Studiekvalitetsrapport Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport Fakultet for biovitenskap og akvakultur Biologi på feltkurs i emnet «Marine Pattedyr» våren Fotograf: Felipe Matos 1

2 Innhold 1 Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi Fakultetets utdanningrofil Utfordringer Samfunnets og regionens behov Internasjonalisering Læringsmiljø Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Møte med potensielle Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Etterørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) Status og vurderinger Studieprogram Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Vurderinger knyttet til produksjon Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Kandidatproduksjon (antall personer) Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Frafall status og vurdering Karakterfordeling Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Oppsummering av emneevalueringer: Status og vurdering Prosess Midtveis evaluering ved FBA Prosess Sluttevaluering ved FBA Vurderinger Evaluering midtveis - høst Evaluering slutt høst Evaluering midtveis - vår Evaluering - slutt vår Mottatte avvik gjennom avvikssystemet

3 7.1 Status Vurderinger Internrevisjoner Status Vurderinger Samfunnsrelevans Eksternt panel Kandidatundersøkelsen Studieadministrative rutiner og kapasitet Status og vurdering Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlinglan/tiltak for kommende år Vedlegg

4 1 Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi 1.1 Fakultetets utdanningrofil Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er et av de ledende akademiske miljø innen akvakultur, marin genomikk og marin økologi i Norge. FBA har mange vitenskapelig ansatte med høyt faglig nivå (førstekompetanse) som bidrar til at fakultetet i stor grad tilbyr forskningsbasert undervisning. FBA tilbyr årsstudier og bachelorstudier innen biologi, havbruksdrift og ledelse, samt ekortmarkedsføring. I tillegg har fakultetet den unike fellesgraden Joint Bachelor Degree in Animal Science i samarbeid med det slovakiske University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP). På høyere grad tilbyr fakultetet studiene Master i havbruk og Master i marin økologi, samt Ph.D. i akvatisk biovitenskap. For øvrig har FBA stor aktivitet innen etter- og videreutdanning for havbruksnæringen, samt fire semesterpakker. Fakultetet har det siste året hatt stor fokus på styrke kompetansen for å kunne tilby utdanning av høy kvalitet på bachelor-, master- og phd-nivå. Det er gjort større endringer esielt på Bachelor i biologi, som fra høsten 2013 ble tilbudt med tre esialiseringsmuligheter; marin økologi, bioteknologi eller arktisk biologi. Sistnevnte innebærer et semester ved universitetet på Svalbard (UNIS). Fakultetets studieportefølje gjeneiler fakultetets strategiske forskningsområder innen havbruk, marin økologi og marin genomikk. Mulighetene for en utvidelse av studieporteføljen med studieprogrammene Bachelor i dyrepleie, Erfaringsbasert master i kystsoneutvikling og Erfaringsbasert master i havbruk er under utredning. For å kunne håndtere en økende mengde vil fakultetet være avhengig av økte ressurser til laboratorievirksomhet, forelesninger og studieadministrasjon. Høsten 2013 hadde FBA 0,99 kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass (NOM), noe som er noe under gjennomsnittet ved UiN (1,26). Oppfyllingsgraden gikk fra 90,4 % prosent i 2012 til 84,8 % i Nedgangen skyldes dels en økning i måltallet for studieplasser fra 135 til 145, kombinert med en svak nedgang i antall søkere, både kvalifiserte og ikke-kvalifiserte. Det var likevel en marginal økning fra 2012 til 2013 i antall registrerte pr FBA- ene har fortsatt høyest inntakskvalitet av UiN- ene. Karaktersnittet for 1. prioritetssøkerne ved FBA var i ,4, mens gjennomsnittet ved UiN var 37,9 (NOM). Undervisningsutvalget er FBA s organ for studiekvalitet ved fakultetet. Utvalget hadde i løpet av studieåret åtte møter fordelt på fire møter hvert semester. 80 saker ble behandlet i perioden. 4

5 1.2 Utfordringer FBAs studieportefølje retter seg mot en differensiert målgruppe. Bachelor i havbruksdrift og ledelse kjennetegnes av å ha esiell regional relevans, mens Bachelor i ekortmarkedsføring og Bachelor i biologi er mer generelle studier som konkurrerer med de større universitetene og fagmiljøene. Bachelor i biologi krever realfagskompetanse, noe som gjør at rekrutteringsgrunnlaget reduseres. Rekrutteringen til biologi øker fra 3. semester, ettersom fra årsstudier (hovedsakelig Grunnstudium) søker overgang gjennom lokalt opptak. Masterstudiene i hhv. marin økologi og akvakultur er esialiserte studier og har dermed et lavere rekrutteringsgrunnlag enn mindre esialiserte studier. Bachelor i biologi er ett at svært få bachelorprogram som tilbys på engelsk i Norge, og har mange internasjonale søkere. Det å nå ut til potensielle kvalifiserte søkere over hele verden representerer både utfordringer og muligheter. Rekrutteringen til FBAs masterprogram har hatt en økning i søkertallene de siste årene, noe som har resultert i en fordobling av antall registrerte på mastergrad de siste tre årene. Fakultetet tolker økningen som en følge av at masterprogrammene har blitt mer kjent, samt en effekt av størrelsen på de siste årenes bachelor-kull. Utfordringen er å tydelig kommunisere de ennende yrkesmulighetene som fins. 1.3 Samfunnets og regionens behov Fakultetets utdanningstilbud anses å være svært samfunnsrelevant og flere av studiene har en regional profil. Sjømat er en av Norges viktigste ekortartikler, og både landet og landsdelen har store kystarealer. Kunnskap om havbruk, (marin) biologi, (marin) økologi, mattrygghet, veterinærkunnskap og ekort er derfor aktuelt både i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perektiv. Fakultet har de siste årene gått i retning av en økologisk profil. Denne profileringen er aktuell i forbindelse med havbruk, oljeutvinning i sårbare områder, klimaendringer, samt etisk utnyttelse og bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Bachelor i havbruksdrift og ledelse er næringsrettet studium som er bygd opp i nært samarbeid med den lokale havbruksnæringa. I tillegg tilbyr fakultetet etter- og videreutdanningskurs som er skreddersydd til havbruksnæringens kompetansebehov. Det er hyggelig at studiet rekrutterer fra flere viktige oppdrettsmiljøer i Norge. 1.4 Internasjonalisering Fakultetet kjennetegnes av et internasjonalt miljø. Om lag 20 nasjonaliteter er representert blant fakultetets ansatte og. I 2012 hadde fakultetet i følge DBH 45 internasjonale, og 49 i Det internasjonale miljøet kan tilskrives at bachelorstudiet i biologi, begge masterstudiene, semesterpakkene samt doktorgradsstudiet er engelskråklige studier. Med det menes at studiene er åpne for utenlandske søkere, samt at undervisning, vurderinger og kommunikasjon ellers foregår på engelsk. Fakultetet tilbyr også to semesterpakker à 30 studiepoeng undervist på engelsk. Semesterpakkene går henholdsvis vår på bachelornivå og høst for master. Målgruppen er internasjonale biologi. 5

6 Når det gjelder internasjonalisering ut fra fakultetet trekker vi fram at alle bachelor- og masterprogram er lagt til rette for utenlandsopphold, enten i form av studier eller praksis. De fleste ene har også mulighet til å reise ut til UiN s partnerinstitusjoner, og noen søker utveksling til ikke-partnere på eget initiativ. Arbeidsfordeling mellom fakultetet og internasjonalt kontor vedrørende oppfølging av en kan med fordel strømlinjeformes, hvis målet er flere utreisende. Fakultetet har også fortsatt det nære samarbeidet med det slovakiske University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) om samarbeidsgraden Joint Bachelor Degree in Animal Science. Halvparten av denne bachelorgraden (3 semestre) har UVMP som studiested, med mulighet for påbygging av ytterligere 3 år som fører fram mot EU-godkjent veterinærutdannelse. 1.5 Læringsmiljø På FBA er det kultur for at kan ta kontakt både med administrativt- og akademisk ansatte. Lav terskel for å ta kontakt gir utgangunkt for god dialog mellom og ansatte. Hvert semester er målet å invitere ene for hvert av studieprogrammene til dialogmøte med enkel servering der studiumsansvarlig og rådgiver er til stede. Disse dialogmøtene benyttes til å informere ene om praktiske elementer som omhandlet studiet, men er også en mulighet for ene til å komme med konkrete tilbakemeldinger. I studieåret 2013/14 ble det holdt dialogmøter for noen studieprogram, men av kapasitetshensyn ikke for alle. Våren 2014 ble det imidlertid arrangert to informasjonsmøter om videre studier ved FBA. Som oppfølging av Handlinglan for fjerning av funksjonshemmende barrierer ved Universitetet i Nordland ble foreningen NUGLA involvert i et arrangement i sammenheng med oppstartsuka i august De nye ene ble tatt hånd om av foreninga etter fakultetsåpningen. Det ble holdt omvisning på universitetet med påfølgende sosialt arrangement med pizzabuffet. Tilbakemeldingene fra de ene som var med på dette, var at det var et solid opplegg og at sosialisering over mat senker terskelen for å ta kontakt med de du sitter nærmest. Fakultetet ble tildelt kr for å dekke kostnadene i forbindelse med arrangementet. Ved semesterslutt våren 2014 ble det arrangert avslutningsfest for avgangsene i maritime omgivelser på skipet Gamle Salten. Festen hadde god oppslutning både fra bachelor, master og ansatte. Det ble servert tapas m/ dessert, eget husband underholdt, og priser for beste og foreleser ble delt ut. Vi håper dette er en starten på tradisjon ved FBA som setter fokus på gjennomføring av studiet. 1.6 Infrastruktur for undervisning og læring FBA har en rekke kapasitetsmessige utfordringer som følge av økt rekruttering over tid: For lite LAB plass, knapphet på lesesallasser og grupperom, flytting av forelesninger mellom ulike auditorium og små undervisningsrom. Generelt er det også høyt press på kapasiteten for faglig og administrativt ansatte. 6

7 1.7 Gjennomførte tiltak Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Rekruttering av til fakultetet ble i fjorårets studiekvalitetsrapport pekt på som hovedutfordringen. Fakultetet har jobbet aktivt med å få flere, med esiell fokus på annonsering og reiseaktiviteter i perioden fra januar Rekruttering er imidlertid en kontinuerlig prosess som krever innsats gjennom hele året. Som det fremgår av kapittel 10 Studieadministrative rutiner og kapasitet, har dedikerte ressurser og overlapping av oppgaver vært en utfordring i administrasjonen på grunn av høy turn-over de siste årene. Rekrutteringsbudsjettet følger kalenderåret. Bildet under viser kostnadsfordeling for FBA s rekrutteringsbudsjett for kalenderåret 2013: Kopieringsutgifter 4 % Sponsing 1 % Engasjert personale/ekstrahjelp 2 % Reisekostnader fakturert universitetet/høgskolen 3 % Utgifter til messer 1 % Kostnadsfordeling rekrutteringsutgifter FBA 2013 Engasjert personale/ekstrahjelp Profileringsartikler 13 % Profilannonsering 5 % Reisekostnader fakturert universitetet/høgskolen Utgifter til messer Profilannonsering Studieannonsering Profileringsartikler Sponsing Kopieringsutgifter Studieannonsering 71 % FIGUR 1: Kostnadsfordeling rekrutteringsutgifter FBA 2013 Som diagrammet over viser går nesten 2/3- deler av budsjettet til annonsering. Annonsene fordeler seg som vist i diagrammet under, der det fremgår at 67% går til trykte annonser. 7

8 Webannonser 27 % Fordeling av annonser FBA 2013 Sosiale media 6 % Sosiale media Trykte annonser Webannonser Trykte annonser 67 % FIGUR 2: Fordeling av annonser FBA 2013 Profilhåndboken ble fulgt. For kommende år bør markedsføringen rettes mer digitalt og gjennom sosiale medier, og man bør se på alternativkostnaden til annonsering i trykte media. Den nest største posten er profilartiklene som i overgangen mellom 2013/14 ble fire ulike profilartikler med FBA- navnet ferdigstilt fra leverandør; markeringstusjer, sitteunderlag, ryggsekk og termos. På slutten av vårsemesteret 2014 opprettet FBA sin egen Facebook- side Hensikten med denne er primært å skape interesse for fakultetet ovenfor potensielle, samt være en informasjonskanal for eksisterende og ansatte om de aktiviteter og hendelser som er relevant for ansatte og. I løpet av om lag tre måneder har siden over 500 følgere, der nye utgjør en stor andel Møte med potensielle Besøk til og besøk av videregående skoler har vært et uttalt satsningsområde i FBA s strategi. For å møte potensielle nye har det vært gjort flere tiltak. Vi beskriver her noen av arrangementene. 8

9 Forskningsdagene En viktig profileringsaktivitet for FBA rettet mot Salten-befolkningen generelt, er Åpen Bukt. Åpen bukt er et årlig arrangement under Forskningsdagene som foregår i september. Arrangementet ble også holdt i 2013, og hadde godt besøk. Arrangementet er rettet mot barnefamilier og viser fram aktivitetene i Mørkvedbukta og fasilitetene for allmennheten. BILDE 1: Ivrige barn og hjelpsomme FBA- ansatte under Åpen bukt. Foto: Chris Andre Johnsen (2014). FBA fikk også vise fram aktiviteter for 6. klassinger under Nysgjerrigperdagen høsten Studentambassadører FBA hadde både i 2012/13 og 2013/14 flere dyktige ambassadører som reiste med universitetsturneen på besøk i videregående skoler. Studentambassadørene deltok også på 4 utdanningsmesser, og i tillegg representerte to FBA på fire utdanningsmesser sammen med Sett Sjøbein Besøk til videregående skoler Elever fra Val videregående skole er viktig for rekruttering til bachelor i havbruksdrift og ledelse, og fikk besøk av fra FBA. FBA- får tilbud om å besøke sin videregående skole for kr. 500 pr. klassebesøk. Svært få meldte seg tross gjentatte oppfordringer fra administrasjonen Kaldt hav hete ørsmål Våren 2014 var flere aktuelle videregåendeklasser på UiN campus i forbindelse med utstillingen Kaldt hav hete ørsmål på Samfunnet. I den forbindelse møtte FBA flere av klassene for informasjon om marint relaterte studier samt omvisning på campus- labene. 9

10 Realfagsdagen på Bodin vgs. FBA var også representert på «Realfagsdagen» ved Bodin videregående skole der vi ble kåret til «beste stand». BILDE 2: Representanter fra FBA på «Realfagsdagen 2014» ved Bodin videregående skole. Foto: Ola Eian (2014) Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport I rektors vurderinger av UiN s kvalitetsrapport 2013/14 (behandlet i universitetsstyret , sak 16/14), nevnes utfordringer. I denne rapporten belyser vi enkelte av dem. I rektors vurdering av UiN s studiekvalitetsrapport bes fakultetene å tydeliggjøre studieprogrammene i retning av universitetets profilvalg. De fleste studieprogram ved FBA er marint rettet, og representerer UiN s profil «blå vekst». Blå vekst er knyttet til bl.a. akvakultur, produksjon av sjømat, marin bioteknologi og ressursforvaltning. Utfordringen framover er å kommunisere hva som ligger i begrepet «blå vekst» både internt og eksternt for å vise ene relevansen av studieprogrammene og dermed fremme attraktiviteten. Når det gjelder å få ned frafallet, ser rektor fakultetenes utfordring bl.a. som å ha nær kontakt med ene, ivareta at de beholder interessen for sitt påbegynte studium og sikre at de fullfører studiene. Rektor har også utfordret fakultetene å etablere god kobling mellom fag og administrasjon når det gjelder veiledning og støtte. FBA ønsker her å trekke fram prosjektet ForVei, som ble gjennomført av administrasjonen i vårsemesteret Hovedmålet med ForVei er at en skal trives og mestre studiesituasjonen. En effekt kan være lavere frafall og bedret gjennomføring. Tilbudet er utviklet ved NTNU og er også implementert ved UiO og BI. ForVei er personlige forberedende veiledningssamtaler for, i første omgang tilbudt til førsteårs på tre utvalgte studieprogram. Studieadministrasjonen har gjennomgått opplæring i ForVei i perioden 10

11 , både av konseptet, markedsføring og samtaleteknikker. En av studieveilederne har også inngående kompetanse om temaet gjennom sin masteroppgave i pedagogikk fra NTNU. Videre har rektor bedt fakultetene å arbeide kontinuerlig med å videreutvikle studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. Våren 2014 ble det satt ned tre arbeidsgrupper med én dedikert prosjektsekretær for å utrede mulig oppstart av tre nye potensielle studieprogram. Rapportene beregnes ferdigstilt i september Tidligst mulige oppstart vil være høst I arbeidet med å utrede nye studieprogram har SEFØ- modellen blitt lagt til grunn for å vurdere attraktivitet, enes interesser og samfunnets behov. Rektor utfordrer fakultetene til å rekruttere flere unge fulltids på campus. For FBA s rekrutteringsinnsats, viser vi til forrige avsnitt; Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport. Markedsføringen har vært rettet mot målgruppen unge voksne. 11

12 2 Etterørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) 2.1 Status og vurderinger Tabell 1 viser at FBA har en positivt søkertrykk de siste årene. I midlertid registrerer vi et fall i søkertallene for Antall aktive pr er imidlertid stabilt fra 2012 til Det viser at frafallet de første ukene ikke har vært større selv om søkingen var lavere i A B C D F G N O Antall Antall kvalif Antall Antall Antall % Oppfyllingsgrad Antall Antall budsj 1. pri pr. søkere Kval. aktive tilbud Ja studie- bud.studiepl (1. pri) søkere (F/G) plasser (B/G) ,01 84, ,08 90, ,92 96, ,92 106,0 TABELL 1: Etterørselstrykk FBA, Samordna Opptak Kolonne A og B viser kun førsteprioritetssøkere. Kolonne C-O viser alle prioriteter Fakultetet er opptatt av å fortsett holde trykket oppe på langsiktig rekruttering, og det blir ennende å se resultatene for De vil vise om fallet representerer en trend, eller et tilfeldig dropp. Karaktersnitt UiN/Fak i % av univ.snittet Universitetene samlet 42,6 42,7 42,9 100 % 100 % 100 % UiN 38,5 38,5 37,9 90 % 90 % 88 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,8 39,9 38,4 93 % 93 % 90 % TABELL 2: Inntakskvalitet målt ved snittkarakter 1. prioritetssøkere, Samordna opptak. Inntakskvaliteten ved FBA var i ,4 (karaktersnitt 1. prioritetssøkere) som er noe høyere enn gjennomsnittet på universitetet (37,9), og det høyeste blant alle fakultet ved UiN. Vi ser imidlertid en nedgang i 2013 sammenlignet med årene før, slik tendensen er på UiN samlet. Igjen setter fakultetet langsiktig rekruttering og omdømmebygging høyt for å fortsette den positive trenden. 12

13 3 Studieprogram FBA tilbyr totalt 18 studieprogram. Tabellen under viser strukturen i studieporteføljen. FIGUR 3: Gradstilbud ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. 3.1 Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Studieporteføljen består av bachelorprogrammene Joint Bachelor Degree in Animal Science, Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inkl. Y-vei), Bachelor i biologi, samt Bachelor i ekortmarkedsføring. På masternivå tilbyr fakultetet Master i havbruk inkludert mulighet for deltid, samt Master i marin økologi. Studenter som har fullført Animal science- graden, kan gå over til veterinærstudiet ved samarbeidsuniversitetet ved UVMP i Slovakia. Fakultetets gradsstudietilbud er planlagt slik at alle lavere gradsstudier foruten Bachelor i ekortmarkedsføring kvalifiserer til fakultetets masterprogram som igjen kvalifiserer for Ph.d. i akvatisk biovitenskap. Studenter som går Bachelor i havbruksdrift og ledelse trenger imidlertid 5 studiepoeng statistikk utenom utdanninglanen for å kvalifisere til master. Bachelor i ekortmarkedsføring gjennomføres i stor grad i samarbeid med og ved bruk av personell tilknyttet Handelshøgskolen i Bodø. Det fins overgangsmuligheter til HHB s masterprogram, men krever enten tilleggsemner eller arbeidserfaring. På grunn av lave søker- og opptakstall vil de to femårige masterprogrammene utgå fra studieporteføljen fra og med studieåret 2014/15. Siste kull ble dermed tatt opp i De femårige mastergradene følger studieplanen til bachelor i biologi de tre første årene, og deretter studieplanen til masterprogrammene. Studietilbudet blir dermed i praksis uforandret. I tillegg til studieprogrammene vist i figur 3 tilbyr FBA Årsstudium i biologi og kjemi, Grunnstudium (årsstudium) og følgende etter- og videreutdanningstilbud: Årsstudium i havbruksdrift Årsstudium kvalitetsledelse i sjømatproduksjon Havbruksdrift, halvårsenhet Fakultetet tilbyr også følgende semesterpakker på engelsk: Aquaculture and Ecology (undergraduate/bachelor) (30 ECTS) Ecology and Northern Wildlife (undergraduate/bachelor) (30 ECTS) Marine Ecology and Genomics (graduate/master) (30 ECTS) 13

14 Aquaculture (graduate/master) (30 ECTS) 4 Vurderinger knyttet til produksjon 4.1 Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) Årstall Antall heltidsekvivalenter TABELL 3. Antall heltidsekvivalenter ved FBA. Utvikling fra Tabellen over viser at FBA har en svært positiv utvikling i antall heltidsekvivalenter i løpet av de siste tre år. 4.2 Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Tabell 4 viser at FBA har en positiv utvikling i studiepoengproduksjonen pr. heltidsekvivalenter i løpet av de siste tre år viser en topp med 43,4 heltidsekvivalenter. Årstall Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent 37,5 43,4 39,5 TABELL 4. Egenfinansiert studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemesteret) Noe av grunnen til studiepoengøkningen fra 2011 til 2012, er at våren 2012 fullførte det første kullet med master på Master i marin økologi. Dermed teller også deres innleverte masteroppgaver med. Fakultetet er imidlertid kritiske til om tallene viser det reelle bildet for studiepoengroduksjon. Som påpekt i tidligere studiekvalitetsrapporter, er dataene er basert på totalt antall studiepoeng for hele året målt mot antall (beregnet i heltidsekvivalenter) for høstsemesteret. Studentene på Joint Bachelor Degree in Animal Science er bare 3 semestre ved UiN (og 3 i Slovakia). Dermed telles dobbelt antall på høsten, mot antallet som produserer studiepoeng på våren på dette studiet (andreårsene reiser til Slovakia på våren). Fakultetet får dermed dårligere 1 Data fra DHB gjelder kalenderåret: all&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219 %21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219 %21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%21 9%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=U niversiteter%219%21universitetet+i+nordland&nullvalue=- &viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0 2 Data fra DBH: 13&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21prog kode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=studiepoeng9999pr totalt%21dbo. divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=instty pe%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufa kkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=universiteter%219%21universitetet+i +Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=- &viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&kategori=s&niva =x 14

15 uttelling for disse ene pga måten studiepoengproduksjonen beregnes. I realiteten er disse ene svært dyktige med høy studiepoengroduksjon, og burde slik sett bidratt til en økning i produksjonen, slik vi ser i tabellen om utvikling i antall heltidsekvivalenter. Fakultetet anser det likevel som positivt at det er en betydelig økning i antall heltidsekvivalenter og at trenden for studiepoengroduksjon er positiv. 4.3 Kandidatproduksjon (antall personer) Tabellen under viser en gledelig økning i antall uteksaminerte kandidater. I 2013 utgjorde bachelorene i biologi den største gruppen ved FBA som fikk vitnemål for graden, mens det i 2012 var ekortmarkedsføringsene. Årstall Antall kandidater TABELL 5. Antall kandidater En svakhet med rapporteringen av antall kandidater er at uteksaminerte på Animal Science ikke blir talt med ettersom de har avsluttende semester ved UVMP. I 2013 var det 11 kandidater. Totalt antall kandidater var dermed 42 i 2013, som angitt i parentes i tabellen. Fakultetet anser ikke kandidatproduksjonen for å være tilfredsstillende. En av hovedutfordringene er at mange ved FBA velger bort noen obligatoriske emner som inngår i bachelorstudiene, får sammensatt bachelorgrad og dermed blir registrerte som frafalne. Det er de siste årene satt i gang en rekke studieesifikke tiltak for å prøve å korrigere denne trenden. For kull 2013 var det flere valgte å ta en sammensatt bachelorgrad for å oppfylle opptakskrav til HHB s master, framfor å få graden i ekortmarkedsføring. Dette påvirker også statistikken for gjennomføring i henhold til individuell studieplan og frafall. 4.4 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabellen under viser planlagte studiepoeng, gjennomførte studiepoeng, samt gjennomføringrosent totalt og fordelt på lavere og høyere grad. År Planlagt antall Gjennomført antall Gjennomføringrosent Gjennomføringrosent lavere grad (42) Gjennomføringrosent mastergrad ,2 % 77,6 % 83,3 % ,5 % 79,7 % 90,9 % 3 Data fra DBH: de=0&nullvalue=- &prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype =11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_st i=universiteter,universitetet%20i%20nordland,fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&gruppe ringstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakko de,ufakkode,progkode 15

16 TABELL 6. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan 2013 FBA har tidligere hatt lav score blant fakultetene når det gjelder gjennomføring i henhold til individuell studieplan. Som tabellen over viser, ser vi at det totalt sett er en økning i antall gjennomførte studiepoeng. Det er også gledelig å registrere at gjennomføringrosenten over tid er positiv (71,1 %, 74,8 %, 80,7 %, 78,2 %), med en økning på 7,1 prosentpoeng siden På mastergrad må gjennomføringrosenten sies å være god, men fakultetet har utfordringer knyttet til gjennomføringrosent på bachelornivå. En av grunnene er den lave studiepoengroduksjonen til Grunnstudium-ene. Denne grupper produserer bare halvparten av studiepoengene i studieplanen. Videre er det en del (esielt på bachelorstudier som havbruksdrift og ledelse og ekortmarkedsføring) som velger bort obligatoriske emner (kjemi og økonomi), og derfor ikke gjennomfører i henhold til individuell studieplan. Årsaken til at enkelte emner velges bort er dels at de krever mer enn andre emner, dels fordi enkelte på ekortmarkedsføring ønsker å kvalifisere til masterprogram, og velger sammensatt bachelor. 4.5 Frafall status og vurdering Tabellen under viser frafall for lavere og høyere grad over de siste årene. H11/V12 H12/V13 H13/V14 Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad 16,0 % 16,7 % 19,3 % 3,6 % 14,4 % 2,8 % TABELL7. Frafall ved FBA. Tabellen viser ikke frafall mellom høst og vårsemester. Fakultetet har en relativ lav frafallrosent, esielt på høyere grad. Det er svært positivt at frafallrosenten er synkende de siste tre år. Det gjelder både lavere og høyere grad. 4.6 Karakterfordeling Tabellen under viser gjennomsnittlig karakterfordeling for studieåret 2013/14 ved FBA. A B C D E F Lavere grad 11 25,2 28,6 13,3 8,0 13 Høyere grad* 11,5 31,9 34,5 10,6 4,4 7,1 * inkluderer masteroppgave TABELL 8. Karakterfordeling 2013 på lavere og høyere grad 4. 4 Data fra DBH: Lavere grad: 21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkod e%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=prose nt9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivastri ng=lg&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21 progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakko de=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=universitete r%219%21universitetet+i+nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to Høyere grad: 16

17 Våren 2013 var det første kullet av master bedømt etter nytt regelverk med strengere bedømming av masteroppgave. Av tabellen later det til at den nye bedømmingen ble iverksatt, ettersom gjennomsnittskarakteren på master var C. DBH s Data fra foregående år viser at gjennomsnittlig karakter for master var B både i 2012 og Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Faglige vurderinger av hvert enkelt studieprogram er gitt i vedlagte studieprogramrapporter (vedlegg 1). 21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkod e%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=prose nt9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivastri ng=mg&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%2 1progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakk ode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=universite ter%219%21universitetet+i+nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to 17

18 6 Oppsummering av emneevalueringer: Status og vurdering Fakultetet kartlegger studiekvaliteten gjennom ulike evalueringsformer på emne- og programnivå. Høst 2013 og vår 2014 ble det gjennomført emneundersøkelser i midten av semesteret og i slutten av semesteret. Midtveis emneundersøkelse gjennomføres av ene samlet i forelesningen uten emneansvarlig til stedet. Tilbakemeldingen sammenfattes i en rapport som gjennomgås av emneansvarlig og visedekan for undervisning. Avsluttende emneundersøkelse ble holdt på slutten av begge forelesningeriodene. Svarprosenten på denne undersøkelsen har tidligere vært svært lav, som har gitt et dårlig grunnlag for justeringer. Våren 2014 ble det satt av tid på slutten av forelesningen til gjennomføring på enes egne digitale dingser. Studentforeningen Nugla var også aktiv for å få flere tilbakemeldinger. Dette gav resultater i form av økt svarprosent. Tilbakemeldingene er jevnt over gode. 6.1 Prosess Midtveis evaluering ved FBA 1. Evaluering midtveis gjennomføres i uke 41 på høstsemesteret og uke 9 på vårsemesteret. For samlingsbaserte emner legges den til slutten av 2. samling. 2. Det sendes ut en mail til alle emneansvarlige i forkant med informasjon om gjennomføringen av evalueringen, samt at det legges ut melding på Fronter til alle at den er nært forestående. 3. Det settes av tid i forelesningen for gjennomføring av evalueringen. 4. Studentene får utlevert en konvolutt og et standard skjema for evalueringen. 5. Studentene gjennomfører evalueringen uten emneansvarlig til stede. 6. Konvolutten med ferdig utfylt skjema leveres emneansvarlig. 7. Emneansvarlig leser og kommenterer evalueringen skriftlig i kommentarfeltet forbeholdt emneansvarlig uten at ene er til stede. 8. Emneansvarlig leverer skjema til studierådgiver i administrasjonen. 9. Resultatene av evaluering behandles av visedekan undervisning, eventuelle tiltak vurderes utført. 10. Det orienteres om resultatet av evalueringen i Undervisningsutvalget. 11. Emneansvarlig legger ut tilbakemeldinger på evalueringen og eventuell videre oppfølging av evalueringen i emnets Fronter rom. 6.2 Prosess Sluttevaluering ved FBA 1. Elektronisk sluttevaluering legges ut i alle Fronter rom, aktiv i tre uker. 2. Det legges ut en melding til alle i Fronter med oppfordring om å gjennomføre evalueringen. 3. Resultatene sammenfattes av administrasjonene. Det utarbeides i tillegg en tabell med informasjon om vurderingsresultat av emnene. 4. Resultatene av evaluering behandles av visedekan undervisning, eventuelle tiltak vurderes utført. 5. Det orienteres om resultatet av evalueringen i Undervisningsutvalget. 18

19 6.3 Vurderinger Midtveisevalueringen fungerer godt til å fange opp mindre problemer, som krever rask løsning. Ved sluttevalueringen har hovedutfordringen vært lav svarprosent, men bedret seg våren Det er få emner som scorer svakt, men fakultetet anser likevel sluttevalueringen som et nyttig verktøy i kvalitetssikringen. Evaluering midtveis - høst Det ble høsten 2013 utført midtveisevaluering av 28 av 30 emner høsten 2013 undervist ved FBA. Ingen av emnene krever større tiltak. De aller fleste emner fikk gode tilbakemeldinger både på pensum, undervisningsmetode og undervisninglan. Det ble orientert om resultatet fra evalueringen i Undervisningsutvalgets møte 13. november 2013, sak Evaluering slutt høst 2013 Det ble gjennomført sluttevaluering av 24 av 26 emner undervist høsten 2013 i Fronter. Resultatene av sluttevalueringen ble behandlet i Undervisningsutvalgets møte 14. januar 2014, sak Evaluering midtveis - vår 2014 FBA har i sin portefølje 26 vår-emner, hvorav 22 gikk våren Det ble gjennomført midtveisevaluering for 20 av disse. Ingen av emnene krever større tiltak. Det ble orientert om resultatet fra evalueringen i Undervisningsutvalgets møte 22. april 2014, sak Evaluering - slutt vår 2014 Det ble gjennomført sluttevaluering i alle emner undervist ved FBA våren Sluttevalueringen ble behandlet i Undervisningsutvalgets møte 2. september 2014, sak Mottatte avvik gjennom avvikssystemet 7.1 Status FBA mottok ingen avviksmeldinger gjennom avvikssystemet 2013/ Vurderinger At det ikke har kommet noen avviksmeldinger gjennom avvikssystemet bør ikke tas som et tegn på at avvik ikke forekommer. Årsaken kan være at avvikssystemet ikke er kjent for brukerne, at det er for høy terskel å bruke, at tilbakemeldingsloopen er for lang, eller at forbedringer ikke vil komme nåværende kull til gode og at gevinsten ved å rapportere ikke er høy nok. FBA praktiser en åpen-dør-politikk når det gjelder henvendelser. Mye av det som normalt ville vært meldt inn til avvikssystemet fanges opp av ansatte, og evalueringen håndteres fortløpende. Det er ønskelig med en systematisk håndtering av slike uoffisielle avvik for bedre knytning mot UiN s øvrige kvalitetssystem. 19

20 8 Internrevisjoner Internrevisjoner er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved UiN og har som mål å dokumentere om universitetet følger sine fastsatte prosesser og rutiner. 8.1 Status Internrevisjonen ved UiN høsten 2013 omhandlet brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen ble gjennomført i perioden Internrevisjonen konkluderte med at brukerundersøkelsen 2013 ble gjennomført i henhold til de krav som er tillagt institusjonen, og at det er behov for en oppdatering av prosessbeskrivelsen i UiNs elektroniske kvalitetshåndbok. Internrevisjonen ved UiN våren 2014 omhandlet vitnemål. Utarbeidelsen av vitnemål er avhengig av at emner i utdanninglanene er korrekt registrert i FS. I revisjonen kom det fram at for grader gitt i samarbeid med utenlandske universiteter, har det hendt at det har tatt opptil to måneder før signerte vitnemål har blitt returnert UiN og kunne sendes de ferdige kandidatene. 8.2 Vurderinger Revisjonene omfattet ikke FBA eklisitt. Det som kom fram i revisjonen for vår 2014 var at grunnlaget for vitnemålsarbeidet gjøres på fakultetene. Administrasjonen ved FBA vil derfor følge med kommende tematimer i regi av service vedrørende registreringsrutiner i FS. 9 Samfunnsrelevans 9.1 Eksternt panel Som en del av kvalitetssikringssystemet ved UiN, skal hvert fakultet årlig iverksette et eksternt panel for ett eller flere av sine studier. Det eksterne panelet skal ha et eklisitt studiekvalitetsfokus. Tema skal være studienes innhold og læringsutbytte sett i relasjon til samfunnets kompetansebehov. Rapporten fra eksternt panel av Bachelor i havbruksdrift og ledelse konkluderte høsten 2013 med at bachelorgraden som FBA tilbyr er et godt sammensatt og tverrfaglig program i harmoni med næringens etterørsel og behov for kompetanse på mellomleder/ledernivå. I rapporten kommer det samtidig frem noen forslag til forbedringer vedrørende innhold i enkelte emner samt tidunkt for praksis. I møte 1-14 i undervisningsutvalget ble det vedtatt følgende plan for ekstern panel for perioden : Eksternt panel 2014: Master i marin økologi. Eksternt panel 2015: Joint bachelor degree in animal science. Eksternt panel 2016: Bachelor i ekortmarkedsføring. Rapport og konklusjon for eksternt panel for Master i marin økologi ventes å foreligge i oktober Kandidatundersøkelsen Kandidatundersøkelsen gjøres hvert tredje år, og sist gang i Det ble derfor ikke gjennomført kandidatundersøkelse i 2013/14. 20

21 10 Studieadministrative rutiner og kapasitet 10.1 Status og vurdering FBA har ordinært fem faste stillinger som helt eller delvis arbeider med studieadministrasjon. Våren 2014 ble det i tillegg tilsatt en person i prosjektstilling for å utrede mulige nye studieprogram. Det administrative ansvaret for studieprogrammene er fordelt mellom rådgiverne. Det samme er øvrige administrative oppgaver eksempelvis knyttet til rekruttering, tilrettelegging, internasjonalisering, praksis, studiekvalitet, samt arbeid knyttet til diutas. Normalt gir dette forutsigbarhet for øvrige ansatte og, men utskriftning av personale har gjort det nødvendig å gjøre endringer i arbeidsfordelingen. Én stilling har imidlertid hele tiden vært esielt dedikert til EVU. Studieadministrasjonen har de siste tre-fire årene hatt høy turn-over. Gjennomtrekk av medarbeidere anses å ha naturlige årsaker. Eksempelvis har det vært seks foreldrepermisjoner i løpet av to år. En nesten komplett utskiftning av en tidligere stabil studieadministrasjon har medført periodevis underbemanning, og utfordringer med tanke på kompetanseoverføring og kontinuerlig forbedring. Den studieadministrative virksomheten ved fakultetet arbeider etter årshjul, noe som til en viss grad har sikret kontinuitet og har kompensert for kompetanse som forsvinner. Underbemanning, bratt læringskurve og høyt tidress har gjort at enkelte oppgaver har blitt nedprioritert. Sett fra den positive siden har nye medarbeidere ideer og erfaring fra andre sektorer og organisasjoner å tilføre FBA. Studieadministrasjonen ventes å være fullt bemannet med seks faste stillinger i løpet av våren 2015, og ser fram til å jobbe med fornyet styrke framover. 11 Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Studiekvalitetsarbeidet er godt forankret i det lokale studiekvalitetsutvalget (Undervisningsutvalget, UVU). Utvalget har eget årshjul og arbeidet følges opp av visedekan undervisning i samarbeid med administrasjonen. Utvalget hadde i løpet av studieåret åtte møter fordelt på fire møter hvert semester. 80 saker ble behandlet i perioden. FBA har siden 2007 hatt en egen pro/visedekan med særskilt ansvar for utdanning og studiekvalitet. Til hvert studium er det også knyttet en studiumsansvarlig som har en viktig rolle i kvalitetssikringsarbeidet. FBA, som et lite fakultet med relativt få, må sies å ha god kontakt med ene og foreningen NUGLA. Fakultetet evner å iverksette tiltak ved behov og sammen med gode rutiner bidrar dette til å sikre studiekvaliteten. 21

22 12 Handlinglan/tiltak for kommende år Fakultetet vil ha fortsatt fokus på utfordringer knyttet til langsiktig rekruttering og forbedret gjennomføringsgrad. Fakultetet ser på muligheten for å utvide studieporteføljen ved å opprette nye studieprogrammer fra 2015/16: Bachelor i dyrepleie Erfaringsbasert master i kystsoneforvaltning Erfaringsbasert master i havbruk I tillegg har følgende studier vært vurdert: Bioingeniørutdanning (bachelor) Bachelor i bioøkonomi I tillegg opererer fakultetet med en strategiplan (tilgjengelig på nettsidene) med tilhørende handlinglan, der også undervisning er et underpunkt. 13 Vedlegg 1. Studieprogramrapporter 22

23 Programrapport for: Joint Bachelor Degree in Animal Science Programansvarlig: Grete Lysfjord 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer): 2. Opptak a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år): Kull 2011: 25 Kull2012: 31 Kull 2013: 32 23

24 Kilde: DBH b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering): 3. Gjennomstrømming a. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på program og emner (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året, siste tre år)? Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester , , , , , , , b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall): Frafall Kull S1 S2 S3 S4 S5 S

25 Ingen tall tilgjengelig på fullføringsgrad. c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til eksamen og gjennomstrømming): 4. Totalvurdering programkvalitet a. Status på programmet (på bakgrunn av ovenstående samt tilbakemeldinger på evalueringer, avviksmeldinger etc.): b. Forslag til tiltak for videre studieutvikling og bedring av programkvaliteten: 25

26 Programrapport for: Bachelor i biologi Programansvarlig: Ketil Eiane 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer): 2. Opptak a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år): Kull 2010: 4 fikk tilbud, 1 takket ja til tilbud. Studenter i kullet Pr. 20.9: 3. Kull 2011: 10 fikk tilbud, 4 takket ja til tilbud. Studenter i kullet Pr. 20.9: 8. Kull 2012: 22 fikk tilbud, 8 takket ja til tilbud. Studenter i kullet Pr. 20.9: 17. Kull 2013: 15 fikk tilbud, 8 takket ja til tilbud. Studenter i kullet Pr. 20.9: 22. Flere av biologiene starter rett på 2. år, etter fullført ettårig Grunnstudium. Disse tallene inngår også her. 26

27 Kilde: FS-rapportFS «Studenter i studiekull pr. dato». Datoen er året etter opptaksåret og inkluderer dermed overgangs fra Grunnstudium. FS: «Søkerliste JaSvar/Møtt/Reservert». (DBH- data er for høye data er derfor hentet fra FS). b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering): 3. Gjennomstrømming og produksjon a. Studiepoengproduksjon pr kull pr semester gjennom hele programperioden (normalt 3 år for Bachelor, og 2 år for Master) Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester , , , , , , , , b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall): 27

28 Fullføring Kull Aktiv pr i 1. sem Fullført Fullført prosent Start Start Start Start ,6 Frafall Kull S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til produksjon og gjennomstrømming): 28

29 4. Totalvurdering programkvalitet a. Status på programmet (på bakgrunn av ovenstående samt tilbakemeldinger på evalueringer, avviksmeldinger etc.): b. Forslag til tiltak for videre studieutvikling og bedring av programkvaliteten: 29

30 Programrapport for: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusive Y-VEI) Programansvarlig: Kjetil Korsnes (vikarierende for Ørjan Hagen) 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer): 2. Opptak a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år): Kull 2011: (Y-vei) Kull 2012: (Y-vei) Kull 2013: (Y-vei) 30

31 b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering): 3. Gjennomstrømming a. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på program og emner (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året, siste tre år)? BAHBL: Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester , , , ,5 27, , , , , BAHBY: Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester , ,8 3 42,5 14, , , , ,

32 b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall): Gjennomstrømning Kull Aktiv pr i 1. sem. Start (BAHBL) 3 (BAHBY) Fullført 2 3 Fullført prosent 22,2% 100% Start (BAHBL) 0 0% Start (BAHBL) 2 (BAHBY) % 0% Start (BAHBL) 4 (BAHBY) 0 0 0% 0% Frafall BAHBL Start S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S

33 Frafall BAHBY Start S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til eksamen og gjennomstrømming): 4. Totalvurdering programkvalitet a. Status på programmet (på bakgrunn av ovenstående samt tilbakemeldinger på evalueringer, avviksmeldinger etc.): 33

34 b. Forslag til tiltak for videre studieutvikling og bedring av programkvaliteten: 34

35 Programrapport for: Master i marin økologi Programansvarlig: Jarle Tryti Nordeide 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer): 35

36 2. Opptak a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år): Kull 2011: 2 Kull 2012: 5 Kull 2013: 10 b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering): 36

37 3. Gjennomstrømming a. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på program og emner (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året, siste tre år)? Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester , b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall): Fullføring Kull Aktiv pr i 1. sem Fullført Fullført prosent Start Start % Start ,7 Frafall Kull S1 S2 S3 S4 S5 S

38 c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til eksamen og gjennomstrømming): 4. Totalvurdering programkvalitet a. Status på programmet (på bakgrunn av ovenstående samt tilbakemeldinger på evalueringer, avviksmeldinger etc.): b. Forslag til tiltak for videre studieutvikling og bedring av programkvaliteten: 38

39 Programrapport for: Master i havbruk (inkludert deltid) Programansvarlig: Marit Bjørnevik 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer): 2. Opptak a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år): Kull 2011: 4 Kull 2011 deltid: 1 Kull 2012: 5 Kull 2012 deltid: 3 39

40 Kull 2013: 6 Kull 2013 deltid: 0 b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering): 40

41 3. Gjennomstrømming a. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på program og emner (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året, siste tre år)? Master i havbruk: Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester , , , Master i havbruk deltid Kull Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester , b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall): 41