Praktisk og politisk samarbeid i kulturlivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktisk og politisk samarbeid i kulturlivet"

Transkript

1 Praktisk og politisk samarbeid i kulturlivet Kultur Vest AS, Grieghallen, BIT20 Ensemble og Norsk publikumsutvikling inviterte til seminar med utgangspunkt i behovet for og kravet til økt samarbeid i kultursektoren. Om formiddagen ble det satt søkelys på politisk samarbeid mellom de tre nivåene: stat, fylke og kommune. Videre ble det sett nærmere på hvordan samarbeide i praksis, både kunstnerisk og administrativt. Først med et faglig blikk på samarbeid, så case-presentasjoner og diskusjon. Åpningsinnlegg, Statssekretær Lubna Jaffery Statssekretær Jaffery var oppfordret til å si noen ord om hva som er departementet mål når det gjelder samarbeid, om fokuset er på å spare penger eller utvikling og synergieffekt? For departementet er det viktig å sikre at innsats blir målrettet og er slagkraftig. Virkemidlene skal komme flest mulig til gode. Det er viktig at det er god tilgang og muligheter rundt kulturuttrykk. Gode vilkår for å skape og formidle, og at dette er like viktig når det gjelder barn som voksne. Det å sikre nyskapning samtidig som man sikrer bredde og mangfold var en del av det som kom fram som viktig. Fremfor fokuset på å spare penger ble det lagt vekt på en forpliktelse til å utnytte ressurser på en god måte for å både skape møteplasser og arbeidsplasser. Viktige stikkord for det videre arbeidet er kvalitet og inkludering. Med inkludering menes det tilgang og muligheten til å delta aktivt i at man arbeider aktivt for å nå ut til alle som måtte ønske å delta. Arbeidet for økt mangfold er krevende, både når det gjelder kompetanse og tidsressurser og krever tett samarbeid med nye miljøer og organisasjoner. Kulturdepartementet oppfordrer til samarbeid for å oppnå enda bedre kunstneriske resultater. Organisasjonene må kunne vise i målbare termer sin effekt som bidrag til realisering av de overordnede målene og bidra til et samfunnsoppdrag i lys av organisasjonens egenart. Jaffery ga en rekke eksempler på samarbeid basert på nye organisasjonsmodeller som har gitt økt kvalitet, redusert bemanning gjennom felles stab innen økonomi, marked, billett og teknikere og kunstneriske ressurser. Videre ble det påpekt viktigheten av at organisasjonene, kommunene og fylke står sammen slik at de gode prosjektene kommer med kunstnerisk, lokal og regional forankring.

2 Innlegg, Styreleder Kultur Vest Pål Lorentzen Lorentzen pekte på to utviklingslinjer som han mener vil prege situasjonen innen kulturfeltet fremover endringer i samfunnet og økt krav til omstilling. Hver institusjon har et eget samfunnsoppdrag med egne kunstneriske, tekniske og organisatoriske ressurser. Organisasjonene kan ha samfunnsmessig stor betydning, både kortsiktig og langsiktig innvirkning. Norge er et samfunn i omstilling på linje med andre land. Endringer i teknologi og kunnskapsrevolusjonen, globalisering, endrede livsvaner, aldersammensetning og innvandring alt skjer i et akselererende tempo. Vi er ferd med å orientere oss på en grunnleggende ny måte, med nye preferanser, uttrykksformer, endret adferd, sterk konkurranse, nye kulturformer alt stiller større krav til omstillingsevne. Har den enkelte institusjon tilstrekkelig omstillingsevne eller risikerer vi at vi reagerer for sent? Økonomi. Det endrede internasjonale økonomiske klima vil før eller siden merkes i Norge, kanskje som utflatning eller redusert vekst hvordan vil institusjonene møte dette? Omstillingsbehovet på grunn av samfunnsendringer er trolig allerede her i dag. I næringslivet er slike problemstillinger selvfølgelige, men kulturlivet har kommet sent inn her. Organisasjon og drift. Forslag til hovedgrep baseres på nærmere organisatorisk samarbeid, eksempelvis med drifting av arenaer og overlappende administrative funksjoner. Ikke ved å ta i bruk en enkelt samarbeidsmodell, men store variasjoner i samarbeid. Trinn to kan være å ta i bruk felles systemløsninger i form av nærmere organisatorisk samarbeid, samlokalisering og markedsmessig støtte istedenfor konkurranse. Infrastruktur. Mange vil merke at midler til infrastruktur er vanskelig å få, og uten slik mulighet for utvikling vil kulturlivet få problemer. Da er man nødt til å utvikle infrastruktur sammen med andre som et grunnlag for en mer robust og rasjonell utnyttelse. Hvis flere står sammen vil de offentlige midlene komme raskere til nye ideer og felles produksjoner. Synliggjøring. Kollektiv kompetanse har stor betydning for samfunnets utvikling og vil være med på å designe fremtidssamfunnet og her bør kunst og kultur spille en sterkere rolle. En bør ikke fremstå som konkurrenter eller motstandere, en felles opptreden ovenfor det offentlige vil styrke kulturlivets produksjon og synlighet. Utvikling i disse områdene må ikke påvirke den kunstneriske frihet. Forutsetningene for samarbeid vil variere men man bør være åpen for nye tanker, og for å møte en utfordrende fremtid.

3 Samtale mellom leder av Stortingets familie- og kulturkomité Gunn-Karin Gjul, leder av Kultur- og ressursutvalet i Hordaland fylkeskommune, byråd for kultur i Bergen kommune, fylkeskultursjef i Hordaland fylkeskommune Anna Elisa Tryti, styreleder Kultur Vest Pål Lorentzen. Det innledende spørsmålet til panelet var om hvordan de arbeider på tvers av nivåene kommune, fylke og stat. Gjul la vekt på den lokale forankringen i samarbeidet. Vi er opptatt av at alt skal ha en lokal forankring. Spørsmålet vi jobber med er hvordan vi kan realisere mest mulig med de midlene vi har til rådighet. Videre har vi mulighet til å gå i dialog med institusjoner og lokalpolitikere for å se hva som kan realiseres. Kulturløftet må også nå ut til resten av landet, forutsetter samarbeidet innen regionene. Realisering skjer gjennom en samlet region. Tryti fokuserte på samfunnsrollen kulturlivet kan utfylle. Mange ønsker en utvidet og større rolle, og det er en kulturpolitisk ambisjon å kvalitetssikre samfunnsutviklingen. Ressurser som ikke samordnes, er ressurser på avveie en må forbedre bruk av midler, spesielt dersom vi vil tyngre inn i transformasjonsprosessene i samfunnet. Det er viktig at samarbeidet er om forpliktende planer, forutsigbarhet også i prioriteringer og nedskjæringer. Nå skal alle kommuner begynne med planstrategi samfunnsvisjonen for sine kommuner. Systematikken trygger et langsiktig samarbeid, og en ny tilskuddsordning skal fange opp det nye, uforutsigbare. Samhandling på tvers av genrer og institusjoner. Lorentzen la vekt på omstillingsprosessene som må til i kulturlivet. Den organisatoriske delen er viktig. Innenfor kulturlivet er det ofte vanskelig å gå inn i samarbeid. Norge er svært sentralstyrt, kulturprosjekter som sitter nær makta vinner frem. Kulturlivet må se at hvis de skal få sine prosjekter frem så er det gjennom et samarbeid rundt prioriteringer som vi står sammen om, fremfor å fremstå som konkurrenter. I innspillsrunden til slutt, ble det blant annet lagt vekt på at det kunstneriske samarbeidet må overlas til de enkelte, og stilt spørsmål til hvordan kravet til samarbeid kan ha innvirkning på det kunstneriske. Videre ble spørsmålet rundt privat kapital også tatt opp, og det ble lagt vekt på at man må tenke litt annerledes i tilnærmingen av denne typen finansiering. Spørsmålet om styrenes betydning ble også tatt opp i at det bør være en kvalitetssikring i oppnevningen av styrerepresentanter og hvilke muligheter sammensetningen gir.

4 Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?- fra et ledelses- og organiseringsperspektiv. Associate Professor Donatella de Paoli, Kultur og ledelse, institutt for kommunikasjon og språk, Handelshøyskolen BI. Utgangspunktet for forelesningen var å se på utfordringer i forhold til å utnytte ressurser bedre, og hvorfor kulturlivet skal samarbeide sett fra et eksternt perspektiv. Forventninger til samarbeid kommer fra departementene og lokalt, og er høye i forhold til effekter innen blant annet inkludering og mangfold. Kulturlivet er ofte dyktige på kunstneriske ledere som klarer å dyrke individet og talentet, men ikke nødvendigvis på samarbeid innad og utad. Derfor behøver man en bevisstgjøring på behov for kompetanse for hvis man skal få til publikumsutvikling så må man tenke organisasjonsutvikling. En kulturleder må fungere som en åpen og tolerant rollemodell som innehar prosesskompetanse og tar initiativ til samarbeid på tvers og i team. Teamutvikling er viktig her, eksempelvis ved å dra til en annen arena i samfunnet som handler noe helt annet for å samle inspirasjon og kunne samles om en intern identitet og for å kunne speile samfunnet. For å kunne fungere godt i samspill med andre er tillitt, respekt og felles prosjektmål viktige momenter. Et annet viktig moment er at organisasjonen kjenner sine styrker eksempelvis er festivaler gode på samarbeid med amatører og frivillige, og kunstinstitusjoner er gode på samarbeid internasjonalt og nettverksbygging, mens mindre kulturaktører er ofte gode på lokalt samarbeid. Alt samarbeid krever realistiske forventninger, bevissthet på ens egne verdier og arbeidsformer, felles interesser og konkrete mål, gjensidig toleranse og respekt for ulikhet, tålmodighet og et langsiktig tidsperspektiv, samt strukturert prosjektoppfølging. Det finnes mange modeller for samspill, eksempelvis institusjonsmodellen (en organisasjon), prosjektmodellen (prosjektet styrer, tidsavgrenset), gruppemodellen (ideer, mennesker og ressurser utveksles løpende allianser og intensjoner om samarbeid), nettverksmodellen (aktørene og relasjonene styrer) og anarkimodellen (alt flyter og ingen styrer, noe som kan fungere for små enheter og grupper). Nettverksmodellen kan fungere for samarbeid mellom forskjellige typer aktører. Modellen er basert på tillitt, deling og gjensidighet, noe som er krevende på det mellommenneskelige plan fordi det baserer seg både på individualisme og kollektiv tenkning. Modellen er basert på prosjektarbeid og deling av kunnskap, og arbeidet blir drevet frem av samfunnets behov for endringer, dynamikk og fleksibilitet. Motivasjon for samarbeid kan være felles interesser, budsjettkutt og begrensede ressurser, utilstrekkelig infrastruktur, felles markedssegment og gir gevinster i form av blant annet informasjon og kompetanse, effektivisering, tilgang på ressurser, tilgang på teknisk utstyr. I kommentarrunden ble det blant annet påpekt at kulturorganisasjoner gjerne beskytter seg mot forandringer fordi de er spesielle, og at utfordringer er knyttet til tidsbegrensninger og kortsiktighet. Videre ble det påpekt at det må være en holdning også innad i organisasjoner om at nettverksbygging må foregå på alle nivåer i organisasjonene. Et annet moment er også at det er en del utfordringer for mindre organisasjoner knyttet til det å samarbeide med organisasjoner som er større og mer ressurssterke.

5 Casepresentasjon ved Rolf Cato Raade, direktør i Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester AS (NOSO) Sammenslåingen av kulturorganisasjoner gir både muligheter og utfordringer, Raade presenterte erfaringene med overgangen og etableringen av Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester. NOSO ble opprettet for å effektivisere organisasjonene, og er en sammenslåing av Tromsø Symfoniorkester, Bodø Sinfonietta, Nordnorsk symfoniorkester, Musikkteateret i Bodø og Opera Nord. Den lokale forankringen er viktig, samtidig som at de kunstneriske ambisjonene er internasjonale. De fire avdelingene i NOSO har hver sine kunstneriske ledere og forskjellig kunstnerisk aktivitet. Den overordnede strukturen er likevel lik, selv om det er forskjellige kunstneriske profiler. En av satsningene er den første egenproduserte oppsetningen av La Bohème med syv forestillinger fordelt på Tromsø, Harstad, Hammerfest, Svolvær og Bodø. Slike oppsetninger og turneer har svært krevende logistikk og økonomi. Det er en fullscenisk oppsetning, utfordringen er at det er få arenaer som er store nok, men det er en forutsetning at organisasjonene alltid skal turnere. NOSO har høye ambisjoner og kontinuitet er viktig for å bygge det kunstneriske nivået. Det er ressurssparende å ha en felles administrasjon og felles profilering, noe som gjør at man kan beholde høy kvalitet gjennom hele organisasjonen. Det har gjort det enklere å rekruttere både administrativt og kunstnerisk. Det er også med på å bygge et stort regionalt nettverk og har gjort organisasjonen mer attraktiv også for profileringssamarbeid. Sammenslåingen har resultert i flere faste musikere, mer opera, et høyt kunstnerisk nivå og nesten dobbel omsetning. Raade påpekte også utfordringene knyttet til sammenslåingen. Det var mye som måtte samordnes på tvers av ulike bedriftskulturer, med ulike tariffavtaler, flere turnedøgn, samme profilering i hele NOSO som resulterte i mindre særegen identitet for ensemblene. Teknologi gjør kommunikasjon på tvers av avstandene lettere.

6 Å samarbeide innover og utover. Casepresentasjon ved Erlend Høyersten, direktør for Kunstmuseene i Bergen Kunstmuseene i Bergen er en konsolidert museumsenhet som tidligere besto av fem museer tre komponisthjem litt utenfor sentrum og fire museumsbygg i sentrum. Organisasjonen har ikke gjort annet enn å prøve å samarbeide de siste fem årene, men en forutsetning for å samarbeide utover er å kunne samarbeide internt. Etter en røverundersøkelse (en undersøkelse som ikke fremstår som en undersøkelse for den som svarer) våren 2010 ble det klart at organisasjonen ikke har vært tydelige på hva som befinner seg i museene. Visualisering var viktig etter bannere ble hengt opp gikk besøket opp 50 % - men det var også viktig for organisasjonen at folk bruker museene bruker tid der og snakker om det for det er den beste måten å være synlige på. Det er viktig at museet er en del av samfunnet og at menneskene i dette samfunnet føler et eierskap til oss som museum og at vi tar forholdet til publikum seriøst. Den vanlige innvendingen til kunstmuseer er at vi bruker for mye energi på fortiden eller fremtiden, og for lite på samtiden. Men kunsten er i høyeste grad brukbar den påvirker mennesker, men det kreves en innsats. Kunsten presenterer ingen løsning, men den gjør noe med din forståelse. Forståelsen forutsetter likevel en grad av perspektivforflytning og evne til å oppsøke det man ikke kan. Organisasjonsstrukturen er et viktig element, da pyramidestrukturen er hierarkisk og rigid, noe som hindrer internt samarbeid, mens behovet for internt samarbeid er stort, noe som tilsier en mer fleksibel men tydelig og stram struktur. Selv om det kanskje ikke finnes en optimal organisasjonsstruktur gjelder det å finne den beste løsningen og det beste verktøyet i forhold til oppgavene som skal løses, og da gjelder det å være fleksibel. Når man tenker på organisasjonen som et verktøy, tilsier det at strukturen må være hensiktsmessig i forhold til en spesifikk oppgave. Etter en kartlegging i form av workshoper og medarbeiderundersøkelser ble det klart at en måtte få slutt på uklare arbeidsområder og vanskelige samarbeidsformer. En må hele tiden ta høyde for at det man gjør er en læringsprosess. Etter å ha endret organisasjonsstrukturen, lagt mer vekt på team og andre typer prosjektstyring, forholder de ansatte seg til hverandre på andre måter, de samarbeider med større selvtillitt og større trygghet enn før. Deres tillitt til hverandres kompetanse etablerer seg innad, noe som er forutsetninger for å kunne samarbeide utover.

7 Oppsummering av rundebordsdiskusjonene Hvert bord ble gitt hver sitt ark med fire spørsmål for diskusjon. Det første handlet om de viktigste forutsetningene for godt samarbeid, og tilbakemeldingene dreide seg om gjensidighet, orden og kompetanse. Deltakelse og vilje til å samarbeide er sentralt i tillegg til gjensidig relevans, nyttighet, tillitt og respekt, samt at internt samarbeid er en forutsetning for orden mellom partene. Noen la vekt på at partene bør ha felles kunstneriske visjoner og ambisjoner som en del av felles mål og interesser og at samarbeidet må kunne resultere i økt kompetanse i begge organisasjoner. Når det gjaldt hvilke samarbeidspartnere som er ønskelige, ble det lagt vekt på troverdighet og integritet, optimalisering og utfyllende funksjoner, tilføyelse av oppmerksomhet, kompetanse og økonomi, samt utvikling og kvalitet. Det tredje spørsmålet gikk ut på hvilke gode eksempler som bør presenteres på de neste seminarene og konferansene. Noen av de temaene som ble foreslått var utenlandske eksempler som har andre rammebetingelser, analyse av mislykkede samarbeidsprosjekter, om det å snakke med nye medier til nye publikumsgrupper, om ulike former for samarbeid innenfor og mellom kulturområder, og om organisasjonsmodeller og nettverksarbeid i praksis. Det siste spørsmålet dreide seg om hvilke typer samarbeid som deltakerne ønsker mer kunnskap om, hvor svarene fokuserte på forholdene mellom kultur og næring, kulturinstitusjoner og andre organisasjoner, amatører/frivillige og profesjonelle institusjoner, profileringssamarbeid, om deling av administrative ressurser, om internt samarbeid mellom kunstnerisk og administrativ avdeling og mer om nettverksmodellen.

8 Oppsummering ved Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende Sandvik påpekte at de spørsmålene som ble tatt opp er mye farligere og vanskeligere enn det som kom frem. Hvis en skal ha et levende kulturliv er en avhengig av premissleverandører, noen som tar publikum alvorlig og ikke senker krav eller gjør innholdet mer folkelig. Hun snakket om hvor fort ting kan endre seg med referanser til endringene i medieindustrien og med medieguruen Clay Shirkys visjoner som eksempel: We, the people, formerly known as the audience. Dere har stått her og snakket som om publikum er en størrelse utenfor seg selv, at publikum er noen en godt kan snakke med, men ikke har et større forhold til. Forholdet til publikum preges ikke bare av at man står ovenfor økonomiske kriser, men andre utfordringer som plutselig kan oppstå. Endringene i samfunnet gjør at man er nødt til å tenke annerledes om hva organisasjonen gjør og hvem en samarbeider med. Det samarbeidet som en kan ville gå inn i nå, kan en om kort tid være nødt til å gå inn i. Forutsetningen for forandring er viljen til å oppnå noe i fellesskap som man ikke kunne klare alene.

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Kulturledelse hva snakker vi om?

Kulturledelse hva snakker vi om? Kulturledelse hva snakker vi om? Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland Hva? Bokbåten Epos Kulturlandskapet Museene Kystkultur Samtidskunst Sogespel Næringsutvikling Attraktive stadar for

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS (NOSO) Sammenslåing av kulturorganisasjoner, muligheter og u>ordringer.

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS (NOSO) Sammenslåing av kulturorganisasjoner, muligheter og u>ordringer. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS (NOSO) Sammenslåing av kulturorganisasjoner, muligheter og u>ordringer. Status i Nord- Norge frem Al etableringen av NOSO: Tromsø Symfoniorkester: 16 faste musikere,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Styremøte 4 2013-2014: Sakliste

Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Sted: Gardermoen Park Inn Tid: Onsdag 19. mars kl. 1030-1730 Sak 11/2014: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 12/2014: Godkjenning av protokoll, Hovedstyremøte 3,

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Ein ny kulturstrategi for Vestlandet og for Hordaland

Ein ny kulturstrategi for Vestlandet og for Hordaland Ein ny kulturstrategi for Vestlandet og for Hordaland Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland KONFERANSEN ER EIN INVITASJON: UTVIKLE STRATEGI Kva er ein strategi? Kva vil vi kvar vil vi korleis

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar

Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar Vi har en felles målsetting! Durapart AS sin visjon/ langsiktige mål er å være førstevalget for alle som vil tilbake til arbeidslivet, og våre

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST Pr januar 2016 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn for strategiarbeidet... 3 Om Filmkraft Rogaland... 3 Vår visjon...

Detaljer

Arbeidsgiver politikk

Arbeidsgiver politikk Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Telefon: 33 34 40 00 - Telefaks: 33 31 59 05 E-post: firmapost@.no Arbeidsgiver politikk i Vestfold fylkeskommune Besøk vår hjemmeside www..no ledelse:verdier:holdninger:utfordringer

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Strukturmelding - Drøfting på Kunstakademiet Kunstakademiets fagkollegium har i møte 7.10.2014 drøftet regjeringens strukturmelding og spørsmål knyttet til denne i Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev.

Detaljer

Kulturloven i kommunen

Kulturloven i kommunen Kulturloven i kommunen Øivind Pedersen 11/11/2008 Kulturloven i kommunen 1 Hva forbinder dere med Lillehammer? Svar: identitet Notodden og blues, Festspillene i Harstad, Quarten og Kristiansand, jazzfestival

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no Teamutvikling Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter www.silsethconsulting.no Team er til for åskape resultater Velfungerende team kan nå resultater som enkeltpersoner aldri kan klare på egen hånd

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Innspill til kulturforskningen. Harm-Christian Tolden direktør

Innspill til kulturforskningen. Harm-Christian Tolden direktør Innspill til kulturforskningen Harm-Christian Tolden direktør Norsk publikumsutvikling skal arbeide for økt kunnskap om publikum og økt oppslutning om medlemmenes kulturtilbud. Stiftet 30. mars 2009 i

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-16

HANDLINGSPLAN 2014-16 Målsetting: STRATEGI FOR SAMHANDLING MELLOM DET FRIVILLIGE KULTURLIVET I NORD- TRØNDELAG OG FYLKESKOMMUNEN HANDLINGSPLAN - 16 27.03.14 «Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være en aktiv medspiller i samarbeidet

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

M E D L E M S F O R D E L E R

M E D L E M S F O R D E L E R MEDLEMSFORDELER NORSK KULTURSKOLERÅDS VISJON: KULTURSKOLE FOR ALLE Kulturskolen skal kjennetegnes av høy kvalitet, rikt mangfold og ivareta både bredde og talent Denne brosjyren forteller hva Norsk kulturskoleråd

Detaljer