Måsøy kommune. Kommuneplan. Vedtatt av kommunestyret sak 73/99 (j.nr.99/02727)

Transkript

1 1 Måsøy kommune Kommuneplan Langsiktig del Vedtatt av kommunestyret sak 73/99 (j.nr.99/02727)

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING PLANENS INNHOLD PLANENS STRUKTUR LOVGRUNNLAGET PLANPROSESSEN OG OPPFØLGING AV PLANEN 5 2 KOMMUNEN SOM SAMFUNN FELLES PLANFORUTSETNINGER Befolkningsutvikling fra Befolkningssammensetning etter alder og kjønn Fullført utdanning i prosent for personer over 16 år Registrert helt ledige, samt personer på arbeidsmarkedstiltak Grunnskoler, antall skoler, klasser, elever og lærere i Måsøy kommune 9 3 FREMTIDSUTVIKLING FREMSKRIVING AV FOLKETALLET VIKTIGE UTFORDRINGER 10 4 VISJON FOR MÅSØY SAMFUNNET 10 5 SATSINGSOMRÅDER FOR KOMMUNEN SOM SAMFUNN SATSINGSOMRÅDE: OPPRETTHOLDE BOSETNINGA Delmål: skape trygge arbeidsplasser Delmål: skape utviklingsmuligheter SATSINGSOMRÅDE: HELSE OG SOSIALTJENESTER (GOD KOMMUNALTJENESTEYTING) Delmål: kommunal tjenesteyting Delmål: fylkeskommunal tjenesteyting Delmål: statlige organer SATSINGSOMRÅDE: KULTUR- OG OPPVEKSTETATEN (GOD KOMMUNAL TJENESTEYTING) Delmål: Kultur og fritid Delmål: Barnehager Delmål: Grunnskolen Delmål: Voksenopplæring SATSINGSOMRÅDE: SIKRE KOMMUNIKASJON OG INFRASTRUKTUR Delmål: helårsveg til Havøysund Delmål: buss/båtforbindelse, telenett/strøm og brøyting SATSINGSOMRÅDE: TEKNISKE TJENESTER (GOD KOMMUNAL TJENESTEYTING) Delmål: Publikumsservice Delmål: Beredskap Delmål: Vedlikehold og tekniske tjenester Delmål: Bolig- og fritidshus Delmål: Miljø SATSINGSOMRÅDE: HAVNETJENESTER (GOD KOMMUNAL TJENESTEYTING) SATSINGSOMRÅDE: NÆRINGSUTVIKLING Delmål: videreutvikle de næringer som finnes i dag Delmål: ungdomssatsing Delmål: etablere nye næringer Delmål: større fiskefartøy Delmål: infrastruktur 19 6 KOMMUNEN SOM ORGANISASJON DAGENS SITUASJON Kommunens organisasjonsstruktur Økonomiske rammebetingelser 20

3 3 SUM AVDRAG 21 SUM RENTER 21 SUM GJELDSUTVIKLING 21 GJELD PR. INNBYGGER 21 7 VISJON FOR KOMMUNEN SOM ORGANISASJON 21 8 SATSINGSOMRÅDER FOR KOMMUNEN SOM ORGANISASJON DELMÅL: PERSONALPOLITIKK DELMÅL: ORGANISASJONSUTVIKLING DELMÅL: NÆRINGSUTVIKLING DELMÅL: UNGDOM SOM FREMTIDIG RESSURS DELMÅL: INFORMASJON/KOMMUNIKASJON DELMÅL: MODERNE TEKNOLOGI 25

4 4 1 Innledning 1.1 Planens innhold Planen inneholder 5 satsingsområder, næringsutvikling, ungdom, opprettholde bosetninga, god kommunal tjenesteyting og personal/organisasjonsutvikling. Disse er valgt ut med bakgrunn i to prosessamlinger som er gjennomført etter dugnadsmetoden. De ulike satsingsområdene må sees i sammenheng og vil gripe inn i hverandre på tvers av sektorer og brukergrupper. Temaer som spesielt griper inn i hverandre er næringsutvikling, ungdom, opprettholde bosetninga, god kommunaltjeneste yting og personal- og organisasjonsutvikling. Disse temaene utgjør grunnstammen hva gjelder satsingsområder, både for kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Ambisjonsnivået i kommuneplanen bør tilpasses den kommunale økonomien og de muligheter som finnes i den kommunale organisasjon. For at kommuneplanen skal bli et godt styringsverktøy for politikere og administrasjon, er det viktig at innholdet samsvarer med kommunens handlingsprogram/økonomiplan. 1.2 Planens struktur Planen er inndelt i to hoveddeler. Den første delen (kap. 2-5) omhandler kommunen som samfunn, mens den andre delen (kap. 6-8) omhandler kommunen som organisasjon. Kap. 2 viser utviklingstrekk i kommunen de siste 10 årene. I tillegg trekker vi i kap. 3 frem de viktigste utfordringene som kommunen vil stå ovenfor. Kap. 5 er i sin helhet viet de ulike satsingsområder (jfr. fremtidige utfordringer) med hovedmål og delmål. Hovedmålene beskriver ønsket utvikling innenfor de enkelte satsingsområder. Delemålene beskriver hvilke ulike ting vi må ha på plass for å nå hovedmålene, mens retningslinjene er en form kurs eller retning for hvordan kommunen skal nå langsiktige mål. Den andre delen angår de satsingsområder som kommunen som organisasjon står ovenfor. Med kommunen som organisasjon menes de politiske, administrative og økonomiske forhold. Det vil si kommunen som forvalter, serviceprodusent eller tjenesteyter og samfunnsutvikler. Dokumentet inneholder altså mål og retningslinjer som skal styre kommunens aktivitet og tiltak fremover. Modellen skal bidra til at hele kommunens virksomhet er rettet mot de samme mål. 1.3 Lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven ( 20-1) pålegger kommunene å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kommuneplanens langsiktige del, som gjerne har et tidsperspektiv på år omfatter: mål for utvikling av kommunen som samfunn og organisasjon, herunder en del sentrale planforutsetninger og tanker om en fremtidig befolkningsutvikling. retningslinjer for hvordan kommunen som organisasjon skal oppfylle målene en arealdel

5 5 1.4 Planprosessen og oppfølging av planen Arbeidet med kommuneplanens langsiktige del startet opp i januar Det ble oppnevnt en styringsgruppe bestående av rådmannen, ordfører, teknisk sjef og næringskonsulenten. Rådmannen ble utpekt som leder for gruppa. Kommuneplanprosessen er gjennomført med at arealdelen og strategisk næringsplan, og i noen grad også kommunedelplan og stedsanalysen var integrert i samme prosess. FINNUT as i Vadsø var engasjert til å koordinere prosessen. Verbaldelen og næringsplanprosessen er gjennomført etter dugnadsmetoden, mens arealdelen er gjennomført som en ordinær arealplanprosess. Under prosessamling 1 var imidlertid arealdelen (med unntak av kommunedelplan for Havøysund) eget tema. Med bakgrunn i møter med aktuelle sektormyndigheter og andre impliserte, og med bakgrunn i øvrige innspill ble det utarbeidet et utkast til arealplan som ble sendt ut på foreløpig høring. Ordinær høring vil skje etter at innspill fra foreløpig høring er analysert. Videre er det gjennomført en intern prosessamling med ansatte og politikere der målsetningen var å komme frem til satsingsområder for kommunen som organisasjon. Plan- og bygningslovens 20-1 stiller som kjent krav om at kommuneplanens langsiktige del skal rulleres en gang i hver valgperiode. Måsøy kommune er innforstått med at planlegging normalt skjer fordi: - planlegging er en fornuftig måte å løse problemer på - planleggingen bidrar til å gjøre beslutningene oversiktlige - planlegging er å basere sine fremtidige handlinger på bruk av kunnskap Måsøy kommunen ser det som særdeles viktig at man til en hver tid har oppdatert styringsverktøy i form av en langsiktig del. Av den grunn har kommunen en målsetning om å rullere kommuneplanen en gang i hver valgperiode. Det kommunale plansystem:

6 6 2 Kommunen som samfunn 2.1 Felles planforutsetninger Befolkningsutvikling fra Tabell 1. Befolkningsutviklingen fra 1985 til Tallene er pr. 1 januar. år folketall Kilde: SSB Befolkningsutviklingen har gått jevnt ned siden begynnelsen av 1980 tallet. Fra 1985 til 1. januar 1999 er nedgangen på 602 personer eller ca. 28,7 %. Fra 1985 til 1990 er nedgangen på 260 personer eller ca. 14,2 % Fra 1990 til 1995 er nedgangen på 119 personer eller ca. 7.0 %. Fra 1995 til 1999 en nedgangen på 223 personer eller ca. 14,9 %. Nedgangen i folketallet har spesielt berørt lokalsamfunn som Rolfsøy, Snefjord/Lillefjord, Slotten og Måsøy, mens Ingøy har hatt en relativ stabil bosetning på et lavt nivå over lengere tid. Men også Havøysund har merket fraflytting om enn i noe mindre grad en distriktene. Nedgangen i folketallet skyldes først og fremst usikre eller ustabile tider i fiskeindustrien - noe som igjen medfører at folk søker seg til områder av landet der det er lett å få arbeid. Fiske utgjør livsnerven i Måsøy samfunnet. En særdeles viktig forutsetning for å få stabilisert befolkningsutviklingen er derfor å skape stabilitet i fiskerinæringa. Tidligere var det slik at det stort sett var Oslo-området som var nedslagsfelt for folk fra nord. I dag, derimot er situasjonen den at ettersom arbeidsmarkedet i hele Sør Norge er meget bra, så er hele området sør for Trondheim nedslagsfelt for flyttestrømmen fra nord. Men det skjer også en viss sentralisering i Fylket. Hammerfest og Alta er områder som folk flytter til.

7 Befolkningssammensetning etter alder og kjønn Tabell 2. Befolkningssammensetning etter alder og kjønn pr. 1. januar i 1990, 1995 og 1999 i Måsøy Alder Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt > Totalt Kilde: SSB Tabell 2 viser befolkningssammensetningen etter alder og kjønn i 1990, 1995 og 1999 og tar utgangspunkt i at nettoutflyttingen er lik null. Tabellen viser at i perioden 1990 til 1995 ble folketallet redusert med 119 personer. Størst var reduksjonen i aldersgruppen år (-72). Her var reduksjonen størst blant jenter. Dernest var det reduksjon i aldersgruppen år (-23). Her var reduksjonen størst blant menn, mens det faktisk var en økning blant kvinner. Videre var det reduksjon i aldersgruppen 6-12 år (jevn reduksjon for jenter og gutter) og år (jevn fordelt reduksjon). Tendensen er at folk i arbeidsaktiv alder flytter og at barn og ungdom flytter med. Jentene flytter også i større grad enn gutter. En sannsynlig årsaksforklaring kan, foruten situasjonen i fiskerinæringen være at det generelle arbeidsmarkedet er bedre tilrettelagt for yngre personer og at ungdom, spesielt jenter søker seg på videregående utdanning. Fra januar 1995 til januar 1999 ble flyttestrømmen ytterligere forsterket (-223 personer). Her var utsalgene spesielt store i aldersgruppene år (jevnt fordelt reduksjon for kvinner og menn), år (størst reduksjon blant menn), og år (noen lunde jevnt fordelt reduksjon for kvinner og menn). En naturlig konsekvens av at personer i arbeidsaktivalder flytter er at det skjer reduksjoner i de yngre aldersgrupper - noe som spesielt kommer til uttrykk i aldersgruppen 0-5. Også her er tendensen at det er folk i beste arbeidsaktive alder som flytter, men i motsetning til første halvdel av 1990 tallet så gir det mindre utslag i de yngre aldersgrupper. For eksempel er det en betydelig økning i folketallet i aldersgruppen 6-12 år og bare ubetydelige reduksjoner i aldersgruppen år og år. Fra aldersgruppen 50 år og utover er det en del variasjoner i folketallet. Også her synes årsaken å være ustabilitet i fiskerinæringa og et godt arbeidsmarkedet andre steder i landet. Andelen eldre over 60 år og utover er ikke blitt vesentlig redusert fra 1990 til 1999.

8 Fullført utdanning i prosent for personer over 16 år Tabell 3: Fullført utdanning (utdanningsnivå) i prosent for personer over 16 år i Måsøy (for Finnmark i parentes). Grunnskole Videregående Uni/høgskole ,8 (31,2) 38,9 (50,9) 8,7 (14,9) ,8 (22,6) 50,9 (53,7) 13,7 (21,1) (20,0) 52,0 (55,0) 17,0 (23,0) ,3 (30,0) 46,6 (52,5) 10,1 (17,5) ,1 (30,0) 46,9 (52,5) 10,0 (17,5) Kilde: SSB Tabell 3 viser utdanningsnivået for personer over 16 år i Måsøy kommune. Et gjennomgående trekk er at Måsøy kommune ligger til dels betydelig over fylkesgjennomsnittet hva gjelder utdanning på grunnskolenivå. Når vi derimot kommer inn på videregående skolenivå, ligger utdanningsnivået under fylkesgjennomsnittet. Det samme forhold gjelder utdanning på høgskole og universitetsnivå. Denne tendensen bekrefter de utviklingstrekk som bl.a fremkommer i tabell 2 om at det er personer i den beste arbeidsaktive alder som flytter og at barn og ungdom følger med. Dessuten viser tabellen at de arbeidsplassene som er i kommunen, ikke i tilstrekkelig grad tiltrekkes av personer med kompetanse ut over videregående skole nivå Registrert helt ledige, samt personer på arbeidsmarkedstiltak Tabell 4: Registrert helt ledige, samt personer på arbeidsmarkedstiltak i prosent av arbeidsstyrken: pr. 1. Sept. Netto 9,1 10,6 9,1 7,3 8,3 10,9 6,0 6,8 Tiltak 6,8 4,5 4,8 3,6 3,0 2,2 1,9 0,3 Brutto 15,9 15,1 13,9 10,9 11,3 13,1 7,9 7,1 Kilde: Fylkesarbeidskontoret i Finnmark Måsøy kommune har på hele 1990 tallet hatt et meget høy arbeidsledighet. Ledighetsnivået har i hovedsak vært knyttet til situasjonen i fiskeindustrien. Stabilitet i fiskerinæringen medfører stabilitet i ledighetsnivået. Fra 1997 til 1998 gikk ledigheten ned med over 5 % - noe som i hovedsak skyldes etableringen av Tobø-fisk.

9 Grunnskoler, antall skoler, klasser, elever og lærere i Måsøy kommune Tabell 5: Grunnskoler, antall skoler, klasser, elever og lærere i Måsøy kommune: skoler i alt klasser i alt elever pr. kl. elever i alt Lærere i alt , , , , , Kilde: SSB Måsøy kommune har på hele 1990 tallet hatt 5 kombinerte barne- og ungdomsskoler; henholdsvis på Gunnarsnes i Rolfsøy, Ingøy, Snefjord/Lillefjord, Måsøy og Havøysund. Antall elever og antall klasser har, til tross for stor fraflytting på hele 1990 tallet vært stabilt, med unntak av 1990 da det totalt var 17 skoleklasser med i alt 189 elever. 3 Fremtidsutvikling 3.1 Fremskriving av folketallet I fremskrivingen av folketallet er det brukt en faktor på -1,1 % nedgang pr. år. Tendensen er fastsatt av SSB og viser at folketallet fortsatt vil synke de nærmeste årene. Tabell 6: Fremskriving av folketallet år år 2000 år 2002 år 2005 år 2007 år Kilde: SSB Statistisk sentralbyrå foretar regelmessige fremskrivninger av folketallet i hver kommune. Prognosen bygger på ulike premisser. De mest sentrale er lav/høy fruktbarhet, lav/høy innvandring, ulike flyttemønstre. Et annet viktig moment er at det ikke lenger bare er det sentrale østlandsområdet som er nedslagsfelt for flyttestrømmen fra nord, men hele sør, øst og vestlandet. Et tredje viktig moment er den generelt gode situasjonen på arbeidsmarkedet. Et godt arbeidsmarked i sør vil tiltrekke arbeidskraft fra nord. Med utgangspunkt i en betydelig nedgang i arbeidsledigheten, gode tider for fiskeindustrien er fremtidsutsiktene gode for Måsøy samfunnet. En viktig målsetting med vindkraft prosjektet vil være, ikke bare å nyttiggjøre seg av det som skjer i anleggsperioden, men også få igang tiltak av mer varig karakter.

10 Viktige utfordringer Folketallet i Måsøy er redusert med ca. 40 % fra begynnelsen av 1980 tallet til i dag. En viktig utfordring for Måsøy samfunnet vil være å opprettholde bosetninga, ikke bare i tettstedet Havøysund, men også i Snefjord/Lillefjord, Ingøy, Måsøy og Rolfsøy. Helse- og sosialtjenesten står ovenfor store fremtidige utfordringer. Kommunens målsetning er en brukertilpasset helse- og sosialtjeneste. Sentralt her vil være hvordan kommunens innbyggere skal sikres likeverdig tilgang på helse- og sosiale tjenester. Å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge vil være viktig for utviklingen av Måsøy samfunnet. Utfordringene ligger spesielt innenfor forebyggende arbeid, skape variert kulturtilbud og utforme skolens innhold i samsvar med de verdier som særpreger lokalsamfunnet. Kommunikasjon og infrastruktur er grunnpillarene i et moderne samfunn. Måsøy kommune vil arbeide aktivt for å få helårsveg mellom Snefjord/Lillefjord og Havøysund, sikre buss/båtforbindelse med nabokommunen og resten av fylket og sikre en stabil strømtilførsel. Videre vil det være det være nødvendig å utbedre mobiltelefonnettet. Teknisk etat skal gi informasjon og veiledning til kommunens innbyggere på en publikumsvennlig måte. Videre vil vedlikehold og oppsyn med kommunens bygninger og anlegg, beredskap, miljø og tilrettelegging for bolig og fritidshus være sentrale målsetninger. Havnetjenesten utgjør livsnerven i Måsøy samfunnet. Det er derfor viktig at havna til en hver tid er opprustet og i stand til å møte fremtidige utfordringer. Og sist men ikke minst vil det være viktig å skape nye arbeidsplasser og utvikle et variert næringsliv. Et godt samarbeid mellom næringslivet og kommunen vil i en slik sammenheng være særdeles viktig. Innenfor kompetanseheving vil det være behov for ulike typer motiveringstiltak, alternative opplæringstilbud og et tett samarbeid mellom kommunen og skoleverket. Spesielt er arbeidsplasser for kvinner et område som må prioriteres når det gjelder bruk av offentlige midler. 4 Visjon for Måsøy samfunnet Måsøy kommune skal være en moderne og fremtidsrettet kommune hvor alle får mulighet til egenutvikling, godt samhold og trygghet i hverdagsliv.

11 11 5 Satsingsområder for kommunen som samfunn 5.1 Satsingsområde: opprettholde bosetninga Hovedmål Måsøy kommune har som hovedmålsetning å opprettholde bosetninga i alle lokalsamfunn i kommunen. Dette vil vi gjøre ved å satse på kompetanse, styrke samholdet, tilrettelegge for god kommunal tjenesteproduksjon og sikre allsidighet i næringslivet. En viktig forutsetning for å nå disse mål er blant annet å bygge på de forutsetninger som fremgår av Fylkesplanen, Handlingsplan for Kyst-Finnmark og Regionalt utviklingsprogram. Videre vil det være viktig at kommunen til en hver tid har byggeklare tomter Delmål: skape trygge arbeidsplasser Fiskeindustrien spiller en særdeles viktig rolle for Måsøy samfunnet. Det vil derfor viktig å konsolidere eksisterende arbeidsplasser, samtidig som det satses på alternative næringer. sikre fiskeindustrien og det øvrige næringsliv gode arbeidsvilkår og stabile rammebetingelser gi ansatte i kommunal sektor gode utviklingsmuligheter styrke samarbeidet mellom kommunen og næringslivet styrke arbeidet på tvers av etatsgrensene Delmål: skape utviklingsmuligheter Måsøy kommune vil være en aktiv pådriver i å skape en arena der forum for utvikling står sentralt. Sentralt her vil være et forum for næringsutvikling der samarbeid og utvikling vil være sentrale oppgaver. etablere forum for næringsutvikling tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser, både i primærnæringene og det øvrige næringsliv kommunen som en viktig næringspolitisk aktør kommunen tar initiativ til kartlegging av muligheter som finnes for næringsutvikling.

12 Satsingsområde: helse og sosialtjenester (god kommunaltjenesteyting) Hovedmål Måsøy kommune har som målsetning å gi et helhetlig tilbud, basert på forebyggende arbeid som i hovedsak gis som hjelp til selvhjelp. Hele befolkningen skal sikres kvalitet og likeverdig tilgang på offentlig helse, sosial og omsorgstjenester Delmål: kommunal tjenesteyting Kommunale tjenester innen helse og omsorg skal ta utgangspunkt i de ulike gruppers behov. Tjenestetilbudet skal være tverrfaglige og ved behov skal det søkes samarbeid med andre kommuner og instanser. tjenestetilbudet skal være tverretatlig og tverrfaglig tjenestetilbudet skal gi et individuelt tilpasset tilbud som er helhetlig, fleksibelt og samordnet alle som ønsker det skal gis tilbud i egen eller tilrettelagt bolig alle som har behov for heldøgnspleie- og omsorg skal sikres tjenester i eget hjem, eller sikres et tilpasset tjeneste/botilbud i Havøysund forebyggende helse- og sosialt arbeid skal styrkes på alle nivå, spesielt i forhold til barn og unge tilbud for mennesker med personlige problemer og mennesker med psykiske lidelser skal styrkes helse og sosialtjenesten skal utvikle samarbeid med andre kommuner/instanser til beste for befolkningen ansatte skal ha en kompetanse som gjør at kommunen kan gi et kvalitativt godt tilbud til befolkningen arbeide for at oppsøkende spesialister kan ha kontordag i kommunen Delmål: fylkeskommunal tjenesteyting Videreutvikle samarbeid med Fylkeskommunen innen helse og omsorgstjenesten. stabil tannhelsetjeneste sikre god ambulansetjeneste god tilgang på annenlinje tjeneste innenfor hele sektorens ansvarsområde arbeide for etablering av fylkeskommunale/statlige arbeidsplasser innen helsesektoren kan etableres innenfor kommunen

13 Delmål: statlige organer Det skal gis et helhetlig tilbud til kommunens innbyggere hva gjelder arbeidsformidling, tjenester fra ligningskontor og trygdekontor. virtuellarbeidskontor; utvikle et arbeidsmarkedstilbud til kommunens innbyggere ved hjelp av ny teknologi opprettholde ligningskontor og trygdekontor i Havøysund godt samarbeid med statlige myndigheter 5.3 Satsingsområde: Kultur- og oppvekstetaten (god kommunal tjenesteyting) Hovedmål Barn og ungdom i Måsøy kommune skal vokse opp i trygge omgivelser som stimulerer dem til å bli selvstendige individer, samt styrker deres identitet og tilhørighet. Videre ønsker vi en utvikling av et sosialt og kulturelt fellesskap som skal bidra til oppvekstvilkår som er basert på trygghet, tilhørighet og egenaktivitet Delmål: Kultur og fritid Kommunens innbyggere skal ha et allsidig kultur, fritids og friluftstilbud. videreutvikle kommunens kultur og musikktilbud stimulere til samarbeid mellom frivillig organisasjoner utvikle samarbeid mellom skole, folkebibliotek og næringslivet videreutvikle klubbaktiviteter for ungdom videreutvikle kommunens turist og museumstilbud utvikle folkebiblioteket til et sentrum for det fremtidige informasjons samfunn videreutvikle og tilrettelegge for økt friluftsaktivitetet stimulere til rusfrie miljøer merking av turløyper utnytte eventuell vindmøllepark i turistøyemed

14 Delmål: Barnehager For å øke barnas egenutvikling, skal barnehagetilbudet ha lokal forankring. Det skal gis barnehagetilbud etter behov. etterutdanning av personalet ved barnehager og grunnskolen skal sikre at det pedagogiske innholdet er i samsvar med nasjonal, regionale og lokale målsetninger barnehagen skal ha lokal forankring tilpasset barnehagetilbud til brukerne Delmål: Grunnskolen Grunnskolen skal være forankret i lokalsamfunnets verdier som gir barn og unge tilhørighet og positiv identitetsutvikling. Dette skal skje gjennom videreutvikling av eksisterende og nye samarbeidsformer. grunnskolen skal ha lokal forankring med utgangspunkt i historiske, kulturelle og næringsmessige verdier elever skal sikres en tilpasset og likeverdig opplæring skolens ansatte skal få tilbud om faglig oppdatering tilrettelegge arbeidssituasjonen for ansatte for å sikre stabilitet utvikle praktiske og organisatoriske modeller som sikrer overlevering av lokal realkompetanse på tvers av generasjoner. kunnskap om lokal kultur og tradisjon skal være et viktig utgangspunkt for nyskaping og videreutvikling barn/ungdoms, samt foreldres medinnflytelse i viktige beslutningsprosesser som angår gruppen skal vektlegges satse på ny teknologi i undervisningen Delmål: Voksenopplæring Kommunens innbyggere skal ved hjelp av ny teknologi få mulighet til faglig oppdatering på hjemstedet. utarbeide voksenopplæringsplan i kommunen filial for videregående skole opprettholdes utvikle tilbud til voksenopplæring ved hjelp av ny teknologi desentralisere voksenopplæringen via distriktsskolenes dataanlegg

15 Satsingsområde: Sikre kommunikasjon og infrastruktur Hovedmål Kommunen skal sikres gode kommunikasjonsforbindelser og ha en infrastruktur som gir kommunen mulighet til å imøtekomme fremtidige krav. Mobilnettet utbedres slik at kommunens områder er dekkes fult ut. Videre må Kommunen sikres stabil strømtilførsel Delmål: helårsveg til Havøysund Kommunen vil arbeide aktivt for at helårsveg mellom Snefjord/Lillefjord/Kokelv og Havøysund realiseres i nær fremtid. Kommunen vil ha løpende dialog med vegmyndighetene om helårsveg mellom Snefjord/Lillefjord/Kokelv og Havøysund kommunen ta initiativ til en konsekvensutredning for å underbygge argumentene for en forsering av arbeidet med helårsvei (kostnad/nytte) Delmål: buss/båtforbindelse, telenett/strøm og brøyting Kommunen vil arbeide aktivt for at buss og båtforbindelsen blir best mulig for Måsøy samfunnet. I tillegg må brøytetjenesten utvides til døgnkontinuerlig virksomhet. Videre må mobilnettet og utbedres og strømtilførsel sikres. sikre hurtigbåt forbindelse mellom Hammerfest - Honningsvåg og Havøysund opprettholde dagens rutetilbud for hurtigruta sikre bedre regularitet på R889 utbedre mobilnettet sikre stabil strømtilførsel til hele kommunen daglig bussforbindelse til/fra Havøysund sikre daglig postutlevering til hele kommunen arbeide for at tungtransporttilbudet til øyene blir tilfredsstillende

16 Satsingsområde: tekniske tjenester (god kommunal tjenesteyting) Hovedmål Teknisk etat skal bidra til et funksjonelt samfunn for innbyggerne og virksomheter. Etaten skal yte god service for innbyggerne og sektormyndighetene Delmål: Publikumsservice Teknisk etat skal stå til tjeneste for kommunens innbyggere på en vennlig og hjelpsom måte. Etaten skal ved behov søke samarbeid med eksterne instanser. kort saksbehandlingstid gi informasjon og veiledning til kommunens innbyggere bryte sektorgrenser - tverrsektorielt samarbeid Delmål: Beredskap Kommunen vil satse på å opprettholde en høy beredskap. Forebyggende arbeid vil stå sentralt. sikre et faglig kompetent brannkorps forebyggende arbeid vil stå sentralt sikre et godt og lett tilgjengelig brannutstyr Delmål: Vedlikehold og tekniske tjenester Kommunens bygninger, veger, gatelys, vann- og avløpsanlegg skal vedlikeholdes slik at verdi og funksjon opprettholdes. Tekniske tjenester, hva gjelder saksbehandling og utarbeidelse av kartverk utføres med oppdatert dataverktøy. vedlikeholdsplaner for bygg, samt vann og avløpsanlegg følges opp og rulleres det utarbeides et oppdatert ledningskartverk effektiv utnyttelse av utstyr vedlikeholdsplaner for kommunale veier

17 Delmål: Bolig- og fritidshus Det skal legges til rette for boligbygging i alle lokalsamfunn i Måsøy kommune. Videre skal hyttebygging skje i henhold til gjeldende arealplan. regulering og opparbeiding av nye boligfelt må prioriteres i alle deler av kommunen videreutvikle kommunens kartsystem Delmål: Miljø Ved planlegging av nye områder og opprusting av eksisterende områder skal det legges vekt på estetikk. Forurensningen skal reduseres mest mulig. holde kommunen ren renovasjonsordningen skal holde et tilfredsstillende nivå for kommunens innbyggere kildesortering og kompostering vurderes innført som et miljøtiltak når kostnadene/effekten er avklart holdningsskapende arbeid hva gjelder miljø, estetikk innføres som et samarbeidstiltak med skoleverket øyene i kommunen skal aldri åpnes for reinbeite arbeide aktivi i henhold til den enhver tid gjeldende avfallsplan 5.6 Satsingsområde: Havnetjenester (god kommunal tjenesteyting) Hovedmål Havnetjenesten skal sørge for mest mulig effektiv trafikkavvikling hva angår gods og personaltrafikk. Videre skal havna levere tjenester til fiskeflåten og andre aktuelle brukere. Havnetjenesten skal ha ansvaret for å drive kommunens kaianlegg og havneterminaler, samt påse at nødvendig fyrlys og sjømerker er i forsvarlig stand. havnetjenesten har ansvar for at kommunens kaianlegg, trekaier og flytebrygg til enhver tid er i forsvarlig stand. I tillegg har havnevesenet ansvaret for terminalbygg, lagerhus og strømbuer. havnetjenesten skal være en pådriver mht. å få tilstrekkelig kaikapasitet for fremmedflåten

18 18 havnetjenesten skal sørge for god trafikkavvikling vurdere utvidelse av Havøysund havnedistrikt 5.7 Satsingsområde: næringsutvikling Hovedmål Måsøy kommune har som målsetning å trygge eksisterende arbeidsplasser og satse på økt verdiskapning, herunder utviklet et allsidig næringsliv og videreutvikle samarbeidet mellom kommunen og næringslivet. Videre vil det være viktig at unge etablerer seg i kommunen. En viktig forutsetning for å nå disse mål er blant annet å bygge på de forutsetninger som fremgår av Fylkesplanen, Handlingsplan for Kyst-Finnmark, Regionalt utviklingsprogram og Handlingsplan for samiske fjord- og kyststrøk Delmål: videreutvikle de næringer som finnes i dag Det vil være viktig å gi eksisterende næringsliv rammevilkår som gjør at de kan utvikle seg i positiv retning. gode rammevilkår for eksisterende næringsliv etablere forum for næringsutvikling bedre samarbeid kommune - næringslivet Delmål: ungdomssatsing Kommunen vil, i samråd med næringslivet legge til rette for at ungdom får tilbud om arbeid der deres utdanning kommer til nytte. Videre vil kommunen videreutvikle samarbeid mellom skoleverket og næringslivet der identitet og holdninger er sentrale elementer. gode ungdomstilbud/stipend synliggjøre, muliggjøre og tilpasse tilbud for ungdom videreutvikle kultur- og fritidstilbud for ungdom styrke samarbeidet mellom skole og næringslivet sommerjobb for ungdom brev hjemmefra - kontakt med borteboende studenter få til et samarbeid med universitet/høyskoler

19 Delmål: etablere nye næringer Kommunen vil bidra til at det gis muligheter for å satse på nye næringer som skaper ringvirkninger for lokalsamfunnet. Det må satses på at etablering av vindkraftverket gir ringvirkninger for lokalsamfunnet. moderne teknologi (it) satse på turisme - synliggjøre Måsøy som et turist sted utvikle havbruksnæringen gjennom etablering av slakteanlegg og legge til rette for videreforedling vurdere etablering av Catering nyttiggjøre seg av de ringvirkninger vindkraftverket skaper etablere kråkebolleproduksjon i Havøysund Delmål: større fiskefartøy Erfaring viser at man lykkes best med flåtefornyelse der man har tradisjon og kultur. For Måsøy kommunes vedkommende vil dette være i kyst- og ringnotfiske, og til en viss grad der disse fiskeriene kombineres med rekefiske. Innsatsen for å få større fiskefartøy bør settes inn her. flåtetilførsel må ha som mål: - å skaffe råstoff til industrien - å skape arbeidsplasser - å sikre rekruttering Delmål: infrastruktur Kommunen har som målsetning å videreutvikle infrastrukturen for å styrke fiskerinæringa i kommunen. Dette gjøres gjennom satsing på infrastruktur knyttet til havneområder, nyetableringer, kultur- og friluftstilbud, barnehager og kommunikasjonstilbud. opprustning av sentrumsplan og VVA-anlegg havneutbygging plass for nyetableringer service og velferdsbygg til lokale og fremmede fiskere

20 20 boligtilbud til fremmed arbeidskraft regulere nye boligfelt 6 Kommunen som organisasjon 6.1 Dagens situasjon Kommunens organisasjonsstruktur Måsøy kommune har fra og med budsjettåret 1999 redusert sine rammeområder fra 7 til 4. Rammeområdene i dag er: sentraladministrasjonen, kultur- og oppvekstetaten, helse- og sosialetaten og teknisk etat Økonomiske rammebetingelser Tabell 7 viser etatenes rammer for 1999: Driftsutgifter Driftsinntekter Sentraladministrasjonen , ,- Kultur- og oppvekstetaten , ,- Helse- og sosialetaten , ,- Teknisk etat , ,- Inntektene for 1999 fordeler seg på følgende måte: Rammeoverføringer kr ,- Skatteinntekter kr ,- Andre inntekter kr ,- kr ,- De statlige rammeoverføringer er økt med ,- til kr ,-. I dette ligger beløpet ligger også skjønnstildelingen på 1.1 mill. Skatteanslaget er må kunne sies å være nøkternt og ligger bl.a under revidert budsjett for 1998.