P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: Fra kl Møtested: Kommunestyresalen Fra saknr.: 88/11 Til saknr.: 93/11 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 26 av 27 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Liv Solveig Alfstad Varaordfører Svein Rønningsveen Medlem Kjell Rønningen Medlem Marit M. Rønningen Medlem Stine Øiom Medlem Tore Stensrud Medlem Anne-Marte Kolbjørnshus Medlem Bente Bjørnerud Medlem Monica Andersson Medlem Eva Slåttsveen Hovde Medlem Ole Klokkersveen Medlem Tony Nusrat Tøftum Medlem Sigbjørn Nydahl Medlem Saima Malik FO Medlem Gry Kristin Slethei Medlem Tore Grimstad Kinn Medlem Tove Haug Medlem Birgit Felde Sevaldrud Medlem Arnfinn Eng Medlem Målfrid Anita Rønningen Medlem Bernt Øistad Medlem Per Ole Lunde Medlem Anita Lund Medlem Ola Tore Dokken Medlem Arvid Raaholdt Medlem Jan Håvard Bratlien Medlem Helene Sørbu NORDRE LAND KOMMUNE, Kommunestyret, den 27. oktober Liv Solveig Alfstad, ordfører

2

3 SAK NR.: 88/11 JORDSKIFTEMEDDOMMER - SØKNAD OM FRITAK Behandling: Gry K. Slethei (SV) fremmet følgende forslag: Tore Røbergshagen velges som ny meddommer i jordskifteretten Avstemning: Innstillingen med Sletheis forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ola Hellerud fritas som jordskiftemeddommer. 2. Som ny jordskiftemeddommer velges: Tore Røbergshagen. SAK NR.: 89/11 BOSETTING AV FLYKTNINGER Behandling: Marit Midthaugen Rønningen enstemmig funnet habil til å medvirke under behandlingen. Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å bosette 15 flyktninger årlig, inkludert 3 enslige mindreårige år, i perioden Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger. 3. Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger inneholder målsettinger for integreringsarbeidet og gir rammer for det tverrfaglige samarbeidet. SAK NR.: 90/11 NÆRINGSFONDET OG DA-MIDLER - VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING Behandling: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: 1. Siste setning i 2 strykes. 2. 1/3 av næringsfondet øremerkes faste tilskuddsordninger til landbruket, hvor det kan søkes om tilskudd til kjøp av melkekvoter, gjerding, grøfting, kjøp av tilleggsjord og andre tiltak for å styrke driftsgrunnlaget. Punktet innarbeides som egen paragraf i vedtektene. 3. Måleenheten ,- ECU i 4 omregnes til norske kroner, og beløpet benevnes i norsk valuta.

4 Per Ole Lunde (SP) fremmet følgende forslag: 2 1. avsnitt gis følgende tillegg: Maks 1/3 av avkastningen av næringsfondet brukes til kommunal drift. Avstemning: I Engs forslag pkt. 1 falt med 10 mot 16 stemmer. II Engs forslag pkt. 2 falt med 9 mot 17 stemmer. III Engs forslag pkt. 3 falt med 9 mot 17 stemmer. IV Innstillingen enstemmig vedtatt. V Lundes forslag falt med 9 mot 17 stemmer. Vedtak: 1. Rådmannens forslag til endringer i vedtektene for Nordre Land kommunens næringsfond godkjennes av kommunestyret med de eventuelle endringer som fremkommer under behandlingen av saken: Tillegg 3 Støtteformer: Det kan fra midlene.. gis tilskudd til investeringer og utviklingstiltak.. Tillegg 6, ny setning nr. 3: Kommunestyret disponerer det bundne driftsfondet, jfr. ( 1a), hensyntatt konsesjonsvilkårene. 2. Formål, setning 3:.. og kommunen strykes. 2. Rådmannens forslag til presiseringer i retningslinjene for de bedriftsrettede og de generelle DA-midlene godkjennes med de eventuelle endringer som fremkommer under behandling av saken: Ordningen gjelder for etablerte bedrifter innen alle bransjer. Tillegg i vurderingskriterier:..- kun investeringsposter/utviklingskostnader. 3. Rådmannens forslag til saksbehandlingsrutiner til Nordre Land kommunes næringsfond og de generelle DA-midlene godkjennes. SAK NR.: 91/11 SALG AV EIENDOMMEN BRANNSTASJONEN - GR. 121, BNR 311 OG 825 I NORDRE LAND KOMMUNE. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar å legge eiendommen Brannstasjonen, gnr. 121, bnr 311 og 825, ut for salg. 2. I tillegg til bud, skal interessenter til eiendommen levere skriftlig plan for fremtidig bruk av eiendommen, hvor det fremkommer: om nåværende bygg skal beholdes eller ikke hva eiendommen skal benyttes til fremdriftsplan 3. I forbindelse med salget vil kommunen i tillegg til pris, vektlegge innholdet i planene for eiendommen.

5 SAK NR.: 92/11 DOKKA MØLLE - GNR.41 BNR.18 OG 83 I NORDRE LAND TILBUD OM INNLØSNING AV PARSELL Vedtak: 1. Nordre Land kommune erverver ca. 22 da av eiendommen Dokka Mølle gnr. 41 bnr. 18 til en pris på kr ,-. 2. Kommunen dekker selgers advokathonorarer på inntil kr ,- eks. mva. 3. Omkostninger i forbindelse med fradeling, oppmåling og overskjøting dekkes av kjøper. 4. Kjøpesum og omkostninger på til sammen kr ,- dekkes ved låneopptak. SAK NR.: 93/11 KJØP AV BOLIGEIENDOM PÅ TORSTU GNR. 121, BNR. 74 OG 509 Vedtak: 1. Nordre Land kommune erverver Fagerli gnr.121, bnr. 74/509 til en pris på kr ,-. 2. Kommunen dekker omkostningene i forbindelse med overdragelsen med inntil kr ,-. 3. Kjøpesum, omkostninger og utbedringskostnader på til sammen kr ,- dekkes opp ved låneopptak. 4. Eiendomsavdelingen iverksetter søknad til Husbanken på tilskudd. Et eventuelt tilskudd brukes til ekstraordinær nedbetaling av låneopptak.

6 Lnr.: 12946/11 Arkivsaksnr.: 11/2688 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: JORDSKIFTEMEDDOMMER - SØKNAD OM FRITAK Sammendrag: 1. Ola Hellerud gis fritas som meddommer i jordskifteretten 2. Som ny meddommer velges: Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad dat fra Ola Hellerud. Saksopplysninger: Ola Hellerud søker i brev datert om fritak som jordskiftemeddommer. Han skriver følgende: Jeg er i den siste tiden blitt kjent med endring i domstolloven der ansatte i domstolen ikke kan være meddommere. Derfor søker med dette om fritak fra mitt verv som meddommer ved jordskifteretten. Endringen er i 71, 4. ledd: Lov om domstolene (domstolloven). 71. Utelukket fra valg på grunn av stilling er: Jeg er i den siste tiden blitt kjent med endring i domstolloven der ansatte i domstolene ikke kan være meddommere. Derfor søker med dette om fritak fra mitt verv som meddommer ved jordskifteretten. Endringen er i 71, 4. ledd: Lov om domstolene (domstolloven). 71. Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter, 2. Statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor, 3. Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,

7 4. Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene, 5. Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet, 6. Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre, 7. Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, 8. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger, 9. Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Vurdering: Ut ifra de opplysningene som Hellerud har kommet med er det ingen tvil om at hans søknad om fritak må imøtekommes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Ola Hellerud fritas som jordskiftemeddommer. 2. Som ny jordskiftemeddommer velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. oktober Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

8 Behandling i Kommunestyret: Gry K. Slethei (SV) fremmet følgende forslag: Tore Røbergshagen velges som ny meddommer i jordskifteretten Avstemning: Innstillingen med Sletheis forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Ola Hellerud fritas som jordskiftemeddommer. 2. Som ny jordskiftemeddommer velges: Tore Røbergshagen.

9 Lnr.: 11512/11 Arkivsaksnr.: 11/1554 Arkivnøkkel.: F30 Saksbehandler: SKO Utskrift til: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet, IMDi Indre Øst, 2806 GJØVIK BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag: Rådmannen foreslår at Nordre Land kommune svarer positivt på anmodningen fra IMDi om å bosette 15 flyktninger, inkludert 3 enslige mindreårige, i IMDi anmoder kommunene om å fatte vedtak som gjelder for 3-5 år. Rådmannen foreslår at det fattes vedtak om å bosette 15 flyktninger årlig, inkludert 3 enslige mindreårige år, i perioden Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger inneholder målsettinger for integreringsarbeidet og gir rammer for det tverrfaglige samarbeidet. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi om bosetting av flyktninger Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): IMDi Rundskriv 1/11 Integreringstilskudd 2011 ( Saksopplysninger: Kommunestyret besluttet høsten 2008 å bosette 15 flyktninger pr. år i perioden Videre svarte kommunestyret positivt på anmodningen fra IMDi høsten 2010 om å bosette 5 enslige mindreårige som del av vedtatt antall for De to første årene i perioden ble det hovedsaklig bosatt familier. Det siste året har det stort sett vært enslige flyktninger som er blitt bosatt, da disse er i stort flertall i asylmottakene. Voksne flyktninger år har rett og plikt til introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Kommunen mottar statlig integreringstilskudd over 5 år som bidrag for å ivareta heldags- og helårlig introduksjonsprogram, der norskopplæring er en vesentlig del. Jfr. Introduksjonsloven 2 og 17. Samtidig med vedtaket i Kommunestyret (sak 69/10) om å bosette enslige mindreårige år ble det vedtatt å forespørre Quales Stiftelse om bygging av boliger til bosetting av mindreårige flyktninger (Sak 68/10). Boligene, som inneholder 14 boenheter for enslige og fellesareal for beboere og personale, forventes å kunne tas i bruk høsten De enslige mindreårige har et tilrettelagt opplæringsprogram med norsk og andre grunnskolefag, jfr. forskrift til opplæringsloven Skolebakgrunnen fra hjemlandet er svært varierende, og

10 det er et mål at disse unge får grunnskoleopplæring slik at de så raskt som mulig kan starte videregående opplæring. Et tverrfaglig team med representanter fra barnevernet, bofellesskapet, voksenopplæringen og flyktningtjenesten ivaretar helheten i kommunens ansvar for denne gruppen flyktninger. IMDi anmoder Nordre Land kommune om å bosette 15 flyktninger, inkludert 3 enslige mindreårige, i Anmodningstallet til kommunen er framkommet i samarbeid med KS. IMDi anmoder kommunene om å fatte vedtak som gjelder for 3-5 år. Det er avgjørende at kommunen gjør vedtak som er i tråd med anmodningen, for at hver voksen og hvert barn skal få så kort tid i asylmottak som mulig. Det er videre av betydning at det fattes presise vedtak, slik at man unngår formuleringer som skaper uklarhet. Vedtakene er bindende. Arbeid er en av de viktigste nøklene til god integrering. For å få flest mulig flyktninger over i arbeid er det viktig å ha kvalitet i introduksjonsprogrammet og god opplæring i norsk og samfunnsfag. Fra høsten 2010 er praksis i arbeidslivet for voksne flyktninger utvidet med en ukentlig praksisdag i tillegg til praksis i skolenes høst- og vinterferie og 4 sommeruker. Kommunale enheter og det lokale næringslivet har vist en positiv holdning til ordningen med praksisplasser, og flyktningtjenesten berømmer enheter og bedrifter for godt samarbeid. Boligtilgang Det er tidvis stort press på tilgang på kommunale boliger. For å kompensere for dette har flyktningtjenesten i løpet av de siste årene arbeidet målrettet og kontinuerlig for å få bosetting i utleieboliger på det private boligmarkedet på Dokka. Til nå har boligtilgangen ikke vært begrensende i forhold til å oppnå de måltall for bosettingen som kommunestyret har fastsatt. IMDi viser i tillegg fleksibilitet i forhold til bosetting av flyktningfamilier og/eller enslige i kommunene etter som hvilke boliger som er tilgjengelige til enhver tid. Økonomi Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til bl.a. flyktningtjeneste, bosettingskostnader, tolketjeneste, helsetjeneste, sosialtjeneste, barnehagetjeneste og introduksjonsstønad til voksne flyktninger som er i introduksjonsprogram. Introduksjonsstønaden er skattbar og tilsvarer 2G i folketrygden (Kr 13202,- pr. mnd. i 2011). Kommunestyret vedtok i 2006 Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger for perioden Denne ble revidert våren 2009 og gjelder for perioden Erfaringer har vist at jevn bosetting over tid bidrar til å sikre økonomien i bosettingen av flyktninger og ivaretar forutsigbarhet og kontinuitet i integreringsarbeidet. Enkelte år med lav bosetting ( ) førte til anstrengt økonomi i flyktningtjenesten. Integreringstilskuddet har i Nordre Land kommune vært benyttet ihht til intensjonene, og til og med 2009 har det i år med mindreforbruk blitt avsatt overskytende beløp til disposisjonsfond, flyktningfond. I år med lav bosetting har disposisjonsfondet vært en sikkerhet i forhold til ivaretakelse av integreringsarbeidet. Jevn bosetting og stram økonomistyring i flyktningtjenesten har ført til at den økonomiske situasjonen nå er forbedret.

11 Enslige mindreårige flyktninger (EM) har vedtak om hjelpetiltak i barnevernet fram til fylte 18 år og kan ha vedtak om ettervern fram til fylte 20 år, i spesielle tilfeller til 23 år. Barnevernet kan søke BUFetat om refusjon for utgifter til livsopphold, husleie i bolig som kommunen leier, bemanning i bofellesskap, leksehjelp og fritidstiltak. Kommunens egenandel, kr ,- pr. mnd. pr. EM, må trekkes fra før søknad sendes. Det særskilte integreringstilskuddet for enslige mindreårige, kr ,- pr. år, er ikke tilstrekkelig til å dekke kommunens egenandel. Dette særskilte tilskuddet utbetales til og med det året den enkelte EM fyller 20 år. Etter fylte 20 år må egenandel for evt. ettervern dekkes av barnevernet. For å kvalifisere EM til videregående opplæring er det nødvendig å opprettholde et tilrettelagt grunnskoletilbud. Dette må finansieres gjennom integreringstilskuddet til denne gruppen. Økonomisk prognose i perioden Integreringstilskudd kr kr Utgifter kr kr Resultat drift kr kr Fra/til flyktningfond kr kr Vurdering: Tilstrømningen av flyktninger og sammensetning av asylsøkere påvirkes av situasjonen rundt omkring i verden og av innvandringspolitikken som til enhver tid føres. I perioden har det vært både en dramatisk økning og en brå nedgang i tilstrømningen av enslige mindreårige flyktninger. Familier som er innvilget opphold, har ofte barn og/eller voksne med behov for særskilte og vedvarende hjelpetiltak. Videre har det vært en økning av enslige voksne flyktninger i asylmottakene. Bosetting av enslige voksne er økonomisk mer krevende enn å bosette familier. Bosetting av flyktninger har hittil hatt positiv innvirkning på kommunen, økonomisk og i forhold til innbyggertall. Bosettingen utløser statlig tilskudd pr. bosatt flyktning. Eventuelt overforbruk de første bosettingsårene jevnes normalt ut i et femårs perspektiv. Jevn bosetting sikrer økonomien når det gjelder kommunens forpliktelse til å tilby introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere og ivaretar forutsigbarhet og kontinuitet i integreringsarbeidet både internt i flyktningtjenesten og i forhold til andre kommunale enheter og det lokale næringslivet. Jevn bosetting forutsetter tilgang på egnede boliger, og økonomisk balanse i flyktningarbeidet forutsetter at flyktningene blir boende i kommunen etter fullført introduksjonsprogram. Mulighet for arbeid er avgjørende for å oppnå dette.

12 Boligene som er under oppføring for enslige mindreårige flyktninger, krever en viss grad av selvstendighet og er ikke egnet for barn under 15 år. Vedtak om bosetting av enslige mindreårige flyktninger bør derfor gjelde aldersgruppen år. Praksis til og med 2009 med å avsette et evt. mindreforbruk til disposisjonsfond, flyktningfond, vil være et godt grep framover for å sikre økonomien i forhold til målsettinger og tverrfaglig samarbeid som er beskrevet i Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger Et bredt tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å nå målsettingen om å integrere og kvalifisere bosatte flyktninger til arbeids- og samfunnsliv. Gode kommunale plandokument sikrer kvalitet og gir rammer for arbeidet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å bosette 15 flyktninger årlig, inkludert 3 enslige mindreårige år, i perioden Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger. 3. Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger inneholder målsettinger for integreringsarbeidet og gir rammer for det tverrfaglige samarbeidet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september Bente Øverby Kommunalsjef Grethe Skogstad enhetsleder

13 Behandling i Kommunestyret: Marit Midthaugen Rønningen enstemmig funnet habil til å medvirke under behandlingen. Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å bosette 15 flyktninger årlig, inkludert 3 enslige mindreårige år, i perioden Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger. 3. Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger inneholder målsettinger for integreringsarbeidet og gir rammer for det tverrfaglige samarbeidet.

14 Lnr.: 1159/11 Arkivsaksnr.: 08/2802 Arkivnøkkel.: 242 U &00 Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomiavdelingen. NÆRINGSFONDET OG DA-MIDLER VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING Sammendrag: I kommunestyresak 35/11 vedtok kommunestyret at rådmannen skulle gjennomgå vedtektene for kommunes næringsfond, og at de skulle legges frem for kommunestyret for godkjenning. Rådmannen har gjort en gjennomgang av vedtektene, og legger frem et forslag til endringer og justeringer. Samtidig ønsker rådmannen å fremlegge vurderingskriterier og saksbehandlingsrutiner for kommunens næringsfond, samt de bedriftsrettede og de generelle DA-midlene. Dette for at saksbehandlingen av søknader til kommunens støtteordninger blir behandlet ut i fra like prinsipper og at det klargjøres bedre hvilken ordning en eventuell støtte skal gis fra. Vedlegg: Vedtekter for næringsfondet med forslag til endringer. Retningslinjer for de bedriftsrettede DA-midlene. Retningslinjer for de generelle DA-midlene (tilretteleggings-/utviklingsmidler). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 27/08 Retningslinjer for ny DA-ordning. Kommunestyresak 86/08 Næringsfondet Retningslinjer for saksbehandling. Kommunestyresak 62/10 - DA-midler forslag til endring i fordelingsnøkkelen mellom bedriftsrettede og tilretteleggings-/utviklingsmidlene. Kommunestyresak 35/11 Næringsfondets vedtekter delegering av fullmakt. Formannskapssak 11/11 Kommunens støtte til landbruket i Nordre Land Saksopplysninger: I kommunestyresak 86/08 vedtok kommunestyret følgende regningslinjer for søknader og saksbehandling av søknader til kommunens næringsfond: 1. Søknaden skal settes opp som en forretningsplan som skal inneholde: a. En beskrivelse av forretningsideen b. Kapitalbehov c. Finansieringsplan d. Driftsbudsjett e. Likviditetsbudsjett

15 2. Bevilget stønad fra fondet utbetales med inntil 50 % av stønadsbeløpet. Resterende beløp utbetales ved revidert sluttrapport/regnskap for gjennomført forretningsplan. 3. Midler fra fondet skal i hovedsak være basert på søknader som er med på å oppfylle målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan. 4. Retningslinjene gjelder ved søknader som handler om etablering og/eller videreutvikling av kommersiell virksomhet, bedrifter etc. Rådmannen la også til grunn at søknader om offentlige midler til næringsformål først blir vurdert opp mot Innovasjon Norges virkemidler, før DA-midler og næringsfondsmidler blir vurdert/behandlet. I kommunestyresak 35/11 vedtok kommunestyret følgende: 1. Kommunestyret vedtar at formannskapet har fullmakt til å disponere kommunens næringsfond, regnskapets balansekontor Vedtektene for Nordre Land kommunes næringsfond gjennomgås og framlegges kommunestyret for godkjenning. I formannskapssak 11/11 vedtok formannskapet følgende: 1. Formannskapet ønsker ikke å etablere faste tilskuddsordninger med bruk av kommunens næringsfond. Bedrifter innen jord- og skogbruket kan søke om tilskudd på lik linje med andre utøvere i næringslivet. 2. Formannskapet oppfordrer jord- og skogbruksnæringen til å kontakte kommunens næringskonsulenter for nærmere informasjon om muligheter som fins innen gjeldende regelverk for bruk av kommunens næringsfond og DA-midler. 3. Når det gjelder ev. tilskudd til kjøp av melkekvoter eller andre tiltak innen jord- og skogbruket må det omsøkes det enkelte år. Rådmannen fremmer med dette en ny sak til kommunestyret hvor det er foretatt en gjennomgang av vedtektene for Nordre Land kommunes næringsfond. Samtidig ønsker rådmannen å fremlegge vurderingskriterier og saksbehandlingsrutiner for kommunens næringsfond, samt de bedriftsrettede og de generelle DA-midlene. Dette for at saksbehandlingen av søknader til kommunens støtteordninger blir behandlet ut i fra like prinsipper og at det klargjøres bedre hvilken ordning en eventuell støtte skal gis fra. Generelt om DA-midler (differensiert arbeidsgiveravgift) ESA godkjent 19. juli 2006 regjeringens forslag om gjeninnføring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA) fra og med 1. januar Den differensierte arbeidsgiveravgiften skal fra 2007 beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert, og ikke med utgangspunkt i de ansattes bosted (egenlige skattested). Det er tre kommuner i Oppland som får tildelt DA-midler; Gausdal, Søndre Land og Nordre Land kommuner. Forvaltningen av ordningen ble for Søndre og Nordre Land kommuners del flyttet fra Næringsrådet for Gjøvik-regionen til kommunene og Innovasjon Norge, hvor kommunene har ansvar for forvaltning av de generelle DA-midlene (tilretteleggings/utviklingsmidlene) og Innovasjon Norge er ansvarlig for forvaltningen av de bedriftsrettede midlene.

16 Bakgrunnen for ordningen er altså at bedrifter med ansatte som før hadde en redusert/differensiert arbeidsgiveravgift skulle få en kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Vurdering: Næringsfondet: Vedtekter for Nordre Land kommunes næringsfond Forslag til nye vedtekter ligger som vedlegg til saken. Tekst i kursiv er forslag til nye formuleringer, mens tekst som er overstreket er forslag til tekst som slettes. Nedenfor gir rådmannen en kort informasjon til hver paragraf om de viktigste endringsforslagene. 1 Hjemmel, kapital og avkastning Endringene som er foreslått i forhold til inndeling i a, b og c er gjort med tanke på samsvar mellom vedtektene og de kommunale regnskapsprinspippene. Når det gjelder foreslått endring til hva fondskapitalen og avkastningen kan benyttes til, anbefaler rådmannen at muligheten for å gi lån, herunder ansvarlig lån, og/eller avsettes til garantifond, slettes. Rådmannen mener vedtektenes muligheter for å gi lån og garantier må sees i lys av den samfunnsutviklingen som har skjedd siden fondet ble opprettet. Bakgrunnen for muligheten til å gå lån og garantier var at da vedtektene for næringsfondet ble utarbeidet på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet var det stramme kår i forretningsbankene, sparebankene og de statseide bankene med Industribanken i spissen. Det viste seg vanskelig å få innvilget lån med høy risiko. Det eneste klare unntaket den gangen var Distriktenes Utbyggingsfond som fikk politiske føringer om større risikotaking enn de andre låneinstitusjonene, og kunne innvilge lån/garantier og tilskudd. Hovedintensjonen med næringsfondet var at fondsmidlene skulle være et supplement til Distriktenes Utviklingsfonds, i dag er Innovasjon Norges, virkemidler og brukes aktivt i arbeidet med næringsutvikling. Situasjonen i dagens finansmarked har endret seg, og det er i mye større grad mulig for næringslivet å få finansiering med lån fra de private bankene. Rådmannen mener det ikke er en offentlig oppgave å konkurrere med de private bankene/finansinstitusjonene, og anbefaler derfor at kommunen ikke innvilger lån og garantier fra kommunens næringsfond. Videre mener rådmannen at rammene for næringsfondet heller ikke gir rom for å innvilge lån og garantier. 2 Formål Rådmannen ønsker ikke å gjøre endringer i denne paragrafen. I henhold til sak 11/11 i formannskapet skal det ikke etableres faste tilskuddsordninger med bruk av kommunens næringsfond. Videre mener rådmannen at paragrafens fjerde ledd ikke utelukker noen næringer, da det står at det ikke bør gis støtte til virksomheter som mottar betydelig overføring over statsbudsjettet. Formulderingen slik det står i dag, gir mulighet til å vurdere å gi støtte, hvis det skulle være ønskelig uavhengig av hvilken bransje søkeren representerer. Rådmannen har også vurdert om vedtektene bør spesifisere hvilke bransjer som kan være berettiget støtte ut i fra en vurdering om konkurransevridning, på samme måte som Innovasjon Norge har for sine støtte ordninger. For de statlige virkemidlene er det bestemt at

17 virksomheter innen service, handel og frie yrker ikke kan motta støtte da det vil være konkurransevridende. Hensikten med opprettelsen av de kommunale næringsfondene var at de skulle ha en fri og uavhengig roll, og ha vedtekter som ikke utelukker noen bransjer. Alle gode ideer skulle få anledning til å søke om støtte, vel å merke med den begrensning at støtten skal brukes til investeringer. Rådmannen mener det er hensiktsmessig å fortsette denne praktiseringen av næringsfondet. 3 Støtteformer Rådmannen foreslår å slette paragrafens første ledd, som gir mulighet for å yte støtte i form av lån og garantier for kommunale tiltak, med bakgrunn i samme argumentasjon som i vedtektens første paragraf. I andre ledd anbefaler rådmannen at det spesifiseres at et tilskudd kun kan brukes til investeringer, dette for å understreke vedtektenes 2 andre ledd, hvor det står at det ikke kan gis støtte til sanering av gjeld eller til løpende drift av bedrifter og kommune. 4 Støttevilkår I første ledd foreslår rådmannen å presisere at en eventuell støtte maksimalt kan være 50 % av godkjent kapitalbehov for et prosjekt, som innebærer at det skal gjøres en vurdering av kapitalbehovet søker oppgir. Første ledds andre setning opprettholdes. Endringen i andre ledd gjelder tidligere forslag om å ikke yte lån eller garantier fra kommunens næringsfond, samt at maksimumsgrensen for offentlig støtte til samme bedrift/virksomhet er økt fra til ECU for en treårs periode. 5 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet Endres ikke. 6 Forvaltning Paragrafen er justert i henhold til vedtak i kommunestyresak 35/11. Videre er paragrafen juster i forhold til rådmannens forslag om å ikke yte lån og garantier fra kommunens næringsfond. 7 Årsmelding Endres ikke. 8 Godkjenning av vedtekter Rådmannen foreslår en bedre presisering av at det er kommunestyret som skal vedtak vedtektene for kommunens næringsfond. Saksbehandlingsrutiner Innhold i søknaden: I kommunestyresak 86/06 ble det vedtatt at søknader til næringsfondet skal settes opp som en forretningsplan som skal inneholde: En beskrivelse av forretningsideen

18 Kapitalbehov Finansieringsplan Driftsbudsjett Likviditetsbudsjett Erfaringene førstelinjetjenesten har gjort, viser at det er stor variasjon blant søkerne, både når det gjelder virksomhetens størrelse, hvor lenge de har drevet, hvor stor kompetanse de har i budsjettarbeid og bransje. Rådmannen ønsker derfor å redusere kravet til innhold i søknaden til følgende: En beskrivelse av forretningsideen Kapitalbehov Finansieringsplan Forenklet driftsbudsjett Vurderingskriterier: Rådmannen ønsker å opprettholde punkt 3 i vedtaket i kommunestyresak 86/08, hvor det står: Midler fra fondet skal i hovedsak være basert på søknader som er med på å oppfylle målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utvikligsplan. I tillegg anbefaler rådmannen følgende vurderingskriterier: Vurdere om en eventuell støtte er konkurransevridende Vurdering av kapitalbehov, kun investeringsposter godkjennes Vurdering av størrelse på eventuelt tilskudd ut i fra tidligere tildelinger som er sammenlignbare Utbetalingskriterier: Søknadene de siste årene er fra både små og større bedrifter, og tilskuddene har variert fra kr ,- til kr ,-. I henhold til vedtaket i kommunstyresak 86/08 kan alle tilsang gjøre med to utbetalinger. I praksis ønsker de fleste som søker å få utbetalt deler av støtten så raskt som mulig. For de mindre tilsagnene mener rådmannen det er lite hensiktsmessig å dele utbetalingen i to, og foreslår derfor følgende endring: Bevilget stønad fra fondet utbetales med inntil 75 % av stønadsbeløpet. Resterende beløp utbetales ved revidert sluttrapport/regnskap for gjennomført forretningsplan. Tilsang på inntil kr ,- utbetales i sin helhet når kontonummer og utbetalingsanmodning er mottatt. Anmodning om sluttutbetaling sendes når prosjektet er gjennomført med regnskap, som må settes opp slik at det kan sammenholdes med oppstillingen i tilsagnsbrevet. Bedriftsrettede DA-milder Rådmannen foreslår følgende presiseringer: Hvem kan søke: Rådmannen ønsker å gjøre en presisering i forhold til at ordningen gjelder bedrifter med ansatte, og anbefaler at det spesifiseres at ordningen gjelder bedrifter med minst 5 ansatte. Hva kan de søkes om støtte til: Rådmannen foreslår at punktet bransjeprogrammer legges som et underpunkt under kompetanseheving, da bransjeprogrammer også er å betrakte som kompetanseheving, og får da følgende tekst: Kompetanseheving, som for eksempel:

19 Bedriftsintern opplæring Basiskompetanse Generelle sertifiseringsordninger, som for eksempel ISO-sertifisering Bransjeprogrammer I punktet som omfatter bedriftsnettverk og bransjeorganisasjoner anbefaler rådmannen at det presiseres at det gis støtte til bedriftsnettverk som har utviklet en forretningsplan sammen med mål om å øke omsetningen og lønnsomhet i bedriftene. Videre anbefaler rådmannen at bransjeorganisasjoner slettes, da det er mer naturlig at disse kan søke om støtte fra de generelle DA-midlene. Punktet rekruttering forslås også slettet. Grunnen til at rekruttering ble satt opp som et eget punkt, var at kommunen ville forsøke å få næringslivet til å gå sammen om felles annonsering ved utlysning av ledige stillinger. Rådmannen mener at det fortsatt kan være aktuelt å gi støtte til slike tiltak, men at en søknad i så fall rettes til de generelle DA-midlene. Det er Innovasjon Norge som behandler søknader til de bedriftsrettede DA-midlene. Når det gjelder innhold til søknad er kravet noe høyere med tanke på beskrivelse av prosjektet og budsjett enn for kommunens næringsfond, noe rådmannen finner naturlig, da det ofte innvilges større tilsang enn fra kommunens næringsfond. Vurderingskriteriene og utbetalingskriteriene for de bedriftsrettede DA-midlene er de samme som for de andre støtteordningene Innovasjon Norge forvalter. Bakgrunnen for dette er at de bedriftsrettede DA-midlene ofte gis i kombinasjon med andre støtteordningene. Generelle DA-midler (tildretteleggings-/utviklingsmidler) Rådmannen ønsker å presisere at de generelle DA-midlene kan innvilges prosjekter som er ikke-kommersielle, det vil si prosjekter og tiltak som kan stimulere til utvikling, omstilling og bedre konkurransekraften for bransjer/næringer eller næringslivet i hele kommunen. Videre ønsker rådmannen å spesifisere at det ikke innvilges støtte til løpende driftsutgifter. Innhold i søknaden: I retningslinjene står det ingen krav om innhold i søknader. Rådmannen ønsker derfor at det settes krev til at søknaden skal inneholde: En beskrivelse av forretningsideen/tiltaket Kapitalbehovet Finansieringsplan Vurderingskriterier: I vurderingene av søknadene har administrasjonen tatt utgangspunkt i målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, og anbefalt søknader som bidrar til å gjennomføre tiltak eller målsettinger i planen, uten at det har blitt gjort politisk vedtak på dette. Rådmannen ønsker derfor at det fattes et vedtak på at målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan skal være utgangspunkt for vurderingen av søknadene. Videre anbefaler rådmannen følgende kriterier: Vurdere om støtten kan være konkurransevridende Godkjent kapitalbehov kun investeringsposter godkjennes

20 Det er ikke angitt noen prosentvis begrensning for hvor stor et tilskudd fra de generelle DAmidlene kan være, og rådmannen anbefaler at det opprettholdes, men at det ikke innvilges 100 % støtte til prosjekter, da søker må legge inn noe egeninnsats og egne midler til gjennomføringen. Utbetalingskriterier: De generelle DA-midlene har blitt benyttet til å gi underskuddsgarantier og tilskudd. Underskuddsgarantier er alltid betalt ut etterskuddsvis når det fremlagt regnskap for tiltaket/arrangementet. Rådmannen anbefaler at denne praksisen videreføres. Ved tildeling av tilskudd er de blitt utbetalt i sin helhet så snart utbetalingsanmodning er mottatt. Bakgrunnen for dette er at det ikke er kommersielle bedrifter som har søkt, men nettverk av bedrifter eller organisasjoner som ikke har egenkapital til å forkuttere eller søke om midlertidig finansiering i bank som er blitt innvilget tilskudd. Det er imidlertid ofte stilt krav om skriftlig rapportering om bruk av midlene med regnskap, som kan sammenlignes med kapitalbehovet som er beskrevet i søknaden. Rådmannen anbefaler at denne praksisen videreføres. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Rådmannens forslag til endringer i vedtektene for Nordre Land kommunens næringsfond godkjennes av kommunestyret med de eventuelle endringer som fremkommer under behandlingen av saken. 2. Rådmannens forslag til presiseringer i retningslinjene for de bedriftsrettede og de generelle DA-midlene godkjennes med de eventuelle endringer som fremkommer under behandling av saken. 3. Rådmannens forslag til saksbehandlingsrutiner til Nordre Land kommunes næringsfond og de generelle DA-midlene godkjennes med de eventuelle endringer som fremkommuner under behandling av saken. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. september 2011 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver