Innspill til den kommende Kunstnermeldingen

Transkript

1 Kulturdepartementet Innspill til den kommende Kunstnermeldingen Takk for muligheten til å komme med innspill til den kommende Kunstnermeldingen. Norske Dramatikeres forbund organiserer forfattere som skriver for film, tv, teater, radioteater og dataspill. Andelen av våre medlemmer som jobber hhv audiovisuelt og for scenen fordeler seg med ca. 50/50. Mange jobber på flere plattformer. Selv om man regner at en helaftens spillefilm og et helaftens teaterstykke er å regne som like mye arbeid, og beregnet til å være et årsverk, så er inntektsforskjellene svært store. I en undersøkelse vi har gjort blant medlemmene høsten 2018, finner vi følgende: En forfatter som skriver for teater har en gjennomsnittlig inntekt av sitt skrivearbeid på kr ,- En forfatter som skriver for film har en gjennomsnittlig inntekt av sitt skrivearbeide på kr ,- En forfatter som skriver tv-drama har en gjennomsnittlig inntekt av sitt skrivearbeide på kr ,- Inntektsforskjellene er slående ikke minst fordi pengene hovedsaklig i de aller fleste tilfellene kommer via de forskjellige institusjonene, som NFI, Institusjonsteatrene og NRK fra samme sted, nemlig staten og Kulturdepartementet. Norske Dramatikeres Forbund / Writers Guild of Norway Kronprinsens gate 17, 0251 Oslo Telefon post@dramatiker.no

2 Mens et teaterstykke er priset til i form av en merkelig hybrid av et honorar man kaller forskudd på royalty, er et filmmanus av samme lengde verdt To timer tv-drama vil også være verdt ca kr ,- Vi ser med bekymring på de store inntektsforskjellene det gir å skrive for de ulike plattformene. Dette vil snart gå ut over rekrutteringen til teatrene. Dramatikerforbundet mener: Det er dypt urettferdig at 90 sider manus skal betales med fordelt likt på honorar og rettigheter i NFI, mens Nationaltheatret skal betale for samme produkt. Pengene kommer hovedsaklig fra samme sted Kulturdepartementet/annen offentlig støtte. Vi foreslå derfor en 3 årig lønnsreform for scenedramatikere der målet er å harmonere honorarsatsene som finansieres med øremerkede midler i de årlige bevilgningene til teatrene. Med dagens satser vil det tilsvare en økning på ca kr i året i en treårsperiode. AMT Direktivet 17. mai 2018 avviste EU-domstolen et søksmål fra Netflix mot EU-kommisjonen fra 2016, der selskapet saksøkte kommisjonen for å godkjenne en avgift som tyske myndigheter påla strømmetjenestene for å tvinge frem bidrag tilbake til tysk filmbransje. Det er dermed klart at europeiske land etter AMT-direktivets artikkel 13 kan avgiftsbelegge strømmetjenestene, som i flere år har kapret store markedsandeler i det europeiske film- og tv-markedet uten å bidra med midler tilbake til nasjonal filmproduksjon. Også Norge kan innføre skatter og/eller avgifter med hjemmel i det nåværende AMTdirektivet, men Kulturdepartementet vil vente med å foreta seg noe til EU har revidert AMT-direktivet ferdig. Det beklager vi, men vel så viktig er det å se på innretningen av de skattene/avgiftene som innføres. Både produsentforeningen Virke og Norsk Filminstitutt later til å ta for gitt at avgiften skal disponeres til nye filmproduksjoner gjennom Norsk Filminstitutt (NFI). Dermed overser de at det som legitimerer avgiften, er at den er et kollektivt vederlag for retten til å tilgjengeliggjøre filmverkene, og at midlene derfor tilhører opphaverne. Norske Dramatikeres Forbund ønsker at den andelen av en slik avgift som legitimeres ved bruk av forfatternes opphavsrettigheter skal komme forfatterne til gode gjennom Norsk Forfatter- og Oversetterfond (NFOF)enten direkte eller via Norwaco. Dermed vil vederlaget kunne disponeres til stipender og andre tiltak som stimulerer nyskaping på filmfeltet. 2

3 Det er vår oppfatning at dette i større grad vil bidra til en videreutvikling av det norske filmmarkedet enn om midlene skulle gå til fri benyttelse for NFI. Norske filmprodusenter prioriterer i økende grad store, brede filmer eller veldig små, smale. Dette handler - i tillegg til digitaliseringen av kinoene og nye seermønster med strømmetjenester - om at mye av inntektsgrunnlaget deres har falt bort - og at det dermed blir vanskelig å finansiere og selge billetter til den såkalte "mellomfilmen". Som konsekvens ser vi i økende grad at produsentene prioriterer å lage filmer basert på gamle konsepter, det være seg nyinnspillinger av gamle filmer, fortsettelser av gamle franchiser, adapsjoner av velkjente, gamle barnebokserier eller kjendisbiografier fra forrige århundre. Vi mener at også vår generasjon må produsere originalfilmer med potensial til å bli filmklassikere fra vår egen tid, ikke bare drøvtygge tidligere generasjoners suksesser. Med dagens utvikling er kunstnerisk nyskaping og originalitet truet i den norske filmproduksjonen. Ved å la NFOF disponere manusforfatternes kollektive vederlagsmidler, har filmbransjen større sikkerhet for at avgiftene bidrar til reell nyskaping, i stedet for bare å øke profittmarginene for kommersielle prosjekter. En forsterket satsning på kunstnernes egne premisser er nødvendig for å motvirke produsentenes hovedsaklige kommersielle fokus og derved skape de nye klassikerne. NFI «Som bransje har vi for lengst vent oss til å redusere debatter om mangfold til å handle om bærekraft, og profetier om konkurser og publikumsflukt blir brukt flittig. (...) For mangelen på representasjon i filmbransjen handler i realiteten mye mindre om bærekraft, og aller mest om fraværet av vilje hos beslutningstakerne til å prioritere annerledes.» Produsent, Khalid Maimouni, 2018 De siste årene har NFI blitt kraftig kritisert for sin manglende vilje til å speile samfunnet slik det fremstår med et mangfold av kulturbakgrunner. Talenter med minoritetsbakgrunn slipper ikke frem, og krav til trackrecord og «betydelig erfaring» har gjort det bort i mot umulig for talenter uten personlige kontakter i den etablerte bransjen å få debutere. NFI kritiseres også for å tolke regelverket i kulturtesten selektivt. Norske filmskapere kommer i dag stort sett fra samme klasse, miljø og utdanning. Det er et problem for demokratiet og ikke i tråd med målene som er satt opp i Kulturmeldingen. Der er et hovedmål følgende: «Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfald, skaparkraft og kreativitet er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der kunst og kultur av ypparste kvalitet inspirerer, samlar og lærer oss om oss sjølv og omverda.» 3

4 Det er ikke mangfold og skaperkraft som gir høy score når man søker tilskudd fra NFI. Track record kravene virker ekskluderende snarere enn inkluderende. Begrensningene for andre enn den hvite middelklassen gjør også at det vi lærer om oss selv og omverdenen, lærer vi gjennom kun ett blikk. Det mener vi er svært problematisk. Forskriften må endres for at nye stemmer skal komme til. NFI s ledelse må også bestrebe seg på å finne gode kandidater med minoritetsbakgrunn når de lyser ut åremålsstillingene som filmkonsulenter. «Før trodde jeg at det først og fremst var bevisstgjøring som skulle til. Jeg var med i et samlet bransjeråd som for 10 år siden la fram en rapport om utjevningsforslag i bransjen. Rapporten het «Ta alle talentene i bruk», som om det å fremme likestilling ville frigjører ressurser vi ellers ville gå glipp av. Men luften gikk ut av ballongen, og det skjedde veldig lite konkret. Det er det vi må forvente denne gangen, at påpekningen av skjevheter fører til reell endring.» Regissør Sirin Eide, ble året da Film og tv-bransjen for første gang gikk samlet i 8.mars-tog. Bransjen har vist at den ikke klarer å regulere seg selv når det kommer til likestilling og nå krevde en rekke aktører politiske føringer. Høsten 2018 fremmet Arbeiderpartiet et forslag om likestilling i filmbransjen i Stortinget, men det ble nedstemt. Stikk i strid med bransjen egne anbefalinger, skriver et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: «Dette flertallet ønsker å understreke at bransjen selv også må ta inn over seg at de har et stort ansvar.» Slike «understrekninger» har i årtier ført til at likestillingskampen i film og tvbransjen ikke kommer seg av flekken. KRF støttet mange av tiltakene i forslaget, men dette var ikke nok til at det etterlengtede forslaget om konkret handling ble vedtatt. Cecilie Wright Lund skrev i 2002 en rapport på oppdrag fra Dramatikerforbundet der mandatet var å undersøke hva som lå bak den skjeve kjønnsbalansen i dramatikeryrket. Rapporten fikk navnet «Den magiske brøken» etter det interessante funnet om en vedvarende 1/3 representasjon av kvinnelige dramatikere omgitt av 1/3 andel kvinnelige kritikere, og kulturjurnalister. 4

5 «På en rekke områder innenfor kulturområdet ser vi tilnærmet den samme magiske brøken der den kvinnelige representasjonen påfallende ofte ligger rundt prosent og svært sjelden overstiger denne grensen. Fordelingen går igjen flere steder i materialet til den foreliggende undersøkelsen. Det viser et styrkeforhold som passende kan kalles det kulturelle 2/3-samfunnet i mennenes favør; og som gir større muligheter til å påvirke den kulturelle smaken.» Cecilie Wright Lund 2002 Og den magiske brøken lever i beste velgående i dag, 17 år senere. Kvinnerepresentasjonen filmbransjens nøkkelroller ligger fortsatt stabilt på eller under 1/3. Dramatikerfobundet mener: Vi kan ikke se at det er noen som helst grunn til at det skal være andre krav til likestilling i film og tv-bransjen enn i samfunnet forøvrig. Vi mener også at dette strider mot den overordnede kulturpolitikken som er nedfelt i Kulturmeldingen 2018/19 der man etterstreber et mangfold i uttrykkene. Rettighetshavere til filmer får bare unntaksvis utbetalt royalty. Det er mange grunner til det, og den nye måten filmene finansieres på er en årsak til dette. Visningsrettigheter selges på forhånd og blir med det å anse som en del av produksjonsfinansieringen og ikke som et salg det kommer royalty fra. Det er ingen logiske grunner til at datoen for salget skal være avgjørende for rettighetshaves rett til royalty. På toppen av denne nye finansieringsmodellen, kommer at produsentene ikke er pålagt å rapportere inntektsstrømmen til rettighetshaverne. Dette var vanlig tidligere og det er heller ikke her noen logisk grunn til at rettighetshaverne ikke får tilsendt årlige rapporter. Tilsvarende kan men si, det hadde vært helt uhørt i litteraturbransjen dersom forlagene hadde unnlatt å sende årlige rapporter over bokens «liv» og inntekter, med derav medfølgende royaltyutbetalinger. Dramatikerforbundet foreslår: Med statlig tilskudd til film/tv-serie produksjon følger krav om årlig rapportering av inntekts og overskuddsfordeling til filmens rettighetshavere. Videre følger krav om å utbetale royalty av alle salg uansett tidspunkt for disse. INSTITUSJONSTEATRENE Ny norsk dramatikk er i vinden og trekker publikum til alle landets scener. Med opprettelsen av Dramatikkens hus har vi sett en økt aktivitet og rekruttering til dramatikeryrket uten at dette gir seg utslag i form av en økning i antall oppsetninger på NTO-omfattede scener de siste fire årene. Derimot ser vi en markant økning fra forrige fireårsperiode med en økning på hele 20%. 5

6 Dette sammenfaller med at Dramatikkens hus etablerer seg som et rent tekstutviklende hus. Ser vi nærmere på tallene kan det trekkes en klar sammenheng mellom antallet forestillinger fra Dramatikkens hus som spilles på Norske scener og økningen totalt. I 2017 er ca 30% av de norske forestillingene som innrapportert fra NTO, utviklet ved Dramatikkens hus. Altså 10% mer enn den totale økningen. Dramatikerforbundet mener vekstpotensialet for norsk samtidsdramatikk er stort og at vi er i en helt unik posisjon til å sikre en kulturarv i form av nye klassikere gjennom arbeidet til Dramatikkens hus. For å stimulere teatrene til å sette opp flere nye norske stykker foreslår vi: Det iverksettes en incentivordning for ny norsk scenedramatikk som dekker noe av den samme funksjonen som innkjøpsordningen gjør for ny norsk samtidslitteratur, der teatrene får dekket dramatikerhonoraret. Det frie feltet/kulturrådets forprosjektordning Kulturrådets forprosjektordningen ble opprettet i Opprettelsen av ordningen erstattet de to tidligere ordningene Tilskuddsordningen for koreografiutvikling og Tilskuddsordningen for scenetekstutvikling. Bakgrunnen for å etablere den nye ordningen var å stimulere til sjangeroverskridelse og tverrfaglighet, for slik å favne prosjekter som tidligere falt utenfor de eksisterende ordningene. Vi mener imidlertid det er viktig at ordningen fortsatt ivaretar de dramatikerne som arbeider alene og som tidligere ville søkt scenetekstutvikling for primært å utvikle et manus på egen hånd. Til tross for at vi har fått etableringen av et dramatikkens hus ser vi det som viktig at de skrivende har flere steder å henvende seg. Det er viktig i et maktfordelingsperspektiv. Det er dessuten viktig fordi hver enkelt forfatter ofte er avhengig av støtte fra flere på samme prosjekt. Kulturrådet er i så måte en framtredende støttespiller for dramatikerne. Sosiale rettigheter De fleste dramatikere er selvstendig næringsdrivende, og det er svært gledelig at departementet i kapittel 6 i Kulturmeldingen, 2018 Kulturens kraft foreslår å «forenkle og styrkje rammevilkåra og dei sosiale rettane til sjølvstendig næringsdrivande kunstnarar». Forslag til en konkretisering av dette punktet kan være å: -Endre folketrygdloven slik at selvstendig næringsdrivende kunstnere får rett til 100% sykepenger fra første dag -Gi selvstendig næringsdrivende kunstnere rett til pensjon fra første krone uansett lengden på engasjementet 6

7 -Endre beregningsgrunnlaget for trygdeytelser fra netto næringsinntekt til brutto, slik at kunstnerne ikke straffes med reduserte trygdeytelser for å investere i egen næring Oslo, Monica Boracco, Forbundsleder Dramatikerforbundet 7