Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 4 Møtedato: 6. juni 2014 Justering av retningslinjer for fakultære forskergrupper, ref.nr. 2013/6107 Notat av 22. mai 2014 med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetets styre slutter seg til justeringen av retningslinjene for de fakultære forskergruppene. Styret vil bli gitt orientering om prosess og resultat av opprettelser av nye forskergrupper på bakgrunn av disse. Forside

2 UNIVERSITETET I OSLO DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Notatdato: Møtedato: Vår ref.: 2013/6107 Saksbehandler: Solveig Bauge Løland JUSTERING AV RETNINGSLINJER FOR FAKULTÆRE FORSKERGRUPPER Kort om saksbehandlingen Fakultetet behandlet plan for videreutvikling av forskergruppeordningen i styremøtet Planen ble behandlet på grunnlag av rapport om evaluering av forskergruppeordningen ved fakultetet gjennomført i Det har vært viktig for fakultetets ledelse å sikre et godt eierskap til justeringene av retningslinjene i instituttene og blant fakultetets vitenskapelige ansatte. Fakultetets Rådet for forskningsaker (RFS) ble gitt i oppgave å utarbeide en innstilling til dekan med reviderte retningslinjer. RFS drøftet revidering av retningslinjene i møtet samt i et halvdagsseminar Saken ble deretter drøftet i dekanat og i dekani ledergruppe , før den ble sendt på høring til enhetene. Enhetenes tilbakemelding i saken ga generell tilslutning til de justerte endringene med noen få oppmykninger. Justerte retningslinjer er så drøftet en siste gang i dekani ledergruppe , før de nå presenteres for fakultetets styre. Videreføring av fakultære forskergrupper og bruken av forskningsindikatorer Organiseringen av fakultære forskergrupper skal fortsatt stå sentralt som strategisk virkemiddel for å styrke fakultetets forskning både kvalitativt og kvantitativt. Som det fremgår av de vedlagte retningslinjene, foreslås det imidlertid nå at man går over fra å inndele gruppene i tre nivåer og tildele midler på bakgrunn av hvilket nivå gruppene befinner seg på, til en flat struktur uten denne nivådelingen. Som dert framgår av retningslinjene vil forskergrupper etableres på nytt etter søknad på grunnlag av at gruppen tilfredsstiller visse kriterier hva gjelder sammensetning og et definert publiserings-nivå på et snitt over 3 år, jf. justerte retningslinjer. Gruppene vil således overføres midler på grunnlag av følgende tre komponenter: i)antall medlemmer knyttet til fakultetets faste vitenskapelige ansatte, post doc og stipendiater ii)antall publiseringspoeng til medlemmene på nivå 2 siste tre år. iii)antall søknader til NFR med en poengsum på snitt 6-7/Innvilgede forskningsprosjekter i NFR/NORDFORSK og/eller antall søknader til EU som går videre/søknader over definert terskel / Innvilgede EU midler. Side 1 Styrenotat

3 UNIVERSITETET I OSLO DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Denne justeringen er i tråd med resultat av evalueringsrapporten. Fakultetet har slik sett tro på at noen forskergrupper vil tre fram som spissmiljø uten at de på forhånd er plassert som dette i et internt vurderingssystem. Bakgrunnen for løsningen beskrevet som ovenfor, er blant annet følgende: a) Evalueringen av forskergruppene viste tydelig at det hadde vært uheldig at gruppene ikke hadde blitt tildelt midler basert på antall medlemmer. Store grupper med mange rekrutter fikk i nivåsystemet like stor uttelling som svært små grupper med få rekrutter. Evalueringen av forskergruppene viste at medlemmer i små grupper fikk et svært romslig budsjett per medlem, mens store grupper fikk lite per medlem fra fakultetet. På grunn av stor naturlig avgang ved vårt fakultet de nærmeste årene er det avgjørende at vi har et system hvor det er insentiver for å ivareta rekruttering. I tillegg har naturlig nok grupper med flere medlemmer større utgifter enn grupper med færre medlemmer både til datainnsamling, reiser, konferanser og seminarer. I den finansieringsmodellen som nå legges til grunn, knyttes det midler til medlem/ansatt i gruppen. Stillingsgruppen post.doc/stipendiat gir noe mindre uttelling enn stillingsgruppen faste vitenskapelige ansatte, jf retningslinjenes punkt 5, nr. 1. Valget er knyttet til en tenkning om at det rettes ulike forventninger til personer i disse stillingsgruppene både hva gjelder forskningserfaring, publiseringskompetanse, søknadskompetanse og selvsagt veiledningskompetanse. Stipendiaten og post.doc.en er avhengig av hva seniorforskeren kan gi for å lære og opparbeide den samme kompetansen. Slik sett vil også stipendiaten/post.doc.en i større grad være et instituttanliggende, etter at stillingene nå er overført til enhetene i fakultetets budsjettmodell. b) I de justerte retningslinjene fremgår det et krav til sammensetning for alle grupper tilsvarende nivåmodellens spissmiljø, nivå 1. Det legges altså opp til at minstekravet for sammensetning økes til 4 professorer og/eller førsteamanuenser/forskere i faste vitenskapelige stillinger med all sin forskningstid inn i gruppen, og normalt 3 juniorforskere med full forskningstid inn i gruppen. Bakgrunnen for dette er at fakultetet så at grupper med få seniormedlemmer og samlet liten forskningstid inn i gruppen, ble lite robuste, og i mindre grad greide å bygge opp et forskningsmiljø for stipendiater. Det kom også tydelig tilbakemelding fra stipendiater som ble intervjuet under evalueringen av forskergruppene at det kunne være problematisk å være stipendiat i grupper hvor fagmiljøet er lite. Dog legges det i retningslinjene opp til at fakultetet i noen grad anvender skjønn på dette punktet. Mindre forskergrupper har selvsagt mulighet til å være faggrupper/ forskningsgrupper ved eget institutt, men de kan ikke bli tildelt status som fakultær forskergruppe. c) Når det gjelder nivåmodellen kontra modellen som nå foreslås, var plasseringen i nivåer primært bestemt av antall publiseringspoeng og ekstern inntjening. Det var til Side 2 Styrenotat

4 UNIVERSITETET I OSLO DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET tider tidkrevende å vurdere gruppene for å plassere dem på nivåer. Ved å plassere fakultære forskergrupper i en flat struktur, får fakultetet et enklere system som samtidig er mer finmasket og presist. Det er også grunn til å anta at det nye systemet vil forenkle vurderingsprosessen og rapporteringsprosedyrene inn til fakultetet og tidsbruken som går med til å opprettholde forskergruppeordningen. d) I henhold til tidligere retningslinjer for forskergruppene kunne man også være medlemmer av to forskergrupper og dele sin forskningstid mellom disse. Publikasjonspoengene ble da delt 50/50% til hver av gruppene. Som det fremgår av forslag til justerte retningslinjer, foreslås det nå at det normalt bare skal være mulig å ha sin forskningstid og publikasjoner i en gruppe, men at man kan være assosiert medlem i flere grupper dersom man ønsker. Bakgrunnen for endringen på dette punktet er at forskningstidens deling mellom flere grupper gjorde det vanskelig å få oversikt og å administrere forskergruppeordningen. I tillegg var det også en tendens til at noen hadde prosenter av sin forskningstid i en gruppe for å sikre robusthet for denne gruppen, men at den reelle forskningsaktiviteten var knyttet til en annen gruppe. Vi ser imidlertid at det og ikke godkjenne deling av forskningstiden kan påvirke samarbeidet og dynamikken mellom grupper. Fakultetet kan velge å kompensere for dette ved å sette av en egen sum hvor forskergruppene kan søke om midler til seminarer og prosjektplanlegging for samarbeid mellom to eller flere forskergrupper. Fakultetet har imidlertid også valgt å gi full uttelling for forskningssøknader (NFR og EU), dersom forskningssamarbeidet mellom grupper genererer slike søknader, jf. punkt 5 i retningslinjene. Bruken av UiOs forskningsindikatorer knyttet til produksjonstildelingen av midler: a) Når det gjelder publiseringspoeng, er det i de reviderte retningslinjene valgt å tildele midler per publiseringspoeng gruppen innhenter på nivå 2 og basert på resultater året før. Det utdanningsvitenskapelige fakultet har en utfordring når det gjelder å øke sin andel av publikasjoner i tidsskrifter av høy kvalitet og ønsker bl.a. på denne måten å stimulere til at egne forskere prioriterer arbeid for å endre eget publiseringsmønster. Riktignok er det per i dag en viss spredning i kvalitet mellom tidsskrifter på nivå 2, men fakultetet vil gjennom Nasjonalt fagråd i utdanningsvitenskap også arbeide for et mer stringent nivå. I tillegg er det også allerede innbakt i publiseringssystemet at man får flere poeng for en periodika artikkel enn for en antologi artikkel, så således får man allerede mer uttelling for publisering i de kanalene hvor UV har utfordringer. b) Når det gjelder andelen NFR midler, har fakultetet i dag en rimelig god prosjektportefølje. Det vil imidlertid kreve en kontinuerlig oppmerksomhet mot søknadsarbeidet for å kunne opprettholde/ utvikle porteføljen. c) Når det gjelder innhenting av EU-midler, ligger fakultetet pr. i dag på et for lavt nivå. Det er et politisk ønske fra regjeringens side å øke Norges andel av EU-midlene minimum med 30% for i det hele tatt å nå dagens andel av tilbakehenting fra Side 3 Styrenotat

5 UNIVERSITETET I OSLO DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET kontingenten som investeres for å delta i EUs forskningsprogram, siden kontingenten for Horisont 2020 er høyere enn i det forrige ramme-programmet. I tillegg er det en klar forventning om at forskere i Norge skal øke egen andel av disse midlene. Fakultetets ledelse ønsker derfor å sette stimuleringsmidler knyttet til søknader mot EU/tildelte EU-midler. Stimuleringsmidlene knyttet til EU søknader og innvilgede prosjekter vil ligge høyere enn for NFR søknader/innvilgede NFR prosjekter. Overføringer av midler vil være avhengig av budsjettvedtak i styret hvert år. Nivået på de forskningsstrategiske midlene planlagt fordelt til forskergruppene under de justerte retningslinjene, er intendert opprettholdt dvs. som tidligere om lag NOK 4.5 mill. avhengig av vedtak i styret. Det er også fakultetets intensjon at forskergrupper under de nye retningslinjene etableres etter søknad for tre år av gangen. Med utgangspunkt i et kvalifisert anslag på etablering av justerte forskergrupper, anslag av NFR, NORDFORSK og EU søknader/innvilgede prosjekter, samt publiseringspoeng på nivå 2, er det mulig å tegne et bilde av et stimuleringsregime slik: Utgangspunktene er følgende verdier: Midler Faste ansatte: Midler midlertidig ansatte: Midler pr. publikasjonspoeng nivå 2: Midler pr. søknad for NORDFORSK/NFR søknader/prosjekter, jf retningslinjenes punkt Midler pr. søknad for EU søknad/prosjekt, jf retningslinjenes punkt Dette regime vil imidlertid hele tiden måtte vektes mot budsjetterte midler knyttet til forskergruppeordningen. Forslag til vedtak: Fakultetets styre slutter seg til justeringen av retningslinjene for de fakultære forskergruppene. Styret vil bli gitt orientering om prosess og resultat av opprettelser av nye forskergrupper på bakgrunn av disse. Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør Vedlegg: Justerte retningslinjer for fakultære forskergrupper. Side 4 Styrenotat

6 RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets implementeringsarbeid av egne faglige prioriteringer og er en strategisk satsning for å oppfylle forventningene i fakultetets Strategiske plan til Formålet med de fakultære forskergruppene er å styrke forskningens kvalitet og volum ved bl.a. å styrke forskningssamarbeidet på fakultetet å skape gode vilkår for økt publisering av høy kvalitet å etablere støttestrukturer som bidrar til eksternfinansiert forskning og eksternt forskningssamarbeid. å legge til rette for systematisk forskningsledelse å skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekrutter (masterstudenter, doktorgradskandidater, post.doc.) og seniorforskere 2. Organisering En fakultær forskergruppe oppnevnes av dekan etter søknad og innstilling fra Rådet for forskningssaker. Alle som er tilsatt i vitenskapelig stilling ved UV-fakultetet kan være medlem. Forskergruppen skal knytte til seg forskerrekrutter. Dette inkluderer også masterstudenter. Hver gruppe skal ha en forskergruppeleder. Forskergruppeleder skal være fast vitenskapelig ansatt (professor-, førsteamanuensis- eller forskerstilling), Oppnevning og endring av forskergruppeleder skal godkjennes av dekan. Forskergruppelederen har ikke personalansvar for gruppens medlemmer, men kan ved behov ta opp med vedkommende instituttleder (tilknyttet vedkommendes tjenestested) om det bør stilles konkrete mål for den enkeltes arbeid og drøfte hvordan dette kan følges opp av enhetslederen blant annet gjennom medarbeidersamtaler. Forskergruppeleder har ansvaret for drift og utvikling av forskergruppens virksomhet i overensstemmelse med forventningen til en fakultær forskergruppe. Forskergruppeleder skal arbeide for rekruttering og miljøbygging, herunder å arbeide for å skape et forskningsmiljø som støtter opp om faglig utvikling og progresjon for forskere i rekrutteringsstillinger. Forskergruppeleder kan frikjøpes 10% av egen stilling som kompensasjon for den tiden vedkommende bruker på ledelse. 1

7 En forskergruppe kan bestå av forskere på tvers av fakultetets enheter. Medlemmer skal ha hovedvirksomhet i én forskergruppe. En forsker kan ha assosiert tilknytning til andre grupper, men all produksjon tilfaller den forskergruppen man er medlem i. (publiseringspoeng, eksterne midler og annet). For forskere med assosierte medlemskap gjelder også følgende: I vurdering av forskergruppenes sammensetning inngår forskeren kun i den gruppen som vedkommende har hovedtilhørighet i.. Medlemmene i en forskergruppe kan ha ulike tjenestesteder. Dekanen utpeker et tjenestested til forskergruppen i samråd med forskergruppeleder. Tjenestestedet vil ofte være den enheten forskergruppelederen er knyttet til. Vertsinstituttet skal støtte opp om forskergruppenes arbeid, og bistå forskergruppene med praktiske og administrative gjøremål, for eksempel regnskap, prosjektadministrasjon, organisering av faglige aktiviteter. Lederen for vertsinstituttet skal ikke ha personalansvar for forskere med andre tjenestesteder enn deres eget, men vedkommende har et særlig ansvar for å samarbeide tett med forskergruppelederen og de andre enhetslederne som har medarbeidere knyttet til forskergruppen stimulere til samarbeid mellom forskjellige forskergrupper, og mellom forskergrupper og andre fagmiljøer og enkeltforskere - legge til rette hensiktsmessige rammevilkår og støttefunksjoner, i samråd med forskergruppene - bidra til å føre tilsyn med at forskergruppene når de oppstilte mål - samarbeide med andre institutter om oppfølging og koordinering av forskergruppenes aktiviteter, og om initiativ til etablering av nye forskergrupper Instituttledere har et overordnet forskningslederansvar for egne medarbeidere i en forskergruppe. Dette betyr at instituttlederen skal vurdere og godkjenne søknader om ekstern finansiering i henhold til UiOs retningslinjer. For forskergrupper som omfatter medlemmer fra flere institutter, fastsetter fakultetet plassering av nytilsatte, etc., etter forslag fra gruppens leder og i samråd med de berørte institutter. Dersom det anses mest hensiktsmessig, kan dekanen i enkelte tilfeller bestemme at de oppgaver som påhviler vertsinstituttet og vertsinstituttets leder, i stedet skal uføres av fakultetet. 3. Kriterier for opprettelse av en fakultær forskergruppe Gruppesammensetning: Gruppen består av minst fire medlemmer (fast vitenskapelig ansatt) i professor- og/eller førsteamanuensis- og/eller forskerstillinger og tre juniorforskere 2

8 (post.doc./stipendiater).når det gjelder juniorforskere, er tre hovedregelen. Dersom dette er lavere kan man imidlertid vurdere dette dersom årsaken er redegjort for i søknad. Forskergruppeleder: Leder av forskergruppen skal være professor/1. amanuensis/forsker med doktorgrad med full forskningstid i gruppen. Forskningsprogram: Forskergruppens forskningsaktiviteter ligger innenfor fakultetets prioriterte områder. Forskningsandel: Medlemmene i professor og førsteamanuensis/forsker stillinger skal normalt ha 100% av sin forskningstid inn i gruppen, men kan være assosierte medlemmer av andre grupper. Publiseringsprofil: Minstekrav for å danne og opprettholde en fakultær forskergruppe er at publikasjonspoengene i gruppen utgjør i snitt på 10 de tre siste år. I tilfeller hvor det er nyansatte eller hvor ansatte på grunn av permisjoner, ledelse etc vil det anvendes minnelig skjønn for å vurdere dette. Slike forhold må synliggjøres i søknad dersom det er aktuelt. Annen forskningsaktivitet: Ha søkt eksterne forskningsmidler de siste to år Normalt synliggjøre en prosjektportefølje med eksterne midler i hovedsak knyttet til NFR og/eller EU midler Andre midler enn NFR/EU kan i noen grad kompensere for forventning om slike midler. Utvikle forskningsprosjekter med internasjonal profil Delta i internasjonale forskningsprosjekter Skape et internasjonal forskningsnettverk for personer i rekrutteringsstillinger (stipendiater & post.doc.) Initiere forskerkurs innenfor gruppens forskningsfelt i samarbeid med Programrådet for forskerutdanning (PFU) Skape et attraktivt fagmiljø for rekrutter (master og stipendiater*/post.doc.)og seniorforskere bidra til forskningssamarbeid både internt i forskergruppen, på tvers av forskergrupper og enheter og eksternt/nasjonalt/internasjonalt Ha som en målsetting å øke andelen nivå 2 publikasjoner *Det vil komme retningslinjer ad forventninger til forskergrupper når det gjelder hvordan gruppen skal ivareta stipendiatenes interesse og opplæring 4. Søknad Søknad om etablering av fakultær forskergruppe sendes dekanen innen 15 oktober. Søknaden skal inneholde følgende informasjon: 1)Gruppens sammensetning, jf kriterier for slike ad. punkt 3 og med angivelse av medlemmers forskningstid inn i gruppen i % av stilling, 3

9 2) Publiseringer i tellende kanaler siste 3 år for medlemmer av gruppen (nivå 1 og 2 skal angis for hver publisering) med synliggjøring av det nødvendige snittet av de siste tre års publisering. Jf. punkt 3 ovenfor. 3). Aktiviteter når det gjelder eksternt finansiert virksomhet for gruppens medlemmer siste tre år (dvs for innsendte søknader med prosjekttittel og sum (antall mil.) for søkte og innvilgede prosjekter hver for seg. 4) Inntil to sider om gruppens faglige virksomhet. Oppnevnelsen av forskergrupper gjelder for en løpende periode på tre år av gangen eller inntil en intern (inklusive årlige regnskaps- og budsjettgjennomganger) eller ekstern evaluering av virksomheten gir et endringsresultat. Arbeidet og forberedelsene av evalueringer gjøres av Rådet for forskningssaker som innstiller overfor dekan. Vesentlige endringer i forskningsplanen skal meddeles dekanen så raskt som mulig. 5. Midler til forskergruppene Normalt avsettes det hvert år forskningsstrategiske midler på fakultetets budsjett til bruk som stimulerings- og driftsmidler for fakultære forskergrupper. Under forutsetning av styrets godkjenning, vil forskergruppene kunne tildeles midler over en tre- års periode. Midlene vil ikke kommer til utbetaling før angjeldende budsjettår og etter godkjenning av styret. Følgende kriterier legges til grunn for tildeling av midler: Fast årlig sum: 1) Gruppene får en fast årlig sum som tilsvarer x kr pr medlemmer knyttet til fakultetets faste vitenskapelige ansatte (professor, førsteamanuensis, forsker, universitetslektorer og, y kroner for rekruttmedlemmer (post.doc og stipendiater). Produksjonsmidler: 2) Gruppen får x1 kroner pr publiseringspoeng for nivå 2 publiseringer. Denne resultatkomponenten vil være basert på fjorårets poeng. 3) Innsendte søknader som går videre/søknader over en definert terskel/innvilgede EUsøknader utløser stimuleringsmidler på n kr pr. år i prosjektperioden. Samarbeid med andre forskergrupper gir full uttelling for begge grupper. 4) Innsendte søknader med poengsum 6-7/innvilgede NFR søknader eller innvilgede NORDFORSK søknader utløser stimuleringsmidler på 0.5 (n) kr pr. år i prosjektperioden. Samarbeid med andre forskergrupper gir full uttelling for begge grupper. 4

10 De bevilgede forskningsmidlene skal først og fremst brukes til å styrke forskningsaktivitet, forskningssamarbeid og prosjektutvikling samt volum i forskningspublikasjoner. 6. Årlig rapportering innhold eventuell bortfall av støtte. Innen 15.oktober hvert år skal forskergruppelederen levere en kortfattet rapport (produksjonsresultat og aktivitetsplan) maks 2 sider og regnskapsrapport om hva tildelte midler er brukt til gjennom året. Rapporten som også skal omfatte et budsjett og en plan for kommende år oversendes vertsinstituttet og Rådet for forskningssaker. Rådet for forskningsaker rapporterer til dekan. Ved tildelingen av midler skal det legges vekt på gruppenes evne og potensial til å realisere de målene som er angitt under punkt 1, kriteriene under punkt 2 og punkt 3 ovenfor. Rådet for forskningsaker vurderer rapport og budsjett og utformer en innstilling til dekanen. Dekanen kan foreta endringer i vedtak om hvorvidt en gruppe er definert som fakultær forskergruppe, dersom en forskergruppes aktivitet og bruk av midler ikke samsvarer med søknad om midler eller ikke lenger faller inn under kriterier for en fakultær forskergruppe. De tildelte midlene overføres til eget tiltak for forskergruppen. Forskergruppeleder mottar bistand fra tjenestested for å sikre god budsjett- og regnskapsforvaltning 5