Kreative næringer i Arendal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreative næringer i Arendal"

Transkript

1 ( Gregertsen Rannekleiv Vørld Tur 05, foto: Canal Street ) Prosjektrapport nr. 04/2006 Kreative næringer i Arendal Kartlegging og potensial Rapport april 2006 Mats Aronsen Agderforskning

2 Tittel: Forfattere Medforfattere Rapport Kreative næringer i Arendal - kartlegging og potensial Mats Aronsen Kirsti Mathiesen Hjemdahl Elisabet Sørfjorddal Hauge Prosjektrapport ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Agderforskning foretatt en kartlegging av de såkalte kreative næringer i Arendal og en vurdering av potensialet for videre utvikling. Rapporten beskriver metoder, begrepsavklaringer og aktiviteter i prosjektet, og redegjør nøye for kartleggingen og de resultater som er gjort. Potensialet for videre utvikling er vurdert på denne bakgrunn. Rapportens primære siktemål er å gi en statusgjennomgang av situasjonen i Arendal på det kreative området, samtidig som dette sammenliknes med tall fra landet for øvrig. Dette arbeidet baseres på tidligere nasjonale kartlegginger, først og fremst av Østlandsforskning i 2004 og Rapporten problematiserer begreper og bransjedefinisjoner og klargjør hva som kan forstås som kreative næringer, og vurderer hvilken betydning de har for samfunnsutviklingen. Viktige spørsmål er: - Hvilke bedrifter og aktører hører med i de kreative næringer? - Hva er potensialet for videre utvikling av næringen og hvilken betydning kan dette ha for den øvrige utvikling i regionen? - Hvilke forutsetninger og suksessfaktorer gjelder for å lykkes? - Hvordan kan et veksthus (miljø) for kreative næringer bidra til utviklingen? Siden kreative næringer ikke er noe entydig begrep i offentlig næringskategorisering, er et betydelig arbeid lagt ned i begrepsdefinisjoner og avgrensinger. Det samme gjelder utvikling av en metode for å fange opp de relevante næringsaktørene og tegne et bilde av dynamikken på feltet. I vurderingen av hvilket potensial næringen har, vurderes dette ut fra en generell forståelse for hva som ligger til grunn for næringen, hvilke nettverk og samarbeidsmønstre som kan sees, og hvilke andre trekk som synes viktige i regionen. Når det gjelder faktorer som vil være viktige for suksess med videre utvikling, baseres dette på relevant teori/empiri om samfunnsutvikling. Kristiansand/Arendal 6.april 2006 Mats Aronsen Forsker / prosjektleder 1

4 Innholdsfortegnelse FORORD...1 INNHOLDSFORTEGNELSE...2 SAMMENDRAG FRA ADMINISTRASJONSBY TIL OPPLEVELSESBY - DE KREATIVE NÆRINGENE SOM URBAN MOTOR METODER OG AKTIVITETER I PROSJEKTET EN POLITIKK FOR KREATIVITET, KULTUR OG NÆRING Stortingsmelding for kultur og næring Kreativitet og kultur som vekstfaktor Kultur og næringspolitikk på Sørlandet KREATIVE NÆRINGER BEGREPER OG DEFINISJONER Kulturnæringer og opplevelsesindustrien Et utvidet perspektiv Hvorfor kreative næringer? KREATIVE NÆRINGER I ARENDAL EN KARTLEGGING De enkelte næringene Kultur- og opplevelsesnæringer i Arendal KREATIVT POTENSIAL I ARENDAL Konkrete potensialer SUKSESSFAKTORER FOR UTVIKLING...43 Alt begynner med å gi bud om samfunns- og kulturutvikling Modell for det kreative Arendal VEKSTHUS FOR KREATIVE NÆRINGER Teknologisk felleskap Kulturinkubator Veksthus (miljø) med ulike muligheter LITTERATURLISTE

5 Sammendrag Agderforskning har gjennomført en kartlegging av de kreative næringer og en vurdering av det kreative potensialet i Arendal våren Arbeidet er utført på oppdrag fra Arendal kommune. Med den definisjon av Kreative Næringer som vi selv legger til grunn for denne studien, finner vi at det er ca 790 personer sysselsatt innen dette feltet i Arendal, og som har dette som hovednæring. Det representerer drøyt 4 % av totalt sysselsatte. Hvis vi utvider til å omfatte hele den skalte Opplevelsesnæringen finner vi at drøyt 1350 personer arbeider innenfor feltet. Det representerer 7 % av de sysselsatte. Med en snevrere definisjon som Østlandsforskning la til grunn (Kartlegging av kulturnæringene i Norge 2004) finner vi at det i Arendal er om lag 580 personer sysselsatt innenfor det man kaller kulturnæringene i Den veksten som sees innenfor feltet fra 2004 til 2006 i Arendal er innenfor Arkitektur, Bøker, aviser, blader, etc., Design og Kunstnerisk virksomhet. Veksten her kan dels tilskrives mulig ulik kategorisering ( arkitektur ), dels oppdagelser av nye aktører ved kvalitativ kartlegging i 2006 ( design og kunstnerisk virksomhet ) og dels faktisk registrert vekst og nyetableringer ( bøker, aviser, blader, etc.. ). I tillegg har Bibliotek, museer, etc.. vokst ca 50 % i perioden. Ca. 83 % av de sysselsatte innen de kreative næringene er innen privat sektor. 17 % er sysselsatt innen ulike offentlige bedrifter og organer, - hovedsakentlig gjelder det ansatte innen ulike offentlige kulturinstitusjoner og offentlig (kultur-) administrasjon i fylkekommune og kommune. Det er også noen få ansatte i statlig selskap i Arendal (NRK-Sørlandet) og nasjonale offentlige organisasjoner. Fordelingen mellom sysselsatte innen de ulike offentlig bedrifter, foretak og forvaltningsnivå er: stat/nasjonalt ca. 10%, fylkeskommune ca. 40 % og kommune ca. 50 %. Flest sysselsatte har bøker, aviser, blader, etc med om lag 250 sysselsatte i Dette tilsvarer 1/3 av alle de sysselsatte innen de kreative næringene og er i særklasse den største bransjen. En eneste bedrift står for over halvparten av dette tallet. Bibliotek, museer, etc har ca. 10 % av de sysselsatte, mens andre betydelige grupper er kunstnerisk virksomhet (ca 7 %), arkitektur (vel 6 %), og annonse, reklame (5,5 %). 3

6 Totalt er det ca 130 ulike bedrifter innen de kreative næringene, fra enkeltmannsforetak til den største bedriften på feltet, som er Agderposten med totalt ca 135. Feltet preges ellers av de mange små virksomheter og enkeltaktører. Faktisk er det bare 10 bedrifter og foretak som har 10 ansatte eller mer. Særlig kunstnerisk virksomhet preges av de små enkeltmannsforetak og frilansere, og også design omfatter mange små bedrifter med stort sett 1 2 ansatte. Kartleggingen har fokusert på betydningen av verdikjeder, som ofte består av produksjon, infrastruktur/underleveranser, markedsføring, distribusjon og salg. Ofte er produksjonsdelen av næringen mest i fokus, men et verdikjedeperspektiv er viktig, og også lagt til grunn for andre sammenliknbare studier. Det er utstrakt kontakt og nettverk mellom mange av aktørene på feltet, - særlig aktive i kontakt og samarbeid med andre er bransjene annonse, reklame og design. Bransjer som synes å ha forholdsvis minst kontakt (næringsmessig) med andre aktører på feltet er arkitektur og TV, radio. Sammenliknet med landet for øvrig kommer Arendal godt ut innen de kreative næringer. Holder man Oslo utenfor er gjennomsnittet for landet og for Arendal ca 3,8 % av de sysselsatte innen kreative næringer (Oslo har dobbelt så mange sysselsatte på feltet). Det er forskjeller innen de kreative bransjene mellom Arendal og landsgjennomsnittet. Arendal har flere sysselsatt innen arkitektur (6 % av de sysselsatte innen kreative næringer mot ca 4 % på landsplan) og bibliotek, museum, etc (9,5 % mot drøyt 7 %), - og en del færre sysselsatt innen TV, radio (vel 2 % i Arendal mot litt over 6 % på landsplan) og kunstnerisk virksomhet (nesten 7 % mot nesten 9 %). Her er det riktignok verd å merke seg at det er snakk om ganske små totaltall og muligheter for betydelig feilmargin pga. dette. Samtidig er det forskjeller som er så vidt store at man kan si at Arendal har en relativt sterk arkitektnæring, og også relativt mange sysselsatt innen biblioteker, museer, osv, samt god dekning innen bøker, aviser osv, design, film, video og foto, samt kunsthåndverk. Derimot er bransjene TV, radio, musikk og kunstnerisk virksomhet underrepresentert i Arendal. F.eks skulle det ha jobbet ca 30 flere innen TV, radio for å matche landsgjennomsnittet. Potensialet for vekst og utvikling innen de kreative næringer vurderes som godt. Kulturlivet i Arendal er inne i en svært positiv utvikling, og dette faller sammen med en generell oppgangsperiode for byen. 4

7 1 Fra administrasjonsby til opplevelsesby - de kreative næringene som urban motor. Arendal er en av Norges 10 største byer, en livlig og tradisjonsrik havneby ved kysten av Skagerrak, og samtidig administrativt, økonomisk og kulturelt senter i en urban region med innbyggere. I et 100 års perspektiv har Arendal gjennomgått svært store forandringer, både organisatorisk, utseendemessig og innholdsmessig. Byen har vokst og forandret seg både som bolig- og handelssenter, og som tilhold for industri og annen næringsvirksomhet. I samfunnsmessig forstand kan vi beskrive disse ytterpunktene i utviklingen som fra administrasjonsby til kultur- og opplevelsesby. Fritiden har i det postmoderne samfunn fått økt betydning og fokus, og jakten på det gode liv og menneskets egen identitet vektlegger spesielle og unike kvaliteter og opplevelser. Her er kunst, kultur og opplevelsesprodukter av høy kvalitet svært viktige. Kultur fremheves som viktig i stadig flere sammenhenger og for mange formål. Kunst og kultur er viktig i seg selv, for erkjennelse og forståelse, kreativitet og utvikling, og som viktige bestanddeler i fritid og som elementer i det som samlet danner livskvaliteten. Kunst og kultur er også viktige for utviklingen av stedet og dets kvaliteter. Betydningen av sted og stedets kvaliteter er en avgjørende faktor i Richard Floridas teorier om fremveksten av den kreative klassen 1. Han betegner den kreative byen som råmaterialet for økonomisk utvikling. Det er sosiale og kulturelle egenskaper ved steder som i stor grad avgjør hvorvidt de fremstår som attraktive. I jakten på talent som kan bidra til utvikling blir det derfor steders "menneskelige klima" som settes i fokus. Kultur og kreativitet får på dette viset en stor betydning i det moderne samfunn som økonomisk vekstfaktor. Kultur og stedskvaliteter bidrar til å tiltrekke seg og holde på kompetent arbeidskraft slik blir dette et viktig lokaliseringsparameter. Kulturinvesteringer må derfor også sees som investering i næringsutvikling, og som konkurransefaktor i en reiselivssammenheng. Sørlandet har en del sterke merkenavn og fyrtårn innen kultur- og opplevelsesnæringene i Norge. Allerede finnes et stort antall kunst- og kulturvirksomheter i regionen, både offentlige og private, og et rikt og pulserende kulturliv. Særlig viktige er her de store knutepunktinstitusjonene i Kristiansand, 1 Florida, Richard (2002) The Rise of the Creative Class: And How Its transforming Work, Leisure, Community, and Everyday Life, Basic Books, New York 5

8 - Agder Teater, Sørlandet Kunstmuseum og Kristiansand Symfoniorkester, ved siden av kultur- og opplevelsesfyrtårn som Kristiansand Dyrepark, fotballklubben Start og rockefestivalen Quart. I Grimstad utvikles Ibsen / Hamsun - satsingen langs flere spor, Kortfilfestivalen blir knutepunktarrangement og Agder Teater Fjæreheia er en arena av de helt sjeldne. Arendal kan skilte med regionens flotteste kulturhus, med et sterkt program og en tilstrømming som vekker oppsikt. Andre kultur- og opplevelsesfyrtårn er Griegfestivalen, Kjæmpestaden, Internasjonalt Marked, Norwegian Grand Prix og Canal Street. Tvedestrand er blitt selve Bokbyen på Sørlandet og Risør er Kunstbyen med noen av de sterkeste merkevarene i regionen: Trebåtfestivalen og Kammermusikkfesten. Samt et sterkt kunstmiljø som stadig fostrer stadig nye prosjekter. Samtidig er det planer om store og viktige nyetableringer og nybygg, - alt fra nytt fotballstadion, skøytestadion, badeland, bibliotek/kunstsenter og stort konsert-/ teaterhus. Slike etableringer og investeringer genererer både mye økonomi og mye entusiasme og energi. Det uttrykkes fra flere hold en sterk vilje til satsing, og stor tro på en utvikling av næringsvirksomhet på basis av kunst, kultur og relaterte områder. Man kan etter vår mening se tilløp til klynger innen kultur- og opplevelsesnæringene på deler av Sørlandet. Slike klynger kan ut i fra økonomisk teori / empiri få et selvforsterkende preg, hvis rammevilkår, beslutningsprosesser og aktører er tilstede på riktig vis, og man ellers gis muligheter til å agere noenlunde fritt i et system for å hente ut potensialene. Regionale klynger refererer til geografiske konsentrasjoner av bedrifter som er knyttet til hverandre (Rosenfeld 1997, OECD 2001), for eksempel i teknologiske felleskap, spesialiserte industrielle opphopninger og lokale produksjonssystemer. Klynger har et stort antall bedrifter og sysselsatte innenfor et lite antall av relaterte industrisektorer. Bedriftene i klyngen må også være deler av lokale netteverk oftest organisert i et produksjonssystem (Isaksen og Hauge 2002). Viktige rammebetingelser er finansielle vilkår og proaktive myndigheter (åpne politiske prosesser og et dynamisk byråkrati). Viktig er det også at det stilles risikokapital til rådighet og et klima for risikosatsing og utprøving. Sentrale her vil være kompetente og visjonære eiendomsutviklere og investorer som ser mulighetene i opplevelsesindustrien og som kan akseptere noe større langsiktighet enn i eiendomsutvikling for øvrig(mer om klynger s.47). 6

9 Her vil også et smidig virkemiddelapparat være viktig. I Kristiansand er det nå etablert en såkalt mobil kulturinkubator, hvor kulturentreprenører kan få støtte til igangsetting. Det er også et profesjonelt miljø tilknyttet EVAsenteret hvor det ytes hjelp og veiledning til bedriftsetablering m.m. I Arendal er en satsing på dette feltet under utvikling. Samtidig er det viktig å påpeke den stadig sterkere markedseksponeringen som skjer i opplevelsesindustrien, der konkurransen riktignok er økende, men der marginene foreløpig er betydelige og der det fortsatt er store muligheter til fortjeneste. Det er svært viktig å utvikle gode og sammensatte miljøer som legger til rette for utvikling og innovasjon slik at markedsfordelene kan utnyttes. Samtidig vil sammensetning av aktører i et miljø preget av likhet i tekologi og tilhørende samme verdikjeder være viktig. Innovasjonsforskning viser at innovasjonssystemene i økonomien i dag preges av strategisk og systemisk virksomhet i bedriftene, og at nettverk, sirkulære prosesser og inndragning av medarbeidere i hele innovasjonsprosessen er stadig viktigere. I den markedseksponerte opplevelsesøkonomien tyder mye på at innovasjonene kommer: I systemiske prosesser i etablerte foretak, miljøer og nettverk I knoppskyting fra etablerte bedrifter og miljøer I nye nettverk mellom etablerte grupperinger I dialog på nye arenaer og møteplasser I sammensatte partnerskap og nye allianser I nye kontekster Og selvfølgelig fortsatt Blant gründere og entreprenører Dette betyr i klartekst at et utviklingsmiljø må utvikles dels med etablerte og solide aktører med innovasjonsfokus, og dels med unge, nye og sultne aktører som kan gi miljøet det rette trøkk. Det må skapes et sammensatt og dynamisk miljø hvor synergier og nye løsninger kan utvikles. 7

10 2 Metoder og aktiviteter i prosjektet I forbindelse med denne studien er det foretatt en kartlegging som baserer seg på to hovedmetoder: a. Innsamling av data fra offentlig sysselsettingstatistikk samlet og presentert av Statistisk Sentralbyrå, i en registerbasert statistikk av sysselsatte etter næring på 5 sifret nivå (NACE koder) for Arendal i perioden (4.kvartal). Statistikken er levert etter særskilt bestilling. b. Kvalitativ telling / kartlegging av sysselsatte etter de samme næringskategorier februar mars Dette baserer seg på en kombinasjon av metoder: Gjennomgang av bedriftsregistre fra Arendal, registre på Gule Sider, medlemskap i bransjeforeninger, interesseforeninger som Norske Kunsthåndverkere og Norske Billedkunstnere, Norsk Musikerforening, og Norsk Forfattersentrum. Intervjuer og telefonsjekking av et stort antall aktører i de ulike bransjer hvor også et formål har vært å oppdage nye aktører i bransjene. Noen av disse er ikke registrert i næringsregistrene. Intervjuene har også hatt som formål å avdekke nettverk mellom aktører og oppfatninger om bransjen, hvordan situasjonen er i bransjen, muligheter for vekst, og egne ambisjoner. Data er vurdert opp mot Østlandsforsknings kartlegging av 2004 (Kulturnæringer) i forhold til avgrensninger og tall. Det er også gjort en vurdering av data opp mot en utvidet definisjon av de kreative næringer, - som ligger tett opp mot den kartlegging som NIBR Finnmark har gjort i Det henvises ellers til neste kapittel for avgrensninger, definisjoner og operasjonaliseringer. Oppdraget ble avtalt i slutten av januar Det har så vært jobbet i perioden februar april. 8

11 3 En politikk for kreativitet, kultur og næring Tradisjonelt er kultur og næring, eller kunst og kapital, atskilte områder med gjensidig skepsis til hverandre. Vi ser i dag imidlertid at den differensiering av disse samfunnsområder som en gang fant sted, settes i revers, og at en økende kontakt og integrasjon foregår (DePaoli og Gran 2005). De siste 15 til 20 årene har kunsten og kapitalen stadig oftere opptrådt på samme scene i forbindelse med kultursponsing, oppdragkunst og kreativitetskurs. I samarbeidet mellom sfærene kunst og økonomi oppstår det både nye areaer, nye kunstformer og nye former for kapital en estetisk kapital. Steder, enten de betraktes i et regionalt eller et lokalt perspektiv, utvikler seg i dag på premisser der skapende og utøvende virksomhet innenfor kunst og kulturfeltet inngår som helt avgjørende også for næringsutviklingen (Norsk Kulturråd 2 ). I 2001 tok daværende kulturminister Ellen Horn og næringsminister Grete Knutsen fatt i feltet mellom næring og kultur. Samspill mellom kulturliv og næringsliv - Tango for to (2001) ble utarbeidet for å inspirere til å øke samspillet mellom kultur- og næringslivet og for å legge til rette for økt kreativitet og vekst. Viktige virkemiddel i kulturpolitikken i Norge er rettet inn mot kulturbransjer som i utgangspunktet er kommersielt funderte. Det skal fremdeles være slik at de kulturpolitiske grunngitte virkemidlene skal settes inn der det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for egen finansiering. Spørsmålet er hvordan identifisere og legitimere at enkelt prosjekter blir støttet. Er man for snevre i tanken på hva som er markedsinteressant og hva som er mulig å kommersialisere? Østlandsforskning (ØF - rapport 10/2004) konkluderer med at kulturnæringene har en betydelig verdi og utviklingspotensial både i kraft av seg selv og som leverandører til næringslivet. Det understrekes at kulturnæringene bør få en naturlig plass i det nasjonale og regionale innovasjonssystemet, og at utviklingen av et kulturbasert næringsliv kan være like viktig for innovasjon og verdiskaping som et forskningsbasert næringsliv: Kulturnæringenes del av sysselsetting og BNP er nesten like stor som verksstedindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustri- 2 9

12 en, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt. (ØF rapport 10/2004) Rapporten oppsummerer i tillegg kartleggingen av kulturnæringene slik: Kulturnæringenes andel av BNP har vært nokså stabil siden 1996 (ca. 3,5 %). Kulturnæringene preges av en dynamisk kjerne som vokser raskt, - kjernenæringene (utøvende kunst) har hatt en kraftig vekst, over halvparten av nyetableringene er i denne gruppen. Det er tette koplinger mellom bedriftene og næringene i kulturnæringene, og mellom kulturnæringene og andre næringer. Tilveksten innenfor kulturnæringene karakteriseres av at det er mange nye små bedrifter, gjerne i tette og prosjektbaserte nettverk. Kulturnæringene er typisk urbane næringer i den forstand at store byer og bynære områder har en dominerende posisjon innen næringen. 3.1 Stortingsmelding for kultur og næring Stortingsmelding nr. 22 ( ): Kultur og næring, fremhever den kontekst som feltet nå kan forstås i, - en global markedssituasjon og global konkurransesituasjon er her en sentral referanseramme. Det pekes samtidig på at kulturen bør få en større plass i forhold til innovasjon. I en global markedssituasjon er det viktig at den verdiskapinga som skjer innenfor kultursektoren kommer tydeligere fram, og at kultursektoren får en større plass innenfor et framtidsretta innovasjonssystem. Meldingen gir et helhetlig perspektiv på forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging, og det pekes på at regjeringen med denne meldingen ønsker å synliggjøre hvilke funksjoner kunst og kultur har i dette skjæringspunktet. En ønsker å legge til rette for at kultursektoren skal spille en større rolle i en nyskapende og bærekraftig samfunnsutvikling. Gjennom en utvikling som preges av økonomiske og samfunnsmessige endringer, ikke minst i global sammenheng og med sterkt preg av økende konkurranse, pekes det på at det blir skapt nye vekstvilkår for kultursektoren og at kultur også kan være en drivkraft i den økonomiske utviklingen. I stortingsmeldingen legges en bred innovasjonsdefinisjon til grunn for strategiene. Det understrekes at innovasjon må forstås som en langsiktig prosess 10

13 som, i tillegg til å være markedsorientert, tar hensyn til kulturelle verdier som ikke er økonomisk lønnsomme på kort sikt. Dette for at man ikke skal miste den kulturelle meningsdimensjonen. Det poengteres at nettopp denne dimensjonen er viktig også for en innovativ økonomi. Det fremsettes også at kultur som en integrert del av en framtidsrettet innovasjonssystem forutsetter en tilnærming der kultur inngår som en av flere faktorer sammen med utdanning, forskning, teknologi og næringsliv. Meldingen bygger på tre hovedsynspunkter: Kulturlivet omfatter egne verdiskapende næringer med relativt stor innvirkning på norsk økonomi. Det henvises til Østlandsforskning - rapport nr.10/2004 om kulturnæringene. Det pekes på at vekstraten også internasjonalt er noe høyere enn i økonomien for øvrig. I samspillet mellom kultur og annen næringsvirksomhet ligger det et synergipotensial, særlig fordi kulturnæringene 3 preges av mange av de egenskapene som næringslivet ellers etterspør: de er innovative og preges av kreativitet og fleksibilitet. Kulturnæringene kan inngå som innsatsfaktor i andre næringer, de kan bidra til vekst og økt verdiskaping, og de har et stort vekst- og utviklingspotensial. Kultur og kulturbaserte næringer er ofte lokalt rotfesta og viktige i lokal og regional utvikling, og mange er også aktører i internasjonale nettverk, - noe som forutsetter en tett kopling mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale strategier. Kulturpolitikken og næringspolitikken har ulike siktemål, virkemidler og effekter (St.meld. nr 22, ). Kulturpolitikken er forankret i ideen om kulturens egenverdi. Hovedmålene for kulturpolitikken er å få frem et kulturelt og estetisk mangfold, stimulere kunstnerlig kvalitet og nyskapning, bevare og sikre kulturarven og legge til rette for at hele folket har tilgang til et rikt og mangfoldig kulturtilbud. Den overordnede målsetningen i næringspolitikken er å styrke verdiskapningen i norsk økonomi. Fra et næringspolitisk ståsted vil således utgangspunktet være at en politikk rettet mot utvikling av næringspotensialet i kultursektoren hovedsaklig bør skje innenfor overordnete næringspolitiske mål og virkemiddel. Videre kommer det frem at en politikk for kultur og næring må være sektorovergripende og ha ambisjoner om å integrere både kulturpolitiske og næringspolitiske aspekt. 3 Man benytter seg her av samme definisjoner og begrep vedr. kulturnæringer som i Østlandsforsknings rapport. 11

14 Vi vil allikevel hevde at det fremdeles tenkes og ageres i avgrensede sektorer i norsk kultur- og næringspolitikk. Fremdeles er det få koblinger mellom Næringsdepartementet og Kulturdepartementet, og det er i liten grad utviklet virkemiddelordninger som fokuserer og utvikler dette feltet. I fremtiden vil det være en stor utfordring å koble disse to områdene for å bedre næringspotensialet i kulturlivet. Ikke minst gjelder dette ulike samarbeidsfora, samhandlingsarenaer, og ulike virkemiddelordninger som integrerer kultur- og næringsfeltet. Det finnes en del oversetningsutfordringer når mellomrommet mellom kultur og næring skal forseres. Utfordringen er da hvordan koble de to sektorene for å skape gode konstellasjoner som fremmer nettopp økt verdiskapning. 3.2 Kreativitet og kultur som vekstfaktor Den amerikanske regionalforskeren Richard Florida (2002) er opptatt av kreativiteten som grunnlag for vekst og utvikling, - og han hevder at framveksten av menneskelig kreativitet er det mest typiske trekk ved økonomien i dag. De kreative kreftene er drivkreftene i økonomisk utvikling, og den kreative kapital er avgjørende for hvordan samfunnet kan utvikle seg og overleve. Tilgangen til slik kreativ kapital er i dag like viktig som kull og jern engang var for industrien, - altså en kritisk ressurs. Hovedtesen til Florida (2002) er at store økonomiske endringer kontinuerlig former våre liv og danner forutsetningen for fremtidig innovasjon og utvikling. Disse endringene er i større og større grad menneskedrevet i en sosial og kulturell dynamikk langt mer enn teknologisk som tidligere. Fremtiden ligger i de samfunn som legger til rette for de kreative og kulturelle kompetanser. Nøkkelen til slik regionalsuksess er i følge Florida å ha et effektivt og variert «menneskelig klima» eller «menneskelig miljø», - man må derfor utvikle en strategi som tar sikte på å tiltrekke seg og holde på folk, særlig den kreative klassen. I "den kreative klassen" regnes mennesker som lever av sin kreativitet, - som kunstnere, journalister, arkitekter, ingeniører, forskere, utdannings- og helsepersonell på høyere nivå. I USA regner man at den kreative klassen er så stor som ca. 30% av befolkningen. Florida hevder at den kreative klassen foretrekker steder som er mangfoldige, tolerante og åpne for nye ideer. Mangfold øker sjansen for at man klarer å tiltrekke seg ulike typer kreative mennesker, som igjen øker sjansen for at nye ideer og innovasjoner oppstår. 12

15 Når Richard Florida og Irene Tinagli analyserte Europe in the Creative Age (2004), så fant de at et kluster blant de nordiske landene Finland, Sverige og Danmark har markante fordeler i konkurransen: These countries have considerable technological capabilities, have invested and continue to invest in developing creative talent and also appear to have the values and attitudes that are associated with the ability to attract creative talent from the outside. (Florida / Tinagli 2004). Sverige kommer ut som en vinner på en oppdatert utgave av Global Creativity Index (Florida ), og utkonkurrerte ikke bare alle de andre europeiske landene, men også USA. Alle de nordiske landene er blant de 10 beste, - Norge kommer på en 9.plass. Norge scorer høyt på alle delindeksene, bortsett fra teknologisk innovasjon. I en fersk dansk kartlegging av den kreative klassen (man tilpasser Floridas forutsetninger til danske forhold) finner man at den i Danmark er ca 40% (Lorentsen og Andersen, ). Særlig rundt de store byene København, Århus og Ålborg er konsentrasjonen høy. Man finner også en korrelasjon mellom forekomsten av den kreative klassen, - og stedskvaliteter som åpenhet og mangfold, økonomisk vekst og lav arbeidsledighet (m.m.). 3.3 Kultur og næringspolitikk på Sørlandet Man kan knapt hevde at det eksisterer en samlet og koordinert politikk for kultur og næring på Sørlandet. Spørsmålet berøres av fylkeskommunene i deres fylkesplaner, uten at dette er noe hovedpunkt. Næringspolitikk og kulturpolitikk sees hver for seg som viktig. Strategier og tiltak utvikles uavhengig av andre politisk sektorer. Reiseliv er på mange måter et næringsområde som oppleves som overlappende, idet det baserer seg på aktivitet og kompetanser fra begge sfærer. Som det heter i Vest Agder fylkeskommunes fylkesplan for 2002, under Reiseliv: Videreutvikle og profilere kulturog naturbaserte produktmuligheter og opplevelsestilbud. Agderrådet skal være et koordinerende og samlende organ for å løfte fram viktige politiske saker i landsdelen. Agderrådet er et samarbeidsorgan for 4 Richard Florida (2005) The flight of the creative class. The new global competition for talent. Harper Business 5 The geography of the Danish creative class. A mapping and analysis. Kristina Vaarst Andersen og Mark Lorentsen

16 kommunene, fylkeskommunene, NHO og LO i Agder, og skal arbeide for en sterk og samlet landsdel der by og land samles om "Felles mål for Sørlandet" (2003). I dette dokumentet trekkes kultur frem som en av samarbeidsorganets satsningsområder. Kultur er viktig som en utfordrende og personlig utviklende kraft. Kultur er derfor et sentralt element i en regional utviklingsstrategi for Sørlandet. Kultur og kulturbaserte næringer er i vekst nasjonalt og internasjonalt. Kultur og opplevelsesnæring er derfor viktige virksomheter for videre vekst i verdiskaping og sysselsetting, og kan bidra til å øke livskvalitet og til å skape en attraktiv landsdel. Partnerskapsmodeller med næringslivet og forskningsinstitusjoner ses som nødvendig i denne sammenheng. Økt fokus på næringsmuligheter i kultur- og opplevelsesbaserte næringer kan også reflekteres gjennom den satsingen de tre fondene Sørlandets Kompetansefond, Aust-Agder Kompetansefond og Cultiva. Med utgangspunkt i klyngeteori har Sørlandets kompetansefond valgt å satse på et fåtall næringer og bransjer / delbransjer 6, hvor opplevelsesindustri er en av de identifiserte klyngene. Cultiva støtter prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging i kreative miljøer i Kristiansand. Det finnes ikke lett tilgjengelige tall fra det vi kan kalle kultur- og opplevelsesnæringene på Sørlandet. Legger vi Østlandsforsknings rapport 10/2004 og SSB s statistikk for nasjonalregnskapet og reiselivet i perioden til grunn, finner vi at Sørlandet er noe underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. Dette skriver seg hovedsaklig fra den dominans Oslo har både i forhold til kulturnæringene og reiselivet, både prosentvis og i absolutte tall, og som slår inn på gjennomsnittstall for landet. Det betyr da at Sørlandet i forhold til de fleste andre regioner i Norge er relativt sett jevnbyrdig. Innen kulturnæringene ligger Sørlandet omtrent på 2,5 % av arbeidsstokken innen kulturnæringene og ca 3,5 % innen reiselivet. Totalt er ca 6 % av arbeidsstokken tilknyttet opplevelsesøkonomien, - eller ca personer. Vi må konstatere at dette er en betydelig næring også på Sørlandet. Det er grunn til å tro at byene på Sørlandet, og særlig Kristiansand og Arendal, har et større innslag av sysselsatte og bedrifter innen kultur- og opplevelsesnæringene. 6 Prosessindustri med hovedvekt på materialteknologi, maritim næring/ metatronikk, IKT/ bredbånd og opplevelsesindustri 14

17 Men tallene er grove og omtrentlige, og det er grunn til å studere utvalgte områder på Sørlandet i grundigere kartlegginger og analyser. I denne rapporten studeres altså kulturnæringer, kreative næringer og opplevelsesnæringer i Arendal, - og materialet bidrar således til en dypere forståelse av feltet på Sørlandet. 4 Kreative næringer begreper og definisjoner. Hva er egentlig de kreative næringer? Hvilke bransjer og næringer er det, og hvilke er det ikke? Oppdraget fra Arendal kommune var å kartlegge de kreative næringene i Arendal, og ikke kulturnæringene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i viktig kartleggingsarbeid som tidligere er gjort i Norge på dette feltet, samtidig som vi sammenlikner med de andre skandinaviske land. I tillegg utarbeides så en utvidet definisjon. 4.1 Kulturnæringer og opplevelsesindustrien Det er mange begreper om næringer som bygger på eller inneholder elementer av kunst, kultur og kreativitet: Kulturnæring, kreative næringer, creative businesses, kultur- og opplevelsesøkonomien og opplevelsesindustri er de mest vanlige brukte begrepene. Ulike begreper med litt forskjellige valører benyttes i land som er relevante å sammenlikne seg med, - som Storbritannia, Danmark og Sverige. Østlandsforskning (ØF rapport nr. 10/2004) har i sin rapport Kartlegging av kulturnæringene i Norge lansert begrepet kulturnæringer, - definert som de næringene som fremstiller kulturprodukter hvis primære egenskaper er kommunikative. ØF argumenterer for at begrepet kulturnæringer er mer fruktbart enn kreative næringer, bl.a fordi kreativitet finnes i større og mindre grad i alle næringer. Det gjøres også en grensedragning mellom kulturnæringer som fremstiller kulturelle produkter og kulturbaserte næringer som benytter kulturelle produkter som en viktig innsatsfaktor. I kulturnæringene har følgende bransjer / næringer blitt inkludert i analysen: annonse- og reklamevirksomhet arkitektur bøker, aviser, blader etc design 15

18 film, foto, video musikk utøvende kunst tv og radio bibliotek, museum Østlandsforskning redegjør selv for at de har foretatt en forholdsvis snever definisjon av dette næringsområdet og derfor gjennomført en kartlegging på et grunnlag de kaller konservativt. Det har ført til at færre næringer er inkludert i deres begrep enn hva gjelder andre land som Sverige, Danmark og Storbritannia. Viktige næringer som er utelatt er idrett/sportsarrangementer, andre events, festivaler, mat og forlystelser, reisesliv / turisme, - samt produksjon av video- og dataspill og annen softwareproduksjon med opplevelsesfokus. Det er først og fremst graden av kulturproduksjon som har vært avgjørende for at disse er holdt utenfor. Østlandsforskning har også holdt utenfor store deler av kunst og kulturfeltet knyttet til offentlig sektor (unntak er for bibliotek og museer). Store statlige bedrifter som f.eks NRK, de store teatrene og andre kulturinstitusjoner, samt offentlig kulturforvaltning er således ikke regnet med. Dette er påfallende. Vi kan ikke se at det gir mening å holde disse utenfor kartleggingen, da aktørene på disse områdene er aktive kulturprodusenter på området og i stor grad bidrar til verdiskaping, sysselsetting og utvikling. Østlandsforskning foretar også en avgrensning mellom kulturnæringer som fremstiller kulturelle produkter og kulturbaserte næringer som benytter kulturelle produkter som viktig innsatsfaktor. Av denne grunn holder de for eksempel turismen (kulturbasert reiseliv) utenfor, som en næring som i en viss økende) grad benytter seg av kulturprodukter. Vi mener at Østlandsforskning benytter en for snever og lite utviklet definisjon av næringer innen kultur- og opplevelsessektoren. Definisjonen inkluderer ikke viktige og store næringer og reflekterer etter vår mening heller ikke den dynamikken som er på feltet. Det resulterer i et snevert og konservativt estimat av næringens betydning for norsk økonomi, - og et for snevert anslag av næringens potensial for verdiskaping. Vi vil i denne studien benytte oss av begrepet kreative næringer, som jo også er oppdraget fra Arendal kommune. Men først er det fornuftig å se på feltet i et langt videre perspektiv. Opplevelsesøkonomien ble identifisert og beskrevet i en studie av Pine & Gilmore fra 16

19 1993 7, og beskrives som: Økonomisk verdiskapning basert på opplevelser, hvor opplevelsens andel av og integrasjon i et produkt eller service kan variere. Begrepet opplevelsesindustri er brukt om de institusjonene (hovedsaklig private, men også offentlige og semi-offentlige organisasjoner) som er involvert i produksjonen av offentlig og sosial mening (Hesmondhalg 2002). Hesmondhalg benytter seg av begrepet the cultural industries og deler de ulike bransjene videre inn i kjerne 8 aktivitet og mer perifer 9 aktivitet. Opplevelsesindustri kan også forstås som næringsveier der produkters og servicers verdi er bestemt av deres estetiske, symbolske, emosjonelle og eksperimentelle innhold. Utover den merverdi og sysselsetting som skapes i disse industriene hevdes det at de også skaper merverdi gjennom å inspirere og levere produkter til andre næringer og samfunnet generelt. Opplevelsesindustrien skaper eller leverer slike opplevelser, og vi ser at næringene defineres med basis i produktet eller den unike tilleggsverdien, dvs. opplevelser. Det er åpenbart at opplevelsesindustri er et felt i bevegelse, og at definisjoner rundt innholdet på ingen måte kan, eller bør, gjøre forsøk på å fiksere det (Mathiesen Hjemdahl 2004). Samtidig er det greit med et visst forsøk på å skape system innenfor et uoversiktlig landskap, ikke minst fordi det gir muligheter for å måle og vurdere over tid. I Sverige benyttes begrepet opplevelsesindustrien, i Danmark brukes kulturog opplevelsesøkonomien og kulturelle næringer, og i Storbritannia creative industries. For alle disse gjelder en noe videre forståelse og definisjon enn hva Østlandsforskning har lagt til grunn, - med den konsekvens at langt flere næringer er inkludert i begrepet. Turisme/reiseliv er f.eks inkludert i både Sverige og Danmark, - i tillegg er også sport og idrett inkludert i Danmark. Opplevelsesøkonomien / - industrien har fått begrenset oppmerksomhet blant forskere, og det er heller ikke gjennomført mange empiriske studier på prosessen der artister og kunstnere etablerer egne bedrifter. Det på tross av at kulturbaserte næringer og opplevelsesnæringene har en signifikant rolle for sysselsetting, økonomi og velferd, og er forventet å vokse i fremtiden. 7 Pine, J.B., Gilmore, J.H (1992) The Experience Economy. Work is Theatre and Every Business a Stage: Goods and services are no longer enough. Harvard Business School Press 8 Reklame og markedsføring, kringkasting, filmindustri, internett, musikk, trykke og elektroniske publiseringer, video og dataspill. 9 Aktører som benytter seg av semi-industrielle og ikke foretningsmessige arbeidsmetoder som for eksempel teater, sport, forbrukerorientert software og hardware, mote. 17

20 4.2 Et utvidet perspektiv Da Østlandsforskning, som tidligere gjort rede for, benytter en noe snever definisjon av kulturnæringene, er det altså belegg for å hevde at kultur- og opplevelsesnæringenes betydning i Norge er langt større enn det her fremkommer. I følge Østlandsforskning er ca 3,65 prosent (omtrent personer i 2002) av det totale antall sysselsatte i landet innen kulturnæringer. Kulturnæringenes andel av BNP har vært relativ stabil de siste årene (ca 3,5 % tilsvarende ca 60 milliarder NOK), men deler av næringen i den såkalte kreative kjernen (representeres bl.a av kunstnere og artister) er blant de som har vokst sterkest de siste årene, bl.a ved etablering av et stort antall enpersonbedrifter (enkeltmannsforetak). Det argumenteres også ofte for at kulturnæringenes økonomiske betydning har økt. Det er her på sin plass å understreke at den klart største næringen innen det vi vil kalle kultur- og opplevelsesnæringene, - nemlig turisme/reiseliv, - altså ikke er regnet med i begrepet kulturnæring, men alene representerer ca 3,7 % av BNP (Statistisk Sentralbyrå 2004). I Statistisk Sentralbyrås tall for reiselivet er også transportnæringene i Norge med så som lufttransport, tog, busstransport osv. Det vil kunne stilles spørsmål ved hvor stor del av disse næringene som inneholder et reelt kultur- eller opplevelseselement og som sådan kan regnes innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Her vil det være glidende overganger. Dette bør utforskes ved videre studier. Et realistisk estimat på kultur- og opplevelsesnæringene, medregnet hele reiselivet, vil være noe over 7% av BNP (opp mot 120 milliarder NOK) og ca. 9% av de sysselsatte (ca ). Tar man i tillegg med det som i våre naboland regnes innenfor opplevelsesindustrien (Sverige) og kultur- og opplevelsesøkonomien (Danmark), - som festivaler, events og sportsarrangementer, matkultur og forlystelser, samt leketøy og innholdsproduksjon innen dataspill, - samt de deler av kultur- og reiseliv innen offentlig sektor som ikke er inkludert i kulturnæringsbegrepet, - ser man at den totale opplevelsessektoren i Norge er svært stor, - et sted mellom 8 9 % av BNP og 9 10 % av de sysselsatte. Et grovt estimat tyder på at kultur- og opplevelsesindustrien økonomisk og verdiskapningsmessig er litt mindre enn den regulære industrien og like stor som varehandelen, nesten dobbelt så stor som bygge- og anleggvirksomhet og nesten 4 ganger så stor som utenriks sjøfart. Det vil være nødvendig å gjøre mer omfattende teoretiske avgrensninger og modellbygging, og nærmere studier av feltet for å kunne utføre mer nøyaktige estimater over størrelsen av denne næringen. I tillegg vil det være hen- 18

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013

Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013 Kultur og byutvikling Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013 Kultur og byutvikling Omdømmebygging?... Kulturpolitikkens begrunnelse (3+1) 1. Kulturlivets rolle som infrastruktur for demokrati. Dannelsesdimensjonen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Kartlegging av kulturnæringene i Norge

Kartlegging av kulturnæringene i Norge ØF-Rapport nr.: 10/2004 Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial Av Tone Haraldsen, Simen Kristian Flygind, Kjell Overvåg og Dominic Power Østlandsforskning

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

- En motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent

- En motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent - En motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent ET SIGNALPROSJEKT Tromsø kulturnæringsfond skal være en motor for nyskapende næringsinitiativ og en magnet for kreativt talent. Dersom Tromsø mener

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

KULTURNÆRINGENE I STORBYREGIONENE OSLO, BERGEN, TRONDHEIM OG STAVANGER

KULTURNÆRINGENE I STORBYREGIONENE OSLO, BERGEN, TRONDHEIM OG STAVANGER ØF-rapport nr.: 05/2005 KULTURNÆRINGENE I STORBYREGIONENE OSLO, BERGEN, TRONDHEIM OG STAVANGER - kartlegging og analyse av økonomisk betydning, dynamikk, lokalisering og utviklingsstrategier Av Tone Haraldsen,

Detaljer

Kultur som middel for regional og lokal utvikling? Atle Hauge, Østlandsforkning

Kultur som middel for regional og lokal utvikling? Atle Hauge, Østlandsforkning Kultur som middel for regional og lokal utvikling? Atle Hauge, Østlandsforkning Hvor lurt er det å satse på kultur? Hvor startet det? Produksjon vs etterspørselsstrategier Bohemer og kreativ klasse Attraksjon

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte? RAPPORT Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med? MENON-PUBLIKASJON NR. 37/2012 Oktober 2012 Av Anne Espelien Innhold 1. Innledning... 2 2. Flest sysselsatte i kulturnæringen som

Detaljer

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Vekstkraftig kulturnæring Suksesshistorier fra Lillehammerregionen

Vekstkraftig kulturnæring Suksesshistorier fra Lillehammerregionen Vekstkraftig kulturnæring Suksesshistorier fra Lillehammerregionen Vestlandsk VIDSYN Nordfjordeid 25.10.2012 Bjørn Nørstegård Lillehammer Kunnskapspark AS www.lkp.no - INNSPILL TIL NY WEB LKP: Funksjonelle

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Tore S Kristoffersen 24.01.2011 Rapporten gir en sammenfatning av resultatene fra det første året i prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg et pilotprosjekt med overføringsverdi

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Impulser til kreative miljøer - hva må til? Ved førsteamanuensis Donatella De Paoli

Impulser til kreative miljøer - hva må til? Ved førsteamanuensis Donatella De Paoli Impulser til kreative miljøer - hva må til? Ved førsteamanuensis Donatella De Paoli Selvransakelse i min kunst- og kapital vei Desillusjonert siviløkonom med doktorgrad fra NHH i baklomma starter med program

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011. Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011. Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013 Journalpost.: 10/34952 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011 Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013 Sammendrag Nordland fylkeskommune

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kvinner i kulturnæringene

Kvinner i kulturnæringene ØF-notat nr. 16/2008 Kvinner i kulturnæringene - en kartlegging basert på SSBs sysselsettingsstatistikk av Svein Erik Hagen ØF-notat nr. 16/2008 Kvinner i kulturnæringene - en kartlegging basert på SSBs

Detaljer

!! " # $% & ' " ( # )! ) * +# )! ),,,

!!  # $% & '  ( # )! ) * +# )! ),,, !"##$ !! "#$%&' " ( # )!) *+# )!),,, $-. / 0$ 1-2-223 - - 334 33-1 5 06 3 -. ' 333. -. ' 33' 32 %3 33. ' 1-3. 6 553 7*8* 9: 3& '- 3-1'- 2.3 -*656 -.31 ". -.. 1.- - 0 : -22. 2 1-.3 353-5- 3340 6-31 - -2''

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014

HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014 HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014 Innholdsfortegnelse. 1. Styringsgruppe... 3 2. Innledning... 4 3. Definisjon... 5 4. Bakgrunn og statistikk... 6 5. Målsettinger... 8 6. Tiltak 2012 2014... 8

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007. Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007. Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007 Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler agenda Innblikk i mediebransjen(e) Medieøkonomi Perspektiv Noen begreper Verdikjeden

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer