γ Plan 1: YPSILON

Transkript

1 1 Plan 1: γypsilon

2 1 Lengdeoppriss 1: YPSILON Sideoppriss brystning 1:0 Sideoppriss bastion 1:0

3 Spiralslåtte lukkede kabler. Stålrør ø = 500 mm. Avskåret kjegle for kabeloppheng 4. Flattjernsballuster 5. Håndløper i eik med innfrest spor for lysslange 6. Vindskjerm i herdet, laminert glass 7. Stålplate på tverrgående ribber 8. Drensrør 9. Asfalt mm 5500 mm 1 Frontoppriss 1: YPSILON Tverrsnitt sidespenn 1:0 Tverrsnitt hovedspenn 1:0

4 Situasjonsplan 1:1000 Illustrasjoner, skissemodeller YPSILON 1 4 5

5 1 YPSILON 4 5

6 Prosjektbeskrivelse YPSILON

7 BESKRIVELSE Ny gangbro over Drammenselva Motto: YPSILON IDE OG SAMMENHENG OVERORDNET LANDSKAP Det er en overordnet intensjon å sette brua inn i landskapet uten store endringer i det bestående. Med utgangspunkt i det fikserte bruhodet på Strømsø-siden forholder bruas hovedløp seg tilnærmet vinkelrett til kaifronten og det planlagte nybygget. Aksen som dermed oppstår går gjennom tårnet i informasjonssenteret og henvender seg mot bukta på Bragernes-siden. Brua deler seg i en Y-form i møtepunktet mellom nevnte akse og aksen gjennom parkens sentralfontene og buktas trappeanlegg. Denne visuelle sammenhengen mellom brua og parken søkes poengtert ved etablering av et utsiktsplatå i Y-ens delingspunkt, som henvender seg mot den lille bukta og vrir retningen og blikket mot fonteneaksen. UNIVERSELL UTFORMING Det er lagt vekt på å gi brua universell utforming, som hva stigning angår tilsvarer minimumskravene. På Strømsøsiden starter brubanen på kaiplanet = kote + 1,7. Brua er tegnet med stigning 1 : 14,5. Dette gir rom for ramper og reposer ihht. minimumskravene, henholdsvis 7, m lange ramper med stigning 1 : 1 og mellomliggende - 1,4 m lange - reposer. På Bragernessiden lander de to bruarmene på ca. kote +,4 med trinnfri tilknytning til nytt fortau langs Øvre Strandgate og videre tilknytning til starndpromenaden og parken. Eksisterende trapp i fonteneaksen opprettholdes og eventuelt forbedres. LANDSKAP OG TERRENG Prosjektet forutsetter få endringer av bestående landskap ut over nødvendige funksjonelle forhold. Den åpne landskapskarakteren med gressflater og store trær opprettholdes. I foreliggende parkplan er bare den sentrale gangaksen fra fontenen til strandpromenaden justert. Landkarene på Bragernes-siden etableres som trekantede betongbastioner. Disse trekantene danner også bruas adkomstsoner. Landkarene muliggjør en minstehøyde under brua på minimum 1 meter. Fri høyde på selve strandpromenaden er beregnet til ca.,5 meter. Skråningen under brua forutsettes satt med rullestein. Prosjektet forutsetter etablering av fortau langs den del av Øvre Strandgate som blir adkomst til brua. Ellers blir strandpromenaden og parkdraget langs denne uberørt. Men det forutsettes istandsetting og opprusting av områder som blir berørt av anleggsarbeidene. På Strømsø-siden fører bru og rekkverk trygt inn på land hvor landkaret blir en del av kaifronten. Ellers kan de bare bli for mindre justeringer i foreliggende planer. KONSTRUKTIVE VURDERINGER OG BEREGNINGER BRUAS HOVEDSTRUKTUR Prinsippet for den valgte brutypen er en såkalt ett tårns skråstagbru som er bearbeidet og optimalisert gjennom mange bruprosjekter over en årrekke. Utført på tradisjonell måte, har konstruksjonen to bruspenn som er opphengt i tårnet vha. skråttstilte kabler. Strekkraften i de skråttstilte bærekablene medfører at det bygges opp en trykkraft i brubanen og dersom spennene er like store, vil trykkraften i de to spennene utbalanseres perfekt. Normalt er imidlertid hovedspennet større enn sidespennet, noe som gir en viss ubalanse i systemet. Denne ubalansen gjenopprettes imidlertid ved at hovedspennets ytterste bærekabler forankres i sidespennets landkar og den overskytende trykkraften fra hovedspennet opptas av sidespennets landkar.

8 Løsningen innebærer en enkel og logisk bæring og sørger samtidig for å gi tårnet en trygg fastholding i lengderetning. Den foreslåtte løsningen skiller seg imidlertid fra den tradisjonelle ved at brubanen deler seg ved tårnet og gir brua to sidespenn. Dette medfører at den overskytende trykkraften fra hovedspennet fordeler seg på sidespennenes to landkar. Dette gir brua en ualminnelig god sidestabilitet. Man kan nærmest betrakte brubanen som en stor omvendt Y som står trygt på sine skrevende ben. Hovedspennet er 90 m og opphengt i 8 kabelpar i avstand 10 m. Hvert sidespenn er ca 45 m og opphengt eksentrisk i 4 enkeltkabler. Hovedspennets 4 ytterste kabelpar er forankret i sidespennenes landkar. BELASTNINGER Brua er dimensjonert for vegvesenets trafikklaster for gang/sykkelvegbruer iht. Håndbok 184 og vindlaster iht. NS MATERIALBRUK Underbygningen utføres i armert betong. Overbygningen utføres i stål. For brubane og tårn har vi basert oss på standard stålkvalitet S55. Når det gjelder kablene, foreslår vi spiralslåtte, lukkede kabler i høyfast stål, levert iht. vegvesenets spesifikasjoner, Håndbok 1. MASTER Brua bæres av to skråttstilte stålmaster forbundet med en tverrbjelke. De øvre kabelfestene er samlet så tett som mulig for å gi kablene en optimal vifteform og effektiv kraftoverføring. De to mastene er fundamentert på et felles betongfundament i elva. BRUBANE Brubanen spenner fritt fra landkar til landkar, svever fritt mellom brumastene og bæres utelukkende av kablene. I hovedspennet består brubanen av et ståldekke mellom to kraftige stålrør der bærekablene er festet. Ståldekket er utført som en vanlig platekonstruksjon som bæres av tverrbærere og sekundære langbærere. Alternativt kan det utføres som et såkalt orthotropt dekke som spenner mellom stålrørene båret av tversgående trapesprofiler el. Brudekkets bredde mellom håndløperne er her 5 m. I sidespennene vinkles de to kraftige stålrørene ut 45 grader til hver side og bærer brubanen som et utkraget dekke med bredde på.5 m. Dette medfører en kraftig vridning av brubanen pga. eksentrisiteten mellom brubanen og den ensidige bærebjelken. Dette er mulig pga. stålrørets svært store vridningsstivhet. Vridningsmomentet overføres til landkaret på den ene siden og til koblingen mot hovedspennet på den andre. REKKVERK Rekkverket er utført med flattjernsballustre i avstand.5 m og horiosontale rundjernsløpere i forskriftsmessig innbyrdes avstand. Håndlister i oljet eik med utfresning i underkant for elbelysning (se avsnitt om belysning.) Som beskyttelse for herskende vindretning fra vest foreslås montert stående felter i høyde,5 m i herdet laminert glass montert til rekkverkets ballustre. LANDKARENE Landkarene på Bragernes-siden som er utformet som trekantede betongbastioner, har flere funksjoner. Hovedfunksjonen er selvfølgelig å danne en naturlig landing for brua her, men de må også ta i mot de store trykk- og vridningskreftene fra brubanen. Dette medfører at brubanen i praksis vil være fastpent til landkaret og det vil derfor heller ikke være behov noen bevegelsesfuger her. I tillegg fungerer landkarene som forankring for de fire ytterste bærekablene fra hovedspennet. Horisontalkomponenten av denne kabelkraften balanseres mot trykkraften fra brubjelken, men vertikalkomponenten må fastholdes av landkarets egenvekt som derfor må dimensjoneres for dette. På Strømsø-siden er forholdene mye enklere. Her lander brua på et vanlig landkar som understøtter tuppen av hovedspennet. Alle temperaturbevegelser i brubanen tas opp her ved hjelp av en vanlig brufuge.

9 FUNDAMENTERING Fundamentering i og langs Drammenselva er komplisert da det er så stor dybde til fjell. Det betyr at man må basere seg på direkte fundamentering på løsmasser eller på svevende peler. Belastningen på landkarene er så liten at disse muligens kan fundamenteres direkte på løsmasser i en utgravet byggegrop, men tårnet som står i elva, må fundamenteres på svevende peler på samme måten som store deler av f.eks. motorvegbrua. Ulempen med en slik fundamentering er at setninger ikke er til å unngå. En myk skråstagbru som denne tåler en god del setninger, men man må forberede konstruksjonen slik at man kan takle disse dersom de blir for store. Det gjøres enklest ved at mastenes fotpunkter forberedes på en mulig framtidig jekking. Dette kan gjøres på mange måter og behøver ikke være spesielt komplisert. Løsningen er ikke presentert her. BRUA BYGGES Brua kan bygges på følgende måte: Nødvendige pelearbeider utføres under mastefundamentet og muligens under landkarene. Landkar og mastefundamenter støpes. Det etableres en midlertidig understøttelse for brubanen på mastefundamentet. Det samme gjøres i elvekanten på Bragernes-siden, (omtrent midt i sidespennet). Mastene monteres og gis midlertidig avstaging. Hvert av sidespennene fløtes inn i to deler og heises på plass, understøttet ved landkar, elvekant og mastefundament. Hovedspennet heises på plass i passende seksjoner og monteres til kablene samtidig som motsvarende kabler festes til sidespennene/ landkarene. Når den siste seksjon av hovedspennet er montert, kan de midlertidige understøttelsene på mastefundamentet og elvekantene på Bragernes-siden rives. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Overbygningen vil i sin helhet bli utført i stål. Stålbruer har generelt hatt et dårlig rykte når det gjelder holdbarhet. Dette skyldes så å si utelukkende dårlig utført overflatebehandling. Vi vil foreslå at det benyttes System iht. Statens vegvesens Prosesskode-. Dette er et såkalt duplexsystem, dvs. et system som består av ren sink pluss maling. System utføres med 100µm ren sprøytesink på sandblåst flate pluss strøk maling. Det er to fordeler med dette systemet. For det første er det svært holdbart, min 15 år uten andre tiltak enn rengjøring fra tid til annen. For det andre er det ikke nødvendig å sandblåse overflaten når belegget skal fornyes. Med et duplexsystem er det tilstrekkelig å foreta en grundig høytrykkspyling, reparere evt. punktskader og fornye dekkstrøket. Når det gjelder kablene, så er spiralslåtte lukkede kabler generelt svært robuste. De leveres 100% varmforsinkede og males i tillegg. I tillegg er utførelsen slik at enkeltkabler kan skiftes ut, dersom det skulle vise seg nødvendig. KOSTNADSOVERSLAG Post Mengde Enh. Enh.pris Pris Rigg og drift, 15% av øvrige poster Landkar Strømsø 0 m Landkar Bragernes, stk. 0 m Mastefundament RS Brubane i stål 70 tonn Master i stål 60 tonn Kabler 16 tonn Asfalt 780 m Rekkverk bru 400 m

10 Fuge 5 m Sluk 10 stk Belysning RS Avrunding Uforutsett 10% 6 64 Sum entreprisekostnad eks. moms: kr FARGEHOLDNING Tenkes utført i en sober hvit- gråtoneskala: - Dekkekonstruksjon, rekkverk og master Hvit - Brudekke Grafittgrå - Kabler Hvit - Håndløpere Eik oljet - Brukar og landkar Betong ubehandlet BELYSNING Belysningskonseptet tar utgangspunkt i brukerkravene og søker å integrere funskjonskravene på en måte som underbygger bruas identitet og forsterker dens visuelle profil. KONSEPT Belysningen skal gjøre det enkelt for bruker å orientere seg mot brua fra områdene rundt, samtidig som bruas funksjon, plassering, retning og ferdselslinjer lett kan oppfattes av flest mulige brukergrupper. Belysning skal også markere det sentrale brukar og den karakteristiske mastekontruksjon som bruas sentrale og bærende element både visuelt og funksjonelt. Det legges stor vekt på tekniske løsninger som har lave energi og driftskostnader. PRAKTISK LØSNING Belysningsanlegget kan sees i to atskilte deler : funsjonell belysning arkitektonisk belysning Den funsjonelle belysning har til hensikt å markere gang- sykkelveien og gi orienteringslys på denne uten at dette reduserer brukerens evne til å oppleve det landskapsrommet brua inngår i. Dette oppnås ved å montere en lysslange i håndløperen i hele dens lengde. På den brede hovedbrua ble det således lys på begge sider, mens det i de to mindre bruarmer på nordsiden kun blir montert lys i håndløper nærmest kabeloppheng.. Lysslangen består av LED-dioder innstøpt i et plastmateriale med ytre mål ca. 0 x 0 mm ( b x h). Denne monteres i et utfrest spor på håndløperens underside og belyser gangbanen i hele dens lengde. Gangbanens yttre deler vil bli noe mer belyst enn midtlinjen, og belysningen vil på den måten definere bruas fysiske mål, form og retning. Samtidig vil det nedadrettede lyset ikke forstyrre brukerens opplevelse av stjernehimmel, åsene rundt og elvas løp. Den arkitektoniske belysningen er konsentrert på brukaret ute i elva. Smalstrålende oppadrettede armaturer innfelt i karets horisontale toppflate kaster lys opp langs hovedkonstruksjonen og fremhever disse form og størrelse. Strølys vil i en viss grad sive ut på bærewirene, men disse skal ikke markeres i særlig grad.

11 En egen belysning av disse ville bidra til å forvanske opplevelsen av brukonstruksjonen og vil kunne la det store antall wirere danne en uheldig og dominerende vegg på nattetid. Smale lyskastere belyser bruas underside fra det samme brukaret. Lyset taper seg utover mot landkarene på hver side og understreker brukaret som bruas sentrale element.