MATERIALER TIL BYGG OG ANLEGG en statusoversikt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MATERIALER TIL BYGG OG ANLEGG en statusoversikt."

Transkript

1 MATERIALER TIL BYGG OG ANLEGG en statusoversikt. Innledning: Kvaliteten på et lands infrastruktur er i stor grad bestemmende for om en nasjons innbyggere har en høy livskvalitet og om landets næringsliv er konkurransedyktig. Med samfunnsmessig infrastruktur regnes også dets bygninger og produksjonslokaler og kvalitet i et livsløpsperspektiv. I tillegg til kunnskaper, er dette landets viktigste langsiktige investeringer. Innovasjoner som sikter mot forbedringer av infrastruktur dreier seg ofte om materialteknologi og materialanvendelse og produksjon av eller med materialer. Den etterfølgende oversikt er impulser som er kommet til Forskningsrådet, og gjør ikke krav på å være en fullstendig situasjonsrapport for alle materialtyper som benyttes i bygg og anlegg. RAMMEBETINGELSER FOR MATERIALUTVIKLING I favør av et godt indre og ytre miljø: Myndighetene har ansvaret for å gi næringslivet rammebetingelser som bidrar til at samfunnet utvikles i en mer bærekraftig retning enn situasjonen er i dag. En økt kombinasjon av gulrøtter og pisker kan forventes. Konklusjonene for en bærekraftig utvikling har ofte blitt samlet under 3R begrepene, " reduce, reuse, recycle". Mange forventer at: miljøavgiftene øker og arbeidsgiveravgiften synker (grønn skattereform) kostnader til vannforbruk og avløpsrensning blir høyere el. -prisene kan øke pga. klimaendringer, økt krafteksport og liberalisering av el-markedet kravene til avfallsminimering, -sortering og ombruk blir strengere offentlige leietakere, byggherrer og etter hvert kjøpere, ber om miljøklassifisering av bygg. Også lov- og regelverket endres: Lov om avhendelse av fast eiendom gir kjøperen 5 års reklamasjonsfrist, og skader som skyldes skjulte miljøforhold ved bygget er en vanlig reklamasjonsgrunn. HMS-forskriften for byggeplasser skjerper byggherrens og entreprenørenes miljøansvar I forslaget til de nye byggeforskriftene heter det: Byggverk skal oppføres, brukes og avskaffes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø. Strengere miljøkrav vil innføres også for bestående bygningsmasse. Internkontrollforskriften (IK) pålegger alle bedrifter å sørge for systematisk oppfølging av krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonslovgivningen, produktkontrollen, sivilforsvarsloven og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Brukerpreferanser, arkitektur: Det synes nå klart at politikerne og planleggerne vil vie byutvikling større oppmerksomhet, siden veksten av byene er et generelt fremtredende trekk og utfordringene har vært større en man ville innse. Det ser ut som om byggeskikk og arkitektur i større grad enn tidligere vil speile utviklingen i samfunnet ellers. Urbanisering er et stikkord, raskere svingninger i de økonomiske forutsetninger et annet, som i økende grad får utbyggerne til dele risikoen ved investering i bygg og anlegg med andre f. eks. leieboerne, andre investorer eller entreprenørene. Opinionens synspunkter på om man i byene skal rive og bygge nytt eller bevare og bygge om, og om fortetting av bykjernene aksepteres som en god økonomisk planlegging, gjerne med høyhus også for boliger, har vist seg å påvirke dagens materialvalg. Status_BA_foresight.doc, jli

2 En vesentlig trend i europeisk teknologiutvikling er de skjerpede krav til miljøforbedringer og reduksjon i energibruk som nå er gjort tydelig gjennom direktiver fra EU. På konferanse Sustainable Building 2002 i Oslo, var hovedkonklusjonen at vi har teknologien for en bærekraftig utvikling, men markedet virker ikke, og det må etableres tiltak for markedstransfomasjon for å få effekter. Hvilke løsninger som vil bli fremtredene er usikkert, og det er heller ikke sikkert at dette for eksempel vil snu trenden med bruk av glassfasader som gir gjennomsiktighet og tiltrekkende inne miljø. Denne tilsynelatende sløsing med energi, finner muligens kompenserende teknologier, hvis brukerne har et sterkt ønske om få disse løsninger. Uansett er kontroll med energiforbruk viktig for den fremtidige materialutvikling, enten det skjer i form av bedre bygningsteknologi, eller økt energiproduksjon i bygget. Byggherrefunksjonen går mot en profesjonalisering både i privat og offentlig sektor og det etableres et eget kunnskapsområde facility management hvor prosjektledelse, innkjøp av tjenester og kontrahering er viktige momenter. Samtidig er det gjennom FoU prosjekter, samlet mye kunnskap om forvaltning, vedlikehold, drift og utvikling av bygg og anlegg. Krav til miljø- og energisertifisering, har sammen med økt bevissthet om materialers livssyklusverdi begynt å påvirke holdninger til preferanser av bygningsmaterialer, hos byggherrene. Det arbeides på flere hold med å etablere metodikk for å dokumentere byggematerialenes livssyklusverdi. Effekt av ny kontraheringsmetoder: En rekke nye kontraheringsmetoder har rukket å påvirke næringens organisering av utførelsesfasen og derved valg av materialer. Kontraktstyper som Offentlig Privat Samarbeid (OPS) og Build Operate and Tranfer (BOP), har sammen med langsiktige partnering avtaler, der risiko er delt mellom byggherre og utførende, er i fremgang. Dette har forskjøvet ansvaret for materialfunksjonen i sterkere grad over på utførende, fordi denne deltar i fastsettelse av spesifikasjonene og vil stå for vedlikehold og drift i lengre perioder, før ansvaret overføres byggherren. BA MATERIALER - FORSKNINGSMILJØER : Materialforskning slik den er definert her, drives i dag ved NTNU, NORUT, SINTEF, NBI og NGI. I tillegg drives det FoU ved Norsk Treteknisk Institutt, hos Vegvesenet, og ved Asfaltteknisk Institutt. Enkelte byggematerialprodusenter har egne utviklingsavdelinger og laboratorier, bare to bedrifter i BA har egne FoU sjefer. Det kan for tiden se ut som om miljøene innen treforskning har mest ressurser, er best organisert og er mest dynamisk. Etablering av Norsk Tresenter i Trondheim og organisering av Treforsk, er indikasjoner på dette. To momenter vil styrer tilgangen på ressurser for materialforskning i Norge: i hvilken grad materialleverandører og entreprenører legger sin FoU aktivitet hit i hvilken grad nye myndighetskrav i forskrifter og sertifiseringsordninger rettet mot byggemetoder og materialer, følges opp med offentlige bevilgninger til FoU. I løpet av de siste år har utenlandske eiere overtatt stadig mer både av byggevare produksjonen og entreprenør virksomhet i Norge. Markedene i Norden er nærmest slått sammen og nisjer kan også sies å være Europeisk fordi det vesentligste av produksjon foregår utenfor Norden. En høy andel av den innenlandske materialproduksjonen har tradisjonelt vært basert på utenlandske lisenser, og materialer som gulvbelegg, fugemasser, fliser, og teknisk utrustning ellers, har i mange år vært importert. Det kan se ut som disse utviklingstrekk har fått konsekvenser for omfanget og innholdet av materialteknologiutviklingen i Norge, ved begrenset tilgang på midler fra næringslivet. Status_BA_foresight.doc, jli

3 Det vil være uheldig om norske fagmiljøer ikke skal ha midler til å utvikle nødvendig kompetanse for å vurdere nye løsninger for vårt miljø og drive kompetanseoverføring fra internasjonale miljøer. Det har vist seg i andre næringer at mulighetene for å øke den norske andel av markedene og tilhørende FoU aktivitet, ligger i å utvikle spesielle løsninger i nisjeområder, hvor vi har god internasjonal kompetanse, og spesielle fortrinn som gode råmaterialer eller innovative miljøer. INTERNASJONALE TRENDER INNEN BA - FORSKNING. Generelt: BAE næringens brukere forventer kostnads og kvalitetsforbedringer, bedre leveransedyktighet, bedre ivaretakelse av ytre og indre miljø og HMS på byggeplass. Disse forventninger vil tilta med tiden. Bygge og anleggsbransjen står ved en korsvei hvor teknologiske, miljømessige, økonomiske og menneskelige forhold krysser hverandre. Framskritt for næringen vil styres av komplekse krefter, hvorav noen vil være motstridende. Basert på en analyse av påvirkende faktorer og nødvendige mål er følgende 3 satsingsområder ansett som de mest betydelige nå: 1. Utvikling av nye prosesser og fleksible og intelligente produksjonssystemer 2. System tankegang for å kontroller totalkvalitet og unngå katastrofer i vid forstand 3. Optimalisering i levetidsperspektivet av industrisystemet, produktene og servicen. Et gjennomgående trekk for disse tre momenter vil være anvendelse av IT teknologi, og at prosjekter organiseres både langs verdikjeden og i tverrfaglig nettverk. 1. Utvikling av nye prosesser og fleksible og intelligente produksjonssystemer: Satsing på forskning må forstås med bakgrunn i den overordnede industrielle sammenheng: BAE næringen har et stort potensiale for forbedringer i produktivitet og effektivitet. Betydelige demografiske endringer pågår i den Europeiske befolkning spesielt for de eldre. Det foreligger muligheter for en fremtidig mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er et økende behov for å trekke sluttbrukerne med som en del av næringen. BAE næringens operasjoner og resultater er lett synlig i det sosiale bildet daglig for alle. Definisjon av næringens sluttbrukere er komplisert men omfatter oss alle, samtidig som det omfatter offentlige aktører, private bedrifter og organisasjoner Nærmest alle BAE prosjekter gjennomføres som en entreprise i en lang verdikjede med forskjelligartede bedrifter og individer, med en komplisert koordinering for lederen. Næringens strategiske mål var ved inngangen til detteårtusen klare i relasjon til innovasjonsbehov: Økt industrialisering av produksjonene for bedre kvalitet, produktivitet og sikkerhet. Integrering av prosjektering og utførelsen for å få optimal ledelse av verdikjeden. Standardisering og integrasjon av prosjekteringsverktøyene for å få kompatibilitet i alle deler av prosjekterings, planleggings og gjennomføringskjeden. Definere og gjennomtenke endringer i kundebehov for å innarbeide nye behov i en ny og forbedret konstruksjonsprosess. Redusere kontraktuelle konflikter ved å legge til rette for partnering og samarbeid mot felles mål. Status_BA_foresight.doc, jli

4 2. System tankegang for å kontroller totalkvalitet og for unngå katastrofer i vid forstand Med katastrofer menes ikke bare jordskjelv o.l., men også arbeidsskader, miljøkatastrofer, brannkatastrofer, ras, konstruksjonssammenbrudd, dvs. katastrofer i opinionens øyne.. En systemtankegang innbærer både systematisk sikring mot katastrofer, så vel som en kultur som underbygger systemets gode funksjon. Dette kan listes opp med følgende mål: Bærekraftige konstruksjoner og produkter i et levetidsperspektiv. Nye industrielle metoder for bruk av materialer og ressurser. Fleksible og robuste produksjonsprosesser for å motstå katastrofer. Redusere den negative innflytelse på det omgivende miljø. Bruke risikovurderinger og ytelsesprinsipper i ledelsen. Identifisere godt strukturerte selvgående metodeverktøy for å sikre bærekraft i livsløpet. 3. Optimalisering av livssyklus for industrisystemet, produkter og service. Dette betinger større kundefokus, større fokus på eksisterende konstruksjoner og bygg, bedre nettverkbygging og partnering for å motvirke fragmentering av ressursene. Målene vil være: Bedre kundeorientering Øke service orienteringen og service ytelsene Miljø - orientering og -løsninger, som utvidelse av service og nye produktløsninger Bedre ressursutnyttelse, omgjøre avfall til ressurser Kunnskapsledelse gjennom effektiv fordeling av informasjon langs livssykel aksen. Bedre brukerinformasjon om bygg og konstruksjoner egnet for bruk i driftsfasen. Innholdet i forskningen vil derfor i økende grad dreie mot: nanoteknologi (på molekylnivå) for å bedre grunnleggende forståelse overflateteknologi rettet mot bestandighet, overflatebehandling og sammenføyninger prosesser rettet mot produktivitet, industriell økologi og nye materialkrav med mindre marginer nye metoder for karakterisering og modellering av materialer og påvirkende laster, hvor ikke destruktiv prøving vil bli stadig viktigere. TRENDER MATERIALFORSKNING KONSTRUKSJONER: Mineralske materialer, miljøsikre og ressursbesparende metoder: Med markedsbetegnelsen høykvalitetsbetong, har næringen arbeidet gradvis over tid for å kontrollere støpeligheten av betong til mange behov, selvkomprimerende, selvutjevnende, plastisk, pumpbar, til sprøyting og kunne gi den en form slik arkitekten ønsker på en forutsigbar måte. Dette har gjort det mulig å plassere betongen med mindre innsats av manuell arbeidskraft. Det er skapt ny kunnskap om hvordan volumreduksjoner og påfølgende riss- og sprekkdannelse kontrolleres. Dette er et resultat av bedre kunnskap om innvirkning på reologi egenskaper fra de enkelte komponenter, sementens kjemiske sammensetning og kornfordeling, mengde og kvalitet av gips eller erstatninger for gips, avanserte organiske tilsetninger som styrer utviklingen av hydratiseringen og koagulering av den ferske fase, og mineralske tilsatsers innflytelse. Annonserte økninger i CO2 avgifter og andre avgifter på utslipp, har av hensyn til å unngå konkurransevridning skapt et latent behov for å utvikle sementer med en høyere andel av miljøvennligere materialer som erstatning for klinker i sement, som bruk av slagg, pozzolaner og overskuddsmaterialer fra annen industri. Som en miljøkompensasjon er det foreslått å bruke CO2 Status_BA_foresight.doc, jli

5 som en overflatebehandling av betong. Dette vil gi betongoverflater med økt fasthet og tetthet. Denne form for karbonatisering kan redusere den passive beskyttelse en høy ph i betongen gir armeringsstålet. Det er oppnådd betydelige resultater for forståelsen av hvordan bestandig betong i utsatte miljøer skal produseres, men det vil fortsatt være behov for å forstå de mekanismer som styrer bestandighet. Det er stor interesse for nye typer armering med bedre motstand mot korrosjon: stangarmering basert på fiberarmerte polymerkompositter hvor råmaterialprisene er synkende og mer konkurransedyktig mot stål rustfritt stål, hvor prisene nærmer seg konvensjonelt stål stangarmering av stål med egenskaper som rustfritt stål, med bare marginalt høyere kostnader enn vanlige stålkvaliteter, basert på produksjon med lavt CO 2 utslipp. Armering av fiberarmerte plastkompositter har gitt interessante muligheter både for redusert betong overdekning med vektfordel og nye utviklingsmuligheter for bindemidler med lavere ph nivå, som gir et bedre arbeidsmiljø. Det er også en økende anvendelse slike materialer for forsterkning og oppgradering av eksisterende konstruksjoner. I tråd med de generelle trender har forskning på ombruk av betong gitt resultater ved at knust betong i økende grad er anvendt som om betongtilslag og ikke bare som fyllmasse for veier og plasser. Det er gjort fremskritt med bruk av høypresterende ultrasonisk vibrasjon for å knuse betong for ombruk på en miljø- og bruksvennlig måte. I samme gate er de FoU - resultater som foreligger som gir det teknologiske grunnlag for å kunne bruke avfall fra avløpsrensing og overskudds materialer fra annen industri som råmaterialer for produksjon av lett tilsalg. Høyfasthet lettbetong er nå veldokumentert med hensyn til bestandighet, og er innarbeidet for bruk i veibroer i kystområdene hvor miljøpåkjenningene er store. Det arbeides også med forenklet bruk av mer tradisjonell armering og en mer avansert bruk av fibere som erstatning for deler av stangarmeringen. Det er videre fremdeles et press på leverandørene, for å studere i mer detalj de muligheter materialene har for å avgi damp og miljøgasser som er uforenlig med et godt inne klima. Nano-bindemidler: I pakt med utviklingen i materialteknologien for andre næringsområder, har det vært gjort forsøk med nye komponenter i betongsammensetningene. Nanostudier har gitt mulighetene for styrkeøkning opp mot 200 MPa i trykk og MPa i strekk, og betydelig bedre kontroll av støpelighet ved: bindemiddel sammensetninger med nanopartikler av silika, silikater, eller metalloksyder, evt. bruk av overskuddsprodukter fra annen industri bruk av kolloid silika og/eller flerfunksjonelle overflatevirkende organiske tilsetninger Carbon Nanotubes brukt som fibertilsetting nye bindemidler benevnt geopolymerer basert på blandinger av alkali løsninger og nanopartikler av Al-Si oksyder. Materialer basert på tre: Økende kvalitetskrav generelt og innovativ satsning fra næringen på å øke markedsmulighetene nasjonalt og internasjonalt for trematerialer, har gitt utvikling i hele næringskjeden. Dette har gitt Status_BA_foresight.doc, jli

6 resultater i markedene for broer, bærekonstruksjoner for store haller, fleretasjes boligbygg i tre (3-4 etasjer), og løsninger med massive trekonstruksjoner som nå innarbeides i markedet. Det arbeides også kontinuerlig med og med å få kontroll over formstabilitet, og effekter av fukt og tørkemetoder, og med nye apteringsmetoder tilpasset endrede brukerbehov. Tilgang på råmaterialer med god kvalitet har tidvis vært en knapphetsfaktor. Metoder for kvalitetsbedømming av den enkelte stamme på rot, med en tilhørende separat håndtering av de forskjellige kvaliteter egnet for sliping, innredning og konstruksjonsvirke, er et betydelig mål for sikre tilgang på kvalitetsmaterialer. Utviklingen mot en stadig økende andel av trematerialer levert byggeplass som "Engineered wood" d.v.s. laminatkonstruksjoner, plater av fiber, finer og limt chips, konstruksjonselementer basert på finer eller naturtre kombinert med industrielt tilvirkede palter, bærende konstruksjoner av massivtre. Material- og konstruksjonsløsninger for bruk i 3-4 etasjer trebygninger i urban bebyggelse, har gitt et potensiale for økt marked. Det er utviklet nye og bedre løsninger basert på grønne kjemikalier for impregneringsmidler mot råteangrep, for flammehemming, og metoder for å øke bestandigheten av treets overflate, med og uten pigmenter. Her foregår utviklingsarbeidet videre blant annet med: bruk av enzymer for en biokjemisk stabilisering av tre, som tilsvarer en kunstig produksjon av kjerneved bruk av anti-mikrobielle enzymer mot soppdannelse varmebehandling av tre for å gi bedret bestandighet nano -skala modifikasjon av overflateegenskaper basert på sol gel teknologier., Nasjonalt og internasjonalt arbeides det med metoder for å modifisere treet struktur på en måte som gjør det letter å tilfredsstille krav til både å bevare utseende, øke bestandigheten og sikkerhet ved anvendelse og kontroll med avgivelse av VOC til innemiljøet. Metaller. Bærekonstruksjoner til bygg basert på stål i søyler og dragere med dekker av spennbetong, har gradvis fått økt anvendelse. Dette skyldes blant annet en større målrettet satsing på utvikling igangsatt midt på 1980 årene på Europeisk nivå og muligens teknologioverføring fra bruk av stål offshore. I USA markedsføres nå konstruksjonsstål basert på bærekraftig produksjon med lavt CO 2 utslipp. Det levers også laminert stål med egenskaper som rustfritt stål, med bare 10 % høyere kostnader. En rekke leverandører av fasadeløsninger staser nå på rustfritt stål som hovedmateriale, fordi materialprisene har hatt en gunstig utvikling. Forskningen innen lastbærende konstruksjoner basert på lettmetaller av aluminium og magnesium har vært rettet mot anvendelser hvor lav vekt sammen med materialenes formbarhet gir særlige fordeler. Dette gjelder for eks transportsektoren (bil, tog, båt), offshore sektoren, samt ulike forsvarsanvendelser. Denne kompetansen overføres nå til bygg hvor det foreslås modulbaserte byggesystemer hvor aluminium er det bærende materiale. Disse kan være romlige moduler eller flatpakker baser på klick in sammenføyninger. En større sentralisert modulproduksjon kan med fordel utnytte lav vekt mht. transport- og montasje kostnader. Interessen for lettmetaller bygger på en grunnleggende forståelse av materialenes mekaniske egenskaper og respons når de blir utsatt for ulike ytre belastninger. Bruken av effektive verktøy for eksperimentell og numerisk bestemmelse av responsen står sentralt i virksomheten. Kunnskap om lettmetallenes egenskaper ved eksponering for transiente laster (for eksempel prosjektiler), har gitt Status_BA_foresight.doc, jli

7 løsninger hvor elementer sammensatt av aluminium fylt med steinmaterialer kan brukes som tilfluktsrom eller sikkerhetssoner i bygg. Både stål og lettmetaller kan utnytte resultater som etter hvert viser seg fra utvikling innen overflate teknologien, hvor brukervennligheter er i fokus. Plast og plastkompositter: Fiberarmerte polymerkompositter til konstruktiv formål, armering i betong, forsterkning og oppgradering av eksisterende konstruksjoner i tre og betong, ved rehabilitering av konstruksjoner, er i ferd med å vinne terreng. Den første gangbro basert på dette materiale ble nylig åpnet i Østfold, og ikke minst er bygging av vindmøller basert seg på slike materialer. Det vil fremdeles være behov for å videreutvikle beregningsmetoder, materialegenskaper og rasjonelle utførelsesmetoder. Løsninger er prøvet med materialet basert på aramid, kullstoff eller glassfiber i epoxy- eller vinylester matrise for: fiberarmerte konstruksjoner til romlige fasadeløsninger og lette bærende elementer bærekabel i brokonstruksjoner i konkurranse med stålkabler materialer for armering i fyllinger av løsmasser og bærelag for vei jordankere og bolter i korrosjonsutsatte miljøer brukt i kombinasjon med betong, evt. andre materialer vegg og -fasade systemer integrert med oppvarming, isolasjon og ventilasjonsløsninger. Materialkarakterisering og testing: Den økte innsats de seneste år rettet mot nano - materialforskningen generelt, har medført en utvikling innen forskningsmetodikk og måleteknikk som synes å smitte til bygge materialer. Dette synes å gå i retning av: IT baserte målemetoder og testing karakterisert ved automatisk prøvetaking og tester basert på ikke destruktiv prøving Materialkarakterisering hvor flere teknikker brukes samtidig eller i kombinasjon. BYGGETEKNISKE LØSNINGER: Overflatebehandling og funksjonelle belegg for konstruksjoner og fasader: I områder hvor bybebyggelsen normalt har et betydelig innslag av høyhus med vanskelig tilkomst til fasadene, har det vært satset betydelige midler på å utvikle overflatebelegg med redusert behov for rengjøring og vedlikehold. Andre funksjonsløsninger hvor overflaten er viktig gjelder hygiene, personlig eller på et mer industrielt nivå, som i næringsmiddelproduksjon. Dette har gitt: supersterke nano -belegg som hindrer riper, og utsetter aldring fotokatalyttiske overflatematerialer kombinert med hydrofobe egenskaper som er selvsteriliserende og selvrensende belegg som nedbryter toalett odør ved katalyttiske nano-partikler basert på TiO2 I visse sammenhenger er det utviklet kombinasjoner av overflatebelegg og sensorteknikk for å kontrollere og styre materialenes og konstruksjonens yteevne, som å øke korrosjonsmotstanden eller initiere brannhemmende materialmekanismer. Det arbeides med å utvikle bedre og miljøriktigere sopphindrende midler, mot helsefarlige effekter på miljø fra fuktskader. Status_BA_foresight.doc, jli

8 Isolasjon (kulde, varme, brann, lyd): To forskjellige tema er beskrevet som viktige: isolasjonstykkelsene i de lavenergibygg som foreslås som modell for fremtidige krav i byggebestemmelsene, legger til rette for utvikling av materialer med betydelig bedre isolasjonsevne for å redusere areal- og materialbruk brannsikre materialer i tunnelhvelv og miljøriktige brannhemmende overflatebehandlinger Det arbeides med å utvikle vanndampretardere og kapilæraktiv isolasjon for en redistribusjon av kondensasjonsvann ved hjelp av kapilærkrefter. Slike løsninger har vært lansert for rehabilitering av eldre bebyggelse. Det foreligger forslag til produkter: hvor bærende isolasjonselementer er produsert vesentlig med resirkulerte materialer for sandwich isolasjonspaneler med u- verdier på 0.02 W/m2K, produsert med vakuum hulrom fylt med isolerende mikromaterialer med lav ledningsevne, som vakuum pulver, isolerende gass, mikroporøst fyll, aerogel, silika pulver, perlitt, og lignende. kalsiumsilikat plater for utvendig isolasjon av eldre mur bygg, hvor fukt er et latent problem Materialer for energilagring. Det arbeides flere steder på mer eller mindre avanserte metoder for å lagre overskuddsenergi fra nat til dag og på halv- og halvårig basis. Metoder og materialene som anvendes er: Tunge konstruksjonsdeler som betong, stein, o.l Pusslag med energilagre i form av voks som inneholder mikrosfærer med parafin Undergrunns lagring i stein og løsmasser over lengre tid Materialer som avgir store energimengder ved smelting, som en reversibel prosess Adsorbsjon hos faste materialer, zeolitter, silica, eller væsker, dessicanter Thermokjemisk lagring, hvor energi lagres i et materiale form av en reversibel kjemisk prosess. Lysåpninger, vinduer og glass, funksjonelle materialer: Det er gjort betydelige fremskritt innen funksjonsrettede materialer til bruk i lysåpninger, vinduer og glassfasader, hvor gjennomskinnligheten kan justeres i takt med behov i innemiljøet. gjennomskinnelige veggpaneler eller overlys, fylt med funksjonelle geler, som silika aerogel, cellulær isolasjon med lav varmetransport, men åpner for innslipp av sol lys. materialer som gir god varmeledning og lav refleks av sol stråling, med unntak for den infrarøde delen av spekteret elektrokromatisk film, med styrbare adsorbsjons- og refleksjonsegenskaper tilpasset behov glass som reflekterer sollyset inn i rommet dit den er ønsket flersjikts glass hvor hvert sjikt har separat funksjon og kan tilpasses ønsker om bedre brannbestandighet, isolasjons- og refleksjonsevne og økt personvern. Steinmaterialer: Stein har fått en renessanse anvendt som fasadeplater, i gulv med høy slitasje, og som dekorative elementer i inngangspartier og i bymessig utomhusanlegg. Grunnen er produktutvikling mht. nye teknikker for bearbeiding og montasje, og på grunn av materialets livssykelverdi. Det siste på markedet er steingulv utlagt med aluminiumslås, pålimt lyddempende underlag, utlagt som flytende gulv uten mørtel eller lim. Status_BA_foresight.doc, jli

9 Keramiske materialer: Det pågår for tiden en rekke arbeider, også i Norge, hvor avgangsmaterialer fra annen industri prøves ut som råmaterialer for keramiske produkter til bygg og anlegg. Avgangsmaterialene foreligger i meget finkornet form på nivå med leire. Sammensetning av avganger fra flere kilder kan gi keramisk materialer med den nødvendige kvalitet for eks. til baderomsutstyr og fliser. VEI OG BANER, TUNNELER OG FJELLARBEIDER: Asfalt materialer: Behov for bedre tilpasning av kvalitet til miljøbelastninger og ombruk, har gitt behov for nye asfalt typer. Polypropylen (PP), lav densitets Polyetylen (LPPE), gummi og andre polymere avfallsmaterialer er prøvet for å lage asfalttyper som egner seg for ombruk, og kald og varm utlegging. Utviklingen har vært drevet av industrien selv i samarbeid med vegmyndighetene. Økende bruk av OPS og eller BOT kontrakter, hvor entreprenørene selv står for vedlikehold i en lenge periode enn tidligere, vil også gi et press for å utvikle materialer med bedre langtidsegenskaper. Utvikling av kald - asfalt typer i vegbelegg ved bruk av emulsjoner eller skumbitumen vil redusere de negative økonomiske effekter begrensninger været gir de utførende, redusere energiforbruk og gjøre materialet mer miljøvennlig. Injeksjonsmaterialer for fjellarbeider: Bærekraftig bygging av tunneler både mht. helseskadelig avrenning til grunnvannet og ivaretakelse av miljøet i det overliggende areal, presser frem utvikling miljøriktige materialbruk og utførelsesmetoder. Det fordres sikker kontroll av vanntap fra ovenfor liggende løsmasser. Nye sammensetninger av injeksjonsmaterialer, utstyr og metoder basert på stort hydraulisk trykk for injeksjon har vært bearbeidet, og nye metoder for forundersøkelser for å lokalisere problemområder er tatt i bruk. I samme gate ligger behov for materialer til å rehabilitere oppsprukne betongkonstruksjoner og for å forsterke oppsprukne fjellformasjoner for fundamentering og stabilisere og forsterke bløte grunnmasser. ENERGIBESPARENDE LØSNINGER: Materialer for nye fornybare energi: Tradisjonelt er dette temaområdet mer for spesialister innen energiteknologi. Utviklingen mot mer integrerte løsninger, hvor de prosjekterende alt fra idé stadiet inkluderer disse løsninger som en del av det arkitektoniske grep, vil bringe temaområdet i nærkontakt bygningsteknologien. Temaet er hett internasjonalt og har mottatt betydelige midler til FoU. Løsninger for fotovaltiske materialer som foreligger er for eksempel: Quantum Dot Solar Concentration, ( Quantum Dots omformer solenergi til elektrisk energi) materiale støpt inn i plast eller glasssom samler solenergi og overfører elektrisk energi til kollektorer plassert på passende sted i vinduskonstruksjonene. Vinduer kan derved inkorporeres med solceller. Ved bruk av plastmaterialer kan solcellene bli fleksible og formbare. Organic molecular solar cells er nye organiske materialer som konkurrerer med tradisjonelle silisium materialer som solfangerer. Materialer med høy stråle absorbsjon og lavemitterende overflate, kan gis en spektralt selektiv overflate, og derved effektivisere fototermal oppsamling og omdannelse av solenergi Andre utviklingsområder for materialutvikling er installasjoner rettet mot varmelagring, varmeveksling, bruk av vannbåren oppvarming (energi fleksibilitet) og varmepumper. Status_BA_foresight.doc, jli

10 FORBRUKSTRENDER SMARTHUS - Smart living - Connected Lifestyle: Det synes allerede å ligge i dagen at det som betegnes service elementene i fremtidens bygg, vil bli mer variert. Smarthus løsninger er en ofte brukt betegnelse og vil komme som et resultat av blant annet materialutvikling i andre næringsområder, men vil kunne få betydning for uviklingen i BA næringen. Smarthus omfatter en rekke muligheter for nye tjenester og effektivisering: Enøk -styring: Optimal styring alle energikilder, effektutkopling, anvendelse av billigste tariff, styring lysnivå ved tilstedeværelse, optimalisering av romtemperatur, styring persienner og solskjermer, lokal styring av ventilasjonsluft i rom ved tilstedeværelse, styring av CO2 innhold i luft, registrering av temperatur ved kuldebroer og tilkopling av varmekabel. Byggfunksjoner: Varsling ved overbelastning av konstruksjoner, varsling høye lyder, temperaturer under 0 grader nær vann og VVS anlegg, vannlekkasje, tette toaletter, etc.. Det arbeides nå i norske FoU miljøer, med bruk av optiske fibere, som en integrert del av konstruksjonen, for overvåkning av bærekonstruksjonenes funksjonsegenskaper over tid. Sikkerhet: Adgangskontroll, brannalarm, styring branndører, sprinkleranlegg, lys for rømningsvei og nødutganger, automatisk utkopling brannkilder, som el. utstyr, ovner etc., innbruddsalarm, ved automatisk bevegelsesalarm ved fravær, låsing utgangsdør, simulering av tilstedeværelse, fjernstyring av komfyr. Omsorg og trygghet: Tilgjengelighet av pasientinformasjon fra hjemsted, elektronisk barnevakt, web-kamera som barnevakt og overvåkning av personer med soveforstyrrelser, nødalarm som varsler helsepersonell, pårørende og naboer, mobil nødalarm integrert med vaktordning, panikk knapper for spesielle hendelser, tidsbrytere med varsel for kokeplater og kaffetrakter. Handikap- og livsløpsboliger: Bruksregistrering tekniske anlegg, kjøleskap, komfyr, kaffekoker, WC, dusj, etc., enkle trykknapper for forskjellige livssituasjoner, passiv alarm dersom beboerne ikke flytter seg eller bruker enkelte av boligens funksjoner, varsling når boligen forlates (utbrudd, innbruddsalarm), Bevegelses/ fraværsvarsel/ lokalisering usynlig tjener, overvåkning av medisinsk tilstand, intelligente pille - esker for varsling som gjør medisin tilgjengelig, fallsensorer på strategisk riktige steder, behovstilpasset lys, vektsensorer under seng, talehjelpemidler for funksjonshemmede, synshjelpemidler for svaksynte og blinde, hjelp til å huske, varsling epilepsianfall. Nyttetjenester - service Måling og overføring forbruksdata for strøm, telefon, TV og internett forbruk. Kjøkkendatamaskin og handlende kjøleskap med strekkode måling av innhold. Overvåkning av utomhus anlegg, automatisk behovsstyrt vanning. Markedsplass for varer og tjenester. Underholdning: Intelligente hjemmekinoanlegg, nettverks integrert husholdning, databasert musikkanlegg med distribusjon til alle rom. Kommunikasjon: Status_BA_foresight.doc, jli

11 Alle tenkelige former for kommunikasjon, for den enkelte for bofellesskap, internt, eksternt. Sensorer for det meste: Sett i sammenheng med utviklingen av smarthus vil utvikling av materialteknologi for sensorer ha en stor påvirkning på hvilke tjenester som vil bli en del av byggenes tjenestetilbud. Her synes fremtiden ikke å by på begrensninger, og volumet av sensorer som styrer innendørs klima stiger med % hvert år, og prisene synker. Se også det som er skrevet tidligere om optiske fibere, for overvåkning av bærekonstruksjoner. Fra en start i 1990 årene med CO2, relativ fuktighet og temperatur målinger, utvikles både kvaliteten på målingene, anvendelsen mot integrering i klima- og ventilasjonsanleggene og hvilke parametere som ønskes målt. For tiden er det økende interesse for lufttrykk, stråletemperatur, belysning, og farlige organiske materialer i form av gasser og partikler (VOC), hvorav brannbare gasser utgjør en del. Utviklingen for inneklima i bygg og bilindustrien vil følge hverandre. Hva den forventede utvikling vil bli for neste skritt som er bio-sensorer, er fremdeles usikkert for bygg og anlegg. Referanser: Forslag til Expression of Interest og Network of Exellence, registrert i E-Core basen. 1st Symposium Nanotechnology in Construction, Univ. of Paysley juni 2003 IAQ Sensor Roadmap MOSAIC FPP Present and future market situation December, Telaire (USA, ) Texas Instruments (USA, Vaisala (Finland). GRIP bygg- fdvu: Miljøeffektiv forvaltning, drift vedlikehold og utvikling av kontorbygg: - en veileder for byggeiere Workshop FP6 and the Construction Sector, Brussels 26 th February 2002 Research Priorities 3.3 New Production Processes and Devices Status_BA_foresight.doc, jli

Energibesparende bygg og brannsikkerhet

Energibesparende bygg og brannsikkerhet DiBK Fagdag 21.10.2015 Energibesparende bygg og brannsikkerhet Per Gunnar Nordløkken OM PROSJEKTET: Oppdragsgivere er DSB og DiBK Økonomisk ramme er NOK 600 000,- Planlagt ferdig desember 2015 Delt inn

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi «RIKTIG MED EN GANG» - konferansen - Grand Hotell Oslo 11. juni 2015 Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi Tom Christiansen, forretningsutvikler i Siemens AS Urbanisering Byer = bygninger

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS Eiere Norsk Byggtjeneste AS eies av industri og handel Byggevareindustriens Forening (BVI) Bygningsartikel-Grossisternes Forening s Fond (BGF) BGF

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Innervegger av stål. -stål i system

Innervegger av stål. -stål i system Innervegger av stål -stål i system I moderne bygg er tynnplate stålprofiler nesten enerådende i innervegger, og har også stor anvendelse i andre innvendige lette konstruksjoner. Vårt system kan enkelt

Detaljer

Den nye generasjon lydabsorbenter

Den nye generasjon lydabsorbenter Den nye generasjon lydabsorbenter DeAmp tilbyr en helt ny type fiberfrie lydabsorberende paneler i harde materialer som metall og plast. Dagens lydabsorbenter av porøse materialer avgir over tid astma-

Detaljer

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Miljøgevinstene ved å bygge i tre 11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

Oppgradering av skolebygg i Oslo

Oppgradering av skolebygg i Oslo Oppgradering av skolebygg i Oslo Oslo, 18. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4 millioner m²,

Detaljer

KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING

KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING Sivilingeniør Bjørn G. Petersen INNHOLD Sett fra rådgiversiden Hvem påvirker kvaliteten? Hvordan påvirker de enkelte parter

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as. Bjørn Lier, Trebruk as

Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as. Bjørn Lier, Trebruk as Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as Bjørn Lier, Trebruk as Trebruk as Øke bruken av tre i Østfold, Oslo og Akershus Tredriver for Innovasjon Norge itre as Utvikle og forvalte byggekonsepter i tre. Hvordan

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering»

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» «Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS Skog og tre 28. mai 2015 Agenda! Kort om Kjeldstad-konsernet! Industrialisering i byggenæringen! Utfordringer og

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Testing av plusshusfasader og komponenter

Testing av plusshusfasader og komponenter Testing av plusshusfasader og komponenter Fra laboratoriet til ferdige bygg Steinar Grynning PhD stipendiat v/ Forskningssenteret for Zero Emission Buildings M.Sc v/ SINTEF Byggforsk Nye løsninger hvorfor

Detaljer

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Vil du jobbe som forskningsassistent? Vil du jobbe som forskningsassistent? leter etter engasjerte studenter som er interessert i å jobbe som forskningsassistent Du blir kjent med fagmiljøet og fagpersonene som jobber ved instituttet. Du vil

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad 1 Polymerhus - hvordan er det mulig å bygge boliger med Polymerisolasjon 2 Vi støtter

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C 262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.20.06 RADONMEMBRAN - GENERELT Radonmembran legges i forskjellige nivåer og navngis med bruksgruppe A, B eller C.

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER

BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER STRATEGISK ANALYSE Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult 10. Mars 2010 1 Strategisk analyse - tidligfase Overordnet vurdering av

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking

Detaljer

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you.

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you. Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you. Nordvestvinduet er spesialister på å designe individuelle løsninger for de aller

Detaljer

ERFARINGSOVERFØRING EVALUERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING

ERFARINGSOVERFØRING EVALUERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING ERFARINGSOVERFØRING EVALUERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING Seminar over halvannen dag med følgende deltakere: Prosjektansvarlig Prosjektledelse Prosjekteringsledelse Prosjekteringsgruppe Byggeledelse 1 Plenum

Detaljer

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Ingrid Dahl Hovland 07.01.2014 Bakgrunn Økt kompetanse > kritisk faktor for heve næringa og møte utfordringene Bygg21 > samarbeidsplattform for forsking

Detaljer

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon SMARTE boliger Hjemmeautomasjon SMARTE løsninger Hjemmeautomasjon er i dag langt mer enn lys- og varme styring. En smarthusløsning gjør hjemmet til noe helt spesielt, og gir høy komfort, trygghet og sikkerhet

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) Den faglige

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Et hjem er kjerneområdet og der vi oppholder oss mest.

Et hjem er kjerneområdet og der vi oppholder oss mest. DOLENA TØMMERHUS TREMATERIALE FOR ET BEDRE INNE MILJØ Et hjem er kjerneområdet og der vi oppholder oss mest. Det er derfor vi gir prioritet til å skape et komfortabelt og sunt inne miljø. Fornybar energi

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Effektivisering og utvikling i kommunene

Effektivisering og utvikling i kommunene Effektivisering og utvikling i kommunene Fra «fem megatrender» til «oppdrag Hvaler»! Kommunene i et regionalt perspektiv! Hva er de viktige megatrendene vi må tenke på? Eksempelet Hvaler: Strategisk destinasjon,

Detaljer

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling Bård Arntsen, Forskningsleder Norut Narvik Miniseminar - HeatWork Betongarbeid Narvik 15. februar 2012 Northern Research Institute Norut Narvik Agenda

Detaljer

Forum for sprøytestøping

Forum for sprøytestøping Program for sprøytestøpeseminar Forum for sprøytestøping Holmen Fjordhotell, Asker, 4.-5. april 2000 Tirsdag 4. april 2000 15.45 Registrering 16.00 Innledning ved styret i Forum for sprøytestøping 16.10

Detaljer

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Miljøledelse Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige Bedre byrom der mennesker møtes Rom Eiendom i tall: Eiendommer 2200 Bygg

Detaljer

Byggherreforskriften. Prosjekterendes plikter. Advokat Ottar F. Egset. Foto Adressa.no

Byggherreforskriften. Prosjekterendes plikter. Advokat Ottar F. Egset. Foto Adressa.no Byggherreforskriften Prosjekterendes plikter Advokat Ottar F. Egset Foto Adressa.no I EU-området i 1988 ble det registrert: 1413 dødsulykker 750.000 arbeidsulykker Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften

Detaljer

BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015

BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015 Gaia Prosjekt Siv. Ark. MNAL Rolf Jacobsen. BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015 GAIA ARKITEKTER GAIA PROSJEKT HAR ARBEIDET MED BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR I 30 ÅR ETABLERT I 1985 BESTÅR AV 5 SAMARBEIDENDE

Detaljer

Lever du FREMDELES i steinalderen?

Lever du FREMDELES i steinalderen? Lever du FREMDELES i steinalderen? G l a s s u l l et valg for det 21. århundre Vi mennesker har utviklet oss til skapninger som ikke ønsker å bo i huler. Vi ønsker moderne hjem, og vi vil ikke ha det

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

TERRAZZO mulighetenes materiale. En kort innføring om terrazzo

TERRAZZO mulighetenes materiale. En kort innføring om terrazzo TERRAZZO mulighetenes materiale En kort innføring om terrazzo Hva er støpt terrazzo? Terrazzo omtales av mange også som sementmosaikk, kunst betong eller kunst stein. Dette er tradisjonelt sett en type

Detaljer

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang? REHABILITERING hvordan kommer vi i gang? TIDEN GÅR... Mange byggtekniske krav har endret seg Beboernes krav til boligen endrer seg i takt med velstandsutviklingen ellers i samfunnet Større periodiske

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE Bernt Krogh - Prosjektleder Åpnet 4 januar Energi og Miljø Igangsetting og samkjøring av tekniske systemer ble en utfordring for leverandørene. Feilkoblinger

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Klima-, energi- og miljøteknikk (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Bygganleggsteknikk Produksjon Kode: BAT1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Hvem er jeg? Bachelor Energiteknologi, HIB, 2007 Master industriell økonomi UIS, 2013. Bærekraftentusiast Har BREEAMa siden 2012

Hvem er jeg? Bachelor Energiteknologi, HIB, 2007 Master industriell økonomi UIS, 2013. Bærekraftentusiast Har BREEAMa siden 2012 Hvem er jeg? Åsta Vaaland Veen Energi- og BREEAM-rådgiver avve@niras.com 40636439 Bachelor Energiteknologi, HIB, 2007 Master industriell økonomi UIS, 2013. Bærekraftentusiast Har BREEAMa siden 2012 1 BREEAM-

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

FRP vinduer for BEET byggesystem

FRP vinduer for BEET byggesystem Sheet no. 5008 FRP vinduer for BEET byggesystem BEET BUILDING SYSTEM 1 Vinduets karm og ramme er helt bygget i glassfiber BEET BUILDING SYSTEM 2 Produktfilosofi Et vindu med kun fordeler. Ingen ustabilitet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer