SAKSLISTE. 18/78 18/1162 Utskillelse av strøm- og varmepumpevirksomheten i Midtkraft Strøm ASfusjon med Kraftriket A/S

Transkript

1 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Møte starter med julelunsj kl i kantina på kommunehuset. Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/77 18/4661 Godkjenning av møteprotokoll /78 18/1162 Utskillelse av strøm- og varmepumpevirksomheten i Midtkraft Strøm ASfusjon med Kraftriket A/S 18/79 18/976 KOMMUNSTYRE- OG FYLKESTINGVALG VALGDATOER. ÅPNINGSTIDER OG LOKALER 18/80 18/1627 Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram /81 18/1736 BUDSJETTREGULERING HELSE OG SOSIAL 18/82 18/486 Budsjettjustering 2018 og økonomiplan /83 18/1627 Politisk budsjettprosess 18/84 18/4029 KONGSBERGREGIONENS IKT - K-IKT 18/85 16/2699 Tilstandsrapport for skolene /86 18/1737 Utvalg for å evaluere barnehageplanen for og utarbeide ny fremtidsrettet barnehageplan for perioden

2 18/87 17/1931 Folkehelseoversikt sigdal kommune 18/88 17/75 Fremtidig skoleutvikling i Sigdal kommune 18/89 18/4164 Vertskommunesamarbeid med Modum kommune - reviderte avtaler 18/90 18/4353 Videreføring av Kommunehelsesamarbeidet (KHS) 18/91 18/1268 Bussruter i Sigdal sommeren /92 17/3292 GNR 71 BNR 11 REGULERINGSPLAN SANDSBRÅTAN BOLIGOMRÅDE 18/93 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 18/94 16/2951 GNR 145 BNR 2 REGULERINGSPLAN SLEGGEBERGA HYTTEFELT 18/95 18/4741 KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK I SIGDAL OG KRØDSHERAD KOMMUNER 18/96 18/316 MELDINGER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (sign.) ordfører 2

3 Kommunestyret MØTEBOK Sak 77/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 18445/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-18/77 Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av godkjennes. Vedlegg: Protokoll av SIDE: 3

4 Kommunestyret MØTEBOK Sak 78/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 18426/18 Arkivnr.: S05 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/106 Kommunestyret KS-18/78 Utskillelse av strøm- og varmepumpevirksomheten i Midtkraft Strøm AS- fusjon med Kraftriket A/S Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret slutter seg til styret i Midtkraft AS sin anbefaling om å fusjonere strømsalg- og varmepumpevirksomheten i selskapet med Kraftriket AS. Ordføreren gis mandat til å støtte fusjonen i ekstraordinær generalforsamling. Saksutredning Bakgrunn Midtkraft mottok i mai 2018 en invitasjon fra Kraftriket AS om samarbeid om kraftsalg samt utvikling, markedsføring og salg av nye tjenester som elbil lading, solcelle leveranser, smart strømstyring og salg og installasjon av varmepumper. Kraftriket AS ble opprettet i 2017 og eies av Valdres Energi (40%) og Ringerikskraft (60%). Begge selskapene har overført relevant virksomhet og personell til selskapet. Målet er å etablere en lokal forankret og eiet kraftleverandør med minst kunder for å kunne konkurrere med de nasjonale leverandørene som for eksempel Hafslund og Fjordkraft. Saken ble tatt opp i styremøte i Midtkraft Strøm AS den 26. juni Administrasjonen ble bedt om å videreføre dialogen med Kraftriket om et eventuelt strategisk samarbeid og i parallell vurdere hva som skulle til for å videreføre en lønnsom virksomhet i Midtkraft Strøm og opprettholde kundebasen. Etter å ha vurdert de to alternativene anbefalte administrasjonen styret å gå i sluttforhandling med Kraftriket med sikte på å inngå en endelig avtale om fusjon av Midtkraft sin strømsalg og varmepumpevirksomhet. En slik transaksjon må godkjennes i generalforsamling i Midtkraft. Styret sluttet seg den 25. oktober enstemmig til anbefalingen og at fusjonen gjennomføres på de vilkår som er framforhandlet. Styret la i sin behandling vekt på at transaksjonen ikke medførte et salg, men tvert imot vil være et offensivt trekk for fortsatt å kunne ha eierskap til strømsalgsvirksomhet. For å utøve eierskapet forutsatte styret at Midtkraft får plass i Kraftriket sitt styre. SIDE: 4

5 Sak 78/18 Vedtak i Midtkraft sitt styre : «Styret støtter administrasjonens forslag om å signere term-sheet som beskriver vilkårene for fusjon mellom Midtkrafts strømsalgsvirksomhet og Kraftriket. Videre får administrasjonen i mandat å framforhandle endelig transaksjonsavtale og aksjonæravtale basert på de innspill og kommentarer til disse som har framkommet i styrets behandling. Informasjon og involvering av eierkommunene skal gjøres i tråd med det som er foreslått i dette styrenotatet.» Styrets leder, daglig leder og administrasjonssjef i Midtkraft gjennomgikk saken for formannskapet i Sigdal kommune den Vurdering Status og utvikling i Midt-Kraft Etter at salg av kraft ble deregulert i 1991 har det vært konkurranse om strømkundene. De senere årene har konkurransen om strømkunder blitt betydelig tøffere, noe som har medført bortfall av totalt kunder de 3 siste årene. Administrasjonens og styrets oppfatning er at det vil være svært krevende å snu denne utviklingen. Framover forventes det ytterligere press på priser, marginer og en forventning fra kunder om å bli tilbudt nye strømrelaterte produkter som solceller, elbil ladere og ikke minst smarthus teknologi som via mobiltelefonen både viser og gir mulighet til å styre strømforbruket. Med under kunder er Midtkraft Strøm for små til å kunne møte en slik utvikling på egen hånd. Som det framgår av nedenstående prognose vil marginene og driftsresultatet for strømsalget i Midtkraft komme under press og i beste fall blir det et null resultat i 2019 og Avhengig av regulering av, og prisutvikling for el-sertifikater vil driftsresultatet kunne ta seg opp etter 2020, men dette er usikkert Margin strømprodukt Personal kostnader Andre driftskostnader SUM kostnader Driftsresultat strømprodukt Margin El-sertifikat Driftsresultat totalt SIDE: 5

6 Sak 78/18 Om Kraftriket og fordelene ved en fusjon Kraftriket AS ble opprettet i 2017 og eies av Valdres Energi (40%) og Ringerikskraft (60%). Begge selskapene har overført relevant virksomhet og personell til selskapet. Målet er å etablere en lokal forankret og eiet kraftleverandør med minst kunder for å kunne konkurrere med de nasjonale leverandørene som for eksempel Hafslund og Fjordkraft. Dette målet skal nåes gjennom å invitere små og mellomstore kraftselskap inn på eiersiden. Selskapet har hovedkontor på Hønefoss. Det er 13 ansatte som sitter på Hønefoss og i Valdres. Totalt har selskapet ca kunder og hadde en omsetning i 2017 på om lag 180 Mnok med et driftsresultat på ca. 8,4 Mnok. Kraftriket har etablert et produkttilbud som inkluderer strømsalg, elbil lading for privatpersoner, solceller, smarthus og strømstyring samt en egen app for mobiltelefoner og nettbrett. Vurderingene av å videreføre strømsalget i Midtkraft har vist at en av de største utfordringene er skala. Kravene til strømselskaper når det gjelder salg, kundeservice, produktutvikling og omfang av administrative oppgaver og systemer er så store at det vil kreve et større antall kunder enn vi har for å ha en sunn og lønnsom drift framover. Etableringen av Kraftriket, og målsettingen om å vokse til minst kunder springer ut fra den samme erkjennelsen hos Valdres Energi og Ringerikskraft. Et samarbeid med Kraftriket vil gi tilgang til en større, mer profesjonell og dedikert salgsorganisasjon. Videre har Kraftriket kommet lenger på de fleste områder når det gjelder å utvikle og tilby nye produkter og tjenester. Midt-Kraft vil inngå i et samarbeid som i utgangspunktet vil få omlag fire ganger så mange kunder til å fordele utviklingskostnader, og med et klart og oppnåelig mål om å utvide antall kunder betydelig. Verdivurderinger og bytteforhold Parameterne som ble benyttet i vurdering av verdier og bytteforhold var antall kunder, verdi på kundeporteføljene og kostnadseffektivitet. Kraftrikets utgangspunkt var et bytteforhold på 25,1/ 74,9. Etter gjennomgang av kundedatabaser, kostnader og synergier ble det enighet om et bytteforhold på 29/71. Midtkraft vil altså eie 29% av Kraftriket etter fusjonen. Største eier vil være Ringerikskraft med 43%. Forholdet til de ansatte Det vil i utgangspunktet være fire ansatte som berøres av transaksjonen og planlegges overført til Kraftriket gjennom en virksomhetsoverdragelse. Denne metodikken sikrer de ansattes rettigheter på en slik måte at de forutsetningsvis viderefører arbeidsoppgaver og ansettelsesvilkår i Kraftriket med unntak av pensjonsordning som er annerledes i Kraftriket. Eventuelle tap av pensjon vil de ansatte fullt ut kompenseres for. Ansiennitet den enkelte ansatte har opparbeidet i Midtkraft overføres til Kraftriket. De ansatte vil fortsatt ha arbeidsted på Nedmarken hvor Kraftriket inngår en leieavtale for kontorplassene. Konsekvenser for Midtkraft I og med at Midtkraft sin eierandel i Kraftriket blir under 50% blir selskapet et tilknyttet selskap. Dermed vil bare Midtkraft sin andel (29%) av driftsresultatet bokføres i Midtkraft sitt regnskap. SIDE: 6

7 Sak 78/18 Dersom målsettingen om flere eiere inn i Kraftriket lykkes vil eierandelen mest sannsynlig falle under 20%. I så fall vil inntektsføring skje ved utbytte som betales fra Kraftriket. Selskapet har en målsetting om at 85% av resultatet skal utbetales som utbytte. Gjennom transaksjonen vil Midtkraft bli mer solid da egenkapitalen styrkes med ca. 30 Mnok. Dette som følge av at fusjonen synliggjør verdien av kundene. Kontantstrømmen i Midtkraft vil ikke påvirkes. SIDE: 7

8 Kommunestyret MØTEBOK Sak 79/18 Arkivsaknr.: 18/976-1 Løpenr.: 4800/18 Arkivnr.: 014 Saksbeh.: Toril M. Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-18/61 Formannskapet FS-18/101 Kommunestyret KS-18/79 KOMMUNSTYRE- OG FYLKESTINGVALG VALGDATOER. ÅPNINGSTIDER OG LOKALER Formannskapets forslag til vedtak: Valgdager i Sigdal blir søndag 8. september og mandag 9. september. Åpningstid søndag 8. september: kl Åpningstid mandag 9. september: kl Valgkretser reduseres fra 5 til 3 og blir Nerstad, Prestfoss og Eggedal. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Valgloven 9-3 Brev - Fastsetting av valgdag for kommunestyre- og fylkesting Saksutredning Konklusjon Valgdag er fastsatt til mandag 9. september fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. I tillegg har Sigdal kommune åpne valglokaler søndag 8. september. Åpningstid søndag 8. september: kl Åpningstid mandag 9. september: kl Det gjøres en reduksjon av valgkretser, fra 5 til 3 valgkretser. Valgkretsene fra 2019 blir Nerstad, Prestfoss og Eggedal. Bakgrunn I dag har Sigdal kommune fem valgkretser med valglokaler i; Nerstad samfunnshus, kommunehuset i Prestfoss, Frydheim grendehus, Leikvang grendehus og Eggedal samfunnshus. SIDE: 8

9 Sak 79/18 Vurdering Det er et behov å redusere antall valgkretser fra 5 til 3. Det foreslås at valgkretsene på Nerstad, Prestfoss og Eggedal opprettholdes, og at valgkretsene Båsheim og Enger avvikles hvor valgkretsen Båsheim går til Prestfoss og valgkretsen Enger går til Eggedal. Behovet for reduksjon av valgkretser er to-delt. Utfordring med å bemanne stemmestyrer. Ved forrige valg, i 2017, ble det behov for utskiftinger i stemmestyrene. Det viste seg å være vanskelig å få 4 faste medlemmer og varaer til alle stemmestyrene. Tilbakemeldinger fra flere var at dette var siste gang. Det antas at det også fremover vil være problematisk å få til fem stemmestyrer med varaer. Ved kommunevalg kan ikke de som står på stemmesedler være i stemmestyrer. Det ønskes å legge til rette for å ta i bruk elektronisk manntall i nær fremtid. Dette reduserer risikoen for feil ved telling. Det vil ikke la seg gjøre i lokaler som ikke tilrettelagt for nett tilganger. Overgangen til færre valgkretser Det er flere kommuner som har gjennomført en reduksjon i sine valgkretser og overgangen har blitt tilrettelagt på ulike måter. Det foreslås at overgangen fra 5 til 3 valglokaler tilrettelegges med at det blir mulig og forhåndsstemme en dag i uka før valget på de nedlagte stedene. Eksempelvis kan det være mulig og forhåndsstemme i de tidligere lokalene onsdag kl på det ene stedet og torsdag på det andre stedet. Med en reduksjon i valgkretser foreslås det at stemmeberettigede fra Båsheim får nytt valgsted i Prestfoss og at stemmeberettigede i Egner får nytt valgsted i Eggedal. I dag tar det minutter å kjøre til det nye valglokalet om det blir i Prestfoss eller i Eggedal. I tillegg er det muligheter for hjemmestemming for de som ikke er mobile. De som ønsker å stemme hjemme må gi beskjed til kommunen innen den oppgitte datoen. Fristen offentliggjøres i aviser, informasjonsbrev og på sosiale medier. Institusjonsstemming og hjemmestemming gjennomføres en dag i løpet av uken før valget. Valgloven 9-3 (Tid og sted for stemmegivningen. Organisering) sier: (1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Sentral matrikkelmyndighet skal orienteres om endringer i stemmekretsinndeling innen 31. mars i valgåret. Endring i valgkretser antas ikke å ha en påvirkning på valgdeltakelse. Valgforskning utført av Institutt for samfunnsforskning har funnet at det er de politiske partienes evne til å mobilisere velgerne som er den viktigste faktoren for valgdeltakelse. Tidligstemming og forhåndsstemming vil gjennomføres etter føringer fra Valgdirektoratet, og vil som tidligere gjennomføres på kommunehuset i tilknytning til servicetorget. SIDE: 9

10 Sak 79/18 Faktiske opplysninger: I Sigdal kommune har det i mange år vært avholdt valg i 5 kretser. I tabellen viser det hvor mange stemmeberettigede og faktiske stemmer som ble avlagt i Krets: Stemmested: Stemmeberettigede: Avgitte stemmer valgdager: Nerstad Nerstad samfunnshus Prestfoss Kommunehuset Båsheim Frydheim grendehus Enger Leikvang grendehus Eggedal Eggedal samfunnshus Manntallet for valget i 2019 er ikke offentlig før , eksakt stemmeberettigede i 2019 er ukjent. Med stemmestyrer, tellekorps og kommunens egne ansatte består valgorganisasjonen av om lag 40 personer. Det er krav til universell utforminger av alle valglokaler. Økonomiske konsekvenser: Stortings- og sametingsvalg i 2017 ble gjennomført til en kostnad på ca. kr ,-. Kostnader knyttet til gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalg er høyere. Ved å redusere antall kretser vil kostnader knyttet til leie av lokaler og stemmestyre reduseres. Orientering elektronisk manntall Elektronisk avkrysning i manntall har vært gjennomført ved de siste valgene. De kommunene som har brukt elektronisk manntall er svært fornøyde med ordningen. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet er at det vil effektivisere valgavviklingen på valgdagen, både for velgere og valgfunksjonærer. Dette gjelder i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Elektronisk avkryssing vil redusere antall feilavkryssinger i manntallet. Dersom kommunen i nær fremtid skal ta i bruk elektronisk avkryssing i manntallet er det enkelte hensyn som må tas: Må innføres i alle kretser. Det må være et stabilt nett i alle valglokalene. Sørge for gode back-up løsninger på nettilgangen Det må benyttes PC-er. Rådmannens forslag til vedtak: Valgdager i Sigdal blir søndag 8. september og mandag 9. september. Åpningstid søndag 8. september: kl Åpningstid mandag 9. september: kl Valgkretser reduseres fra 5 til 3 og blir Nerstad, Prestfoss og Eggedal. SIDE: 10

11 Sak 79/18 Kommunestyret behandlet saksnr. 62/18 den Behandling: Torstein Aasen, Senterpartiet, presiserte at saker vedrørende valg tidligere har blitt behandlet i formannskapet og kommunestyret og fremmet følgende forslag: Saken sendes tilbake til administrasjonen for behandling i formannskap og kommunestyret. Enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for behandling i formannskap og kommunestyret. Formannskapet behandlet saksnr. 101/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak avsnitt en og to. Enstemmig vedtatt. Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende forslag, tredje avsnitt: Fem valgkretser opprettholdes for kommunestyre- og fylkestingsvalg Rådmannens forslag tredje ledd og Aasens forslag ble satt opp mot hverandre. Aasens forslag falt med 5 stemmer. SIDE: 11

12 Kommunestyret MØTEBOK Sak 80/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 15032/18 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/45 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-18/19 Eldrerådet EL-18/17 Hovedutvalg for helse og sosial HS-18/22 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-18/32 Hovedutvalget for næring og drift ND-18/80 Ungdomsrådet UR-18/10 Arbeidsmiljøutvalget AM-18/21 Administrasjonsutvalget AD-18/15 Formannskapet FS-18/85 Kommunestyret KS-18/80 Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram Formannskapets forslag til vedtak: 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2019 gjelder høyeste tillatte satser. 2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3. Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2019 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a) Den generelle skattesatsen settes til 4, jfr. Eiendomsskatteloven 13. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav b) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for all skattepliktige ubebygd grunneiendom, settes til 2 b) Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c) Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i fast eiendom i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr (Det samme som i 2018). SIDE: 12

13 Sak 80/18 d) Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e) Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4. Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler 2019 med unntak av gebyret for avløp som ikke økes med 10 prosent. Behovet for justering gjøres først etter en nærmere vurdering av sjølkostberegningen av avløp i egen sak. 5. Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2019 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr ,- i tråd med vedtatt investeringsplan for 2019 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10. Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKT: Styrking med 0,4 årsverk. Reduksjon med 0,5 årsverk på prosjekt LEAN 11. Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Rammetimetallet reduseres fra 1233 timer i uka til 1197 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,4 lærerårsverk. Undervisningsstillinger til arbeid med flyktninger reduseres fra 48 timer i uka til 0 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,8 lærerårsverk. 12. Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Økning med 5,0 årsverk midlertidig pleie. Hjemmetjenesten: Netto reduksjon av 0,7 årsverk. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,4 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning med 0,41 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, BPA, Reduksjon av 0,38 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,21 årsverk. Aktivitetssenter Tono: Økning med 0,5 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, boveileder: Økning med 0,1 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, rus: Reduksjon av 0,6 årsverk. Helsestasjonen: Reduksjon av 0,6 årsverk prosjektstilling. SIDE: 13

14 Flyktningetjenesten: Reduksjon av 1,0 årsverk prosjektstilling. Sak 80/18 Rådmannen bes å vurdere å tilrettelegge for en chattetjeneste for rask psykisk helsetjeneste for ungdomstrinnet. Det beregnes at tjenesten/tilbudet eventuelt finansieres innenfor sektorens egne budsjett i planområdet 4 Helse og sosial. 13. Følgende stillingsendringer vedtas i Næring og drift: Vaktmester: reduksjon av 0,6 årsverk. Lærlingestilling: reduksjon av 1 årsverk. Skogbrukssjefstilling: 0,2 årsverk overført til plansaksbehandling (selvkost). 14. Det foretas en gjennomgang av dagens politiske organisering. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette mandat og organisere arbeidet. Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i Kommunestyret i juni Det arbeides videre med å følge opp kommunestyrets budsjettvedtak for 2017 og 2018 (gjennomgang av kommunes drift) med sikte på å oppnå reduksjoner og mer effektiv drift, slik at det legges grunnlag for handlingsrom i økonomiplanperioden. Det vises her til digitaliseringsstrategi og innføring av LEAN, en metodikk som skal bidra til kontinuerlige forbedringer, fjerne tidstyver og redusere ikke verdiskapende aktivitet til et minimum. 16. Kommunestyret ber rådmannen vurdere muligheten for og de økonomiske mulighetene ved å sette ut enkelte av tjenestene innenfor planområde 5 næring og drift ut på anbud. Som eksempler nevnes oppmåling, (bedrifts)renovasjon og fellesskap/samarbeid innen drift av vann- og avløpsselskap. Saken fremlegges til politisk behandling innen juni Prosjekt kr til kontroll og utbedring av bruer strykes i 2019 og Gjenstående bevilgning på prosjekt kr brukes til å fullføre kontrollen og utarbeide kostnadsoverslag til budsjettbehandlingen for Ramme til Helse og sosial reduseres med kr ,- som tilsvarer økningen i tilskuddet til ressurskrevende brukere som følge av budsjettforliket på Stortinget ved at kommunenes egenandel ikke øker utover prisstigningen. 19. Det er fylkeskommunens ansvar å sørge for strøm og vedlikehold av gatelys som følger fylkeskommunale veier. Det samme gjelder vedlikehold av gangveier. 20. Prosjekt kommunale veier strykes i 2019 og Det gjenstår mellom 3 og 4 millioner kroner på tidligere bevilgninger som er nok til å dekke asfaltering av Skatvedtveien fra Rabbenveien og til fylkesvei 287. I tillegg vil det kunne dekke asfaltering på interne veier på Nerstadfeltet. Rådmannen legger fram kostnadsoverslag over ytterligere behov for utbedring av kommunale veier i forbindelse med budsjett for Vedlikehold av kommunale veier bør i framtida søkes finansiert over drift uten låneopptak som det ble gjort i budsjettet for I forbindelse at det legges fram ny økonomiplan i juni 2019 gjør rådmannen en vurdering av alternativer for Legekontor i Eggedal. 22. Rådmannen anmodes om å utarbeide strategisk plan for bredbånd til alle husstander i kommunen til behandling av økonomiplan i juni Det startes en prosess for å lage en plan på bruken av området rundt Nerstad skole. Alle parter skal være med. Det lages en sak til formannskapet i februar med fremdrift og dekning. 24. Ventilasjon kommunehuset legges inn i Dekning lån. 25. Tildeling planområde 6 forutsetter at Kontrollutvalget i Sigdal fører tilsyn med planområdet. SIDE: 14

15 Sak 80/18 Vedlegg: Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram Budsjettskjemaer Gebyrer, satser og egenandeler 2019 Drifts- og investeringsprosjekter Bundne driftsfond Drammensregionens brannvesen (DRBV) priser på feietjenester i 2019 Sigdal Energi budsjett 2019 Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2019 Demografikostnader Sigdal kommune Saksutredning Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt på alle eiendommer i Disse inntektene dekker delvis opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år. Sigdal kommune er i en krevende situasjon fordi inntektene ikke vokser i takt med utgiftsbehovet og det blir derfor krevende å opprettholde dagens tjenestenivå på enkelte områder. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen har til disposisjon. I rådmannens forslag ligger noe reduksjon i antall årsverk, nærmere beskrevet i budsjettdokumentet. I tillegg har rådmannen foreslått å redusere bunnfradraget fra kr ,- til kr ,-. Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i budsjettdokumentet. Bakgrunn og vurdering: Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Men, en opprettholdelse av eksisterende tjenestetilbud er utfordrende fordi utgiftsbehovet er større enn dagens inntekter. Visjon, strategi og målsettinger for Sigdal kommune Målsettingene og de skisserte utfordringsbildene i dagens samfunnsdel i kommuneplanen er modne for revisjon. Det økonomiske utfordringsbilde innebærer også et behov for en gjennomgang av kommunens strategier og målsettinger. Rådmannen vil ta initiativ til et strategi- og budsjettseminar i løpet av første kvartal SIDE: 15

16 Sak 80/18 Hovedfokuset vil være etablering av ny visjon og overordnet arbeid med utvikling av en ny strategi basert på dagens kunnskap og prognoser for blant annet folketallsutvikling og næringsutvikling. Økt kunnskap om, og mer aktiv bruk av «kommunebarometeret» vil ha en sentral plass i dette arbeidet. Reiselivskommune Arbeidet med å utvikle Sigdal kommune til en reiselivskommune står sentralt når det gjelder å opprettholde og eventuelt øke befolkningsgrunnlaget i kommunen. En slik utvikling setter krav til en systematisk helhetstenkning av kommunen som destinasjon og reisemål. Evne og vilje til å samordne prioriteringer og ressurser til planprosesser og en målrettet og helhetlig markedsføring står sentralt. Digitalisering: Kommunestyret har vedtatt digitaliseringsstrategi for Strategien er fulgt opp i budsjettet med ulike tiltak i respektive sektorer og i administrasjonen. Det vil være fokus på gevinstrealisering både i form av kvalitative og kvantitative forbedringer. Ved å ta i bruk ulike teknologiske løsninger må vi samtidig endre måten vi arbeider på, for eksempel ved å jobbe smartere og i større grad automatisere prosesser hvor det er mulig. Bredbånd: Kommunen har inngått kontrakt med Midt-Kraft om bredbåndsutbygging for ca. 450 husstander med en kostnadsramme på ca. 13 millioner kroner. Denne utbyggingen skal være avsluttet senest i oktober Sigdal kommune er også tildelt 1,3 millioner kroner i nasjonal bredbåndsstøtte for Denne utbyggingen har en samlet prosjektkostnad på ca. 8 millioner kroner og vil gi bredbåndskapasitet til 257 husstander. Bedring i bredbåndstilbudet vil kunne bidra til å sikre stabil arbeidskraft, «bolyst» og positiv nærings- og befolkningsutvikling. Rådmannen vil følge opp med søknader til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og ev. andre instanser om midler i årene fremover for å sikre at Sigdal får full bredbåndsdekning til alle husstander. IKT-drift Rådmannen foreslår at Sigdal kommune etablerer driftssamarbeid med Kongsbergregionen IKT. Dette er nødvendig for å sikre at Sigdal kommune får levert fremtidsrettede, robuste og moderne IKT driftstjenester. Dette behandles som egen sak. Effektivisering SIDE: 16

17 Sak 80/18 Rådmannen legger opp til en videreføring av LEAN i Sigdal kommune. Erfaringer fra pilotprosjektene i Sigdal er gode. Metodikken skal bidra til kontinuerlige forbedringer, med hovedvekt på brukernes behov. Hensikten er blant annet å fjerne «tidstyver» og redusere ikke verdiskapende aktiviteter til et minimum. Integrering av flyktninger: Det er behov for en sterkere innsats for å få flyktningene i Sigdal i jobb og dermed bedre språkopplæringen. Rådmannen ønsker å etablere et prosjekt med målsetting å få flest mulig av flyktningene i arbeidsfør alder, og som ikke tar utdanning, i jobb i løpet av Politisk organisering Sigdal kommune har hatt nåværende politiske organisering siden Rådmannen mener det kan være formålstjenlig med en gjennomgang av organiseringen med tanke på en tilpasning til dagens utfordringsbilde blant annet med hensyn til demokratisk deltakelse og ressursbruk. Rådmannen foreslår derfor at det settes ned en politisk arbeidsgruppe for å utrede en eventuell ny politisk organisering i Sigdal kommune med virkning fra og med ny kommunestyreperiode Interkommunalt samarbeid Sigdal kommune er i dag en del av Midt-Buskerud. Det er nødvendig med en diskusjon rundt fremtidens regionale samarbeidsmodell. Et sentralt spørsmål er om dagens region er stor nok for eksempel når det gjelder posisjonering mot det nye storfylket: Viken. Helsehus Kommunen har i lang tid hatt behov for nye og bedre lokaler for legekontorer og forebyggende helsetjenester. Kjøp av det tidligere «Bankbygget» i Prestfoss åpner for en realisering av et nytt Helsehus i Sigdal kommune. Skolestruktur Prognosene for befolkningsutvikling viser en relativ kraftig reduksjon av antall elever. Dette gir allerede nå en konsekvens for skolebudsjettet. Antall undervisningsstillinger foreslås redusert med 3,2 lærere for skoleåret 2019/2020. Skolesektoren er i gang med en ekstern barnehage- og skoleanalyse med tanke på god kvalitet og fremtidsrettet organisering. Oppdraget avsluttes med en sluttrapport som benyttes som beslutningsgrunnlag for kommunestyret når planlegging av framtidig skole- og barnehagekapasitet skal vedtas. Utbygging- og oppgradering: SIDE: 17

18 Sak 80/18 Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen. Infrastrukturen for vann og avløp er tilpasset dagens behov. Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Økonomiske rammer: Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med negativt beløp på 0,2 millioner kroner, redusert fra 1,3 millioner kroner i Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 1,2 millioner kroner i 2018 til 0,6 millioner kroner i er det siste året kommunen mottar kompensasjonen. I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 216,1 til 223,1 millioner kroner, altså 7 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 3,2 millioner kroner Resterende 3,8 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer, og blir nærmere presentert nedenfor her i rådmannens forslag, og videre under de enkelte sektorer i kapittel 4. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. Detaljert oppstilling av endring i nettoramme pr sektor: Kolonne 1: Rammer vedtatt for 2018 Kolonne 2: Kompensasjon for lønnsvekst fra Kolonne 3: Nye og/eller utvidede tiltak SIDE: 18

19 Sak 80/18 Skatt: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I statsbudsjettet foreslås det at den kommunale skattøren for 2019 reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 prosent. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger bl.a. på 1,3 prosent sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,25 prosent lønnsvekst fra 2018 til Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 197,1 mrd. kroner i 2019, en vekst på 1,8 prosent fra Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i Disse ekstra skatteinntektene er av engangskarakter knyttet til uttak av ekstraordinært store utbytter til personlige skattytere for inntektsåret I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 0,1 prosent økning fra budsjett 2018, som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs Skatteinngangen i 2016 var før utjevning 105,6 prosent og 98,4 prosent i Rådmannens anslag ligger på 96,9 prosent av landsgjennomsnittet som er noe lavere enn det KS anslår når vi budsjetterer skatteinngang i Det vil innebære en skatteinngang på 103,8 millioner kroner, inkl. en inntektsutjevning i størrelsesorden 0,6 millioner kroner. Eiendomsskatt: Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i For verk og bruk og næring ble det benyttet en skattesats på 4 promille i 2018, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for Eiendomsskatteloven er fra 2019 endret slik at betegnelsen verker og bruk ikke lenger skal benyttes. De eiendommene som tidligere befant seg i denne gruppen, skal fra 2019 betegnes som næring. I tillegg skal maskiner og annet produksjonsutstyr ikke lenger være med i taksten. Det er imidlertid åpnet for en overgangsregel for årene 2019 til Det kan skrives ut skatt på et særskilt grunnlag som utgjør differansen mellom skattegrunnlaget i 2018 og ny takst for Ny takst for 2019 utgjør skattegrunnlaget fra 2018 redusert med verdien av maskiner og annet produksjons-utstyr. Det særskilte skattegrunnlaget reduseres med 1/7 del hvert år i perioden Redusert SIDE: 19

20 Sak 80/18 eiendomsskatt for Sigdal Kommune som følge av denne lovendringen, vil i 2019 utgjøre litt i underkant av kr ,-. Denne reduksjonen har regjeringen lovet å kompensere, så det er ikke tatt høyde for en slik reduksjon i forventet total inntekt fra eiendomsskatt. Det er selskaper som drifter teleanlegg som vil få størst reduksjon i sitt skattegrunnlag. I budsjett for 2018 ble det for alle eiendommer med selvstendig boenhet, vedtatt et bunnfradrag på kr ,-. Tilsvarende bunnfradrag foreslås redusert i 2019 til kr ,-. Endringen øker eiendomsskatteinntekt med 1,3 mill. kroner. Økningen i eiendomsskatteinntekter er kun tilstrekkelig for å saldere budsjettet i En justering av promillesatsen i neste års budsjett vil kunne bidra til å opprettholde et fremtidig godt tjenestetilbud og øke kommunens økonomiske robusthet. Det kan oppstå uforutsette hendelser og krevende situasjoner i løpet av et år, og for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden bør det avsettes midler til fond. I nåværende situasjon er Sigdal kommune nødt til å låne til alle investeringer i planperioden. I vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det viktig at kommunen er i stand til å kunne finansiere investeringer med driftsmidler og/eller forsøker å bygge opp kapital til framtidige investeringer. Alternativet ved å øke promillesats med 1 promillepoeng og la bunnfradrag være uendret i 2019 gir merinntekt på ca. 8,2 mill. kroner. Eiendomsskattenemda fastsetter hvert år skattetakster på litt i underkant av 200 nye bebygde og ubebygde eiendommer basert på forslag fra eiendomsskattekontoret. Samlet verdi på alle takserte eiendommer i Sigdal Kommune vil i 2019 passere 10 milliarder kroner. Samlet eiendomsskatt fra disse eiendommene vil i 2019 utgjøre om lag 18,9 mill. kroner, basert på foreslåtte promillesatser og bunnfradrag. I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,3 mill. kroner pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt. 3.. Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr , betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Driftsprosjekter med egne bevilgninger: I Vedlegget Drifts- og investeringsprosjekter ligger det flere «driftsprosjekter». De som gjelder 2019 er kommentert under hver sektor. Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. SIDE: 20

21 Sak 80/18 Investeringer: I perioden er det lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 58,7 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig investeringsvolum på 14,7 mill. kroner hvert år i perioden. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 58,1 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er 41,1 mill. kroner i nybygg og oppgraderinger, 12 mill. kroner i kommunale veier og 1,4 mill. kroner i investeringer i VA - området i perioden Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap i budsjettdokumentet presenteres prosjektoversikten for perioden 2018 til Renter og finanskostnader: Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Rentene har økt litt, men vil holde seg lave i noe lenger tid. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,4 prosent og lånerente på 2 prosent. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt- Nett Buskerud AS. Gjeld og avdrag: Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 23,3 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Fordeling lån med fast og flytende rente pr : SIDE: 21

22 Rådmannens forslag til vedtak 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2019 gjelder høyeste tillatte satser. Sak 80/18 2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3. Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2019 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Den generelle skattesatsen settes til 4, jfr. Eiendomsskatteloven 13. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav b) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for all skattepliktige ubebygd grunneiendom, settes til 2 b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr ,-. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4. Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2019 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr ,- i tråd med vedtatt investeringsplan for 2019 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10. Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKT: Styrking med 0,4 årsverk. Reduksjon med 0,5 årsverk på prosjekt LEAN SIDE: 22

23 Sak 80/ Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Rammetimetallet reduseres fra 1233 timer i uka til 1197 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,4 lærerårsverk. Undervisningsstillinger til arbeid med flyktninger reduseres fra 48 timer i uka til 0 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,8 lærerårsverk. 12. Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Økning med 5,0 årsverk midlertidig pleie. Hjemmetjenesten: Netto reduksjon av 0,7 årsverk. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,4 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning med 0,41 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, BPA, Reduksjon av 0,38 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,21 årsverk. Aktivitetssenter Tono: Økning med 0,5 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, boveileder: Økning med 0,1 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, rus: Reduksjon av 0,6 årsverk. Helsestasjonen: Reduksjon av 0,6 årsverk prosjektstilling. Flyktningetjenesten: Reduksjon av 1,0 årsverk prosjektstilling. 13. Følgende stillingsendringer vedtas i Næring og drift: Vaktmester: reduksjon av 0,6 årsverk. Lærlingestilling: reduksjon av 1 årsverk. Skogbrukssjefstilling: 0,2 årsverk overført til plansaksbehandling (selvkost). 14. Det foretas en gjennomgang av dagens politiske organisering. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette mandat og organisere arbeidet. Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i Kommunestyret i juni Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 19/18 den Behandling: Vedrørende punkt 2 og 12 i budsjettet: Rådet ønsker økt fokus på psykisk helse for ungdommer på ungdomsskoletrinnet. Økt tilgjengelighet/ tilgang til chattemulighet til tjeneste tilsvarende Rask psykisk helsehjelp for ungdommer. Søkes løst ved omfordeling innenfor driftsrammene/ interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Vedrørende punkt 2 og 12 i budsjettet: Rådet ønsker økt fokus på psykisk helse for ungdommer på ungdomsskoletrinnet. Økt tilgjengelighet/ tilgang til chattemulighet til tjeneste tilsvarende Rask psykisk helsehjelp for ungdommer. Søkes løst ved omfordeling innenfor driftsrammene/ interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 23

24 Sak 80/18 Eldrerådet behandlet saksnr. 17/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 22/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt, med følgende tilleggsforslag fra hovedutvalget for helse og sosial: Hovedutvalget for helse og sosial viser til pkt. 3.4 i budsjetthefte side 24. Det ligger flere prosjekter som er helt nødvendige å gjennomføre, f.eks. kuldeanleggene på Sigdalsheimen og nytt ventilasjonsanlegg Eggedal eldresenter. Det samme gjelder Eggedal legesenter. Hovedutvalget for helse og sosial anmoder Formannskapet til å finne en løsning som muliggjør det å løfte opp disse prosjektene. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt, med følgende endring; Hovedutvalget for helse og sosial viser til pkt. 3.4 i budsjetthefte side 24. Det ligger flere prosjekter som er helt nødvendige å gjennomføre, f.eks. kuldeanleggene på Sigdalsheimen og nytt ventilasjonsanlegg Eggedal eldresenter. Det samme gjelder Eggedal legesenter. Hovedutvalget for helse og sosial anmoder Formannskapet til å finne en løsning som muliggjør det å løfte opp disse prosjektene. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 32/18 den Behandling: Forslag fra Jonas Nikolaisen (H) Endre følgende setning i punkt 3 bokstav c: «Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr ,-.» Til følgende: «Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr ,-.» Endre følgende setning i punkt 14: «Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i Kommunestyret i juni 2019.» Til følgende: «Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i råd, utvalg og kommunestyre juni 2019.» Fellesforslag fra hovedutvalget til nytt tilleggspunkt nr. 15: Formannskapsmøter streames på lik linje med kommunestyremøter. Rådmannen bes også vurdere livestreaming av øvrige råd og utvalg. Sak fremlegges for politisk behandling i løpet av første kvartal Målet er å fremme innbyggerengasjementet og å gjøre de politiske møtene mer tilgjengelige for publikum.» Votering: SIDE: 24

25 Sak 80/18 Til pkt. 3 c: Forslag fra Jonas Nikolaisen (H) falt med 3 mot 4 stemmer. Leder av Hovedutvalgets avgjorde med dobbeltstemme. Votering Til pkt. 14 Forslag fra Jonas Nikolaisen (H) ble enstemmig vedtatt. Votering Til forslag om å innføre et tilleggspunkt nr. 15 Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2019 gjelder høyeste tillatte satser. 2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3. Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2019 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Den generelle skattesatsen settes til 4, jfr. Eiendomsskatteloven 13. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav b) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for all skattepliktige ubebygd grunneiendom, settes til 2 b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr ,-. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4. Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2019 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2.ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr ,- i tråd med vedtatt investeringsplan for 2019 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10. Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKT: Styrking med 0,4 årsverk. Reduksjon med 0,5 årsverk på prosjekt LEAN 11. Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: SIDE: 25

26 Sak 80/18 Skolene: Rammetimetallet reduseres fra 1233 timer i uka til 1197 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,4 lærerårsverk. Undervisningsstillinger til arbeid med flyktninger reduseres fra 48 timer i uka til 0 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,8 lærerårsverk. 12. Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Økning med 5,0 årsverk midlertidig pleie. Hjemmetjenesten: Netto reduksjon av 0,7 årsverk. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,4 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning med 0,41 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, BPA, Reduksjon av 0,38 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,21 årsverk. Aktivitetssenter Tono: Økning med 0,5 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, boveileder: Økning med 0,1 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, rus: Reduksjon av 0,6 årsverk. Helsestasjonen: Reduksjon av 0,6 årsverk prosjektstilling. Flyktningetjenesten: Reduksjon av 1,0 årsverk prosjektstilling. 13. Følgende stillingsendringer vedtas i Næring og drift: Vaktmester: reduksjon av 0,6 årsverk. Lærlingestilling: reduksjon av 1 årsverk. Skogbrukssjefstilling: 0,2 årsverk overført til plansaksbehandling (selvkost). 14. Det foretas en gjennomgang av dagens politiske organisering. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette mandat og organisere arbeidet. Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i råd, utvalg og kommunestyre i juni Formannskapsmøter streames på lik linje med kommunestyremøter. Rådmannen bes også vurdere livestreaming av øvrige råd og utvalg. Sak fremlegges for politisk behandling i løpet av første kvartal Målet er å fremme innbyggerengasjementet og å gjøre de politiske møtene mer tilgjengelige for publikum. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 80/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 10/18 den Behandling: Ungdomsrådet var ikke vedtaksføre. Administrasjonsutvalget behandle saksnr. 15/18 den Behandling: Representanter fra arbeidstakerorganisasjonene fratrådte før sak 18/15 var ferdig behandlet. Administrasjonsutvalget ble da hevet pga at utvalget ikke var vedtaksføre. SIDE: 26

27 Formannskapet behandlet saksnr. 85/18 en Sak 80/18 Forslag fra Venstre v/runolv Stegane: 1. Eiendomsskatt for hus og hytter fases ut fra 2020 og inntekt på 16 millioner kroner tas ut. Forslaget falt med 2 stemmer. 2. Det settes ikke av midler til infrastrukturfond fra 2019 (1,5 mill. kroner i innsparing). Forslaget falt med 2 stemmer. 3. Det arbeides videre med å følge opp kommunestyrets budsjettvedtak for 2017 og 2018 (gjennomgang av kommunes drift) med sikte på å oppnå reduksjoner og mer effektiv drift, slik at det legges grunnlag for handlingsrom i økonomiplanperioden. Det vises her til digitaliseringsstrategi og innføring av LEAN, en metodikk som skal bidra til kontinuerlige forbedringer, fjerne tidstyver og redusere ikke verdiskapende aktivitet til et minimum. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 4. I tillegg foretas det en gjennomgang av kommunens drift 1. halvår På bakgrunn av denne gjennomgangen og forventning om effekt av mer digitalisering og LEAN, reduseres driftsutgiftene med 4. mill. kroner i Justering av remmer tas ved behandling av økonomiplan i juni Dette vil, sammen med reduksjon i prosjekter, jf. pkt. 6, gi et overskudd i 2019 på vel 7 mill. kroner i Overskuddet settes på disposisjonsfond. Forslaget falt med 2 stemmer. 5. Med henvisning til vedtatt digitaliseringsstrategi, innføring av LEAN og helt nødvendig gjennomgang av kommunens drift 1 halvår 2019, reduseres driftsutgiftene med ytterligere 10 millioner kroner far 2020 og holdes på dette nivået i 2021 og Forslaget falt med 2 stemmer. 6. Prosjekter med egne bevilgninger, ført i driftsregnskapet, dekkes innenfor rammene fra Forslaget falt med 2 stemmer. 7. Det legges opp til bruk av disposisjonsfond i 2020, 2021 og 2022, ca. 2,5 mill. pr. år for å få budsjettet i balanse. Forslaget falt med 2 stemmer. Runolv Stegane (V) og Bård Sverre Fossen (H) fremmet følgende forslag: Tilføyelse under kulepunkt 12: Rådmannen bes å vurdere å tilrettelegge for en chattetjeneste for rask psykisk helsetjeneste for ungdomstrinnet. Det beregnes at tjenesten/tilbudet eventuelt finansieres innenfor sektorens egne budsjett i planområdet 4 Helse og sosial. Forslaget enstemmig vedtatt. Kjell Tore Finnerud (Ap) fremmet endringsforslag til punkt 3c: Rådmannens forslag til punkt 3. c. endres til Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i fast eiendom i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr (Det samme som i 2018). Forslaget ble satt opp mot rådmannens forslag til vedtak. Kjell Tore Finneruds(Ap) forslag vedtatt mot 3 stemmer. SIDE: 27

28 Sak 80/18 Kjell Tore Finnerud (Ap) og Torstein Aasen (Sp) fremmet felles tilleggsforslag til punkt 4: med unntak av gebyret for avløp som ikke økes med 10 prosent. Behovet for justering gjøres først etter en nærmere vurdering av sjølkostberegningen av avløp i egen sak. Tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Bård Sverre Fossen (H) fremmet nytt punkt: Kommunestyret ber rådmannen vurdere muligheten for og de økonomiske mulighetene ved å sette ut enkelte av tjenestene innenfor planområde 5 næring og drift ut på anbud. Som eksempler nevnes oppmåling, (bedrifts)renovasjon og fellesskap/samarbeid innen drift av vannog avløpsselskap. Saken fremlegges til politisk behandling innen juni Forslaget enstemmig vedtatt Kjell Tore Finnerud (Ap) og Torstein Aasen (Sp)fremmet felles forslag til nytt punkt: Det foreslås følgende endringer i rådmannens forslag til budsjett som nytt punkt 15: Prosjekt kr til kontroll og utbedring av bruer strykes i 2019 og Gjenstående bevilgning på prosjekt kr brukes til å fullføre kontrollen og utarbeide kostnadsoverslag til budsjettbehandlingen for Ramme til Helse og sosial reduseres med kr ,- som tilsvarer økningen i tilskuddet til ressurskrevende brukere som følge av budsjettforliket på Stortinget ved at kommunenes egenandel ikke øker utover prisstigningen. Det er fylkeskommunens ansvar å sørge for strøm og vedlikehold av gatelys som følger fylkeskommunale veier. Det samme gjelder vedlikehold av gangveier. Forslaget enstemmig vedtatt. Kjell Tore Finnerud (Ap) og Torstein Aasen (Sp)fremmet felles forslag til nytt punkt: Prosjekt kommunale veier strykes i 2019 og Det gjenstår mellom 3 og 4 millioner kroner på tidligere bevilgninger som er nok til å dekke asfaltering av Skatvedtveien fra Rabbenveien og til fylkesvei 287. I tillegg vil det kunne dekke asfaltering på interne veier på Nerstadfeltet. Rådmannen legger fram kostnadsoverslag over ytterligere behov for utbedring av kommunale veier i forbindelse med budsjett for Vedlikehold av kommunale veier bør i framtida søkes finansiert over drift uten låneopptak som det ble gjort i budsjettet for 2018 Forslaget enstemmig vedtatt. Kjell Tore Finnerud (Ap) fremmet forslag til nytt punkt: I forbindelse at det legges fram ny økonomiplan i juni 2019 gjør rådmannen en vurdering av alternativer for Legekontor i Eggedal. Forslaget enstemmig vedtatt. SIDE: 28

29 Sak 80/18 Kjell Tore Finnerud (Ap) og Torstein Aasen (Sp) fremmet felles forslag til nytt punkt: Rådmannen anmodes om å utarbeide strategisk plan for bredbånd til alle husstander i kommunen til behandling av økonomiplan i juni Forslaget enstemmig vedtatt. Torstein Aasen (Sp) fremmet forslag til nytt punkt: Det startes en prosess for å lage en plan på bruken av området rundt Nerstad skole. Alle parter skal være med. Det lages en sak til formannskapet i februar med fremdrift og dekning. Forslaget enstemmig vedtatt. Torstein Aasen (Sp) fremmet forslag til nytt punkt: Ventilasjon kommunehuset legges inn i Dekning lån. Forslaget enstemmig vedtatt. Formannskapet fremmet følgende fellesforslag: Tildeling planområde 6 forutsetter at Kontrollutvalget i Sigdal fører tilsyn med planområdet. Forslaget enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak punkt 1, 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak punkt 4 enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak punkt 5-14 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak med vedtatte endringer og tilleggspunkter, totalt 25, ble enstemmig vedtatt. SIDE: 29

30 Kommunestyret MØTEBOK Sak 81/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 15691/18 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-18/23 Formannskapet FS-18/86 Kommunestyret KS-18/81 BUDSJETTREGULERING HELSE OG SOSIAL Formannskapets forslag til vedtak: Følgende budsjettendring på helse og sosial sektoren vedtas: Styrking av tjenesteområde 2531 HO Sigdalsheimen kr ,- Dekkes inn ved bruk av skjønnsmidler fra Fylkesmannen Styrking av tjenesteområde 2810 Økonomisk sosialhjelp kr ,- Dekkes inn ved bruk av dispfond «øremerket» til integrering Vedlegg: Svar skjønnsmidler 2018 lokale forhold som bør vektlegges ved fordeling av gjenstående midler Saksutredning Bakgrunn/vurderinger 1) Skjønnsmidler Fylkesmannen informerte kommunene i brev av at skjønnsrammen for Buskerud for 2018 var på 37,6 millioner kroner. Av disse midlene ble 22,16 millioner kroner fordelt til kommunene ved første tildeling i oktober Det er fordelt 4 millioner kroner til prosjekter. For 2018 gjenstår det i alt 11,44 millioner kroner. Disse midlene skal til en viss grad hjelpe kommuner som i løpet av året har hatt/vil få uforutsette økonomiske utfordringer. Departementet gir hvert år retningslinjer for skjønnstildelingen slik at det sikres en viss grad av samordning og felles struktur. Imidlertid skal lokale forhold i hvert enkelt fylke legges til grunn. SIDE: 30

31 Sak 81/18 Fylkesmannen i Buskerud inviterer hvert år kommunene til å beskrive utgiftskrevende forhold av betydning som kommunene ikke kan påvirke selv, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet eller andre faste tilskuddsordninger. De ba kommunen om å redegjøre for hvilke spesielle forhold som gjør at kommunen etter eget syn bør prioriteres ved tildeling av skjønn for De ba videre kommunene om å være konkrete ønsket tilbakemeldingene fra kommunene innen 20. august Det var kun helse og sosial som kom med innspill på områder der vi hadde store utfordringer og søkte om slike midler. Sektoren søkte om i alt kr 4,4 mill og mottok kr ,-. Disse midlene vurderes å «tilhøre» Sigdalsheimen og de utfordringer som de har med flere ressurskrevende bruker inneværende år. 2. tertialmeldingen 2) Integreringsmidler Helse og sosial la fram en sak i Kommunestyret sak 32/18 den om handlingsplan for arbeidet med flyktninger i Sigdal kommune Det ble redegjort for at arbeidet med flyktninger i Sigdal kommune krever innsats og engasjement fra tilsatte i kommunen og i lokalbefolkningen. I størst mulig grad skal vi sikre reell likestilling mellom innvandrere og nordmenn. Flyktningene skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av lokalbefolkningen. Det må fortsatt påregnes mye tid og arbeid framover for å arbeide med integrering, også for barna.. Kommunen hadde en inntektstopp på integreringstilskudd i 2016 på kr 13,7 mill, for deretter å trappe ned til at man har i underkant av kr 0,7 mill i «Øvrige diverse» vil si kostnader til norskopplæring og særskilte behov med egne inntekter, det siste etter søknad. Kommunens årsresultat har hatt et forbedret resultat grunnet integreringsmidlene med kr 2,8 mill i 2016 og kr 1,4 mill i Fra 2018 ligger tjenesten derimot an til merforbruk, jf. regnskap 1. tertial. Det er utfordringer med å redusere aktiviteten tilsvarende inntektene. «Overskuddene» fra 2016 og 2017 bør settes av til eget fond for integreringsarbeidet fremover. I Kommunestyret sak 33/18 den fattet de bl.a. dette vedtaket: Av avsetning til disposisjonsfondet øremerkes 2,8 millioner kroner til integrering av flyktninger ansvar 341. Regnskapet viser pr. 16. oktober 2018 Økonomisk bistand flyktninger på kr , mot et budsjett for 2018 på kr ,-. Overskridelse pr. dags dato er på kr ,-. Forsiktig anslag for de siste to og en halv månedene vil overskridelsen være på om lag ,- for Det anmodes om å kunne gjøre bruk av deler av denne avsetningen som ble vedtatt i Kommunestyret sak 33/18 for å justere merforbruket på tjenesteområdet 2810 Ytelse til livsopphold. SIDE: 31

32 Rådmannens forslag til vedtak: Følgende budsjettendring på helse og sosial sektoren vedtas: Sak 81/18 Styrking av tjenesteområde 2531 HO Sigdalsheimen kr ,- Dekkes inn ved bruk av skjønnsmidler fra Fylkesmannen Styrking av tjenesteområde 2810 Økonomisk sosialhjelp kr ,- Dekkes inn ved bruk av dispfond «øremerket» til integrering Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 23/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials vedtak: Følgende budsjettendring på helse og sosial sektoren vedtas: Styrking av tjenesteområde 2531 HO Sigdalsheimen kr ,- Dekkes inn ved bruk av skjønnsmidler fra Fylkesmannen Styrking av tjenesteområde 2810 Økonomisk sosialhjelp kr ,- Dekkes inn ved bruk av dispfond «øremerket» til integrering Formannskapet behandlet saksnr. 86/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 32

33 Kommunestyret MØTEBOK Sak 82/18 Arkivsaknr.: 18/486-7 Løpenr.: 16574/18 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Natalia Rugland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/87 Kommunestyret KS-18/82 Budsjettjustering 2018 og økonomiplan Formannskapets forslag til vedtak: 1. Budsjett for investeringsprosjekter i 2018 skal justeres etter anslått forbruk på kr ,-, restbevilgninger skal overføres til Finansieringsbehov skal justeres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: bruk av ubrukte lånemidler kr ,-, bruk av disposisjonsfond kr ,-, spillemidler kr ,- og salg av fast eiendom kr ,- 2. Merverdiavgift i investeringsregnskapet budsjetteres med kr ,- og kompensasjon for MVA budsjetters tilsvarende. 3. Budsjett for driftsprosjekter med egne bevilgninger i 2018 skal justeres etter anslått forbruk på kr ,- restbevilgninger skal overføres til Budsjettjusteringen gjelder følgende: drifts midler kr ,-, bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk kr ,-, bruk av disposisjonsfond kr ,-, tilskudd kr ,- og bruk av bundne driftsfond kr ,-. 4. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond til bruk i Realisert gevinst etter salg av Egenkapitalbevis EIKA på 1,5 millioner kroner skal avsettes til Trillemarkafond. 6. Urealisert gevinst på Grunnfondsbevis kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. 7. Utbytte på Grunnfondsbevis på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. 8. Avsatte midler i driftsbudsjettet på kr ,- overføres til investeringsregnskapet til å finansiere Eiertilskudd KLP Årets avskrivninger på kr 12,404 millioner kroner innreguleres i budsjettet. SIDE: 33

34 Sak 82/18 Saksutredning Bakgrunn Pkt. 1. Investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke års uavhengig. Budsjettet for prosjekter skal vedtas hvert år i forhold til forventet årlig forbruk. Ubrukte midler derfor skal rebudsjetteres med et nytt vedtak. Pkt. 2. F.o.m er det lagt inn en egen linje for Kompensasjon for merverdiavgift i regnskapsskjema 2A investeringsregnskap. Både MVA utgifter og MVA kompensasjon var budsjettert i opprinnelig budsjett. Beløpe justeres i takt med justering av investeringskostnader i 2018 (jfr. pkt. 1). Aktuelle postene budsjetteres nå med 4,757 millioner kroner. Pkt. 3 og 4. Driftsprosjekter med egne bevilgninger ligger med total budsjettramme på kr ,- i En del av prosjekter var ikke påbegynt i 2018, noen fikk endret fremdriftsplan. Det er fire driftsprosjekter som ikke er ferdigstilt i 2018 og har finansiering med driftsmidler. Restbevilgningen skal avsettes til disposisjonsfond for bruk i Avsetningen stipulert til kr ,-. I 2017 fikk Sigdal kommune skjønnsmidler fra fylkesmann i Buskerud på kr ,- til å finansiere prosjektet Felles digitaliseringsressurs for Midt-Buskerud. Disse midlene skulle vært avsatt til bundet driftsfond i 2017 for å finansiere prosjektet som ble startet i mars Dette var ikke gjort og midlene bedro til at mindreforbruket i 2017 ble større med kr ,-. Derfor skal prosjektet finansieres blant annet ved bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk på kr ,- og avsetningen til disposisjonsfond skal reduseres tilsvarende (se KS - 33/18 av ). Sum netto avsetninger til disposisjon utgjør kr ,-. Pkt. 6. Etter finansrapport for 2. tertial var urealisert tap på Grunnfondsbevis på kr ,-. Markedsverdien har gått betydelig opp de siste månedene. I november var urealisert gevinst på kr ,-. Det er stor usikkerhet hvordan finansmarkedet skal utvikle seg mot slutten av året. Anslått urealisert gevinst på kr ,- avsettes til Trillemarkafond. Pkt. 7. Etter retningslinjer for bruk av Trillemarkafond, vedtatt av kommunestyret skal utbytte på plasseringer avsettes til Trillemarkafond for disponering i senere år. I 2018 har sum utbytte vært på kr ,-. Pkt. 8. I budsjettet for 2018 er det avsatt 8,4 millioner kroner til å dekke lønnsvekst, reguleringspremie KLP, avtalefestet pensjon og eiertilskudd KLP. Eiertilskudd KLP var på kr ,- i Beløpet skal finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Pkt. 9. Årets avskrivninger på kr 12,404 million kroner innreguleres i budsjettet. Dette har virkning på brutto driftsresultat, men føres tilbake igjen og dermed har ingen resultateffekt for netto driftsresultat. Vurdering Til pkt. 1 (se Tabell 1 investeringsprosjekter nedenfor) SIDE: 34

35 Anslåtte utgifter til investeringsprosjekter på kr ,- skal finansieres med: Sak 82/18 UBRUKTE LÅNEMIDLER Kr ,- DISPOSISJONSFOND Kr ,- SPILLEMIDLER Kr ,- SALG AV FAST EIENDOM Kr ,- Til pkt. 3 (se Tabell 2 driftsprosjekter nedenfor) Anslåtte utgifter til driftsprosjekter på kr ,- skal finansieres med: DRIFTSMIDLER Kr ,- DISPOSISJONSFOND Kr ,- BRUK AV TIDLIGERE ÅRS Kr ,- REGNSKAPSMESSIGE MINDRE FROBRUK TILSKUDD Kr ,- BUNDNE DRIFTSFOND Kr ,- TABELL 1: INVESTERINGSPROSJEKTER Pr. Prosjekt Budsjett vedtatt total pr Sum brukt totalt pr Anslag for total kostnad i Kjøp av gjeldsbrevkraft VISMA Enterprise IKT infrastruktur oppgradering SUS/Pr.smfhs nytt el. Anlegg Prestfoss skole, parkeringsplass Prestfoss barnehage, nye varmekabler Samfunnshus, tak Prosjektering Magasinebygget/Trillemarkasenter SH, generell utskiftning av møbler Utbygging av Helsestasjonen/Helsehus Bankbygget Sigdalsheimen, skilting Skilting Infrastruktur Flata Riving av Aslebua Sjøledning til boligfelt på Sandsbråten Kommunale veier Driftsbygning Holmen kirkegård Sum SIDE: 35

36 Sak 82/18 TABELL 2: DRIFTSPROSJEKTER MED EGNE BEVILGNINGER Pr. Prosjekt Budsjett vedtatt total pr Sum brukt totalt pr Anslag for total kostnad i Streaming kommunestyremøter Landsomfattende finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Bredbåndsutbygging Felles digitaliseringsressurs for Midt Buskerud Analyse-den fremtidige skole og barnehage Lærebøker og digitale læreverk Prestfoss Sanf.hus/SUS, brannsikringstiltak og vedlikehold Nye skolebøker Enger bh - rehabilitering tak, varmekabler Prestfoss bh - rehab. vinduer, garderobe og bad Prestfoss Bhg, beising Nerstad Bhg, termostater varme og belysning Nerstad Bhg, uteområde Bjørkekvisten/Bjørkealleen/Tono: vedlikehold Bjørkealleen: Hjelpemidler til avlastningsboligen Sigdalsheimen, utomhus utbedring og beising stabbur Resipientundersøkelser-Vannområdet Simoa Fosselandet, gangsti Adressering, kartlegging av skiltebehov Kommunedelplan Tempelseter-Djupsjøen- Eggedal sentrum Boligutvikling Nerstad område Avløpsløsning Djupsjøen-Krødsherad grense Innvending maling og vask av Holmen Kirke Sum SIDE: 36

37 Sak 82/18 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for investeringsprosjekter i 2018 skal justeres etter anslått forbruk på kr ,-, restbevilgninger skal overføres til Finansieringsbehov skal justeres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: bruk av ubrukte lånemidler kr ,-, bruk av disposisjonsfond kr ,-, spillemidler kr ,- og salg av fast eiendom kr ,- 2. Merverdiavgift i investeringsregnskapet budsjetteres med kr ,- og kompensasjon for MVA budsjetters tilsvarende. 3. Budsjett for driftsprosjekter med egne bevilgninger i 2018 skal justeres etter anslått forbruk på kr ,- restbevilgninger skal overføres til Budsjettjusteringen gjelder følgende: drifts midler kr ,-, bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk kr ,-, bruk av disposisjonsfond kr ,-, tilskudd kr ,- og bruk av bundne driftsfond kr ,-. 4. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond til bruk i Realisert gevinst etter salg av Egenkapitalbevis EIKA på 1,5 millioner kroner skal avsettes til Trillemarkafond. 6. Urealisert gevinst på Grunnfondsbevis kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. 7. Utbytte på Grunnfondsbevis på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. 8. Avsatte midler i driftsbudsjettet på kr ,- overføres til investeringsregnskapet til å finansiere Eiertilskudd KLP Årets avskrivninger på kr 12,404 millioner kroner innreguleres i budsjettet. Formannskapet behandlet saksnr. 87/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 37

38 Kommunestyret MØTEBOK Sak 83/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 17447/18 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/88 Kommunestyret KS-18/83 Politisk budsjettprosess Formannskapets forslag vedtak: Skissert politisk prosess for økonomiplan og budsjettarbeidet godkjennes. Saksutredning Bakgrunn Bakgrunnen for saken er ønsket om en tidligere politisk involvering i budsjettprosessen slik at den administrative prosessen kan legges opp etter dette. Vurdering Kommunelovens 44 og 45 gir føringer for behandlingen av hhv økonomiplanen og årsbudsjettet. Formannskapet innstiller overfor kommunestyret både for økonomiplanen og årsbudsjettet. Innstillingen skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 14 dager før kommunestyret fatter vedtak. Når formannskapets innstilling legges ut, innebærer det at forslag til vedtak som ligger ute skal være kjent for allmennheten. Formannskapet har et særskilt ansvar i budsjett- og økonomiplansaker og det er naturlig å ta utgangspunkt i Formannskapet når møtepunktene fastsettes. For å sikre god forankring er det ønskelig at også gruppeledere og tillitsvalgte tas med i enkelte av møtene. Det legges opp til en to-delt prosess. Innledningsvis vil hovedtemaet være felles situasjonsforståelse basert på delvis historiske data (regnskap, årsmelding, måloppnåelse) og delvis framtidsrettet perspektiv (kommuneproposisjonen og andre tall, eks. demografiske tall). Hensikten med møtene er å få felles innsikt i utfordringsbildet og gi styringssignaler til rådmannen for det videre arbeidet med budsjett og økonomiplan. Det foreslås følgende prosess med politisk involvering. SIDE: 38

39 Sak 83/18 Tidspunkt Deltakere Hva presenteres Mål med møtet/forventninger Mai/Juni Formannskap Utvalgsledere Tillitsvalgte Ledergruppa KOSTRA-tall/ kommunebarometeret Hva ser vi av årsmeldingen? Måloppnåelse Foreløpige rammer Kommuneproposisjonen Relevante nøkkeltall Felles situasjonsforståelse. Klargjøre forventninger. Adm. lager grunnlag som sendes ut i forkant. Juni Kommunestyret Årsmelding og regnskap Kommunestyret kan gi føringer for budsjettarbeidet videre. September November Formannskap Utvalgsledere Tillitsvalgte Ledergruppa Politiske utvalg Tillitsvalgte Ledergruppa Andre Skisse etater Måldiskusjon Rådmannens budsjettforslag presenteres Uke 45 og 46 Politiske utvalg Budsjettforslaget behandles i respektive utvalg. Tilbakemelding ift skisse. Hva ønskes med/ikke med. Diskusjon om mål. Informasjon. Behandlingen av rådmannens budsjettforslag Uke 48 Formannskapet Budsjettforslaget behandles Formannskapet avgir innstilling på budsjett. Desember Kommunestyret Innstillingen på budsjettet fra Formannskapet behandles Første møte i Formannskapet i nytt budsjettår Endelig vedtak. Formannskapet Budsjettprosessen evalueres Hva fungerte bra og hva kan bli bedre? SIDE: 39

40 Sak 83/18 Politikere bør involveres i arbeidet med utarbeidelse av målformuleringer. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret Denne gir overordnede mål og føringer for kommunens arbeid de neste årene. De prioriterte satsingsområdene er: Befolkningsutvikling Næringsutvikling og verdiskaping Infrastruktur Sentrumsutvikling Folkehelse Hvert av satsingsområdene i samfunnsdelen har mål og strategier for oppfølging. Noen av målene i samfunnsdelen er retningsmål, dvs. mål som må konkretiseres ytterligere. Målene i samfunnsdelen følges opp i etatene gjennom mer konkrete mål. Mål for tjenesten eller etaten skal ha en klar forbindelse opp mot overordnede mål som kommunen har, dvs. etatsvise mål må støtte opp under samfunnsmålene. Etatenes mål er utarbeidet på bakgrunn av overordnede mål og strategier i samfunnsdelen. I forslaget til budsjettprosess legges det opp til en diskusjon om status på måloppnåelse og deretter evt. korrigerte mål og ambisjonsnivå. Gode mål skal blant annet Bygge opp under overordnede målsettinger, gitt eksempelvis i samfunnsdelen eller temaplaner. Ha betydning for bruker/sigdalsamfunnet Avklare hvem som er bruker av tjenesten Målene må henge sammen med overordnede utfordringer for Sigdalsamfunnet/Innbyggere/brukerne Gi retning og være målbare Være innenfor kommunens handlingsrom. Måloppnåelsen evalueres ved å måle på indikatorer. Indikatorene bør være lett å generere, gjerne ved hjelp av egne fagsystem. De må være faktabasert og kunne brukes over tid. Rådmannens forslag til vedtak: Skissert politisk prosess for økonomiplan og budsjettarbeidet godkjennes Formannskapet behandlet saksnr. 88/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 40

41 Kommunestyret MØTEBOK Sak 84/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 16553/18 Arkivnr.: 056 &01 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-18/16 Formannskapet FS-18/89 Kommunestyret KS-18/84 KONGSBERGREGIONENS IKT - K-IKT Formannskapets forslag vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget om å delta i et interkommunalt samarbeid om IKT mellom Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Notodden, Tinn, Flesberg, Hjartdal og Krødsherad iht. kommunelovens Vedlagte forslag til vedtekter godkjennes. 3. Vedlagte forslag til samarbeidsavtale tas til orientering Vedlegg: 1. Intensjonsavtale mellom Kongsbergregionen IKT og Krødsherad og Sigdal kommuner 2. Vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift 3. Samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om IKT-drift i Kongsbergregionen 4. Budsjettsimulering Saksutredning Konklusjon Dagens tjenestekjøp av IKT driftstjenester fra Modum kommune er for lite robust og er sårbart blant annet når det gjelder sikkerhet, forutsigbarhet og kvalitet. Sigdal kommune ønsker å etablere et samarbeid med Kongsbergregionen om IKT drift. Et fremtidig samarbeid med Kongsbergregionen IKT vil sette Sigdal kommune i bedre stand til å dekke dagens og morgendagens behov for IKT-løsninger SIDE: 41

42 Sak 84/18 Bakgrunn I dag kjøper Sigdal kommune IKT driftstjenester fra Modum og Ringerike kommuner. Samarbeidet med Modum om kjøp av IKT tjenester ble etablert flere år tilbake, og har på mange måter vært en god løsning. Teknologiutviklingen i samfunnet har virkelig skutt fart de siste årene, og kravene til økt profesjonalitet og sikkerhet i IKT-driftstjenestene har økt proporsjonalt. Driftstjenestene som pr i dag leveres fra Modum IKT vurderes som ikke tilfredsstillende, og Sigdal og Krødsherad kommune har derfor inngått intensjonsavtale med Kongsberg IKT om kjøp av IKT driftstjenester. Det er behov for en mer robust organisering av ikt driftsleveransene. Det er pr i dag ikke foretatt en risikovurdering av dagens driftsmodell i Modum, men alt peker mot en entydig konklusjon. Det er nylig gjennomført en risikovurdering av en sammenlignbar ikt avdeling i annen kommune, og som gav følgende konklusjon: «Ståstedsanalysen som er gjennomført gir et bilde av en IKT-avdeling med en rekke utfordringer og som ikke klarer å leve opp til forventningene ledelsen, seksjonene og brukerne har til tjenestekvalitet. Det er mange utfordringer og høy risiko knyttet til dagens organisering av IKT-tjenesten i x kommune». Kongsbergregionen IKT Kongsbergregionen IKT Drift (K-IKT) ble etablert og er et 27 samarbeid etter Kommuneloven, bestående av 7 kommuner. Det er 25 ansatte i K-IKT som har ansvar for drift av all IKT-infrastruktur i alle kommunene i Kongsbergregionen Samarbeid med K-IKT skal sørge for en profesjonell, stabil og kostnadseffektiv drift av kommunale IKT-løsninger og digitale tjenester. Videre skal samarbeidet bidra til høy kvalitet og tilgjengelighet på IKT driftstjenestene gjennom samordning, standardisering og SIDE: 42

43 Sak 84/18 kompetanseutvikling og sørge for en høy sikkerhetsmessig standard. Sentrale mål for samarbeidet er : Redusert sårbarhet Koordinere tilgjengelige personressurser slik at det oppnås redusert sårbarhet i IKTdriften Økt oppfyllelse av krav og forventninger Gjøre kommunene bedre i stand til å imøtekomme krav og forventninger fra brukerne og overordnete forvaltningsnivåer Bedre brukeropplevelser Tilrettelegge for bedre brukeropplevelser og ønsket kompetanseutvikling for brukerne av de kommunale IKT-systemene og digitale tjenester Økt attraktivitet for IKT-ansatte Skape et mer attraktivt arbeidsmiljø og bedre utviklingsmuligheter for regionens IKTansatte. Økte samordningsgevinster Tilrettelegge for økt gevinstrealisering gjennom konsolidering og standardisering av kommunenes samlede IKT-løsninger Avtalen med K-IKT dekker følgende områder: 1. Drift av alle tekniske felles løsninger. 2. Kundeservice med on-site service tjeneste 3. Vakt for kritiske hendelser 24/7 for Helse og Omsorg 4. Tjenesteutvikling i samarbeid med kommunene 5. Stort fagmiljø 6. Identitetshåndtering, løsninger på plass i regionen i dag 7. Tilgang til styring av bruker enheter ( Mobiler, nettbrett, PC ) 8. Nye fremtidsrettede sikkerhetsløsninger Vurdering Krav til etablering av interkommunalt samarbeid etter KL 27. I henhold til KL 27 er det kun kommunestyret selv som kan opprette et styre til løsning av felles oppgaver, slik det er aktuelt her. Det er også kommunestyret selv som kan gi styret myndighet til å treffe avgjørelser, men slik avgjørelsesmyndighet må begrenses til forhold som angår virksomhetens drift og organisering. Videre er det krav om at vedtektene for en slik virksomhet skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes SIDE: 43

44 Sak 84/18 b. området for styrets virksomhet c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Innen disse rammene har kommunene stor frihet til å bestemme innhold og organisering av et Samarbeid. Modellen tar utgangspunkt i at: - Kommunene er likeverdige partnere med reelle styringsmuligheter - Kommunene må kunne ha ulike ambisjoner når det gjelder tjenestekvalitet og bemanningsbehov - Kommunestyrene skal fortsatt være premissleverandører gjennom å angi mål og rammer - Det etableres et styre bestående av rådmennene og med ansatterepresentasjon - IKT driftspersonell skal oppleve å ha en attraktiv arbeidsplass, i et større fagmiljø og med gode utviklingsmuligheter - Driftspersonellet fortsatt er lokalisert i de enkelte kommunene. Ad forslag til vedtekter og egen samarbeidsavtale KL 27 forutsetter at vedtektene for virksomheten og evt. seinere endringer av disse, vedtas av kommunestyret selv. Det er derfor lagt opp til at det inngås en egen samarbeidsavtale på rådmannsnivå, som regulerer de avtalemessige forhold knyttet til samarbeidet. Økonomiske forhold/kostnadsfordeling: Medlemskommunene skal ikke betale inn innskudd ved virksomhetens etablering, men er pliktige til å skyte inn midler i samsvar med gjeldende budsjett og avtalte fordelingsnøkler. Kostnadsfordelingene mellom medlemskommunene for driftsbudsjett benytter følgende elementer/prinsipper: - Fagsystem lisenser og vedlikehold på fag programvare benytter primært en 50/50 nøkkel. - Generelle felleskostnader som inngår i IT driften benytter en 30/70 nøkkel. - Andre lisenskostnader som kan registreres på direkte forbruk pr kommune, belastes med enhetspris i hht forbruket. 50/50 Betyr at 50% av kostnaden deles på det antall kommuner som benytter tjenesten/lisensen, og 50% fordeles etter innbyggertall/antall ansatte i kommunen.30/70 Betyr at 30% av kostnaden deles på det antall kommuner som benytter tjenesten/lisensen, og 70% av kostnaden deles på kommunene basert på ansatt tall. SIDE: 44

45 Sak 84/18 - Direkte forbruk, betyr at lisenser eller tjenester som kan registreres/telles etter kommunens forbruk så betaler kommunen enhetspris. K-IKT har tatt imot kommunene Sigdal og Krødsherad på en profesjonell måte, og vist fram en robust og framtidsrettet organisasjon med svært god fagkompetanse. Det er tatt kontakt med rådmennene i de minste kommune i K-IKT- samarbeidet for å sjekke ut hvordan det er å være «liten» i dette samarbeidet, og det kommer kun positive meldinger tilbake. Det rapporteres om at nivået på IKT-drift er på et helt annet nivå enn det ville vært mulig å klare på egenhånd, og de oppleves som partnere med innflytelse i samarbeidet. Bruken av IKT i kommunene vil fortsette å øke framover. Kommunene tillegges stadig nye oppgaver og utstrakt bruk av IKT vil være nødvendig for å løse oppgavene innenfor tilgjengelige ressursrammer. Økt bruk av IKT vil medføre økninger i kommunenes IKTkostnader. Et tett og omfattende IKT-driftssamarbeid skal medvirke til en svakere kostnadsstigning. Sigdal kommunes andel av driftskostnader i K-IKT er stimulert til kr 2, 3 mill pr år. Dette er tilsvarende kommunens utgifter til IKT drift pr i dag (inkludert lønnskostnader). I forbindelse med en inntreden i K-IKT vil det være behov for en engangsinvestering i infrastruktur estimert til kr og prosjektkostnader til 3.parts konsulenter estimert til kr Dette er lagt inn i rådmannens budsjettforslag for Ved et positivt vedtak i kommunestyret er det ambisjonen at Sigdal kommune er i full drift med ny organisering fra Kommunen har i dag 2 ansatte som vil bli berørt av 27 samarbeidet, disse vil bli tilbudt tilsvarende stillinger i K-IKT og lokalisert i Sigdal kommune. Rådmannen vurderer det dithen at et samarbeid med K-IKT er et grep som vil bidra til å gjøre Sigdal kommune bedre forberedt på framtida. Økt profesjonalitet innen et så sentralt område er avgjørende. Det forventes også å kunne ta ut effektiviseringsgevinster på sikt gjennom mer stabil drift. Rådmannen i Krødsherad kommune fremmer også forslag om at Krødsherad inngår samarbeid med K-IKT gjennom tilnærmet identisk saksframlegg, og med samme fremdriftsplan som Sigdal. SIDE: 45

46 Sak 84/18 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget om å delta i et interkommunalt samarbeid om IKT mellom Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Notodden, Tinn, Flesberg, Hjartdal og Krødsherad iht. kommunelovens Vedlagte forslag til vedtekter godkjennes. 3. Vedlagte forslag til samarbeidsavtale tas til orientering Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 16/18 den Administrasjonsutvalget var ikke vedtaksføre. Formannskapet behandlet saksnr. 89/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 46

47 Kommunestyret MØTEBOK Sak 85/18 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 15167/18 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-18/35 Ungdomsrådet UR-18/13 Administrasjonsutvalget AD-18/17 Formannskapet FS-18/90 Kommunestyret KS-18/85 Tilstandsrapport for skolene 2018 Formannskapets forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2017/2018 tas til orientering. Vedlegg: Tilstandsrapport Saksutredning Konklusjon: Tilstandsrapporten for 2018 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i Den gode skole, som ble vedtatt av kommunestyret Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressurstilfang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret , samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen. Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk, for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef på høsten. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med SIDE: 47

48 Sak 85/18 budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole » jf. kommunestyresak Vurdering: Elevtallet i Sigdal går ned. Høsten 2018 startet det 410 elever ved skolene i Sigdal. Det er en nedgang på 14 elever fra våren -18. I prognosen fra april 2018 lå det an til at det skulle starte 413 elever høsten I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned fra 424 elever skoleåret 2017/2018 til 326 elever skoleåret 2023/2024. Over en periode på 5 år ( fra 2017) vil elevtallet reduseres med 98 elever. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-20 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Ved opprettholdelse av dagens skoleorganisering vil alle barneskolene være fådelte. Det vil si at elever fra forskjellige trinn er i samme klasse. Et annet vurderingsspørsmål, er selvfølgelig det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune har i sin kommuneplan en rekke tiltak for å styrke og støtte opp om utvikling og vekst i kommunen, blant annet legges det opp til utvikling av tomter. Dette kan påvirke utviklingsprognosene våre. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Det er satt i gang en ekstern barnehage- og skoleanalyse høsten 2018, slik at vi får et godt grunnlag til å ta gode beslutninger om fremtidens skole i Sigdal, og det vil komme en sak til politisk behandling på grunnlag av analysen fra Norconsult i løpet av vinteren. Antall årsverk i skolene har økt det siste året pga tidlig innsats, flyktninger og elever fra andre kommuner. Skolene i Sigdal har faglært personell, med unntak av noen lærervikarer og barne/ungdomsarbeidere som ikke har utdannelse utover videregående skole. Det jobbes med erfaringsutveksling og deling av kompetanse blant de ansatte. Vi har spesielt fokus på lese og skriveopplæringen fra og med skoleåret 2017/2018. Fra og med skoleåret 2018/2019 har alle barneskolene etterutdanning i norsk. Noen av skolene har også lærere på videreutdanning i norsk. Våren 2018 ble det gjennomført skriftlig avgangseksamen i matematikk. Grunnskolens eksamenskarakterer viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole dette året har dårligere resultater enn både elever i Buskerud og landet for øvrig. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Denne undersøkelsen gir informasjon om elevenes skolemiljø. Sigdal Ungdomsskole har ved en feiltakelse ikke gjennomført elevundersøkelsen i Skolen har imidlertid gjennomført egne undersøkelser som har vært gjenstand for analyse og tiltak. Rektor på ungdomsskolen vil som vanlig lage en egen tilstandsrapport for 2018, hvor resultater, vurderinger og tiltak presenteres. Elevundersøkelsen i Sigdal viser gode resultater for barneskolene. Når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, er det et mål at elevene i Sigdal skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. Tendensen er at det er variasjon mellom årskullene, og dette ser vi gjennomgående igjen etter hvert som de tar prøver og eksamen. SIDE: 48

49 Sak 85/18 De nasjonale prøvene er i utvikling. Formålet med endringen har vært å legge et grunnlag for å kunne sammenlikne utviklingen over tid. 5. trinn ligger over nasjonalt nivå i både lesing, engelsk og regning. 8. trinn ligger under på de nasjonale prøvene. 9. trinn ligger over nasjonalt nivå. Nasjonale prøver stiller store krav til utholdenhet og konsetrasjon over tid, samt selvstendig arbeid. Spørsmålet har hele tiden vært om det er kullvariasjon eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det kan se ut som om egne resultater og forskning gir et bilde av at det er kullvariasjonen som slår ut. Det som imidlertid er klart er at jo mindre elevgruppe vi har, jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Våren 2018 ble det gjennomført eksamen i matematikk for alle elevene i Sigdal. Resultater fra avgangsprøven viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole skårer under gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen skoleåret 2017/2018 er det i overkant av 6 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. De fleste av elevene med spesialundervisning har store behov, og er dermed kostnadskrevende. I Den gode skole er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. Statistikk fra tilstandsrapporten til fylkeskommunen 2018 viser at elever fra Sigdal har lavest fravær, best karaktersnitt og i toppen på gjennomføring i VGS sammenliknet med resten av elevene i Buskerud. Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven 4-A1, ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det er lite behov for slik opplæring. Dette kan skyldes at det er en høy terskel for innbyggere å ta fatt på et utdanningsforløp i voksen alder, samt at det er relativ lav arbeidsledighet Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2017/2018 tas til orientering Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 35/18 den Behandling: Skolesjef orienterte om resultatene for skoleåret 2017/2018. Skolesjefen informerte om at den nasjonale elevundersøkelsen ikke er gjennomført på SUS. Det er gjennomført en lokal elevundersøkelse med fokus på skolemiljø, men hovedutvalget beklager at den nasjonale elevundersøkelsen ikke er gjennomført i tråd med vedtatte rutiner. Rådmannens forslag tas til orientering med dette som tilleggspunkt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2017/2018 tas til orientering med følgende tillegg: Det er gjennomført en lokal elevundersøkelse med fokus på skolemiljø, men hovedutvalget beklager at den nasjonale elevundersøkelsen ikke er gjennomført i tråd med vedtatte rutiner. SIDE: 49

50 Sak 85/18 Ungdomsrådet behandlet saksnr. 13/18 den Behandling: Ungdomsrådet var ikke vedtaksføre. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 17/18 den Behandling: Administrasjonsutvalget var ikke vedtaksføre. Formannskapet behandlet saksnr. 90/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 50

51 Kommunestyret MØTEBOK Sak 86/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 15263/18 Arkivnr.: 144 A10 Saksbeh.: Berit K. Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-18/33 Ungdomsrådet UR-18/11 Barn og unges kommunestyre BU-18/4 Formannskapet FS-18/92 Kommunestyret KS-18/86 Utvalg for å evaluere barnehageplanen for og utarbeide ny fremtidsrettet barnehageplan for perioden Formannskapets forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal evaluere barnehageplanen for perioden og utarbeide ny fremtidsrettet plan for perioden Utvalget skal bestå av 5 politikere, 2 barnehagestyrere og 1 representant fra eierstyrene i hver barnehage, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal utarbeide ny plan for Sigdalsskolen inn i fremtida. Administrasjonen er representert med rådgiver for oppvekst. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Planen legges frem til politisk behandling innen juni Saksutredning Konklusjon. Det nedsettes et utvalg som skal vurdere dagens situasjon ut fra brukernes behov og se på behovet for fremtidige barnehageplasser i kommunen i forhold til forventninger om utbygging og befolkningsutvikling. Kartleggingen som Norconsult har gjort av behovet i dag og fremtidige behov, vil være et viktig redskap i arbeidet med en ny/revidert plan. Bakgrunn: Sigdal kommune vedtok i Kommunestyresak 3/14 den barnehageplan for fremtidig utvikling for perioden I planen fremgår det at evaluering/rullering av planen igangsettes før utgangen av SIDE: 51

52 Sak 86/18 I Kommunestyresak 8/17 ble det vedtatt at det skal foretas en ekstern analyse av mulighetene for den fremtidige skole og barnehage i Sigdal, med tanke på god kvalitet og framtidsrettet organisering. I den forbindelse ble det i september/oktober 2018 gjennomført en ekstern analyse av Norconsult AS som bla vil peke på problemstillinger og utfordringer knyttet til dagens og framtidig kapasitet i skoler og barnehager. Norconsult as vil komme med forslag til mulige tiltak og endringer og denne rapporten vil kunne gi Sigdal kommune et godt grunnlag for fremtidens kapasitetsbehov og utnytting av eksisterende bygninger i kommunen. Rapporten vil legges frem som en orientering til Kommunestyret fortløpende over nyttår. Arbeidet som utvalget skal gjøre, skal resultere i en plan for barnehagene inn i framtida i tråd med Kommunestyrevedtak i sak 34/18: Rådmannen anbefaler at rapporten skal inngå som grunnlag for videre utarbeidelse av en plan for barnehagene og Sigdalskolen inn i framtida. Vurdering: Målet bør være å få til en planprosess som skaper engasjement og interesse rundt barnehagespørsmål i kommunen med utgangspunkt i god kvalitet og fremtidsrettet organisering. Det er viktig at brukergruppa er godt representert og det foreslås derfor at gruppa består av 3 politikere, 2 barnehagestyrere, 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Andre aktuelle aktører vil få mulighet til å uttale seg via høringer. Gruppa bør ta stilling til hvordan dette skal gjøres. Analysen fra Norconsult AS vil være et viktig redskap i arbeidet med planen for barnehagene inn i fremtida. Planen vil legges frem til politisk behandling innen mars Rådmannens forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal evaluere barnehageplanen for perioden og utarbeide ny fremtidsrettet plan for perioden Utvalget skal bestå av 3 Politikere, 2 barnehagestyrere og 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal utarbeide ny plan for Sigdalsskolen inn i fremtida. Administrasjonen er representert med rådgiver for oppvekst Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 33/18 den Behandling: Hovedutvalget for oppvekst fremmet følgende fellesforslag: Endre følgende setning: Utvalget skal bestå av 3 Politikere, 2 barnehagestyrere og 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. SIDE: 52

53 Sak 86/18 Til følgende: «Utvalget skal bestå av 5 politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 barnehagestyrere og 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Og legge til et tilleggspunkt: Planen legges frem til politisk behandling innen juni Votering: Hovedutvalgets fellesforslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal evaluere barnehageplanen for perioden og utarbeide ny fremtidsrettet plan for perioden Utvalget skal bestå av 5 Politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 barnehagestyrere og 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal utarbeide ny plan for Sigdalsskolen inn i fremtida. Administrasjonen er representert med rådgiver for oppvekst Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Planen legges frem til politisk behandling innen juni Ungdomsrådet behandlet saksnr. 11/18 den Behandling: Ungdomsrådet var ikke vedtaksføre. Barn og unges kommunestyre behandlet saksnr. 4/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Følgende ungdomsrepresentanter ble valgt: Mathilde Haugen ble valgt til å være med i utvalg for barnehage Andreas Øverby ble valgt til å være med i utvalg for skole De er vara for hverandre. & & & Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Barn og unges kommunestyres forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal evaluere barnehageplanen for perioden og utarbeide ny fremtidsrettet plan for perioden Utvalget skal bestå av 3 Politikere, 2 barnehagestyrere og 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal utarbeide ny plan for Sigdalsskolen inn i fremtida. Administrasjonen er representert med rådgiver for oppvekst Utvalget konstituerer seg selv i første møte. SIDE: 53

54 Følgende ungdomsrepresentanter ble valgt: Mathilde Haugen ble valgt til å være med i utvalg for barnehage Andreas Øverby ble valgt til å være med i utvalg for skole De er vara for hverandre. Sak 86/18 Formannskapet behandlet saksnr. 92/18 den Behandling: Formannskapet fremmet hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal evaluere barnehageplanen for perioden og utarbeide ny fremtidsrettet plan for perioden Utvalget skal bestå av 5 politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 barnehagestyrere og 2 eierstyrerepresentanter, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal utarbeide ny plan for Sigdalsskolen inn i fremtida. Administrasjonen er representert med rådgiver for oppvekst. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Planen legges frem til politisk behandling innen juni Bård Sverre Fossen (H) fremmet følgende endringsforslag: Utvalget skal bestå av 5 politikere, 2 barnehagestyrere og 1 representant fra eierstyrene i hver barnehage, 1 ungdomsrepresentant og 1 hovedtillitsvalgt. Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak, med Bård Sverre Fossen (H) sitt endringsforslag enstemmig vedtatt SIDE: 54

55 Kommunestyret MØTEBOK Sak 87/18 Gundersen Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 16615/18 Arkivnr.: F03 Saksbeh.: Hilde Teksle Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/93 Kommunestyret KS-18/87 Folkehelseoversikt sigdal kommune Formannskapets forslag til vedtak: Folkehelseoversikten tas til orientering. Vedlegg: Folkehelseoversikten 2018 Saksutredning Konklusjon Folkehelseoversikten tas til orientering og brukes som grunnlagsdokument for det videre arbeidet med folkehelse og implementering i kommunens planer og strategier. Bakgrunn I henhold til folkehelseloven og plan-og bygningsloven skal kommunen sørge for helseoversikter, prioritering av innsatsområder og hensiktsmessige tiltak. Oversikten vil inngå som grunnlag for kommunenens planstrategi. Folkehelsearbeid berører alle sektorer i kommunen og representanter fra mange fagområder/tjenester har deltatt i arbeidet. Oversikten er utarbeidet med data hovedsakelig fra UNGdat 2017, kommunehelsa statistikkbank, KOSTRA, Folkehelseprofilen og SBB. Dette gir oss et godt grunnlag for å se nærmere på Sigdal kommunes utfordringer. SIDE: 55

56 Sak 87/18 Vurdering Utarbeidet folkehelseoversikt legges frem til orientering. Videre arbeid går ut på å løfte de viktigste utfordringsbildene inn i kommunenes planstrategi. Tversektoriell arbeidsgruppe vil invitere aktuelle politikere, representanter fra befolkningen og representanter fra administrasjonen til drøftingsmøte der de viktigste punktene i helseoversikten vil bli diskutert og prioritert. Utfordringer som tidlig alkoholdebut og hjerte og karsykdommer som er høyere enn landsgjennomsnittet vil ha et spesielt fokus i det videre arbeidet. Rådmannens forslag til vedtak: Folkehelseoversikten tas til orientering Formannskapet behandlet saksnr. 93/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 56

57 Kommunestyret MØTEBOK Sak 88/18 Arkivsaknr.: 17/75-1 Løpenr.: 153/17 Arkivnr.: 034 B00 &20 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-18/34 Barn og unges kommunestyre BU-18/5 Ungdomsrådet UR-18/12 Formannskapet FS-18/91 Kommunestyret KS-18/88 Fremtidig skoleutvikling i Sigdal kommune Formannskapets forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere en fremtidsrettet organisering av skolene i Sigdal med utgangspunkt i rapporten fra Norconsult AS. Arbeidet skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i framtida. «Utvalget skal bestå av 5 politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter.» Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal evaluere og utarbeide ny barnehageplan. Administrasjonen er representert med skolesjef. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Planen legges frem til politisk behandling innen juni Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: For å få en lokal felles forankring i forhold til fremtidig kapasitet, kvalitet og skoleutvikling, nedsettes det et utvalg som skal vurdere de ulike handlingsalternativene som fremgår i rapporten fra Norconsult. Utvalgets arbeid skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i fremtiden. For å få en helhetlig fremstilling, sees det på som viktig at politikerne som velges til arbeidsgruppa, er de samme politikerne som skal representere i barnehagegruppa. SIDE: 57

58 Sak 88/18 Bakgrunn: I Kommunestyresak 8/17 ble det vedtatt at det skal foretas en ekstern analyse av mulighetene for den fremtidige skole og barnehage i Sigdal, med tanke på god kvalitet og framtidsrettet organisering. I den forbindelse ble det i september/oktober 2018 gjennomført en ekstern analyse av Norconsult AS som bla vil peke på problemstillinger og utfordringer knyttet til dagens og framtidig kapasitet i skoler og barnehager. Norconsult as vil komme med forslag til mulige tiltak og endringer og denne rapporten vil kunne gi Sigdal kommune et godt grunnlag for fremtidens kapasitetsbehov og utnytting av eksisterende bygninger i kommunen. Rapporten vil legges frem som en orientering til Kommunestyret fortløpende over nyttår. Arbeidet som utvalget skal gjøre, skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i framtida i tråd med Kommunestyrevedtak i sak 34/18: Rådmannen anbefaler at rapporten skal inngå som grunnlag for videre utarbeidelse av en plan for barnehagene og Sigdalskolen inn i framtida. Vurdering: Målet bør være å få til en lokal forankring om god kvalitet og framtidsrettet organisering av Sigdalsskolen. Det er viktig at brukergruppa er godt representert, og det foreslås derfor at gruppa består av 3 politikere, 1 rep. fra administrasjonen, 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomrepresentant og 2 foreldrerespesentanter. Andre aktuelle aktører vil få mulighet til å uttale seg via høringer. Gruppa bør ta stilling til hvordan dette skal gjøres. Analysen fra Norconsult AS vil være et viktig redskap i arbeidet med planen for Sigdalskolen inn i fremtida. Planen vil legges frem til politisk behandling innen mars Rådmannens forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere en fremtidsrettet organisering av skolene i Sigdal med utgangspunkt i rapporten fra Norconsult AS. Arbeidet skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i framtida. Utvalget skal bestå av 3 politikere, 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal evaluere og utarbeide ny barnehageplan. Administrasjonen er representert med skolesjef. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 34/18 den Behandling: Det ble fremmet følgende fellesforslag fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur: Endre følgende setning: «Utvalget skal besta av 3 politikere, 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene.» SIDE: 58

59 Sak 88/18 Til følgende: Utvalget skal besta av 5 politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene.» Og legge til et tilleggspunkt: Det legges frem en plan til politisk behandling innen juni Votering: Hovedutvalgets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere en fremtidsrettet organisering av skolene i Sigdal med utgangspunkt i rapporten fra Norconsult AS. Arbeidet skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i framtida. «Utvalget skal bestå av 5 politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter.» Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal evaluere og utarbeide ny barnehageplan. Administrasjonen er representert med skolesjef. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Planen legges frem til politisk behandling innen juni Barn og unges kommunestyre behandlet saksnr. 5/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Følgende ungdomsrepresentanter ble valgt: Mathilde Haugen ble valgt til å være med i utvalg for barnehage Andreas Øverby ble valgt til å være med i utvalg for skole De er vara for hverandre. Barn og unges kommunestyres forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere en fremtidsrettet organisering av skolene i Sigdal med utgangspunkt i rapporten fra Norconsult AS. Arbeidet skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i framtida. Utvalget skal bestå av 3 politikere, 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal evaluere og utarbeide ny barnehageplan. Administrasjonen er representert med skolesjef. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Følgende ungdomsrepresentanter ble valgt: Mathilde Haugen ble valgt til å være med i utvalg for barnehage Andreas Øverby ble valgt til å være med i utvalg for skole SIDE: 59

60 De er vara for hverandre. Sak 88/18 Ungdomsrådet behandlet saksnr. 12/18 den Behandling: Ungdomsrådet var ikke vedtaksføre. Formannskapet behandlet saksnr. 91/18 den Behandling: Formannskapet fremmet hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere en fremtidsrettet organisering av skolene i Sigdal med utgangspunkt i rapporten fra Norconsult AS. Arbeidet skal resultere i en plan for Sigdalskolen inn i framtida. «Utvalget skal bestå av 5 politikere (hvert kommunestyreparti velger 1 person), 2 rektorer, 1 hovedtillitsvalgt, 1 ungdomsrepresentant og 2 foreldrerepresentanter.» Politikerne som velges skal også representere gruppa som skal evaluere og utarbeide ny barnehageplan. Administrasjonen er representert med skolesjef. Utvalget konstituerer seg selv i første møte. Planen legges frem til politisk behandling innen juni Enstemmig vedtatt. SIDE: 60

61 Kommunestyret MØTEBOK Sak 89/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 14139/18 Arkivnr.: 026 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-18/29 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-18/38 Formannskapet FS-18/94 Kommunestyret KS-18/89 Administrasjonsutvalget AD-18/18 Vertskommunesamarbeid med Modum kommune - reviderte avtaler Formannskapets forslag til vedtak: Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid vedtas for Barnevern Bibliotek PPT Voksenopplæring Saken avgjøres av Kommunestyret. Vedlegg Mal for vertskommunesamarbeid Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid (4 vedlegg) Eksisterende avtaler (4 vedlegg) Kortversjon et legges fram reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid for - Barnevern - Bibliotek - PPT - Voksenopplæring Bakgrunn Regionrådet behandlet sak 24/17 og sak 30/17 om kostnadsfordeling ved tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Det ble også lagt opp til generell gjennomgang av avtalenes innhold. Regionrådet vedtok at ny sak legges frem med forslag til nye avtaler og kostnadsfordeling. Nye avtaler ble behandlet av Regionrådet i sak 15/18, og det ble vedtatt at Vedlagte avtaler oversendes kommunestyrene for endelig vedtak. SIDE: 61

62 Kommunelovens 28-1 e) sier at For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det forutsettes likelydende vedtak i samarbeidskommunene. Saksopplysninger Sak 89/18 Kostnadsfordeling I regionen er det tidligere ikke etablert overordnede prinsipper for kostnadsfordeling for de interkommunale tjenestesamarbeidene. Dette har medført store forskjeller mellom de ulike avtalene og dermed også skeivheter i kostnadsfordeling. Noen kostnadsberegninger er i tillegg unødig kompliserte og ressurskrevende. Det er to problemstillinger som er sett nærmere på: - Hva inngår i beregningsgrunnlaget? - Hvordan skal kostnadene fordeles mellom kommunene? Disse problemstillingene er det gjort nærmere rede for i sak 24/17 til regionrådet. For tjenestesamarbeid i regionen foreslås det å innføre faste satser til inndekning av husleie i egne lokaler og overheadkostnader. Videre er det foretatt en gjennomgang av kostnadsfordelingen i alle tjenestesamarbeidene. Fordelingsnøkkel vil være forskjellig i de ulike samarbeidene, men følgende hovedprinsipp legges til grunn: For tjenester med store faste utgifter, f.eks. administrative oppgaver, skal en del av kostnadene fordeles med fast sats pr kommune. I mer innbyggerrettede tjenester skal kostnadene i større grad fordeles etter innbyggertall. Når store utgifter knyttes direkte til en eller flere av kommunene, kan disse belastes den aktuelle kommunen direkte. Avtalenes form og innhold I sak til felles formannskapsmøte ble det gjort en vurdering av hvilken organisasjonsform regionen skulle benytte ved tjenestesamarbeid. Det ble konkludert med at vertskommunesamarbeid og avtalebasert samarbeid (tjenestekjøp) var de to mest aktuelle samarbeidsformene. Det ble da utarbeidet en mal for vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. For avtaler som er inngått etter dette er denne malen brukt. Det eksisterte imidlertid «vertskommunesamarbeid» fra før, men disse avtalene ble ikke lagt inn i ny mal. Mal for vertskommunesamarbeid er nå gjennomgått, og en del forbedringer er innarbeidet. Dette gjelder blant annet rutiner for oppfølging og rapportering til politisk nivå. Endringene framgår av vedlagte mal. Det foreslås at det også for «gamle» vertskommunesamarbeid lages avtaler etter kommunelovens 28 og at malen benyttes for alle vertskommuneavtaler. Malen kan langt på veg også benyttes for tjenestekjøpavtaler. På den måten sikrer vi like rutiner for alle samarbeidene. Oppdaterte avtaler Vedlagt er følgende forslag til oppdaterte avtaler: SIDE: 62

63 Eksisterende vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 - Barnevern - Bibliotek Sak 89/18 «Gamle» vertskommunesamarbeid - PPT Tjenestekjøpavtale som endres til vertskommuneavtale - Voksenopplæring Økonomi Det er sett på de økonomiske konsekvensene ved de endringene som nå foreslås, med utgangspunkt i regnskapsåret 2017: Avtale Gml avtale Ny avtale Endring kr Endring % Barnevern ,7 % Bibliotek ,4 % PPT ,2 % Voksenopplæring Sum kostnadsøkning ,5 % Revideringen av disse fire avtalene medfører en økt kostnad på vel kr ,- eller en økning på 16,5 %. Videre arbeid Det har ved tidligere gjennomganger av tjenestesamarbeid vært enighet i regionrådet om at vertskommunerollen skal fordeles på alle tre kommunene. Av ulike årsaker har samarbeidene som var tenkt plassert i Krødsherad og Sigdal (skatteoppkrever og tilsyn byggesak) ikke blitt realisert. Status i dag er derfor at alle våre vertskommunesamarbeid har Modum som vertskommune. I løpet av 2019 vil nye samarbeidsområder bli vurdert. Det kan i den sammenheng være naturlig å plassere vertskommuneansvaret i Krødsherad og/eller Sigdal. Det kan også vurderes å endre ansvar for eksisterende samarbeid. Det utarbeides egen sak om dette i løpet av Rådmannens forslag til vedtak: Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid vedtas for Barnevern Bibliotek PPT Voksenopplæring SIDE: 63

64 Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 29/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 89/18 Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid vedtas for Barnevern Bibliotek PPT Voksenopplæring Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 38/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid vedtas for Barnevern Bibliotek PPT Voksenopplæring Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 18/18 den Administrasjonsutvalget var ikke vedtaksføre. Formannskapet behandlet saksnr. 94/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 64

65 Kommunestyret MØTEBOK Sak 90/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 15609/18 Arkivnr.: 026 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-18/25 Formannskapet FS-18/95 Kommunestyret KS-18/90 Videreføring av Kommunehelsesamarbeidet (KHS) Formannskapets forslag til vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres med et avtalebasert samarbeid i perioden Sigdal kommune tilslutter seg avtalen slik den er presentert i saken. Vedlegg: Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde , Kommunehelsesamarbeidet (KHS). Utredningsdokument videreføring av Kommunehelsesamarbeidet (KHS). Saksutredning Saken i korte trekk: I denne saken legges det frem et forslag om å videreføre Kommunehelsesamarbeidet (KHS) med en avtalebasert modell mellom kommunene i Vestre Viken helseområde. KHS ble etablert i 2009, for å ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken helseforetak (HF), og bidra til utviklingen av helsetjenestene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. KHS har vært en del av Vestregionens sekretariat. Vestregionen, et strategisk regionalt samarbeidsforum for 16 av de 26 kommunene i KHS, avvikles ved årsskiftet. KHS må dermed finne en ny tilknytning og det gjøres samtidig som det foreslås en ny modell for samarbeidet. Helse- og omsorgstjenesteloven plikter kommunene til å legge til rette for samhandling, både internt og eksternt. Samhandlingen skal bidra til at pasientene mottar et helhetlig tilbud om helse- og SIDE: 65

66 Sak 90/18 omsorgstjenester. Kommunene og Vestre Viken HF har et felles ansvar for at befolkningen i helseområdet får riktig bistand, behandling og oppfølging på rett sted og til rett tid, og at tjenestene organiseres ut fra pasientenes behov, uavhengig av forvaltningsansvar. KHS har bidratt til at kravet om et strukturert og regulert samarbeid mellom kommunene og helseforetaket er oppfylt, samtidig som det har vært hensiktsmessig at kommunene har samordnet sine interesser overfor Vestre Viken HF. Kommunene evaluerte KHS i 2014, og besluttet å forlenge samarbeidet ut I Ordførermøtet 15. juni 2017 ble det besluttet å videreføre KHS til sommeren 2018 og at eventuell videre drift og organisering skulle besluttes i det årlige strategimøtet for administrativ og politisk ledelse i de 26 kommunene i I Ordførermøtet i KHS 14. juni 2018 ble det fattet følgende vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet videreføres frem til Samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører videreføres i KHS. 3. Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (Kom-Ut) for kommunene i Vestre Viken helseområde videreføres i KHS. 4. Ny modell for Kommunehelsesamarbeidet forankres i form av ny avtale som behandles i alle deltakende kommuner. Nåværende avtale forlenges til ny avtale er på plass. 5. Utredning videre organisering av KHS: Det er behov for en grundig utredning og forankring av videre organisering av Kommunehelsesamarbeidet, herunder avklaring av et eventuelt vertskommuneansvar. Utredningen skal omfatte: - Vurdering av ulike organisasjonsformer - Avtaleform, herunder juridiske vurderinger knyttet til 27 og 28 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (og tilsvarende i ny kommunelov fra 2020). - Hvilken kommune som eventuelt skal ha et vertskommuneansvar og hva det innebærer av forpliktelser - Finansiering Bærum kommune påtar seg ansvaret for utredningsarbeidet som ferdigstilles høsten Arbeidet organiseres med Samarbeidsstyret som arbeidsutvalg, en styringsgruppe bestående av ordførere i kommuner som er representert i Samarbeidsstyret og en referansegruppe bestående av rådmenn Ulike organisasjonsformer Opptaksområdene tilsluttet de 31 helseforetakene i Norge er ulike utformet og det er store forskjeller på befolkningsgrunnlaget. Vestre Viken helseområde er et av de største helseforetakene med ca innbyggere og stor geografisk utstrekning, og består per i dag av 26 kommuner. Organiseringen av samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene er organisert forskjellig. En utredning foretatt av Bærum kommune peker på 4 ulike modeller for fremtidig samhandling: Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid er organisert med en vertskommune som får delegert myndighet fra samarbeidskommunene til å utføre oppgaver eller treffe avgjørelser på disses vegne. SIDE: 66

67 Sak 90/18 Vertskommunesamarbeid har ingen selvstendig organisatorisk overbygning men er en del av forvaltnings- og tjenesteapparatet i vertskommunen og en del av dennes styringsstruktur. Et vertskommunesamarbeid krever en avtale som inneholder bestemmelser om deltakerne og hvilken av disse som skal være vertskommune, vertskommunens oppgaver og avgjørelsesmyndighet, tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, det økonomiske oppgjøret, nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet og annet som etter lov krever avtale, jf i Kommuneloven. Et vertskommunesamarbeid kan være administrativt eller det kan organiseres med en felles folkevalgt nemnd. Å inngå et administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunene delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre de oppgaver og treffe avgjørelser i de type saker som inngår i samarbeidsavtalen. Dette innebærer ikke at samarbeidskommunene gir fra seg eller overfører myndigheten til vertskommunen. Samarbeidskommunene kan som utgangspunkt når som helst trekke den delegerte myndigheten tilbake og/eller utøve myndigheten selv. Dersom deltakerkommunen ønsker å delegere beslutningsmyndighet i saker av prinsipiell betydning, må kommunene oppnevne en felles folkevalgt nemnd til å ta slike avgjørelser. I motsetning til det som gjelder ved administrativt vertskommunesamarbeid, må alle deltakerkommunene delegere samme type myndighet til den felles folkevalgte nemnda, slik at nemnda skal kunne treffe vedtak i samme type saker på vegne av alle deltakerkommunene. Det må foretas særskilte delegeringsvedtak i kommunestyret i hver enkelt deltakerkommune. Nemnda kan videredelegere alle saker som ikke er av prinsipiell betydning til administrasjonen i vertskommunen. Den kommunen som blir pekt ut til å være vertskommune vil få en sterk stilling innenfor det interkommunale samarbeidet, men det finnes ulike måter å fordele vertskommuneansvaret på. Vertskommunen har alminnelige styringsrett som arbeidsgiver, og samarbeidskommunene kan ikke gi retningslinjer for organisering av arbeidet, gi instrukser eller på annen måte gripe inn på en måte som kommer i strid med dette. I et vertskommunesamarbeid skal det være en avtale som blant annet skal inneholde rutiner for hvordan deltakerne skal orienteres om de vedtak som blir fattet i vertskommune på deres vegne. Det kan også være andre forhold som er viktig at samarbeidskommunene blir orientert om, f.eks. tilsynsrapporter, forvaltningsrevisjoner og klagesaker på samarbeidsområdene. Samhandling organisert i regioner Samhandling organisert i regioner innebærer at hver region har ansvaret for samhandlingen internt og er representert i overordnede organ, med ledelsen i foretaket, sammen med de andre regionene. Det er flere helseområder som har organisert samhandlingen regionsvis, men på ulike måter. På Øvre- og Nedre Romerike og i Follo har kommunene organisert seg tre regioner med en samhandlingskoordinator i hver, som til sammen utgjør et nettverk og som samarbeider med representanter for sykehuset om sekretariatsfunksjonen for både administrativt og politisk samarbeidsutvalg. I Telemark er kommunene også organisert i tre regioner. Hver region har SIDE: 67

68 Sak 90/18 samhandlings koordinator og en partssammensatt styringsgruppe, men det er ikke noe felles overordnet samarbeidsutvalg. En regionmodell i KHS kan organiseres ved at de fem områdene som i dag har et Lokalt samarbeidsutvalg (LSU), bestående av kommunaldirektører og ledelsen ved lokalsykehuset og Distriktspsykiatrisk senter (DPS), samt praksiskonsulenter/fastleger og brukerrepresentant blir en region. De fem områdene er Hallingdal, Asker og Bærum, Drammen, Ringerike og Kongsberg. Hver region kan utpeke en samhandlingsansvarlig som inngår i et nettverk med kolleger fra de andre regionene. Ansvaret for sekretærfunksjon og samarbeid med helseforetaket kan gå på omgang. En regionmodell vil være mer lik Vestre Viken HF sin organisering enn den KHS har i dag, med en samhandlingssjef på hvert sykehus og en samhandlingssjef for foretaket. Modellen vil gjøre KHS mer robust fordi kommunene vil representeres med flere personer i det daglige arbeidet. Koordinator i KHS er et kontaktpunkt fra kommunene til Vestre Viken HF og et kontaktpunkt inn for Vestre Viken HF. Det er personavhengig og sårbart. Organiseringen med Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) og Samarbeidsstyret kan fortsette i en regionmodell. En regionmodell kan føre til at de fem regionene utvikler seg forskjellig, med ulike prioriteringer og satsningsområder. Det kan ses på som både en styrke og en svakhet. Styrken er at hver region kan samhandle om det som er mest aktuelt for området og finne lokale løsninger. Svakheten er at KHS kan fremstå som fragmentert. Vestre Viken HF har helt siden etableringen av KHS i 2009 gitt uttrykk for at de ønsker å ha ett sted de kan henvende seg til kommunene. Samhandling koordinert av Kommunens sentralforbund (KS) KS sin rolle i samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene er ulik rundt i landet. I for eksempel Innlandet og i Trøndelag har KS en tydelig rolle, men de fleste steder er ikke KS involvert i samhandlingen. KS er en organisasjon med mange oppgaver og funksjoner som kan ha innflytelse på prioriteringer og innholdet i samhandlingen med helseforetaket. KS er blant annet en pådriver for innovasjon og bruk av velferdsteknologi og skal for eksempel koordinere felles digitaliseringsprosjekter for kommunesektoren og for samhandling med staten i Hvordan KS vil organisere seg i forhold til regionsreformen er uklart. I forbindelse på utredningsarbeidet har KHS vært i dialog med KS for å diskutere en fremtidig rolle i det videre arbeidet. KS stiller seg positive til å være med å diskutere dette og at dette kan avklares i løpet av første halvdel av avtaleperioden. Avtalebasert samarbeid Et avtalebasert samarbeid uten hjemmel i kommuneloven innebærer at kommunene enes om en avtale hvor samarbeidskommunene delegerer til en av kommunene å utføre oppgaver og lede samarbeidet. SIDE: 68

69 Sak 90/18 Et avtalebasert samarbeid vil videreføre dagens organisering av KHS med et Samarbeidsstyre og koordinatorer og det vil svare ut Ordførermøtets vedtak om at samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører og Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (Kom-Ut) for kommunene i Vestre Viken helseområde skal videreføres i KHS. Et avtalebasert samarbeid viderefører at kommunene har én stemme i samhandlingen med Vestre Viken HF når det er formålstjenlig og det sikrer overordet politisk ledelse, ved det årlige ordfører- og rådmannsmøtet. I et avtalebasert samarbeid vil kommunene, ved Samarbeidsstyret, fortsatt avgjøre hvilke arbeidsoppgaver koordinatorene skal ha i KHS. Erfaringene med at KHS har tatt ansvar for BPAsamarbeid og forslag til innspill på arbeidskrevende høringer, samt arrangert aktuelle temadager er gode. Det er også gode erfaringer med at koordinator har et nettverk av samhandlingsansvarlige i LSUområdene. Det har sikret samhandling ved oppfølging av saker til/fra OSU, innsikt i hva som skjer i de andre områdene, erfaringsutveksling og at alle blir hørt, både de små og de store kommunene. Dagens arbeidsoppgaver for koordinator som sekretær for Samarbeidsstyret og OSU, ansvaret for BPA og oppgaver i henhold til årlig fastsatt handlingsplan i KHS fortsetter. Fremtidens helsetjenester må utvikles i et tett samarbeid mellom kommunene og Vestre Viken HF. God samhandling er avhengig av lederinvolvering og at den utøves på alle ledernivå. I et avtalebasert samarbeid legges det til rette for at leder møter leder, i tillegg til at fagpersoner og samhandlingskoordinatorer følger opp saker og utviklingsprosjekter i felleskap. Samarbeidsstyrets vurderinger Samarbeidsstyret mener KHS har bidratt til at kommunene har en sterk felles stemme i samhandlingen med Vestre Viken HF. Et eksempel på det er Samarbeidsstyrets engasjement i Vestre Viken HF sitt arbeid med Utviklingsplan Representanter i Samarbeidsstyret satt i styringsgruppen, referansegruppen og i arbeidsgrupper. Samarbeidsstyrets engasjement og kommunenes innspill førte blant annet til at planen har en tydelig og samlet omtale av barn og unge, et utvidet fokus på teknologi, forskning og innovasjon samt en bevisstgjøring av at kommunene og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for de pasientene som trenger mest hjelp fra begge forvaltningsnivå. Samarbeidsstyret foreslår å videreføre samarbeidet i en avtalebasert modell hvor kommunene har ansvar og plikter i det tverrkommunale samarbeidet. Samarbeidsstyret foreslår Kommunehelesamarbeidet videreføres i en avtalebasert modell i perioden Bærum kommune får arbeidsgiveransvar og leder samarbeidet i perioden. Dette innebærer arbeidsgiveransvar for koordinator, og oppfølging av oppgaver knyttet til Kom-Ut, samt ledelse av Samarbeidsstyret. Samarbeidsstyret velger en nestleder, og det anbefales at nestleder representerer en mindre kommune. SIDE: 69

70 Sak 90/18 Kommunene skal utpeke representantene til Samarbeidsstyret, som består av syv representanter. De sy representantene representerer henholdsvis Hallingdal, Midt-Buskerud, Ringeriksregionen, Drammensområdet, Kongsbergregionen, Asker og Bærum. Representantene velges blant kommunalsjefer/ kommunaldirektører, eller representanter med tilsvarende myndighet, herav minst to fra små kommuner. Det inngås et samarbeid med KS om avklaringer rundt deres rolle, og det tas sikte på å avklare dette innen Ramme for samarbeidet: Det gjennomføres årlige møter mellom ordførere og rådmenn i alle kommuner Det gjennomføres årlige dialogmøter med styret i vestre Viken HF Kommunene skal gjennomføre nødvendige avklarings- og beslutningsprosesser i egen organisasjon knyttet til saker som er relevante for KHS. Kommunene skal delta på de samhandlingsarenaer og -forum som er nødvendig for å følge opp det tverrkommunale samarbeidet og samarbeidet med Vestre Viken HF. Kommunene skal betale årlig medlemskontingent. Medlemskontingent for perioden er på kr 3,50 pr. innbygger. Dette finansierer koordinatorstilling, driftsutgifter til kommunehelsesamarbeidet samt prosjektkostnader til aktuelle samhandlingsprosjekter md Vestre Viken HF. Det er utarbeidet ny Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde , Kommunehelsesamarbeidet (KHS). Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres med et avtalebasert samarbeid i perioden Sigdal kommune tilslutter seg avtalen slik den er presentert i saken. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 25/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres med et avtalebasert samarbeid i perioden Sigdal kommune tilslutter seg avtalen slik den er presentert i saken. Formannskapet behandlet saksnr. 95/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 70

71 Kommunestyret MØTEBOK Sak 91/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 16580/18 Arkivnr.: N02 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-18/19 Formannskapet FS-18/97 Kommunestyret KS-18/91 Bussruter i Sigdal sommeren 2019 Formannskapets forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Brev fra Eldrerådet v/truls E. Halstenrud, Saksutredning Eldrerådet mener at tilfredsstillende rutegående transport året rundt er en forutsetning for befolkningsvekst. Blir dette med manglende bussforbindelse en rutine, er det med på å stagnere vekst og folketall i kommunen vår. Vi ber derfor om at Sigdal kommune tar kontakt med busselskapet for å få endret på dette, slik at beboerne i Sigdal kan se sommeren lyst i møte. Rådmannens forslag til vedtak: Saken ble fremlagt i møtet. Eldrerådet behandlet saksnr. 19/18 den Behandling: Eldrerådet v/ leder Truls E. Halstenrud sender brev til Sigdal kommune v/ ordfører hvor de oppfordrer ordfører til å kontakte Brakar slik at det blir ordinære bussruter sommeren Eldrerådets vedtak: Eldrerådet v/ leder Truls E. Halstenrud sender brev til Sigdal kommune v/ ordfører hvor de oppfordrer ordfører til å kontakte Brakar slik at det blir ordinære bussruter sommeren Formannskapet behandlet saksnr. 97/18 den Behandling: Ordfører ba om at saken tas til orientering. Enstemmig vedtatt. SIDE: 71

72 Kommunestyret MØTEBOK Sak 92/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 17208/18 Arkivnr.: GNR 71/11 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/87 Kommunestyret KS-18/92 GNR 71 BNR 11 REGULERINGSPLAN SANDSBRÅTAN BOLIGOMRÅDE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan Sandsbråtan boligområde på gnr 71 bnr 11 m.fl og planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedlegg: Oversiktskart 1: Bestemmelser datert Plankart datert Planbeskrivelse Revidert VA-plan Uttalelse fra Statens vegvesen hvor de trekker innsigelsen Uttalelse fra NVE Illustrasjonsplan gangvei Saksutredning Konklusjon Statens vegvesen hadde innsigelse til planen, men det er gjort endringer, og den er nå trukket. NVE har vurdert planene med sjøledning i Kråkefjorden til ikke å kreve ytterligere behandling etter bestemmelsene i vannressursloven. Planen har tatt for seg de temaene som det er påkrevd og naturlig å ta med. Administrasjonen anbefaler å godkjenne planen. SIDE: 72

73 Sak 92/18 Bakgrunn Grunneier i området er Rolf Hagajordet. Planforslaget er utarbeidet av Blink Hus Arkitekter AS, Tønsberg. Arealplankart er utarbeidet av Ingeniørservice. Området ligger ved Sandsbråten mellom FV 134 og FV 287 med avkjøring fra Hiåsskogveien (FV 134), ca. 800 meter fra krysset der vegen tar av fra FV 287 ved Sandsbråten. Området omfatter eksisterende reguleringsplan Sandsbråten boligplan med planid Formålet med den nye planen er å legge til rette for flere tomter, mer varierte boligtyper og høyere utnyttelse enn i gjeldende plan. Planforslaget er en videreutvikling og omarbeiding, og det er lagt opp til mer grønnstruktur og lekeareal. Reguleringsplanen har vært ute på høring og offentlig ettersyn i perioden til Det har kommet 6 uttalelser til planen. Statens vegvesen har hatt innsigelse, men den er nå trukket. Vurdering Merknadene er som følger; Statens vegvesen, region sør De skrev i sin første uttalelse at det ikke foreligger teknisk detaljplan som viser tilfredsstillende adkomst til området, og at det er beskrevet ulike alternativer for skolevei fra området. De skrev videre at det ikke er gang- og sykkelvei på en strekning på ca. 2 km langs Fv. 287 til Prestfoss og langs Fv. 134 og at det ikke er foreslått noen intern gangforbindelse fra området ned til Fv Kommunen har kommentert at utformingen av adkomsten skal avklares ved at tiltakshaver skal sende teknisk detaljplan til Statens vegvesen før planen endelig godkjennes. Det er ikke riktig saksgang, da teknisk detaljplan skal dokumentere at de riktige arealene er regulert og er grunnlag for offentlig ettersyn. De skrev videre at atkomsten ikke er tilfredsstillende for et boligområde med større utnyttelse og de hadde derfor innsigelse til planen. De har også innsigelse til planen fordi det ikke er lagt til rette for noen av alternativene til å løse skolevei og manglende tilfredsstillende kollektivbetjening av området. Det har etter dette vært et møte med representanter fra Statens vegvesen og Sigdal kommune. Det ble der redegjort for at skolebarn blir kjørt med buss langs Fv134, og at det for øvrige reisende med buss skal gjennomføres gangvei/turveg fra området og ned til bussholdeplass ved Fv287. Det er laget en skisse for snumulighet for buss nær Fv134. De skriver videre at denne skissen bør bearbeides videre, da terrenget bør fylles opp noe mer for å redusere stigningen på snuplassen og atkomsten for bussen. I tillegg bør venteplass for passasjerer legges på en rett strekning slik at bussen kommer inntil på- og avstigningsrampen. Eventuelt leskur og taktil merking må dessuten legges i andre enden av rampen. Det er også foreslått en gangadkomst fra området ned til Fv Gangveg/turveg har stigning på 12,5 % også gjennom krappe kurver på vegen. De anbefaler å se på en annen kurvatur for å få den noe slakere, helst ned i 8 % stigning. De har ikke lenger innsigelse til planen. Administrasjonens vurdering SIDE: 73

74 Sak 92/18 Det ble i møtet mellom Statens vegvesen og Sigdal kommune avklart at skoleelever blir hentet med minibuss, og at det skal lages en plass hvor minibuss kan hente og levere elever slik at de slipper å krysse Fv Det er også avklart at det skal opparbeides en gangvei fra planområdet og ned til bussholdeplass langs Fv. 287, og at det går en turvei fra planområdet gjennom skogen til Prestfoss sentrum. De tekniske tegningene for plassen hvor elevene skal hentes er nå endret og forsøkt tilpasset innspillet. Ved utforming av snuplass for buss ved avkjøringen er planområdet utvidet noe fra opprinnelig varslet planområde. Kommunen har vurdert at de interessene som må undersøkes i denne forbindelse først og fremst er Buskerud Fylkeskommune i forhold til kulturminner. Saken er derfor sendt på en begrenset høring til Buskerud Fylkeskommune. De har bekreftet tilbake at de ikke anser at utvidelsen vil berøre kulturminner, og at utvidelsen derfor kan godkjennes. De påpeker at utvidelsen vil berøre mindre bekker i området. Ved revidert utforming av snuplassen for buss har en søkt å unngå konflikt med disse bekkene. Kommunen har vurdert det dithen at statlige og regionale interesser ikke er berørt av utvidelsen, og saken er derfor ikke sendt til Fylkesmannen i Buskerud på høring. Utvidelsen ligger på eiendommen til eier av reguleringsplanen, og det er ikke andre eiendommer som blir berørt. Saken er derfor ikke sendt på høring til tilstøtende eiendommer. Strekningen mellom Slette og Sandsbråten har ikke gang- og sykkelvei langs fv Det er ønskelig med gang og sykkelvei på denne strekningen. For at strekningen skal bygges kreves det regulering, og finansiering av tiltaket. Dette er ikke avklart i dag. I pressområder ville gang- og sykkelvei vært et naturlig tema å diskutere som et rekkefølgekrav for utbygger til planen. Under våre forhold vil det dessverre ikke være mulig å pålegge slike rekkefølgekrav på boligbygging, da dette vil fjerne lønnsomheten i prosjektene. Når det gjelder gangvegen ned til fv. 287 fra planområdet burde denne ideelt sett ha stigning under 8 %. Det er krevende å få til i området her. Vegen ville i tilfelle bli veldig mye lenger. Det er derfor akseptert en brattere gangveg. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) De skriver at det i VA-planen er tegnet opp på kart hvor sjøledningen skal gå i vannet, men at det ikke er gitt nærmere beskrivelse av utførelse og hvordan tiltaket vil være i permanent tilstand. Det er heller ikke beskrevet dimensjoner og hvilke virkninger en slik kabling vil ha for allmenne interesser ved legging og i bruk. Inngrep i kantsonen er heller ikke beskrevet. Tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade og ulempe for allmenne interesser i vassdraget må ha konsesjon. Det er her uklart om tiltaket krever konsesjon. Det er derfor sendt en henvendelse til NVE om konsesjonspliktvurdering. NVE svare at det ikke er vernede, truede eller rødlistede arter, anadrom fisk eller vernede områder i nærområdet til tiltaket. Det er registrert elvemusling i vassdraget, men ikke på berørt område. Det er registrert ål, men tiltaket vil ikke medføre stengsel for ålens vandring eller på annen måte påvirke ålen i vassdraget. Det er registrert viktig viltområde særlig for andefugl i Sundet. Det er derfor viktig å ta vare på kantvegetasjon, spesielt osp og svartor. Det må søkes til Fylkesmannen dersom det må fjernes SIDE: 74

75 Sak 92/18 kantvegetasjon. NVE vurderer planene slik at det ikke krever ytterligere behandling etter bestemmelsene i vannressursloven. NVE skriver videre at vannressursloven kapittel 2 gjelder for alle tiltak i vassdrag. De viser spesielt til aktsomhetsplikten som pålegger at vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade eller ulempe for allmenne og private interesser. Administrasjonens kommentar VA-planen er revidert etter innspill fra Mattilsynet og NVE. Det er avklart at tiltaket å legge sjøledning ikke er konsesjonspliktig, og heller ikke krever ytterligere behandling etter bestemmelsene i vannressursloven. Fylkesmannen i Buskerud De skriver at planforslaget i hovedsak følger opp merknader når det gjelder planens tema mål. De vil imidlertid bemerke at det er mangler i planens juridiske grunnlag når det gjelder trafikksikkerhet og infrastrukturløsninger. De har tidligere uttalt at området ligger i en avstand til sentrum slik at det ikke bygger opp under Prestfoss sentrum. En utvidelse av området vil ytterligere øke de utfordringer kommunen har når det gjelder å løse den tekniske infrastruktur mellom Prestfoss og boligområdet. En økning av antall boliger bør imidlertid gi grunnlag for å få i gang bedre samarbeid om viktige miljø- og bokvaliteter som grøntområder, lekearealer, gang- og sykkelveinett og universell utforming. Avstanden til Prestfoss gjør at transportbehovet for det aller meste vil bli basert på bruk av privatbil. Det er også dårlig kollektiv transportdekning i området. Fylkesmannen påpekte i varsel om oppstart at kommunen bør innarbeide rekkebestemmelser i reguleringsforslaget som vil sikre at tilfredsstillende gang- og sykkelveiforbindelse blir etablert. De skriver videre at planforslaget inneholder alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til skoleskyss. Det anses ikke som tilstrekkelig å foreslå alternative løsninger i planbeskrivelsen til detaljreguleringsplanen. Fylkesmannen anbefaler at det sikres en forutsigbar løsning for gang- og sykkelvei for boligområdet og at kommunen som planmyndighet prioriterer å få til trafikksikre ferdselsarealer for myke trafikanter og barn og unge. De foreslår også at det legges inn førende bestemmelser for alternative energikilder til strøm som tilrettelegging for varmepumpe, fjernvarme, bioenergi eller bygging av lavenergibygg/passiv hus. De opplyser også at ROS-analysen er utarbeidet etter eldre veileder. De anbefaler kommunen å vurdere hvorvidt ROS-analysen tar for seg tilstrekkelig vurderinger rundt sårbarheten og følgekonsekvensene i planforslaget. Området ligger landskapsmessig sterkt eksponert i østvendt skråning og har naturkvaliteter med utsikt og nærhet til Soneren med badeplass. De har tillit til at kommunen ser til at planforslaget i tilstrekkelig grad tar hensyn til bygging i landskapet og estetikk i det videre arbeidet. Administrasjonens kommentar Når det gjelder trafikksikkerhet og infrastruktur, se kommentar under merknad fra Statens vegvesen. Med gangadkomst ned til Fv287 som nå er lagt inn som rekkefølgekrav i planen, vil det bli enklere å komme seg til bussholdeplass. Det stemmer at kollektivtilbudet er dårlig spesielt i skolens ferier og SIDE: 75

76 Sak 92/18 midt på dagen, men det går en del busser på morgenen og ettermiddagen. Denne gangadkomsten vil også kunne brukes som adkomst til badestrand. De som bor på nedsiden av boligområdet kan bruke gangadkomsten for å komme seg opp i turområder i skogen ovenfor Fv Det er ønskelig at det bygges med alternative energikilder i området., men dette er ikke satt som noe krav i planen. Det er lagt inn rekkefølgekrav i bestemmelsene om at veier, busslomme og gangvei ned til fv. 287 skal opparbeides. ROS-analysen tar for seg de temaene som det er naturlig å ta med. Når det gjelder sårbarheten og følgekonsekvensene av planen, kan en ikke se at det er noen store negative følgekonsekvenser. Det mest utfordrende er nok forholdene for myke trafikanter, og det er vurdert under innspill til Statens vegvesen. Ole Sandsbråten Han skriver at det på side 7 i VA-planen kan se ut som at avløpspumpestasjon er tenkt plassert på jordet på gnr 72/1. Han går ut i fra at dette ikke stemmer, og at den skal plasseres på gnr 71/11. Administrasjonens kommentar Kartet i VA-planen er grovt og unøyaktig. Avløpspumpestasjonen skal ikke legges på jordet på gnr 72/1. Den er planlagt plassert på gnr 71/11. Mattilsynet De skriver at vannverket må vurdere sin kapasitet og leveringssikkerhet slik at de har reell mulighet til å utvide og sikre trygt drikkevann til utvidelsen av boligområdet. Arbeidet vil utløse en endring og utvidelse av ledningsnettet, med det en endring av vannforsyningssystemet. Dette skal registreres hos Mattilsynet før byggestart jf. drikkevannsforskriften 17. Det er vannverket sitt ansvar å kartlegge alle farer og etablere tilhørende farehåndtering. Internkontroll må oppgraderes etter dette slik at de sikrer leveranse av trygt drikkevann til abonnentene i planområdet. Administrasjonens kommentar Vannverkseier bekrefter at det er kapasitet og leveringssikkerhet slik at de kan levere trygt drikkevann til utvidelsen av boligområdet. Endringen av vannforsyningssystemet vil bli registrert hos Mattilsynet før byggestart og internkontrollen oppgraderes. Buskerud Fylkeskommune De skriver at planområdet ligger omtrent 4 km utenfor Prestfoss sentrum, og er utenfor den regionale planens prioriterte sone for boligvekst. En utbygging her vil sannsynligvis gi økt biltransport og klimagassutslipp. De mener at for å lykkes med sentrumsutvikling i Prestfoss er det viktig å legge til rette for boliger i og nær sentrum. Denne utbyggingen vil ikke bygge opp under Prestfoss sentrum. SIDE: 76

77 Sak 92/18 Videre skriver de at det ikke er opparbeidet gang- og sykkelvei som knytter utbyggingsområde til sentrumsfunksjoner, skole og barnehage. Trafikkanalyse beskriver at veiene som knytter området til Prestfoss sentrum overhodet ikke er tilrettelagt for sikker ferdsel for myke trafikanter. Det er lagt opp til skoleskyssordning. De mener at det bør stilles rekkefølgekrav om opparbeiding av gang- og sykkelvei til Prestfoss. Det vil også være positivt for folkehelsa og i et klima- og miljøperspektiv. Det er positivt at det er avsatt lekeareal i planen, men siden det er avsatt areal til parkeringsplass i nærheten vil det generere trafikk mellom lekeområdet og boligområdene. Fylkeskommunen mener dette er uheldig, og ber kommunen vurdere om det er behov for ytterligere planbestemmelser som kan sikre en utbygging i henhold til dette. De skriver at det er positivt at området kobles til vannverk og renseanlegg, og ber kommunen se på muligheten for sanering av spredt avløp i området. Når det gjelder plankartet så mener de at det er bedre om areal tenkt brukt som parkeringsareal heller reguleres til eget formål enn å inngå i boligformålet. Dette for å gi større forutsigbarhet og synliggjøre bedre den framtidige arealbruken. Området er tidligere registrert uten funn av automatisk fredete kulturminner. De anser potensialet for funn som lite ved ilandsføringspunktet for sjøledning. De har derfor ingen merknad til reguleringsplanen eller planen for VA-anlegget. Norsk Maritimt Museum har hatt saken på høring, da den omfatter sjøledning i Soneren og Kråkefjorden. De har heller ingen innvendinger mot tiltaket. De kjenner ikke til verneverdige bygninger eller andre etter reformatoriske kulturminner som vil bli berørt av planarbeidet. Administrasjonens vurdering Det er allerede en gjeldende reguleringsplan for området som tillater boligbygging. Dette er en plan for å utnytte området bedre med høyere utnyttelse og flere enheter. Det er en kjensgjerning at de som bor i Sigdal er avhengige av å bruke bil. Unger her vil bli fraktet med buss til skolen. Den går forbi fra før, og vil ikke måtte kjøre ekstra. Mange i Sigdal pendler til Kongsberg. For dem ligger dette boligfeltet fint til da korteste veg dit er via FV 134. Det er også gåavstand til turområder og mye brukt badeplass på sommeren. Det er sykkelmulighet fra området via skogsvei til Prestfoss. Utbygging her vil gi attraktive tomter med flott utsikt, som forhåpentligvis vil gi tilflytning og med det flere unger som skal gå på skole i Prestfoss. Dette er viktig for Sigdal kommune som sliter med fallende innbyggertall. Det jobbes også med å få til tomter i Prestfoss sentrum blant annet på Flata og på den gamle El-verkstomta mellom Spar og XL-bygg i Prestfoss. Det er viktig å kunne tilby ulike boligområder og legge til rette for ulike boligtyper som tomannsboliger og leiligheter, men også eneboliger. For gang-og sykkelvei, se kommentar under Statens vegvesens merknad. Det er i illustrasjonsplanen vist at felles parkering kan legges lengst sørvest i planområdet. Dette er ikke tegnet inn i reguleringsplankartet fordi det ikke er endelig bestemt at parkeringen skal legges der. Planen blir mer fleksibel dersom det ikke er tegnet inn. Denne felles parkeringen er tenkt for området BKS2. De vil i alle fall måtte kjøre i nærheten av lekeplass Lek 2, samme hvor på området parkeringen legges. En må forvente at bilistene kjører med veldig lav hastighet inne i et boligområde. Kommunen vil vurdere om andre boliger også bør kobles til VA-systemet. SIDE: 77

78 Sak 92/18 Eierskap til teknisk infrastruktur og annet Det er vanlig at det offentlige overtar drift av vann- og avløpsnett og veier i boligfelter på avtalt tidspunkt. Videre finnes det ordninger med mva kompensasjon til utbygger når kommunen overtar infrastrukturen (jmf. tidligere politisk sak om virkemidler i boligutvikling Sigdal). Det er tenkt at disse forholdene vil reguleres gjennom en utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. SIDE: 78

79 Kommunestyret MØTEBOK Sak 93/18 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 15601/18 Arkivnr.: GNR 143/4 Saksbeh.: Thea S. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/81 Kommunestyret KS-18/93 GNR 143 BNR 4, 7 - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at; -Eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. -Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne for å løse rekkefølgekrav i bestemmelsenes 4.9 med følgende hovedpunkter: 1. Finansiering og utføring av markpreparering av skiløypetrase fram til Gamlesetervollen fra begge kanter, slik at løypa kan kjøres på lite snø. 2. Finansiering og bygging av sykkelsti over gbnr 143/4, 7 og 549 og med tidsfrist maksimalt 3 år etter at reguleringsplan for hytteområde Gamlesetra er vedtatt. 3. Sykkelstien skal bygges med en bredde og kurvatur som gjør det mulig å vedlikeholde den med traktorutstyr, og slik at det kan kjøres skiløype der med lite snø. Hvis det blir vedtatt egen standard for sykkelstier i Sigdal før byggesøknaden fremmes, skal denne standarden følges. Det tas inn følgende formulering i bestemmelsene til reguleringsplanen: Det opplyses om at det er beiterett i planområdet. Vedlegg: Oversiktskart 1: Utsnitt fra kommunedelplan for Norefjell Vest Plankart med illustrasjon som viser sykkelsti og skiløype utenfor planområdet datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse av Brev fra NVE hvor de trekker innsigelsen Vedtak KS 57/17 ( ) SIDE: 79

80 Vedtak ND 69/17 ( ), FS 63/17 ( ) og KS 64/17 ( ) Vedtak ND 87/17 ( ) Vedtak FS 89/17 ( ) Vedtak FS 18/54 ( ) Notat juridisk avklaring Sak 93/18 Saksutredning Konklusjon Det var innsigelse fra NVE, men den er trukket, og ingen innsigelser til planen fra andre offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme naboene i møte. Planen har vært til behandling i flere politiske runder. Det er plasseringen og finansieringen av skiløype og sykkelsti som har vært temaet nå i slutten av prosessen. Det siste forslaget er at skiløypa ligger over setervollen slik den kjøres i dag, og at sykkelstien legges rundt setervollen mot sør/vest. Administrasjonen mener at forslaget gir en akseptabel løsning som sikrer at sykkelstien blir bygget innenfor en viss tidsramme, og at skiløypa kan kjøres på lite snø. Bakgrunn Grunneiere er Anders Ringereide Widding og Jostein Guttormsen. Området ligger ved Gamlesetervannet mellom Tempelseter og Djupsjøen. Området ligger ikke innenfor gjeldende kommuneplan, men i sin helhet innenfor kommunedelplan for Norefjell Vest i området S1 og S2 som er avsatt til seterområde i kommunedelplanen og LNF-2. I bestemmelsen for seterområdet heter det at «Innen seterområdet kan eksisterende bebyggelse istandsettes/gjenoppbygges. Bruksendring av eksisterende bygninger til hytte eller bruk av bygningene i forbindelse med kommersiell/servicerettet seterdrift med overnattingstilbud kan tillates med basis i godkjent reguleringsplan.» Området merket med LNF-2 har bestemmelse som følger «I LNF-2 området tillates etablert fire nye fritidsboliger med hjemmel i forutgående bebyggelsesplan. Vannforsyning, avløp og adkomst må kunne løses i henhold til gjeldende regelverk.» Planområdet omfatter selve Gamlesetra med setervoll og 4 eksisterende hytter. Det er foreslått 6 nye tomter innenfor planområdet. To av fritidsboligene er godkjent tidligere med plassering (se planbeskrivelse) og 4 er nye som det i følge bestemmelsene for kommunedelplanen er greit å legge inn da de ligger i LNF-2. Deler av planområdet er skogbevokst, men rundt Gamlesetra og Gamlesetervannet er det åpent terreng. De foreslåtte tomtene er lagt der det er skogvokst og i nærheten av eksisterende hytter og i god avstand til seter og setervoll. Plasseringen av tomtene er bra, og det er et beskjedent antall tomter som ikke vil ødelegge setermiljøet. Området rundt setra er avsatt med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er egne bestemmelser for denne hensynssonen som er foreslått av Buskerud Fylkeskommune. Setermiljøet er derfor godt ivaretatt. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet i den opprinnelige registreringen, men i forbindelse med registreringen i naboplanen og for trase for strømkabel, ble det funnet et jernvinneanlegg som ligger innenfor planområdet på tomt G57. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i planen om at det skal foretas arkeologisk utgraving før tiltak kan godkjennes på tomt G57 og vei til denne. SIDE: 80

81 Sak 93/18 Siden forrige gang saken var oppe i kommunestyret, har planen vært ute på nytt offentlig ettersyn og høring. Det foreslås at hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen skal gå over setervollen slik som før, mens sykkelstien er foreslått lagt rundt setervollen mot sør-vest. Dette forslaget ble lagt fram i forrige kommunestyremøte og vedtatt lagt ut på nytt offentlig ettersyn og høring av hovedutvalget for næring og drift i møtet 27/9-18. Vurdering Forholdene rundt trasevalg for skiløype og sykkelsti ved Gamlesetra har vært gjenstand for mange og lange diskusjoner. Administrasjonen mener at løsningen som nå legges fram totalt sett gir en god løsning for både skiløype og sykkelsti, og sikrer bygging av sykkelsti over eiendommen innenfor en gitt tidsfrist. Slik rekkefølgekravet er å forstå, så ligger det et krav om å opparbeide sykkelsti fra Ådalsjuvet til grense mot Anders Flågan Strand. Følgende forhold mener vi taler for at den omtalte løsningen bør velges: - Utbyggingsavtalen gir grunnlag for at sykkelstien over hele eiendommen bygges innenfor en kort tidsperiode. - Setervollen bevares intakt som grunnlag for framtidig naturbasert reiseliv. - Skiløypa over setervollen bevares i dagens attraktive trase, og markpreparering fra begge kanter inn mot setervollen sikrer at skiløypa kan kjøres på lite snø. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har diskutert med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet og bestemmelsene spesielt med tanke på flomskredfare og kulturminnet som ble oppdaget på tomt G57. SIDE: 81

82 Sak 93/18 Reguleringsplan for Gamlesetra har vært ute på offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 9 merknader. Endring av skiløype har vært et vesentlig element i denne reguleringsplanen. Og mange av merknadene går på å legge om skiløypa. Det har vært en ny høring til naboer i og rundt planområdet og offentlige instanser som en vurderte ville ha interesse i saken, i mai 2018 og på nytt med to ulike forslag i september I siste offentlige ettersyn ble flere varslet enn tidligere fordi det legges opp til å bruke en stikkvei som en del av sykkeltraseen. 5 av brukerne av denne vegen har kommet med merknad til endringen. Merknadene til første høring er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De mener at kravet til trygt og leveringssikkert drikkevann er ivaretatt ved at alle nye fritidsboliger i planområdet skal kobles til Tempelseter vann og avløp og forventer at en godkjent VA-plan vil kreve at alle nye fritidsboliger kobles til felles avløpsanlegg. Statens vegvesen De skriver at adkomst til planområdet er via Eggedalskrysset fra fv 287 til kommunal veg. De har ingen merknader til saken. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hadde innsigelse til planen ved offentlig ettersyn fordi de mente sikkerheten mot skred ikke var tilstrekkelig vurdert og ivaretatt i planen. Deler av planområdet ligger innenfor området avmerket med aktsomhetsområde for jord og flomskred i NVE sitt skrednett. I slike tilfeller må den reelle skredfaren vurderes nærmere før planer for bygging vedtas. De har trukket innsigelsen sin etter at rapporten for flomskred ble laget, og det ble presisert fra Bakkehøi i NGI hva som måtte til av tiltak. De har etterlyst et kart som viser faresonen slik terrenget er i dag, uten sikring. Og skriver videre at det er faresonen slik terrenget fremstår uten sikring som skal være grunnlag for en hensynssone. Administrasjonens vurdering; Planlegger har fått utredet en flomskredvurdering innenfor området av Norges geotekniske institutt (NGI) ved Bakkehøi. I tillegg har det kommet presiseringer i e-poster. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal lages sikringsvoll mot bekken før det kan gjøres tiltak innenfor hensynssonen. Etter at skredvurderingen er gjennomført og innsigelsen er trukket føler administrasjonen seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. Buskerud Fylkeskommune De har tidligere gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. De ser det som positivt at området rundt Gamlesetra er avsatt med hensynssone og ber om at teksten «Terrenginngrep for veier og lignende skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Veiskjæringer skal så lang som mulig unngås» tas med i bestemmelsene. Ellers har de ingen merknad til saken. Buskerud fylkeskommune har fått saken på nytt offentlig ettersyn. De skriver at de i forbindelse med registrering langs en planlagt strømtrase mellom Ulkebekk og Nedre Sjusjøåsen og i forbindelse med SIDE: 82

83 Sak 93/18 registrering på Sjumo hyttefelt fant jernvinneanlegg. Dette jernvinneanlegget ligger der tomt G57 er plassert i plankartet. Det er søkt Riksantikvaren om frigivelse av dette kulturminnet, og riksantikvaren har gitt dispensasjon slik at kulturminnet kan frigis. Plankartet er endret og det er laget bestemmelsesområde #1over kulturminnet. Riksantikvaren har laget bestemmelser til området som er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder høring på endring av sykkelsti over setervollen, svarer de at de ikke har noen merknad til endringen der sykkelsti er lokalisert til sørsiden av setervollen, i utkanten av området avsatt til hensynssone c) bevaring av kulturmiljø. Dette vil føre til mindre slitasje og terrenginngrep på setervollen, og setervollen kan benyttes i sin helhet til beite i sommerhalvåret. Fylkesmannen i Buskerud De anbefaler at kommunen reduserer tillatt BYA på tomtene av hensyn til eksisterende landskapsverdier, videre forutsetter de at fare for jord og flomskred utredes. De ber kommunen legge inn myrområdet i kartet og forutsetter at tomt G57 og adkomstveien ikke påvirker myrområdet. Videre ber de kommunen vurdere tomt G60 og G61 da de vil kunne endre landskapsbildet opp mot Norefjell. De ser det som svært positivt at skiløypa blir lagt utenom bebyggelse og veiene i området, og mener at dette vil medføre en bedre og mer helhetlig turopplevelse for brukere av løypenettet. Fylkesmannen har fått saken på nytt offentlig ettersyn. De skriver at de vil ikke gå i mot endringen, men ber kommunen være bevisst på at skiløpere må krysse adkomstveien til hyttene i Gamleseterplanen dersom løypa legges slik den kjøres i dag. Fylkesmannen har fått brev om ny høring på sykkelsti der skiløypa går i dag over setervollen, og rundt setervollen. Fylkesmannen støtter administrasjonen i sin vurdering om at sykkelstien legges utenfor setervollen. Administrasjonens vurdering; Utnyttelse og byggehøyder er vurdert ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Plassering av tomtene er også vurdert ut i fra topologi. Det er stigning bak tomtene, og det vil derfor ikke bli silhuettvirkning av dem. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengbearbeiding. Tillatt utnyttelse er forskjellig på tomtene. Størrelsen og høyden på største tilleggsbygg er endret etter innspill fra administrasjonen underveis i planprosessen, og administrasjonen mener at det er greit slik det er lagt inn i kart og bestemmelser nå. Se vurdering under NVE sitt innspill. Myrområdene er lagt inn i kartet, og det viser at tomt G57 og vei ikke ligger i myr. Når det gjelder skiløypa er en klar over at skiløype over setervollen fører til at en får kryssing av vei. Det er en kryssing hvor de som kommer fra Gamlesetervannet har oppoverbakke, og derfor ikke kommer i stor fart. Motsatt vei er det ikke veldig bratt ned mot løypa, så det er oversiktlig og greit å stoppe. Det er brattere etter at en har passert veien. Det er et begrenset antall hytter som denne vegen fører til. Det er derfor liten trafikk på vegen. Med ny plan kan det bygges totalt 6 hytter hvor en vil måtte krysse skiløype for å kjøre til hytta. Styret i Gamleseter Vel ved Sverre Erling Nilsen De lurer på hvordan tilgangen til fjellet blir via dagens tursti når hyttene er på plass. Administrasjonens vurdering; Tilgangen til fjellet er ment å være på samme måte som i dag. Stien som går vest for bekken er ment å kunne brukes som nå. Ingen foreslåtte hyttetomter berører eksisterende sti opp mot fjellet. SIDE: 83

84 Sak 93/18 Anne Lill Gade og Kari Ellen Gade De skriver at eksisterende sti og skiløypa ikke er tegnet inn i kartet til forslag til reguleringsplan og at det ikke fremgår hvordan eksisterende skiløypa fra hyttene skal komme inn på den omlagte hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonens vurdering; Den eksisterende stien går fra Gamlesetra og oppover på vest-sida av bekken. Det legges ikke opp til noe hyttebygging som vil ødelegge for dagens sti. Området er avsatt til friluftsformål, og er forenelig med å ha sti der. Hovedskiløypa er nå foreslått slik den kjøres i dag over setervollen. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype mot Haugheimseter skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Morten Lysheim Han har hytte på Haugheimseter og skriver at kartet ikke viser hvordan skiløypa er koblet sammen med hovedskiløypa mellom Tempelseter og Norefjellstua. Han mener at eget formål skiløype i den traseen hvor dagens skiløype går, er eneste måten å sikre denne løypa på for framtiden. Administrasjonens vurdering; Dagens løype rett forbi eksisterende hytte (G55) er foreslått endret slik at den legges rundt kollen for å få den litt lenger unna eksisterende hytter. En slipper da en kryssing av vei. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Hovedskiløypa går i dag gjennom planområdet. Den er etter ny høring foreslått å ligge slik den kjøres i dag. I formannskapet ble det vedtatt å utsette saken, og at den ses i forbindelse med ny sti- og løypeplan for området for å få en helhetlig infrastruktur. Parallelt med planprosessen har det i vinter blitt jobbet med sti- og løypeplan i området. Kommunen har engasjert ekspertise til å gå igjennom løypenettet for å se på om det bør gjøres endringer og hvilke endringer som eventuelt bør gjøres. Han har også sett på traseer hvor det var ønske om å gjøre endringer, som her på Gamlesetra. Hans råd til kommunen er å ikke legge om skiløypa bl.a. fordi den vil bli bratt og kreve store terrenginngrep. Administrasjonen valgte derfor å sende på høring til naboer og offentlige instanser med interesse, en løsning med å la skiløypa gå over vollen slik den ligger i dag. Sykkelsti ble først foreslått oppe i lia, og så rundt setervollen. Det er forslaget rundt setervollen som nå foreslås. Det siste forslaget til trase for sykkelsti tar i bruk en stikkvei som del av traseen. De som benytter denne veien for å komme til hyttene sine, har ikke fått varsel om planen tidligere siden de ikke er innenfor planområdet eller nær planområdet. Siden det nå er foreslått å bruke denne veien som en del av sykkelstien, har disse hytteeierne fått saken på offentlig ettersyn selv om de ikke er innenfor planområdet. 5 av disse hytteeierne har kommet med en felles merknad. SIDE: 84

85 Sak 93/18 Jan Erik Dahler, Egil Aass, Rolf Thorstensen, Stein Aukner og Odd Einar Mortensen De skriver at de drifter og vedlikeholder denne veien. De mener at ny trase vil få negative konsekvenser for naturen og området. Med skiløype og sykkelsti på forskjellige steder, vil det gi to inngrep, begge i myrområder. Det bør tas hensyn til myrer som er en viktig klimafaktor, og de spiller en vesentlig rolle i det globale kretsløpet. De skriver videre at myrer er rasteplass for fugler, levested for mange planter og dyr, demper flom, renser vann og lagrer karbon. De foreslår at sykkelstien går rundt setervollen slik som det foreslås, men at den tar inn Gamleseterveien i stedet for inn stikkveien deres (Haugheimåsen) til den kommer inn på skiløypa, og at den så kobles på skiløypa videre mot Tempelseter. De vil få mer forstyrrelse og trafikk enn i dag. Det vil unngås dersom en bruker Gamleseterveien. Skiløypa er ofte veldig isete. Ved å anlegge skiløype og sykkelsti i samme trase vil en slå to fluer i en smekk. Administrasjonens vurdering; Avtalen hytteeierne har med grunneiere angående veien er å anse som privatrettslig. Om vegen får utvida bruk og eventuelt mer behov for vedlikehold, må dette avtales og avklares med grunneiere. Sykkelstien er ikke tenkt å gå tvers over myra, men i kanten på myra slik at inngrepet ikke blir så voldsomt, og slik at myra fortsatt har sin funksjon. Det er viktig å bevare myrene, spesielt med tanke på deres evne til å holde på vann ved store nedbørsmengder slik at en begrenser faren for flom. Det viktigste å avklare i denne planen er hvor sykkelstien skal gå innenfor planområdet, og at en ikke sperrer for framtida. Sykkelstien i det området som det har kommet merknad til, er ikke innenfor planområdet. Det er laget en illustrasjon som viser hvor sykkelstien er tenkt bygget, og hvor det er avsatt trase til sykkelsti. I tillegg er det avsatt trase for skiløype. Det er alternativer for framtida begge steder. Det er skissert slik nå, men om det skulle bli aktuelt å bruke skiløypa senere så er muligheten der. Det vil bli mer sykkeltrafikk i nærheten av hyttene som benytter denne stikkveien, men ingen av hyttene ligger veldig nær ny trase. Den hytta som ligger nærmest vil kunne få lettere tilgang til hytta siden den ikke har vei helt fram i dag. I møtet i hovedutvalget ble det vedtatt å utrede om området skal avkloakkeres mot Djupsjøen. Det er et rekkefølgekrav i planen om VA-plan. Administrasjonen foreslår derfor at spørsmålet om området skal avkloakkeres mot Djupsjøen utredes i VA-planen. 4.8 er som følger i forslag til bestemmelser: VA-ANLEGG REKKEFØLGEBESTEMMELSER Det skal foreligge godkjent VA-plan for reguleringsområdet før igangsettingstillatelse for nye tiltak kan gis. Nødvendige tekniske anlegg skal være bygd, godkjent og satt i drift før det kan gis brukstillatelse for bygninger som skal knyttes til disse anleggene. Det foreslås tillegg i bestemmelsene 4.8 som følger: VA-planen skal også avklare om området skal tilknyttes DVA eller TVA. Dette er lagt inn i bestemmelsene. SIDE: 85

86 Sak 93/18 I tillegg ble det vedtatt å utrede retningslinjer for hvordan sykkelstien skal se ut, det være seg bredde, stigning og kantsone, utredes. Retningslinjer for hvordan sykkelstien skal bygges bør være like som for resten av sykkelstien mellom Tempelseter og Djupsjøen. Det foreslås derfor et nytt punkt som tillegg i vedtaket under «Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne med følgende hovedpunkter»: - Sykkelstien skal bygges med en bredde og kurvatur som gjør det mulig å vedlikeholde den med traktorutstyr, og slik at det kan kjøres skiløype der med lite snø. Hvis det blir vedtatt egen standard for sykkelstier i Sigdal før byggesøknaden fremmes, skal denne standarden følges. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at; -Eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. -Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne for å løse rekkefølgekrav i bestemmelsenes 4.9 med følgende hovedpunkter: 1. Finansiering og utføring av markpreparering av skiløypetrase fram til Gamlesetervollen fra begge kanter, slik at løypa kan kjøres på lite snø. 2. Finansiering og bygging av sykkelsti over gbnr 143/4, 7 og 549 og med tidsfrist maksimalt 3 år etter at reguleringsplan for hytteområde Gamlesetra er vedtatt. 3. Sykkelstien skal bygges med en bredde og kurvatur som gjør det mulig å vedlikeholde den med traktorutstyr, og slik at det kan kjøres skiløype der med lite snø. Hvis det blir vedtatt egen standard for sykkelstier i Sigdal før byggesøknaden fremmes, skal denne standarden følges. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 81/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Felles forslag: Det tas inn følgende formulering i bestemmelsene til reguleringsplanen: Det opplyses om at det er beiterett i planområdet. Tillegget ble enstemmig vedtatt. SIDE: 86

87 Kommunestyret MØTEBOK Sak 94/18 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 17860/18 Arkivnr.: GNR 145/2 Saksbeh.: Thea. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-18/94 GNR 145 BNR 2 REGULERINGSPLAN SLEGGEBERGA HYTTEFELT Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og gir ikke medhold i klage. Saken sendes til Fylkesmannen for videre klagebehandling jfr. Plan- og bygningsloven 1-9 og Vedlegg: Oversiktskart 1: Vedtak KS 66/18 Vedtatt reguleringskart datert Vedtatte reguleringsbestemmelser datert Klage fra Jan Egil og Camilla Korsvik Klage fra Toril Hauge Thoresen Saksutredning Konklusjon Sigdal kommune opprettholder sitt vedtak og gir ikke medhold i klage. Bakgrunn og vurderinger Grunneier i området er Ingar Bergan. Området ligger i lia mellom Eggedal sentrum og Tempelseter med avkjøring vestover fra Tempelseterveien rett etter bommen. Reguleringsplan Sleggeberga hyttefelt ble vedtatt i kommunestyret Kommunestyrets vedtak kan i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 påklages. Det har kommet 2 klager på planen. Begge klagene har kommet fra hytteeiere i planområdet. En av klagerne har ikke tidligere hatt merknad til planen. Klagerne er part i saken. Begge klagerne har fritidsbolig innenfor reguleringsområdet. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf forvaltningsloven 28. SIDE: 87

88 Sak 94/18 Klagene er framsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Klagene tas derfor til behandling. Klagene er som følger; Jan Egil og Camilla Korsvik De er eiere av hytte F23. De har alltid likt hyttas beliggenhet. Den ligger fritt og usjenert til, og har god utsikt og solforhold. De er derfor ikke udelt positive til at hytteområdet skal fortettes, da dette vil bidra til å ødelegge det de liker best med hytta nemlig plassering og beliggenhet. De skriver videre at det virker som om plassering av nye tomter i planen er fornuftig i forhold til størrelse og terreng, men de stiller spørsmål ved hyttetomten som er merket N16. De mener at den skiller seg ut i forhold til de nye tomtene ved å være en av de minste, og at den har en utforming som gir eier små muligheter til plassering av hytte. Best mulig plassering av hytte vil antagelig bli nærmest mulig deres hytte. Tomta har ikke en naturlig hylleplassering hvilket innebærer at den vil måtte bearbeides betraktelig før bygging, og trolig plasseres høyt i forhold til deres hytte. Det vil bli en ulempe for dem i forhold til solforhold og direkte innsyn på deres uteplass. De mener at tomtens plassering, utforming og størrelse med andre ord gjør at det blir vanskelig å plassere en hytte med minst mulig inngrep i naturen og i forhold til eksisterende hyttebebyggelse. De mener at tomten er lite egnet til hyttebebyggelse, og at den ikke kan brukes til dette formålet. De skriver videre at det ved fortetting i et godt etablert hyttefelt er viktig å ta hensyn til eksisterende bebyggelse, slik at nye hytter ikke bidrar til å forringe natur og rekreasjonsmuligheter. Det bør fortettes med romslige tomter som gir mest mulig luft og natur mellom hyttene. Administrasjonens vurdering; De har ikke tidligere i planprosessen kommet med innspill eller merknader til planen verken ved varsel om oppstart eller ved offentlig ettersyn. Dersom de vil ha innvirkning på utforming av planen, er det viktig å komme med innspill underveis og ikke vente til planen er vedtatt. Tomt N16 er beregna til 620 kvm. Det er ikke spesielt stort, men det bør ikke være vanskelig å plassere ei hytte der. Reguleringsbestemmelsene må følges også ved bygging på denne tomta. Der er det satt regler for hvor store inngrep som tillates. Det er lagt inn bestemmelser om hvor brede hyttene kan være og det varierer med hvor bratt terrenget er. Der det er bratt tillates det smalere hytter. Ved bygging på tomta må en også forholde seg til 4 meters grensa til nabotomt. Ut i fra kartet ser det ut til å være 3 meters høydeforskjell på tomta. Det er ikke mye i forhold til de andre tomtene som er lagt inn i planen og i fjellet ellers. De må også følge reglene når det gjelder hvor høy hytta kan være. N16 ligger sørøst for deres hytte. Om det skulle være negativt i forhold til solforhold, må det bli tidlig på dagen. Det meste av dagen vil de antagelig ha like solforhold som tidligere. SIDE: 88

89 Sak 94/18 Klagernes hytte ligger nordvest for N16. Toril Hauge Thoresen Hun skriver at det ser ut til at kommunen ikke har tatt hensyn til de innspillene som har kommet, men nærmest bare avfeid dem, og hun mener at det er nedslående lesing. Hun mener at det burde være en selvfølge at hytteeierne i området som har vært der i en årrekke også blir hensyntatt og kan få være med å prege det området som de har investert i. Hun mener dette blir et byggefelt som ikke burde eksistere i fjellheimen. De har forståelse for at en viss utvikling skjer gjennom årene, men en slik omfattende fortetting som her er planlagt med dertil hørende inngrep i naturen, bl.a. felling av store gamle furutrær og bortfall av annen naturlig vegetasjon, endrer det naturlige preget i området. Hun skriver videre at det er trist å se hvordan kommunen og grunneier forvalter naturen i området. Det er irreversible tiltak som vil prege skogen og fjellet for all fremtid. Det kommer stadig nye rapporter hvor det er knyttet bekymring til det biologiske mangfoldet. Det er nettopp summen av slike omfattende tiltak i naturen som bidrar til dette. Sigdal kommune burde heller være en kommune som kjemper for naturen og det biologiske mangfoldet, og være stolt av det. De ber derfor om at antallet planlagte hytter reduseres, og for deres del gjelder det spesielt hytte på N10, N11 og N12. Administrasjonens vurdering; Kommunen har vurdert alle innspill som har kommet, og også vært på befaring i området. Det har også hovedutvalg for næring og drift. Det er gjort endringer etter innspillsrunden bla ved N14. I forkant av vedtak i hovedutvalg for næring og drift om å legge planen ut til offentlig ettersyn, har det vært møter og kontakt mellom planlegger, grunneier og kommunen. I tillegg er det i forkant sendt ut varsel om oppstart av planlegging til hjemmelshavere innenfor planområdet og offentlige instanser hvor de som ønsker kan komme med innspill. Det er med andre ord som regel godt gjennomarbeidede planer som blir tatt til behandling, og derfor blir det ofte liten endring fra offentlig ettersyn til vedtak av planen. Det er bra om en kan utnytte infrastrukturen godt i områdene, slik at en f.eks. ikke bygger masse veisystemer til få hytter. Det samme gjelder vann og avløpsledninger. Det er derfor en fordel om SIDE: 89

90 Sak 94/18 områder kan fortettes framfor å ta i bruk nye områder. At hun synes det er trist å se hvordan kommunen og grunneier forvalter naturen i området forundrer oss, da det ved bygging i området er gjort god terrengtilpasning og det er lite skjæring og fylling. Vann og avløpsledninger er gravd ned på en slik måte at det er vanskelig å se hvor de går. Når det gjelder det biologiske mangfoldet, så er det ikke registreringer av truede arter i området. Vi har forståelse for at det er ønske om at store, gamle fine furutrær skal få stå da de er fine å se på. Det er slike trær også i områdene utenfor planområdet og mellom tomtene, så vi er ikke bekymret for at furua skal bli borte her. Tomta til Thoresen er stor, og det er gode muligheter for å la furutrærne vokse også der. Dette området er avsatt til hyttebygging i kommuneplanen. Det betyr ikke at en ikke skal ta hensyn til biologisk mangfold, men vi mener at det er vurdert godt i saken. Klagen inneholder ellers ingen nye opplysninger etter merknaden til offentlig ettersyn. Thoresen har hytte markert med nr. 57. SIDE: 90