GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga. Våronn. nummer 1. Tema: mars 2015, årgang 2

Transkript

1 GRØNT I FOKUS nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 1 mars 2015, årgang 2 Tema: Våronn

2 Leder Leder Ta matjorda på alvor Er du klar for VÅRONNA? VI SPILLER PÅ LAG MED MEITEMARKEN OG HAR NÅ KAMPANJE PÅ TVILLING- HJUL FRA GS-SCHAAD TIL ALLE TYPER TRAKTORER! Med tvillinghjul forbedrer du marktrykk og grep, samtidig som du minsker farene for jordpakking. Dette gir deg en bedre avling! Vi hjelper deg med lufttrykkstabeller og annet du måtte lure på angående dekk/hjul til landbruket! Ta også kontakt om du ønsker en uforpliktende befaring av din maskinpark! Alliance FarmPro II - Bredere mønster - Optimal range - Godkjent for kjøring i 50 km/t Den observante leser kan se at iv har endret navn på vår publikasjon. Fra og med dette nummeret har vi valgt å kalle medlemsbladet vårt «Grønt i fokus». Det er fortsatt NLR Østafjells, NLR Viken, NLR SørØst, NLR Oppland, Romerike LR, Solør-Odal LR og Hedmark LR som samarbeider om felles medlemsblad. Fokuset skal være å gi medlemmene god, faglig informasjon og oppdatering på det som rører seg i landbruksnæringa. De fire lokale sidene er tatt ut av bladet, og du vil nå få den lokale informasjonen direkte fra din rådgivingsenhet er FNs internasjonale år for jordsmonn. FNs Generalforsmaling har vedtatt at det er et prekært behov for å sette fokus på og spre kunnskap om viktigheten av bærekraftig forvaltning av jorda for dens befolkning i dag og generasjoner i framtiden. FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk, anslår at hastigheten på degradering av jord nå skjer ganger raskere enn for bare noen tiår tilbake. I takt med jordas økende befolkning og den økende hastigheten på degradering av matjord, svekkes matsikkerheten. For å bake et brød trengs 05-0,6 kg mjøl. En kvadratmeter med god matjord kan gi ei avling på ca. 0,5 til 1 kg korn, noe som betyr i overkant av ett brød per kvadratmeter jord. I Norge er kun 2,8 % av landarealet dyrka mark (2007). Av dette er bare 1/3 egnet til matkornproduksjon. Det øvrige arealet må vi utnytte til grovfôrbaserte produksjoner, eller produksjon av korn til kraftfôr. Til sammenligning er 54,3 % av landarealet i Danmark dyrket mark. Det er stadig press på jorda til andre formål enn matproduksjon. Storsamfunnet skal ha boligtomter, næringstomter og infrastruktur. Alt dette spiser areal av den dyrka marka. Bare i 2010 ble dekar dyrka mark omdisponert til andre formål i Norge. I 2012 var det 1,63 dekar fulldyrka jord per nordmann. På grunn av befolkningsvekst og stadig omdisponering av jord, vil dette tallet bli ytterligere redusert i framtida. Sett at dagens omdisponeringshastighet fortsetter og gitt en befolkningsvekst på 6 millioner nordmenn innen 25 år, vil det kun være 1,35 dekar fulldyrka jord per nordmann i I et år hvor jord og jordvern er satt i fokus, er det viktig at vi respekterer de verdier som matjorda representerer. I år bør våronna og all jordarbeiding utføres etter følgende prinsipp: «Så lite som mulig, men så mye som nødvendig.» I tillegg må laglighetshensyn veie tungt i motsetning til maskinparken. Lykke til med årets vekstsesong. 2 RING GRATIS 800 DEKKTEAM DU BLIR AUTOMATISK SATT OVER TIL DIN NÆRMESTE AVDELING! ( ) Redaksjonen Unni Røed (SørØst) Hanne Homb (Oppland) Morten Berntsen (Hedmark) GRØNT I FOKUS DekkTeam - nå med over 55 utsalgssteder!

3 Innhold nummer 1 mars 2015, årgang 2 Jordarbeiding Lagelig jord Å kjenne egen jord er avgjørende for å vurdere lagelighet. Grovfôr Side 7 Helgrøde som fôr Å høste helgrøde som strukturfôr, krever visse forholdsregler. Vi gir deg en innføring. Side 28 Gårdsreportasje Stordrift på småbruk Roy Teigberget driver 1100 dekar fordelt på 43 eiendommer og 85 skifter. Side 30 Levende matjord De økologiske foregangsfylkene får presentere sitt arbeid. «Først ut er Levende matjord.» Skiftegrenser Koordinatfestede jordprøver kan gi nyttig informasjon når skiftegrenser skal trekkes. Høstkorndyrking Med stort avlingspotensial betaler gjerne høstkornet for god oppfølging i vekstsesongen. Høstrapsdyrking Overvintringen er alltid en risiko, men gevinsten kan tilgjengjeld være stor. Vårkornoppfølging Bladprøver og bladgjødsling er relativt nye tiltak. Kombinert med gammel kunnskap kan vi øke avlingsnivået. Dyrking av åkerbønner Som vedrifullt proteinråstoff til kraftfôrindustrien, samt gunstige forgrødeeffekter, bør flere prøve åkerbønner i sitt driftsopplegg. Lysgroing av potet Lysgroing kan være avgjørende for å gi poteten det nødvendige forspranget på tørråten. Frøblandinger til eng og beite Kva enga skal nyttast til, må avgjere frøblandinga. Vi ser på val for ulike delar av landet og ulike haustestrategiar. Side 4 Side 10 Side 13 Side 16 Side 18 Side 21 Side 23 Side 26 GRØNT I FOKUS er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Oppland Norsk Landbruksrådgiving SørØst Solør-Odal Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving Viken Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hedmark Landbruksrådgiving Forsidefoto: John Ingar Øverland 1/ Trykk: Printex Trykkeri

4 Økologisk foregangsfylke Møter og markdager med tema om jord er med på å øke interessen og forståelse for hva jorda tåler. FOTO: Øystein Haugerud Prosjekt «Levende Matjord» Prosjektet har et sterkt fokus på matjorda i sin alminnelighet og det biologiske mangfoldet i matjorda i særdeleshet. Matjorda er en levende organisme som trenger det beste stell og oppmerksomhet om vi skal lykkes i å opprettholde store og sunne avlinger til gavn både for dyr og mennesker. Som den levende organismen matjorda er har den sin definerte, produktive tålegrense. Denne kan vi styrke eller svekke alt etter hvor godt vi forstår hvordan den fungerer og hvilket stell den krever på mange måter kan dette sammenliknes med å røkte en besetning av melkekyr eller andre husdyr. Trenger restitusjon En maskin som over tid utsettes for større belastninger enn det den er Økologisk foregangsfylke prosjekt «Levende Matjord»: beregnet for vil bryte sammen og bli ødelagt. Det samme vil skje med en bro som utsettes for større vekt enn det den er konstruert for. Verken maskiner eller broer kan restituere seg selv. De må erstattes av nye maskiner og nye broer. Matjorda har som andre levende organismer akkurat som deg og meg en evne til å tåle en viss overbelastning over et kortere tidsrom. Etter overbelastningen må den få hvile og restituere seg akkurat som oss etter at vi har hatt Prosjektet er et samarbeid mellom Lindum AS, VitalAnalyse, Bioforsk Økologisk og Fylkesmannen i Buskerud. Det samarbeides i tillegg med mange aktører med ulik tilknytning til temaet «Levende Matjord» og prosjektet er tillagt et nasjonalt ansvar. Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, regionale bygdeutviklingspenger fra Buskerud og en stor egeninnsats fra alle som deltar i prosjektet. en overbelastning. Forskjellen mellom matjorda og en maskin eller en bro er at matjorda ikke kan erstattes. Blir overbelastningen mer eller mindre kontinuerlig over et lengre tidsrom vil matjorda sin produktive tålegrense overstiges. Dette vil gi utslag som kanskje ikke merkes så godt med engang, men som vil tilta og forsterkes over tid. Når matjorda sin produktive tålegrense har vært overbelastet over et for langt tidsrom vil dette kunne vise seg som nedsatt avlingskvalitet, nedsatt avlingsmengde, økende problemer med fertilitet hos planter og dyr, nedsatt motstandskraft og immunforsvar hos planter og dyr, nedsatt biologisk mangfold i jorda, jordstruktur som kollapser, nedsatt infiltrasjonskapasitet av vann, økende erosjon og så videre. 4 GRØNT I FOKUS

5 Økologisk foregangsfylke Vi vet i dag lite om hvor denne grensen går og den vil også være forskjellig både i forhold til klima, driftsformer og jordarter. Det er allikevel mulig å se faresignaler på et tidlig tidspunkt, men det krever at den enkelte bonde kjenner den jorda hun eller han dyrker og vurderer ulike måter å møte disse utfordringene på i sin praktiske drift. Med et tiltakende, ustabilt klima er en robust jordorganisme en forutsetning for en framtidsretta matproduksjon på et høyt ernæringsmessig og avlingsmessig nivå. Humus Humus er et nedbrytnings- og oppbyggingsprodukt av både dødt organisk materiale og levende jordorganismer inkludert planterøttene. Noen forskere kaller humus for «den levende broen» som binder sammen mineralriket og det organiske livet. Humus spiller en nøkkelrolle i lagring og avgivelse av næringsstoffer og kan holde både positive og negative ioner samt organiske molekyler, vannhusholdning (humus kan holde opptil 90 % av sin egen vekst i vann), gassutskifting (karbondioksid ut og oksygen inn), utbredelse av planterøtter, husrom for jordlivet, energikilde for jordlivet, innlagring av karbon med mer. Det er kun et rikholdig mikro- og makroliv i jorda som kan skape humus gjennom sine livsfunksjoner i samarbeid med planterøtter. Det er i første rekke de oksygenelskende organismene som bygger humus og da skal vi også huske at planterøtter må ha tilstrekkelig oksygen for å vokse og trives. Grynstruktur skapes ved at mange ulike bakterier og sopper skiller ut «limstoffer» som knytter leirpartikler og organiske partikler sammen i det vi kan kalle mikroaggregater. Sopprotsopper (mycorrhiza) er f.eks. sterkt involvert i prosessen gjennom å skille ut et «lim» som kalles for «glomalin». De fleste av våre planter har et samarbeid med ulike sopper som kalles sopprot eller mycorrhiza til det beste for begge parter. Mikroaggregater kittes sammen til det vi kaller grynstruktur med mange ulike partikkelstørrelser. I en jord med god grynstruktur vil overflødig vann dreneres bort, næringsstoffene tas vare på og erosjon vil nesten ikke forekomme. Meitemarkekskrementer er et godt eksempel på grynstruktur. Biologisk mangfold i matjord Det er ingen som kjenner og forstår det svært komplekse, biologiske mangfoldet som utgjør næringsnettverket i matjorda. Heldigvis har det i de siste årene blitt et betydelig større fokus på jordbiologi internasjonalt (lite eller ikke noe fokus på forskningsfronten her i Norge dessverre), og hvor viktig disse levende skapningene er for oss alle sammen. Det antas at minst 25 % av de genetiske ressurser på vår klode er å finne i jord. Hva kan bonden gjøre i praksis? Spør landbruksrådgivingen om de kan holde et jordkurs med både teori og praksis for å lære enkle teknikker for å vurdere jordtilstanden og hvordan den utvikler seg over tid! Drener vassjuk jord og kalk der hvor ph er lav! Begrens kjøring med tunge maskiner mest mulig planlegg logistikken på hvert skifte! I et dekar god matjord (0 20 cm dybde) kan vi finne om lag 100 kg meitemark, 100 kg smådyr og 1,5 tonn bakterier og sopper. Det er et utall av arter av de ulike organismene og alle har sin spesielle og unike funksjon i næringsnettverket. Et næringsnettverk betyr at alle organismene har noe å spise og «leverer» næringsstoffer til plantene på mange ulike måter. Plantene er selv en ubrytelig del av dette nettverket. En plante er en svært komplisert organisme som gjennom sin fotosyntese lager et utall av karbonholdige stoffer som brukes både til egen vekst, men også i betydelig grad til å ernære et utall av ulike former for mikroorganismer. Hver enkelt planteart har sin spesielle komposisjon av mikroflora rundt sine røtter som de ernærer og understøtter. For at et næringsnettverk skal fungere må hele det biologiske mangfoldet i matjorda være tilstede og ha det bra. Meitemarken kan stå som en av representantene for matjordas innbyggere som de fleste av oss kjenner til. Meitemarken kan si oss noe om den biologiske tilstanden i matjorda. I Norge har vi om lag 19 ulike arter, men det er bare 5 7 av dem som vi finner i matjorda, og det er gråmeitemark som vi finner mest av. Den er relativt hardfør, men den har også sine begrensninger. Finner vi mye av feit, fin meitemark i jorda vår forteller det oss at vi er på god vei til å bygge en mer fruktbar jord med god grynstruktur! Ei spadeprøve vil raskt avsløre om jorda er pakket. FOTO: Øystein Haugerud Øystein Haugerud Fylkesagronom Buskerud fmbuoha@fylkesmannen.no nummer 1, 2015, årgang 2 5

6 Utnytt gårdens egne ressurser! Verdien av husdyrgjødsel blir ofte undervurdert. Det er det ingen grunn til! Husdyrgjødsla er en viktig del av gårdens egne ressurser. Den er en fullgjødsel (NPK) som også inneholder viktige mikronæringsstoffer. Husdyrgjødsla bør verdsettes deretter. Det er stor forskjell på næringsinnholdet i gjødsel fra ulike dyreslag. Også innen samme dyreslag kan det være store variasjoner, og det er umulig å se på gjødsla hva den inneholder. En gjødselanalyse fra Eurofins Landbruk legger grunnlaget for å bestemme hvilken type og mengde tilleggsgjødsel som trengs. Riktig gjødsling er økonomisk lønnsomt, gir gode vekstvilkår og sparer miljøet. Verdsett gjødsla riktig med en gjødselanalyse fra Eurofins Landbruk! - alle analyser på ett sted tlf

7 Illustrasjonsfoto: Margrete Ruud Skjeseth Lagelig jord Du må vite når jorda di er lagelig Konsekvensene av å kjøre på ulaglig jord er dårligere avling, som ikke umiddelbart synes i regnskapet. Ei regning i postkassa for hver gang du bryter laglighetsprinsippet, hadde kanskje fått deg til å tenke deg om to ganger. En spade koster et par hundre kroner, og er absolutt det beste hjelpemiddelet vi har for å avgjøre om jorda er laglig for jordarbeiding. Vår oppfordring er derfor klar: Kjøp en spade, kom deg ut og grav i jorda! Teskturen avgjør laglighet Når jorda er lagelig, avhenger hovedsakelig av teksturen (forholdet mellom leire, silt og sand) og vanninnholdet. Det er særlig jordas innhold av leire som gjør utslag på lagelighet, og med høyt leirinnhold, er vinduet for riktig tidspunkt for jordarbeiding mye mindre. Jorda består av en blanding av mineral-jordpartikler, organisk materiale, luft og vann. Denne blandingen avgjør jordas mekanisk egenskaper. Det er jordas egenskaper til å klare denne belastningen som avgjør om vi får pakkingskader og hjulspor. Mye vann i bakken gjør at jordpartiklene ikke klarer å holde seg sammen og porene i bakken blir klemt sammen. Ved pakking er det særlig luftporene som forsvinner. Jordas evne til å transportere vann og luft går da ned. Forholdene for rotutvikling reduseres betydelig fordi det blir mindre luft tilgjengelig for vekst. Ved mye nedbør det blir det stående vann i bakken i lengre perioder. Fordi bakken blir tett sliter røttene med å komme frem i jorda. Da blir det dårlig rotutvikling. Dette reduserer plantas mulighet til ta opp vann og næring, og derfor kunne gi gode avlinger. Mindre røtter = mindre avling! Vurdering av lagelighet En ser ikke fra kjøkkenvinduet om jorda er lagelig. Ta med deg spaden ut på jordet. Ta et stikk til ca. 15 cm Illustrasjonen viser i hvilket fuktighetsområde ulike jordarter er smuldrende og lar seg bearbeide. nummer 1, 2015, årgang 2 7

8 Lagelig jord Ta med spaden ut for å sjekke om jorda er lagelig. Spa løs en jordklump se og jorda smuldrer når du slipper den på bakken. FOTO: Å Langeland dybde og snu den opp se om jorda fra cm smuldrer når en klemmer på den (jorda er løs) klemmer du på jorda og den er lett formelig (plastisk) så du kan lage en snøball av den er den for våt til jordarbeiding. Slipper du den på vernetåa på skoen og den ikke går i stykker er det et dårlig tegn. Ta med deg en slik klump og legg den i sola for tørking og se hvordan den blir når den tørker. Da skjønner du at den samme jorda overkjørt av en traktordekk, ikke er så godt egnet for rotutvikling lenger. Det er viktig å gå flere steder på jordet for å sjekke forskjellen på sørvendt og nordvendt li og hvor det er stor variasjon i leirinnholdet. Jorda kan gjerne være tørr i overflaten, men veldig fuktig litt ned. Særlig ved mye vind og litt kaldt vær vil det øvre jordlaget se tørt ut, mens det rått litt nedi. Med mye sol på våren vil en få stor variasjon i tining av tele og opptørking. Sørliene kan være tørre og fine mens nordliene kan være veldig våte med tele rett nesten helt opp. Hvordan opptørkingen går, forandrer seg mye fra år til år. Enkelte år blir det et kompromiss mellom å kjøre på litt for rå jord og det å få gjort våronna før det blir for langt på sommeren. Litt senere våronn til riktig tid gir oftest bedre avling enn å kjøre for tidlig. Fasiten får en først i ettertid. Stordrift, jordvariasjon og topografi Stadig flere driver større arealer med store maskiner. For å klare å utnytte maskinene blir det til at skiftestørrelsen også øker. Dette igjen gjør at det kan bli større variasjon på jordart og topografi innenfor samme skifte. Dette vil gi ulik opptørking og øke muligheten for at en kjører deler av jordet på et ugunstig tidspunkt. Her må en gjøre avveininger på konsekvensene det får av å kjøre litt for tidlig eller litt for sent på deler av jordet, mot å dele opp jordet i forhold til jordart. Dele skiftet kan også være riktig for tilpasse gjødslingen. Jordekanter inntil skog er en dobbelt utfordring. Den tørker seint opp og i tillegg er det ofte vendingsteig der som får ekstra belastning. Resultatet er ofte produksjon av tunrapp. For å bøte på dette kan det være en idé å så dette separat, eller å høstpløye dette og la resten av jordet ligge i stubb for å få jevnere opptørking. Grøfting For å få jorda tidligere lagelig er Ser det slik ut med tunrapp, er det noe galt i bakken. Finn feilen og gjør noe med det! FOTO: Åsmund Langeland 8 GRØNT I FOKUS

9 Lagelig jord Det er lett å se grøftesystemet, men vannet når ikke frem til grøftene på grunn av tett jord. FOTO: Åsmund Langeland grøfting et viktig tiltak. Godt drenert jord tørker raskere opp om våren og etter regnvær. Muligheten for å få gjort jordarbeiding og andre oppgaver på jordet under gunstige forhold øker betydelig. Vi ser enkelte steder at selv om jorda er grøftet, er jorda så tett på grunn av pakking, at vannet ikke når frem til grøftene. Da må en vurdere hva årsaken til den tette jorda er og sette inn tiltak for det. Da er fokus på jordarbeiding, jordpakking og kjøring på rett tidspunkt viktig. Finn vektbelastningen på dekket og sjekk belastningstabellen for din dekkdimensjon. En riktig dekktrykksmåler er avgjørende for et riktig resultat. FOTO: Åsmund Langeland Konsekvenser av ulagelig jord Resultatet å kjøre på ulagelig jord er jordpakking. Jo høyere leirinnholdet er jo mer utsatt er jorda for strukturskader ved pakking og vinduet for riktig tid mellom for vår og for tørr blir mindre. Pakking reduserer røttenes mulighet til å utvikle rotsystemet sitt i jorda med resultat i dårlig avling. I vanskelige år er det viktig å ha nok is i magen og vente lenge nok med jordarbeiding slik at en unngår pakking. Må en kjøre når jorda er ulagelig er lavt lufttrykk og så lite kjøring som mulig viktig. Å kjøre og pakke på ugunstige tidspunkt kan fort gi en avlingsnedgang på over 100 kg/daa. I en avlingskontroll foretatt i et jordarbeidingsfelt på Romerike 2013 ble det kjørt hjul i hjul med en traktor 5,5 tonn med lufttrykk på 1 bar. Det ble kjørt to dager før jordarbeidingen ble utført på våren. Denne pakkingen ga en avlingsnedgang på hele 145 kg/daa i snitt på feltene som var høstharvet, vårharvet og direktesådd. Det feltet som ble vårpløyd etter pakkingen hadde en nedgang på 33 kg/daa. Lars Kjuus Romerike LR lars.kjuus@nlr.no nummer 1, 2015, årgang 2 9

10 Smart landbruk Et sted må grensa gå Jordanalyser, arrondering og logistikk er bare noen av flere viktige faktorer som bør være avgjørende for hvordan man deler inn skifter. Koordinatfestede jordprøver kan være en god start, som gir mye verdifull informasjon når skiftegrenser skal trekkes. En lang rekke arbeidsoppgaver, som tilpasset gjødsling, jordbearbeiding og mer effektiv logistikk, er langt enklere å løse med en god skifteinndeling. Fosfor og kalium kan bestemme Koordinatfestede/GPS jordprøver fungerer på den måten at ved uttak av jordprøvene, noteres GPS-koordinatene for jordprøven. Basert på analysen av jordprøven og koordinater kan en lage ulike kart over hele skiftet, ved å beregne (interpolere) basert på analyseverdiene mellom prøvepunktene. Det er en pålitelig metode og har tidligere blitt anvendt av gruvebransjen for å lete etter gull. Koordinatfestede jordprøver brukes til å beregne kalkbehovet og lage styringsfiler for kalkspredning. Høye fosfortall finnes oftest på skiftene som ligger ved gården, ettersom det er kort vei fra gjødselkjelleren til jordet. Kaliumtallene følger oftest leirinnholdet i jorda. En optimal og balansert gjødsling bør alltid tilstrebes for både plantenes, miljøet og lommeboka sin del. De fleste gjødselplanprogrammer bruker gjennomsnittsverdien for næringsinnholdet i jorda på hvert enkelt skifte når gjødselbehovet skal regnes ut. Dette resultere i for lite gjødsel i visse områder og for mye gjødsel på andre områder. Det er ikke lønnsomt å hverken over- eller undergjødsle. Et godt eksempel er kartet nedenfor som viser lettilgjengelig fosfor (P-Al). Ved å se på P-Al-klassene, kan dette arealet deles inn i tre skifter A, B og C for å optimere fosforgjødslingen. I kartet ser vi at: Skifte A øverst til høyre har høye fosfortall, opp til P-Al 16, og skal etter normen ikke fosforgjødsles. Skifte B i midten domineres av P-Al 8, 9 og 10 og gjødslingsnormen er 0,5 kg fosfor/daa for korn. Skifte C til venstre domineres av P-Al 6 og 7, med gjødslingsnorm på 1,5 kg fosfor/ daa for korn. Siden dette skiftet drives under ett, vil gjødselplanprogrammet regne ut ett snitt-tall for fosforinnholdet i jorda og ikke ta hensyn til de store forskjellene på jordet når fosforbehovet utregnes. I dette eksemplet er det mulig å benytte seg av ulike gjødselslag med ulik fosforinnhold til de ulike skiftene. Innholdet av lettløslig kalium, K-AL, er minimum 13, og kan etter norm gjødsles med ca. 3 kg/kalium eller mindre. Fosforprisen er ca. 20 kr/kg og kaliumprisen ca. 10 kr/kg. Kartet viser fosforinnholdet i jorda. Gule områder indikerer høyere fosforinnhold, mens røde områder indikerer lavere verdier. Dette jordet kan med fordel deles inn i tre skifter for å kunne optimere fosforgjødslingen. Illustrasjon: Joel Markgren 10 GRØNT I FOKUS

11 Smart landbruk Basert på et gjennomsnitt av P-Al-verdiene fra jordprøvene, vil gjødslingsplanprogrammet anbefale et fullgjødselslag med middels innhold av fosfor til 200 kr/daa (Tabell 1). Fosforet ville ha blitt fordelt likt over hele skiftet. Det vil føre til at det blir gitt for mye fosfor på skifte A og B, og for lite fosfor på skifte C. For mye fosfor gir ingen økt avling og er dermed en direkte unødvendig kostnad. Det kan også bli en miljøbelastning om fosforet havner i bekken. For lite fosfor begrenser avlingen og gir dermed lavere inntekt. Optimal gjødsling vil koste 178kr/ daa på skifte A og B, om det gis ulike gjødselslag på ulike skiftene. På skifte C vil kostnaden ligge på ca. 220 kr/daa, siden gjødselslaget inneholder mer fosfor. En bør forvente høyere avling på skifte C da plantene faktisk får den fosforen de trenger. Den økte avlingen vil antageligvis dekke inn den økte gjødselkostnadene. Hvor stor kostnad/besparelse bruken av ulike gjødselslag kan gi, avhenger av hvor stort areal det er som har ulikt næringsbehov. Har du store variasjoner i næringsinnholdet i jorda, er det penger å spare på å bruke flere typer gjødselslag. Kart over tilgjengelig fosfor og kalium kan også være et godt hjelpemiddel for å avgjøre hvor en bør spre husdyrgjødselen. Som oftest er det mer en nok fosfor og kalium i nærheten av gjødselkjelleren og gradvis mindre jo lengere unna kjelleren en kommer. Hvor denne grensa går er enkelt å se med fosfor/ kaliumkart. Bruk av flere gjødselslag tar litt ekstra tid og krever bedre organisering, og dette bør tas med inn i kostnadsberegningen. Jordbearbeiding En annen måte å dele skiftene inn på er basert på jordtype, leir- og moldinnhold. Disse faktorene er med på å styre lagligheten i jorda og avgjør når en kan kjøre traktoren ut på jordet (Se artikkel om laglighet på side 7). Jordstrukturen avslører lagelighet og dreneringsbehov. Sammen med jordprøvene vil dette gi et godt grunnlag for skifteinn- Tabell 1: Denne tabellen viser kg fosfor per dekar ved bruk av ulike gjødseltyper og priser for dette. Skifte A B C Kr/daa Kg fosfor ved skifteinndeling basert på P-Al-tall 0 0,5 1,5 Kg fosfor fra gjødselprogrammet Fullgjødsel A Middels fosforinnhold (fra gjødselprogrammet) kr. 200,- Optimal gjødsling NK-gjødsel på skifte A x kr. 178,- Fullgjødsel B (fosforfattig) 0,6 kr. 178,- Fullgjødsel C (fosforrik) 1,6 kr. 220,- Kartet viser ulike parametere enn kan bestemme skifteinndelingen etter. deling etter jordtyper, struktur og laglighet. Grav et par groper og undersøk pakkingsgraden, da finner du også ut om det er behov for jordløsning på jordet. Disse parameterne bør legges til grunn om du ønsker å endre jordarbeidingssystemet. Med GPS-jordprøver er det fullt mulig å lage kart over jordtype, leir- og moldinnhold og planlegge jordarbeidingen med hensyn til dette. Det er mulig å spare inn på dieselforbruket ved å direkteså og/eller kjøre redusert jordarbeiding på visse skifter med høyere leirinnhold og tørre forhold. I flere fylker er det mulig å søke RMP-tilskudd for disse to tiltakene. Skiftes topografi Skiftes topografi bør også spille en rolle når en skal dele inn skifter. Har du en rygg som går gjennom skiftet kan det være lurt å dele inn i sol- og skyggeside. Da vil du gi de samme vekstforholdene over hele skiftet. Å dele inn etter helling er også et tiltak. Hvorfor ikke prøve? Hvorfor ikke prøve å bruke ulike gjødselslag, jordbearbeiding og/eller Illustrasjon: Joel Markgren skifteinndeling på noen av skiftene? Funker det så funker det, og en kan prøve videre på flere skifter. Det er mulig å lage styringsfiler for gjødselspredning basert på jordprøver. Utfordringen er at en må kjøre gjødsel med kun et næringsstoff av gangen, for å få full nytte av teknologien. I dag har vi mulighet til å bladgjødsle og å bruke nitrogensensor. Løsninger på utfordringene kommer, det er bare å henge med på framtiden! Joel Markgren, Maren Holthe Romerike LR , joel.markgren@nlr.no maren.holthe@nlr.no nummer 1, 2015, årgang 2 11

12 Avlingsverdi Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlingskvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien og dermed totaløkonomien på gården. Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel: YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel OPTI-NK (3S + Se) OPTI-NS (4S) Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og kvalitet Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium og bor for optimal avling og god dyrehelse Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt tilpasset grasdyrking Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet, produktkvalitet og gode spredeegenskaper. Yara er eneste produsent med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO 2 -ekv. pr. kg N. Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel. Scan kode med smarttelefon for mer informasjon om mineralgjødsel og avlingsverdi og Yaras øvrige gjødselsortiment.

13 Illustrasjonsfoto: Morten Berntsen Høstkorndyrking Gi høstkornet god oppfølging Sist sesong ga rekordstore avlinger for høstkornet. Værforholda var gunstige gjennom hele sesongen. Ut fra solgt såkorn regner vi med at det i høst ble sådd ca dekar høsthvete og ca dekar med rug. Dette utgjør ca. 1/7 av det norske kornarealet. Sist høst var det gode forhold for etablering av høstkorn. Åker som ble sådd i starten av september har laget buskingsskudd, og dekker bakken godt. Plantene vil da bidra til å binde jorda, og redusere erosjonsrisiko. Sent sådd høstkorn gir små planter og vesentlig større erosjonsrisiko. I skrivende stund er det fortsatt vinter, og overvintringa helt uviss. På grunn av en fuktig oktober var det svært få som sprøytet mot snømugg. Mye nedbør i januar har resultert i mye is i indre deler av Østlandet. Våren er alltid spennende for høstkorndyrkere. nummer 1, 2015, årgang 2 13

14 Høstkorndyrking Her er det sprøytet med ei blanding av 12 ml Atlantis og 120 ml Boxer. FOTO: Jan Stabbetorp Ugrassprøyting i høstkorn Ugrassprøyting om høsten har i noen tilfeller gitt godt resultat ved tidlig såing. Ved tidlig såing vil ugraset vokse mye på høsten. Spesielt på areal med mye grasugras vil høstsprøyting være effektivt. Også der det er resistent vassarve vil høstsprøyting med Boxer gi en god ugrasbekjempelse. Bildet viser effekt av ugrassprøyting med Atlantis og Boxer på høsten. 14 dager etter sprøyting var åkeren tydelig misfarget og satt tilbake i utvikling. I verste fall kan dette gå ut over overvintringa. Vi mener høstsprøyting bare skal gjøres der det er spesielle problem med grasugras eller resistent vassarve. Andre ugrasproblem kan vi løse bedre med sprøyting til våren. I år vil ugrasplantene som etablerte seg i høst, være store og kraftige når våren kommer. Det tilsier tidlig ugrassprøyting på våren. Det er overvintrende ugras som blir problemet de aller fleste steder. Vårspirt ugras vil bety lite i frodige høstkornåkre. Tidlig ugrassprøyting betyr som regel lav temperatur, og det begrenser valg av ugrasmiddel. En tett og frodig rugåker er svært konkurransesterk. Dersom det ikke er mye storvokste ugras (f.eks. balderbrå) kan en ofte sløyfe ugrassprøyting i rugåkre. N-gjødsling til høsthvete I fjor ble krav til protein-innhold i mathvete økt fra 10 % til 11,5 %. Proteininnholdet blir i hovedsak bestemt av N-gjødslinga både mengde og fordeling i sesongen. Sterk N-gjødsling gir høyere protein-innhold, og tildeling seinere i vekstsesongen påvirker protein-innholdet mer enn vårgjødslinga. Protein-innholdet blir lavere når en oppnår store avlinger. I fjor ble mye høsthvete klassifisert som fôr på grunn av lavt proteininnhold. Sortene Finans og Ellvis gir ca. 0,5 % lavere proteininnhold en de øvrige markedssortene. Dette gjorde at en stor andel av Ellvis ble klassifisert som fôrhvete, spesielt ved høyt avlingsnivå. Tabell 1: Resultater fra 8 felt, Østfold og Akershus De senere år har vi hatt forsøk med ulik N-gjødsling i samarbeid med Bernt Hoel, Bioforsk Øst Apelsvuoll. Vårgjødsling ble gitt som fullgj og delgjødslinga som OPTI-NS ved begynnende strekningsvekst. For å nå proteinkravet på 11,5 % protein var det nødvendig med N-gjødsling på hele 19 kg N. Merk at vi ikke har tilført N ved aksskyting i disse felta. Også her var det nødvendig med 19 kg N for å nå kravet om matkvalitet - 11,5 % protein. Anbefalinger for N-gjødsling Utsatt tildeling av siste N-gjødsling til nærmere aksskyting vil gi noe høyere protein-innhold. Ledd Gjødsling Kg N vår + delgjødsling Avling (kg/daa) Protein % , , , , , , , , , ,5 14 GRØNT I FOKUS

15 Høstkorndyrking Dersom det er utsikter til gode høsthveteavlinger anbefaler vi derfor ei 3-delt gjødsling: 1. Vårgjødsling så tidlig det lar seg gjøre. N-mengde 7-10 kg N, minste mengde ved tett og frodig åker. Fullgjødselslag i forhold til jordanalyser. 2. Første delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) 5-8 kg N avhengig av vårgjødsling og værforhold etter vårgjødsling. Normalt bør en gi ca. 15 kg N på de 2 første gjødslinger. 3. Siste delgjødsling like før akset er synlig 2 4 kg N avhengig av avlingsutsikter. Siste gjødsling kan reduseres eller sløyfes hvis en satser på fôrhvete. Ved alle gjødslinger: Følg med på værmeldinga! Det er gunstig å få ut gjødsla i forkant av regnvær. Fordelinga av gjødsel mellom vårgjødsling og første delgjødsling bør bestemmes på våren når en ser hvordan åkeren ser ut. Det vil være fornuftig å kjøpe inn samme gjødselslag til disse to gjødslingene. Delgjødsling nærmere aksskyting kan gjerne gjøres med rein N-gjødsel. N-gjødsling til høstrug Rug har ikke krav til proteininnhold. Rug sortene har langt og svakt strå, og for sterk gjødsling gir legdefare. Legde vil ofte resultere i dårlig falltall og fôrkvalitet. Vår anbefaling er derfor slik: Vårgjødsling så tidlig det lar seg gjøre. N-mengde 6-8 kg N, minste mengde ved tett og frodig åker. Fullgjødselslag i forhold til jordanalyser. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) 4-7 kg N avhengig av vårgjødsling. Normalt ca. 13 kg N på de 2 gjødslingene med samme fullgjødselslag. Denne anbefalingen forutsetter stråkorting av rug. Plantevern i høstkorn Dette kan du lese om i vårt neste medlemsblad som er et Plantevernnummer! Markedet for høstkorn Til matkorn bruker norske møller Tabell 2: Resultater fra 4 felt med svært høy avling, Østfold og Akershus Ledd Gjødsling Kg N vår + delgjødsling Avling (kg/daa) Protein % , , , , , , , , , ,6 ca tonn hvete og ca tonn rug. Av hvete ønsker møllene seg mest vårhvete siden den har best bakekvalitet. Hvor mye høsthvete av klasse 4 som kan brukes til mat, er noe usikkert. Det er neppe mer enn tonn. Dersom alt går bra med høstkornet 2015 kan vi forvente ei rugavling på tonn og høsthveteavling på tonn. Selv med en matkornandel på 70 % vil vi få et betydelig overskudd av matkorn. Dette må skrives ned til fôrpris, noe som koster øre pr kg. Omsetningsavgift brukes til dette. Et overskudd på tonn matkorn koster minst 20 million kr, og dermed øke omsetningsavgiften på alt korn med 2 øre/kg dersom avgiften skal belastes alle kornslag. Kraftfôr-produsentene vil gjerne ha mer fôrhvete, men de er lite interessert i fôrrug. Rug er svært proteinfattig og lite smakelig i kraftfôret. Derfor ønsker kraftfôrindustrien mer hvete, men ikke mer rug. Tidligere har rugarealet blitt begrenset med mengden såkorn som importeres. Som fôrkorn har rughvete bedre kvalitet enn rug. Vi har hatt med en rughvetesort (Tulus) som har gitt svært god avling i forsøka. En bør se nærmere på om det er hensiktsmessig med rughvetedyrking som høstkorn på areal som er mindre egnet for høsthvete. Normalt har kraftfôrindustrien vært lite glad i vareslag med små volum. Dyrking av fôrhvete For første gang har vi fått en fôrhvetesort på den norske sortslista JANTARKA høsthvete. Sorten har gitt 8 % bedre avling enn Ellvis de 3 siste åra. Jantarka har overvintret godt, og er av samme tidlighet som Ellvis. Sorten har imidlertid lavt proteininnhold, dårlig falltall og har liten spiretreghet. Jantarka er derfor ikke aktuell som mathvete. Det må oppformeres såkorn av Jantarka, og sorten vil ikke være på markedet før høsten Noen møller har tegnet avtaler med produsenter av fôrhvete. Frontal og Maribos er yterike sorter som er i bruk til fôrhvete, men ingen av disse gir så stor avling som Jantarka. Fôrhvete-dyrking kan være økonomisk interessant fordi vi kan dyrke mer yterike sorter, gjødslinga kan reduseres noe og en kan la åkeren tørke på rot, og dermed kan tørkekostnadene reduseres. Falltall betyr lite for fôrhvete. Høsthvetedyrking til fôr er en av flere muligheter vi har for å øke norsk kornproduksjon. Jan Stabbetorp Romerike LR jan.stabbetorp@nlr.no nummer 1, 2015, årgang 2 15

16 Høstrapsdyrking Gule, fine åkre lyser opp landskapet, og er et veldig godt vekstskifte. FOTO: Jon Holmsen Ta vare på potensialet Høsten 2014 ble det sådd en god del høstraps. Mange synes risikoen er for stor, men dersom man lykkes er avlingspotensialet større enn for vårraps. Med høyt avlingspotensiale og god forgrøde-effekt er det ingen grunn til ikke stelle høstrapsen riktig, dersom den overvintrer. Gjødsling Høstsådde vekster generelt starter veksten raskt om våren. Høstrapsen utvikler seg raskt og god næringstilgang er viktig, særlig tidlig. Gjødslinga bør gjøres i to omganger, og første gjødsling så tidlig som mulig. Delt gjødsling gir ikke større avling men bedre mulighet til å tilpasse gjødslinga. I følge svenske forsøk har de største avlingene lavest optimum for N-gjødsling om våren. Disse resultatene viser at svakt etablerte planter om høsten har dårligere rotsystem som må kompenseres med sterkere N-gjødsling, mens svært godt etablerte planter krever relativt svak gjødsling i forhold til avling. I følge gjødslingsnormene krever ei avling på 300 kg/daa kg N/daa. Av disse skal 3 kg gis om høsten, og 13 kg i sesongen. Brukererfaringer viser at det kan være aktuelt å gjødsle med noe større mengde N, opp mot 20 kg N/daa totalt, og da særlig for svake planter. Fordel gjødsla med 3 kg N/daa høst, 8 kg N/daa tidlig vår og 8-10 kg N/daa ved begynnende blomstring. Siste gjødsling må ikke drøyes for lenge. I tillegg trenger plantene 2,8 kg P/daa og 7,8 kg K/daa. I tillegg til N, P og K har høstraps stort behov for svovel (S). All Fullgjødsel fra Yara inneholder S. Det er også rene nitrogengjødsel-slag med S på markedet. Bor (B) er også et viktig næringsstoff for utvikling av pollen og pollenslangen. Bor kan tilføres med bladgjødsel, for eksempel Bortrac. Ugras Balderbrå er det ugraset som kan bli mest problematisk, og som det er viktig å bekjempe. Matrigon er et godt middel på både resistent og ikke resistente typer, samt tistel og dylle. I tillegg vil spill fra våroljevekster og spillkorn utgjøre et ugrasproblem. Sistnevnte må bekjempes om høsten. Så lenge rapsen er godt etablert og overvintrer, vil plantene ha mye bladmasse og konkurrere godt om plassen. Insekter Glansbillene utgjør et mindre problem i høstrapsen enn i vårrapsen. Dette skyldes at den høstsådde utvikler blomsterknoppene tidlig, og det er få biller til stede. Det er av like vel viktig å følge opp åkrene fra blomsterknoppene er under utvikling og til plantene har begynt å blomst- 16 GRØNT I FOKUS

17 Høstrapsdyrking Skadeterskel for rapsglansbille. Plantestadium Tidlig knoppstadium Middels tidlig knoppstadium Sent knoppstadium Antall rapsglansbiller 0,5-1,0 i gjennomsnitt per plante 1-2 i gjennomsnitt per plante 2-3 i gjennomsnitt per plante re. Når plantene er i blomst vil ikke glansbilla gjøre noen skade. Følg med i åkeren, og bekjemp glansbilla dersom antall biller per plante i gjennomsnitt passerer skadeterskelen. Kålmøll har vært et problem i alle korsblomstra vekster, også raps, de to siste åra. Den overvintrer som puppe eller voksen, og vi kan forvente at den vil gjøre skade også i år. Hvor stor fare den er for høstrapsen er usikkert? Bekjempelse må skje når møllen flyr inn i åkeren. Det skjer i mai-juni. Kålmøllen legger da egg på undersiden av bladene langs nervene, helst de første timene etter solnedgang. Følg med i åkeren! Bekjemping kan ikke gjøres når oljevekstene blomstrer. Soppbekjempelse Soppsykdommene som angriper høstraps er de samme som angriper vårraps. I utgangspunktet er det sagt at høstraps ikke er like utsatt, da det ofte er mindre nedbør/fuktighet på det tidspunktet plantene er spesielt mottakelige for sjukdomsangrep. Dersom det blir mye nedbør ved avsluttende blomstring vil også høstrapsen være utsatt for angrep av storknolla råtesopp. Altså styrer værforholda faren for angrep. I tillegg er rapsen utsatt for angrep av visnesjuke, gråskimmel, kålbladskimmel, skulpesopp, klumprot og rothalsråte. Noen av disse bekjempes kun med strengt vekstskifte, og det er hovedsakelig storknolla råtesopp som blir bekjempa kjemisk. Amistar og Proline er aktuelle midler. Store planter kan ifølge svenskene gjødsles med mindre nitrogen enn små. FOTO: I. Evju Ingvild Evju NLR Viken ingvild.evju@nlr.no Planlegg vårkalkingen nå! Kjøp kalk av din lokale kalkleverandør Oversikt over entreprenører i ditt område finnes på: Følg oss på Facebook nummer 1, 2015, årgang 2 17

18 Gjødslingsanbefalinger til vårkorn Manganmangel i korn. FOTO: Harald Solberg Legg næring etter tæring Ny teknologi bringer oss nærmere stabile høye avlinger. Dette krever en kombinasjon av gammel kunnskap og ny teknologi innen riktig gjødsling. Analyse av bladprøver gir mulighet til å supplere med riktig næringsstoff mens det ennå er tidlig i sesongen. Økonomien i planteproduksjonen er en kombinasjon av avlingsnivå og kvalitet på den ene siden og netto kostnader på den andre siden. Riktig gjødselmengde og type er undersøkt i et utall forsøk gjennom svært mange år. Vi vet mye om hva som er rett, men har hatt flere hull i kunnskapen, fram til nå. Et av hullene er nå tettet ved at vi kan kombinere analyse av bladprøver i sesongen, for å supplere med riktig næringsstoff i riktig mengde. For å lykkes med riktig supplement må bladprøver tas til rett tid. Den lokale rådgivingsenheten er behjelpelig med å peke på riktig tidspunkt i de forskjellige kulturer. Opplegget for hvordan ta ut og sende, vil variere mellom de enkelte enheter. Følg derfor med på informasjon fra din enhet. Møystadfeltene På Møystad i Hamar har et gjødslingsforsøk pågått kontinuerlig siden Feltene har et vekstskifte med korn, gras og potet (hhv. 3, 3 og 1 år). Resultatene blir presentert jevnlig og jord herfra blir brukt i ulike forsøk innenfor både Bioforsk og NMBU. Noen enkle konklusjoner hentet fra resultatene, er: En langt større andel av tilført N, P og K ble funnet igjen i planter ved balansert gjødsling, enn når næringsstoffene ble tilført enkeltvis (bare N, bare P, osv.) Avlingen ugjødslet var i snitt 49 % av den med 10 kg N pr dekar, i NPKgjødsel (mineralgjødsel) Største mengde husdyrgjødsel (6 tonn/ 24 kg total-n pr dekar) var 92 % av 10 kg N pr dekar i mineralgjødsel Den kunnskapen som blant annet Møystadfeltene har bidratt til, ligger som basis i gjødslingsplanleggingen. Viktigheten av balansert tilførsel, med basis i jordanalyser, vekst, forventet avlingsnivå, er derfor velkjent kunnskap, både hos bonden og rådgiveren/ planleggeren. Mangelsymptomer Mange som har tilkalt Landbruksrådgivingen for å forklare dårlig vekst, har sett at rådgiveren har med seg boka Mangelsjukdomar av Ivar Aasen. Selv om du har gjødslet riktig «etter boka», er det områder på åkeren med dårlig vekst. Rådgiveren kan da, i mange tilfeller, si noe om årsaken, og du kan få gjort tiltak for å forhindre det, men tiltakene blir ikke effektive før neste sesong. 18 GRØNT I FOKUS

19 Gjødslingsanbefalinger til vårkorn Skaden, når symptomer synes, er så store at plantene ikke klarer å hente seg inn, selv etter tilleggsgjødsling. Bladprøver Bladprøver har blitt et nyttig hjelpemiddel de siste årene vi får et raskt svar og kostnaden er overkommelig. Med bladgjødslingspreparat kan en da få tilført enten et enkelt, eller en kombinasjon av næringsstoffer, avhengig av mangler i plantene. Analysene synliggjør også små underskudd av næringsstoff, som ikke har gitt symptomer synlig for det blotte øyet, men som samtidig allerede gir et avlingstap, om enn begrenset. Prøvetidspunktet er avhengig av kultur, men for mange kulturer vil tidlig prøvetaking være hovedregelen for å få maksimalt utslag av tilleggsgjødsling med et bladgjødslingspreparat. Bladprøvene blir sendt til analysefirmaet Megalab i England. Firmaet er eid av Yara. Samtidig er de fleste bladgjødslingspreparater (og gjødsel for øvrig) produsert av de samme. Dette gjør at rådgivingsenhetene selvsagt er på vakt for «bukken og havresekken-risikoen». Så langt har vi ikke funnet noen resultater som tilsier at Yara blander kortene. Figur 1: Relative avlinger ved bruk av mineralgjødsel og husdyrgjødsel middel for årene Husdyrgjødsel: 20, 40 og 60 Mg/ha tilsvarer 2, 4 og 6 tonn per dekar. Prøvetaking Fram til nå har ansatte i Landbruksrådgivingen stått for mye av prøvetakingen. I Hedmark Landbruksrådgiving laget vi en ordning med henting av prøver på bestemte steder i fjor. Dette kan bli en ordning som flere tar i bruk nå i år. Følg med på nyhetsbrev fra din enhet. Figur 2: Skjematisk forhold mellom næringsstoff og avling. Hoveddelen av planters næringsmangel er ikke synlig. Konklusjon Fra våren er avlingspotensialet på de fleste gårder stort. Hvis vi gjør riktig våronn, til rett tid, med nok dekk, lite nok lufttrykk og begrenset aksellast, vil været, planter, gjødsel og eventuelle plantevernmidler bestemme årets avlingsnivå. Bladprøver kan være et nyttig redskap for de fleste, men aller mest nyttig for de som ønsker å øke avlingsnivået ut over hva de tar for gitt. Harald Solberg Hedmark Landbruksrådgiving Figur 3: Eksempel på analysebevis av bladprøve i Kommentarene er gitt av Yara. Din rådgivingsenhet vil sende med en samlet anbefaling for prøven, eventuelt en samlet vurdering av skiftet/kulturen dersom det er tatt flere prøver. nummer 1, 2015, årgang 2 19

20 Dyrking av åkerbønner Nye sorter av åkerbønner kan øke dyrkingsområdet og dyrkingsomfanget. Foto: John Ingar Øverland Bønder bør dyrke bønner Åkerbønner dyrkes i hovedsak rundt og nær Oslofjorden, men noe spredt dyrking finnes også i Hedmark, Trøndelag, og til og med i Nordland er den prøvd. Nye tidligere sorter fra Finland kan utvide dyrkingen og bidra til mer stabile avlinger. Åkerbønner kan erstatte import av soya og er verdifulle både som proteinråstoff til kraftfôr og som vekstskiftevekst til korn. Resultatene fra integrertforsøkene som har gått i områdene rundt Oslofjorden viste at godt vekstskifte var viktigere for økonomien i hveteproduksjonen enn soppbekjemping. Åkerbønner er like godt egnet i økologisk produksjon som i konvensjonell produksjon, og behovet for norskavlet økologisk proteinråstoff til fôr er stort. Veksttid og sorter Kravet til veksttid er den viktigste begrensende faktoren for å kunne dyrke åkerbønner. I hovedsak er to sorter benyttet i dyrkinga, Columbo og Kontu. Columbo er den seineste av disse og i de fleste årene vil den ikke bli tresket tidlig nok til at høstkorn kan såes etter, sjøl i de tidligste områdene. Kontu har betydelig kortere veksttid og det vil ofte være mulig å høste den i overgangen august-september i de tidlige områdene, men avlingsnivået er ca 80 % i forhold til Columbo. Det finske planteforedlingsfirma Boreal forventer å ha godkjent to nye sorter i år. Disse sortene er betydelig tidligere enn Kontu og hvor den ene av sortene har ca 10 % høyere avling, mens den andre er omtrent lik avlingsmessig. Med de nye sortene kan vi forvente at arealet med åkerbønner kan utvides betydelig. Etablering av åkerbønner Åkerbønnene må såes tidlig nok, aller helst innen siste uke av april, men en kan så vidt trekke såtida ei uke ut i mai. Særlig for sorten Kontu går det bra. God jordstruktur er alfa og omega når en skal så åkerbønner, med dårlig jordstruktur er det ikke mulig å oppnå akseptabel avling. Ikke så åkerbønner på jord som er tørkeutsatt dersom du ikke har mulighet for vanning. Til tross for grove, kraftige røtter så har åkerbønnene for lite finrøtter til å ta opp nok vann ved tørre forhold, i tillegg bruker den kraftige planta mye vann. Dersom planta er godt etablert så er det den belgveksten som tåler for mye vann i vekstsesongen desidert best. Plantetallet bør være planter/m 2. Frøstørrelsen varierer mye så en må kjenne denne og spireevnen for å kunne beregne riktig såmengde. Som en grov tommel- 20 GRØNT I FOKUS

21 Dyrking av åkerbønner fingerregel vil en såmengde på 20 kg/daa med Kontu og 33 kg/daa med Columbo utgjøre omlag 60 planter/m 2. For tett plantebestand kan gi legde og avlingsreduksjon under gode vekstvilkår, mens for tynt plantebestand gir små avlinger i tørre år. Ved vekstregulering kan såmengden økes utover det som er ideelt i årene med ekstra god vekst. Det er søkt off-label bruk av vekstreguleringsmiddelet Cerone for å hindre legde og stråknekk, foreløpig er det ikke svar på søknaden. Åkerbønner såes djupt, tilsvarende som for erter, 5-7 cm. Gjødsling er som regel ikke nødvendig. Dersom jorda er næringsfattig bør en likevel gi litt PK-gjødsel, 15 kg PK kan være en passende gjødsling. Ugras og sopp må bekjempes Ugrasbekjemping med ugrasharv er mye brukt i åkerbønner, men skal en lykkes må jorda være planert jevn før såing. Blindharvinga er den viktigste. Lykkes du ikke med den blir resultatet dårlig, sjøl om åkerbønner tåler ugrasharving inntil de er 15 cm høye. Kjemisk plantevern er aktuelt i konvensjonell produksjon. Fenix og glyfosat kan brukes før spiring og Basagran SG etter spiring. Fenix kan brukes på off-label etikett, kontakt rådgivingsenheten din for å få tilleggsetikett og skjema om ansvarsforhold. Sjokoladeflekk er den viktigste skadegjøreren i åkerbønner, og generell anbefaling for beskyttelse er 75 gram Signum/daa. Dose og tidspunkt må vurderes ut fra forholdene, men ofte er det aktuelt i første halvdel av juli. Soppbekjempelse vil alltid føre til utsatt modning. Økt dose og sein behandling gir mest utsatt modning. Angrep og utvikling av sjokoladeflekk skjer svært raskt ved fuktige forhold, en skal derfor følge godt med i åkeren dersom en utsetter behandlingen i håp om å unngå sprøyting. Tresking Åkeren er helt avbladet før åkerbønnene er klare til tresking. Da ser den skuffende dårlig ut, men som regel blir treskinga en positiv overraskelse. Belgene vil sjeldent åpne seg sjøl om de står modne lenge, og frøene vil da heller ikke spire. Skader på belgene av sniler kan imidlertid få spiringen i gang. Modne åkerbønner er lette å treske, og kan treskes også om været er fuktig. Halmen blir ikke seig som i erter. Optimalt treskes åkerbønner med et vanninnhold på %, mange ganger kan det være betydelig høyere vanninnhold. Erfaringene fra 2012 viste at åkerbønner kan treskes med 35 % vanninnhold og fremdeles gå brukbart greit i transportsystemene, men da blir tørkinga en utfordring. John Ingar Øverland NLR Viken john.ingar.overland@nlr.no Vi er her for deg! Alt innen landbruksmaskiner og -redskap Vi er forhandler av bl.a. VALTRA og CLAAS traktorer, CLAAS treskere og høstemaskiner, Bogballe kunstgjødselspreder, samt Øverum, og Kongskilde jordbearbeidingsprodukter! Vi tilbyr: Salg og service på CLAAS traktor, trekser og redskap og Valtra traktor Stort utvalg av andre maskiner og utstyr Servicebiler for utføring av oppdrag ute hos kunden Delelager og butikkvarer med mulighet for direktelevering med post Olje og smøremidler fra Agrol. Kontakt: Lantmännen Maskin avd. Jessheim, tlf Lantmännen Maskin avd. Vinstra, tlf Lantmännen Maskin avd. Hamar, tlf Lantmännen Maskin avd. Hønefoss, tlf Lantmännen Maskin avd. Mjøndalen, tlf nummer 1, 2015, årgang 2 21