Fakultetsvis studiekvalitetsrapport 2010 Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Transkript

1 Fakultetsvis studiekvalitetsrapport 2010 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger Fagområder: biologi og havbruk Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er et av de ledende akademiske miljø innen akvakultur og marin biovitenskap i Norge. Vi tilbyr årsstudier og bachelorstudier innen biologi, havbruksdrift og ledelse og eksportmarkedsføring og en unik fellesgrad, Joint Bachelor Degree in Animal Science, som gir direkte overgang til veterinærstudiet ved University of Veterinary Medicine and Pharmacy i Kosice, Slovakia. Videre tilbyr vi Master i havbruk og Master i marin økologi samt PhD (doktorgrad) i akvakultur. I tillegg har FBA en stor aktivitet innen etter og videreutdanning for havbruksnæringen. Høsten 2010 startet FBA to nye studietilbud, Master i marin økologi og Joint Bachelor Degree in Animal Science. Søkningen til Joint Bachelor Degree in Animal Science var god og det startet 24 studenter. Ved Master i marin økologi startet det 5 studenter. Med tanke på kort tid til informasjons og rekrutteringsarbeid er FBA fornøyd med opptakstallene. Tilbakemeldingene fra studentene på disse nyopprettede studiene viser at studiekvaliteten er god. Fra 2009 til 2010 har oppfyllingsgrad (aktive studenter pr. budsjettert studieplass) økt fra 0,5 til 1,2 på Samordna opptak (i stor grad pga. Joint Bachelor Degree in Animal Science), noe som tyder på at studietilbudet har blitt mer attraktivt og/eller mer synlig. Oppfyllingsgraden har økt fra 0,13 til 2,1 på lokalt opptak. Dette skyldes delvis en halvering i antall budsjetterte studieplasser og delvis at antall aktive studenter har økt betraktelig. Utfordringer: FBA er et lite fakultet med overvekt av spesialiserte studietilbud med regional relevans som f. eks Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Bachelor i eksportmarkedsføring. Slike studier har et lavere rekrutteringsgrunnlag enn f. eks Bachelor i sykepleie og krever spesifikke rekrutteringsaktiviteter. Blant fakultetets mer generelle studier som Bachelor i biologi er utfordringen at vi konkurrerer med større og tradisjonelle universiteter, spesielt NTNU. Frafall er en stor utfordring i utdanningssektoren, også ved FBA. Fakultetet har stort fokus på dette og har gjennom prosjektet TRUST satt i gang en rekke tiltak for å minske frafall. FBA håper på sikt å se resultater av dette arbeidet. Oppsummering/vurdering: Fakultetets studieportefølje er i tråd med fakultetets kompetanseprofil og oppdatert i forhold til markedets behov. Studiepoengproduksjonen (målt som heltidsekvivalent) økte med 23 % fra 2009 til 2010 noe FBA er godt fornøyd med. 1

2 2. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) Etterspørselstrykk Vurdering; FBA er bekymret over at etterspørselstrykket til studiene hos oss er 1,1 søkere per studieplass, selv om dette er på linje med universitetet som helhet. Ved FBA er mer enn halvparten av de kvalifiserte 1. prioritetssøkerne registrert som møtt, noe som er litt bedre enn snittet ved UiN. FBA anser det som viktig å kunne kommunisere tidlig til 1. prioritetssøkerne og dermed øke sjansen for at de takker ja til studieplass ved fakultetet. Tabell 1: Oversikt over etterspørselstrykk 2010 Prioritet Søkere Kvalifiserte søkere Møtt Aktive per 1. okt 1. prioritet til 20. pri Restetorget Total Vurdering; Inntakskvaliteten for våre studenter i 2010 ligger på samme nivå som snittet for de statlige høgskolene (karakterpoeng 38,9). Karaktersnittet i 2010 var 0,6 poeng lavere enn i 2009, men det har holdt seg relativt stabilt de siste fire årene og er fortsatt høyest blant fakultetene ved UiN. På grunn av utfordringene nevnt i punkt 1 vedrørende rekruttering gjennomfører FBA årlig en rekke målrettede rekrutteringsaktiviteter. De siste årene har det vært satset på aktiviteter for videregående skole i nærmiljøet med fagdager og forskerspire. I tillegg har fakultetet hatt stor aktivitet innen etter og videreutdanning for havbruksnæringen. Fullstendig oversikt over rekrutteringsaktivitetene fra fakultetet er vedlagt (vedlegg 1). 3. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Figur 1. Oversikt over studietilbudet ved FBA 2

3 I tillegg til studieprogrammene i figur 1 har FBA Årsstudium i biologi og kjemi, Grunnstudium og følgende etter og videreutdanningstilbud: Årsstudium i havbruksdrift Kvalitetsledelse i sjømatproduksjon Fakultetets gradsstudietilbud er planlagt slik at alle laveregradsstudier (foruten Bachelor i eksportmarkedsføring) kvalifiserer for master som igjen kvalifiserer for PhD i akvakultur. Kompetansebehovet for disse studiene dekkes svært godt av fakultetets faglige ansatte. Bachelor i eksportmarkedsføring gjennomføres i stor grad i samarbeid og med bruk av personell tilknyttet Handelshøgskolen i Bodø. b) Produksjon Tabell 2. Utvikling av antall heltidsekvivalenter ved FBA fra 2008 til 2010 Årstall Antall heltidsekvivalenter 79,9 82,9 101,8 Som vist i tabell 1 er det en positiv utvikling i antall heltidsekvivalenter de siste tre årene. I tillegg er det avlagt 34,9 ekvivalenter knyttet til EVU i 2010, mot 25,3 i Disse telles ikke med siden aktiviteten er eksternfinansiert. Tabell 3. Egenfinansiert studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemesteret) Årstall Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent 40,3 41,1 37,9 Tabell 3 viser at studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent gikk ned med 10 % fra 2009 til Fakultetet anser disse tallene å være misvisende med tanke på reell situasjon. Høsten 2010 ble det opprettet to nye studier, Joint Bachelor Degree in Animal Science og Master i marin økologi. Begge disse studiene har god gjennomsnittlig studiepoengproduksjon (henholdsvis 29,5 og 25,0 av 30,0 mulige studiepoeng). Tallene i tabell 3 baserer seg på totalt antall studiepoeng produsert for hele 2010 målt mot antall studenter (beregnet i heltidsekvivalenter) høsten Med to nye studier og dermed bare halv årsproduksjon på disse har dette innvirkning på statistikken. Tilsvarende tall per heltidsekvivalent hele året (ikke bare høsten) er 45,4 for 2009 og 45,6 for Vi mener dette tallet i mye større grad gjenspeiler faktisk situasjon. Tabell 4. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan 2010 Planlagt antall sp Gjennomført antall sp Gjennomføringsprosent Gjennomføringsprosent lavere grad Gjennomføringsprosent mastergrad ,1 % 72,4 % 60,6 % 3

4 FBA synes det er beklagelig at vi har en lav gjennomføringsprosent. Gjennomføringsprosenten på masternivå påvirkes sterkt av et lavt studenttall med noe frafall som gir store utslag. Noe av frafallet er heller ikke reelt da det gjelder studenter med status overgang. FBA er også usikker på hvordan deltidsstudenter blir registrert i denne statistikken. Tabell 5. Frafall ved FBA 2008V 2008H 2009V 2009H 2010V 2010H Lavere grad 08 Mastergrad 08 Lavere grad 09 Mastergrad 09 Lavere grad 10 Mastergrad 10 Frafall % 2008 Frafall % 2008 Frafall % 2009 Frafall % 2009 Frafall % 2010 Frafall % ,2% 20,0% 26,0% 23,1% 29,0% 33,3% FBA har de senere år hatt stort fokus på frafallsproblematikken og arbeidet hardt med å redusere frafallet. FBA stiller seg undrende til tallene i tabell 5. FBA vet med sikkerhet at tallene for mastergrad 2010 er misvisende i forhold til reell situasjon. Tabell 6. Karakterfordeling 2010 Antall vurderinger A B C D E Totalt ,8 % 31,4 % 33,2 % 16,5% 7,1% Lavere grad ,3 % 29,6 % 31,7 % 18,0 % 8,4 % Høyere grad (emner) ,0 % 34,2 % 29,2 % 10,8 % 5,8 % Masteroppgave 7 0 % 57,1 % 42,9 % 0 % 0 % Strykprosenten ved FBA i 2010 var på 6,0 %, noe som er lavere enn snittet for de statlige høgskolene. Dette kan muligens forklares med at FBA er et lite fakultet med mange ansatte per student og tett oppfølging av studentene. Karakterfordelingen ved FBA er på linje med de øvrige fakultetene ved UiN og andre utdanningsinstitusjoner. c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram UiN innfører fra høsten 2011 årlige studieprogramrapporter der studiekvaliteten vurderes av programansvarlig og fakultetets studiekvalitetsutvalg. Studieprogramrapportene er finnes vedlagt (vedlegg 2). Generelle utfordringer ved fakultetet er som tidligere nevnt rekruttering og gjennomstrømning. Dette gjenspeiler også studieprogramrapportene. FBAs nyere studier, Joint Bachelor Degree in Animal Science og Grunnstudium, har derimot relativt god rekruttering. Det er også en tendens til at studenter som har startet ved et ettårig studium ved FBA velger å fortsette på videre studier ved fakultetet. Flere av rapportene framhever viktigheten av at studentene blir introdusert til arbeidslivet gjennom praksis, gjesteforelesere fra arbeidslivet og andre kontaktskapende arenaer. Det anses som viktig at fakultetet legger til rette for dette. 4

5 4. Evalueringer: Totaliteten av tilbakemeldinger alle emner midtveis og slutt Evaluering midtveis blir ved FBA gjennomført slik: Evaluering midtveis gjennomføres i uke 41 på høstsemesteret og uke 9 på vårsemesteret. For Master i havbruk og Master i marin økologi legges den til slutten av 2. samling. Det settes av tid i forelesningen for gjennomføring av evalueringen. Studentene gjennomfører evalueringen uten emneansvarlig tilstede. Studentene får utlevert en konvolutt sammen med skjemaet for evalueringen. Konvolutten med skjema leveres emneansvarlig. Emneansvarlig kommenterer evalueringen skriftlig i kommentarfeltet forbeholdt emneansvarlig. Emneansvarlig leverer skjema til studierådgiver i administrasjonen. Resultatene av evaluering midtveis behandles av prodekan undervisning og orienteres om i UVU. Emneansvarlig må legge ut kommentarene fra evalueringen/ev. en oppsummering av resultatene og eventuell videre oppfølging av evalueringen i emnets fronterrom. Evaluering midtveis våren Det ble gjennomført evaluering midtveis våren I de emner der det var nødvendig med oppfølging/tiltak ble det avholdt møter mellom emneansvarlig, prodekan undervisning samt administrasjonen. Evaluering midtveis høst Møte i Undervisningsutvalget 3. november 2010 sak Orienteringssaker Det ble kort orientert om evaluering midtveis av emnene ved FBA høsten Det er gjennomført evaluering av 20 emner høsten Av disse ble det registrert avvik på 3 emner. Prodekan undervisning har fulgt opp med møter og skriftlig kommentar. Av emner gjennomført høsten 2010 manglet det evaluering av ett emne. Dette er tatt opp med emneansvarlig. Evaluering midtveis vår 2011 Møte i Undervisningsutvalget 15. april 2011 sak Midtveisevaluering våren 2011 Det ble gjennomført evaluering av 24 emner våren Av disse ble det registrert avvik på 3 emner. Prodekan undervisning sammen med administrasjonen fulgte opp med møter/dialog. Evaluering slutt blir ved FBA gjennomført slik: Elektronisk sluttevaluering i Fronter Evaluering slutt våren 2010 Resultatene fra evalueringen ble behandlet lokalt av prodekan undervisning og administrasjonen og svarprosenten var for lav til at denne kunne brukes. 5

6 Evaluering slutt høsten Resultatet av evaluering slutt ligger vedlagt (vedlegg 3). Det ble gjennomført webbasert sluttevaluering i Fronter av 24 emner. 7 av emnene krevde tiltak. Det ble holdt møter med emneansvarlig, prodekan undervisning/studiumsansvarlig og administrasjonen. Evaluering slutt vår Resultatet av evaluering slutt ligger vedlagt (vedlegg 4). Det ble gjennomført webbasert sluttevaluering i Fronter av 25 emner. 4 av emnene krevde tiltak. Det ble holdt møter med emneansvarlig, prodekan undervisning/studiumsansvarlig og administrasjonen. Positive og negative erfaring med sluttevalueringen som helhet: Positivt: FBA kunne tilpasse spørsmål etter behov FBA hadde selv kontroll over når og hvor evalueringen ble lagt samt kunne motivere studentene. Svarprosenten varierer fra 15 til 100 %, et flertall av emnene over 50 % noe som er veldig bra og mye bedre enn tidligere. Emner som krever oppfølging, blir tilført ekstra ressurser i form av studentassistenter og ekstra veiledningstimer. Negativt: FBA valgte å legge evalueringen i hvert enkelt Fronterrom. Dette var arbeidskrevende, men samtidig vurderer vi dette som vellykket pga høy svarprosent. 5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Det ble meldt inn ett avvik ved FBA i Avviket gjaldt en PhD student som ble utsatt for en mindre ulykke. Dette var en konsekvens av at han ikke fulgte rutiner for bruk av verneutstyr ved arbeid i laboratoriet. Avviket er ikke relevant i studiekvalitetssammenheng. 6. Oppfølging av internrevisjoner FBA ble i 2010 revidert på etablering av studier på 30 studiepoeng eller mindre. Rapporten (vedlegg 5) konkluderer med at fakultetet ivaretar dette arbeidet svært godt. Det ble kommentert på at mandatene for undervisningsutvalget og for prodekan undervisning ikke var oppdaterte. Deler av mandatene ble som konsekvens av dette oppdatert høsten En fullstendig revidering av mandatene vil bli utført i løpet av høsten

7 7. Samfunnsrelevans: Eksternt panel Opprettelse av eksternt panel (sak 26 11, gitt under) ble behandlet i FBAs Undervisningsutvalg 27. mai Panelet skal møtes 22. september Rapport fra panelet skal foreligge medio oktober, og vil da bli forelagt det lokale studiekvalitetsutvalget. Sak Eksternt panel for Bachelor i biologi Som en del av kvalitetssikringssystemet ved UiN, skal hvert fakultet minimum hvert tredje år, iverksette et eksternt panel for ett eller flere av sine studier. Det eksterne panelet skal ha et eksplisitt studiekvalitetsfokus. Tema skal være studienes innhold og gjennomføring og læringsutbytte sett i relasjon til samfunnets kompetansebehov. Panelet består av 3 6 eksterne representanter for arbeids og næringslivet. FBA skal for året 2011 opprette et eksternt panel for Bachelor i biologi. Ketil Eiane har kommet med forslag til medlemmer i det eksterne panelet, og det planlegges et møte i september Forslag til eksternt panel for kvalitetsvurdering av Bachelor i biologi, september 2011: 1. UiB: Proff Dag L. Aksnes (avhengig av dato kan det være at annen person fra UiB som stiller) 2. Fylkesmannen i Nordland: Leder Roar Høgseth kontaktet (sender en person avhengig av kapasitet og fagsammensetning) 3. SALT Lofoten: Kriss Rokkan Iversen eller Kjersti E. Tønnessen Bush (avhengig av dato) 4. UiN: Ketil Eiane, Bacheloransvarlig 5. UiN: Johanne Hansen Kobberstad, sekretær 6. UiN: Prodekan undervisning Prodekanens vedtak Prodekan undervisning godkjenner forslaget til eksternt panel for Bachelor i biologi. 8. Nasjonale/internasjonale vurderinger Det er i 2011 satt i gang en nasjonal evaluering av forskning innen biologi, medisin og helsefag i regi av Norges Forskningsråd. Fakultetets forskningsvirksomhet har således vært gjennom en ekspertpanel evaluering våren Fakultetet er kjent med at rapporten fra evalueringen sannsynligvis vil foreligge i medio november dette år. Prodekan Grete Lysfjord ved FBA sitter i UHR sin analysegruppe som utarbeider årlige nasjonale karakterrapporter, samt varamedlem i Gruntvikutvalget (SiU). Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner som legger til rette for voksnes læring. Professor Kiron Viswanath ved FBA sitter i Nasjonalt fagråd for biofag. 7

8 9. Fakultetets håndtering av studieadministrative rutiner Ved FBA er det fem ansatte som helt eller delvis arbeider med studieadministrasjon. Disse har sine definerte arbeidsområder og jobber samtidig mye i team. Det administrative ansvaret for studieprogrammene er fordelt mellom rådgiverne, noe som gjør det enkelt for studenter og ansatte å vite hvem som gjør hva. FBA har siden 2007 hatt en egen prodekan med særskilt ansvar for utdanning og studiekvalitet. Studiekvalitetsarbeidet er godt forankret i det lokale studiekvalitetsutvalget og følges opp av prodekan undervisning i samarbeid med administrasjonen. Det ble i 2010 avholdt seks møter i det lokale studiekvalitetsutvalget med totalt 66 saker. I tillegg holder FBA semestervise dialogmøter med studentene, følger opp tilbakemeldinger og har jevnlige revisjoner av studier og emner med et kritisk blikk på kvalitet. 10. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Prodekan undervisning har sittet som medlem av det sentrale studiekvalitetsutvalget med studierådgiver som vara. I tillegg har begge disse vært tilstede i flere av møtene noe som er veldig gunstig for implementering av studiekvalitetsarbeidet ved FBA. FBA, som et lite fakultet med relativt få studenter, har god kontakt med studentene og studentorganisasjonen NUGLA. Fakultetet evner å iverksette tiltak ved behov og sammen med gode rutiner bidrar dette til å sikre studiekvaliteten. 8

9 Vedlegg 1 Rekrutteringsaktiviteter (FBA) Type aktivitet Hvor Tidspunkt Ansvarlig Gjennomført SKOLEBESØK/MESSER Skolebesøk, ut Meløy vgs, Inndyr y-vei Sølvi VG2 besøkte UiN feb-2011 Skolebesøk, ut Val videregående skole y-vei Grete Ja Skolebesøk, ut Måløy y-vei Sølvi Ja (27. okt-2010) Skolebesøk, ut Kristiansund generelt Toril Nei Skolebesøk, ut Frøya y-vei Grete Ja Skolebesøk, ut Fusa vgs (VG2 Akva + TAF) generelt Toril Nei Skolebesøk, ut Vefsn landbruksskole generelt Ketil Eiane (desember/jan) Nei Skolebesøk, ut Folkehøgskoler med linje friluftsliv evt. generelt Toril Nei biologi Utsendt informasjon om y-vei Nordkapp maritime fagskole og vgs y-vei Toril Ja Utsendt informasjon om y-vei Skjervøy vgs y-vei Toril Ja Utsendt informasjon om y-vei Rygjabø vgs y-vei Toril Ja Utsendt informasjon om y-vei til y-vei Toril Ja Opplæringskontorene fra Trøndelag og nordover Skolebesøk (60-70 skoler) Nordland / Troms / Finnmark/ Desember februar 2010 UINs rekrutteringsteam Ja Trøndelag/Møre og Romsdal Skolebesøk rekruttering master HiST Grete Ja Skolebesøk rekruttering master Ålesund Johanne Nei, ingen interesse Skolebesøk rekruttering master Alta Johanne Nei, ikke aktuelt Messer utlandet Berlin mai Johanne Ja Utdanningsmesse Stavanger januar UiNs rekrutteringsteam Ja. FBA adm deltok Utdanningsmesse Sandefjord januar UiNs rekrutteringsteam Ja Utdanningsmesse Lillestrøm januar UiNs rekrutteringsteam Ja Utdanningsmesse Bodø januar UiNs rekrutteringsteam Ja Utdanningsmesse Tromsø januar UiNs rekrutteringsteam Ja. FBA adm deltok 9

10 Utdanningsmesse Trondheim 3-4. februar UiNs rekrutteringsteam Ja. FBA adm deltok Utdanningsmesse Kristiansand februar UiNs rekrutteringsteam Ja Utdanningsmesse Bergen februar UiNs rekrutteringsteam Ja Utdanningsmesse Oslo februar UiNs rekrutteringsteam Ja Forskerspire FBA, for skolene Bodø og Bodin VGS Januar 2011 Rolv Kristiansen Ja Fagdager for 3. klasse kjemi FBA, for skolene Bodø og Bodin VGS + Einar S. Egeland Ja Fauske og Saltdal Fagdager for 3. klasse biologi FBA, for Bodø VGS Elevene besøkte UiN 7. april 2011: Ansvarlig Truls Moum Ja Forelesning på Bodø vgs 30. mars 2011av Jarle T. Nordeide Fagdag 2. klasse biologi Bodø vgs Mikrobiologi 9. mai 2011 Rolv Kristiansen Ja Biologielever fra Bodin vgs på campus Lab: Kryssing av bananfluer Januar-mars 2011 Jarle T. Nordeide og Rikard Ja Humlen Forelesninger for elever ved Bodin VGS (1. og Høsten 2010 Ketil Eiane Ja 2. klasse biologi + matematikk) 4 klasser Type aktivitet Hvor Tidspunkt Ansvarlig Gjennomført INFORMASJONSARBEID Studiekatalogen, papir + webversjon FBA Desember 2010 Toril/Johanne/MIA Ja Artikler til studiekatalog FBA Desember 2010 Toril/Johanne/MIA Ja Brosjyre norsk: egen brosjyre Animal Science, FBA Medio desember Toril/Johanne Ja Bachelor i havbruksdrift og ledelse + biologistudiene/femårig master Brosjyre engelsk, Mastergradene, Bachelor i FBA Oktober/november Nina Ja biologi, Semesterpakkene + PhD Informasjon på internasjonale søkermotorer FBA Nina Ja Utarbeidelse av powerpoint FBA FBA Medio desember Toril Ja Norsk Utarbeidelse av powerpoint FBA FBA Medio desember Nina Nei engelsk Annonseplan Landet / landsdelen, i enkelte magasin Januar-mai Toril/Johanne/Nina Ja Utsending av brosjyrer Norske utdanningsinstitusjoner Desember/januar Toril/MIA Ja, noen Utsending av brosjyrer Utenlandske utdanningsinstitusjoner Desember/januar Nina/Internasjonalt kontor Ja, noen Pressemeldinger for hver uteksaminerte master Websider Nina Ja Pressemeldinger ved tilslag på prosjektsøknader (kreves) Aktuelle medier Nina/prosjektleder Ingen pressemeldinger mottatt 10

11 Nyhetssaker til egen web/oppdatering egen webside Aktivitet, EVU Veterinærstudiet (3 saker), Master i marin økologi (1 sak) bl.a. Studentportretter for studiesider på web. Frøya (deltagere fra Nord- og Sør- Trøndelag) Måløy (deltagere fra Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) HIST (deltagere fra Nord- og Sør- Trøndelag, Rogaland) UiN (deltagere fra hele Nord-Norge) Undervisning Studieåret Nina/Johanne/Toril Ja Ja Nye tiltak for Møte med 3. års biologi og havbruksstudenter Oktober Johanne Ja med informasjon om masterstudiene ved FBA Suppleringsopptak, mastergradene ved FBA Oktober Johanne Ja Videreføre Facebook-annonsering Høst + vår Toril/Johanne/Nina Ja Egen brosjyre for Bachelor in Animal Science Høst-10 Toril Ja Gjennomgang av nettsidene studier Vår-2011 Toril/Johanne/Nina Ja Forbedre oppfølging og informasjon til søkere Toril/Johanne Ja ved FBA med informasjon om UiN, FBA og oppstart. Brosjyrer lagt med. Sendt ut uke 17 og 18. Annonser/magasin World Aquaculture mars 2011 Canadian Student Magazine mars 2011 Næring i Nord mars 2011 Intrafish.no mars 2011 Dykking.no april/mai 2011 Norsk Fiskeoppdrett jan 2011 Export Norway Seafood and Aquaculture mars 2011(spansk og engelsk) Sett sjøbein brosjyre En gullkantet fremtid

12 Destination Norway mai 2011 Brosjyre for Opplæringskontoret for fiskerifag i midtre Nordland Facebook-kampanje: Norge (alle studier), Europa (Norden (uten Finland), Tyskland, Storbritannia, Polen, Belgia, Nederland, Frankrike master, biologi + generell Study in Arctic Norway ). Mars til mai 2011 Institusjonsbesøk Høgskolen i Sør Trøndelag (prodekan undervisning) Val videregående skole (prodekan undervisning) Måløy videregående skole (Sølvi Fastvold) Frøya videregående skole (prodekan undervisning) VG2 Akvakultur Meløy videregående skole avdeling Inndyr besøkte UiN feb 2011 (Toril) Rekrutteringsteam UiN (40 50 skoler, mangler oversikt over dette) Foredrag OPUS Fauske (Johanne) OPUS Bodø (Toril) Bodø vgs (Toril) Bodin vgs (Toril) Fauske vgs (Toril, Grete L. og Marit B. ) Meløy vgs (Toril) Forskerspire The Gathering, Ketil Eiane, 22. april En glad laks, Håvard Hultgren,13. april 12

13 Vedlegg 2 Programrapporter FBA Programrapport for: Joint Bachelor Degree in Animal Science Programansvarlig: Grete Lysfjord 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Joint Bachelor Degree in Animal Science er et program som man ikke finner ved andre læresteder. Det er en joint degree med University of Veterinary Medicine i Kosice, Slovakia, og studentene er 3 semester i Bodø og 3 semester i Kosice. De som fullfører Joint Bachelor Degree in Animal Science er da garantert videre opptak til et 3 årig program i Kosice som gir dem en EU godkjent veterinærutdannelse. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Studiet er nyoppstartet og rekrutterer relativ godt. De fleste studenter som velger dette studiet, har som målsetting å bli veterinær. Fakultetet tilbyr kun basis biologi og kjemifag de tre første semestrene i denne utdannelsen, slik at studentene ikke får veterinærmedisinske emner før de kommer til UVMP, Kosice. Dette er forsøkt kompensert med ved å introdusere studentene til det veterinærmedisinske miljøet i Salten. Det har vært arrangert fagmøter mellom studenter og veterinærene i Salten, og veterinærforeningen var også på besøk i november. I tillegg er det inngått kontrakter mellom FBA og veterinærer i regionen om en hospiteringsordning i vårsemesteret. I tillegg har det vært arrangert gårdsbesøk på Bodin gård, samt besøk på Nortura Slakteri på Bjerka. 13

14 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) Antall studenter, aktiv per 1. oktober i første semester av bachelorgraden: Kull 2010: 23 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? 2010 kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant BAANIMAL 650, ,0 21 c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Ingen data på grunn av nytt studium. d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Studentene på dette studiet er godt kvalifisert og har høy motivasjon for sitt studium. Dette framkommer klart i poengproduksjonen i tabellen gitt i punkt 2b), der 21 studenter produserer 640 sp ( altså 30,5 sp pr student) i vårsemesteret

15 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? a) Det er gjennomført en helhetsevaluering av 1. studieår. Der framkommer det at studentene er veldig fornøyde, både med studiet sammensetning, møter med veterinærer og hospiteringsordningen. Det anses som viktig at dette videreføres for de nye førsteårstudentene i Animal Science. Det første kullet av studenter skal starte i Kosice i januar Studentene er usikre på bo og studie fasilitetene i Kosice, og planlegger derfor å reise til Kosice på studietur i oktober. Fakultetet er behjelpelig i planleggingen av denne turen og også kontaktpersoner ved UVMP i Kosice (prorektor Olga Ondrasovica) er veldig positiv til dette og bidrar til å lage et godt program for studentene. Johanne Kobberstad Hansen har overtatt som studierådgiver for dette studiet. Det ansees som viktig at også Johanne får besøke UVMP, Kosice i løpet av tidlig høst. b) Fakultetet vurderer å tilsette en veterinær i fast stilling. Det vil styrke dette studiet, og også kunne bidra til en utvikling av en joint Mastergrad i veterinærmedisin. Dette kan gi disse studentene en mulighet til å avslutte sine studier i Norge, med oppdatert kunnskap også om særnorsk lovverk og norske veterinærmedisinske utfordringer spesielt innen akvakultur og mattrygghet. 15

16 Programrapport for: Bachelor i Eksportmarkedsføring Programansvarlig: Einar Torrissen 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Høgskolen i Ålesund har et studium med forholdsvis likt innhold og oppbygging med ca 150 studiepoeng obligatoriske fag og resten valgfag. Både i Bodø og Ålesund er det obligatorisk med 15 studiepoeng grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap og studiepoeng språkfag. Bodø har mange kurs innen markedsføring mens kursene i Ålesund også inkluderer noen organisasjons og ledelsesfag. En annen forskjell er at studenter i Bodø har mulighet for praksisopphold i utlandet (i 6. semester). Dette tilbudet ikke finnes i Ålesund. Studenter som har valgt praksisopphold i utlandet har vært unisont positive i sine tilbakemeldinger etter endt opphold. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Det anses viktig og avgjørende å minimum kunne tilby nåværende pakke med språk og markedsføringsfag i tillegg til å opprettholde tilbudet om praksisopphold i utlandet. Undervisningen i markedsføringsfag har de senere år vært gjennomført med innleid timelærer der kursene har fått gode tilbakemeldinger fra studentene ved emneevalueringen ved semesterslutt, men en ulempe ved utstrakt bruk av timelærer er økt sårbarhet dersom muligheten, av ulike grunner, skulle reduseres eller falle bort. 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) 2006: : : 17 16

17 2009: : 25 søkertall pri pr 6. juli 2. pri pr 6. juli 1. pri 2. pri b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? I studieplaner er normen at en student skal produsere 60 studiepoeng pr år, men i gjennomsnitt er faktisk produksjon (ca 25 %) lavere. Konsekvensen blir at man får problemer med å bli ferdig på stipulert tid. For å få et klarest mulig bilde av faktisk produksjon og progresjon på individnivå har programansvarlig fått bistand fra rådgiver ved fakultetet og vi har foretatt en gjennomgang av alle studentkullene på eksportmarkedsføringsstudiet fra og med 2006 tom 2010 og sett hva den enkelte har prestert det enkelte semester Tallene på individnivå for 2006 kullet er vanskelig tilgjengelig i det nåværende datasystemet ved UiN, men vi har funnet at av de 13 studentene som begynte i 2006, så sluttet 2 studenter før de hadde produsert ett eneste poeng, mens ytterligere 2 studenter sluttet etter å ha tatt ca 60 sp. I 2007 har vi 14 registrerte studenter i kullet, hvorav 2 sluttet uten poengproduksjon, ytterligere 2 stk etter 1 1,5 år. En student søkte overføring til regnskap/revisjonsstudiet ved HHB. Vi ser også at av de 14 studentene som opprinnelig startet på studiet er 6 uteksaminert iht planen etter 6 semester. Opptaket i 2008 var på 17 studenter der en student samme høst søkte overgang til studiet i marin økonomi og ledelse. 3 studenter sluttet uten studiepoengproduksjon, mens en annen hadde 31 sp etter ett år. Av de resterende 12 studentene ble halvparten ferdig til normert tid mens de øvrige 6 mangler fra 1 til 15 sp for å få bachelorgraden. 17

18 Av 19 studenter som startet høsten 2009, har foreløpig 3 sluttet etter å ha tatt et fåtall studiepoeng mens 3 studenter har en produksjon som indikerer halv fullføringsfart. 6 studenter følger planen med en produksjon på minimum 120 sp etter 4 semester og de øvrige 7 studentene mangler fra 1,5 til 17,5 sp i forhold til normen på 120 sp. Av 25 studenter på 2010 kullet er det pr juli 2011 to som er registrert sluttet; hvorav en av disse uten å ha tatt noen studiepoeng. Av de øvrige 23 studentene er det gledelig å se at 13 stk har en beholdning på 60 sp. Ellers er situasjonen at fire studenter mangler et fag, tre studenter mangler to fag mens de siste 3 studentene synes å mangle tre fag. c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Kull Aktiv pr i 1. sem. Fullført Fullført prosent Start ,2 % Start ,9 % Start ,3 % Start Start d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) FBA har de siste årene iverksatt en tettere oppfølging av sine studenter med bla semestervise dialogmøter i tillegg til bla emneevalueringer ved semesterslutt. Fra og med høsten 2011 erstattes et obligatorisk innføringskurs i markedsføring med et kurs i økonomisk matematikk (MA 107E) i et håp om at det skal gjøre det lettere for studentene å gjennomføre de obligatoriske regnskap/bedriftsøkonomifagene. HHB arrangerer frivillige gruppeøvinger med hjelpelærere i disse fagene og man vil i kommende studieår forsøke å øke deltagelsen i disse øvingene. For 2010 kullet ser vi ellers at flere av studentene ikke klarte å få bestått eksamen i EX 121E (ex phil), EK 129F (sjømat) og KV 100F (kvalitetsledelse). 18

19 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc. b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? Søkningen til studiet har de siste par årene vært relativt bra og studiepoengproduksjonen er økende. Semestervise dialogmøter og tett oppfølging av studentene fra fakultetets side er viktig å kunne opprettholde. Samtidig bør kanskje studentene påminnes om at det er nødvendig med betydelig egeninnsats allerede fra 1. semester for å kunne oppnå normert studiepoengproduksjon pr semester. 19

20 Programrapport for: Bachelor i biologi Programansvarlig: Ketil Eiane 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Programmet skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende studieprogram ved andre norske institusjoner. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Hovedutfordringen for programmet er: svak rekrutteringen over flere år noen svakheter på metodesiden (programmet inneholder for lite mattematikk/statistikk) Bachelorprogrammet i biologi er under evaluering. De tre siste årene har vi hatt stor fokus på rekrutteringsaktiviteter. Dette inkluderer besøk fra videregående skoler med mer. Viser til vedlagt rekrutteringsoversikt. 20

21 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) Antall studenter, aktiv per 1. oktober i første semester av bachelorgraden: Kull 2008: 0 Kull 2009: 4 Kull 2010: 3 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? (Siste tre fullførte kull) NB! Merk at tredje semester (høst, ex høst 2007) står før andre semester (vår, ex vår 2007) osv kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BABIO 123,0 5 77,0 3 75,0 4 56, ,0 3 8,0 1 80, kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BABIO 60,0 2 24,0 2 52,0 2 38,0 1 21

22 2008 kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BABIO (ingen studenter) c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Kull Aktiv pr i 1. sem Fullført Fullført prosent Start ,0% Start ,0% Start d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Status: svak rekruttering, men klar bedring fra 2011 opptaket. Hovedutfordringen er fremdeles å øke rekrutteringen. 22

23 3.Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? a. Oppfølging av evalueringer pågår kontinuerlig. b. For å nå en bærekraftig studentpopulasjon på høyere grads nivå bør FBA rekruttere ca 40 studenter årlig på BsC program som rekrutterer til høyere grader. En komité er satt ned for å se på strategier (diversifisering og plan) for BsC studiene. Komiteen avslutter sitt arbeid des

24 Programrapport for: Grunnstudium Programansvarlig: Einar Skarstad Egeland 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Tilsvarende utdanningsprogram finnes på UMB. Der tilbys matematikk foruten kjemi og/eller fysikk, ex.phil og tilleggsfag innen samfunnsfag og/eller økonomi. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Utfordrende og hardt studium, særlig kjemifaget som tilsvarer to år på videregående skole i løpet av tre måneders undervisning. Det at studiet er såpass tungt, gjør at ikke alle studenter består alle fag i studiet. Studiet vurderes som bra for studenter som trenger realfag for å fortsette på for eksempel biologistudier, samt for studenter som ikke helt vet hva de vil og trenger et år ekstra for å tenke seg om. 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) Antall studenter, aktiv per 1. oktober i første semester: Kull 2008: 1 (Naturfaglig grunnstudium) Kull 2009: 19 Kull 2010: 43 24

25 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? (Siste tre fullførte kull) NB! Merk at tredje semester (høst, ex høst 2007) står før andre semester (vår, ex vår 2007) osv. Mangler data for 2008 kullet 2009 kullet Produksjonsår Produksjonstermim HØST HØST VÅR VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant GRUNN 416, , , , Produksjonsår Produksjonstermim HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Ant Poeng GRUNN 700, ,0 31 a. Gjennomstrømming siste to år på programnivå. Kull Aktiv pr i 1. sem Fullført Fullført prosent Start % Start ,8 % 25

26 b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Studiet er nytt, men har fått stor tilstrømning over kort tid, se over. Årets opptak antyder enda flere studenter på studiet enn tidligere år. Noen tar studiet for å følge enkeltfag, andre ønsker fullt studieår, men klarer ikke å bestå alle fag. Atter andre ønsker fullt studieår og fullfører med godt resultat i alle fag. En utfordring for UiN er å motivere studentene til å studere på fulltid/bestå alle fag på studiet. 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? Studentenes evalueringer for studiet som sådan (dialogmøte midt i høst og vårsemesteret) har vist at studentene er fornøyd med studiet, men synes det er relativt tøft. Videre økonomiske rammer kunne forbedret studiet på ulike måter studentassistenter til å hjelpe til med oppgaveløsning og repetisjon, bedre tilrettelagt undervisning i kjemi (dele opp undervisninga i grupper for studenter som hører til ulike studieprogram, forelesning i mindre grupper (bedre anledning til spørsmål og svar). 26

27 Programrapport for: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Programansvarlig: Rolv Kristiansen 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Vårt program er mer næringsretta og dermed mindre akademisk enn tilsvarende havbruksutdanninger andre steder. Særlig inneholder det en blanding av biologiske og økonomiske emner, mens ved andre utdanningsinstitusjoner er hovedvekten på biologiske emner, gjerne med en viss grad av spesialisering; eks. marin fisk, fiskehelse etc. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Programmet som sådan er OK og ofte justert de siste årene slik at det med fordel kan gå uforandret inntil videre erfaringer er oppnådd, men der er to hovedutfordringer: 1. For dårlig gjennomstrømning av studenter % av inntaksantallet kommer ut med utdannelse i hht. til studieplanen. 2. En økt akademisering har i en viss grad fjernet oss (under universitetsprossessen) fra det næringa oppfatter som relevant. Å finne en balanse mellom forskning av høy kvalitet og næringsrettet aktivitet vil bli en utfordring i fremtiden. Vår tradisjonelle nisje er nærkontakt med næringa, og det å samtidig være universitet med tradisjonell akademisk aktivitet blir en utfordring. 27

28 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) Antall studenter, aktiv per 1. oktober i første semester av bachelorgraden: Kull 2008: 9 Kull 2009: 11 Kull 2010: 18 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? (Siste tre fullførte kull) NB! Merk at tredje semester (høst, ex høst 2007) står før andre semester (vår, ex vår 2007) osv kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BAHBL 74,0 4 62, ,0 3 50, kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BAHBL 290, , , , ,0 9 10, ,0 7 28

29 2008 kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BAHBL 174, , , , ,5 6 c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Kull Aktiv pr i 1. sem Fullført Fullført prosent Start % Start % Start Sensur foreligger ikke ennå - d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Disse studentene har ofte ikke generell studiekompetanse og ingen interesse for de tyngre realfagene. Mange velger å gå over til en sammensatt bachelor der de kan velge bort noen av disse emnene. Disse vil da bli stående som ikke fullført på Bachelor i havbruksdrift og ledelse. 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? Studentene bør motiveres til å fullføre med tittelen Bachelor i havbruksdrift og ledelse, og ikke bytte over til sammensatt bachelorgrad. Flere tiltak er gjort for å få til dette, blant annet en felles reise til Sjømatmessen i Brussel i 2. klasse og reisestipend til Akva Nor. 29

30 Programrapport for: Årsstudium i biologi og kjemi Programansvarlig: Ketil Eiane 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Vi er ikke kjent med at tilsvarende program finnes ved andre læresteder. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Status: Programmet består av fire obligatoriske emner (40 stp) i grunnleggende biologiske fagdisipliner og 20 stp frie emner. Alle emner overlapper med andre studieprogram. Utfordringer: variable forkunnskaper. Økt rekruttering. 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) Antall studenter, aktiv per 1. oktober i første semester: Kull 2008: 8 Kull 2009: 5 Kull 2010: 11 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? (Siste tre fullførte kull) NB! Merk at tredje semester (høst, ex høst 2007) står før andre semester (vår, ex vår 2007) osv. 30

31 2007 kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant BK1 103, , kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant BK1 90,0 3 90, kullet Produksjonsår Produksjonstermim HØST HØST VÅR VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant BK1 120,0 4 30,0 1 96,0 4 20,0 1 c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Kull Aktiv pr i 1. sem Fullført Fullført prosent Start ,3 % Start ,5 % 31

32 Start ,0 % d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Status: Lav rekruttering, økende % fullføring. Utfordringer: øke rekrutteringen til programmet samt å vekke interessen for videre studier ved FBA. 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? a. Løpende oppfølging av programmet. b. Eventuelle endringer i Bachelor i biologi må også føre til endringer i dette studiet. 32

33 Programrapport for: Master i marin økologi Programansvarlig: Jarle Tryti Nordeide 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Innhaldet i Master i marin økologi ved UiN er i hovudsak lik tilsvarande masterprogram i marin økologi ved andre universitet. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Dei første studentane starta i august 2010 og vil bli uteksaminert våren Ingen store utfordringar har dukka opp så langt. Forandringar i eitt av dei obligatoriske kursa, og i eitt valgfag, vil bli gjort. 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) 2010: 6 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? (Siste tre fullførte kull) NB! Merk at tredje semester (for eksempel høst 2007) står før andre semester (f.eks vår 2007) osv. 33

34 Kull H2010 Produksjonsår 2010 Produksjonstermin HØST Studieprogram Poeng Ant MAMAE 140,0 5 c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Ikke aktuelt (nytt program) d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Det er for tidlig å vurdere dette ut over det som står i punkt 1b. 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? Det er for noe tidlig å vurdere dette ut over det som står i punkt 1 og i punkt 2d. Rekrutteringen er skuffende og det vurderers å se på innholdet i og profileringen av studiet i tiden framover. 34

35 Programrapport for: Master i havbruk Programansvarlig: Marit Bjørnevik 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Universitetet i Bergen har masterprogram i havbruksbiologi. De har flere obligatoriske emner enn vi har: Havbruksbiologi, dataanalyse og forsøksoppsett, etikk og velferd, lovverk og forvaltning. Vi har kun to obligatoriske: Metodekurs og akvakultur. UiB ser ut til å kun kjøre med 60 studiepoengs oppgave, og programmet går på norsk. Universitet for biovitenskap og miljø har Master of science in Aquaculture. De har obligatoriske kurs innen akvakultur: Helse, genetikk, ernæring, produksjon, teknologi i tillegg til oppgaven. 30 eller 60 studiepoengsoppgave, tilsvarende hos oss. Kursene undervises mest på engelsk, slik som hos oss. Bergen har flere valgmuligheter når det gjelder kurs (større universitet) b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Å få nok studenter til å fylle opp de kurs vi har. Deltidsstudenter har hatt problemer med å klare å gjennomføre to kurs på samme semester, men forstår det slik at dette er ordnet og det er mulig å ta starte med bare et kurs første høst. 35

36 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år) 2008: deltid: : , deltid: : , deltid: 2 b. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på programmet (studiepoeng pr semester i programmet)? (Siste tre fullførte kull) NB! Merk at tredje semester (for eksempel høst 2007) står før andre semester (f.eks vår 2007) osv kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant MAMAR 146,2 6 75, , ,0 3 20, kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant MAMAR 184,0 7 60, , ,0 7 36

37 2008 kullet Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR HØST VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant MAMAR 257, , , , ,0 6 MAMD 20,0 2 26,0 1 4, kullet (full produksjon for V2011 ikke klar) Produksjonsår Produksjonstermin HØST HØST VÅR VÅR Studieprogram Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant Poeng Ant MAMAR 310, , , ,0 4 MAMD 50,0 2 20,0 2 35,0 2 5,0 1 c. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Kull Aktiv pr Fullført Fullført prosent Start ,3% Start % Start ,5% d. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Få studenter, lite norske studenter. God gjennomføringsgrad. 37

38 3. Totalvurdering: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Er det behov for endringer i tiden fremover? I så fall hvilke? Deltidsstudenter anbefales å ta bare et kurs første semester Bør vurdere joint master degree med andre utenlandske institusjoner med tanke på å øke antall studenter. 38

39 Vedlegg 3 Sluttevaluering av emner høsten 2010 Emne Grønt lys Rødt lys Kommentar Antall oppmeldt Antall møtt Antall bestått Karakter snitt og stryk Tiltak Svarprosent AK303F Aquaculture Practice and Principles Ja C 40 % BI300F Scientific Communication and Research Methods Ja 33 % dårlig score C Møte med emneansvarlig 54,5 % KV300F Quality Variation in Seafood Ja C 100 % KV301F Fish Muscle Development Ja C 100 % BI312F Biophysical Interactions Ja B 66,7 % BI317F Evolutionary Genetics Ja Neg. kommentar vedr. organisering av emnet B/2 stryk 83,3 % EK124F Markedsføringsledelse Ja C 26,1 % BI108F Sjømat Ja D 42,2 % BI123F Økologi BI131F Økologi Ja Neg. kommentar vedr. organisering av emnet C/4 stryk C/1 stryk 57,5 % 39

40 BI105F Zoofysiologi Ja 40 %: stor arbeidsmengde B/3 stryk Emneansvarlig bes om å vurdere ny pensumbok 82,1 % Tung pensumbok BI126F Botanikk Ingen resultater B 0 % BI210F Molekylær cellebiologi Ja C/1 stryk 27,3 % BI209F Biokjemi og ernæring Ja Helhetsvurdering: Dårlig (33 %) C Møte med emneansvarlig 60 % KJ100F Grunnleggende kjemi Ja Arbeidsmengden veldig stor: 56,3 % Veldig kort tid å lære kjemi på C/12 stryk Møte med emneansvarlig 52,5 % EK203F produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi Ja B 16,6 % KJ200F Organisk kjemi Ja E/1 stryk 50 % KJ103F Kjemi og biofysikk Ja Biofysikk: lite med en uke Møte med emneansvarlig 65,2 % Få et eget kjemiemne for Animal Sciencestudentene C/1 stryk YV105F Biologi Ja Bestått 100 % BI217F Mikrobiologi Ja D 80,0 % 40

41 AK223F Oppdrett av laksefisk Ja Kun en som har svart C/2 stryk Møte med emneansvarlig 16,6 % Misfornøyd. AK205F Fiskehelse Ja C 33,3 % AK202F Oppdrettsteknologi Ja D 16,6 % EK210F Internasjonal markedsføring Ja C 38,1 % 41

42 Vedlegg 4 Sluttevaluering av emner våren 2011 Toppscore: 54 poeng Emne Score Grønt lys Rødt lys Kommentar Antall oppmeldt Antall møtt Antall bestått Karakter snitt og stryk Resultat av møte Anbefale til andre Svarprosent AK204F Oppdrett av marin fisk 27,25 X Prodekan og adm har gått gjennom evalueringen og funnet denne ok C/ingen stryk 50 % 36 % AK211F Internasjonal akvakulturøkologi 28,33 X C/ingen stryk 100 % 38 % AK212F Norsk akvakultur 38,5 X E/1 stryk 100 % 50 % AK220F Fiskeernæring og foring 33,4 X C/ingen stryk 100 % 56 % AK310F Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer 41,7 X B/ingen stryk 100 % 100 % BI122F Genetikk og evolusjon 34,1 X B/3 stryk 92,3 % 33 % BI124F Cellebiologi og biokjemi 38,6 X C/6 stryk 94,7 % 33 % BI125F Biodiversitet 28,2 X Møte med emneansvarlig C/ 2 stryk Evalueringen er diskutert med emneansvarlig og det er vurdert at det ikke trengs å gjøre endringer i emnet. 42 % 37 % 42