REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND"

Transkript

1 REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND Til handsaming i Fylkestinget Januar 2010

2

3 INNHALD Samandrag 3 1 Om forskingsstrategien for Hordaland 6 2 Forskingsfylket Hordaland 8 3 Utfordringar innan forsking for regional utvikling 17 4 Mål for regionalt arbeid med forsking og utvikling 27 5 Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver 6 Styrka samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/ offentleg sektor i Hordaland

4 Samandrag Bakgrunn Gjennom Forvaltningsreforma har Stortinget gitt fylkeskommunane ansvar for å styrkje arbeidet med forsking som kan fremje ei betre regional utvikling. Regional forskingsstrategi for Hordaland er styringsdokumentet for dette arbeidet i fylket vårt. Forskingsfylket Hordaland Forskingsmiljø, forskingsfokus og samarbeid innan forsking i Hordaland er skildra i kapittel 2. For Hordaland er talet på årsverk innan universitets- og høgskolesektoren på andreplass etter Oslo. Samla tal på FoU - årsverk er likevel relativt lågare som følgje av ein mindre instituttsektor og forskingsaktiviteten innan næringslivet. Det er sett i verk ei rekkje program og prosjekt innan forsking i Hordaland dei seinare åra. Fleire senter for framragande forsking, senter for forskingsdriven innovasjon og forskingssentra for miljøvenleg energi er mellom resultata av dette. Stor er også satsinga innan program som ARENA, der nye prosjekt innan offshore vind og media har kome til i det siste. Strategien gir oversyn over dei forskingsinstitusjonane som høyrer heime i fylket. Utfordringar og behov Utfordringar og forskingsbehov knytt til prioriterte næringar i fylket som maritim, energi, marin, reiseliv og kulturnæringane blir drøfta i kapittel 3. Søkjelys er mellom anna på viktige regionale mål innan CO2-fangst/-lagring, ny fornybar energi og vidare utvikling av energirelatert maritim industri. Vidare er det gjort vurderingar av utfordringar og behov for forsking innan viktige offentlege utviklingsområde. Her er fokus på kompetanse/ utdanning, offentleg næringsutvikling/omstilling transport/kommunikasjon, areal, miljø og klima, kultur, folkehelse og ikkje minst utviklinga av livskraftige lokalsamfunn støtta opp av ei kompetent og effektiv offentleg lokalforvaltning. Mål og strategiar Det er fremja to hovudmål med kvar sin strategi: Hovudmål (1): Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver. Strategi (1) Bruke regionale forskingsfond, VRI programmet og andre ressursar i det regionale verkemiddel-apparatet som verktøy for å stimulere til meir forsking og utvikling med regional relevans. Kapittel 5 fremjar prioriterte forskingstema knytt til sektorspesifikke utfordringar og behov (frå kap. 3): Energinæringa Maritim næring Mat, grøn og marin næring Reiseliv, utvikling av NCE- satsinga Næringsutvikling og omstilling Riktig kompetanse Samfunnstrygging og beredskap Regionalt ansvar for folkehelse Lokalsamfunnsutvikling og fornying av offentleg sektor Transport og kommunikasjon Kultur og kulturnæringar Areal, miljø og klimaforsking 4

5 Til kvart område er det definert fleire prioriterte forskingstema med regional relevans Hovudmål (2): Eit styrka samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/offentleg sektor i Hordaland Strategi (2) Arbeide for strukturelle endringar, program og prosjekt som kan stimulere komplementært verdifulle relasjonar mellom forskingsmiljøa og bedrifter/offentlege verksemder i Hordaland. Kapittel 6 legg vekt på fornya struktur og meir samarbeid, og prioriterer denne innsatsen: Styrke instituttsektoren i Hordaland Få fleire NCE/ARENA- prosjekt til fylket Vidareutvikle arbeidet i VRI- programmet Styrke dei regionale innovasjonssystema Utvikle rolla/relasjonen til høgskolane Auka fokus på Universitetet og omverda Sterkare medverknad i forskingspolitikk Auka forskingssamarbeid på Vestlandet Auka internasjonalt forskingssamarbeid Forskingsfond og forskingsstrategi Regional forskingsstrategi Hordaland er eit av fleire dokument som gir føringar for arbeidet med Regionalt forskingsfond Vestlandet. Regionalt forskingsfond Vestlandet er eit samarbeid mellom Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland. Ei eiga fylkestingssak frå oktober 2009 er formelt grunnlag for styret i fondet sitt arbeid med årleg handlingsplan og utlysing av midlar. Første utlysing av midlar frå Regionalt forskingsfond Vestlandet er venta i april 2010 med søknadsfrist 2 juni Seinare er det venta 1 til 2 utlysingar i året. Søknadsgrunnlaget vil bli presentert på ei eiga nettside. Denne nettsida blir kopla teknisk til Forskingsrådet sitt e-søknadssystem. Regional forskingsstrategi Hordaland er eit viktig bidrag til prosessane rundt forskingsfondet, men skal også ha fleire andre funksjonar (sjå kapittel 1). 5

6 1 Om regional forskingsstrategi Hordaland Forsking til hjelp for regional utvikling Hordaland fylkeskommune har eit samordningsansvar for regionale utviklingsoppgåver i fylket. Fylkeskommunen skal saman med organisasjonar, kommunar og statlege styresmakter arbeide for eit sterkt og berekraftig næringsliv, god folkehelse, god og rett tilpassa kompetanse i befolkninga, ein offensiv klimapolitikk og tilpassa og bærekraftige løysingar innan transport- og arealpolitikken. Fylkesplanen og handlingsplanar som Regionalt Utviklingsprogram er viktige styringsdokument for samarbeidet om regional utvikling. Likeeins er statleg overføring av midlar til distrikts- og regionalpolitikken viktige operative reiskapar for å nå dei nedfelte måla. 1.2 Regionreform med forskingsfokus I samband med regionreforma vart dei regionale utviklingsoppgåvene drøfta, og eit ønske om sterkare regional fokusering på forsking og utvikling vart presentert. Sidan 2007 har fylkeskommunane på denne bakgrunnen operert forskingsprogrammet Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), som rettar søkjelyset på samhandling mellom bedrifter og forskingsmiljø. Hausten 2008 vedtok Stortinget som del av Region/Forvaltningsreforma å opprette regionale forskingsfond. Fonda er meint å gi det regionale forvaltningsnivået eigne finansielle musklar til å initiere forskingsprosjekt som kan støtte viktige sider ved den regionale utviklinga. Hordaland skal etablere eit regionalt forskingsfond saman med nabofylka Rogaland og Sogn og Fjordane. Regionalt forskingsfond Vestlandet er venta å ha si første utlysing av midlar i april Forskingsstrategi med fleire funksjonar I samband med etablering av regionale forskingsfond har Kunnskapsdepartementet stilt krav om at kvart fylkesting må vedta ein forskingsstrategi for sitt fylke og /eller felles for fylka i fondsregionen. Kunnskapsdepartementet si bestilling opnar for å setje forskingstemaet på dagsorden som del av regionalpolitikken i Hordaland. Strategien vil difor tene fleire funksjonar: Strategien skal skape ei felles forståing av omfang og innretting av den regionale forskingsinnsatsen og medverke til å utvikle forskingsmiljøa i regionen med utgangspunkt i regional styrke og regionale utviklingsmål. Strategien skal tene som policydokument for fylkeskommunen sine tiltak og satsingar for å fremje forsking for regional utvikling i Hordaland Strategien skal gi føringar for samarbeidet mellom dei regionale utviklingsaktørane og FoU- miljøa i fylket om regional utvikling. Strategien skal vere operativ og konkret og gi føring frå Hordaland til arbeidet med det regionale forskingsfondet Strategien skal gje viktige innspel i utforminga av Regionalt Utviklingsprogram og dessutan gi konkrete føringar i arbeidet med VRI programmet (Verkemiddel for regionalt FoU og innovasjon). 1.4 Hovudfokus i forskingsstrategien Regional forskingsstrategi Hordaland greier ut ståstad for forskingsfylket Hordaland og gir status med omsyn til viktige forskingstema

7 knytt til regional utvikling. Mål og strategi for vidare arbeid har to hovudfokus: a) Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver. b) Eit styrka samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/offentleg sektor i Hordaland Strategien er meint å gjelde fram til eventuell revisjon i samband med ny regional planstrategi i valperioden Om arbeidsprosessen Arbeidet med forskingsstrategien er forankra gjennom konsultasjonsmøte, skriftlege undervegsinnspel og ein høyringsrunde med 28 fråsegn. Forskingsmiljøa i Hordaland var 3 juni invitert til eit samrådsmøte som del av oppstart på arbeidet. Miljøa gav mange gode innspel til prosessen, og vart vidare invitert til å gi skriftlege innspel som mange også gjorde. Undervegs har sekretariatet hatt fleire møte med representantar for forskingsmiljøa. Mellom anna med ARENA, NCE og SFI prosjekta i fylket. Kontakten med næringslivet har undervegs i arbeidet med strategien vore organisert gjennom kontakt med bransjeorganisasjonar og nettverk til dei 5 prioriterte næringsområda i Regionalt Utviklingsprogram Ei prosjektgruppe har hatt hand om arbeidet frå mai til desember Desse har vore med: Bjarne Hollund, Innovasjon Noreg, Edvard Høgestøl og Eirik Brynjelsen, Fylkesmannen i Hordaland, Atle Markussen, Noregs forskingsråd, Gunnstein Akselberg, Universitetet i Bergen, Elin Sjødin Drange, Bergen kommune, Torgeir Sæther, KS Hordaland, Vigdis Bjørgo, Kathrin Jakobsen, Lars Tveit, Lise Ådlandsvik, Anne Gro Ullaland og Øivind Bjørkås, Hordaland fylkeskommune. Jone Engelsvold, Hordaland fylkeskommune har vore prosjektleiar. 7

8 2 Forskingsfylke Hordaland Kapittelet gir eit oversyn over omfang og type forsking som blir utført i Hordaland og kva forskingsinstitusjonar og samarbeidskonstellasjonar som finst per i dag. 2.1 Oversikt over sektorane Det norske forskingssystemet omfattar tre sektorar: universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet. Forskinga som blir utført i desse tre sektorane, utfyller på mange måtar kvarandre. Hordaland har ein stor universitets- og høgskolesektor i nasjonal målestokk målt i tal FoU-årsverk, men mindre enn både Oslo og Sør-Trøndelag. Hor- daland har den fjerde største instituttsektoren i landet. Her ligg både Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus klart føre Hordaland. Når det gjeld FoU-årsverk i næringslivet, låg Hordaland på ein sjetteplass i I tillegg til dei tre fylka som allereie er nemnde, nytta næringslivet både i Buskerud og Rogaland fleire årsverk til FoU enn næringslivet i Hordaland. Tabell 1: Totale FoU-årsverk etter utførande sektor, Totalt Universitetsog høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Oslo Sør-Trøndelag Akershus Hordaland Rogaland Troms Buskerud Vest-Agder Sogn og Fjordane Heile landet Universitets- og høgskolesektoren i Hordaland står for 19 % av FoU-årsverka i denne sektoren for landet under eitt, noko mindre i instituttsektoren (12 %) og enno mindre i næringslivet (6 %). I Hordaland blei det nytta 4,5 milliardar kroner på forsking og utvikling i Det er universitets- og høgskolesektoren som står for den største delen av dei totale FoU-utgiftene i Hordaland (47 %) og som også kan vise til den største veksten (sjå figur 1). Universitets- og høgskolesektoren har med andre ord blitt stadig sterkare i høve instituttsektoren og næringslivet dei siste 25 åra. Det har også vore vekst i dei to andre sektorane. I næringslivet var det likevel ein forbigåande nedgang i FoU-utgifter gjennom store delar av 90-åra. 8

9 Figur 1: FoU-utgifter fordelt på utførande sektor i Hordaland, mill. kr Kjelde: NIFU Step 2 Jf. Utkast til handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen. 9 Universitets- og høgskolesektoren Universiteta har ifølgje Universitets- og høgskolelova av 2005, eit særleg ansvar for grunnforsking og forskarutdanning. I tillegg til å ivareta denne funksjonen er Universitetet i Bergen hovudeigar i Uni Research (85 %), tidlegare Unifob AS, og samarbeidet mellom universitetet og Uni Research er omfattande. Selskapet består av 9 avdelingar bygd opp rundt breie faglege tema som er etterspurde i samfunnet og dekker i praksis alle større forskingsfelt ved UiB: helse, språk- og informasjonsteknologi, marinbiologi, miljø, klima, petroleumsforsking og samfunnsforsking. Selskapet er under omstilling og er på veg bort frå å vere eit reiskap for UiB til å bli ein del av instituttsektoren. Høgskolane har eit tilsvarande ansvar som universiteta for grunnforsking innafor dei områda der dei tildeler doktorgrad. Dei statlege høgskolane har vidare som mål å bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentleg forvalting. Høgskolane har fått ei sentral rolle i VRI-satsinga (Verkemiddel for regional FoU og innovasjon) som starta opp i Målsettinga er å kople regionale behov med regional kompetanse. Om lag all vitskapleg produksjon skjer ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og dei to statlege høgskolane. Han er naturleg nok høgast ved Universitetet i Bergen fordi det er den største forskingsinstitusjonen, men universitetet har også høgast publikasjonspoeng per fagårsverk. Deretter følgjer Norges Handelshøyskole. Høgskulen Stord/Haugesund skårar høgare på denne indikatoren enn Høgskolen i Bergen. Ved dei private høgskolane blir det utført relativt lite forsking. I universitets- og høgskolesektoren inngår også helseforetak med universitetsklinikkfunksjonar. Helse Bergen er ein stor forskingsaktør. Instituttsektoren Instituttsektoren har si viktigaste rolle innafor anvendt forsking og skal mellom anna overføre kunnskap mellom grunnforskinga ved universitetet og samfunnet elles 2. Instituttsektoren i Hordaland har færre einingar og dårlegare statleg finansiering enn andre delar av landet. Kva forskingsinstitusjonar som vert rekna med i instituttsektoren varierer noko, men dersom ein tek utgangspunkt i dei forskingsinstitutta som er omfatta av den statlege ordninga med basisløyvingar gjennom Noregs forskingsråd, er det 4 av i alt 50 forskingsinstitutt som har

10 3 Fiskeriforskning blei i 2007 fusjonert med AKVAFORSK til eitt selskap, Nofima. Det nye selskapet blei oppretta 1. januar Hovudkontoret blei lagt til Tromsø. hovudkontoret sitt i Bergen. Desse høyrer inn under tre av dei fire definerte instituttgruppene: 1 Samfunnsvitskaplege institutt: Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Christian Michelsens institutt (CMI) 2 Teknisk-industrielle institutt: Christian Michelsen Research (CMR) 3 Primærnæringsinstitutt: NOFIMA Ingrediens (eitt av fire forretningsområde i NOFIMA 3, tidlegare Fiskeriforskning) 4 Miljøinstitutt: Ingen i Hordaland per i dag I 2008 vart det nytta nesten 1 milliard i Noreg til basisløyvingar til instituttsektoren, av desse kom om lag 28 millionar til CMR, CMI og SNF. Hovudstyret i Noregs forskingsråd tilrådde i 2009 at Rokkansenteret (som i dag er ein del av Uni Research) og Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) skulle innlemmast i den statleg finansierte instituttsektoren og tildelast basisløyvingar på line med dei andre institutta i sine respektive instituttgrupper, Rokkansenteret blant samfunnsforskingsinstitutta og Nansensenteret blant miljøinstitutta. Det er ikkje avsett midlar til dette i forslaget til statsbudsjettet for Uni Research har starta ein prosess mot Noregs forskingsråd for å oppnå basisløyving også for dei andre avdelingane Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) har også hovudkontor i Bergen. Dette er nasjonale forskingsinstitutt som også er tillagt forvaltingsoppgåver. I tillegg til desse har fire andre nasjonale forskingsinstitutt etablert avdelingskontor i Bergen, Norsk institutt for vassforsking (NIVA), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Hordaland har ingen regionale forskingsinstitutt. Derimot har IRIS og SINTEF, som har hovudkontor høvesvis i Stavanger og Trondheim, oppretta avdelingskontor i Bergen. I tillegg til dei reine forskingsinstitutta føregår det også forsking ved offentlege forvaltingseiningar, museum og arkiv, helseinstitusjonar og liknande. Musea i Hordaland gir til dømes forsking høg prioritet og har eigne forskingsstillingar. Den forskinga som går føre seg ved musea, har som oftast eit regionalt fokus. 10

11 Tabell 2: Oversikt over forskingsinstitusjonar i Hordaland og tilhøyrande forskingsaktivitet Universitets- og høgskolesektoren Tal fag 4 -/ forskarårsverk 5 Publikasjons-poeng per fag-/forskarårsverk Universitetet i Bergen ,86 Norges Handelshøyskole 226 0,7 Høgskulen Stord/Haugesund 160 0,33 Høgskolen i Bergen 463 0,15 Sjøkrigsskolen Kunsthøgskolen i Bergen 45 Bergen Arkitektskole 9 Betanien diakonale høgskole 18 0,22 Haraldsplass diakonale høgskole 23 0,2 NLA Høgskolen 32 0,97 NLA Lærerhøgskolen 44 0,13 Handelshøgskolen BI 4 I universitets- og høgskolesektoren er tala oppgitt i fagårsverk, dvs. undervisnings-, forskings og formidlingsstillingar. 5 Publikasjonspoeng er eit vekta uttrykk for publiseringsaktivitet og kvalitetsnivå for publiseringskanal, og blir nytta i finansieringsmodellen for universitet og høgskolar 6 For forskingsinstitutt med avdelingskontor i Bergen gjeld tala heile verksemda, ikkje berre avdelingskontoret 7 Bioforsk Vest er tilstades i Hordaland med ein forsøksgard i Ullensvang med 6 forskarårsverk. Helse Bergen 242,7 2,19 Haraldsplass diakonale sykehus Instituttsektoren Forskingsinstitutt med hovudkontor i Bergen Samfunns- og næringslivsforsking (SNF) 36 0,16 Christian Michelsen Research AS (CMR) 42 0,11 Christian Michelsens institutt (CMI) 45 0,47 Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) 48 0,35 Uni Research, herunder 391 Uni Rokkansenteret 36 1,23 Havforskningsinstituttet 231 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 55 0,69 Forskingsinstitutt med avdelingskontor i Bergen 6 SINTEF Petroleumsforskning AS 99 0,18 NOFIMA 214 0,47 IRIS Samfunn 38 0,5 IRIS 149 0,21 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 133 0,36 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 61 0,41 Norsk institutt for skog og landskap 60 0,47 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) 35 0,22 Bioforsk ,39 Data mangler 11

12 Næringslivet Næringslivet er ein stor og viktig aktør både når det gjeld eigenutført FoU, men også innkjøpt FoU. Hordaland ligg noko etter andre fylke som Hordaland kan samanlikne seg med, på begge desse områda. Næringslivet i Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Rogaland og Buskerud nyttar alle meir til FoU enn næringslivet i Hordaland. Tabell 3: Eigenutført og innkjøpt FoU i næringslivet etter fylke, 2007 Eigenutført FoU (mill. kr) Innkjøpt FoU (mill. kr) Totale utgifter til FoU (mill. kr) Oslo Akershus Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Hordaland Vest-Agder Troms Sogn og Fjordane Kjelde: NIFU Step, Indikatorrapporten 12 Den prosentvise veksten i totale FoU-utgifter har vore positiv i Hordaland gjennom heile 2000-talet. I periodane , og har veksten vore høvesvis 39 %, 5 % og 14 %. Eigenutført FoU auka i den siste perioden, medan innkjøpt FoU gjekk noko ned. Sør-Trøndelag har hatt same utviklingsmønster som Hordaland, men den prosentvise veksten har vore større enn i Hordaland i alle dei tre periodane (85 %, 12 % og 57 %). Rogaland hadde høvesvis ein liten negativ vekst og ein liten positiv vekst i dei to første periodane, medan i siste periode var veksten større enn i Hordaland (-2 %, 2 % og 22 %). Statoil er ein stor bidragsytar på dette feltet og har sitt eige forskingssenter i Bergen som dekker fagområda geologi og geofysikk, petroleumsteknologi, bore- og brønnteknologi og marin teknologi og feltutvikling. 2.2 Samarbeid om forsking og utvikling Senter for framragande forsking Senter for framragande forsking er ei nasjonal ordning som blir ivareteke av Noregs forskingsråd. Ordninga skal stimulere norske forskingsmiljø til å etablere senter via langsiktig, grunnleggjande forsking på høgt internasjonalt nivå, og ho har som mål å heve kvaliteten på norsk forsking. Sentera er tidsavgrensa og er knytt til ein forskingsinstitusjon som står ansvarleg for verksemda. Hordaland har fire senter for framragande forsking knytt til Universitetet i Bergen: Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR) Centre for Geobiology (CGB) Centre for Integrated Petroleum Research Centre for Medieval Studies (CMS) Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) SFI-ordninga skal styrkje innovasjon gjennom satsing på langsiktig forsking i et nært samarbeid mellom forskingsintensive bedrifter og framståande forskingsmiljø. Ordninga er langsiktig og det vert tildelt midlar for opp til åtte år. Så langt har vi fjorten senter i Noreg, derav eitt i Hordaland: Michelsen-senteret for Industriell Målevitenskap og -teknologi Senteret utviklar innovativ måle- og instrumenteringsteknologi på ein tverrfagleg basis innanfor petroleumsverksemd, fiskeri og havbruk samt miljøovervaking. CMR er prosjektansvarleg og samarbeider med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen. Bedriftspart-

13 8 Kartlegging av FoU- og utdanningstilbud med relevans for den maritime næringsklyngen i Bergensregionen, utarbeida for Hordaland fylkeskommune, Maritimt Forum og Business Region Bergen (Ideas2evidence rapport nr.4:2009) 13 narar er Ånderaa Data Instrument AS, CGG Veritas, FMC Kongsberg Metering, MMC Tendos AS, Roxar Flow Measurement AS, Seadrill Engineering AS og Statoil ASA Forskingssentra for miljøvennleg energi (FME) Denne tidsavgrensa ordninga (åtte år) skal fremje konsentrert, fokusert og langsiktig forskingsinnsats på høgt nivå for å løyse utpeikte utfordringar på energi- og miljøområdet. 4. februar i 2009 vart to senter utpeikte i Hordaland: Norwegian Centre for Offhore Wind Energi (NORCOWE) NORCOWE legg vekt på teknologiske og miljømessige utfordringar innan fem hovudområde; vind- og havmodellering, teknologi og nye konsept, utplassering og drift, vindparkoptimalisering og utdanning, tryggleik og miljø. Christian Michelsen Research (CMR) er prosjektansvarleg og samarbeidspartnarane er Uni Research/UiB, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Aalborg. Det er i alt 20 industrielle partnarar og organisasjonar som støttar prosjektet. SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Senteret skal medverke til å finne gode og pålitelege måtar å lagre CO2 på. Det er definert fire hovudområde for arbeidet: 1) CO2-gassen sin oppførsel i reservoaret, 2) forseglingseigenskapar, 3) monitorering og 4) konsekvens for havmiljø ved lekkasjar. CMR er prosjektansvarleg og samarbeidspartnarane er Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Noregs geotekniske Institutt (NGI), UiB, Uni Research, UiO og Universitetet på Svalbard (UNIS). Samarbeid mellom forskingsinstitusjonar Innafor feltet fornybar energi er det eitt tett samarbeid mellom Universitetet i Bergen, CMR og Uni Research. Innafor klimaforsking er det etablert samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Uni Research og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Hordaland har vidare ei sterk marin forskingsklynge som er eit forpliktande samarbeid mellom åtte forskingsinstitusjonar; Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, CMR, Helse Bergen, NIFES, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NOFIMA Ingrediens og Unifob. Målsettinga er å presentere innovative resultat som kan leggje grunnlag for rådgjeving til næringslivet og forvalting og å plassere Bergen i førarsetet for marin forsking også internasjonalt. Den marine klynga er også tett knytt til klimaforsking og i nær dialog med utviklinga innan energifeltet og det maritime sektorområdet. Det er ikkje etablert ei tilsvarande forskingsklynge for maritime næringar, men det er dokumentert 8 at regionen har ein betydeleg maritim kompetanse både innafor forsking og utdanning. Denne kompetansen er tidvis godt skjult og eksisterande relasjonar er i mange høve knytt mellom personar og ikkje institusjonar. Utfordringa ligg i å kople saman tilbod og etterspurnad. Universitetet i Bergen, Helse Bergen og Havforskningsinstituttet etablerte ved årskiftet 2004/05 Bergen Teknologioverføring (BTO) som er eit initiativ for å byggje opp kompetanse, prosessar og tenester som kan bidra til å skape nye forskingsintensive arbeidsplassar for framtidige arbeidstakarar i regionen Hordaland har også eit sterkt forskingsmiljø innan økonomisk forsking ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen. SNF trekkjer på begge desse miljøa i si anvendte forsking. På Vestlandet har UH-nett Vest sidan januar 2008 vore eit eit formelt nettverkssamarbeid mellom fem institusjonar: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund. ARENA og NCE- program Noregs forskingsråd, Innovasjon Noreg og SIVA har to felles program for utvikling av regionale FoU- og innovasjonsmiljø, desse er ARENA og NCE (Norwegian centre of expertise). Begge skal utvikle samspelet mellom FoU, bedrifter og myndigheiter for å få fram betre og meir forsking og innovasjon for auka verdiskaping. ARENA tek utgangspunkt i sterke regionale næringsmiljø, og nokre få av dei mest internasjonalt konkurransedyktige miljøa vert vidareførte som NCE.

14 14 I Hordaland er det fleire miljø som har oppnådd status som ARENA eller NCE: ARENA Gass i Vest utvikling av ei gassklynge ved å ta i bruk ilandført naturgass lokalt/regionalt til ulike føremål, felles med Rogaland, ARENA-prosjekt avslutta i Ansvarleg var CMR og IRIS. ARENA Innovativ Fjord Turisme prosjekt for reiselivsutvikling i fire fylke frå 2007, vert no vidareført som NCE Fjord Tourism. Ansvarleg har vore FjordNorge AS. ARENA Integrerte operasjonar - fellesprosjekt med Rogaland om å gjere klynga verdsleiande innafor e-drift og sanntidsstyring av felt. Prosjektansvarleg er Ipark, Stavanger. ARENA Offshorefartøy med klynge i Sunnhordland/Haugalandet innan maritime offshore operasjonar. Ansvarleg Haugaland kunnskapspark. ARENA NOW Norwegian Offshore Wind vindkraft gjeld utvikling av den veksande havbaserte vindkraftklynga i Hordaland - dette prosjektet vart godkjend 2 oktober Ansvarleg for søknaden var Norwind AS. MEDIARENA i Hordaland gjeld både innhaldsprodusentar og aktørar innan visualiseringsteknologi samt FoU dette prosjektet vart også godkjend 2 oktober Ansvarleg Bergen Media By. NCE Fjord Tourisme utpeika som NCE i 2009,skal vere eit internasjonalt innovasjonssenter som fokuserer produkt- og marknadsutvikling innan tematurisme. Dette er ei vidareføring av ARENA-programmet Innovativ Fjord Turisme. Satsinga skal styrkje Fjord Norge-regionen sin posisjon som berekraftig og attraktivt reisemål, medverke til meir heilårleg reiseliv og betre tilrettelegging for betalingsdyktige kundegrupper. NCE Subsea skal initiere og gjennomføre prosjekt innan sentrale teknologiområde for Subsea klynga sine aktørar og medverke til auka samarbeid mellom industri og FoU. NCE Subsea skal vere pådrivar for etablering av produkt og leveransesamarbeid innan i klynga og for globalisering av klynga sine aktørar. Vidare skal senteret betre tilgangen til kompetent arbeidskraft, byggje merkevare og profilere Subsea klynga. NCE Subsea prioriterer no spesielt etablering av eit FoU-senter innanfor drift og vedlikehald innan subsea, havbotninstallasjonar og den maritime bransjen og jobbar fram ei større satsing på integrert miljøovervaking. NCE Subsea har i dag 80 medlemmar. Det vert no arbeidd med nye klyngealternativ som på sikt kan resultere i søknader til ARENAprogrammet. Mellom desse er: CO2 klynge TCM Mongstad Berekraftig utvikling, Marin sektor Miljøteknologi, Sunnhordland Samt ei rekke mindre bedriftsnettverk VRI programmet VRI ( Verkemiddel for Regional FoU og Innovasjon ) er Noregs forskingsråd si hovudsatsing for å fremje innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og forsterka FoU- innsats i og for regionane. Programmet tilbyr fagleg og finansiell støtte til langsiktige, forskingsbaserte utviklingsprosessar i Hordaland. VRI har som hovudmål å stimulere til auka samhandling mellom næringsliv, FoU -institusjonar og offentlege myndigheiter og knyter tette band til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemverkemiddel som ARENA og Norwegian Centres of Expertise (NCE). VRI søkjer å kople og representere også andre offentlege/private ressursmiljø og støttefunksjonar for lokal innovasjon og utvikling. Programmet søkjer å gjere FoU-institusjonane til betre leverandørar av næringsretta kunnskap, samstundes som det søkjer å utvikle næringslivet til betre bestillarar av kompetanse. Samspelet søkjer å kople og koordinere ressursar som før var vanskeleg tilgjengelege. VRI skal gjennom ulike samhandlingsaktivitetar mellom bedrifter og FoU-institusjonar: mobilisere og inspirere bedrifter til auka satsing på FoU utvikla kompetanse og kapasitet i bedrifter slik at dei blir betre i stand til å vidareutvikle eigne FoU prosjekt og utnytte eigne og andre sine forskingsresultat.

15 Vidare søkjer VRI å styrkje forskingsmiljøa sin kompetanse og kapasitet slik at dei blir betre i stand til å samhandle med bedriftene om FoU-prosjekt og å tilføre næringslivet utviklingskompetanse. SkatteFUNN SkatteFUNN skal stimulere næringslivet sin eigen FoU-innsats. Ordninga gir under visse føresetnader rett til tilskot og gjeld for alle bedrifter som er skattepliktige i Noreg. Dei prosjekta som tilfredsstiller krava gir rett til skattefrådrag/tilskot på i alt 20% eller 18% (avhengig av storleiken på bedrifta). Ordninga blir administrert av Forskingsrådet, i nært samarbeid med Innovasjon Noreg. For 2008 er det registrert 315 aktive bedriftsprosjekt i Hordaland for i alt 767 mill. kr. Budsjettert skattefrådrag/tilskot på desse prosjekta er 134 mill. kr. Dei sektorane som har dei høgaste totale prosjektkostnadene er petroleum/olje/gass, marin/sjømat og IKT Figur 2: Totale prosjektkostnader etter sektor, 2008, Hordaland Petroleum/olje/gass Marin/sjømat IKT Maritim Kraft/energi Helse Anna Metall Bygg/anlegg Miljø Transport Administrasjon Jordbruk/mat Kultur/underhaldning Reiseliv/turisme Skog/tre Eigne kostnader (mill. kr) Innkjøpt FoU (mill. kr) Kjelde: Noregs Forskingsråd St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. 15 Internasjonalt samarbeid Stadig fleire forskingsprosjekt blir utførte i eit samarbeid mellom forskingsinstitusjonar på tvers av landegrenser, og ein aukande del av ressursane til forsking blir fordelte på internasjonale konkurransearenaer 9. Rammeprogramma er EU sitt viktigaste finansielle reiskap for å støtte forsking og utviklingsaktivitetar i Europa. Det 7. rammeprogram (7RP) har ei tidslengde på sju år, frå 2007 til Midlane delfinansierer forsking innanfor ulike fagområde, teknologisk utvikling og formidling av nye forskingsresultat. I det største programområdet, Cooperation, har Hordaland deltatt i 215 prosjektsøknader per november Størst har deltakinga vore innan programma helse, mat, IKT og miljø (inkl. klimaendringar). Suksessraten, dvs. kor stor del av dei omsøkte prosjekta som har blitt innstilt, er i storleiken %. I tillegg har Hordaland deltatt i 25 prosjektsøknader innanfor samfunnsfag og humaniora, men ingen av desse har blitt innstilt. Høgast suksessrate finn vi innanfor transport og romforsking, men her har talet på søknader vore lågt. I programområdet Capacities har Hordaland høgast deltaking innan Infrastruktur for forsking og Forsking retta mot SMB-sektoren. Her er suksessraten høvesvis 52 % og 28 %. Ingen av prosjektsøknadene innan Ideas (grensesprengjande forsking) er blitt innstilte. Innan programområdet People (forskarmobilitet og karriereutvikling) er 9 av 38 søknader blitt innstilte. Innovasjon Noreg Hordaland er Vestlandet sin deltakar i Enterprise Europe Network som m.a. skal hjelpe næringslivet i høve til det 7. rammeprogrammet og i kopling til teknologinettverk og forskingsmiljø i EU. Initiativ som Eurocities og Framtidsbyar er andre interessante internasjonale samarbeidsordningar der forskingstema er på dagsorden.

16 Tabell 4: Deltakingar i EUs 7. rammeprogram frå Hordaland fordelt på programområde, per november 2009 Programområde Kjelde: Noregs forskingsråd Deltakingar i søknader Deltakingar i innstilte prosjekt Suksess-rate Koordinatorar i søknader Koordinatorar i innstilte prosjekt Cooperation % 39 9 Capacities % 11 4 Ideas 18 0 % 15 People % 13 1 EURATOM Hordaland står for om lag 12 % av alle innstilte prosjekt med norsk deltaking. Dette plasserer Hordaland på ein fjerdeplass av alle fylka i Noreg. Oslo står for den klart største delen, 35 %, medan Sør-Trøndelag og Akershus ligg på andre og tredjeplass med høvesvis 21 % og 15 %. 16

17 3 Utfordringar og behov innan arbeid med forsking for regional utvikling i Hordaland Kapittelet gir ein gjennomgang av eit breitt sett regionale utviklingstema med fokus på utfordringar der forsking kan spele ei viktig rolle. Kapittelet er grunnlag for seinare forslag til mål (kap. 4) og prioriteringar med omsyn til ønska forskingsinnsats (kap. 5) og arbeidet med meir tilpassa struktur og auka innsats for samarbeid (kap. 6). 3.1 Forskinga har ei viktig rolle Forsking og forskingsbasert kunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling og verdiskaping, både i næringslivet og i offentleg sektor. For bedriftene er det avgjerande å kunne vidareutvikle produkt, produksjonsmåtar, distribusjonssystem m.v. for til ei kvar tid å sikre konkurransedyktig marknadstilpassing. Tilsvarande er det naudsynt med ein effektiv offentleg sektor, som leverer tenester av høg kvalitet til innbyggjarane. Ein effektiv offentleg sektor og stabile rammevilkår er dessutan sentrale føresetnader for næringslivet. 3.2 Viktige regionale utviklingstema Dei viktigaste regionale utviklingstema er omtala i Fylkesplan for Hordaland, der visjonen er Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk Vestlandsregion. Gjennom å sette menneske i sentrum for verdiskapinga legg fylkesplanen vekt på desse særlege fanesakene: Næringsutvikling Kompetanse Kultur Transport Areal og Miljø Seinare er også Folkehelse og Klima sett på dagsorden i fylkesplanarbeidet. Som ein vil sjå står desse tema i eit godt forhold til kva forskingsmiljøa i Hordaland fokuserer. Stikkord og samanhenger frå samråd med forskingsmiljøa i Hordaland. 3. juni 2009 Ny kunnskap og ny bruk av eksisterande kunnskap er grunnleggjande for evne til omstilling og innovasjon som kan sikre langsiktig verdiskaping. Slik verdiskaping gjeld både privat og offentleg sektor og er ein grunnstamme i arbeidet med framtidsretta regional utvikling. 17

18 Forskarane sitt perspektiv på regionale utviklingstema i Hordaland Forskingsmiljøa i Hordaland var 3 juni 2009 inviterte til å presentere si vurdering av viktige forskingstema med verknad for regional utvikling. Lista over tema møter mange av dei sentrale fag- og politikkområda som er nedfelte i fylkesplanen og andre politiske styringsdokument for regional utvikling. Modellen over gir eit oversiktsbilete av dei tema som kom fram på møtet med forskingsmiljøa 3. juni At det er eit så pass stort samsvar mellom prioriterte tema for regional utvikling og aktuelle forskingstema gir eit godt grunnlag for arbeidet med ein regional forskingsstrategi. 3.4 Utfordringar og behov for forsking I dei neste avsnitta vert ei rekke regionale utviklingstema drøfta med utgangspunkt i kjende utfordringar der forsking kan tenkjast å spele ei viktig rolle for å nå dei behova som synest å liggje føre. 3.5 Satsingsområdet næringsutvikling Lønsame bedrifter føreset mellom anna tilpassa kompetanse, marknadstilpassing og evne til fornying. Alle næringar av noko storleik er utsette for internasjonal konkurranse. Høgt kompetent arbeidskraft og evne til omstilling og forskingsbasert nyskaping innan særleg sterke næringsområde har vore ein nøkkelfaktor for velstandsutviklinga i landet dei siste ti åra. Nedanfor vert det gjort greie for utfordringar og forskingsbehov innan særleg prioriterte næringar i Hordaland Energinæringar Hordaland er det største energifylket i Noreg med basis i olje og gass frå Nordsjøen og tradisjonell vasskraft. Energirelatert næring har ein svært sentral plass i verdiskapinga i Hordaland, og årleg vert det eksportert straum og store volum olje, gass og petroleumsprodukt ut av fylket. Dei største energiaktørane i fylket er BKK, SKL og Statskraft når det gjeld straum og Statoil når det gjeld olje og gass. Energiselskapa har fokus på fleire ulike energikjelder, men også forsking og utprøving av ny fornybar energi. Store og viktige utfordringar Meir miljøvenleg energi. Energinæringa er i kontinuerleg utvikling der nye og viktige utfordringar må møtast. Svært aktuelt er etterspurnad etter meir fornybar energi og tiltak som reduserer klimaverknaden av fossil energibruk. Ressursgrunnlag og potensial for energiproduksjon frå nye og meir miljøvenlege kjelder er stort, eksempelvis vindmøller til havs samt auka bruk av brenselscelleteknologi og CCS (karbonfangst og lagring). Felles for fleire av dei nye energiformene er stort ressursgrunnlag, men med umoden teknologi. Der teknologien er meir moden, som ulike energieffektiviseringstiltak og varmepumper samt småkraft, bioenergi og landbasert vindkraft er økonomi og/eller arealskonsekvensar dei vanlegaste barrierane for vidare næringsutvikling framfor manglande forsking og utvikling. Petroleumsnæringa: Eksisterande energinæringar på Vestlandet vil framleis vere sterkt knytte til utviklinga av petroleumsressursane på norsk sokkel, der mange store forskingsmessige og kunnskapsintensive utfordringar ligg føre. Dette gjeld for eksempel innan bore- og brønnteknologi der det er viktig med utvikling av meir kostnadseffektive leitekonsept for å finne nye ressursar, haleproduksjon (hente ut mest muleg olje/ gass frå reservoara), samt miljø- og teknologiutvikling. Kunnskapsutvikling innan bore- og brønnteknologi har også klare føringar i forhold til CO2-handtering og lagring. Forsking for vidareutvikling av tenlege og meir miljøvennlege offshoreinstallasjonar med vekt på utvikling innan drift og vedlikehald, er eit anna sentralt tema for FoU-miljøet. Viktige temaområde i denne samanheng er inspek-

19 19 sjon og tilstandsbasert vedlikehald, brønn- og reservoarstimulering, havbotnsprosessering, integrerte operasjonar, med vidare. CO2 fangst og CO2 lagring. I Hordaland vil ein ha eit naturleg fortrinn ved satsing på forsking og utvikling som kan redusere klimautslepp i samband med fossil stasjonær energibruk, samt forsking på teknologi innan ny fornybar energi basert på vidareutvikling av allereie sterke kompetansemiljø i regionen. For reduksjon av klimaverknadene av fossil energibruk kan forsking knytt til testsenteret på Mongstad for CO2- handtering få ei særleg viktig rolle både nasjonalt og internasjonalt. Testfasilitetane gjev grunnlag for breiare kunnskapsoppbygging utover utprøving av tilgjengelege løysingar for gasskraftverket på Mongstad, og dei kan utviklast til ein unik forskingsbase kopla mot forskingsmiljø både i og utanfor regionen. Gjennombrot innan forsking og teknologiutvikling for betre CO2-handtering gjev grunnlag for oppbygging av nye verksemder med produkt og ekspertise innan CO2-handtering. Med eksisterande forsking og kompetansemiljø innan klimamodellering og petroleumsteknologi vil ei slik satsing innan forsking på CO2-handtering komplettere Hordaland som eit klimakompetansefylke. Maritime energirelaterte operasjonar. Innan fornybar energiproduksjon er det viktig å fokusere på forskingstema knytt til maritime operasjonar ved offshore vind, utvikling av testområde for offshore vindkraft, forbetring av eksisterande teknologi og materiale i vindmøller, infrastruktur for kraftoverføring og nettilknyting til land, system for å knyte saman ulike typar energiberarar. Kompetansesenter for drift og vedlikehald. Det vert no arbeidd med eit forprosjekt som skal kartleggje potensialet for å etablere eit kompetansesenter for drift og vedlikehald innan maritim-/energifeltet. Prosjektet har som mål å etablere eit høgare teknisk studium (masterprogram) som avspeglar behovet for kompetanse blant dei viktigaste aktørane i regionen. Vidare skal kompetansesenteret utvikle samarbeidet mellom FoU-institusjonane og næringsaktørane samt medverke til auka verdiskaping i regionalt næringsliv. Aktuelle sektorar er offshore olje og gass, subsea, maritim, elkraft, prosessindustrien og offshore vindkraft. Samfunnsforståing. Det er viktig å sjå samfunnsfagleg og teknisknaturvitskapleg forsking samla i ei satsing på å utvikle Vestlandet som energiregion. Usikkerheit m.o.t. rammevilkår og ny teknologi gjer det nødvendig å arbeide med mekanismar for å introdusere nye teknologiar og for å introdusere dei i marknaden. Vi må forstå barrierar for omstilling og god handtering av konfliktar (konfliktanalysar som t.d. reiseliv vindkraft eller fiskeri offshore vindkraft). Særleg er det behov for auka kunnskap om korleis energi frå ulike kjelder betre kan integrerast og gi større utbytte. Komplementære satsingar: Det er viktig å få til FoU- satsingar som er komplementære til dei store prosjekta som Forskingsrådet og internasjonale selskap legg midlar i. Ei utfordring er å stimulere til teknologiutvikling innan små og mellomstore verksemder, der dei gjerne deltar i tett samarbeid med større bedrifter og med FoU-miljøa Maritim sektor Den maritime næringa er den nest største næringa i Hordaland og er ei av dei mest omfattande og komplette næringsklyngene i landet. I ei verdiskapingsanalyse utført av Maritimt Forum, viser at næringa i 2007 hadde ca tilsette med ei total verdiskaping på 14 milliardar NOK. Bergen er den største skipsfartsbyen i Noreg og Norden. Ei rekke av landets største reiarlag har hovudkontor i Bergen. Leverandørindustrien, med dei store lokomotivbedriftene Rolls Royce, Wartsila, TTS Marine, Frank Mohn og Bergen Group har i ei årrekkje vist konkurranseevna si og vore marknadsleiande innan sine område. Dette er bedrifter som også medverkar sterkt i utviklinga av underleverandørane sine i regionen. Regionen har også sterke miljø innan maritime tenester som finansiering, sjøforsikring, klassifisering, design og kommunikasjon. Samla sett er energi og maritim sektor svært viktige for næringslivet i Hordaland. Utdanning og forskingsaktivitet Maritimrelaterte forskings- og utdanningsmiljø i Hordaland samhandlar nært med dei industrielle aktørane. Hordaland har utdanningstilbod som er relevant for den maritime klynga på dei fleste nivå. Mange har likevel

20 20 peika på at det ikkje er tilbod om utdanning som sivilingeniør eller på masternivå retta mot marinteknikk og konstruksjon av skip. Forskings- og utdanningsmiljøa innan det maritime feltet arbeider særleg med skipsteknisk og skipsfagleg kompetanse, logistikk, informasjonsteknologi og data, helse/medisin/psykologi, økonomi/ administrasjon og jus, teknologiutvikling og naturvitenskapleg kompetanse. Store og viktige utfordringar Maritim sikkerheit og sikkerheitskultur om bord på skip. Universitetet i Bergen har eit internasjonalt leiande miljø innanfor maritim sikkerheitskultur, de samarbeider tett med Sjøforsvaret, reiarlaga og forsikring. Ein har aldri hatt betre utstyr på skipa, men fleire og fleire skip grunnstøyter. Kanskje skuldast dette at ein stoler for mykje på teknologien? Eller kanskje har dette med haldningar å gjere? Konjunktursvingingar i internasjonal skipsfart. Med utgangspunkt i fagmiljøet ved Noregs Handelshøgskule har regionen særleg godt grunnlag til å utvikle relevant forsking innan maritim finansiell verksemd.. Miljøretta og effektiv samhandling mellom skip, hamn og vareeigar: Eit stort forskingsprosjekt har sett på korleis skip og hamn samhandlar. Skipa går i dag med full speed inn til hamnene, der blir dei ofte liggjande og vente. Høg fart gir meir ventetid som er unødvendig, dyrt og skadeleg for miljøet. Er det mulig å gjøre noko med dette? Utvikling av miljøvennlig teknologi: Høgskolen i Bergen er langt framme i utviklinga av miljøvennlige gassmotorar. Denne kompetansen er eit viktige potensiale for vidare forskingsutvikling Mat/Marin sektor Mat og måltidsnæringane er viktige for regionalutvikling på Vestlandet. Næringane omfattar både sjøbaserte og landbaserte verksemder og femner om heile kjeda frå primærproduksjon til framstilling av ferdige måltidsprodukt. Omfattande sektorområde Vestlandsfylka har ei stor verdiskaping knytt til eksport frå fiske og dei siste tiåra frå oppdrett av fisk, og landbruket er ei sentral næring i dei fleste bygder. Regionen har viktige nisjeproduksjonar (t.d. innom frukt og bær). Om lag personar (SSB) er sysselsette i dei tre vestlandsfylka innom direkte matproduksjon (primærleddet) og næringsmiddelindustrien. I tillegg kjem dessutan omsetnad og matopplevingar. Det er alt i dag stor forskingsaktivitet I Hordaland finst tunge forskingsmiljø innom marine næringar, forsking knytt til klima, naturgrunnlag og ressursforvaltning som alle gjev viktig kunnskap for å møte utfordringar innan mat/marin næring. Mykje av denne aktiviteten er knytt saman i den marine forskingsklynga (sjå kap 2). Utfordringar og behov for forsking Innan den marine næringa er det utviklingspotensial knytt til sjømat som t.d. satsing på nye artar for oppdrett, auka foredling og produksjon av ferdige sjømatrettar. Samstundes er det også store utfordringar innom marin matproduksjon knytt til dyresjukdom, dyrefôr, slaktemetodar, logistikk, arealbruk og ressursforvaltning. Utfordringane knytte til stadig skarpare internasjonal og nasjonal konkurranse på pris, kvalitet og særpreg er store. Den internasjonale konkurransen finn stad både i eksportsamanheng, men også i form av konkurranse i dei lokale butikkhyllene. Råvarekvalitet, sporing av produsentar, produkteigenskapar, produksjonsforhold, profilering og marknadsinnretning vert stadig viktigare. Det er behov for å differensiere produkt mot norske og internasjonale marknader. Konsekvensar av klimaendringane verkar inn på produksjon av kvalitetsmat på Vestlandet. Forsking knytt til nye artar for oppdrett og innom tradisjonell oppdrett av fisk er viktige forskingsområde. Det vert stendig større merksemd på arealbruk, berekraftig ressursforvaltning, optimale vekstvilkår, reduksjon av sjukdom, produksjon av dyrefôr, slaktemetodar, foredling og transport. Innom alle desse områda er forskingsbehovet stort.

21 Reiselivssektor Reiselivsnæringa på Vestlandet er stor, og ho har ekspandert dei siste åra. Reiselivsnæringa er viktig for å oppretthalde spreidd busetnad og har stor ringverknadane for infrastruktur og livskvalitet. Stort behov for forsking Reiselivet består av ei rekke små og store bedrifter frå fleire ulike bransjar. Reisemålet inkluderer infrastruktur og natur- og kulturlandskap og anna aktivitet i området. Saman med for eksempel lokalsamfunna sin kulturarv, historie, miljøomsyn og sosiale strukturar er det eit komplekst felt. Forsking på reiselivet er relativt sett lite utvikla og treng forsterking på fleire område. Innovasjon innan reiselivsopplevingar Ei reiselivsoppleving er i større eller mindre grad basert på at nokon tilrettelegg tenesta. Temaet tenesteinnovasjon er difor eit viktig forskingsområde Organisering Kompleksiteten gjer at samarbeid er viktigare for reiselivet enn for andre næringar. Kva betyr det så at mest alt samarbeid er geografisk organisert? Kva kjenneteiknar ein vellukka destinasjon? Marknadskommunikasjon Forsking innan marknadssegmentering ser at livsstilen og livsmåla til forbrukaren er i endring. Tema som helse, miljø og etikk får meir tyngd på dei områda forbrukarane legg vekt på. Konsekvensane av dette er det lite forska på. Prisstrategi og økonomiske ringverknader Turistane er kjenslevare for eit høgt prisnivå i Noreg. Korleis påverkar prisfastsetting interessa i ulike segment innan turistmarknaden, og kva er konsekvensane av ei produktutvikling med dette som utgangspunkt? Kva er verknaden for lokalsamfunna av nyare utvikling innan reiselivsnæringa? Kvalitet I kva grad er turistar nøgde med tilbodet i Hordaland? Korleis kan ein auka graden av å vere nøgd? Kva flaskehalsar finst og kva barrierar finnest for at turistane skal bli meir nøgde med opphaldet i fylket? Kulturnæringar Kulturnæringane i Hordaland har eit stort sysselsettings- og verdiskapingspotensiale. Dei er dessutan katalysator, motor og inspirator for andre næringsområde og spelar ofte ei viktig rolle i regionale uviklingsprosessar. Målretta mot media, rytmisk musikk og design Satsinga på kulturnæringar i Hordaland har dei seinare åra vore mykje konsentrert om film/media, design og rytmisk musikk. Desse sektorane har vakse raskare med omsyn til sysselsetting og tal på føretak enn andre innan kulturnæringane i fylket. For å vidareføre denne veksten vert det arbeidd med å styrkje infrastrukturen rundt næringane, både med omsyn til kommersiell kompetanse, rekruttering, nettverk, forskingsaktivitet og utvikling av fullstendige verdikjeder. Særeigen organisering Kulturnæringane skil seg på fleire sett frå andre næringsklynger, mellom anna ved å vere svært prosjektbaserte. Om ein ser bort frå dei store mediebedriftene, er det få store arbeidsplassar og dessutan få langsiktige kontraktar inn mot marknaden. For å forstå innhaldet i og implikasjonane av denne særlege organiseringa av kulturnæringane krev det i mange høve eit eige sett med briller som forsking kan hjelpe oss med. Nytt ARENA-prosjekt MediArena Hausten 2009 vart eit initiativ innan mediefeltet i Hordaland tildelt status som ARENA-prosjekt som skal medverke til ein meir systematisk tilnærming til samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljøa. Bakgrunnen er at særleg mediebransjen er inne i ein omfattande omstruktureringsperiode grunna fundamentale tekniske endringar. Ny og billegare produksjons- og formidlingsteknologi har skapt store utfordringar for innhaldsprodusentar og mediebedrifter som må finne nye måtar å nå sine brukarar i eit landskap prega av skjerpa konkurranse frå ein flora av nye aktørar, kanalar og sendeflater. Men utviklinga gir også store mulegheiter for de bedriftene som maktar å utvikle dei gode ideane. MediArena-miljøet kan vise til fleire vellykka eksempel på eksisterande innovasjons- og utviklingssamarbeid.

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND. Høyringsutkast 15. desember 2009

REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND. Høyringsutkast 15. desember 2009 REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND Høyringsutkast 15. desember 2009 INNHALD Samandrag 3 1 Om forskingsstrategien for Hordaland 6 2 Forskingsfylket Hordaland 8 3 Utfordringar innan forsking for regional

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Forskings- og høgare utdanningsmiljøa i Hordaland Sentrale samarbeidspartar i arbeidet med regional utvikling - eiga distribusjonsliste Vår ref.: (nyttast

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Drøftingsutkast, august 2012 1 Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling s. 2 2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Ny plattform for regional forskingsinnsats

Ny plattform for regional forskingsinnsats Ny plattform for regional forskingsinnsats Jone Engelsvold, Regionalavdelinga Fylkeskommunen Fylkeskommunen er tillagt ei forsterka rolle som regionale utviklingsaktør. (st. meld 12 (2006 2007) Kva skal

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06.

Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06. Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06.09 Korleis utvikle ein forskingsstrategi for Hordaland? Satse på

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Regionale forskingsfond og forskingsstrategi

Regionale forskingsfond og forskingsstrategi Regionale forskingsfond og forskingsstrategi Notat til møte i Det sentrale forskingsutvalet ved UiB Onsdag 7. oktober 2009 ved Gunnstein Akselberg 1. Bakgrunn og føremål regionalt forskingsfond Stortinget

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

FORSKINGSREGION VESTLANDET - ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE BESTILLING TIL FONDSSTYRET

FORSKINGSREGION VESTLANDET - ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE BESTILLING TIL FONDSSTYRET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812222-37 Arkivnr. 563 Saksh. Engelsvold, Jone Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.09.2009 12.10.2009-13.10.2009 FORSKINGSREGION

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland AUD-rapport nr. 15-09

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland AUD-rapport nr. 15-09 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland AUD-rapport nr. 15-09 Desember 2009 AUD-rapport nr. 15-09 Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Postboks 7900 5020 Bergen

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009 AUD-rapport nr. 7-09 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane 1 Oversikt over sektorane Næringslivet er den sektoren

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201307275-5 Arkivnr. 146 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.09.2013-26.09.2013 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^ FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009 AUD-rapport nr. 1-09 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland 1 Oversikt over sektorane Hordaland har ein stor universitets- og

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 23.09.2014 Fylkestinget 13.10.

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 23.09.2014 Fylkestinget 13.10. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.08.2014 52058/2014 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Tysnes kommune Postboks 110 5685 UGGDAL Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 16. mai 2007 200606323-6/135.3/HIND 06/00188 REGIONALT

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

ETABLERING AV PILOTANLEGG FOR INDUSTRIELL ALGEPRODUKSJON PÅ MONGSTAD, TILSKOTT TIL PILOTSENTER

ETABLERING AV PILOTANLEGG FOR INDUSTRIELL ALGEPRODUKSJON PÅ MONGSTAD, TILSKOTT TIL PILOTSENTER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201202972-5 Arkivnr. 146 Saksh. Døskeland, Inge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.11.2012 ETABLERING AV PILOTANLEGG FOR INDUSTRIELL

Detaljer

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201112778-4 Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.02.2012 22.02.2012-23.02.2012

Detaljer

Regional utvikling er mangfoldig både som innsatsområde og kunnskapsbehov

Regional utvikling er mangfoldig både som innsatsområde og kunnskapsbehov Regional utvikling er mangfoldig både som innsatsområde og kunnskapsbehov Regionaldirektør Jan Per Styve 1 1 Region og regionalisering: Spennande fagsatsing - og fornuftig seminarinitiativ 2 Vi ønskjer

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Regional forskingsstrategi Hordaland 2015-2019

Regional forskingsstrategi Hordaland 2015-2019 Regional forskingsstrategi Hordaland 2015-2019 Regional forskingsstrategi 2015-2019l Hordaland fylkeskommune 2 Innhald 1 Om regional forskingsstrategi Hordaland 2015-2019... 3 1.1 Forankring og føringar...

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap

Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Revisjon 2015 INNHALD INNHALD... 2 I. Kva er nasjonale, faglege museumsnettverk... 2 1.1. Ansvarsmuseum... 3 1.2. Forpliktingar i kulturlandskapsnettverket...

Detaljer

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur-

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- Sogn og Fjordane Ungdomslag www.sognogfjordane.ungdomslag.no Huset i bygda www.husetibygda.no Prosjektplan HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- 1.0 Samandrag Huset i bygda er svært viktig som sosial

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer