15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15?
|
|
- Eva Berger
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høringsuttalelse til 15/ Nye energikrav til : SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE I DRIFTSFASEN! TOMTEVALG UTEOMRÅDER TRANSPORT MATERIALER NISKE EFASE RIVING ANLEGG Målet for norsk klimapolitikk er å oppnå et lavutslippsamfunn i 2050 for å bidra til at den globale oppvarmingen ikke overstiger 2,0 C. Det samlede kimagassutslippet i Norge må derfor reduseres betydelig innen Byggsektoren må stå for en stor del av denne utslippsreduksjonen. Teknisk forskrift () setter krav til byggverk og materialbruk, men fokuserer kun på energibruk i drift for å redusere klimagassutslippet. Det settes ikke krav til energibruk knyttet til produksjon av materialer, tekniske installasjoner, transport, tomtevalg, utomhusanlegg, byggefase eller riving og gjenbruksverdi. Arealeffektivitet er også et tema som ikke behandles i. Målsettingen i klimaforliket i Stortinget er å skjerpe energikravene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Det er ikke mulig å oppnå denne reduksjonen ved ensidig fokus på energibruk i drift. CO2-utslippet til de andre elementene i byggebransjen må også reduseres. Vi oppfordrer derfor til økt fokus på helheten ved bl.a. å sette krav til CO2-utslipp også for materialbruk og tekniske installasjoner ved utforming av revidert. Det er avgjørende å få dette inn i forskriften så tidlig som mulig slik at bransjen kan starte omstillingen umiddelbart. Ensidig fokus på energibruk i drift kan hindre innovative løsninger som gir en større gevinst enn hva redusert energibruk oppnår alene. I det etterfølgende forsøker vi å dokumentere betydningen av et helhetlig og tverrfaglig fokus.
2 15/ Høring nye energikrav til bygg MATERIALBRUK OG NISKE INSTALLASJONER 60 pilotprosjekter i "Framtidens bygg" og Future Built" gir verdifull dokumentasjon på oppnåelig reduksjonen i klimagassutslipp for prosjekter. Erfaringer fra disse kan gi grunnlag for revisjon av fokus i. Figuren nedenfor gjengir beregninger fra 3 pilotprosjekter i "Framtidens bygg" og Future Built" som viser at det er en betydelig gevinst i redusert CO2-utslipp ved riktig materialvalg. I enkelte prosjekter vil denne reduksjonen være på høyde med tilsvarende reduksjon knyttet til energi i drift. Pilotprosjektene i "Framtidens bygg" og Future Built" gir verdifull dokumentasjon for denne gevinsten som ikke inngår i. BEREGNET REDUKSJON AV CO2-UTSLIPP (kg CO2-ekvivalenter/m2/år) FOR 3 PROSJEKTER I "FRAMTIDENS " OG "FUTUTRE BUILT" 25,0 22,5 25,0 24,0 22,0 PASSIVHUS 10 20,0 17,5 19,0 18,0 19, ,0 14, ,5 12, ,0 10,3 PASSIVHUS 10 10,0 7,5 6,6 47% red. 5,0 3,6 2,5 2,8 6,3 4,1 PASSIVHUS 7,0 10 5,6 5,1 39% red. 22% red. 0 TRANSPORT MATERIALER ÅSVEIEN SKOLE TRONDHEIM BARNESKOLE 8500 m2 TRANSPORT MATERIALER ØSTENSJØVEIEN 27 OSLO KONTOR m2 TRANSPORT MATERIALER PAPIRBREDDEN 2 OG 3 DRAMMEN KONTOR OG UNDERVISNINGS m2 Figur 1a: I er det bare krav til redusert energi i drift. Det bør også settes krav til materialenes CO2-utslipp ved produksjon. Dette kan gi betydelig gevinst framfor å presse energiforbruket i driftsfasen ytterligere ned. Figur 1b: Krav til produksjon av tekniske installasjoner inngår ikke i eller klimagassregnskapene. Krav til omfang av tekniske installasjoner bør inn i. Norge er i verdenstoppen mht. el-avfall... Åpning for innovative løsninger etterlyses!
3 2. TVERRFAGLIGE VURDERINGER OG INNOVATIVE LØSNINGER Ensidig fokus på energiforbruk i drift kan gi begrensninger i mulighet til utvikling av andre løsninger som i et helhetsperspektiv vil redusere det totale klimagassutslippet i bygningens totale livsløp. Valgte løsninger må forankres og utvikles i et helhetsperspektiv der tiltakene utfyller hverandre og spiller på lag. Tverrfaglig spisskompetanse er avgjørende i prosjektorganisasjonene for å sy prosjektene sammen. TVERRFAGLIG SPISSKOMPETANSE KLIMAGASSREGNSKAP BRANN LYD, AKUSTIKK KONSTRUKSJON, STATIKK PRODUKSJONSNIKK INNEMILJØ, KLIMA BYGNINGSFYSIKK UNIVERSELL UTFORMING FUNKSJONALITET HERREKRAV ESTETIKK RENGJØRBARHET NISKE INSTALLASJONER ØKONOMI VEDLIKEHOLD Figur 2a: Tverrfaglig spisskompetanse er avgjørende for å sy komplekse løsninger sammen. TRANSPORT MATERIALER KOMMUNEPLAN TOMTEVALG PROGRAMMERING REGULERINGSPLAN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE FORPROSJEKT ANBUDSGRUNNLAG TOTALENTREPRISE SAMSPILLFASE DETALJPROSJEKT UTFØRELSE DRIFTSFASE PLANARBEID PROSJEKTERING UTFØRELSE Figur 2b: Overordnede krav og målsettinger må etableres tidlig i prosessen for å kunne lykkes. Overordnede krav må derfor etableres i. Figuren viser i hvilke faser man har størst påvirkningsmulighet for de ulike modulene i et klimagassregnskap. God arealplanlegging er avgjørende for redusert transportbehov.
4 3. REDUSERT CO2-UTSLIPP TIL MATERIALER GIR UMIDDELBAR GEVINST Redusert klimagassutslipp til materialproduksjon gir en umiddelbar gevinst i form av redusert CO2-utslipp. I forslaget til nye energikrav i skjerpes kravet til u-verdi i gulv på grunn fra 0,15 W/m2K til 0,10 W/m2K. Dette øker imidlertid CO2-utslippet til materialproduksjonen. I figuren nedenfor har vi beregnet økningen i CO2-utslipp til materialbruk sammenlignet med den årlige reduksjonen i CO2-utslipp til energibruk i driftsfasen (60 år). I dette konkrete eksemplet fra Åsveien skole vil økt krav til u-verdi for gulv på grunn gi en gevinst først etter ca. 10 års drift. Til sammenligning vil den økte isolasjonstykkelsen på 150 mm eps-isolasjon tilsvare en betongtykkelse på kun 20 mm. Dette viser hvor viktig det er å dimensjonere presist slik at ikke hele gevinsten spises opp av unødvendig høyt materialbruk til f.eks. betongkonstruksjoner. Figur 3a: Ved Åsveien skole er det benyttet 250 mm epd-isolasjon i gulv på grunn (oppfyller krav til passivhus). Denne løsningen gir en CO2-gevinst først etter 10 års drift sammenlignet med 100 mm epd-isolasjon (oppfyller krav til 10). De akselererende klimaendringene krever strakstiltak med størst mulig umiddelbar effekt. Da har vi ikke tid til å vente på en framtidig gevinst i form av redusert energi til drift av bygningsmassen. må gi rom for innovative løsninger der fokus er å redusere CO2-utslippet til investreinger i f.eks. materialbruk, tekniske installasjoner, infrastruktur og utomhusanlegg. Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse vil bli en viktig faktor. Klimagassberegninger viser at en moderat oppgradering av eksisterende bygningsmasse er gunstigere enn å presse seg ned til passivhusnivå som krever økt materialinnsats. bør derfor sette fokus på fornuftig fornying av eksisterende bygningsmasse og stimulere til gjenbruk.
5 4. EKSEMPLER PÅ SAMMENSATTE ELEMENTER OG REDUSERT CO2-UTSLIPP Eksemplene nedenfor viser hvordan CO2-utslippet til sammensatte bygningselementer påvirkes av ulike materialvalg. 4a: Ulike dekkekonstruksjoner påvirker det samlede klimagassutslippet til 1m2 etasjeskiller. Figur 4b: Ulike yttertakskonstruksjoner påvirker det samlede klimagassutslippet til 1m2 takflate med u-verdi 0,09 W/m2K.
6 / Høring nye energikrav til bygg CO 2 '(utslipp'(co 2' /m2)'basert'på'kgv5'og'epd(deklarasjoner Figur 4c: Valg av kledning og overflatebehandling vil påvirke det samlede klimagassutslippet til 1 m2 yttervegg betydelig. 45" 40" 35" 30" 25" 20" 15" 10" 5" 0" A1" A2" A3" A4" A5" A6" A7" A8" B1" B2" B3" B4" B5" B6" B7" B8" ca db. 3,6 ca. 34 db REI 30 (3 sjikt) 5,2 ca. 35 db 120 mm massivtre (ensidig) 13,0 20 mm spalte 160 mm massivtre 180 mm massivtre 50 mm utlekting 25 mm isolasjon 50 mm mineralull 10 mm hulrom 100 mm mineralull 700 mm massivtre 100 mm mineralull 100 mm trestender 21 mm massivtre 105 mm massivtre 50 mm stållekt 25 mm isolasjon 21 mm massivtre 20 mm spalte 100 mm trestender 100 mm mineralull ca. 35 db 21 mm massivtre 100 mm isolasjon 10 mm hulrom 50 mm hulrom 100 mm isolasjoin 98 mm bindingsverk 15 mm x-finér 6,2 105 mm massivtre 100 mm stålstender 50 mm isolasjon 21 mm massivtre db 7,3 ca. 37 db 8,3 ca. 39 db 9,3 40 db 15,0 ca. 48 db 14,1 ca. 52 db 26,6 55 db 24,0 56 db 44,6 ca. 48 db 20,9 ca. 48 db 26, db 17,9 60 db 21, db 34 db 35 db 35 db db 37 db 39 db 40 db 48 db 48 db 48 db db 52 db 55 db 56 db 60 db Figur 4d: Sammenstilling av ulike innervegger med massivtre og deres respektive CO2-utslipp ved ulike lydkrav.
7 5 EKSEMPEL PÅ MATERIALER OG CO2-UTSLIPP Eksemplene nedenfor viser hvordan materialvalget påvirker klimagassutslippet for et utvalg produkter. Figur 5a: CO2-utslipp til ulike isolasjonsprodukter sammenlignet ved teoretisk u-verdi 0,15 W/m2K (kg CO2ekv /m2). Figur 5b: CO2-utslipp til 1 m2 massive vegger utført med ulike materialer i tykkelse 200 mm (kg CO2ekv/m2).
8 2,0 1,2 1,4 0,23 0,3 300 SPLITTET TRESTENDER 48x148/48x73 DOBBEL TRESTENDER 48x198/48x98 LIMTRE 50X300 I-STENDER 50X300 ISO-STENDER 48x148/48x73 Figur 5c: CO2-utslipp til ulike stendere i yttervegg med tykkelse 300 mm. Klimagassberegninger kan avdekke de største CO2-utslippene og beregne effekten av ulike tiltak. Det bør derfor utvikles lett tilgengelige verktøy parallelt med strengere krav til klimagassutslipp i alle sektorer. Vi håper dette innspillet kan synligjøre potensialet til snarlig redusert klimagassutslipp i byggebransjen såfremt det settes fokus på materialbruk og tekniske installasjoner i i tillegg til målsetting om redusert energibruk i drift. Trondheim 15. mai 2015 EGGEN ARKITER AS v/ Bård S. Solem
?+@!A!2%+BC3!%D%!2!EFA4EGBH%1&I!EA&3@&3F%CF%B3A1&F&++GI+3AJJ% KG2IA2F%L< ;
?+@A2%+BC3%D%2EFA4EGBH%1&IEA&3@&3F%CF%B3A1&F&++GI+3AJJ% KG2IA2F%L< ; %G+A2F%2@AEC212I&3%4GMFI+ ""#$%&'()*#(*#'%&+%,-%.),/0'(/%12&3%45'6%+/%+78#9% :/%90)%; Byggherre: TRONDHEIM KOMMUNE Totalentreprenør:
INNERVEGGER - SAMMENSTILLING MHT. LYDKRAV INNER WALLS CO 2
200 70 70 50 10 70 10 310 50 126 150 176 238 258 121 145 171 150 LYDKRAV 30-34 db INNERVEGGER - SAMMENSTILLING MHT. LYDKRAV INNER WALLS - UTSLIPP ( /m2) beregnet iht. KG v 3 (2012) MASSIVTRE ca. 30 db.
Åsveien skole Presentasjon av miljøarbeidet 30.09.2013- Randi Lile
Åsveien skole Presentasjon av miljøarbeidet 30.09.2013- Randi Lile Enhetsmøte Randi Lile 15.05.2013 Agenda: Hvorfor: Klimatrappa Politiske vedtak Framtidens byer/ framtidens bygg Miljøarbeidet på Åsveien
ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS
ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS Eggen Arkitekter AS v/ siv.ark. MNAL Bård S. Solem 12. mars 2015 Byggherre: TRONDHEIM KOMMUNE Totalentreprenør:
ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS
ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS Eggen Arkitekter AS v/ siv.ark. MNAL Bård S. Solem 24. oktober 2014 Byggherre: TRONDHEIM KOMMUNE Totalentreprenør:
Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien
Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd: Sivilingeniør UMB 1997 Erfaring som: -Byggteknisk konsulent -Prosjektleder
Framtidens bygg i framtidens by
Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,
Energieffektive løsninger Veggoppbygging
Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,
Sak: 15/1311 høring nye energikrav til bygg
DiBK Vår dato 13.05.2015 post@dibk.no Deres dato 16.02.2015 Vår referanse Deres referanse 15/1311 Sak: 15/1311 høring nye energikrav til bygg Det vises til høringsnotat av 16. februar gjeldene nye energikrav
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,
SWECO. Karin Sjöstrand
SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt
Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012
Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer
Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole
Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...
Tre og energieffektive konstruksjoner
Tre og energieffektive konstruksjoner Sigurd Eide, Norsk Treteknisk Institutt Krav Energikrav er gitt i PBL med forskrift: TEK 10 U-Verdi krav NS 3700 Passivhusstandard 2010 Frivillig Tilpasset norske
Før 61m. Etter 91,5m
1 Før 61m Etter 91,5m 2 Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt, og en betydelig evne til å bære risiko, betyr at staten/etatene og kommunesektoren aktivt
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken
Ny Alversund skule med fokus på klima
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 935084733 Foretaksnavn: Lindås kommune Navn: Inger Marie Jordal Kontonummer: 32010589311 Adresse: Postnr.: 5914 Isdalstø Telefon:
Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017
Åsveien Skole - Skolebyggkonferansen 2017 v/ Randi Lile Foto: C.E. Eriksson Foto: B.S.Solem Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom utbygging v prosjektleder Randi Lile Kort fakta om Åsveien prosjeket Romprogram:
Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet
Trondheim eiendom Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet 14.02.2017 Foto: Carl Erik Eriksson Fra klima- og energihandlingsplan til realisering av byggeprosjektet Kommunedelplan:
Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner
Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan
Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal
Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av
Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng. Aslak Mygland Dato: 01.06.11
Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Aslak Mygland Dato: 01.06.11 Innledning SBE ble på senvinteren 2009 prekvalifisert sammen med tre andre til å være med i dialogfasen som skulle ende ut i
Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg
Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling
Politisk forankring - bærekraft
Grønt Byggskifte 28.03.2017 Politisk forankring - bærekraft Trondheim eiendom utbygging Randi Lile Foto: Carl Erik Eriksson Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom - hvem er vi Forvaltning, drift, prosjektledelse
Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune
Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa
FOKUS på tre. Yttervegger i tre med passivhuskrav
Nr. 55 FOKUS på tre Yttervegger i tre med passivhuskrav NS 3700 Passivhus Energikrav Løsninger Detaljer Strengere energikrav og innføring av NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Boligbygninger
Offentlige anskaffelser i det grønne skiftet. Innovasjon for bærekraftige bygg økt bruk av tre.
Offentlige anskaffelser i det grønne skiftet. Innovasjon for bærekraftige bygg økt bruk av tre. Østlandssamarbeidet, 19.november 2015 Harald Thoresen, prosjektleder Hva er Nasjonalt program for leverandørutvikling?
NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE
NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde
Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as. Bjørn Lier, Trebruk as
Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as Bjørn Lier, Trebruk as Trebruk as Øke bruken av tre i Østfold, Oslo og Akershus Tredriver for Innovasjon Norge itre as Utvikle og forvalte byggekonsepter i tre. Hvordan
Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse
1904 1963 1994 2019 Case : Steinkjer skole «utviklingsentreprise/samspillskontrakt» / NS8401 Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse Betraktninger fra offentlig byggherre
Bruk av tre i store bygg og konstruksjoner
Bruk av tre i store bygg og konstruksjoner Hvorfor? Hvordan? 2. feb. 2012 Jarle Aarstad Treteknisk Håkons Hall (3-ledds bue) Forskriftskrav TEK 10 Forskriften er funksjonsbasert! Hva betyr så
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner
GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise
GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder
Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV
Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles
Bygningsfysisk prosjektering
Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK
Frokostmøte Husbanken
Frokostmøte 23.04.13 Husbanken Presentasjon SiÅs Pentagon II byggetrinn 1 Energi og miljø Sosiale og fysiske løsninger Økonomi hvordan ligge innenfor ramme på 600 Utfordringer itre - nettverk Arkitekter
Klimagassregnskap.no
Klimagassregnskap.no Kort presentasjon av verktøyet, erfaring fra bruk og innspill 9l hva bransjen kan bidra 9l i forbedringer Eivind Selvig, Civitas Beregningene Karbonfotavtrykk uavhengig av administra9ve
LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)
LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING
Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk
Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk 7. sept Bergen treseminar 115 deltagere, arrangør: Fylkesmannen 25. sept Kr.Sand Trebinnalen 110 deltagere Agder wood, tredriver sørlandet
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP
Nye Søreide skole, Bergen
Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt
3.2. Våtrom. Funksjonsvegger. Veggtyper. Tettesjikt. Tettesjikt i yttervegger. 3.2.1 Våtromsvegger
.1 Våtromsvegger Veggtyper Ved hjelp av tabell.1:01 kan veggtyper i Gyproc Håndbok tilpasses til våtromsvegger. Velg bindingsverk og veggtype med Gyproc Normal i kapittel 2 oversikt over systemegenskaper
Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944382038 Foretaksnavn: Asker kommune Navn: Bjørn Nordby Kontonummer: 86016615759 Adresse: Postnr.: 1372 Asker Telefon: 66909904
Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.
Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom
til passivhus - et fremskritt?
Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle
NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger
NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger Klimagassreduksjoner i bygg som følge av bruk av trematerialer Eivind Selvig 31. januar 2013 Innhold 1 Oppdraget 2 2 Framgangsmåte 2 3 Noen metodebetraktninger
BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust
Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi
Statsbyggs miljøstrategi
Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer
Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen
Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav BRITA DAGESTAD, Frokostseminar Husbanken, Drammen Innhold Bygg og miljøbelastninger Forskriftskrav Forbildeprosjektenes betydning for videreutvikling
BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen
BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i
Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge
Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:
SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS
Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
Nye forskrifter, strengere krav?
Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk
M U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?
Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid? Peter Bernhard og Oddbjørn Dahlstrøm Dato: 7. november 2017 TVERRFAGLIG ARKITEKTUR- OG RÅDGIVINGSSELSKAP Arkitektur By- og arealplanlegging
Klimagassregnskap-og-eksisterende-bygg- - Eksempler-fra-Fram6dens-Bygg-og-FutureBuilt Anders-S.-Moe- M.arch.-MNAL- NAL-Fagavdelingen-
Klimagassregnskapogeksisterendebygg EksemplerfraFram6densByggogFutureBuilt AndersS.Moe M.arch.MNAL NALFagavdelingen KlimagassutslippfordelingpådriCogmaterialer Materialer 10 20% Energi 80 90% Materialer
Strengere energikrav og TEK-07
Strengere energikrav og TEK-07 - hva, hvem og hvorfor - aktuelle løsninger for treindustrien - nær og fjern fremtid av Christoffer Aas Clementz Forsker Treteknisk Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no
ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP
ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP Trondheim kommune flyfoto 2011 TRONDHEIM - UTFORDRINGER FOR BYVEKST Befolkningsvekst
PETER HOG NESTAD. I Prosjektnr.: 06005 02 ~4ARS 2006 INNHERRED SAMKOMMUNE. ~ 7 PSt~OV~4~tZV V. Vecilegg E -1 MERETE HØFIN FLATAAS. RENNAKER. SKOGN.
INNHERRED SAMKOMMUNE 02 ~4ARS 2006 SIVILINGENIØR PETER HOG NESTAD MNIF TAKSER ING AV FAST EIENDOM S?GGHERREOMBUD MED SENTRAL GODKJENNING SOM ANSVARLIG SØKER OG ANSVARUG PROSJEKTERENDE ~fl I Prosjektnr.:
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
Pilotprosjekt : Studentboliger i massivtre
Pilotprosjekt : Studentboliger i massivtre Hvorfor massivtre? Målsetting pilotprosjekt Prosjektering Kompetanseheving Planlegging /logistikk Brann / Lyd Bygningfysikk Framdrift Erfaringer Hvorfor massivtre?
nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as
FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech
KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO2- UTSLIPP
KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO2- UTSLIPP Eggen Arkitekter AS v/ siv.ark. Bård S. Solem 6. desember2013 EKSISTERENDE BYGNINGER EKSISTERENDE BYGNINGER FAGERTUNVEGEN BREIDABLIKVEIEN AUNEVEGEN EKSISTERENDE
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
TILBUDSKONKURRANSE PROSJEKTERINGSGRUPPE (RÅDGIVERE RIB, RIV, RIE) LØDINGEN KOMMUNE 1-10 SKOLE. Konkurransegrunnlag
TILBUDSKONKURRANSE PROSJEKTERINGSGRUPPE (RÅDGIVERE RIB, RIV, RIE) LØDINGEN KOMMUNE 1-10 SKOLE Konkurransegrunnlag Del III F Ytelsesbeskrivelse RIB (YT-RIB) 08.8.16 KR OHP MB Revisjon Kommentar Dato Utarb.
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk
Verdiskapning Vestfold, 28. sept. 2016
Verdiskapning Vestfold, 28. sept. 2016 Trebruk 014 AS Markedet De riktige prosessene Miljøeffektene ved å bygge med massivtre Erfaringer med prisnivå ved å bygge i tre Igangsatte og kommende prosjekter
Pilotprosjekt Lislebyhallen
Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg
NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger
Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem
Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole
28.11.2012 MILJØPLAN Nye Hegg skole 1 ORIENTERING 3 1.1 GENERELT 3 1.2 VISJON - MILJØAMBISJONER 3 2 MILJØSTYRING I PROSJEKTET 4 2.1 ORGANISERING OG ANSVAR 4 2.1 PROSEDYRER OG RUTINER 4 2.1.1 Oppdatering
Bruk av tre i offentlige bygninger; konsekvenser for energi og ventilasjon. Ola Øyen Silvinova AS
Bruk av tre i offentlige bygninger; konsekvenser for energi og ventilasjon Ola Øyen Silvinova AS Årø, Molde Landbruksbygg i M&R Ragnhild Liabø, Halsa Finn R Trodal, Averøy Føringer for bruk av tre Stortingsmeldinger
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.
Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ
NS 3420 info. - generelle endringer
NS 3420 info - generelle endringer 2011 Standarden NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innenfor bygge-
Digitalt førstevalg veien til raskere, enklere og sikrere samhandling med Trondheim kommune
Sentralarkivet Postboks 2300 7004 Trondheim Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742, Youngstorvet 0028 OSLO Høringsuttalelse - nye energikrav for bygg Vedlagt følger dokument fra Trondheim kommune.
Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?
Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Fukt og frykt! Sammenheng mellom inneklima og astma. Fukt, mugg og helse. Fuktrisiko
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg
Notat Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, for lafta bolighus og standard TEK17-bygg Elin Enlid Versjon 2 12.5.2015 Nærmere om problemstillingen... 2 Energibruk for passivhus... 3 Energibruk for lafta
Kapittel 3 Gyproc Prosjektering
Kapittel 3 Gyproc Prosjektering Innhold Innervegger.1 Gyproc XR...103 152.6 Gyproc GS...153 166.15 Gyproc DUROnomic...167 178.51 Gyproc GT...179 224 3.2 Spesialvegger 3.2.1 Våtromsvegger...227 233 3.2.6
Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger
1 2 Agenda Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger Litt om Sweco 9000 ansatte i 12 europeiske land 1300 ansatte i Norge fordelt
Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin
Rullering av energi- og klimaplanen. Nye muligheter
Rullering av energi- og klimaplanen Nye muligheter Bjørn Nordby, miljøleder Kommunalteknisk avd BYR, 23. aug. 2017 Har gjort: Reidun Aasen Vadseth Prosjektleder FutureBuilt i Asker 5 Bygg og CO2 Tomtevalg
Stor innovasjon i liten kommune
- Positiv, frisk og framsynt Stor innovasjon i liten kommune Skage barnehage Rådmann Trond Stenvik Energidagen Trondheim 21.4.2017 Overhalla Midt i Namdalen Ca 4000 innbyggere Kommune i stadig vekst og
Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09
Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation
Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS
Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO
MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01
MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI
Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling
Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling Norsk bygningsfysikkdag 2017 Torger Mjønes, prosjektleder og fagrådgiver i (Sør-) Trøndelag fylkeskommune Oslo 29. november 2017 (Sør-) Trøndelag Fylkeskommune
En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll
En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske
Arkitektbedriftene i Norge
Arkitektbedriftene i Norge Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015, 29.08.13 Foredragsholderen navn tittel 30.08.13 1 Hva er formålet med forskriftsendringen? Redusere nasjonalt forbruk av ikke-fornybare
Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole - Avtalenummer
Tinn Kommune Torget 2 3661 RJUKAN Trondheim, 20.06.2017 Deres ref.: 17011073 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2030 Saksbehandler: Hepsø, Marit Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole
PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon
KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT
KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT Side 2 VERKTØY I PROSJEKTERING OG OPPFØLGING Nedlastbare på www.futurebuilt.no under RESSURSBANK
Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft
6. mai 2014 Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft - STANDARDER OG VERKTØY VED OPPGRADERING OG REHABILITERING - REVIDERT NS 3424 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK - HVA ER NYTT? PROSJEKTLEDER MERETE