Fond for lyd og bilde - styrets innspill til ny kulturmelding

Transkript

1 Kulturdepartementet : Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Saksbehandler: Ida Friis Vår ref.: 17/ Vår dato: Direkte tlf.: Prosjektnr.: Deres ref.: Fond for lyd og bilde - styrets innspill til ny kulturmelding Styreleder Stein Bjelland og arbeidsutvalget leverer med dette sine innspill til ny kulturmelding med utgangspunkt i formålet med Fond for lyd og bilde. Om bakgrunn og formål med Fond for lyd og bilde Fond for lyd og bilde, tidligere Norsk kassettavgiftsfond, ble opprettet av Kulturdepartementet i Midlene skal fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Midlene i Fond for lyd og bilde forvaltes av et eget styre. I styret sitter i alt syv representanter som oppnevnes av Kulturdepartementet. Fondet skulle fordele avgiften innkrevd på salg av uinnspilte kassetter og videoer. Etableringen av Norsk kassettavgiftsfond skjedde på bakgrunn av den teknologiske utviklingen som hadde foregått i elektronikk- og medieindustrien. Lyd- og videokassetter åpnet nye muligheter for kopiering av vernede kunstverk. Etableringen ble også kulturpolitisk begrunnet med behovet for å bevare og styrke norsk kultur. Kassetter og videoer forsvant etterhvert fra markedet, kassettavgiften ble avviklet og kassettavgiftsfondet ble i 2000 omdøpt til Fond for lyd og bilde. Omtrent samtidig overførte Kulturdepartementet sekretariatsoppgavene for Fond for lyd og bilde til Norsk kulturråds fagadministrasjon, men videreførte ordningen med et eget styre som skulle fastsette tilskudd fra fondet. Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak. I tillegg fungerer fondet som en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av verk som skjer til privat bruk. Etter en endring i åndsverkloven i 2005 har opphavspersoner et lovbestemt krav på rimelig kompensasjon for lovlig privatkopiering av åndsverk. Fond for lyd og bilde er en integrert del av denne kompensasjonen, sammen med en individuell kompensasjonsordning som fordeles gjennom Norwaco. Hovedandelen av fondet er satt til prosjektstøtte innenfor fondets formål. I tillegg til prosjektstøtten er det egne ordninger for tilskudd til markedsføring av musikkinnspillinger og kort-/dokumentarfilm samt gjenopptakelse av sceneforestillinger. Historikken om Fond for lyd og bilde illustrerer viktigheten av å tilpasse virkemidler til den samtidige digitale utviklingen. Offentlige støtteordninger må være relevante, aktuelle og oppdaterte. En fleksibilitet for endring kan sikre en balansering mellom rom for nyskaping av innholdsproduksjon og samtidig for inntektssiden med utadrettet FOND FOR LYD OG BILDE THE AUDIO AND VISUAL FUND Postboks 8191 Dep, N-0034 Oslo Tel: post@kulturradet.no

2 formidling og synliggjøring. Det må produseres innhold, sikres profesjonalitet, kunstnerisk kvalitet, mangfold og bredde i uttrykk og idérikdom innenfor ulike kunstfelt. Det må samtidig være en bevissthet på hvordan kunsten distribueres og løftes ut i ulike markeder. Om kreativ innholdsproduksjon og kunstnerøkonomi Kulturfeltet leverer kunst og kultur til mange ulike målgrupper. Kulturproduksjonen er i økende grad ikke bare for det norske publikummet, men feltet skal også levere kunst og kulturprodukter som er relevante og konkurransedyktige internasjonalt. Det er viktig å se sammenhengen mellom nyskapende innholdsproduksjon og konkurranseevne basert på innovasjon. Dette gjelder på mange felt, også innen kultur. Kreativitet stimulerer til nytenkning innenfor alle områder av samfunnet. Bruksmønstre, kjøp og konsum av kunst og kultur er i rask endring, digital utvikling og globalisering er to hovedfaktorer som spiller inn på dette. En større grad av globalisering og fornyet distribusjonsteknologi kan åpne for utvikling av naturlige monopoler der få kommersielle aktører har uforholdsmessig stor makt. Dette kan igjen bidra til en forenkling og innsnevring av kulturuttrykkene og ha negativ effekt på bredde og mangfold i den offentlige diskusjonen. De offentlige ordninger er viktig som motvekt til en slik utvikling. Tilskuddsordningenes fremste oppgave er å sikre høy kunstnerisk kvalitet på ny produksjon av gode prosjekter og derigjennom kunstnerisk aktivitet og kulturarbeidsplasser. Over 80 % av midlene i Fond for lyd og bilde gir prosjektstøtte til profesjonelle kunstnere i det frie feltet i hele landet. For å stimulere til bærekraft og gjennomføringsevne stilles det krav til en gjennomtenkt plan for realisering og synliggjøring. Nasjonale ordninger for prosjektstøtte til innholdsproduksjon og formidling er en kjerne i kunstnerøkonomien. En helhetlig tenkning om offentlige støtteordninger må være bevisst på ikke kun å gi tilskudd til de store prosjekter, men i like stor grad de mange mellomstore og små kvalitetsprosjektene. Gode arbeidsrom for profesjonelle kunstnerskap i hele landet gir lokaløkonomiske og lokalkulturelle ringvirkninger og bidrar til et bredt og helhetlig landskap av kunstuttrykk og kunstnere. Statens oppgave er videre å se til at de offentlige ordningene oppdateres og bidrar til å sikre stabile forhold for det norske kulturlivet i fremtiden. Langsiktigheten fra det offentliges side er viktig for at de norske talentene skal fortsette å velge, utøve og dele sin kunst i framtiden. Forutsigbarhet og lav-risiko i en nasjonal kulturpolitikk er en forutsetning for forskning og innovasjon i kunstfeltet. Et trygt økonomisk grunnlag er premisset for at de som skaper og formidler kunst og kultur skal kunne eksperimentere og forske. Et hovedmål for framtidens kulturpolitikk må være at beslutninger og endringer som angår kulturprodusentene skal være basert på rasjonalitet og kunnskap, og ha for øye å skape stabile forutsetninger. Det er dette som er grunnlag for vekst. Vi anmoder om at kunst- og kulturarbeidsplasser fortsatt skal anses som skapere av både ikkekommersielle og kommersielle verdier. 2

3 Fond for lyd og bilde anbefaler å videreutvikle støtteapparater for kunst- og kulturarbeidsplasser og tilrettelegge en gjennomtenkt langsiktig innsats på programmer, initiativer og ordninger som styrker kunsten og kunstfeltene. Om nye formidlingsarenaer og distribusjonskanaler Digitalisering og globalisering gir nye muligheter og utfordringer for alle de ulike kunstfeltene. Innsikt og kunnskap om dette og de forandringer som skjer er essensielt for å kunne forstå denne omskiftelige virkeligheten. Digitalisering av lyd og bilde parallelt med et stadig økende omfang av innhold og informasjon på alle fagfelt innebærer at synliggjøring og tilgjengeliggjøring av kunst er blitt stadig viktigere. Markedsføring og spredning av norske kunstprosjekter er avgjørende for at norske rettighetshavere kan være synlige både på de nasjonale og internasjonale arenaer og markeder. Det vil øke inntektene direkte til kunstneren. Det vil fortsatt være viktig å legge vekt på eksport av gode kunst- og kulturprosjekter og satsinger som er målrettet til markedsføring og spredning av prosjekter nasjonalt og internasjonalt. For å styrke inntjening og dermed konkurransedyktighet og kvalitet, bør kunst som produseres sikres en lengre levetid i offentligheten ved at mer kunst distribueres, vises og selges. Kompetanse innen markedsføring og kunnskap om planlegging av synliggjøringstiltak er i større grad grunnleggende for å kunne nå ut til et større publikum. Kunstfeltet må stimuleres og utfordres til å ha en mer strategisk tilnærming til distribusjon, salg, formidling, PR, nettverksarbeid mm. Vi mener derfor at det er viktig å videreutvikle og aktualisere tilskuddsordninger og insentiver som styrker kunnskap om dette. Store forandringer krever endringsvilje og åpenhet for å videreutvikle og utfordre tradisjonelle og etablerte strukturer. Endring og forandring skaper vekst og utvikling og er ofte med på å drive kunstfeltene framover Samtidig er all endring til det beste for de den angår. En offensiv kunst- og kulturpolitikk har evne til å både være med å utvikle, se framover og være aktiv i endring samtidig som den er og skal være korrektivet og motvekten som det er behov for. Teknologi endrer bruksmønstre og bruksområder og gir oss nye formidlingskanaler og dermed nye muligheter. Ulike kunstuttrykk vil ha større muligheter for å styrke og utfyller hverandre. Det må derfor stimuleres og legges opp til gode samarbeid mellom kunstfeltene for å dra veksler på erfaringer og kunnskap. Kunsten er også sosial. Det er og vil bli enda viktigere å bygge opp under sosiale møteplasser mellom mennesker for å styrke samhold og gruppetilhørighet. Ordningene må være tilpasset dette. Om beskyttelse av åndsverk og opphavers rettighet til å forvalte inntjening på formidling av eget kunstverk Åndsverksloven gir opphavere kontroll over sitt åndsverk. Inntekter fra opphavsrettslig beskyttede verk er grunnlaget for forretningsmodellene til både musikk- og filmbransjen. Kunst er et offentlig gode. Uten restriksjoner ville kunsten fritt eksistere i offentligheten og kunne brukes uten kostnad. Produksjonsleddet ville da mangle økonomisk insentiv for å investere tid og kapital i nye talenter. Spesielt musikkbransjen opplever skjevhet i rammebetingelser for de ulike aktører. 3

4 De store multinasjonale aktørene har stor markedsandel og markedsmakt, og det digitale skifte har utfordret forretningsmodellene da spesielt til de mellomstore og mindre aktørene. Skifte fra eie til leie skaper likviditetsutfordringer. Vi er nå i en periode der digitaliseringen og teknologiutvikling både endrer og øker behovet for fleksibel spesialisering for de ulike aktørene i både musikk- og filmbransjen. Stor usikkerhet er en grunnleggende egenskap ved virket i musikkbransjen. En investering i produksjon og markedsføring av en musikkinnspilling er en transaksjonsspesifikk og særlig kunnskapsspesifikk, investering. Hvert prosjekt har en grad av unikhet. Opphavsrett er med på å bidra til å begrense denne usikkerheten. Kunnskap om og kontroll av verdikjeden, og kontroll gjennom kontraktsforhold, er andre sentrale elementer i å begrense usikkerhet i virket basert på åndsverk. Grunnet rask utvikling og dramatiske omveltninger som følger digitalisering og teknologisk utvikling, opplever både utøvere, bransjeaktører og forvaltningsledd for kunst- og kulturfeltet et styrket behov for å følge utviklingstrender som berører rettighetshavere. Vi mener derfor det er et stort behov for å frembringe detaljert kunnskap om utviklingstrender knyttet til produsentleddets verdikjeder, virksomhetsorganisering og virke innen produsentleddet for de respektive sektorene. Det er viktig å øke kunnskap om utviklingstrekk som både berører rettighetshavernes produksjonsvilkår og markedene for omsetning av opphavsrettslig-beskyttede verk, samt detaljgraden av kunnskapen vår om virket i disse sektorene og markedene. Dette er en forutsetning for disse bransjene og forvaltningsleddenes evne til å fungere proaktivt fremfor reaktivt. Vi ser derfor behovet for mer og bedre følgeforskning som kan gi bedre forutsetninger for å kunne lese og se tendenser og utvikling over tid. Dette for å kunne ivareta formålet til Fond for lyd og bilde på en best mulig aktuell og god måte. Det er behov for å legge til rette slik at flere profesjonelle bransjeaktører kan bidra effektivt i produksjon, distribusjon og forvaltning av rettigheter til norske verk både i Norge og internasjonalt. For å sikre dette i komplekse markeder og med bransjer i stor og pågående utvikling er det viktig å sikre solid produksjonsstøtte, tilskudd til markedsføring, og næringstilskudd i årene som kommer. Fond for lyd og bilde følger arbeidet med kulturmeldingen med stor interesse og ser fram til videre diskusjoner om og konkretisering av mål, virkemidler og ansvarsdeling. Vi ser fram til en ambisiøs kulturpolitikk for framtiden som er relevant og aktuell for opphavere, utøvere, produsenter og publikum. 4

5 Med hilsen Solvor Amdal seksjonsleder Ida Friis seniorrådgiver Godkjent og ekspedert elektronisk 5