TROMSØ CAMPING I NY DRAKT

Transkript

1 Gaute oppsummerer vårsesongen for TUIL Fotball. Side 7 4 juni erklæres som Tromsdalens nasjonaldag Side 8 August 2015 TROMSØ CAMPING I NY DRAKT

2 VI GRATULERER MED NYTT SERVICE-/RESEPSJONSBYGG OG BOBILOPPSTILLINGSPLASS! VI TAKKER FOR OPPDRAGET! - 2 -

3 Tromsø camping i ny drakt Tromsø camping i Tromsdalen har åpnet nytt service og resepsjonsbygg, samt bobilslette med 54 oppstillingsplasser. Fasilitetene er topp moderne og består av dusj/toalett, felleskjøkken, frokostrestaurant i resepsjonen, flott terrasse, grillområde, trådløst internett mm. Begynnelsen I 1983 inngikk Tromsdalen Ungdoms- og idrettslag en avtale med Tromsø kommune om å leie og drive daværende Elvestrand camping i 30 år. Klubbens ledelse konkluderte raskt med at det ville være hensiktsmessig å etablere en egen juridisk enhet til å ta seg av drifta av campingen. I mars 1985 ble TUIL AS etablert. Selskapet er i sin helhet eid av idretten, og det var det første idrettslaget i Norge som etablerte et aksjeselskap. Første byggetrinn På slutten av 80-tallet ble det bygd 8 tømmerhytter, med innlagt vann og strøm, beregnet for helårsdrift. Samtidig ble det bygd resepsjons- og kafebygg. Navnet ble også endret til Tromsdalen camping

4 Utvidelsen fortsetter I perioden fram til 2007 ble det bygd 2 nye generasjoner med hytter for helårsdrift, og det ble også etablert ei ny servicebygning. Navnet ble da endret til Tromsø camping, for å være mer orientert mot et internasjonalt marked. I samme periode ble det også oppnådd enighet med Tromsø kommune om overtakelse av campingen, slik at TUIL AS ble eier av området. Bobilsletta kommer I 2011 startet arbeidet med å realisere neste byggetrinn på Tromsø camping. Behovet for en moderne bobil-/caravanplass i Tromsø har lenge vært stort, og selskapet hadde allerede flere år tidligere sørget for å regulere inn områder for ei slik utvikling. Hovedentreprenøren på det nye service- og resepsjonsbygget har vært Peab Bjørn bygg, mens Norvald Jørgensen AS har vært entreprenør på den nye «bobilsletta». Åpningen Det nye bygget sto ferdig 15. juni 2015, og etter at all innredning var på plass ble bygget tatt i bruk i slutten av juni. Bobilsletta ble tatt i bruk 1. juli 2015, og har vært i full drift til tross for noe gjenstående arbeid. Prosjektet inneholdt i utgangspunktet bygging av 10 nye hytter med høy standard, nytt service- og resepsjonsbygg og oppstillingsplasser for til sammen 54 bobiler/campingvogner. Den samlede kostnadsrammen var i overkant av 30 MNOK. Etter at prosjektet var finansiert gjennom SNN og Innovasjon Norge, og hadde vært ute på anbud, valgte TUIL å bygge 8 nye Saltdalshytter. Lato bygg- og prosjektering sto for det bygningsmessige arbeidet. Hyttene sto ferdige 1. mai 2014, og er blitt tatt veldig godt imot i markedet Prosjektet har fra TUIL sin side vært ledet av selskapets administrasjon- og økonomileder, Rolf Jacobsen. Utbyggingen er styrt i havn innenfor de økonomiske rammer som ble lagt, og i det tidsrommet som var planlagt. Leder på Tromsø camping, Ida Jakobsen, er svært tilfreds med resultatet. - Vi kan nå tilby våre gjester topp moderne fasiliteter, sier hun entusiastisk. Tromsø camping har nå et bredt og godt tilbud, med ulike hyttetyper, bobil/caravan og muligheter for telting.

5 GAUTES OPPSUMMERING AV SESONGEN Hovedtrener Gaute Helstrup(bildet) oppsummerer vårsesongen for A- laget! Etter en totalt sett positiv vårsesong for vårt A-lag, så er vi veldig klare for å gjøre en enda bedre høstsesong. Vi fikk inn mange nye spillere før sesongen: Jonas Høylo Fundingsrud (Alta), Anders Jenssen (Finnsnes), Martin Albertsen (egen ungdomsavdeling), Vetle Lohne (egen ungdomsavdeling), Lars Henrik Andreassen (TIL), Mathias Johnsen (TIL), Simon Laugsand (KFUM), Elias Skogvoll (TIL, lån), Sondre Jakobsen (Harstad). Samtlige er unge, lokale spillere som passer godt inn i vår profil. De bidrar til at en god treningskultur har blitt enda bedre. I forsesongen holdt vi oss kun i egen landsdel, og valgte god og nordnorsk motstand. Vi spilte 10 treningskamper, der vi vant 9 og spilte 1 uavgjort. Flere av de nye fikk verdifull spilletid og ferske relasjoner begynte å sette seg. Vi hadde lite skader og fikk trent bra i oppkjøringen. Seriespillet har inneholdt flere plusser enn minuser, og totalt sett skal vi være greit fornøyde med 9 seirer og 3 tap på våre 12 kamper. En antallsmessig tynn stall har blitt utfordret med flere langtidsskader enn ønskelig, der Eirik Sørensen, Martin Albertsen, Mathias Johnsen, Vetle Vinje og Mohammed Ahamed har mistet alt fra halvparten til hele vårsesongen. Høydepunktene har vært debuter til 4 spillere fra egen ungdomsavdeling - Vetle Lohne, Sander Østerås, Gard Rueda og Theodor Nilsen. Sander scoret i debuten mot Holmen og Theodor sto full kamp i seieren mot serieleder KFUM! Sistnevnte kamp var også en positiv opplevelse, der vi viste at vi er gode nok til å slå alle når vi er på vårt beste. Cupspillet har også i år blitt en fin reise, med seieren over Bodø/Glimt som den store oppturen. Tippeligalaget ble feid av banen med 6-2 hjemme på TUIL Arena, i en flott TUIL-dag på alle måter. Spillerne fikk en bekreftelse på at vi kan konkurrere med topplag i Norge, når vi er gode sammen. Og hele TUIL-familien fikk oppleve en ny, magisk kveld. Det gir oss enda mer sult til å jakte flere magiske øyeblikk i lag. Høstsesongen kommer til å bli utfordrende, men den er også fylt med mange muligheter. Det blir en prioritet å få flest mulig spillere skadefri og i god form. Det gir oss bedre kampprestasjoner og en enda større, sterkere treningsgruppe. Vi kommer til å fortsette å være utviklingsorienterte i det daglige arbeidet, med mange som har lyst til å bli litt bedre i dag enn det de var i går. Da kommer både enkeltpersoner, lag og klubb til å ta steg fremover i høstsesongen. God TUIL-høst! - 5 -

6 UNDERLEVERANDØRER: sommerutgave - 6 -

7 - 7 - sommerutgave

8 4. juni, Tromsdalens nasjonaldag av Espen Renø Svendsen, Tindfoting Det er hardt, ingen tvil om det Hvis du er født og oppvokst i Tromsdalen, er du dømt til å leve et liv med uoppfylte drømmer. Iallfall når det gjelder fotball. Håpet om å vinne store, viktige kamper har gang på gang blitt hamret ned og spyttet på av mer eller mindre respektabel motstand. Skuffelsene jeg har tvunget meg igjennom har etterhvert blitt en del av min fotballmessige identitet. Jeg blir til og med litt skuffa hvis sesongen ikke har nok skuffelser. Så hvorfor i all verden gjør vi det? Hvorfor orker vi å kreke oss bort på arenaen, for nok en gang gå sur hjem. Hvorfor holder vi med denne bittelille klubben i den bittelille dalen. Den skadeskutte nomaden mellom første og andre. Litt for god for andre, og for dårlig for første. Hva er vitsen med å bli så følelsesmessig involvert? Behov for tilhørighet For det første tror jeg det er et dyptgående menneskelig behov å føle tilhørighet. Vi søker samhold, felles identitet og gruppefølelse. Det er trygghet i å kjenne ansiktene, sjargongen og ritualene som går igjen år etter år. De fleste har den aller mest grunnleggende tryggheten hjemme hos familien. Men ofte trenger man en arena som kan tilby tilhørighet i lokalsamfunnet også, og fotballen fyller denne rollen for mange. I Tromsdalen har TUIL blitt en organisasjon som har blitt en mester på å levere fellesskapsskuffelse til sine tilhørere over mange år. Og det er ikke bare deilig, det er nødvendig å ha en fortvilelse som mange andre ser og deler. Her kan jeg riste på hodet, og slenge noen ukvemsord sammen med folk som forstår. Blåse ut litt steam, som ellers ville gått ut over ungen, og katta og den helvetes trafikken. Heldigvis er det ikke bare TUIL som leverer skuffelser på løpende bånd. Supporterne til de fleste andre lag har det akkurat like jævlig. Tromsdaling Den andre grunnen til at vi holder med TUIL er jo at vi ganske enkelt er fra Tromsdalen. Vi har ikke noe valg. Man kan som kjent bytte sokker, kjerring og jobb, men ikke fotballag. Det er som å bytte ut røttene sine, barndommen og fortiden sin. Det er rett og slett ikke mulig. Jeg vet at Sigurd Rushfeldt byttet ut Liverpool med Chelsea etter en serie dårlige sesonger. Dette er selvfølgelig et kardinalsvik, men det viser bare at han ikke var en ekte Liverpoolsupporter i utgangspunktet. Selv om det er totalt latterlig, skambelagt og elendig, er det altså noe som er mulig å gjøre, fordi han ikke er Scouser av opphav. Men han kan aldri bytte ut Norild. Norild er stemplet og tatovert inn i fotballhjertet hans og kan ikke fjernes. På samme måte er vi Tromsdalinger dømt til å leve med TUIL uansett hvor dårlig det går. Det er til tider hardt, men jeg ville ikke byttet det bort og lojaliteten min kan ikke kjøpes. MEN: for oss som holder ut hvert eneste tap, hver eneste sesong, hvert eneste nedrykk, og hver eneste slukørede hjemsubbing i isdraget fra elva, så føles seirene så uendelig mye mer fortjent. Da er samholdet, klubbfølelsen og idretten stor. Minnene skapes og det skrives sanger. Spesielt når motstanden er bra og det ligger prestisje, avansement eller legendestatus på bordet. Opprykkskampen mot Ålesund i 99 er en slik, og kanskje høydepunktet hittil. Men så kom 4. Juni

9 Onsdag 4. juni 2014 Opptakten hadde egentlig vart i årevis. Vi hadde aldri kommet oss forbi tredje runde før. Vi hadde tapt for Kirkenes, Alta, Glimt, Bæsfjord, Rævnes og selvfølgelig haugevis av ganger mot TIL i tredje runde. Gaute Helstrup hadde ved flere anledninger gått ut og sagt at NFF snart må sette opp en litt større gulrot i Tromsdalen. Send noen sørfra og vi skal knuse dem. Drømmen var lenge Vålerenga, men NFF fortsatte å sende medioker nord-norsk motstand, og TUIL valgte da bare å tape de kampene. Det var nesten som det ikke var vits i å vinne. Strømsgodset på besøk Men så kom Vi hadde enkelt vunnet 0-4 i Kirkenes i første, før vi gikk på en gysare i Harstad som endte 0-0. Vi måtte kreke oss videre med 5-6 på straffer!! LOL, men nå var vi så å si sikret hjemmebane. Gaute Helstrup ønsket seg som kjent VIF, men NFF kom sikkert bare til å sende. STRØMSGODSET. Seriemesteren? TUIL-Drammen? Kovacs. Storflor. Keita. Storbæk. Fossum. Ødegaard. Deila. HAHAHAHAHA. Det er jo bare å glemme, sa folk. Gaute Helstrup hørte vi ikke noe fra. Han ble liksom litt borte i de dagene der. Roger Ness sa: Det blir jo artig med litt folk og god stemning. Og god stemning var akkurat det det ble, i et vanvittig deilig t-skjorte-vær på T-arena. Dæven kor høy han Kovacs e, sa en kompis av meg i det dommeren blåser i gang. - E han to meter? - Sånn ca to meter, e det no i hvert fall. - E det mer en to meter? - Æ trur ikkje det e mer enn to meter, men opp under. - TUIL åpne bra, forresten. Første omgang Det var helt surrealistisk å se TUIL dominere mot eliteseriens beste lag. Det lå en slags bemerkelsesverdig undring over publikums bevitning av at TUIL presset Godset fra start. Rett før halvtimen fikk vi jammen også uttelling. Hva skjer her egentlig? Sletvold alene med keeper. Jeg kunne jo lett konstatere at det var fortjent, men knapt - 9 -

10 forstå at det var mulig. TUIL var best i alt; tenning, innsats, plan, dueller og banespill. Det kunne i tillegg blitt flere. Lysvold hadde en sværing rett før pause, så vidt jeg husker. Pause WTF?? - Kor e Kovacs? - Bytta dæm han ut? - Han e for høy! Hæhæhæhæhæhæ Etter pause Inn kom Lehne Olsen, og kampen var med ett litt jevnere. Nettopp Lehne-Olsen utlignet til 1-1 etter ca 52 minutter. Jaja, det var det. Det umulige er som kjent umulig, og toget var gått. Personlig har jeg vært med på for mange kollapser etter å ha ledet at jeg vet når det er på tide å resignere. Etter utligningen var det i tillegg totalt kaos. Struktur og samhandling mellom to bakre ledd vaklet som et pinnestilas i nordavind. Men så, sakte men sikkert, som en håndbakmester som leker med motstanderen, ble grepet festet igjen. Underarmen ble trukket mot brystkassa og ekstra vekt lagt over. TUIL presset for seier. Den gamle klokka tikket sine øredøvende tikk rett bak oss. Skulle dette gå likevel. Skal vi klare å klaske handa i plasten? Det var nært, så nært. Og det føltes så nært. Det sto 1-1 etter 90. Vi sto og lo, mens vi knasket neglestoff. Vi var best, ikke sant? Ekstraomganger Jeg som nybakt pappa, sto nervøst og så på klokka. Dama var bortreist og jeg hadde tryglet søstra mi om å sitte barnevakt. Hun hadde egentlig ikke tid, men forsto situasjonen da jeg forklarte viktigheten av kampen. Likevel var hun klokkeklar på at jeg måtte være hjemme klokken 20 sharp. Jajaja, ingen problem, hadde jeg sagt. Kampen er ferdig kvart på. Kampen var ikke ferdig kvart på. Jeg gikk bort til gammelkiosken og ringte henne. Selvfølgelig ville hun forstå. Ellevill forventning lå i lufta. Den mest spennende kampen noensinne hadde gått til ekstraomganger. Og TUIL var best. Ingen tok telefonen. Jeg la på. Vurderte. Skulle jeg bare søke tilgivelse i etterkant? Hun ville forstått. Jeg slo nummeret en gang til. Helvete. Hun tok den ikke. Samvittigheten min tok meg. Hun var så klokkeklar på at jeg MÅTTE være hjemme Jeg var for sen allerede, og sønnen min var i den perioden litt vanskelig å legge. Jeg måtte dra. Jeg løp til tifen med jernlenker rundt anklene. Hele kroppen strittet i mot. Jeg satte bilen i gir samtidig som jeg fomlet febrilsk med radioen for å finne rett kanal. Hvem sender den, og hvilken frekvens går den på? Jeg var på brua da jeg endelig fikk eteren justert på plass. Hææææ? 2-1! Jeg satt og flirte og tutet oppover mackbratta. Jeg skeiset inn på gården og jogget inn. Det hadde gått bra, men lillegutten hadde laget litt bråk. Han var halvvåken og tørst. Jeg måtte roe ned og synge litt. Han savnet pappaen sin antakelig. Jeg hentet vann og byssan lullet. Satt i gyngestolen en stund. Jeg prøvde å ringe deg. Kampen gikk til ekstraomganger, hvisket jeg. Skulle høre om jeg kunne bli lengre, men du svarte ikke. Nei, jeg var sikkert her oppe og bysset August, svarte hun. Jeg må bare springe. Jeg skal i middag. Ungen så ut til å roe seg. Ja, spring bare du. Tusen takk for hjelpen. Gardinene var trukket for. Jeg satt i stummende mørke og følte barnet dovne bort i armene mine. Forsiktig. TUIL-drakt og penskjorte Det er varmen, tenkte jeg. Det rommet her hadde stått i sola hele dagen. Jeg lot dyna ligge bare så vidt over de små tærne. Logg på. Logg på, for svarte. Hææææ? 4-2!? Jeg sto i sofaen Hallo. Jeg er hjemme! Har det gått bra i kveld? Ja, 4-2. Jeg hadde skiftet til TUIL-drakt og pen skjorte. Solid. Fellesskap gjennom total anti-skuffelse. Herregud for en følelse. Vi var best i Norge. Så nevner vi ikke at vi gikk på en endeløs tapsrekke i etterkant

11 Torsdag 4. Juni 2015 Ett år etter. Æ tror glimt score minst ett i dag, sa jeg til Alf-Kondrad, mens vi myste ned på den enorme Sané i oppvarming. Hadde æ vært dæm hadde æ gått rett opp og scoret tidlig, fortsatte jeg. Hadde æ vært dæm hadde æ scoret to tidlig, repliserte han. Vi smilte og lo, og myste ned på Sané. Jeg gidder ikke bruke så mye tid på emosjonene som utspilte seg i kroppen min i første omgang, for det sier seg nesten selv. Det sto 3-1 til pause. Banens aller dårligste spiller: Sané. er muligheter. Og det er det ikke. Han så ikke spesielt overbevist ut over min bastante analyse av kamp-psykologien. Jeg følte jeg måtte utdype: Jeg mener, vi vet jo alle hva som kan skje når du leder 3-0. Jeg gidder egentlig ikke bruke tid på andreomgangen heller. Det var helt Lollemann Lollesen utpå der. Vi vant andreomgang 3-1 også. Deilig for Tindfotingan var det også når Trond Olsen fikk et kvarter på venstrekanten. Hihihi Kvelden var perfekt. Det ble ikke storfest den kvelden. Gaute hadde strengehatten på. Jeg ble hjemme. Det var ikke før i etterkant at jeg skjønte at de to Nervøsitet i pausen Glimt hadde flakset inn et mål på slutten, og Alf-Kondrad så nervøs ut. E du nervøs?, spurte jeg. Æ kjenne det, nikket han. Personlig synes jeg det var bra de fikk seg et mål, for da går de inn i garderoben og tror det kampene hadde gått på samme dato. Så rart, og det kan jo umulig være tilfeldig. Så nevner vi ikke Lerkendal runden etterpå. Om ikke annet så er vi uslåelige den 4. Juni. Vi. Oss. TUIL

12 sommerutgave