Nutec. Rapportskrivers signatur: H. Nyland, Molvær, G. Kvåle, K. Todnem, E. Thorsen, R. Værnes, / B. K. Kambestad

Transkript

1 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) Telex : nutec n. Telefax: (05) Rapport nr: 4290 Dato: Prosjekt nr: Rapportens tittel: Godkjent av: 4/,7 Pensjonsalder for dykkere 4J 4, Arvid Hope, NUTEC V K.lient/oppdragsgiver: FUDT Statoil, Norsk Hydro, Saga og Oljedirektoratet Klients/kontaktpersons referanse: 3. Onarheim, Statoil 0. Pedersen, Norsk Hydro A/S M. Magnussen, Oljedirektoratet Arbeidet utført av: Rapportskrivers signatur: H. Nyland, Molvær, G. Kvåle, K. Todnem, E. Thorsen, R. Værnes, / B. K. Kambestad 74/ Sammendrag: På bakgrunn av helsedata fra forskningsprogrammet Langtidsvirkning av dykking på mennesket, samt tilgjengelige sertifilcairegisterdata for norske klokkedykkere, konkluderer prosjektet med at aktiv metningsdykking i gjennomsnitt ikke bør pågå lengre enn 15 år (NOPEF mener pensjonsalderen for metningsdykkere bør være 45 år, eller at pensjonering må skje etter 20 års aktiv metningsdykldng). For en metningsdykker som begynner i yrket 25 år gammel, vil dette svare ti en pensjonsalder på 40 år. Den mest valide enkeitvariabel er reduksjon i lungefunksjon, men også reduksjon i hørsel og opptreden av nevrologiske og nevropsykologiske symptomer gir grunnlag for sannsynlighetsberegning av effekten av dykkeeksposisjon på helse. Det er stor individuell spredning i helsedata og det bør derfor være adgang til å fortsette dykking utover en slik periode når helsetilstanden tilsier det og dykkeren Ønsker det. Prosjektet vil ikke konidudere med noen fast pensjonsalder. Grunnen til dette er at det dreier seg om friske og velutdannede arbeidstakere som er fullt arbeidsføre for arbeide i andre yrker ved 45 års alder. For metningsdykkere som arbeidet i Nordsjøen bør det legges til rette for alternativ yrkesaktivitet innen industrien, evt. etter omskolering med full lønnskompensasjon. Dette må være 0.9 oppgave for dykkeselskapene, oljeindustrien og Staten. Prosjektet understreker betydningen av å opprette et Medisinsk Register for dykkere slik at helsetilstanden kan overvåkes nøye. Ekstra følsomme individer kan da fanges opp på et tidig tidspunkt før det opptrer varig helseskade. Dykkere/aspiranter som ennå ikke har startet yrkeskarrieren som metningsdykker, bør gjøres kjent med de foreliggende anbefalinger av begrensning til maksimalt 15 års dykking. Metningsdykkere bør ved starten av yrkeskarneren få kontraktsfestet rett til alternative karrieremuligheter, og ansvarsforhold for gjennomføring av dette må avklares. Emneord på engelsk Retirement age Saturation exposure Saturation diving Emneord på norsk: Pensjonsalder Metningseksponering Metningsdykking ERKLÆRING VED FORDELING: Fortrolig Graderingen gjelder til: ISBN: X J Fri Distnbusjon

2 c SLUfl RAPPORT FOR FIJDTPROSJEKTET PENSJONSALDER FOR METNINGSDYKKERE Bergen, Klient / oppdragsgiver: FIJDT (Norsk Hydro, Statoil, Saga, Oljedirektoratet) 1, G. Kvåle 2, O.I.Molvær Arbeidet utført av: H. Nyland E. Thorsen, R. Væmes, B.K. Kambestad 3, K. Todnem, 1 1) Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s, Bergen 2) Institutt for nevrologi og nevrokirurgi, Universitetet i Bergen 3) Institutt for sosialmedisin og hygiene, Universitetet i Bergen

3 INNHOLD SIDE 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING PROSJEKTETS MANDAT METNINGSDYKKING Å KONTINENTALSOKKELEN INTERNASJONAL ERFARING MED HELSEOVERVÅKING AV DYKKERE PENSJONSORDNING FOR METNINGSDYKKERE 6 3. METNINGSDYKKERENS YRKESKARRIERE SAMMENFATNING LANGTIDSVERKNAD AV DYKKING PÅ MENNESKET STATISTISKE METODER HØYRSEL LUNGEFUNKSJON NEVROLOGI NEVROPSYKOLOGI KONKLUSJON OG ANBEFALINGER REFERANSER 31 VEDLEGG: Feltoversikt vedrørende dykkeaktiviteter på norsk kontinentalsokkel.

4 på organismen. Endringer i trykk og temperatur, endringer i partialtrykk av respirerte aksepterte risiki som følger ordinære arbeidsrutiner. Metningsdykking har vært et yrke tjenestepensjonsordning som meget kostbare og foreslår at en vurderer også andre altemativer enn lavere pensjonsalder. SAMMENDRAG 3 NUTEC, HNY/ANB i Nordsjøen i snart 20 år. Prosjektet beskriver den historiske utvilding for metningsdykking som yrke, gir en kort LTVstudien, som har vært gjennomført ved NIJTEC i tidsrommet 1980 til tillitsvalgte i Norsk Olje og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF). Sosialdepartementet Prosjektet er kommet i stand etter initiativ fra dykkerpersonellet selv via deres oversikt over tidligere studier av mulige langtidsvirkninger av dykking på helse, har i 1986 vurdert de Økonomiske konsekvensene ved å senke pensjonsalderen i en fast reproduserbare, målbare endringer i hørsel, dynamisk lungevolum og vesentligste resultatene av studien Langtidsvirkning av dykking på mennesket, flere organsystemer på en slik måte at man må gi begrensninger i yrkesaktivitet som Metningsdykking er et yrke som medfører en rekke spesielle fysiologiske belastninger beskriver yrkesaktiviteten for metningsdykkere og gir endelig en gjennomgang av de gasser, bobledannelse under dekompresjon, og behandling for trykkfallsyke er Resultatene av LTVstudien viser entydig og konsistent at metningsdykking påvirker observerte individuelle variasjonene er imidlertid betydelige, enkelte dykkere bør slutte diffusjonskapasitet viser at den midlere yrkesaktivitet bør begrenses til 15 år. De baseres på eksponering for metningsdykking i en maksimal dose. De meget De to faktorene som vesentlig bidrar til de observerte organforandringene er oksygen tidligere, mens andre kan fortsette lengre. og bobledannelse. Betydelig forskningsinstats har gitt økt kunnskap både innen basal retningslinjer som er gitt for etablering av Medisinsk register for dykkere knyttet til hyperbar fysiologi og klinisk dykkemedisin, men likevel har vi ikke kunnskap om realistisk eller praktisk å fastsette en fast pensjonsalder. Imidlertid bør industrien/staten vesentlige endringer i dykketekonologi og prosedyrer som i nær fremtid gir avgjørende forandringer i eksposisjonen. Metningsdykkere må slutte yrkesaktiviteten før det oppstår yrkesskade. De store individuelle forskjellene gjør at den enkelte metningsdykker må gis en utvidet medisinsk oppfølging og rådgivning i tråd med de Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus. Prosjektet vurderer det som lite gi metningsdykiceren en valgmulighet og mulighet for annen yrkesaktivitet.

5 NUTEC, HNY/ANB Det skal utarbeides en rapport som skal beskrive metningsdykkernes levetid i yrket, presenteres overfor norske myndigheter og operatørselskapene i Nordsjøen. av dykking på mennesket legges til grunn for en vurdering av Fitness LTVprosjektet, sikkerhet helse, og i tillegg skal de medisinske data som fremkommer i prosjektet Langtidsvirkning 2.1 PROSJEKTETS MANDAT c 2. INNLEDNING METNINGSDYKKING Å KONTINENTALSOKKELEN petroleumsforekomster med boreriggen Ocean Traveller. Dykking som var nødvendig og ansettelsesforhold kunne raskt opphøre uten saklig grunn. Det var først da NOPEF for å assistere denne type aktivitet ble utført fra boreriggene, eller i enkelte tilfeller ved I Nordsjøen startet den operasjonelle aktiviteten i 1966, da Esso Exploration søkte etter inngikk en avtale med dykkerne på Seaway Falcon i 1977 at det begynte å bli påkjenninger. Dykkeren tilbringer tiden i kunstig atmosfære under høyt trykk. hensiktsmessig pensjonsalder for metningsdykkere. Prosjektet skal i tillegg tiden var dykkerlønningene høye, men både lønns og arbeidsforholdene var tilfeldige, gjennomføre litteratursøk for internasjonale publikasjoner vedrørende langtidsvirkninger på helsen av metningsdyklcing, og endelig gi en sammenfattende konklusjon som kan Trykkkamrene er ofte trange med høy fuktighet og temperatur som kan skape ubehag, ordnete forhold innen dykkeprofesjonen. I 1974 kom det første spesialbyggete å montere dykkeutstyr på dekket av en lekter eller et forsyningsfartøy. I den første dekompresjonstabeller utsettes sannsynligvis dykkeren regelmessig for temporære og under arbeid i vann må dykkeren tåle lave temperaturer, dårlig sikt og støy. Selv dykkefartøy Arctic Surveyor, og dykkingen ble med dette silcrere og mere effektiv; om det gjennom mange års systematisk arbeid er utprøvd særskilte kompresjons og tallmessig liten, men denne yrkesaktiviteten innebærer særskilt store fysiologiske bobledannelser under dekompresjon og potensielt toksisk oksygenpåvirkning. senere har fartøy og utstyr blitt videreutviklet. Yrkesgruppen metningsdykkere er Examination of Divers medisinske kontroll og oppfølging av metningsdykkerne. Oljedirektoratet samlet den nasjonale og internasjonal ekspertise i 1988 til en omfattende konferanse: Health Regelverket for metningsdykking er i Norge meget strengt, og Oljedirektoratet, sammen med Helsedirektoratets kontinentalsokkelkontor, er ansvarlig for den gjorde opp status for dette i Norge. Også NOPEF har holdt en konferanse om Dykkerne i Nordsjøen. Miljø to Dive. Decompression, Use of Oxygen (1) som 1980 (2) og Dykkeindustriens

6 arbeidsvilkår, 1987 (3) med deltakelse fra industrien, myndighetene, arbeidstakerne og seminarer med bred presentasjon av forskningsresultatene fra basal og klinisk hyperbar dekompresjonssykdom. ved rutineundersøkelser i denne yrkesgruppen. Tilfeller av dekompresjons sykdom seg nå 15 år for de mest rutinerte. Det er ikke registrert noen generelt Økt sykelighet 5 NUTEC, HNY/ANB 2.3 INTERNASJONAL ERFARING MED HELSEOVERVÅKING AV DYKKERE meters vanndyrp (se vedlegg). Metningsdykking vil i fremtiden foregå med samme forskningsmiljøene. F UDT har de siste tre år arrrangert populærvitenskapelige teknologi som i dag, men det vil skje en utvikling av dykkerens personlige utstyr med dybdeområdet, mindre enn 180 meters vanndyp. I tillegg kommer oljefelt på større forskning i Norge (4, 5, 6). Den samlede yrkesaktivitet for metningsdykkere nærmer I løpet av de senere år er det kommet flere publikasjoner som rapporterer bedret pusteutstyr og bedre dykkehjelm. I tillegg vil overvåking og kommunikasjon dybde og transportiedniriger over Norskerenna som krever dypdykking ned mot 400 forekommer hyppigere hos sportsdykkere enn yrkesdykkere. Likevel viser det seg at med dykkeren forbedres. cirka halvparten av metningsdykkerne har hatt ett eller flere tilfeller av register for registrering av aseptisk bennekrose. I den første undersøkelsen som ble much pressure? Are deepwater divers risking their bones and brains? (8). Behovet for metningsdykking frem mot år 2000 viser at det er 26 oljefelt i produksjon eller under planlegging som krever metningsdyklcing innenfor det konvensjonelle occupation or physiological experiment? (7). Også populærvitenskapelige tidsskrift rapporter fra nevropatologiske undersøkelser av hjerne og ryggmarg til dykkere som foretatt i 1971, fant man bennekrose hos 4% av 283 yrkesdykkere, og senere har I England har Medical Research Counsil Decompression Sickness Panel etablert et eget har tatt opp problemområdet, f.eks. Scientific American, september 1989: Too helseskadelige langtidsvirkninger av metningsdykking. Dette temaet er behandlet i sin yrkesdykkere, hvor prevalensen var 4,2% (7). I løpet av de siste årene er det kommet denne frekvensen holdt seg i en større undersøkelse som tilsammen har omfattet bredde i tidsskriftet Journal of the Royal Society of Medicine, februar 1989: Diving: degenerative forandringer som både omfatter grå og hvit substans og blocikar i en uventet høy frekvens hos dykkere som ikke har hatt dekompresjonssykdom (9). er omkommet ved ulykker. Undersøkelsene har vist at det kan påvises tegn til

7 6 Betydningen av disse forandringene, som stort sett har vært moderate er usikker, men engelske myndigheter har nå finansiert en langtidsstudie som tilsvarer den nylig avsluttete norske, hvor hovedområdene som skal undersøkes er sentralnervesystemet, lunger og hørsel 2.4 PENSJONSORDNING FOR METNINGSDYKKERE Norsk Olje og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) har et landsmøtevedtak som ber om at pensjonsalderen for metningsdykkere må settes ned til 45 år, eller etter 20 år som aktiv metningsdykker. NOPEF har henvendt seg til Sosialdepartementet i 1986, og i brev datert vedrørende pensjonsalder for metningsdykkere viser Sosialdepartementet til at de har vurdert de Økonomiske konsekvensene ved å senke pensjonsalderen i en fast tjenestepensjonsordning. For en som starter som dykker i 25 års alderen koster alderspensjonering fra 55 år omtrent 3 ganger så mye som alderspensjonering fra 67 år. En alderspensjon fra 45 år vil koste 6 8 ganger så mye som fra 67 år. Departementet ber NOPEF om å vurdere andre alternativer enn lavere pensjonsalder for å sikre dykkere som må forlate dykkingen og som har behov for støtteordinger gjorde NOPEF en ny henvendelse til Sosialdepartementet, og fremholdt i denne at dykkere av helsemessige grunner ofte må forlate yrket etter 8 14 år, og at Lov om yrkesskadetrygd ikke uten videre er anvendbar fordi det mangler data på de risiki som dekkes og derved vil forsikringspremien bli uoppnåèlig. Sosialdepartementet fant at man ikke kunne yte Økonomisk støtte til en utredning av behovet for redusert pensjonsalder. Imidlertid ble prosjektforslaget presentert overfor FUDT (Forskning og Utvikling i Dykketeknologi) og forprosjektet er gitt Økonomisk støtte i NUTEC, INY/ANE

8 Rikstrygdeverket har personnummeridentifisert informasjon om uførepensjon, G METNTNGSDYKKERENS YRKESKARRIERE (G. Kvåie, Universitetet i Bergen) 7 NUTEC, HNY/ANB rutinemessige data å få spesifiserte opplysninger om dødelighet og dødsårsaker blant Data fra Statistisk Sentralbyrå kunne dermed ikke brukes for det alctuelle prosjektet. Informasjon fra offentlige registre kan være nyttig for å vurdere hvor lenge dykkere til slike opplysninger. dykkere og eventuelt utbetaling fra Rikstrygdeverket eller fra forsilcringsselskaper. fungerer i yrket. Videre ville det være av interesse å se på levetid og dødsårsaker blant Oliedirektoratet har fort et register over norske statsborgere som har fått dykkere som egen gruppe. Spesielt vil det være umulig å skille ut metningsdykkere. tidspunkt for innvilgning, hoved.årsak og sekundærårsak til uføretrygd, samt størrelsen identifisert som egen gruppe. Dermed er det ikke mulig fra Statistisk Sentralbyrå sine Statistisk sentralbyrå har publisert data over dødelighet etter yrker og i på pensjonsutbetalinger. Rikstrygdeverket har imidlertid bare grove koder for Rikstrygdeverket. Det var derfor ikke mulig innen prosjektets tidsramme å få tilgang yrkesklassifisering, og det vil være umulig å bruke disse kodene for å identifisere med at over 90% av sertifikatfornyingene er registrert i registeret (Kilde: M. dykkere. Det er for øvrig strênge regler for å utlevere individbaserte data fra sosioøkonomiske grupper i perioden Dykkere er her imidlertid ikke prosjektet. For hver dykker som er registrert i registeret ble fødselsdato, dato for siste Magnussen, Oljedirektoratet). dykkersertifikat siden Dykkersertifikatet må fornyes årlig for at det skal være legeundersøkelse og dato for første legeundersøkelse oppgitt. På grunnlag av disse data gyldig. Hver fornying skal meldes til Oljedirektoratets sertifikatregister. Man regner kunne man beregne antall aktive dykkere (definert som dykkere med siste Oljedirektoratet stilte til disposisjon anonymiserte opplysninger fra dette registeret for sertifikatfornying etter september 1989) og antall dykkere som har sluttet i yrket avsluttet dykking for tidligere aktive dykkere beregnet. (definert som dykkere med siste sertifikatfomying i september 1989 eller tidligere). Videre ble aldersfordelingen for aktive dykkere og aldersfordeling ved dato for

9 NUTEC, HNY/ANB og 39 år. Mindre enn 5% var eldre enn 45 år. Eldste registrerte dykker var 46 år. Resultatene er vist i figurene i dykkere i september Som det fremgår av fig. i var de fleste av dykkerne mellom Ifølge sertifikairegisteret var det 123 aktive norske 3. c 8 Figur 1. Dykkere i Norge. Aldersfordeling for 123 aktive dykkere pr. september >45 Alder (år) Prosent Prosent

10 var 48 år. c L NUTEC, HNY/ANB Figur 2. Dykkere i Norge. Aldersfordeling ved avsluttet aktiv dykking for Fig. 2 viser aldersfordelingen ved avsluttet aktiv dykicing for 202 norske dykkere som år. Bare 2,5% sluttet ved alder 45 år eller senere. Høyeste alder ved avsluttet dykking sluttet i perioden Vi ser at majoriteten slutter i alderen mellom 25 og 40 rt 202 dykkere, i perioden Prosent Prosent Alder (år)

11 NIJTEC, HNY/ANB årene , 40 Årstall r Antall Antall 10 Fig. 3. År for start dykking for Fig. 3 viser årstall for første registrering av dykkersertifikat for de 123 norske dykkerne som var aktive i Ca. 1/3 av dykkerne startet sin dykkerkarriere i 1980 eller tidligere, dvs, at de kan ha vært aktive dykkere i over 10 år. Vel 1/3 startet i < og ca. 1/4 startet aktiv dykking i løpet av de siste 5 år. september norske dykkere som var aktive i

12 pensjonsalderen settes svært lavt, f.eks. 40 år eller yngre. En så lav pensjonsalder kan om en lavere pensjonsalder for dykkere vil ha betydning for denne gruppen bare hvis Ingen har nådd normal pensjonsalder som dykker. Dette betyr at en generell anbefaling 11 NUTEC, BNY/ANB dykkeryrket. C 3.1 SAMMENFATNING ha en spesiell rett til attføring og omskolering med full lønnsmessig kompensasjon. Damene fra Oljedirektoratets dykkersertifikatregister viser at dykkere er en relativt ung arbeidstakergruppe. Av de som er aktive dykkere i 1990 har ca. 1/3 en aktiv dykkerkarriere av varighet 10 år eller mer. En stor andel slutter etter få år i ingen fortsette i yrket i svært mange år. Dykkere bør derfor etter endt dykkerkarriere for å gå over i annen type yrkesaktivitet. Siden dykkere, som er en liten og svært vanskelig anbefales for noen yrkesgruppe. I stedet bør dykkeme få en reell mulighet spesiell arbeidstakergruppe, er særlig utsatt når det gjelder risiko for helseskader, bør

13 og ein såg at slike data ville verte etterspurde. Dette forskingsprogrammet byrja å ta form ved Norsk Undervannsinstitutt (N1JI) alt Ein ville granske flest mogleg funksjonar, men Økonomi og personellkapasitet var avgrensa, så ein starta med høyrselfunksjonen, lungefunksjonen, nervesystemet og avslutta før ein hadde eigne, konlclusive data. beskrevet her. skjelettet. Då det store engelske arbeidet om dysbarisk osteonekrose vart avslutta og 4. LANGTIDSVERKNAD AV DYKKING PÅ MENNESKET 12 i Større, prospektive undersøkingar som omfatta fleire organsystem fanst ikkje, NUTEC, }INY/ANB 4.1 STATISTISKE METODER publikasjonar og presentasjonar. Den nære kontakten med det operasjonelle miljøet har Eit typisk døme på implementering av denne forskinga i praktiske tilhøve for dei operasjonelle prosedyrane på rett spor, endå om det er langt att til målet. resultere i eit doktorgradsarbeid. Programmet har dessutan ført til ei rad med ført til gjensidig påverknad. Det er såleis ikkje tvil om at denne forskinga har pensa For sammenligning av kontinuerlige parametre for dykkere mot kontroller er det brukt utsetje seg for mettingsdykking. publisert, såg me ingen grunn til å duplisere det. Vårt skjelettprosjekt vart derfor dykkarane er dette prosjektet, som kanskje noko misvisande har fått arbeidstittelen nervesystemprosjektet var ferdig alt i 1983 (12), men representerte ikkje avsluttinga Høyrseiprosjektet kom tidleg i gang og vart avslutta i form av eit doktorarbeid i 1988 I databearbeidingen er det benyttet standard statstiske metoder. Disse vil kort bli blitt brukte til å førutseie kor lenge det er forsvarleg for ein gjennomsnittsdykkar å av den delen av programmet. Lungedelen er og avslutta i år og vil venteleg neste år doktorgradsarbeid (11). Eit doktorgradsarbeid om den nevropsykologiske delen av 5%. Alle disse parametre følger en akseptabel tilnærming til normalfordeling. tosidig Student s ttest, med signifikansnivå (sannsynlighet for å trekke feil konidusjon) Pensjonsalder for mettingsdykkarar. Data frå det såkalla Langtidsprosjektet er her (10). I 1990 vart nervesystemdelen av programmet avslutta og resulterte m.a. i eit

14 signifikansnivå valgt til 5%. Korrelasjonsanalyse vurderer samvariasjonen mellom to variable. Dette er særlig benyttet for de nevropsykologiske variable. For hørselsdata ble det brukt vanlig lineær regresjon for å finne sammenhengen 13 I de tilfeller der observerte parametre ble inndelt i grupper, er det brukt Pearson s x2 NUTEC, INY/ANB risikofaktorer, slik at bare de faktorer med et vesentlig egenbidrag utover de som prosentvis del av variasjonen som kan forklares ved hjelp av de uavhengige variable C test for å undersdøke hvorvidt dykkere skiller seg fra kontroller. Også her er forklare variasjonen i den avhengige variable. Også her blir R2 angitt. Signifikansnivå iniduderte faktorer hvis det viser seg at et sett av andre faktorer forklarer regresjon for å finne fram til relevante risikofaktorer (uavhengige variable) for de observasjoner vil normalt variere fra individ til individ, og R2 viser hvor stor Dette kan benyttes til å angi konfidensintervaller for modellen, dvs, et område der man for regresjonskoeffisienter er 5%. mellom hørselstap og alder. I regresjonsanalyse lages en modell der den avhengige variable (f.eks. hørselstap) blir en funksjon av såkalte uavhengige variable (f.eks. observasjonene bedre. Resultatmodellen bør inneholde de risikofaktorer som best kan Det vil naturlig nok være usikkerhet tilknyttet estimatene av regresjonskoeffisientene. å endre de uavhengige variable. Generelt brukes størrelsen R2 som et mål på hvor god alder). Regresjonskoeffisienten(e) viser hvor mye den avhengige variable endres ved allerede er tatt inn, vil bli inkludert. Prosessen vil også eventuelt ta ut tidligere undersøkte parametre. Her blir det trinn for trinn inkludert i modellen den risikofaktor med en gitt sannsynlighet kan si at den egentlige koeffisienten vil være. Det er vanlig som har høyest korrelasjon til den avhengige variable, korrigert for de som allerede Både i analysene av lungefunksjon og nevrologi er det brukt stegvis multivariabel tilpasningen av datamaterialet er, og ligger i intervallet 0 (fra foregående trinn) er tatt inn i modellen. Ofte er det samvariasjon mellom som inngår i modellen. å bruke 90% eller 95% sannsynlighet for konfidensintervallet. 1. Fysiologiske

15 Støy er det over alt i dykkarane sitt arbeidsmiljø (10). Ofte er støynivået i bumiljøet (barotraume) Støy Trykkskade Innleiing 4.2 HØYRSEL (0.1. Molvær, NUTEC) 14 NUTEC, HNY/ANB posisjonerte farty. Systematiske målingar på slik støy er diverre ikkje gjort. Høgste Pustegass som strøymer gjennom trange dyser er hovudstøykjelda i hjeim og maske. HovudstØykjelda i trykkammer er gassirkulasjonssystemet som må gå kontinuerleg. Der er tre hovudårsaker til akutt, forbigåande eller permanent høyrselskade hos På arbeidsplassen i sjøen er der mange støykjelder. Dei mest framtredande, utanom Der er mange andre støykjelder med mykje høgre nivå, men som er kortvarige. også for høgt til at Øyret får nok kvile til å ta seg att etter støyande arbeidsøkter. dykkarane sine eigne verkty er, i fylgje dykkarane, propellane på dynamisk Trykkfallsykje yrkesdykkarar: Ein del dykkarar pådreg seg trykkskade av det indre øyret med permanent høyrseltap det naturleg å tenkje seg at støyen i dykkemiljøet er hovudårsaka til dei observerte i løpet av eitt mettingsdykk har ført til permanent høyrseltap. Slike observasjonar, målt nivå på 150 db(a). Subjektive og objektive observasjonar har synt at slik støy høyrselendringane hos dykkarar. høgtrykkspylaren (vassjeten). Inne i hjelmen til ein dykkar som brukte slik jet er det enn støyen i dykkemiljøet. til fylgje (10). Sjølv om slike hendingar er underrapporterte, må ein karakterisere dei støynivåa ein kjenner til i dette miljøet kjem frå dykkarane sine verkty, og verst er med andre organ har såleis vore observert og registrert i over hundre år. Det er likevel saman med kunnskapen om verknader av støy på høyrselen i andre samanhengar, gjer Trykkfallsykje kan råke alle organsystem. Skade av det indre øyret, åleine eller saman har såleis denne mekanismen mindre å seie for høyrseltapet hos dykkarane som gruppe som relativt sjeldne i høve til talet på dykicarar og dykkeaktiviteten. Etter mitt omdøme som gruppe enn støyen i arbeidsmiljøet deira. så vidt sjeldan at det har mindre å seie for det registrerte høyrseltapet hos dykkarane

16 Td (år) 11 0 Øyrefriske, var innhenta omfattande, relevante anamnestiske opplysninger, samt utført Arbeidet starta med ei tverrsnittsgransking som omfatta 164 yrkesdykkarar (13). Det øyreundersøkjing ved spesialist og høyrselmåling. I oppfylgjingsperioden vart materialet utvida med 30 mann til 194, men det lukkast å fylgje berre 116 over den gjennomsnittiege observasjonstida på omlag seks år (14). c Metode 15 NUTEC, HNY/ANB illustrert i Fig. 4. kontrollar eit høyrselstap på a1 db, dykkarane b1 db. Differansen Y1= b1 a1. ei observasjonstid, delta t, vil ein ved ny undersøkjing på tidspunkt T2 finne at Fig. 4. Arbeidshypotese: Ved starten av undersøkjinga, tidspunkt T1, har normale Dykkarane høyrer altså i utgangspunktet dårlegare enn normale kontrollar. Etter høyrseltapet hos kontrollane har auka til a1, medan tapet hos dykkarane har auka til b2. Differansen (Y2=b Arbeidshypotesen var at dykkarane ville høyre dårlegare enn normalthøyrande jamaldringar, slik det er definert i ein internasjonal standard, ved fyrste undersøkjing. Vidare postulerte ein at høyrselen hos dykkarane ville tape seg snøggare enn hos kontrollane over observasjonsperioden. Denne hypotesemodellen er vil seie at høyrselen taper seg raskare med tida hos dykkarane enn hos normale ikkjedykkarar. 2 Normale kontrollar 2 a2) vil no vere større enn ved fyrste måling (T1). Det

17 Resultat I tverrsnittsundersøkjinga (13) fann ein som venta nær samanheng mellom høyrseltap og alder, dykkerøynsle og støyeksponering. Litt meir uventa var det for somme at der var statistisk signifikant samanheng mellom røyking og høyrseltap. I alle aidersgrupper høyrde dykkarane dårlegare enn normale ikkjedykkarar, slik det er definert i ein internasjonal standard. Samanlikna med gjennomsnittlege norske menn høyrde dykkarane betre i ung alder. Det er forståeleg sidan øyrefunksjonen er eit viktig utveljingskriterium for dykkeaspirantar, medan kontrollmaterialet var uselektert. Men skilnaden mellom diskanthøyrselen hos dykkarar og norske gjennomsnittsmenn vart stadig mindre di høgre alderskiasser ein samanlikna, og i 40årsalderen var det likt. Dette tyder på at høyrselen taper seg snøggare hos dykkarar enn hos norske gjennomsnittsmenn. I ei tversnittsgransking kan ein ikkje sjå vekk frå at eit slikt funn kan vere ein kohorteffekt, for me veit ikkje korleis høyrselen vil vere hos våre 20åringar når dei vert 40, og me veit ilckje korleis våre 40 åringar høyrde då dei var 20. For å avklare slike spørsmål må ein fylgje utvildinga hos ei gruppe over tid. Ein kan då avsløre tendensar i materialet. Det vart gjort i den framtidsretta (prospektive) langtidsundersøkinga vår (14). Den prospektive undersøkjinga (14) synte igjen at dykkarane høyrde dårlegare enn Øyrefriske ikkjedykkarar i alle aldersgrupper, også ved sluttundersøkinga, og at skilnaden då var større enn ved fyrste undersøkjing omlag seks år tidlegare. Sidan kohorteffekten i ei slik prospektiv undersøkjing er eliminert må den observerte skilnaden og tendensen vere reell. Som i tversnittsundersøkjinga avtok høyrselen snøggare hos dykkarane enn hos gjennomsnittsnordmannen også, slik at dei låg omlag likt i fjerde dekade av livet. Materialet vårt var for lite til å seie noko sikkert om utviklinga i eldre årskiasser eller over lengre tid. NUTEC, HNY/ANB

18 Fig. 5 4o. 8. VE*S II Normale kontroflar 1 c 17 c i Konklusjon N1JTEC, HNY/ANB Høyrselen var dårlegare hos yrkesdykkarar i alle undersøkte alderskiasser, og tapte seg snøggare med stigande alder enn hos øyrefriske ik.kjedykkarar (dvs, internasjonal normalstandard) (Fig. 5). I ung alder høyrde dykkarane betre enn uselekterte, norske gjennomsnittsmenn, men høyrselen hos dykkarane tapte seg snøggare med stigande alder, slik at dei i fjerde dekade av livet låg omlag likt. For høgre alderklasser har mc for lite data til å kunne seie noko definitvt. Dei tre hovudårsakene til det observerte høyrseltapet er støy, barotraume og trykkfallsykje, med støy som den viktigaste. Alder (år) <as alder ved T1. Middelhøyrselstap (HL) i diskanten for båe øyra med stigande o.ahh 1W 25<3O a3qc35 a35c40 bykkarar

19 m I = C år * * * Prediksjon C 60 NUTEC, HNY/ANB Fig. 6 Ekstrapolering av diskanttap til skjering med sertilikatkravet. I fig. 5 og 6 kan ein sjå at kurven for høyrseltap vert brattare til høgre ein kjem opp dykkarar, men mest hos dykkarane. Ekstrapolerer ein desse data ved å forlengje kurven i alder. Diskanttapet aksellererer altså med stigande alder både hos dykkarar og ikkje mellom dei to eldste gruppene i materialet, finn ein at kurven kryssar høyrseiskravet for yrkesdykkersertifikat ved ein alder på kring 48 år, slik det er illustrert i fig. 6. På dykkesertifikatet sitt etter den alderen på grunn av høyrselstap. Me må likevel presisere bakgrunn av dette kan gjennomsnittsdykkaren såleis ikkje rekne med å kunne fornya måleresutlata, at målepunktet lengst til høgre i fig. 6 er svært usikkert. Då me prøvde at der er så vidt få av dei eldste dykkarane i materialet, og så vidt stor spreiing av å tilpasse ei konveks kurve (2.gradspolynom) til materialet, vart 2.gradsleddet såleis ikkje statistisk signifikant. Årsaka til det var at der var nokre relativt gamle dykkarar våre data ikkje er gode nok til silckert å kunne fastslå ved kva for alder dykkarane vil med relativt god høyrsel blant dei få med høg alder. Mc må derfor konkludere med at høyre så dårleg at dei ikkje får fornye sertifikatet sitt ALDER

20 LUNGEFUNKSJON (E. Thorsen, NUTEC) Normal lungefunksjon er nødvendig for dykking fordi patologiske tilstander i lungene vil være en betydelig risikofaktor for dannelse av arterielle gassembolier. Dessuten må en adekvat fysisk arbeidsevne under hyperbare forhold sikres fordi ventilatorisk kapasitet vil være begtensende for fysisk yteevne pga. Økt gasstetthet. Forhøyet partialtrykk av oksygen kan være toksisk i konsentrasjoner over 50 kpa, og ved dekompresjon vil venøse bobler flltreres i lungesirkulasjon hvor de kan indusere infiammatoriske forandringer. Dette kan indusere langtidsvirkninger. Undersøkelse av eventuell langtidsvirkning av dykking på lungefunksjonen har vært oppdelt i tre faser (15, 16, 17). Først er de umiddelbare forandriigene i lungefunksjonen etter ett metningsdykk undersøkt. Det kan regelmessig påvises en signifikant reduksjon i lungefunksjon og fysisk arbeidskapasitet etter ett metningsdykk. Umiddelbart etter dypdykk er det en reduksjon i lungenes diffusjonskapasitet og en økning i statiske lungevolum. Maksimalt oksygenopptak målt ved arbeids belastningstest er redusert, og reduksjonen er avhengig av mengden bobler filtrert i lungene under dekompresjonen. Eksposisjon for forhøyet partialtrykk av oksygen er også medvirkende til reduksjonen i lungefunksjonen. Dessuten er det påvist endringer i respirasjonsreguleringen. Metningsdykking vil over tid resultere i en reduksjon i lungefunksjonen som er avhengig av den totale dykkeaktiviteten. I tillegg til årsaksfaktorene forhøyet partialtrykk av oksygen og venøse bobleembolier filtrert i lungene under dekompresjonen, kan eksposisjon for forurensning i kammer eller ved sveising, eksposisjon for pustegass med ekstrem temperatur/fuktighet og effekter av forhøyet trykk medvirke til endringene som observeres. En tvensnittsundersøkelse av 152 dykkere som er undersøkt for første gang ved NUTEC viser at de til sammenligning med en kontroligruppe på 106 arbeidere på oljeinstallasjonene til havs og politimenn med tilsvarende høyde, aldersdistribusjon og røykevaner har: lavere lavere høyere dynamiske lungevolum diffusjonskapasitet lukningsvolum. NUTEC, HNY/ANB

21 20 Den fysiske arbeidskapasiteten er lik i de to gruppene, men ventilasjonsekvivalentene for oksygen og karbondioksyd er høyere hos dykkerne, noe som tyder på økt fysiologisk dødrom. Det er signifikant korrelasjon til total dykkeeksposisjon målt som antall dager i metning eller antall år dykkeerfaring. Langtidsoppfølging av dykkeme som har deltatt i dypdykk bekrefter funnene fra tverrsninttsundersøkelsen. For de to sentrale lungefunksjonsvariablene forsert diffusjonskapasitet 1) ekspirert volum i ett sekund (FEV (1l) er regresjonsligningene som følger: FEV 1 = 0,040H TL = 0,109H 0,028A O,045A 0,038E 0,09E 0,89S 1,53(R2=0,37) 5,67(R2=0,36) hvor H = høyde, A = alder, S = røyker, E = dykkeerfaring i år. Alternative regresjonsligninger hvor eksposisjon måles som antall dager i metning (D) blir: FEV 1 = 0,043H TL = 0,116H 0,031A 0,068A 0,O5OlnD 0,078lnD 0,135S 0,84S 6,11 1,86(R2=0,39) (R2=0,36) Langtidsstudiene omfatter 56 dykkere som er undersøkt over gjennomsnittlig tre år, hvorav 22 dykkere har dykket til meter, mens 34 dykkere har deltatt i dypdykk. Årlig reduksjon i lungefunksjonen er i samsvar med de viste regresjonskoeffesienter 2535 ml pr. år for FEV 1. Regresjonsligningene viser at effekten av dykking på lungefunksjonen er litt større enn effekten av aldring i seg selv, 35 ml pr. år. Det forutsetter en gjennomsnitts metningsdykking på 50 dager pr. år. Dypdykk gir en knekk på kurven, og etter ett år er det funnet redusert lungefunksjon med 210 ml, mens den videre reduksjonen er 28 ml pr. år. Det er store interindividuelle variasjoner i forandringene av lungefunksjonsvariablene ved dykking. Det anses som meget vilctig at dykkernes lungefunksjon følges systematisk over tid, slik at de som viser en uforholdsmessig rask reduksjon i lungefunksjon kan tas ut av yrket tidligere. En regelmessig oppfølging etter at man slutter å dykke er også nødvendig. Etter regresjonsligningene gir 13 års dykkeerfaring et gjennomsnittlig fall i FEV og man bør ikke tillate større reduksjon i FEV. 1 på 500 ml, NTJTEC, HNYIANB

22 I \ 100 \\ \ i > A NTJTEC, HNY/ANB 2. mnd av observasjonsperiodefl. og ikke har (_) deltatt i dypdykk. Dypdykket er foretatt i 1. til Figur 7. Longitudinelle endringer i FEV 1 hos metningsdykkere som har () Mnd

23 NEVROLOGI (K. Todnem, NUTEC/UiB) Permanente nevrologiske senfølger som resultat av akutt dekompresjonssykdom har vært kjent lenge, og i 1950årene kom rapporter om post mortemforandringer i nervesystemet hos en del luftdykkere. Oljedirektoratet arrangerte i 1983 konferansen: Longterm neurological consequences of diving (18). Det ble her presentert nevrologiske endringer etter dypdykk, men disse forsvant i løpet av en tid, og ble oppfattet som transitoriske. Som konklusjon av møtet anså man at det ikke var påvist permanent nevrologisk skade som kunne tilskrives dypdykk, men at man fortsatt måtte betrakte dypdykk som fysiologiske eksperimenter. Den nevrologiske del av LTVprosjektet har inkludert to separate studier (19, 20). Først en etterundersøkelse av alle dypdykkere som har deltatt i eksperimentelle dypdykk og dernest en tverrsnittsundersøkelse av metningsdykkere. Blant dypdykkerne var det fire som hadde hatt anfalisvis funksjonsforstyrrelser med klinisknevrologiske symptomer som førte til tap av yrkesdykkersertifikat. Dypdykkerne hadde som gruppe også flere nevrologiske symptomer og tegn og oftere EEGforandringer enn kontroligruppen. Ved magnettomografi av hjernen og fremkalt responsundersøkelser var det imidlertid ingen forskjell mellom dypdykkerne og kontrollene. Tverrsnittsundersøkelsen har vurdert 156 yrkesdykkere med gjennomsnittsalder 33,6 år. På tidspunktet for undersøkelsen var 31(20%) av dykkerne sluttet å dykke, og seks hadde mistet dykkesertifikatet pga. av nevrologiske problemer, men alle var i arbeid. Kontroligruppen besto av 100 arbeidere på oljeinstallasjonene til havs og politifolk som aldri hadde dykket. I sykehistoriene rapporterte dykkerne oftere nevrologiske symptomer og tegn. De hadde også oftere virusinfeksjoner, men ellers var det ingen forskjell i forekomst av hodeskader eller andre sykdommer og skader. Dykkerne brukte mer alkohol enn kontrollene. Undersøkelsen registrerte komplikasjoner i forbindelse med dykking, symptomer fra nervesystemet, unormale funn ved nevrologisk undersøkelse, elektroencephalografl, nevrofysiologisk ledningshastighet i synsbaner og hørselsbaner, og magnettomografi av hjernen. Blant dykkerne rapporterte 79 (51%) at de hadde hatt dekompresjonssykdom med smerter og eller symptomer fra nervesystemet. Tjueto (14%) hadde vært bevisstiøse i forbindelse med dykking. Sammenlignet med kontrollene rapporterte også dykkerne hyppigere nevrologiske symptomer, som konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer, nummenhet i hender og føtter. Tilsammen 15 dykkere og en kontroll hadde klinisknevrologiske tegn forenlig med affeksjon av ryggmargen, og syv dykkere og en kontroll hadde funn forenlig med lett polynevropati i beina. De nevrologiske funn var generelt milde. De var signifikant korrelert til mengde luftdykking og metningsdykking, forekomst av NUTEC, HNY/ANB

24 23 dekompresjonssykdom og alder. Ved elektroencephalografi hadde 18% av dykkerne og 5% av kontrollene unormale funn. Ved de øvrige nevrofysiologiske tester av sysnbaner og hørseisbaner var det ikke påvist forskjeller mellom dykkere og kontroller. Heller ikke magnettomografi viste forskjell mellom gruppene. Med bakgrunn i de foreliggende data er det gjennomført en statistisk regresjonsanalyse for å beregne hvilken innflytelse dykkeerfaring har på utvilding av nevrologiske symptomer og tegn sammenlignet med virkningen av alder i seg selv. Tilsammen 133 dykkere hadde erfaring fra metningsdykldng, gjennomsnittlig 49±30 døgn pr. år. Totalantall døgn med luft og metningsdykldng var 111 ±56. Status for nevrologiske symptomer og funn er summert og analysert mot faktorene alder, total dykkeeksposisjon og trykkfallsykdom (TFS). Regresjonsanalysen gir følgende resultater for dager med henholdsvis total dykking (alle dykkere) og bare metningsdykking: Tabell 1. Resultater fra regresjonsanalysen. Luft og metningsdykking, alle dykkere og kontroller. Total dykke Trykkfall Alder eksposisjon sykdom Regresjonskoeffisienter 0, ,015 0,0011 Standardavvik for 0, ,004 0,0005 regresjonskoeffisienter 95% konfidensintervall for 0, ,007 0,0001 regresjonskoeffisienter 0, ,023 0, % konfidensintervall for 0, ,008 0,0002 regresjonskoeffisienter 0, ,002 0,0020 R2 for denne regresjonen: 0,18. NTJTEC, HNY/ANB

25 24 C Tabell 2. Resultater fra regresjonsanalysen, bare metningsdykkere og kontroller. Eksposisjon for Trykkfall Alder metningsdykking sykdom Regresjonskoeffisienter 0, ,017 0,0015 Standardavvik for 0, ,004 0,0005 regresjonskoeffisienter 95% konfidensintervall for 0, ,009 0,0005 regresjonskoeffisienter 0, ,025 0, % konfidensintervall for 0, ,010 0,0006 regresjonskoeffisienter 0, ,024 0,0024 R2 for denne regresjonen: 0,17. Følgende ligning beskriver nevrologisk status som en funksjon av total dykkeeksposisjon, trykkfallsyke (TFS) og alder: STATUS= antall dykkedøgn TFS alder Etter ligningen vil en dykker etter 10 år med dykking ha nevrologiske symptomer og funn tilsvarende 15 års ekstra aldring når denne regresjonsanalysen legges til grunn. Hvis man bare tar med metningsdykkere, beskriver følgende ligning nevrologisk status som funksjon av varighet av metningsdyklcing, trykkfallsyke (TFS) og alder: STATUS=: antall døgn i metning TFS alder For en som starter å dykke vil 10 år med metningsdykking i gjennomsnitt tilsvare en ekstra aldring på 13 år. En trykkfallsyke viii gjennomsnitt i tillegg gi en ekstra aldring på 11 år. Som konklusjon på disse beregningene vil en dykker som har utført luftdykking og metningsdykking etter 10 års dykking i gjennomsnitt ha fått en ekstra aldring bedømt fra nevrologiske symptomer og funn tilsvarende 15 år. Hvis han også har hatt ett tilfelle av trykkfallsyke, vil han ytterligere ha et tillegg på 14 års aldring. NUTEC, HNY/ANB

26 25 Denne undersøkelsen bekrefter og understreker betydningen av dekompresjons sykdom på funksjonsendring i nervesystemet hos dykkeme. Selv om dekompresjonsprofilen er bedret de siste år, har 50% av metningsdykkerne i denne studien hatt tilfeller av dekompresjonssykdom. I en nylig undersøkelse fra England (21), ble det ved hjelp av en spesiell teknikk funnet områder i hjernen med mangefull blodsirkulasjon hos alle dykkere med nevrologisk trykkfallsyke, til tross for at bare en tredjedel av disse hadde cerebrale symptomer. Selv om dette var en pilotundersøkelse med manglende kontroligruppe, illustrerer den betydningen av nøyaktige tverrsnittsundersøkelser som grunnlag for forebyggende tiltak hos denne spesielle yrkesgruppen. Sportsdykkere har langt oftere tilfeller av dekompresjonssykdom enn yrkesdykkerne, og det illustrerer ytterligere betydningen av de basale og kliniske studier som er gjennomført de senere år i Bergen. N1JTEC, HNY/ANB

27 c NEVROPSYKOLOGI (R. Væmes, NUTEC) Den nevropsykologiske delen av LTVprosjektet er meget omfattende og iniduderer totalt 201 dykkere som er undersøkt i løpet av en tidsperiode på 11 år (22, 23, 24). Den nevropsykologiske undersøkelsen omfatter: Motoriske, sensoriske og intellektuelle funksjoner, mål på autonom reaktivitet, hukommelse, intelligens, personlighet og anamnese. Resultatene av de nevropsykologiske testene er sammenholdt med undersøkelse av fire kontroligrupper: 1) alderskorrigerte friske ikkedykkende menn, 2) yrkesdykkere uten klokkedykkersertifikat, 3) alderskorrigerte ikkedykkende menn fra analyse av testretest effekt, og 4) sammenligning med 82 andre dykkere som er undersøkt i forbindelse med utdannelse til klokkedykker. Studien har hatt to deiprosjekter: 1) Nevropsykologisk undersøkelse før og etter dypdykk, 2) Oppfølgende nevropsykologisk undersøkelse av metningsdykkere etter 3,5 år med dykking. Det er videre blitt foretatt en korrelasjonsanalyse mellom de nevropsykologiske og nevrologiske data. For basiskorrelasjoner se ref. 24. Innen en uke etter et dypdykk til meters dyp påvises der følgende nevropsykologiske endringer: økt skjelving, hukommelsesproblem, konsentrasjonsevneproblem, nedsatt motorikk, og redusert psykofysiologisk spontanaktivitet. I tillegg rapporterte dykkerne generelt tretthet og uopplagthet, alkolholintoleranse, tendens til depresjon og aggresjonsproblemer. Varigheten av disse symptomene var i gjennomsnitt en til tre uker, men alvorlige plager er registrert opp til et halvt år hos enkelte dykkere. Tilsammen 64 dykkere har inngått i denne studien og 20% har påvisbare tegn like etter dypdykk. Ved retesting ett år etter dypdykk var der ikke inntrått noen bedring i testresultatene hos de dykkeme som hadde påvisbare reduksjoner umiddelbart etter. I langtidsstudien inngikk 32 dykkere med en gjennomsnittsaider på 29 år, og gjennomsnittlig dykkeerfaring på 8,5 år. Det var gjennomsnittlig 3,5 år mellom første undersøkelse og den neste. Dykkerne hadde i gjennomsnitt 128 døgn i metning med gjennomsnittsdyp på 82 meter mellom første og annen undersøkelse. Tilsammen 20% av dykkeme hadde større enn 10% forandringer i det nevropsykologiske funksjonsnivå ved oppfølging, dvs, etter 3,5 år. Forandringene fordeler seg på følgende måte: NTJTEC, HNY/ANB

28 27 Autonom reaktivitet Skjelving Redusert konsentrasjons evne Redusert hukommelse Nedsatt finmotorikk 48% 29% 11% 16% 15% Det er utført en statistisk bearbeidelse (korrelasjonsananlyse) av hele gruppen dykkere, dypdykkere og metningsdykkere samlet, med henblikk på sammenheng mellom nevropsykologiske funksjoner og dykkeerfaring. Følgende konklusjoner kan trekkes: Desto mer metningsdykking desto dårligere resultater på hukommelse og Øyehånd koordinasjonsfunksjoner. Desto mer metningsdykking desto flere nevropsykologiske forandringer med over 10% og reduksjon i autonom reaktivitet. Der var ingen sammenheng mellom nevropsykologisk funksjonsnivå og en tilsvarende periode (3,5 år) med vanlig anleggsdykking. Videre er det foretatt en korrelasjonsanalyse mellom de nevrologiske og nevropsykologiske undersøkelsene hos dykkerne. Det er funnet god overenstemmelse mellom klinisk observasjon av skjelving i hendene og den nevropsykologiske testen. Skjelving var også signifikant korrelert til de totale sentralnervøse symptomer og autonome symptomer. Videre var rytmetesten i den nevropsykologiske undersøkelsen signifikant korrelert til summen av alle de nevrologiske symptomer. Denne testen er mål på auditiv oppmerksomhet, og kan regnes som en konsentrasjonstest. I det nevrologiske materialet var det spesielt fremtredende at dykkerne klaget over konsentrasjonsproblemer. Utslokkete eller asymmetnske abdominalreflekser ved nevrologisk undersøkelse er korrelert til redusert verbal abstraksjon, redusert taktil persepsjon og økt skjelving i hendene. Hos dykkeren vil en unormal abdominalrefleks kunne være en indikasjon på skade både av ryggmarg og høyere avsnitt av sentral nervesystemet. Den nevropsykologiske undersøkelsen er best når det gjelder påvisning av kognitive funksjonsforstyrrelser som ikke avdekkes ved nevrologisk undersøkelse. De påviste endringer i hukommelse, konsentrasjonsevne, skjelving og øyehåndkoordinering er mer uttalt hos dykkeme enn man kan forvente ved generell aldring. Det er også observert en tendens til at de dykkere som har mild dysfunksjon før de starter yrkeskarrieren synes å få mer uttalte endringer over tid i forbindelse med metningsdykking. NUTEC, HNY/ANB

29 28 På basis av disse funn er det sterkt å anbefale en redusert eksponeringsperiode for metningsdykkere. Siden disse endringene som sagt er mer uttalt enn forventet ut fra en generell aldersprosess, vil flere dykkere kunne oppleve disse endringene som uttalte problemer mye tidligere enn andre. Flere studier har vist generelle funksjonsforandringer som en effekt av alder (f.eks. på skjelving, hukommelse og konsentrasjonsevne). Våre funn hos en rekke av dykkerne (>10% endring) svarer til ca 10 års aldring på de alderssensitive funksjonene. Anbefalt yrkesmessig karriere som metningsdykker vil derfor fra den nevropsykologiske vurdering tilsi i underkant av 15 år. NUTEC, HNY/ANB

30 Rapporten bygger på de medisinske resultatene i studien Langtidsvirkning av dykking Den meget omfattende medisinske database som nå foreligger for metningsdykkere til 1990, og resultater fra Øreundersøkelse, lungeundersøkelse, nevrologi og 36 år med gjentatte undersøkelser. C 5. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 29 NUTEC, HNY/ANB på de forskjellige organsystemene fra dykker til dykker. Den mest gyldige Den betydelige individuelle variasjon gjør likevel at det er rimelig å gi åpning for eksposisjon for metningsdykking ikke bør overskride 15 år. på mennesket. Tilsammen 201 metningsdykkere har inngått i undersøkelsene fra 1980 enkeltvariabel er reduksjon i lungefunksjonen, men også reduksjon i hørsel og dispensasjon fra denne varighet av yrkesaktiv periode for enkelte dykkere. På den opptreden av nevrologiske symptomer gir grunnlag for å beregne effekt av nevropsykologi er publisert i internasjonale tidsskrifter. I tverrsnittsundersøkelsene er dykkerne sammenlignet med kontrollpersoner i tilsvarende alder og yrker som har tilsvarende helsekrav. I de longitudinelle studiene er dykkerne fulgt individuelt over dykkeeksposisjon på helse. Dataene gir grunnlag for å konkludere med at en samlet med gjennomsnittsalder 35 år, gir grunnlag for å estimere helsemessige konsekvenser MEDISINSK REGISTER FOR DYKKERE (25), bør ligge til grunn for myndig omfattende sikkerhetsnett for denne yrkesgruppen enn for andre yrkesgrupper, og de av eksposisjon for dykking. Det er store individuelle variasjoner, med ulike effekter pensjonsalder for metningsdykkere. Et landsstyrevedtak anbefaler pensjonsalder ved annen side er det dykkere som bør slutte på et tidligere tidspunkt. Erfaringene med NOPEF har flere ganger de senere år anmodet Sosialdepartementet om å vurdere medisinsk oppfølging av metningsdykkere tilsier kiart at det er behov for et mer konkludere med noen fast pensjonsalder for dykkere. Grunnen til dette er først og hetenes regulering av dette. anbefalinger som er gitt i NUTECrapport nr. 3589: PLANLEGGING AV 45 år, eller 20 års metningsdykking. En slik anbefaling kan virke rimelig ut fra det arbeidsføre for arbeide i andre yrker ved 45 års alder, dersom de medisinske fremst at det dreier det seg om friske og velutdannete arbeidstakere som er fullt som her er presentert av data for dykkingens påvirkning på helsen. Prosjektet vil ikke rette for alternativ yrkesaktivitet innen industrien, evt. etter en omskolering med full oppfølginger er gjort slik det anbefales i Medisinsk register. For metningsdykkere som nå arbeider i Nordsjøen bør det, etter dykkerkarriere opp til 15 års varighet, legges til

31 dykkeleder på dykkefartøy, når yrkeskarrieren som dykker er slutt. Som nevnt slutter Dykkere som ennå ikke har startet yrkeskarrieren som metningsdykker bør gjøres kjent alternativ utdannelse og etterutdannelse som setter dykkerne i stand til å gå inn i et annet yrke senere. Industrien bør også etablere en plan for oppfølging av dykkerne slik 85% av klokkedykkeme før de fyller 40 år. lønnskompensasjon. I praksis har det også fungert slik at metningsdykkere som av 30 NIJTEC, NNY/ANB oljeproduksjonen. Den medisinske database som langtidsvirkningsstudien (LTV) har frem skaffet er denne yrkesgruppen bidrar med til industriens og Statens inntekter gjennom kommer en betydelig risiko for ulykker, til dels med dødelig utfall. C ulike årsaker ikke har fortsatt dykkingen er satt til andre kvalifiserte oppgaver, f.eks. De medisinske problemer forbundet med metningsdykking har sannsynligvis grunnlag individuelle, unge arbeidstakere som har spesiell yrkeseksposisjon. Det er sterkt meget omfattende. Den gir grunnlag for oppfølging videre i et nytt FUDTprosjekt med dekompresjonstabeller for å forebygge helseskader i fremtiden. med de foreliggende anbefalinger av begrensning til maksimalt 15 års metningsdykking. Dykkeselskapene, oljeindustrien og Staten bør alt nå i samarbeid med dykkerne planlegge en yrkeskarriere under hensyn til dette, og gi tilbud om i dekompresjonsproblematikk med bobledannelse og oksygentoksisitet. De basale, forebyggende medisin. langtidsvirkningsprogrammet. Dette vil være et yrkesmedisinsk pionérprosjekt også i Kostnadene ved de foreslåtte tiltak er små, spesielt i forhold til de store summer som yrkespåført helseskade. I tillegg til helseproblemer som er beskrevet i denne rapporten opplegg og at metningsdykkere ved starten av yrkeskarrieren får kontraktsfestet rett til hyperbare forskningsprosjekter som gjennomføres i Norge bør ta hensyn til de påviste internasjonal sammenheng og understreker at LTVstudien har karakter av klassisk kliniske problemstillinger og prioriteres slik at det kan gis bedre dykkeprofiler og ønskelig at det finnes finansiering for en slik videreføring av viktig at Staten påser at det etableres klare ansvarsforhold for gjennomføring av et slikt at de etter perioden med metningsdyklcing får alternative karrieremuligheter. Det er statistisk og teoretisk bearbeidelse av prediktive modeller for helsemes sig utvikling for slike tiltak. De utgjør en fåtallig arbeidstakergruppe med helt spesiell risiko for