Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering (jf. M.1.2 og M.1.3): Prosjekt og delprosjekt: Rus og Psykisk helse

Transkript

1 Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering (jf. M.1.2 og M.1.3): Prosjekt og delprosjekt: Rus og Psykisk helse 1 INNLEIING SAMANDRAG NASJONALE FØRINGAR OG KOMMUNAL FØRINGAR FOR TENESTENE STATUS, TRENDAR OG UTFORDRINGAR SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR FOR TENESTENE ORGANISERING AV TENESTENE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7 OPPGÅVER, FUNKSJONSOMTALE OG DIMENSJONERING... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7.1 KVA FOR TENESTER, OPPGÅVER OG FUNKSJONAR SKAL DELPROSJEKTET OMFATTA? FORSLAG TIL DIMENSJONERING/STILLINGSRESSURSAR I OPPGÅVELØYSINGA OG TENESTETILBODET (INN I ORGANISASJONEN OG UT TIL INNBYGGJARANE) KOMPETANSEBEHOV OPPLÆRINGSBEHOV LOKALISERING....M LOKALISERINGSKONSEKVENSAR AV FORESLÅTT ORGANISERING, OPPGÅVER OG DIMENSJONERING: KVA ER BEHOVET KNYTT TIL LOKALE, AREAL, INVENTAR OG UTSTYR LOKALE FORSKRIFTER OG INTERNE REGLEMENT AVTALER MED EKSTERNE LEVERANDØRAR AVTALER MED EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNARAR BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM SOM TEK OMSYN TIL INNOVASJON I ORGANISASJONEN OG TENESTETILBODET KORLEIS SIKRE KONVERTERING AV DATA FRÅ EKSISTERANDE KOMMUNAR KORLEIS SIKRE INTEGRERING MELLOM IT-SYSTEM... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 13 KONSEKVENSAR ØKONOMI TILSETTE DIGITALISERING OVERSIKT TILTAK (PRIORITERT LISTE FØR OG ETTER ) OVERSIKT TILTAK SOM MÅ GJENNOMFØRAST INNAN OVERSIKT TILTAK SOM KAN VENTE TIL ETTER

2 1 Innleiing Rus og psykisk helse i NØK ynskjer å forme framtidas mål og tenester til innbyggjarane sitt beste og den einskilde sitt behov. Vi følgjer opp fleire hundre innbyggarar til ein kvar tid, desse må ivaretakast samtidig som vi vil prioritera førebyggande arbeid høgt. Vi vil ha eit spesielt fokus på brukar, og deira pårørande sine behov. For å nå desse måla vil vi satse på brukarmedverking, frivillig arbeid og strategiar for tenesteutvikling og systematisk samhandling med andre. 2 Samandrag Prosjektgruppa har jobba med ulike organiseringsmodeller. Vi har ulik erfaring frå dei tre kommunane både når det gjeld organisering av tenester, samarbeid på tvers og mot andre avdelingar. Innhaldet i tenestene er derimot meir likt. Vi har i denne omgang vald å fokusere på den øverste leiinga, som vi meiner må først på plass. Innhaldet i tenestene ynskjer vi å jobbe meir strategisk med etterkvart i prosessen. 3 Nasjonale føringar og kommunal føringar for tenestene Viser til kunnskapsgrunnlaget. 4 Status, trendar og utfordringar Vi ser for oss at Rus og psykisk helse blir samla under helse og velferd, i tråd med nasjonale føringer. Like tenesteområder, t.d bustader, bør slåast i saman. Likeverdig tenestetilbod til alle innbyggjarar, med fokus på nærteneste prinsippet. Vi ynskjer at ei teneste for oppfølging av innbyggarar i livskrise blir bygd opp, ved omdisponering av midlar eller bruk av stimuleringsmidlar. Ein omfattande digitalisering av feltet, spesielt i møtet med brukar. Utfordringar og manglar til dagens situasjon Eininga treng systematisk arbeid med pårørande; føresatte, barn, og søsken. Vi opplever at fleire av dei kommunale tenestene manglar innsikt i våre arbeidsoppgåver og utfordringar knytt til brukargrupper og kompleksitet. Vi ynskjer gode samarbeidsmodeller og rutinar som sikrar hensiktsmessig samhandling til det beste for brukarane. Nord i NØK manglar døgntilbod til brukarar. Manglende mulighet til å kommunisere pr tekstmelding eller digitalt. Jamfør innspill i arbeidsgruppe cos doc. Kunne utnytte potensiale i digitale verktøy som fins. Overganger mellom barn/unge og voksentjenester. Vi ønsker å endre dette. Sjå framlegg til organisering. For å i vareta kravet om ein meiningsfull kvardag for alle trengs det endringar. Til dømes ettervern, tilrettelagte arbeidsplasser og ulike aktivitetstiltak. 2

3 Vi ynskjer brukarråd og medarbeidarar med brukarerfaring inn i tenestene. I tråd med nasjonale føringar. Ein ser også at det metodiske verktøyet for tilsette er ulikt frå avdeling til avdeling, og fra kommune til kommune. Det er trong for kunnskap om tenesteutvikling, med brukar i sentrum, til dømes tenestedesign for kontinuerleg evaluering av praksis. Ei prioritering av innsatsområder vil være naudsynt og krevje kontinuerelege evalueringar. Det blir viktig å avvege trong for styring opp mot unødig byråkratisering, og dynamisk planarbeide som sikrar utvikling etter behov. 5 Satsingsområde, mål og strategiar for tenestene Satsingsområder: E-helse. Kunne utnytte potensiale i digitale verktøy som fins. Ynskje om auka samhandling og sosial innovasjon med frivillige, og med fritidsstilbod. Vi skal vere lett tilgjengelig digitalt og lokalt. Ynskje om satsing på arbeid/aktivitetstilbod til gruppa innan rus og psykisk helse både eksternt og internt. Mål: Tilbodet til den einskilde innbyggjar vert samordna og likeverdig når det gjeld tenestene innanfor rus og psykisk helse. Sjå framlegg til organisering. Tidleg intervensjon; tidleg med tanke på både alder og i forløp. Eit fyrtårn for gode tilbod innan psykisk helse og rus, med brukar i fokus. Samskaping om tenesteutvikling internt i kommunen og i spesialisthelsetenesta. E-helse. Utnytte potensiale i digitale verktøy som fins. Ynskjer auka samhandling og sosial innovasjon med frivillige, og med fritidsstilbod. Vi skal vere lett tilgjengelig digitalt og lokalt. Strategi: Halde fram med kunnskapsbaserte metodar som ein i dag nyttar: Recovery, motiverande intervju, traumeterapi inkludert EMDR, kognitiv terapi, emosjonsfokusert tilnærming. Nettverksarbeid. Tverrfagleg samarbeid. I 2019 har dei tre kommunane ei felles satsing der vi får kjennskap til metodikken tenestedesign, for innovasjon i tenester til innbyggjarar med samansette utfordringar gjennom StimuLab. Denne metodikken vonar vi at vi kan nytte oss av i tenesteutviklinga vidare, og implementerast i tenestene vidare. Fortsatt delta i nasjonale satsingar, forsking og utviklingsprosjekt. Kompetanse/opplæringsbehov Vi har god fagkompetanse på eigne tradisjonelle fagfelt, denne kompetansen bør likevel harmoniserast. Vi treng ny og oppdatert kompetanse på: 3

4 - systematisk samarbeide og samhandling, tverrfagleg og med 2.linje - prosjektleiing, tenesteutvikling og innovasjon - leiarar treng kompetanse på økonomi, IKT/digitalisering, - IKT verktøy for brukar sin egen deltaking i oppfølginga. Beste praksis: Det er ein suksessfaktor at psykisk helse og rus er samla under ein leiar. ØH sengene er samlokalisert med rus og psykisk helse. Brukarane gjev tilbakemelding om at dag tilbod er viktig å behalde. Desse må fortsatt vere desentralisert. Det reduserer einsemd og isolasjon. MO senter som er eit lav terskel tilbod for rusavhengige må behaldast. ADL team er ein god modell for oppfølging av brukarar med utviklingsforstyrrelsar. Vi har gode erfaringar med at brukara får tilbod utover ordinær arbeidstid. Kommunepsykologane i Fjell meiner det er ei suksessfaktor at kommunepsykologane er samla i ei eining, og at dei på denne måten har kunna bidra til kontinuerleg utviklingsarbeid og beste praksis på tidleg intervensjon og førebygging på psykisk helsefeltet. Øygarden meiner at Familiens Huse er den beste praksis for tverrfagleg samarbeide på feltet. 6. Organisering av tenestene: Kommunalsjef helse og velferd Einingsleiar psykisk helse og rus Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder

5 Bakgrunn for val av organisering: Rus og psykisk helse i NØK ønskjer å vere i eigen eining. For at vi skal levere like gode tenester, eller bedre, samt vera innovative og i tråd med to nivåmodellen har vi landa på denne løysinga. Vi skal innfri på nærteneste prinsippet. Eininga skal gje tenester i komplekse saker som krev god kompetanse på ulike lovverk. Vi ynskjer ei styrking av fagfeltet, ikkje spreie kompetansen. Rettleiaren «saman om mestring» frå Helsedirektoratet seier at det eit hovudmål at utfordringar med psykiske helseproblem, rusmiddel problem og/eller traumeforståing bør sjåast i samanheng. Andre fokus er: brukers medvirkningsperspektiv, at pårørende sikres hjelp og avlastning, lågterskel tilbud, psykologtjenester og brukerstyrte tilbud, tidlig intervensjon. Rus og psykisk helse er eit satsingsområde nasjonalt. Brukargruppa er aukande dette gjer at tenestetilboda må vere klart definert i organisasjonen. Hovudandelen av tilsette må jobbe på dagtid fordi ulike samarbeidspartnarar er tilgjengelig på dagtid. Det er viktig at brukaren har «ei dør inn». Vi vil og at tenestene er tilgjengelig utover ordinær arbeidstid til brukarens beste. Vi er samde om at vi treng 4-5 avdelingsleiarar avhengig av korleis barn og unge vert organisert. Vi ser og for oss at kommunal nav kan organiserast i vår eining. Vi vel å ikkje sjå på underavdelingar i denne omgang som følgje av at organisasjonskart må på plass. Tal årsverk totalt i denne eininga fordelt på 4-5 avdelingsleiarar er 80 (utan los, ungdomskontor og nav, sjå vidare forslag). For å sikre at organiseringa er i tråd med to nivåmodellen: Einingsleiar har økonomi og slutnings mynde. Avdelingsleiarane vil få mykje ansvar og innhald i stillinga si. Vidare ser vi for oss at avdelingsleiarar blir avlasta av koordinator/teamleiar. Desse vil inngå i den ordinære drifta, og dermed ikkje krevje ekstra årsverk. Kommunalsjefane og rådmannen må vere sams lokalisert og ha faste møtepunkt for å utarbeide felles strategiar som gjeld på tvers av tenesteområder. Vi vil sikre god samhandling på tvers av tenestene ved å ha ukentleg møte mellom kommunalsjef og einingsleiarane. Viktige moment til vidare arbeid Vi ser for oss at ADL team er i same avdeling men at dei jobbar ambulant i heile kommunen. Dette kan vere hensiktsmessig fordi det er få tilsette, men og fordi vi ynskjer spissa kompetanse på deira område, som gjeld menneske med ulike former for utviklingsforstyrringar. Kommunepsykologar 0-100: Kommunepsykologane meiner sjølv det er viktig at dei blir haldne saman 0-100, og kan arbeide heilskapleg mot heile kommunen fleksibelt og etter trong og prioritering. Dei kan både organisert tett med t.d. frisk liv og meistring eller under psykisk helse og rus. Helsedirektoratet sine anbefalingar er at psykologane er organisert i kommunale helse og omsorgstenester slik at dei kjem heile den kommunale organisasjonen til gode, og psykologane rår til at dette blir ivaretatt i vidare organisering for å unngå splitting av fagmiljø. Hensikta er då at psykologane og dei andre tilsette i denne avdelinga kan samarbeide tett om variert tenesteutvikling i tilboda rask psykisk helse, brukare med alvorlege lidingar, førebygging mm. Uavhengig av kvar psykologgruppa vert organisert, må det sikrast at dei får fortsette å arbeide ut mot alle einingar i kommunen etter trong, og i tråd med nasjonale utviklingsarbeider gjennom td. forsking og innovasjonsprosjekt. 5

6 Vi har drøfta mogleg avdeling for barn/unge frå 0-23 år. Vi ønskjer i så fall å ha ungdoms-los stillingane organisert her i tillegg til ungdomskontorstillinga. Dei tilsette i denne avdelinga vil i stor grad arbeide ambulerande og nær brukaren. Samarbeid mot skule, heim og andre tenester. Brukarens behov avgjer kva oppfølging som vert gjeve. Som følgje av auka tenestebehov til brukargruppa, ynskjer vi å satse på og utvikle dagens dagtilbud/dagsenter i heile kommunen. Vi meiner derfor det vil vere naudsynt med eigen avdeling som skal jobbe med aktivitet, førebygging av isolasjon og einsemd. Vi har og drøfta om friskliv og mestring kunne administrert tilboda. 7.1Kva for tenester, oppgåver og funksjonar er omfatta av delprosjektet og skal løysast/utførast? Tenester vi har tatt med i delprosjekt rus og psykisk helse er: Dagsenter/dagtilbud, bustader, ØH senger, psykiatrisk team, adl team, rusteam, kommunepsykologer (0-100) rask psykisk helsehjelp. Når det gjeld ungdomslos og Nav har vi også tenkt at desse kan/bør vere i same avdeling. Bakgrunn for val: Vi ynskjer styrking av rus og psykisk helse og meiner bruker gruppa er mest tent med gode fagtenester når det er i eigen avdeling. 7.2Forslag til dimensjonering/stillingsressursar i oppgåveløysinga og tenestetilbodet (ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen). Dersom vi vel å organisere etter denne modellen vil vi frigjere nokre årsverk ved omgjering av leiarstillingar. Vi vil då prioritere å styrke ADL teamet med ein stilling og forvaltning med deler av stilling. Vi forventar å kunne løyse utfordringar vi har i NØK med allereie eksisterande masse. 7.3Kompetansebehov Sjå pkt 5 7.4Opplæringsbehov Sjå pkt 5 8.Lokalisering 8.1Lokaliseringskonsekvensar av foreslått organisering og oppgåve/tenesteløysing: I hovudsak ønskjer vi å behalde det beståande knytt til lokalisering, frem til vi veit meir om overordna organisering. Dette haster ikkje å ta stilling til. Vurderingane må sjåast i samanheng med behov for gode fagmiljø, redusert sårbarheit og fleksibilitet m.m. Ivareta overordna prinsipp/mandat om innovasjon, digitalisering og nærtenestetilbod. 6

7 8.2Kva er behovet knytt til lokale, areal, inventar og utstyr NØK vært ein stor kommune. Somme av våre tenester skal nå ut til heile kommunen. Oppfølgingstenester som ADL, rus med fleire treng bilar om dei skal levere etter nærteneste prinsippet. 9.Lokale forskrifter og interne reglement -jf kartlegging no situasjon og behovsvurdering i NØK 10.Avtaler med eksterne leverandørar -jf kartlegging no situasjon og behovsvurdering i NØK 11.Avtaler med eksterne samarbeidspartnarar. -jf kartlegging no situasjon og behovsvurdering i NØK 12. Behov for digitale verktøy og system 12.1Behov for digitale verktøy og system som tek omsyn til digitalisering og innovasjon i tenestetilbodet og organisasjonen 12.2Korleis sikre integrering mellom ulike it-system? Ivaretatt i andre delprosjekt. 12.3Korleis sikre konvertering av data frå eksisterande kommunar Ivaretatt i andre delprosjekt. 13.Konsekvensar 13.1Økonomi Ikkje lagt opp til endringar her. 13.2Tilsette Ikkje lagt opp til endringar i tal på tilsette. Ny leiing må vurdere forvaltning av dei ressursar som er tilgjengeleg. Det er ulike modellar som har tradisjon i dei ulike kommunane. I Fjell er det tradisjon for å samle fagmiljø, som kan samhandle for å løyse felles oppgåver. I Øygarden er det tradisjon for tverrfaglege einingar som løyser komplekse oppgåver i saman. I Sund fungerer BTI godt. Vi anbefaler ei grundig og kunnskapsbasert vurdering av styrker, svakheter, moglegheiter og risiko/truslar ved dei ulike modellane, samanstilt med NØK sine overordna prioriteringar for innovasjon, utvikling og sterke fagmiljø samt sette brukar i sentrum. Dei tre kommunane er heilt samde om dei viktige prinsippa; brukar i sentrum, bærekraftig bruk av ressursar, tverrfagleg og kunnskapsbasert praksis samt tidleg intervensjon og førebygging. Dette må danne grunnlag for det vidare arbeid. 13.3Digitalisering Brukarar og tilsette etterspør eit løft med omsyn til digitalisering. Spesielt digitalisering på området kommunikasjon åsom bl.a. gjer det mogleg for brukar til å ha oversikt /innsyn i eigen behandling. Også lav terskel / sjølvhjelp m.m. er det stor trong for å modernisere og effektivisere drift av. Dette 7

8 kan bety betre tenester til brukar når det er trong for det. Bergen og andre har utviklet blant anna Digis sos og Digi barnevern, og vi bør se på liknande system i vår region. 14.Oversikt tiltak (prioritert liste før og etter ) 14.1Oversikt tiltak som må gjennomførast innan Organisering. Leiing. Budsjett. Tydeleg informasjon kor tid leiarskifte kjem. Plan for kulturbygging og samanslåingsprosess. Journalsystem, arkiv, postmottak og distribusjon. LAR, avklaring. 14.2Oversikt tiltak som kan vente til etter Turnusar, innovasjonar og samanslåing av tenester er viktig, men kan utformast i 2020 saman med leiing og tilsette. Plan for harmonisering av arbeids metodikkar på fagfelt. Plan for å samskape nye tenester / plan for gode samhandlingsprosessar. Plan for tenestedesign ved nye saman slåtte tenester. Dette for å sikre sosial innovasjon, høgast mogleg kvalitet som gjer at vi kan hente ut ønska / eventuelle synergieffekter, som kan gje meir effektive og bærekraftige tenester. Plan for samhandling med universitet, høgskule for studentar, forsking, utvikling av tenester og digitalisering av tenester. Plan for samarbeid fagskule/vg skule, for læringar osb. Digitalisering av møte / dialog med innbyggars/brukarar. 8