REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND. Høyringsutkast 15. desember 2009

Transkript

1 REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND Høyringsutkast 15. desember 2009

2

3 INNHALD Samandrag 3 1 Om forskingsstrategien for Hordaland 6 2 Forskingsfylket Hordaland 8 3 Utfordringar innan forsking for regional utvikling 17 4 Mål for regionalt arbeid med forsking og utvikling 27 5 Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver 6 Styrka samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/ offentleg sektor i Hordaland

4 Samandrag Bakgrunn Gjennom Forvaltningsreforma har Stortinget gitt fylkeskommunane ansvar for å styrkje arbeidet med forsking som kan fremje ei betre regional utvikling. Regional forskingsstrategi for Hordaland er styringsdokumentet for dette arbeidet i fylket vårt. Forskingsfylket Hordaland Forskingsmiljø, forskingsfokus og samarbeid innan forsking i Hordaland er skildra i kapittel 2. For Hordaland er talet på årsverk innan universitets- og høgskolesektoren på andreplass etter Oslo. Samla tal på FoU - årsverk er likevel relativt lågare som følgje av ein mindre instituttsektor og forskingsaktiviteten innan næringslivet. Det er sett i verk ei rekkje program og prosjekt innan forsking i Hordaland dei seinare åra. Fleire senter for framragande forsking, senter for forskingsdriven innovasjon og forskingssentra for miljøvenleg energi er mellom resultata av dette. Stor er også satsinga innan program som ARENA, der nye prosjekt innan offshore vind og media har kome til i det siste. Strategien gir oversyn over dei forskingsinstitusjonane som høyrer heime i fylket. Utfordringar og behov Utfordringar og forskingsbehov knytt til prioriterte næringar i fylket som maritim, energi, marin, reiseliv og kulturnæringane blir drøfta i kapittel 3. Søkjelys er mellom anna på viktige regionale mål innan CO2-fangst/-lagring, ny fornybar energi og vidare utvikling av energirelatert maritim industri. Vidare er det gjort vurderingar av utfordringar og behov for forsking innan viktige offentlege utviklingsområde. Her er fokus på kompetanse/ utdanning, offentleg næringsutvikling/omstilling transport/kommunikasjon, areal, miljø og klima, kultur, folkehelse og ikkje minst utviklinga av livskraftige lokalsamfunn støtta opp av ei kompetent og effektiv offentleg lokalforvaltning. Mål og strategiar Det er fremja to hovudmål med kvar sin strategi: Hovudmål (1): Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver. Strategi (1) Bruke regionale forskingsfond, VRI programmet og andre ressursar i det regionale verkemiddel-apparatet som verktøy for å stimulere til meir forsking og utvikling med regional relevans. Kapittel 5 fremjar prioriterte forskingstema knytt til sektorspesifikke utfordringar og behov (frå kap. 3): Energi- og maritim næring Mat, grøn og marin næring Reiseliv, utvikling av NCE- satsinga Næringsutvikling og omstilling Riktig kompetanse Samfunnstrygging og beredskap Regionalt ansvar for folkehelse Lokalsamfunnsutvikling og fornying av offentleg sektor Transport og kommunikasjon Kultur Areal, miljø og klimaforsking Til kvart område er det definert fleire prioriterte forskingstema med regional relevans 4

5 Hovudmål (2): Eit styrka samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/offentleg sektor i Hordaland Strategi (2) Arbeide for strukturelle endringar, program og prosjekt som kan stimulere komplementært verdifulle relasjonar mellom forskingsmiljøa og bedrifter/offentlege verksemder i Hordaland. Kapittel 6 legg vekt på fornya struktur og meir samarbeid, og prioriterer denne innsatsen: Styrke instituttsektoren i Hordaland Få fleire NCE/ARENA- prosjekt til fylket Vidareutvikle arbeidet i VRI- programmet Styrke dei regionale innovasjonssystema Utvikle rolla/relasjonen til høgskolane Auka fokus på Universitetet og omverda Sterkare medverknad i forskingspolitikk Auka forskingssamarbeid på Vestlandet Auka internasjonalt forskingssamarbeid Forskingsfond og forskingsstrategi Regional forskingsstrategi Hordaland er eit av fleire dokument som gir føringar for arbeidet med Regionalt forskingsfond Vestlandet. Regionalt forskingsfond Vestlandet er eit samarbeid mellom Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland. Ei eiga fylkestingssak frå oktober 2009 er formelt grunnlag for styret i fondet sitt arbeid med årleg handlingsplan og utlysing av midlar. Første utlysing av midlar frå Regionalt forskingsfond Vestlandet er venta i april 2010 med søknadsfrist 2 juni Seinare er det venta 1 til 2 utlysingar i året. Søknadsgrunnlaget vil bli presentert på ei eiga nettside. Denne nettsida blir kopla teknisk til Forskingsrådet sitt e-søknadssystem. Regional forskingsstrategi Hordaland er eit viktig bidrag til prosessane rundt forskingsfondet, men skal også ha fleire andre funksjonar (sjå kapittel 1). 5

6 1 Om regional forskingsstrategi Hordaland Forsking til hjelp for regional utvikling Hordaland fylkeskommune har eit samordningsansvar for regionale utviklingsoppgåver i fylket. Fylkeskommunen skal saman med organisasjonar, kommunar og statlege styresmakter arbeide for eit sterkt og berekraftig næringsliv, god folkehelse, god og rett tilpassa kompetanse i befolkninga, ein offensiv klimapolitikk og tilpassa og bærekraftige løysingar innan transport- og arealpolitikken. Fylkesplanen og handlingsplanar som Regionalt Utviklingsprogram er viktige styringsdokument for samarbeidet om regional utvikling. Likeeins er statleg overføring av midlar til distrikts- og regionalpolitikken viktige operative reiskapar for å nå dei nedfelte måla. 1.2 Regionreform med forskingsfokus I samband med regionreforma vart dei regionale utviklingsoppgåvene drøfta, og eit ønske om sterkare regional fokusering på forsking og utvikling vart presentert. Sidan 2007 har fylkeskommunane på denne bakgrunnen operert forskingsprogrammet Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), som rettar søkjelyset på samhandling mellom bedrifter og forskingsmiljø. Hausten 2008 vedtok Stortinget som del av Region/Forvaltningsreforma å opprette regionale forskingsfond. Fonda er meint å gi det regionale forvaltningsnivået eigne finansielle musklar til å initiere forskingsprosjekt som kan støtte viktige sider ved den regionale utviklinga. Hordaland skal etablere eit regionalt forskingsfond saman med nabofylka Rogaland og Sogn og Fjordane. Regionalt forskingsfond Vestlandet er venta å ha si første utlysing av midlar i april Forskingsstrategi med fleire funksjonar I samband med etablering av regionale forskingsfond har Kunnskapsdepartementet stilt krav om at kvart fylkesting må vedta ein forskingsstrategi for sitt fylke og /eller felles for fylka i fondsregionen. Kunnskapsdepartementet si bestilling opnar for å setje forskingstemaet på dagsorden som del av regionalpolitikken i Hordaland. Strategien vil difor tene fleire funksjonar: Strategien skal skape ei felles forståing av omfang og innretting av den regionale forskingsinnsatsen og medverke til å utvikle forskingsmiljøa i regionen med utgangspunkt i regional styrke og regionale utviklingsmål. Strategien skal tene som policydokument for fylkeskommunen sine tiltak og satsingar for å fremje forsking for regional utvikling i Hordaland Strategien skal gi føringar for samarbeidet mellom dei regionale utviklingsaktørane og FoU- miljøa i fylket om regional utvikling. Strategien skal vere operativ og konkret og gi føring frå Hordaland til arbeidet med det regionale forskingsfondet Strategien skal gje viktige innspel i utforminga av Regionalt Utviklingsprogram og dessutan gi konkrete føringar i arbeidet med VRI programmet (Verkemiddel for regionalt FoU og innovasjon). 1.4 Hovudfokus i forskingsstrategien Regional forskingsstrategi Hordaland greier ut ståstad for forskingsfylket Hordaland og gir status med omsyn til viktige forskingstema

7 knytt til regional utvikling. Mål og strategi for vidare arbeid har to hovudfokus: a) Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver. b) Eit styrka samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/offentleg sektor i Hordaland Strategien er meint å gjelde fram til eventuell revisjon i samband med ny regional planstrategi i valperioden Om arbeidsprosessen Arbeidet med forskingsstrategien er forankra gjennom konsultasjonsmøte, skriftlege undervegsinnspel og ein høyringsrunde. Fylkestinget i Hordaland har vedtaksmynde. Ei prosjektgruppe har hatt hand om arbeidet frå mai til desember Desse har vore med: Bjarne Hollund, Innovasjon Noreg, Edvard Høgestøl og Eirik Brynjelsen, Fylkesmannen i Hordaland, Atle Markussen, Noregs forskingsråd, Gunnstein Akselberg, Universitetet i Bergen, Elin Sjødin Drange, Bergen kommune, Torgeir Sæther, KS Hordaland, Vigdis Bjørgo, Kathrin Jakobsen, Lars Tveit, Lise Ådlandsvik, Anne Gro Ullaland og Øivind Bjørkås, Hordaland fylkeskommune. Jone Engelsvold, Hordaland fylkeskommune, har vore prosjektleiar. Dette dokumentet er eit høyringsutkast. Endeleg politisk behandling er planlagt til fylkestinget mars

8 2 Forskingsfylke Hordaland Kapittelet gir eit oversyn over omfang og type forsking som blir utført i Hordaland og kva forskingsinstitusjonar og samarbeidskonstellasjonar som finst per i dag. 2.1 Oversikt over sektorane Det norske forskingssystemet omfattar tre sektorar: universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet. Forskinga som blir utført i desse tre sektorane, utfyller på mange måtar kvarandre. Hordaland har ein stor universitets- og høgskolesektor i nasjonal målestokk målt i tal FoU-årsverk, men mindre enn både Oslo og Sør-Trøndelag. Hor- daland har den fjerde største instituttsektoren i landet. Her ligg både Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus klart føre Hordaland. Når det gjeld FoU-årsverk i næringslivet, låg Hordaland på ein sjetteplass i I tillegg til dei tre fylka som allereie er nemnde, nytta næringslivet både i Buskerud og Rogaland fleire årsverk til FoU enn næringslivet i Hordaland. Tabell 1: Totale FoU-årsverk etter utførande sektor, Totalt Universitetsog høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Oslo Sør-Trøndelag Akershus Hordaland Rogaland Troms Buskerud Vest-Agder Sogn og Fjordane Heile landet Universitets- og høgskolesektoren i Hordaland står for 19 % av FoU-årsverka i denne sektoren for landet under eitt, noko mindre i instituttsektoren (12 %) og enno mindre i næringslivet (6 %). I Hordaland blei det nytta 4,5 milliardar kroner på forsking og utvikling i Det er universitets- og høgskolesektoren som står for den største delen av dei totale FoU-utgiftene i Hordaland (47 %) og som også kan vise til den største veksten (sjå figur 1). Universitets- og høgskolesektoren har med andre ord blitt stadig sterkare i høve instituttsektoren og næringslivet dei siste 25 åra. Det har også vore vekst i dei to andre sektorane. I næringslivet var det likevel ein forbigåande nedgang i FoU-utgifter gjennom store delar av 90-åra. 8

9 Figur 1: FoU-utgifter fordelt på utførande sektor i Hordaland, mill. kr Kjelde: NIFU Step 2 Jf. Utkast til handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen. 9 Universitets- og høgskolesektoren Universiteta har ifølgje Universitets- og høgskolelova av 2005, eit særleg ansvar for grunnforsking og forskarutdanning. I tillegg til å ivareta denne funksjonen er Universitetet i Bergen hovudeigar i Uni Research (85 %), tidlegare Unifob AS, og samarbeidet mellom universitetet og Uni Research er omfattande. Selskapet består av avdelingar bygd opp rundt breie faglege tema som er etterspurde i samfunnet: helse, språk- og informasjonsteknologi, marinbiologi, miljø, klima, petroleumsforsking og samfunnsforsking. Høgskolane har eit tilsvarande ansvar som universiteta for grunnforsking innafor dei områda der dei tildeler doktorgrad. Dei statlege høgskolane har vidare som mål å bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentleg forvalting. Høgskolane har fått ei sentral rolle i VRI-satsinga (Verkemiddel for regional FoU og innovasjon) som starta opp i Målsettinga er å kople regionale behov med regional kompetanse. Om lag all vitskapleg produksjon skjer ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og dei to statlege høgskolane. Han er naturleg nok høgast ved Universitetet i Bergen fordi det er den største forskingsinstitusjonen, men universitetet har også høgast publikasjonspoeng per fagårsverk. Deretter følgjer Norges Handelshøyskole. Høgskulen Stord/Haugesund skårar høgare på denne indikatoren enn Høgskolen i Bergen. Ved dei private høgskolane blir det utført relativt lite forsking. I universitets- og høgskolesektoren inngår også helseforetak med universitetsklinikkfunksjonar. Helse Bergen er ein stor forskingsaktør. Instituttsektoren Instituttsektoren har si viktigaste rolle innafor anvendt forsking og skal mellom anna overføre kunnskap mellom grunnforskinga ved universitetet og samfunnet elles 2. Instituttsektoren i Hordaland har færre einingar og dårlegare statleg finansiering enn andre delar av landet. Kva forskingsinstitusjonar som vert rekna med i instituttsektoren varierer noko, men dersom ein tek utgangspunkt i dei forskingsinstitutta som er omfatta av den statlege ordninga med basisløyvingar gjennom Noregs forskingsråd, er det 4 av i alt 50 forskingsinstitutt som har hovudkontoret sitt i Bergen. Desse høyrer inn under tre av dei fire definerte instituttgruppene: 1 Samfunnsvitskaplege institutt: Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Christian Michelsens institutt (CMI)

10 3 Fiskeriforskning blei i 2007 fusjonert med AKVAFORSK til eitt selskap, Nofima. Det nye selskapet blei oppretta 1. januar Hovudkontoret blei lagt til Tromsø. 2 Teknisk-industrielle institutt: Christian Michelsen Research (CMR) 3 Primærnæringsinstitutt: NOFIMA Ingrediens (eitt av fire forretningsområde i NOFIMA 3, tidlegare Fiskeriforskning) 4 Miljøinstitutt: Ingen i Hordaland per i dag I 2008 vart det nytta nesten 1 milliard i Noreg til basisløyvingar til instituttsektoren, av desse kom om lag 28 millionar til CMR, CMI og SNF. Hovudstyret i Noregs forskingsråd tilrådde i 2009 at Rokkansenteret (som i dag er ein del av Uni Research) og Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) skulle innlemmast i den statleg finansierte instituttsektoren og tildelast basisløyvingar på line med dei andre institutta i sine respektive instituttgrupper, Rokkansenteret blant samfunnsforskingsinstitutta og Nansensenteret blant miljøinstitutta. Det er ikkje avsett midlar til dette i forslaget til statsbudsjettet for Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) har også hovudkontor i Bergen. Dette er nasjonale forskingsinstitutt som også er tillagt forvaltingsoppgåver. I tillegg til desse har fire andre nasjonale forskingsinstitutt etablert avdelingskontor i Bergen, Norsk institutt for vassforsking (NIVA), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Hordaland har ingen regionale forskingsinstitutt. Derimot har IRIS og SINTEF, som har hovudkontor høvesvis i Stavanger og Trondheim, oppretta avdelingskontor i Bergen. I tillegg til dei reine forskingsinstitutta føregår det også forsking ved offentlege forvaltingseiningar, museum og arkiv, helseinstitusjonar og liknande. Musea i Hordaland gir til dømes forsking høg prioritet og har eigne forskingsstillingar. Den forskinga som går føre seg ved musea, har som oftast eit regionalt fokus. 10

11 Tabell 2: Oversikt over forskingsinstitusjonar i Hordaland og tilhøyrande forskingsaktivitet Universitets- og høgskolesektoren Tal fag 4 -/ forskarårsverk 5 Publikasjons-poeng per fag-/forskarårsverk Universitetet i Bergen ,86 Norges Handelshøyskole 226 0,7 Høgskulen Stord/Haugesund 160 0,33 Høgskolen i Bergen 463 0,15 Sjøkrigsskolen Kunsthøgskolen i Bergen 45 Bergen Arkitektskole 9 Betanien diakonale høgskole 18 0,22 Haraldsplass diakonale høgskole 23 0,2 NLA Høgskolen 32 0,97 NLA Lærerhøgskolen 44 0,13 Handelshøgskolen BI Helse Bergen Haraldsplass diakonale sykehus 4 I universitets- og høgskolesektoren er tala oppgitt i fagårsverk, dvs. undervisnings-, forskings og formidlingsstillingar. 5 Publikasjonspoeng er eit vekta uttrykk for publiseringsaktivitet og kvalitetsnivå for publiseringskanal, og blir nytta i finansieringsmodellen for universitet og høgskolar 6 For forskingsinstitutt med avdelingskontor i Bergen gjeld tala heile verksemda, ikkje berre avdelingskontoret 7 Bioforsk Vest er tilstades i Hordaland med ein forsøksgard i Ullensvang med 6 forskarårsverk. Instituttsektoren Forskingsinstitutt med hovudkontor i Bergen Samfunns- og næringslivsforsking (SNF) 36 0,16 Christian Michelsen Research AS (CMR) 42 0,11 Christian Michelsens institutt (CMI) 45 0,47 Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) 48 0,35 Uni Rokkansenteret 36 1,23 Havforskningsinstituttet 231 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 55 0,69 NOFIMA 214 0,47 Forskingsinstitutt med avdelingskontor i Bergen 6 SINTEF Petroleumsforskning AS 99 0,18 IRIS Samfunn 38 0,5 IRIS 149 0,21 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 133 0,36 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 61 0,41 Norsk institutt for skog og landskap 60 0,47 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) 35 0,22 Bioforsk ,39 Data mangler 11

12 Næringslivet Næringslivet er ein stor og viktig aktør både når det gjeld eigenutført FoU, men også innkjøpt FoU. Hordaland ligg noko etter andre fylke som Hordaland kan samanlikne seg med, på begge desse områda. Næringslivet i Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Rogaland og Buskerud nyttar alle meir til FoU enn næringslivet i Hordaland. Tabell 3: Eigenutført og innkjøpt FoU i næringslivet etter fylke, 2007 Eigenutført FoU (mill. kr) Innkjøpt FoU (mill. kr) Totale utgifter til FoU (mill. kr) Oslo Akershus Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Hordaland Vest-Agder Troms Sogn og Fjordane Kjelde: NIFU Step, Indikatorrapporten 12 Den prosentvise veksten i totale FoU-utgifter har vore positiv i Hordaland gjennom heile 2000-talet. I periodane , og har veksten vore høvesvis 39 %, 5 % og 14 %. Eigenutført FoU auka i den siste perioden, medan innkjøpt FoU gjekk noko ned. Sør-Trøndelag har hatt same utviklingsmønster som Hordaland, men den prosentvise veksten har vore større enn i Hordaland i alle dei tre periodane (85 %, 12 % og 57 %). Rogaland hadde høvesvis ein liten negativ vekst og ein liten positiv vekst i dei to første periodane, medan i siste periode var veksten større enn i Hordaland (-2 %, 2 % og 22 %). Statoil er ein stor bidragsytar på dette feltet og har sitt eige forskingssenter i Bergen som dekker fagområda geologi og geofysikk, petroleumsteknologi, bore- og brønnteknologi og marin teknologi og feltutvikling. 2.2 Samarbeid om forsking og utvikling Senter for framragande forsking Senter for framragande forsking er ei nasjonal ordning som blir ivareteke av Noregs forskingsråd. Ordninga skal stimulere norske forskingsmiljø til å etablere senter via langsiktig, grunnleggjande forsking på høgt internasjonalt nivå, og ho har som mål å heve kvaliteten på norsk forsking. Sentera er tidsavgrensa og er knytt til ein forskingsinstitusjon som står ansvarleg for verksemda. Hordaland har fire senter for framragande forsking knytt til Universitetet i Bergen: Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR) Centre for Geobiology (CGB) Centre for Integrated Petroleum Research Centre for Medieval Studies (CMS) Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) SFI-ordninga skal styrkje innovasjon gjennom satsing på langsiktig forsking i et nært samarbeid mellom forskingsintensive bedrifter og framståande forskingsmiljø. Ordninga er langsiktig og det vert tildelt midlar for opp til åtte år. Så langt har vi fjorten senter i Noreg, derav eitt i Hordaland: Michelsen-senteret for Industriell Målevitenskap og -teknologi Senteret utviklar innovativ måle- og instrumenteringsteknologi på ein tverrfagleg basis innanfor petroleumsverksemd, fiskeri og havbruk samt miljøovervaking. CMR er prosjektansvarleg og samarbeider med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen. Bedriftspart-

13 8 Kartlegging av FoU- og utdanningstilbud med relevans for den maritime næringsklyngen i Bergensregionen, Ideas2evidence rapport nr.4: narar er Ånderaa Data Instrument AS, CGG Veritas, FMC Kongsberg Metering, MMC Tendos AS, Roxar Flow Measurement AS, Seadrill Engineering AS og Statoil ASA Forskingssentra for miljøvennleg energi (FME) Denne tidsavgrensa ordninga (åtte år) skal fremje konsentrert, fokusert og langsiktig forskingsinnsats på høgt nivå for å løyse utpeikte utfordringar på energi- og miljøområdet. 4. februar i 2009 vart to senter utpeikte i Hordaland: Norwegian Centre for Offhore Wind Energi (NORCOWE) NORCOWE legg vekt på teknologiske og miljømessige utfordringar innan fem hovudområde; vind- og havmodellering, teknologi og nye konsept, utplassering og drift, vindparkoptimalisering og utdanning, tryggleik og miljø. Christian Michelsen Research (CMR) er prosjektansvarleg og samarbeidspartnarane er UNIFOB/UiB, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Aalborg. Det er i alt 20 industrielle partnarar og organisasjonar som støttar prosjektet. SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Senteret skal medverke til å finne gode og pålitelege måtar å lagre CO2 på. Det er definert fire hovudområde for arbeidet: 1) CO2-gassen sin oppførsel i reservoaret, 2) forseglingseigenskapar, 3) monitorering og 4) konsekvens for havmiljø ved lekkasjar. CMR er prosjektansvarleg og samarbeidspartnarane er Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Noregs geotekniske Institutt (NGI), UiB, UiO og Universitetet på Svalbard (UNIS). Samarbeid mellom forskingsinstitusjonar Innafor feltet fornybar energi er det eitt tett samarbeid mellom Universitetet i Bergen, CMR og Unifob. Innafor klimaforsking er det etablert samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Hordaland har vidare ei sterk marin forskingsklynge som er eit forpliktande samarbeid mellom åtte forskingsinstitusjonar; Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, CMR, Helse Bergen, NIFES, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NOFIMA Ingrediens og Unifob. Målsettinga er å presentere innovative resultat som kan leggje grunnlag for rådgjeving til næringslivet og forvalting og å plassere Bergen i førarsetet for marin forsking også internasjonalt. Den marine klynga er også tett knytt til klimaforsking og i nær dialog med utviklinga innan energifeltet og det maritime sektorområdet. Det er ikkje etablert ei tilsvarande forskingsklynge for maritime næringar, men det er dokumentert 8 at regionen har ein betydeleg maritim kompetanse både innafor forsking og utdanning. Denne kompetansen er tidvis godt skjult og eksisterande relasjonar er i mange høve knytt mellom personar og ikkje institusjonar. Utfordringa ligg i å kople saman tilbod og etterspurnad. Hordaland har også eit sterkt forskingsmiljø innan økonomisk forsking ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen. SNF trekkjer på begge desse miljøa i si anvendte forsking. På Vestlandet har UH-nett Vest sidan januar 2008 vore eit eit formelt nettverkssamarbeid mellom fem institusjonar: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund. ARENA og NCE- program Noregs forskingsråd, Innovasjon Noreg og SIVA har to felles program for utvikling av regionale FoU- og innovasjonsmiljø, desse er ARENA og NCE (Norwegian centre of expertise). Begge skal utvikle samspelet mellom FoU, bedrifter og myndigheiter for å få fram betre og meir forsking og innovasjon for auka verdiskaping. ARENA tek utgangspunkt i sterke regionale næringsmiljø, og nokre få av dei mest internasjonalt konkurransedyktige miljøa vert vidareførte som NCE. I Hordaland er det fleire miljø som har oppnådd status som ARENA eller NCE: ARENA Gass i Vest utvikling av ei gassklynge ved å ta i bruk ilandført naturgass lokalt/regionalt til ulike føremål, felles med Rogaland, ARENA-prosjekt avslutta i Ansvarleg var CMR og IRIS. ARENA Innovativ Fjord Turisme prosjekt for reiselivsutvikling i fire fylke frå 2007, vert

14 14 no vidareført som NCE Fjord Tourism. Ansvarleg har vore FjordNorge AS. ARENA Integrerte operasjonar - fellesprosjekt med Rogaland om å gjere klynga verdsleiande innafor e-drift og sanntidsstyring av felt. Prosjektansvarleg er Ipark, Stavanger. ARENA Offshorefartøy med klynge i Sunnhordland/Haugalandet innan maritime offshore operasjonar. Ansvarleg Haugaland kunnskapspark. ARENA NOW Norwegian Offshore Wind vindkraft gjeld utvikling av den veksande havbaserte vindkraftklynga i Hordaland - dette prosjektet vart godkjend 2 oktober Ansvarleg for søknaden var Norwind AS. MEDIARENA i Hordaland gjeld både innhaldsprodusentar og aktørar innan visualiseringsteknologi samt FoU dette prosjektet vart også godkjend 2 oktober Ansvarleg Bergen Media By. NCE Fjord Tourisme utpeika som NCE i 2009,skal vere eit internasjonalt innovasjonssenter som fokuserer produkt- og marknadsutvikling innan tematurisme. Dette er ei vidareføring av ARENA-programmet Innovativ Fjord Turisme. Satsinga skal styrkje Fjord Norge-regionen sin posisjon som berekraftig og attraktivt reisemål, medverke til meir heilårleg reiseliv og betre tilrettelegging for betalingsdyktige kundegrupper. NCE Subsea skal initiere og gjennomføre prosjekt innan sentrale teknologiområde for Subsea klynga sine aktørar og medverke til auka samarbeid mellom industri og FoU. NCE Subsea skal vere pådrivar for etablering av produkt og leveransesamarbeid innan i klynga og for globalisering av klynga sine aktørar. Vidare skal senteret betre tilgangen til kompetent arbeidskraft, byggje merkevare og profilere Subsea klynga. NCE Subsea prioriterer no spesielt etablering av eit FoU-senter innanfor drift og vedlikehald innan subsea, havbotninstallasjonar og den maritime bransjen og jobbar fram ei større satsing på integrert miljøovervaking. NCE Subsea har i dag 80 medlemmar. Det vert no arbeidd med nye klyngealternativ som på sikt kan resultere i søknader til ARENAprogrammet. Mellom desse er: CO2 klynge TCM Mongstad Berekraftig utvikling, Marin sektor Miljøteknologi, Sunnhordland Samt ei rekke mindre bedriftsnettverk VRI programmet VRI ( Verkemiddel for Regional FoU og Innovasjon ) er Noregs forskingsråd si hovudsatsing for å fremje innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og forsterka FoU- innsats i og for regionane. Programmet tilbyr fagleg og finansiell støtte til langsiktige, forskingsbaserte utviklingsprosessar i Hordaland. VRI har som hovudmål å stimulere til auka samhandling mellom næringsliv, FoU -institusjonar og offentlege myndigheiter og knyter tette band til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemverkemiddel som ARENA og Norwegian Centres of Expertise (NCE). VRI søkjer å kople og representere også andre offentlege/private ressursmiljø og støttefunksjonar for lokal innovasjon og utvikling. Programmet søkjer å gjere FoU-institusjonane til betre leverandørar av næringsretta kunnskap, samstundes som det søkjer å utvikle næringslivet til betre bestillarar av kompetanse. Samspelet søkjer å kople og koordinere ressursar som før var vanskeleg tilgjengelege. VRI skal gjennom ulike samhandlingsaktivitetar mellom bedrifter og FoU-institusjonar: mobilisere og inspirere bedrifter til auka satsing på FoU utvikla kompetanse og kapasitet i bedrifter slik at dei blir betre i stand til å vidareutvikle eigne FoU prosjekt og utnytte eigne og andre sine forskingsresultat. Vidare søkjer VRI å styrkje forskingsmiljøa sin kompetanse og kapasitet slik at dei blir betre i stand til å samhandle med bedriftene om FoU-prosjekt og å tilføre næringslivet utviklingskompetanse. SkatteFUNN SkatteFUNN skal stimulere næringslivet sin eigen FoU-innsats. Ordninga gir under visse føresetnader rett til tilskot og gjeld for alle bedrifter som er skattepliktige i Noreg. Dei

15 prosjekta som tilfredsstiller krava gir rett til skattefrådrag/tilskot på i alt 20% eller 18% (avhengig av storleiken på bedrifta). Ordninga blir administrert av Forskingsrådet, i nært samarbeid med Innovasjon Noreg. For 2008 er det registrert 315 aktive bedriftsprosjekt i Hordaland for i alt 767 mill. kr. Budsjettert skattefrådrag/tilskot på desse prosjekta er 134 mill. kr. Dei sektorane som har dei høgaste totale prosjektkostnadene er petroleum/olje/gass, marin/sjømat og IKT Figur 2: Totale prosjektkostnader etter sektor, 2008, Hordaland Petroleum/olje/gas s Marin/sjøma t IK T Mariti m Kraft/energ i Hels e Ann a Metal l Bygg/anleg g Milj ø Transpor t Administrasjo n Jordbruk/ma t Kultur/underhaldnin g Reiseliv/turism e Skog/tr e Eigne kostnader (mill. kr) Innkjøpt FoU (mill. kr) Kjelde: Noregs Forskingsråd 9 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, www. regjeringen.no 15 Internasjonalt samarbeid Stadig fleire forskingsprosjekt blir utførte i eit samarbeid mellom forskingsinstitusjonar på tvers av landegrenser, og ein aukande del av ressursane til forsking blir fordelte på internasjonale konkurransearenaer 9. Rammeprogramma er EU sitt viktigaste finansielle reiskap for å støtte forsking og utviklingsaktivitetar i Europa. Det 7. rammeprogram (7RP) har ei tidslengde på sju år, frå 2007 til Midlane delfinansierer forsking innanfor ulike fagområde, teknologisk utvikling og formidling av nye forskingsresultat. I det største programområdet, Cooperation, har Hordaland deltatt i 215 prosjektsøknader per november Størst har deltakinga vore innan programma helse, mat, IKT og miljø (inkl. klimaendringar). Suksessraten, dvs. kor stor del av dei omsøkte prosjekta som har blitt innstilt, er i storleiken %. I tillegg har Hordaland deltatt i 25 prosjektsøknader innanfor samfunnsfag og humaniora, men ingen av desse har blitt innstilt. Høgast suksessrate finn vi innanfor transport og romforsking, men her har talet på søknader vore lågt. I programområdet Capacities har Hordaland høgast deltaking innan Infrastruktur for forsking og Forsking retta mot SMB-sektoren. Her er suksessraten høvesvis 52 % og 28 %. Ingen av prosjektsøknadene innan Ideas (grensesprengjande forsking) er blitt innstilte. Innan programområdet People (forskarmobilitet og karriereutvikling) er 9 av 38 søknader blitt innstilte. Innovasjon Noreg Hordaland er Vestlandet sin deltakar i Enterprise Europe Network som m.a. skal hjelpe næringslivet i høve til det 7. rammeprogrammet og i kopling til teknologinettverk og forskingsmiljø i EU. Initiativ som Eurocities og Framtidsbyar er andre interessante internasjonale samarbeidsordningar der forskingstema er på dagsorden.

16 Tabell 4: Deltakingar i EUs 7. rammeprogram frå Hordaland fordelt på programområde, per november 2009 Programområde Kjelde: Noregs forskingsråd Deltakingar i søknader Deltakingar i innstilte prosjekt Suksess-rate Koordinatorar i søknader Koordinatorar i innstilte prosjekt Cooperation % 39 9 Capacities % 11 4 Ideas 18 0 % 15 People % 13 1 EURATOM Hordaland står for om lag 12 % av alle innstilte prosjekt med norsk deltaking. Dette plasserer Hordaland på ein fjerdeplass av alle fylka i Noreg. Oslo står for den klart største delen, 35 %, medan Sør-Trøndelag og Akershus ligg på andre og tredjeplass med høvesvis 21 % og 15 %. 16

17 3 Utfordringar og behov innan arbeid med forsking for regional utvikling i Hordaland Kapittelet gir ein gjennomgang av eit breitt sett regionale utviklingstema med fokus på utfordringar der forsking kan spele ei viktig rolle. Kapittelet er grunnlag for seinare forslag til mål (kap. 4) og prioriteringar med omsyn til ønska forskingsinnsats (kap. 5) og arbeidet med meir tilpassa struktur og auka innsats for samarbeid (kap. 6). 3.1 Forskinga har ei viktig rolle Forsking og forskingsbasert kunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling og verdiskaping, både i næringslivet og i offentleg sektor. For bedriftene er det avgjerande å kunne vidareutvikle produkt, produksjonsmåtar, distribusjonssystem m.v. for til ei kvar tid å sikre konkurransedyktig marknadstilpassing. Tilsvarande er det naudsynt med ein effektiv offentleg sektor, som leverer tenester av høg kvalitet til innbyggjarane. Ein effektiv offentleg sektor og stabile rammevilkår er dessutan sentrale føresetnader for næringslivet. 3.2 Viktige regionale utviklingstema Dei viktigaste regionale utviklingstema er omtala i Fylkesplan for Hordaland, der visjonen er Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk Vestlandsregion. Gjennom å sette menneske i sentrum for verdiskapinga legg fylkesplanen vekt på desse særlege fanesakene: Næringsutvikling Kompetanse Kultur Transport Areal og Miljø Seinare er også Folkehelse og Klima sett på dagsorden i fylkesplanarbeidet. Som ein vil sjå står desse tema i eit godt forhold til kva forskingsmiljøa i Hordaland fokuserer. Stikkord og samanhenger frå samråd med forskingsmiljøa i Hordaland. 3. juni 2009 Ny kunnskap og ny bruk av eksisterande kunnskap er grunnleggjande for evne til omstilling og innovasjon som kan sikre langsiktig verdiskaping. Slik verdiskaping gjeld både privat og offentleg sektor og er ein grunnstamme i arbeidet med framtidsretta regional utvikling. 17

18 3.3 Forskarane sitt perspektiv på regionale utviklingstema i Hordaland Forskingsmiljøa i Hordaland var 3 juni 2009 inviterte til å presentere si vurdering av viktige forskingstema med verknad for regional utvikling. Lista over tema møter mange av dei sentrale fag- og politikkområda som er nedfelte i fylkesplanen og andre politiske styringsdokument for regional utvikling. Modellen over gir eit oversiktsbilete av dei tema som kom fram på møtet med forskingsmiljøa 3. juni At det er eit så pass stort samsvar mellom prioriterte tema for regional utvikling og aktuelle forskingstema gir eit godt grunnlag for arbeidet med ein regional forskingsstrategi. 3.4 Utfordringar og behov for forsking I dei neste avsnitta vert ei rekke regionale utviklingstema drøfta med utgangspunkt i kjende utfordringar der forsking kan tenkjast å spele ei viktig rolle for å nå dei behova som synest å liggje føre. 3.5 Satsingsområdet næringsutvikling Lønsame bedrifter føreset mellom anna tilpassa kompetanse, marknadstilpassing og evne til fornying. Alle næringar av noko storleik er utsette for internasjonal konkurranse. Høgt kompetent arbeidskraft og evne til omstilling og forskingsbasert nyskaping innan særleg sterke næringsområde har vore ein nøkkelfaktor for velstandsutviklinga i landet dei siste ti åra. Nedanfor vert det gjort greie for utfordringar og forskingsbehov innan særleg prioriterte næringar i Hordaland Energi/Maritim sektor Hordaland er det største energifylket i Noreg med basis i olje og gass frå Nordsjøen og tradisjonell vasskraft. Energirelatert næring har ein svært sentral plass i verdiskapinga i Hordaland, og årleg vert det eksportert straum og store volum olje, gass og petroleumsprodukt ut av fylket. Dei største energiaktørane i fylket er BKK, SKL og Statskraft når det gjeld straum og Statoil når det gjeld olje og gass. Energiselskapa har fokus på fleire ulike energikjelder, men også forsking og utprøving av ny fornybar energi. Den maritime næringa er den nest største næringa i Hordaland og er ei av dei mest omfattande og komplette næringsklyngene i landet. Det er nyleg gjennomført ei kartlegging av den maritime bransjen i fylket. Denne viser at næringa i 2007 hadde ca tilsette, omsette for over 80 milliardar NOK med ei verdiskaping på over 50 milliardar NOK. Bergen er den største skipsfartsbyen i Noreg. Ei rekke av landets største reiarlag har hovudkontor i Bergen. Leverandørindustrien, med dei store lokomotivbedriftene Rolls Royce, Wartsala, TTS, Frank Mohn, Bergen Group har i ei årrekkje vist konkurranseevna si og vore mark-nadsleiande innan sine område. Dette er bedrifter som også medverkar sterkt i utviklinga av underleverandørar sine i regionen. Samla sett er energi og maritim sektor svært viktige for næringslivet i Hordaland. Utdanning og forskingsaktivitet Energi- og maritimrelaterte forskings- og utdanningsmiljø i Hordaland samhandlar nært med dei industrielle aktørane. Hordaland har utdanningstilbod som er relevant for den maritime klynga på dei fleste nivå. Mange har likevel peika på at det ikkje er tilbod om utdanning som sivilingeniør eller på masternivå retta mot marinteknikk og konstruksjon av skip. Forskings- og utdanningsmiljøa innan det maritime feltet arbeider særleg med skipsteknisk og skipsfagleg kompetanse, logistikk, informasjonsteknologi og data, helse/ medisin/psykologi, økonomi/ administrasjon og jus, teknologiutvikling og naturvitenskapleg kompetanse. 18

19 19 Store og viktige utfordringar Meir miljøvenleg energi. Energi og maritim næring er i kontinuerleg utvikling der nye og viktige utfordringar må møtast. Svært aktuelt er etterspurnad etter meir fornybar energi og tiltak som reduserer klimaverknaden av fossil energibruk. Ressursgrunnlag og potensial for energiproduksjon frå nye og meir miljøvenlege kjelder er stort, eksempelvis vindmøller til havs samt auka bruk av brenselscelleteknologi og CCS (karbonfangst og lagring). Felles for fleire av dei nye energiformene er stort ressursgrunnlag, men med umoden teknologi. Der teknologien er meir moden, som ulike energieffektiviseringstiltak og varmepumper samt småkraft, bioenergi og landbasert vindkraft er økonomi og/eller arealskonsekvensar dei vanlegaste barrierane for vidare næringsutvikling framfor manglande forsking og utvikling. Petroleumsnæringa: Eksisterande energi- og maritimbaserte næringar på Vestlandet vil framleis vere sterkt knytte til utviklinga av petroleumsressursane på norsk sokkel, der mange store forskingsmessige og kunnskapsintensive utfordringar ligg føre. Dette gjeld for eksempel innan boreog brønnteknologi der det er viktig med utvikling av meir kostnadseffektive leitekonsept for å finne nye ressursar, haleproduksjon (hente ut mest muleg olje/gass frå reservoara), samt miljø- og teknologiutvikling. Kunnskapsutvikling innan bore- og brønnteknologi har også klare føringar i forhold til CO2-handtering og lagring. Forsking for vidareutvikling av tenlege og meir miljøvennlege offshoreinstallasjonar med vekt på utvikling innan drift og vedlikehald, er eit anna sentralt tema for FoU-miljøet. Viktige temaområde i denne samanheng er inspeksjon og tilstandsbasert vedlikehald, brønn- og reservoarstimulering, havbotnsprosessering, integrerte operasjonar, med vidare. CO2 fangst og CO2 lagring. I Hordaland vil ein ha eit naturleg fortrinn ved satsing på forsking og utvikling som kan redusere klimautslepp i samband med fossil stasjonær energibruk, samt forsking på teknologi innan ny fornybar energi basert på vidareutvikling av allereie sterke kompetansemiljø i regionen. For reduksjon av klimaverknadene av fossil energibruk kan forsking knytt til testsenteret på Mongstad for CO2-handtering få ei særleg viktig rolle både nasjonalt og internasjonalt. Testfasilitetane gjev grunnlag for breiare kunnskapsoppbygging utover utprøving av tilgjengelege løysingar for gasskraftverket på Mongstad, og dei kan utviklast til ein unik forskingsbase kopla mot forskingsmiljø både i og utanfor regionen. Gjennombrot innan forsking og teknologiutvikling for betre CO2-handtering gjev grunnlag for oppbygging av nye verksemder med produkt og ekspertise innan CO2- handtering. Med eksisterande forsking og kompetansemiljø innan klimamodellering og petroleumsteknologi vil ei slik satsing innan forsking på CO2-handtering komplettere Hordaland som eit klimakompetansefylke. Maritime operasjonar. Innan fornybar energiproduksjon er det viktig å fokusere på forskingstema knytt til maritime operasjonar ved offshore vind, utvikling av testområde for offshore vindkraft, forbetring av eksisterande teknologi og materiale i vindmøller, infrastruktur for kraftoverføring og nettilknyting til land, system for å knyte saman ulike typar energiberarar. Kompetansesenter for drift og vedlikehald. Det vert no arbeidd med eit forprosjekt som skal kartleggje potensialet for å etablere eit kompetansesenter for drift og vedlikehald innan maritim-/energifeltet. Prosjektet har som mål å etablere eit høgare teknisk studium (masterprogram) som avspeglar behovet for kompetanse blant dei viktigaste aktørane i regionen. Vidare skal kompetansesenteret utvikle samarbeidet mellom FoU-institusjonane og næringsaktørane samt medverke til auka verdiskaping i regionalt næringsliv. Aktuelle sektorar er offshore olje og gass, subsea, maritim, elkraft, prosessindustrien og offshore vindkraft. Samfunnsforståing. Det er viktig å sjå samfunnsfagleg og teknisknaturvitskapleg forsking samla i ei satsing på å utvikle Vestlandet som energiregion. Usikkerheit m.o.t. rammevilkår og ny teknologi gjer det nødvendig å arbeide med mekanismar for å introdusere nye teknologiar og for å introdusere dei i marknaden. Vi må forstå barrierar for omstilling og god handtering av konfliktar (konfliktanalysar som t.d. reiseliv vindkraft eller fiskeri offshore vindkraft). Særleg er det behov for auka kunnskap om korleis energi frå

20 20 ulike kjelder betre kan integrerast og gi større utbytte. Komplementære satsingar: Det er viktig å få til FoU- satsingar som er komplementære til dei store prosjekta som Forskingsrådet og internasjonale selskap legg midlar i. Ei utfordring er å stimulere til teknologiutvikling innan små og mellomstore verksemder, der dei gjerne deltar i tett samarbeid med større bedrifter og med FoU-miljøa Mat/Marin sektor Mat og måltidsnæringane er viktige for regional utvikling på Vestlandet. Næringane omfattar både sjøbaserte og landbaserte verksemder og femner om heile kjeda frå primærproduksjon til framstilling av ferdige måltidsprodukt. Omfattande sektorområde Vestlandsfylka har ei stor verdiskaping knytt til eksport frå fiske og dei siste tiåra frå oppdrett av fisk, og landbruket er ei sentral næring i dei fleste bygder. Regionen har viktige nisjeproduksjonar (t.d. innom frukt og bær). Om lag personar (SSB) er sysselsette i dei tre vestlandsfylka innom direkte matproduksjon (primærleddet) og næringsmiddelindustrien. I tillegg kjem dessutan omsetnad og matopplevingar. Det er alt i dag stor forskingsaktivitet I Hordaland finst tunge forskingsmiljø innom marine næringar, forsking knytt til klima, naturgrunnlag og ressursforvaltning som alle gjev viktig kunnskap for å møte utfordringar innan mat/marin næring. Mykje av denne aktiviteten er knytt saman i den marine forskingsklynga (sjå kap 2). Utfordringar og behov for forsking Innan den marine næringa er det utviklingspotensial knytt til sjømat som t.d. satsing på nye artar for oppdrett, auka foredling og produksjon av ferdige sjømatrettar. Samstundes er det også store utfordringar innom marin matproduksjon knytt til dyresjukdom, dyrefôr, slaktemetodar, logistikk, arealbruk og ressursforvaltning. Utfordringane knytte til stadig skarpare internasjonal og nasjonal konkurranse på pris, kvalitet og særpreg er store. Den internasjonale konkurransen finn stad både i eksportsamanheng, men også i form av konkurranse i dei lokale butikkhyllene. Råvarekvalitet, sporing av produsentar, produkteigenskapar, produksjonsforhold, profilering og marknadsinnretning vert stadig viktigare. Det er behov for å differensiere produkt mot norske og internasjonale marknader. Konsekvensar av klimaendringane verkar inn på produksjon av kvalitetsmat på Vestlandet. Forsking knytt til nye artar for oppdrett og innom tradisjonell oppdrett av fisk er viktige forskingsområde. Det vert stendig større merksemd på arealbruk, berekraftig ressursforvaltning, optimale vekstvilkår, reduksjon av sjukdom, produksjon av dyrefôr, slaktemetodar, foredling og transport. Innom alle desse områda er forskingsbehovet stort Reiselivssektor Reiselivsnæringa på Vestlandet er stor, og ho har ekspandert dei siste åra. Reiselivsnæringa er viktig for å oppretthalde spreidd busetnad og har stor ringverknadane for infrastruktur og livskvalitet. Stort behov for forsking Reiselivet består av ei rekke små og store bedrifter frå fleire ulike bransjar. Reisemålet inkluderer infrastruktur og natur- og kulturlandskap og anna aktivitet i området. Saman med for eksempel lokalsamfunna sin kulturarv, historie, miljøomsyn og sosiale strukturar er det eit komplekst felt. Forsking på verdikjeda for reiselivet er relativt sett lite utvikla og treng forsterking på fleire område. Innovasjon innan reiselivsopplevingar Ei reiselivsoppleving er i større eller mindre grad basert på at nokon tilrettelegg tenesta. Temaet tenesteinnovasjon er difor eit viktig forskingsområde Organisering Kompleksiteten gjer at samarbeid er viktigare for reiselivet enn for andre næringar. Kva betyr det så at mest alt samarbeid er geografisk organisert? Kva kjenneteiknar ein vellukka destinasjon?

21 21 Marknadskommunikasjon Forsking innan marknadssegmentering ser at livsstilen og livsmåla til forbrukaren er i endring. Tema som helse, miljø og etikk får meir tyngd på dei områda forbrukarane legg vekt på. Konsekvensane av dette er det lite forska på. Prisstrategi og økonomiske ringverknader Turistane er kjenslevare for eit høgt prisnivå i Noreg. Korleis påverkar prisfastsetting interessa i ulike segment innan turistmarknaden, og kva er konsekvensane av ei produktutvikling med dette som utgangspunkt? Kva er verknaden for lokalsamfunna av nyare utvikling innan reiselivsnæringa? Kvalitet I kva grad er turistar nøgde med tilbodet i Hordaland? Korleis kan ein auka graden av å vere nøgd? Kva flaskehalsar finst og kva barrierar finnest for at turistane skal bli meir nøgde med opphaldet i fylket? Kulturnæringar Kulturnæringane i Hordaland har eit stort sysselsettings- og verdiskapingspotensiale. Dei er dessutan katalysator, motor og inspirator for andre næringsområde og spelar ofte ei viktig rolle i regionale uviklingsprosessar. Målretta mot media, rytmisk musikk og design Satsinga på kulturnæringar i Hordaland har dei seinare åra vore mykje konsentrert om film/media, design og rytmisk musikk. Desse sektorane har vakse raskare med omsyn til sysselsetting og tal på føretak enn andre innan kulturnæringane i fylket. For å vidareføre denne veksten vert det arbeidd med å styrkje infrastrukturen rundt næringane, både med omsyn til kommersiell kompetanse, rekruttering, nettverk, forskingsaktivitet og utvikling av fullstendige verdikjeder. Særeigen organisering Kulturnæringane skil seg på fleire sett frå andre næringsklynger, mellom anna ved å vere svært prosjektbaserte. Om ein ser bort frå dei store mediebedriftene, er det få store arbeidsplassar og dessutan få langsiktige kontraktar inn mot marknaden. For å forstå innhaldet i og implikasjonane av denne særlege organiseringa av kulturnæringane krev det i mange høve eit eige sett med briller som forsking kan hjelpe oss med. Nytt ARENA-prosjekt MediArena Hausten 2009 vart eit initiativ innan mediefeltet i Hordaland tildelt status som ARENA-prosjekt som skal medverke til ein meir systematisk tilnærming til samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljøa. Bakgrunnen er at særleg mediebransjen er inne i ein omfattande omstruktureringsperiode grunna fundamentale tekniske endringar. Ny og billegare produksjons- og formidlingsteknologi har skapt store utfordringar for innhaldsprodusentar og mediebedrifter som må finne nye måtar å nå sine brukarar i eit landskap prega av skjerpa konkurranse frå ein flora av nye aktørar, kanalar og sendeflater. Men utviklinga gir også store mulegheiter for de bedriftene som maktar å utvikle dei gode ideane. MediArena-miljøet kan vise til fleire vellykka eksempel på eksisterande innovasjons- og utviklingssamarbeid. 3.6 Kompetanse og utdanning Eit godt utdannings- og forskingssystem for alle med høg kvalitet i alle ledd er ein av dei viktigaste føresetnadene for å vedlikehalde og vidareutvikle den menneskelege kapitalen i Hordaland. Kompetansen i befolkninga må til ei kvar tid kunne møte dei utfordringane som både privat og offentleg sektor står overfor gjennom ulike endrings- og omstillingsprosessar noko målet om livslang læring tek høgde for. Frå barnehage til arbeidsplass - krav til samanheng Opplæringssektoren frå barnehage til høgare utdanning har eit særleg ansvar for å tilføre nærings- og samfunnslivet rett kompetanse i eit livlangt læringsperspektiv. Rett kompetanse inneber grunnkunnskap, tekniske og sosiale ferdigheiter. Kompetanse handlar om både evna til å ta i bruk eksisterande kunnskapar og ferdigheiter, og evna til å tilegne seg nye kunnskapar og ferdigheiter. Rett kompetanse handlar også om å møte den aukande endrings- og omstillingstakten som

22 22 pregar samfunnet vårt. Stortinget har fastsett nasjonale mål for verksemda i barnehagar og for den 13-årige grunnopplæringa, der både dannings- utdannings- og omstillingsperspektivet er vektlagt. Kommunane har eit primæransvar for å tilby og sikre eit barnehagetilbod i samsvar med rammeplan for barnehage og ein 10-årig grunnskole i samsvar med Kunnskapsløftet. Barnehage og grunnskole skal førebu barn og elevar til vidare utdanning. Arbeidet med å hindre at mange elevar sluttar før fullført vidaregåande utdanning, må starte med at elevane i grunnskolen får eit opplæringstilbod tilpassa deira evner og føresetnader. Fylkeskommunane har ansvar for vidaregåande opplæring og står innan mange fagområde i ein særs viktig posisjon mellom utdanning og yrkesliv. Innan mange av dei sentrale næringsområda på Vestlandet har det tidvis vore mangel på riktig kompetanse, noko som mellom anna speglar seg i behov for særlege opplæringstilbod og/eller andre vidaregåande kompetanseprogram. Arbeidsmarknaden sine krav til formalkompetanse er aukande. Talet på jobbar som ikkje krev særskild kompetanse forsvinn i høgt tempo. Kompetanse på vidaregåande nivå vil etter kvart vere eit minimumskrav. Som skoleeigar har fylkeskommunen ansvar for å hindre fråfall frå vidaregåande opplæring, samt å leggje til rette for at flest mogleg nyttar retten til vidaregåande opplæring gjennom vaksenopplæringstilbodet. Utfordringar og forskingsbehov Det er behov for ny kunnskap om kompetanse og utdanning på alle nivå innan opplæringsfeltet. Det er ei utbreidd oppfatning at barnehagesektoren er eit underutforska område, og at auka fokus på forsking er ein føresetnad for vidare kvalitetsutvikling i sektoren. Barnehagen sitt potensial som arena for tidleg innsats og sosial utjamning er tema som ein treng meir kunnskap om. Det er òg behov for meir forsking om kva som faktisk skjer i barnehagane, dei tilsette sin kompetanse og i kva grad måla i rammeplanen blir spegla i praksisen til barnehagane. Det er viktig med forsking som kan medverke til eit betre tilpassa forhold mellom grunnopplæringa og kompetansebehova i samfunns- og næringslivet. Innan prioriterte næringsområde på Vestlandet som maritim-, marin-, energi-, reiseliv- og matsektoren vil dette kunne gi eit vesentleg bidrag til arbeidet med omstilling og nyskaping som grunnlag for langsiktig verdiskaping. Samla sett har opplæringa innan grunn- og vidaregåande skole som si viktigaste oppgåve å vere kunnskaps- og kompetanseleverandør for næringsliv og høgare utdanning. Ein klar tendens syner etterspurnad etter kompetanse og utvikling av ny teknologi og nye digitale løysingar. Det er òg fleire utfordringar knytt til sjølve arbeidsprosessane og korleis kompliserte utviklingsoppgåver på tvers av fagfelt kan organiserast og leiast. Opplæringssektoren har behov for ny kunnskap om korleis ein kan førebu dei unge til eit framtidsretta arbeidsliv med omsyn til digital kompetanse, endringskompetanse, samarbeidskompetanse og kreativ kompetanse. Det er behov for ny kunnskap som kan styrkje kvaliteten i opplæringstilbodet. Aktuelle problemstillingar er kva som gir auka læringsutbytte, korleis redusere fråfallet, korleis organisere og leie gode læringsprosessar og korleis kan skoleeigar kan utøve ansvarsstyring som medverkar til kontinuerleg kvalitetsfokus og kvalitetsutvikling. 3.7 Transport og kommunikasjon Spreidd busetnad, fjordar og fjell er typiske vestnorske trekk som gir store utfordringar i arbeidet med eit effektivt system for transport og kommunikasjon. Kor godt transportsystema fungerer betyr mykje både for næringsutvikling og kultur- og samfunnsliv elles. Eit godt transportsystem handlar om trygge og gode vegar med tilrettelegging for køyrande, syklande og gåande, samt om eit velfungerande kollektivtrans-portsystem. Samanlikna med andre fylke ligg Hordaland på ulukkestoppen. Det er difor viktig å auke trafikksikringa, mellom anna ved å auke kunnskapen om samanhengen mellom trafikant, køyretøy og veg.