Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Transkript

1 Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011

2 Innhold Kulturens mange nedslagsfelt Kulturlivets organisatoriske utfordringer Samspill i kulturorganisasjoner Tiltak for å inspirere og legitimere samspill Samspill mellom kulturorganisasjoner Ulike modeller for samspill Nettverksmodellen Samarbeid i nettverk Styringsmekanismer Tiltak for å inspirere og legitimere samspill mellom kulturorganisasjoner

3 Kulturens mange nedslagsfelt Kultur som autonom kunst Kultur som velferd Kultur som underholdning Kultur som identitetsbygger Kultur som stedsutvikler Kultur som kreativitetsimpuls Kultur som næring Kultur som brobygger

4 Kulturlivets organisatoriske utfordringer Kunstorganisasjoner forventes å samarbeide med både amatører, frivillige, private, offentlige og med andre kunstfelt: Kunst og kultur inngår i flere typer verdiskapende prosesser og har forventninger om å være mye mer enn kunstprodusenter Kunstorganisasjoner forventes å vite hvordan de skal samarbeide med kommunale politikere, næringsliv, kunstnere og andre om stedsutvikling: Kunst og kultur blir anvendt for å øke tilflytning, stimulere næringer, øke sysselsetning, øke livskvalitet for kunnskapsarbeidere, merkebygge byer og regioner for å tiltrekke seg turister Kunstorganisasjoner forventes å bidra til integrering av etniske grupper og skape samhørighet og identitetsbygging: Kunst og kulturpublikummet skal speile samfunnet og bidra til synlighet

5 Kulturlivets organisatoriske utfordringer Kunstorganisasjoner forventes å operere i samspill med næringslivet: Kunst og kultur kan bidra til kreativitet, kommunikasjon, markedsføring, næringsutvikling Kunstorganisasjoner forventes å internasjonalisere seg ytterligere: Nedslagsfeltet er i større grad hele verden, samarbeidsforholdene nettverksbasert og internasjonale Kunstorganisasjoner forventes å profesjonaliseres ledelsesmessig: Økte krav til ledere, samspill, konflikthåndtering, publikumsutvikling Kunstorganisasjoner har større press på å nå fram til et større og bredere publikum: Publikumsutvikling krever ledelsesengasjement, prosjektorganisering og merkebygging innenfra

6 Samspill er å være samstemt

7 Samspill innad i kulturorganisasjoner Hvilken rolle har kulturlederen? Kulturlederen er rollemodell Kulturlederen er åpen og tolerant Kulturlederen tar initiativ til samarbeid på tvers og i team Kulturlederen bruker prosesskompetanse Og hva med utøveren? Foto: Ellen Stokland

8 Tiltak for å inspirere og legitimere samspill Utvikle en ryddig og strukturert organisasjon med klare ansvarsområder Definere utviklingsområder for kulturorganisasjonen Etablere systemer for prosjekt- og teamarbeid på tvers av fag og avdelinger Bygge ett sterkt merke og identitet ved design, interne symboler, visjonær ledelse og ritualer Anvende ulike kulturuttrykk i sosiale treff, møter og seminarer Arrangere utflukter til de andre

9 Samspill med andre er basert i tillit, respekt og felles prosjektmål

10 Samspill med andre- erfaringer fra kulturfeltet Festivaler er gode på samarbeid med amatører og frivillige Kunstinstitusjoner er gode på samarbeid internasjonalt Kunstnere og frilansere er gode på nettverksbygging Mindre kulturaktører gode på samarbeid lokalt Hvordan lære av hverandre? Foto: Ellen Stokland

11 Samspill med andre Krever realistiske forventninger til samarbeid Krever bevissthet på ens egne verdier, kultur og arbeidsformer Krever felles interesser og konkrete mål Krever gjensidig toleranse og respekt for ulikhet Krever tålmodighet og langsiktig tidsperspektiv Krever strukturert prosjektoppfølging

12 Samspill med frivillige og amatører Like barn leker best Kunstinstitusjoner må tenke likeverdighet og respekt Prosjekt- og festivalformen forener og samler Avklaring av roller viktig Krever langsiktig tenkning Motivasjon av frivillige og amatører viktig Frivillige og amatører krever de beste ledere Idretten er et godt eksempel!

13 URRA-festivalen

14 Profesjonelle, amatører og frivillige

15 Ulike modeller for samspill med andre Institusjonsmodellen der èn organisasjon styrer Prosjektmodellen der prosjektet er styrende Gruppemodellen der idèer, mennesker og ressurser utveksles løpende Nettverksmodellen der aktørene og relasjonene styrer Anarkimodellen der alt flyter og ingen styrer Foto: Ellen Horn

16 Nettverksmodellen Tillit Deling Gjensidighet Kollektiv individualisme Prosjektarbeid Dele kunnskap

17 Samarbeid i nettverk Drevet fram av samfunnets behov for endringer, dynamikk og fleksibilitet Et svar på flytende liv og flytende mennesker Stimulert av moderne teknologi som nettet, mobil, telekommunikasjon og annet Økende andel av idèskapning og verdiskapning skjer i nettverk (Hastings, 1996)

18 Motivasjon for å arbeide sammen Drivkrefter Gevinster ved organisasjonsnettverk Felles interesser Informasjon og kompetanse Budsjettkutt Effektivisering Begrensede ressurser Tilgang på ressurser Utilstrekkelig infrastruktur Tilgang på teknisk utstyr og annet Felles markedssegment Økt publikumsadgang Nykommer til kunstfeltet Status og legitimitet

19 Styringsmekanismer for ulike modeller Velge riktig samarbeidspartner Definere innholdet i samarbeidet Avklare samarbeidsform og organisering Avklare ansvars- og funksjonsfordeling Kartlegge behovet for personell, kapital osv. Klargjøre forventede resultater Lage framdriftsplan

20 Tiltak for å inspirere og legitimere samspill mellom kulturorganisasjoner Sette ambisiøse og tydelige mål Tydelig og visjonær leder Effektiv prosjektledelse/produksjonsledelse Forankre prosjektet hos bevilgende aktør Lage symboler og ritualer rundt etablering Ha en bevisst mediestrategi

21 Takk for oppmerksomheten!