgrunn; - kunne reflektere over bruk av faglig og fagdidaktisk kunnskap i tverrfaglig sammenheng; - tilegne seg erfaring med og kunnskap om samspill mellom elever og mellom elev og faglærer; - tilegne seg erfaring og kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø; - tilegne seg kunnskap om teamarbeid og om gruppe- og skoleledelse; - tilegne seg erfaring med utviklingsarbeid i praksisfeltet; - arbeide med og reflektere over selvforståelse og egenutvikling i rollen som faglærer, både i et etisk og faglig perspektiv. Innhold Fagplanen for praksisopplæring er utformet i tre målområder: 2

3 1. Faglæreren og eleven: - Undervisning og ledelse av læring. - Kommunikasjon og samarbeid. Studentene skal kunne - observere og gjøre rede for rammebetingelsenes funksjon og virkning i læringsmiljøer; - bruke læreplaner som grunnlag for planlegging av undervisning og drøfte sammenhenger mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering; - lede læringsprosesser og vurdere hvilke forhold som skaper gode betingelser for læring; - bruke og drøfte kvaliteten i ulike arbeidsmåter, deriblant prosjektarbeid, tverrfaglig undervisning og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi; - bruke ulike former for veiledning og vurdering knyttet til læringsprosesser og sluttprodukter; - vise vilje og evne til å lytte aktivt til elever, lærere, foreldre og andre foresatte; - reflektere og drøfte egne reaksjonsmåter og holdninger som kommer frem i praksisopplæringen; - drøfte spørsmål knyttet til samarbeid og klasseledelse; - gjøre rede for skolens eller praksisstedets hjelpeapparat og drøfte betydningen av ulike tiltak; - samarbeide med foreldre og andre foresatte om elevenes utvikling og læring og kunne informere dem om skolens virksomhet; - gjøre rede for innhold og former for samarbeid på praksisstedet. 2. Faglæreren og organisasjonen - Tilpasset opplæring. - Vurdering. Studentene skal kunne - sette seg inn i den enkelte elevs bakgrunn; - reflektere over forhold som virker inn på den enkelte elevs forutsetninger og behov; - vise vilje og evne til å møte den enkelte elev som et medmenneske; - drøfte samspillet mellom elevens forutsetninger og skolens krav; - gjøre rede for de rettigheter og muligheter som finnes for elever som trenger spesielle tiltak og klargjøre skolens oppgave i samarbeid med hjelpeapparatet; - drøfte hvordan erfaringer og kompetanse i elevens nærmiljø kan brukes støttende; - klargjøre og reflektere over hvordan kulturelt mangfold kan virke på enkeltelever og læringsmiljø; - gjøre rede for pedagogisk og organisatorisk tilpasning på praksisskolen/praksistedet; - veilede og vurdere elever i læringsprosesser både faglig, sosialt og kulturelt. 3. Faglæreren og samfunnet - Yrkesrolle og yrkesidentitet. - Utviklingsarbeid. Studentene skal kunne - gjøre rede for de felles verdier de forskjellige læreplanene bygger på og arbeide med å realisere disse verdiene i undervisningen; - vurdere hvilke krav til egenutvikling og kompetanse som ligger i læreplanene for de delene av opplæringssystemet som den aktuelle utdanningen sikter mot; - vurdere egne arbeids- og reaksjonsmåter og hvordan disse kan utvikles og forbedres; - vise vilje til å oppsøke og å ta imot veiledning og vurdere yrkesetiske spørsmål i relasjon til egne praksiserfaringer; - begrunne fagdidaktiske valg i forhold til både praktisk erfaring, teoribasert kunnskap, og etisk refleksjon; - gjøre rede for og drøfte sin egen og andres undervisingsfilosofi; - skaffe seg erfaring med og kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeid i praksisfeltet; - gjøre seg kjent med strategier for skoleutvikling og konkrete erfaringer i utviklingsprosjekter. 3

4 Organisering og arbeidsmåter Praksisopplæringen knyttes til målområdene i fagplanene for pedagogikk, fagdidaktikk, formgiving, kunst og håndverk og kunst og formkultur. Praksisopplæringen organiseres av praksisansvarlig ved avdelingen i samarbeid med studieleder, teamkoordinatorer og faglærere. Praksisopplæringen er veiledet, og har et omfang på 13 uker inkludert for- og etterarbeid. Fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold er utdanningens nærmeste praksisfelt. Det utarbeides et informasjonshefte for praksisopplæring for hver praksisperiode som inneholder detaljerte opplysninger om praksisgjennomføringen. Første studieår omfatter 4 1/2 ukers praksisopplæring i grunnskolen. Andre studieår omfatter 4 1/2 ukers praksisopplæring i grunnskolen og i museer og gallerier. Tredje studieår omfatter 4 ukers praksisopplæring i videregående skole. Det kan være mulig å ha undervisningspraksis i folkehøgskole og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Progresjonsoppbygningen i forhold til målområdene fordeles slik: - i grunnstudiet: faglæreren og eleven og faglæreren og organisasjonen; - i fordypningsstudiet: faglæreren og samfunnet. Øvingslæreren hjelper studentene med å planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisningssituasjoner. Øvingslæreren hjelper også studenten til å se konsekvenser av fagdidaktiske valg, analysere pedagogisk virksomhet med faglige begreper og bidrar med egne erfaringer. Øvingslærer har ansvar for at denne prosessen skjer på en systematisk måte og innenfor de lover, forskrifter og læreplaner som gjelder for vedkommende skoleslag eller andre opplæringstiltak. Øvingslærer skal følge opp studentene som utøvende faglærer, samarbeidslærer, observatør og veileder. Faglærere som har undervisningsansvar i studiet skal synliggjøre faglige og fagdidaktiske temaer i sin undervisning som er hensiktsmessig for studentenes profesjonsutdanning. Faglærere som er interne praksisveiledere for studentene skal synliggjøre en faglig og fagdidaktisk veilederrolle for både studenter og øvingslærere. Arbeidsdag All praksisopplæring er obligatorisk og studentene må forvente en arbeidsdag i praksisskolen fra kl Når studentene skal delta i planlegging, etterarbeid, veiledning, teamsamarbeid, personalmøter, foreldremøter, konferanser og lignende kan dette bli lagt til tidspunkter som ligger utenfor tidsrammen kl På folkehøgskoler og i andre voksenpedagogiske miljøer må studentene være innstilt på utstrakt bruk av ettermiddags- og kveldsundervising. Praksisgruppen Praksisopplæringen gjennomføres i grupper på to, tre eller fire studenter. Praksisgruppen endres for hver nye praksisperiode. Teamkoordinatoren for hvert studieår er ansvarlig for gruppeinndelingen. Det kan tas hensyn til spesielle behov. Studentene samarbeider i hele praksisperioden for å løse gruppens forskjellige oppgaver. Samtidig skal praksisgruppen være en ressurs for den enkelte student som har ansvar for egne undervisningsøkter. Kommunikasjonsferdigheter og yrkeskompetanse trenes når studentgruppen, sammen med øvingslærer, reflekterer over undervisningsforløp og andre hendelser i klasserommet og på praksisstedet. Studentenes veiledningskompetanse blir styrket når studentene deltar i veiledning av hverandre. 4

5 Taushetsplikt Studentene må sette seg inn i de gjeldende lover, forskrifter, regler og instrukser ved praksisskolen/praksisstedet. Alle studenter i lærerutdanning er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for elever og foresatte. For hver praksisperiode må studenten levere en skriftlig taushetserklæring til øvingslærer som oppbevarer den mens studenten er i praksisopplæring. Fravær Hvis en student p.g.a. sykdom eller av annen årsak uteblir fra praksis, har studenten plikt til straks å melde fra til øvingslærer og medstudenter i gruppen. Dersom fraværet strekker seg over mer enn to dager, skal studenten også melde fra til praksisveileder og avdelingens ansvarlige for praksis ved høgskolen. Ved fravær utover tre dager skal det framlegges dokumentasjon på de forhold som forårsaker fraværet. Denne leveres øvingslærer og følger siden vurderingsheftet til avdelingen. Slik dokumentasjon fritar ikke studenten fra å ta igjen praksisopplæring. Alt fravær utover en dag må tas igjen. Avdelingens praksisansvarlig avgjør sammen med øvingslærer hvordan praksisopplæring skal tas igjen. Ekstra praksisdager kan bli lagt på egne studiedager eller etter endt undervisning på høgskolen, slik at obligatorisk undervisning på høgskolen ikke blir berørt. Øvingslærer kan gi studenten permisjon fra praksisopplæringen for enkelttimer og inntil en hel dag i løpet av en praksisperiode. Studenter som har tillitsverv ved avdelingen og kan dokumentere dette overfor avdelingens praksisansvarlig og øvingslærer, har rett til inntil 2 dager permisjon fra praksis pr. semester. Søknad med dokumentasjon på slikt studentpolitisk arbeid må til vanlig foreligge i god tid før praksisperioden. Fravær og godkjenning av praksis - Praksisperioden er ikke avsluttet eller bestått før alt fravær er tatt igjen. - Fravær kan føre til at studenten ikke får avsluttet praksisopplæringen til fastsatt tid. - Fravær som går utover det som er beskrevet i punktene over, vil føre til at praksisopplæringen i studieåret ikke blir godkjent. Arbeidskrav Arbeidskrav vurderes til "Godkjent"/ Ikke godkjent. Følgende arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent for at studenten skal kunne få bestått praksisopplæring: - deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring; - deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver; - innlevering av undervisningsplaner til godkjenning i god tid før undervisningspraksis til øvingslærer og praksisveileder; - muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode; - fire skriftlige grupperapporter knyttet til hver praksisperiode levert i to eksemplarer til teamkoordinator for det aktuelle studieåret; - én individuell oppgave i formidling av et emne til en valgt skoleklasse i et museum (formidlingspraksis). Alle arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. 5

6 Veiledning og vurdering i læringsløpet I praksisopplæringen foregår en kontinuerlig vurdering av studentenes evne til å mestre faglærerrollen. Vurderingen er utgangspunkt for veiledning i forbindelse med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisperioden. Øvingslærer, praksisveileder og praksisgruppe utgjør et veilederteam med felles ansvar for veiledning i praksisopplæringen. I forberedelsesfasen blir praksisgruppen veiledet på høgskolen av en intern praksisveileder og i øvingsskolen av øvingslærer. I undervisningspraksisen på øvingsskolen har øvingslærer hovedansvaret for veiledningen. Praksisveileder besøker øvingsskolen en hel dag i praksisperioden og deltar i studentenes undervisning og påfølgende veiledning. I etterarbeidsfasen på øvingsskolen har øvingslærer ansvar for veiledningen når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine egne og medstudenters handlinger og erfaringer. Tilbake på høgskolen veileder praksisveilederne i forhold til muntlige fremlegg og praksisrapporter. Studentene skal motta veiledning, men de skal også selv søke veiledning hos øvingslærer og praksisveileder. Gjennom veiledning skal studentene bli bevisst sin egen mestring av faglæreryrket og faglærerrollen og kunne identifisere områder for sin videre utvikling. Mot slutten av hver undervisningspraksis skal den enkelte student gjennom samtale med øvingslærer gjøres kjent med øvingslæreres oppsummerende vurdering av perioden. Oppsummeringen blir dokumentert i Veilednings- og vurderingshefte i praksisopplæring. Heftet følger studenten gjennom alle praksisperioder i utdanningen. I heftet vurderer øvingslærer ulike sider av studentens mestring av faglærerrollen. Vurderingen er formativ, dvs. knyttet til studentens utvikling, og summativ, dvs. knyttet til vurdering av bestått/ikke bestått periode. Øvingslærer fyller ut og sender Veilednings- og vurderingshefte i praksisopplæring til praksisansvarlig ved Avdeling for estetiske fag senest to uker etter avsluttet praksis. Teamkoordinator sørger for at praksisveiledere og studenter får heftene til gjennomlesing og underskrift, og returnerer heftene til praksisansvarlig. For å få karakteren Bestått i praksisperioden, må studenten: ha dokumentert tilstrekkelig evne til å planlegge, begrunne, forberede og vurdere undervisning; ha dokumentert tilstrekkelig ferdighet i å gjennomføre, organisere, lede og vurdere læringsprosesser; ha vist tilstrekkelig evne til samhandling og kommunikasjon med elever, medstudenter og øvingslærer; ha dokumentert tilstrekkelig ferdighet i å erindre og drøfte praksis i et didaktisk, fagdidaktisk og yrkesetisk perspektiv; ha vist tilstrekkelig vilje til å ta imot veiledning, arbeide med og reflektere over egen utvikling som lærer; ha vist tilstrekkelig engasjement og initiativ i samværet med elevene. Det gis adgang til at hver praksisperiode kan tas om igjen én gang. Se for øvrig avsnittet Mål og målområder (over). Lærerskikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 6

7 Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering, se vedlegg 1. Rundskriv om forskrift om skikkethetsvurdering, se vedlegg 2. For nærmere informasjon om skikkethet, skikkethetsvurdering og regelverk om dette, se også Avsluttende vurdering Den avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått / Ikke bestått. For å bestå praksis og få lærervitnemål må alle praksisperioder være vurdert til Bestått ; alle arbeidskrav være vurdert til Godkjent. Tvil om bestått praksisperiode Den interne praksisveilederen på avdelingen skal i god tid før halve praksisperioden er gjennomført ta kontakt med øvingslærer for å drøfte om det har oppstått tvil om noen av studentene vil bestå praksisperioden. Dersom slik tvil foreligger må det komme helt klart frem om tvilen dreier seg om faglig og fagdidaktisk egnethet eller tvil om studenten er skikket for faglæreryrket. Praksisveileder skal i slike tilfeller delta sammen med øvingslærer på møter med studenter knyttet til varsel om tvil. Se også avsnitt om lærerskikkethet. Studenten skal gis et skriftlig varsel om at vedkommende står i fare for å ikke bestå praksisperioden. Varsel må gis og møtet holdes seinest halvveis i perioden. Studenten må deretter vise tilfredsstillende deltakelse og måloppnåelse i resten av praksisopplæringen i praksisperioden for å få bestå den aktuelle praksis. Dersom det etter varseltidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden ikke blir godkjent. Et praksisutvalg utnevnt av Avdelingsstyret fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Utsatt eller ikke bestått praksisperiode Studenter som ikke består praksisperioden kan framstille seg til ny praksisperiode det påfølgende studieår når ordinær praksisperiode organiseres. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke får godkjent en veiledet praksisperiode, må ta praksisperioden eller deler av denne om igjen. Med gyldig fravær menes fravær på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn. Slik utsatt praksis kan bli sammenfallende med obligatorisk tilstedeværelse i andre fag og føre til at studenten må bruke et ekstra år. Alle arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen i de to første studieårene av faglærerutdanningen må være vurdert til Godkjent for å kunne få bestått praksisopplæring. Praksisopplæringen i de to første studieårene må være vurdert til Bestått før studenter kan starte på sitt tredje studieår i utdanningen. Studenter som får vurderingen "Ikke bestått" i praksisopplæring i faglærerutdanningens tredje studieår, kan tidligst fremstille seg til ny praksisperiode sammen med annen utsatt praksis påfølgende semester eller sammen med ordinær praksisperiode for 3. årsstudenter i vårsemesteret. 7

8 Klage Praksisopplæring regnes som muntlig eksamen. Klager på avsluttende vurdering i praksisopplæring følger eksamensreglement for muntlige eksamen, og kan bare gjelde formelle feil. Refusjon av studentenes reiseutgifter Det gis refusjon til praksisskoler utenfor takstsone 02 i SL-systemet, unntatt for studenter som bor i praksiskommunen. Refusjonen er det beløp som må betales fra og med takstsone 02 og til praksisskolen, beregnet etter rimeligste reisemåte. Refusjonsskjema leveres praksisansvarlig innen to uker etter avsluttet praksisperiode. Helsedokumentasjon Før praksisopplæringen starter, skal studenter ha orientert seg om kravene til medisinsk testing for tuberkulose. Se Krav til medisinsk testing på > For studenter > Regelverk og saksgang. Krav om politiattest Det er fastsatt at det skal kreves politiattest ved opptak til studium der studenter kommer i kontakt med bl.a. elever som del av praksisopplæringen. Dersom politiattesten viser at vedkommende student er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grov vold, kan det få konsekvenser for gjennomføringen av studentens utdanning. Studenter som får tildelt studieplass i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk eller i praktisk-pedagogisk utdanning og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til den aktuelle utdanningen, skal legge frem politiattesten for lærestedet senest ved studiestart. Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning finnes på > For studenter > Regelverk og saksgang. 8