FORSKINGSREGION VESTLANDET - ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE BESTILLING TIL FONDSSTYRET

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 563 Saksh. Engelsvold, Jone Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato FORSKINGSREGION VESTLANDET - ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE BESTILLING TIL FONDSSTYRET SAMANDRAG Saka vert fremja som felles bestilling til styret for Regionalt forskingsfond på Vestlandet frå dei tre fylkestinga i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det regionale forskingsfondet på Vestlandet skal initiere forsking som bygger opp under regionale målsettingar. Prioriterte satsingar er valde ut frå ei vurdering av utviklingsarbeid der ny kunnskap er særleg avgjerande Det vert foreslått å satse på fire hovudtema for utlysning av forskingsmidlar; a) Energi/maritim sektor b) Mat/marin sektor c) Bærekraftig reiseliv d) Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet. Kvart tema er nærare omtala med vekt på styrke/innhald og relevans for Vestlandet, verknaden av kunnskapsbygging og kompetanseutvikling og nærare om prioriterte forskningsoppgåver. På grunnlag av denne bestillinga skal styret for Regionalt forskningsfond på Vestlandet utarbeide årlege handlingsplanar med ytterlegare prioritering. I saka vert det også gjort greie for nokre viktige utgangspunkt og rammer for fondsarbeidet. Bestillinga er meit å virke til eventuell revisjon i samband med ny regional planstrategi i valperioden

2 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget sluttar seg til forslaget til prioriterte tema for det regionale forskingsfondet på Vestlandet, og føreset at det komande styret for forskingsfondet legg dette til grunn for sine årlege handlingsplanar og utlysingar. 2. Ut frå den årlege rapporteringa frå fondsstyret vil dei tre fylkeskommunane eventuelt gje supplerande føringar. 3. Prioriteringa gjeld inntil ny vurdering og vedtak i valperioden Paul Nilsen Jan Per Styve 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1 Regionalt forskingsfond nytt virkemiddel for regional utvikling 1.1 Bakgrunn Oppretting av 7 Regionale forskingsfond er del av Forvaltningsreforma som skal styrke folkevald styring med viktige virkemidlar for regional utvikling. På Vestlandet består forskingsregionen av Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland. Fordelinga av midlar mellom dei 7 regionale forskingsfonda er basert delvis på ein fast sum for kvart fylke og delvis med utgangspunkt i fylka sitt folketal. I tillegg vert det ein eigen nordnorsk pott på 5 % av midlane og ein open konkurransespott på 15 % der alle fylka kan søke. Med utgangspunkt i ei samla venta årleg økonomisk ramme på rundt 220 millionar kroner for alle fonda i Noreg vil det Regionale forskingsfondet på Vestlandet dermed få årleg om lag 32 millionar i fast årleg overføring, og bør dessutan årleg kunne hente inn mellom 5 8 millionar frå den nasjonale konkurransespotten. Det skal etablerast eige styre for kvart av fonda med fleirtal oppnemnt av dei tre fylka og mindretal oppnemnt av staten. Eit sekretariat skal knytast til fondsstyret. Dette skal samarbeide nært med Noregs Forskingsråd, og deira regionale apparat. Ordninga skal vere operativ frå januar Bestilling frå fylkestinga til styret i det Regionale forskingsfondet Kunnskapsdepartementet har sett krav til at kvart fylkesting må vedta ein forskingsstrategi for sitt fylke eller felles for fondsregionen. Styret for det Regionale forskingsfondet utarbeidar på dette grunnlag årlege handlingsplanar som skal prioritere bruken av fondsmidlane. Dei ulike fondsregionane i Noreg arbeider noko forskjellig med dette. Her på Vestlandet er det lagt til rette for at dei tre fylkeskommunane saman skal utarbeide ei bestilling til fondsstyret, og at denne bestillinga blir lagt fram til dei tre fylkestinga som ei felles sak. Saka/bestillinga byggjer på fylkesplanane og dei tre fylka sitt arbeid med eigne forskingsstrategiar, men skal også løfte fram Vestlandsperspektiv på aktuelle tema. Bestillinga til det Regionale forskingsfondet er meint å gjelde fram til eventuell revisjon i samband med ny regional planstrategi i valperioden Drøftingsmøte, arbeidsgruppe og tett samarbeid Arbeidet med bestillinga til det Regionale forskingsfondet baserer seg på gjeldande fylkesplanar og er utvikla i nær dialog med forskingsstrategiarbeidet i kvar av fylka. Det har vore eit mål å både kunne bygge på og hente inn kunnskapsgrunnlag frå dette arbeidet, samt på mange felt å vere ein slags felles syntese av dei tre. I tillegg må bestillinga kunne vere open for særleg viktige særtrekk frå dei ulike fylka. Ei lita arbeidsgruppe på tre personar med tilhald i kvart sitt fylke har sidan april 2009 halde i prosessen gjennom ei rekke telefonmøte, mailutveksling og to arbeidsmøte. Denne gruppa har også arrangert eit drøftingsmøte i Stavanger 11. juni 2009, der både næringsliv, forskingsinstitusjonar og offentleg forvaltning var til stades, og seinare eit møte i Sogndal 3 september 2009 med administrativt ansvarlege i fylkeskommunane for å samkøyre innhaldet i saka.. 3

4 2 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar på Vestlandet 2.1 Forsking som gir ny kunnskap Det regionale forskingsfondet skal medverke til å få fram og ta i bruk ny kunnskap om viktige utviklingsoppgåver på Vestlandet. Arbeidet med fondet skal søkje å møte viktige regionale utfordringar ved å bygge på dei føremoner og faglege tyngdepunk som alt er i dei tre Vestlandsfylka. Utlysing av midlar frå det Regionale forskingsfondet på Vestlandet vil vere opne for alle relevante forskingsfaglege miljø både innan og utanfor dei tre fylka. Det er likevel slik at den kompetanse og dei forskingsaktivitetar som går føre seg på Vestlandet ofte er nært kopla til arbeidet med dei viktigaste utfordringane i regionen, og at desse miljøa representerer ein viktig ressurs i utviklinga av eit regionalt utviklingsområde. I andre tilfelle kan det vere av stor verknad å få vidareutvikle eit slikt miljø til å medverke enda betre til ei slik utvikling. Eksisterande forskingsmiljø og pågåande forskingsaktivitet er difor ei viktig plattform for arbeidet med det Regionale forskingsfondet på Vestlandet. I dette avsnittet vert forskinga på Vestlandet nærare omtalt. 2.2 Universitets, høgskule og instituttsektoren på Vestlandet Vestlandsfylka har ein relativt stor Universitets- og høgskulesektor der Hordaland med Universitetet i Bergen utgjer eit vesentleg tyngdepunkt. Målt i tal på årsverk representerer dei tre fylka på Vestlandet om lag 20 % av det samla bidraget til Universitets- og høgskulesektoren i Noreg. Instituttsektoren, der mykje av oppdragsforskinga finn stad, er noko svakare stilt, med om lag 15 % av det samla talet på årsverk i Noreg (2007 tal, NIFU STEP). Innan alle desse områda er Oslo/Akershus store representantar, medan Sør Trøndelag skil seg ut med på eigen hand å ha om lag 18 % av samla årsverk innan instituttsektoren i Noreg. Her er det i stor grad SINTEF som spelar inn. Instituttsektoren er viktig som kontaktpunkt mellom Universitets- og høgskulesektoren og nærings- og samfunnsliv elles. Det er derfor uheldig at instituttsektoren er relativt liten på Vestlandet. 2.3 Forsking og utvikling i næringslivet på Vestlandet Talet på FoU årsverk innan næringslivet fordeler seg geografisk noko lunde som anna forsking, men med ei noko meir spreidd fordeling mellom landsdelane. Her er det dessutan verd å merke seg at Rogaland ( 1221) har fleire slik årsverk enn Hordaland (960), og at Sogn og Fjordane (210) kjem betre ut enn t.d Troms (179). Undersøkingar syner at det i Rogaland er særleg stor vilje innan næringslivet til å investere i forsking, og at denne innsatsen representer nær 70 % av alle forskarårsverk som vert utførd i fylket (for heile landet; 45 %). FoU innan næringslivet representerer nær 3 milliardar kroner årleg i dei 3 fylka. I norsk samanheng gir dette Rogaland 5. plassen og Hordaland 6. plassen, etter Oslo, Akershus, Sør Trøndelag og Buskerud (NIFU STEP, 2007). 2.4 Forskingsprofil og forskingsaktivitet Det er skilnader mellom dei tre fylka med omsyn til forskingsprofil og volum på forskingsaktiviteten som går føre seg. Universitetet i Bergen er eit internasjonalt forskingsuniversitet som dekker dei fleste fagområde og som er organisert i seks fakultet med rundt 40 institutt og faglige sentre. Universitetet i Stavanger vart etablert i 2004, og dekker eit bredt spekter av forskingsområde innan det teknisknaturvitskapelige fagfeltet, samfunnsfag og humaniora. Profilerte forskingsområde er innanfor energi og miljø, petroleum, risikostyring og samfunnssikkerhet, atferdforsking, leseforsking, økonomi, leiing og reiseliv. I alle tre fylka er det høgskular med både meir generelt kompetansefokus og meir spesifikk fagkompetanse innan utvalde fagområde som misjon, kunstfag, hotellfag/mat, marin, maritim, reiseliv og energisektoren. Tilsvarande er instituttsektoren i dei tre fylka retta inn mot nokre av dei mest sentrale nærings- og samfunnstema på Vestlandet. Samarbeidet mellom institusjonane er under utvikling. Mellom anna har Høgskulane i Volda, Sogndal, Bergen og Stord/Haugesund samt Universitetet i Bergen inngått eit tettare samarbeid. Universitetet i Stavanger samarbeider med universiteta, høgskolane og forskingsinstitutta i kompetansebeltet frå Agder til Bergen. 4

5 I Sogn og Fjordane har høgskulen og Vestlandsforsking utvikla eit samarbeid innan berekraftig reiseliv og fornybar energi. Vestlandsforsking i Sogndal har særleg arbeidd med tema som energi, transport, klima og reiseliv, medan Bioforsk i same fylke har arbeidd mykje med fôr til husdyr, hjortedyr og kulturlandskap. Høgskulen i Sogn og Fjordane har desse forskingsområda: Organisasjon og leiing, Kulturlandskap, Læringsforsking, Klinisk helseforsking, Profesjonsforsking i tillegg til dei nemnde samarbeidstema med Vestlandsforsking. I Hordaland er det eit sterkt økonomiforskingsmiljø kring Noregs Handelshøgskule/SNF og fleire sentre for framragande forsking knytt til Universitetet i Bergen innan tema som klima, geobiologi, integrert petroleumsforsking og middelaldersstudiar. Innan instituttsektoren har Christian Michelsen Institutt (CMI) omfattande forsking på utviklingsspørsmål og Christian Michelsen Research (CMR) har eit særleg fokus på teknologisk forsking og innovasjon innan område som måleteknologi, computing, eksplosjonssimulering og risikoanalysar. Hordaland har dessutan ei sterk marin forskingsklynge som femner breitt med institusjonar som Havforskingsinstituttet, NIFES, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NOFIMA Ingrediens og NIVA. Denne klynga er også svært knyta til klimaforsking og i nær dialog med utviklinga innan energifeltet og det maritime sektorområdet. I Rogaland er det lang tradisjon for petroleumsretta forsking, der IRIS Petroleum er den største avdelinga ved IRIS med brei erfaring med forskings- og utviklingsprosjekt innan bore- og brønnteknologi. Andre forskingstema er reservoarteknologi, hensiktsmessige og miljøvennlige offshore installasjonar med vekt på utvikling innan drift og vedlikehald, samt miljø og teknologiutvikling. IRIS har dessutan kompetanse og aktivitet innan gass og fornybar energi, biomiljø og samfunns- og næringsutvikling. I Rogaland er det i tillegg fleire forskingsinstitutt med fokus på husdyr, planter, dyre og fiskefôr og næringsmiddel/mat, med mellom anna NOFIMA Norconserv, Bioforsk, Veterinærinstituttet, Tine FoU og Skretting ARC. Høgskolen Stord / Haugesund (HSH) har særlig fokus på utdanning og forsking innen didaktikk og profesjonskunnskap, petromaritim næringsverksemd og helsefag. Forskingsstiftelsen Polytec har som formål å drive forsking og utvikling innan fagområde som har naturlig tilknyting til Haugalandet/Sunnhordelandsregionen, og har sin faglege styrke innan maritime operasjonar og teknologi, samt innan gass og petroleumsforsking. 2.5 Forskingsfokus innan offentlege tema Alle tre fylka har god forskingsbreidde innan samfunnsfaga, med kompetanse innan særleg vestnorske tema som mellom anna kultur, landskap, næringsstruktur, reiseliv frå fjord til fjell. Ved universiteta og høgskulane er det dessutan brei kompetanse innan offentlege ansvarsområde som helse, samfunnssikkerhet og pedagogikk / utdanning. 2.6 Forskingstema innan privat sektor og næringslivet Forskinga innan næringslivet/private forskingsinstitutt speglar på mange måtar dei sterke fag- og forskingsmiljøa på Vestlandet. Sentrale næringsmiljø særleg innan energifeltet, marin, fiskefôr, næringsmiddel og maritim sektor er representert med omfattande forskingskompetanse og innsats. I internasjonal samanheng er det dessutan verd å merke seg at den Nordiske innovasjonsmodellen er prega av ei svært høgt kompetent arbeidstakargruppe som ofte tek del i forskings- og utviklingsprosjekt, utan at dette vert rekna som forskarårsverk. Det vestnorske næringslivet er prega av stor konkurranseutsetting og internasjonale marknadsutfordringar som stiller krav til oppdatering og ny kunnskapsutvikling innan mange ledd i bedriftene. Det er på denne bakgrunn rett å hevde at vi på Vestlandet har eit godt samsvar mellom fag- og forskingsmiljø og dei samfunns- og næringsutfordringane vi står ovanfor i regionen. Det er derfor eit stort potensial for det Regionale forskingsfondet på Vestlandet å kunne bygge på kompetente og regionalt relevante ressursar i arbeidet med å møte regionale forskingsoppgåver. 5

6 3. Framlegg til prioriterte forskingstema på Vestlandet 3.01 Innleiing Dette avsnittet tilrår priorterte forskingstema som fylkestinga ber styret for det Regionale forskingsfondet på Vestlandet leggje til grunn for sitt arbeide med årlege handlingsplanar og utlysing av regionale forskingsmidlar Forslaget til bestilling er knytt til viktige utviklingstema på Vestlandet Framlegget til prioritering knyter seg til viktige og gjennomgåande utviklingstema i alle dei tre fylka som inngår i forskingsregionen. Det er eit klårt ønskje om å medverke til berekraftig og kunnskapsbasert utvikling av særlege vestnorske ressursar som innan energi/maritim sektor, vestnorsk mat både frå grøn og blå sektor samt innan det vestnorske reiselivet. Innan desse områda har Vestlandet spesielle føremoner, svært spennande utfordringar og ei rekkje viktige utviklingsområde med forskingspotensiale. I tillegg er det i framlegget retta eit særleg søkelys på nokre svært viktig offentlege ansvarsområde på Vestlandet med forskingspotensiale. Dette gjeld innan område som kompetanseutvikling og utdanning, arbeidet med klimatilpassing og sårbarskapsførebyggjande arbeid, ansvaret for regional folkehelse, utfordringar knytt til kommunikasjon samt sentrale spørsmål knytt til fornying innan offentleg sektor og tenesteforvaltning Forskinga har ei viktig rolle Forsking og forskingsbasert kunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling og verdiskaping, både i næringslivet og i offentleg sektor. For bedriftene er det avgjerande å kunne vidareutvikle produkt, produksjonsmåtar, distribusjonssystem m.v. for til ei kvar tid å sikre konkurransedyktig marknadstilpassing. Tilsvarande er det naudsynt med ein effektiv offentlig sektor, som leverer tenester av høg kvalitet til innbyggjarane. Ein effektiv og føreseieleg offentleg sektor er dessutan ein sentral rammeføresetnad for næringslivet. Ny kunnskap og ny bruk av eksisterande kunnskap er grunnleggjande for evne til omstilling og innovasjon som kan sikre langsiktig verdiskaping. God utnytting av den kunnskapen og kompetansen som finnes på regionalt nivå krev samspel mellom ulike aktørar, både regionalt og nasjonalt. Forslaga i dei neste avsnitta er meint å nå slike mål. 3.1 Forskingstema Energi og Maritim Vestlandet som energi og maritim næringsklynge Lange maritime tradisjonar og eit sterkt kompetansemiljø i kombinasjon med geografisk nærhet til energiressursane har ført til etablering av internasjonalt leiande næringsklynger innan energi og maritim verksemd på Vestlandet. Klyngene gir eit bredt aktivitets- og kompetansemessing grunnlag for regional utvikling, kunnskaps- og kompetanseutvikling og etablering av nye bedrifter. Næringane har spilt ei heilt avgjerande rolle for den økonomiske veksten i Noreg dei siste tiåra. Langs heile Vestlandet har det som følgje av dei sterke energi- og maritim relaterte næringane vakse fram ei rekke SMB verksemder som leverandør av produkt og tenester til dei store selskapa, svært mange av desse innan drift og vedlikehaldsområdet. Både energi og maritim relaterte forskingsmiljø på Vestlandet er kjent for å arbeide i nær samhandling med dei operative industrielle miljøa. Dette er ei samhandling som er bygd opp over tid; parallelt med oppbygginga av næringsklynga elles. I framtida vil energiproduksjonen måtte komme frå fleire ulike energibærarar, med auka del fornybar energi. Basert på gode og stabile naturressursar ved og utanfor kysten, har fornybar energi eit potensial til å bli lønnsamt på lengre sikt. Ei utbygging av fornybare energikjelder kan sikre energitryggleik også etter at olja og gassen tar slutt. Utbygging av nye energiformer medverkar også til å sikre arbeidsplassar innan energi og maritim baserte sektorar. 6

7 Ressursgrunnlaget for maritim energiproduksjon frå nye fornybare kjelder på Vestlandet er stort, eksempelvis vindmøller til havs. Felles for fleire av dei nye energiformene er stort ressursgrunnlag, men umoden teknologi. For at vi på Vestlandet skal kunne utnytte og utvikle vårt naturlege potensial, er det heilt nødvendig å satse på forsking. Det er vidare behov for auka kunnskap om korleis energi frå ulike kjelder betre kan verte integrert. Dette gir grunnlag for forsking på smarte energisystem slik at den totale energiutnyttinga kan verte auka Betydningen av kunnskapsbygging og kompetanseutvikling Eksisterande energi og maritim baserte næringar på Vestlandet er sterkt knytt til utviklinga av petroleumsressursane på norsk sokkel. Dette vil framleis vere ei kjerne i den økonomiske aktiviteten på Vestlandet i mange år framover som det er knytt ei rekke viktige forskingsproblemstillingar til. På sikt vil ein komme til eit viktig veiskille ettersom fossile ressursar og produksjonsvolum i Nordsjøen og utanfor Vestlandskysten blir redusert. Samtidig kan ein risikere at fleire oljeselskap reduserer sitt regionale / nasjonale nærvær og rettar auka merksemd mot internasjonale oljeprovinsar. Oppretthald av ein sterk energi - maritim næringsklynge med høg verdiskaping, mange arbeidsplassar og internasjonalt orientert kompetanse vil då være avhengig av andre faktorar enn dei som inntil i dag har vore dei sentrale drivkreftene for utviklinga. Vidare kunnskapsbygging med basis i dei sterke miljøa og verksemdene som finnst i dag, ei klårare spissing i satsingane og transformasjon av verksemds- og kompetansestrukturen mot nye vekstområde (blant anna fornybar energi og distribuerte energisystem) vil vere avgjerande i denne samanhengen. Det må leggast til rette for at energi og maritimt retta forsking vert vidareutvikla med ein særleg innretning mot forskingsfelt som gir kunnskapsoppbygging med omsyn til teknologiutvikling Prioriterte tema for det Regionale forskingsfondet Det er mange store forskingsmessige og kunnskapsintensive utfordringar knytt til den vidare utviklinga av energiproduksjon på norsk sokkel. Eksempelvis er bore- og brønnteknologi eit avgjørande og framtidsretta teknologiområde med stort verdiskapingspotensial for vidareutvikling av petroleumsverksemda. Viktige forskingstema i denne samanheng er utvikling av meir kostnadseffektive leitekonsept for å finne nye ressursar, haleproduksjon (hente ut mest mulig olje / gass frå reservoara), samt miljø og teknologiutvikling. Kunnskapsutvikling innan bore- og brønnteknologi har klare føringar i forhold til CO2 handtering og lagring. Forsking for vidareutvikling av tenlege og meir miljøvennlege offshoreinstallasjonar med vekt på utvikling innan drift og vedlikehald, er eit anna sentralt tema for FoU-miljøet. Viktige temaområde i denne samanheng er inspeksjon og tilstandsbasert vedlikehald, brønn- og reservoarstimulering, havbunnsprosessering, integrerte operasjonar, med vidare. Innan fornybar energiproduksjon er det viktig å fokusere på forskingstema knytt til maritime operasjonar ved offshore vind, utvikling av testområde for offshore vindkraft, forbetring av eksisterande teknologi og materiale i vindmøller, infrastruktur for kraftoverføring og nettilknyting til land, system for å knytte saman ulike typar energibærere. Det er også ønskjeleg å sjå samfunnsfagleg og teknisk-naturvitskapleg forsking samla i ei satsing på å utvikle Vestlandet som energiregion. Det vil skje mykje på det energirelaterte området framover. Klimautfordringane vil tvinge fram omstillingar. Usikkerheit m.o.t. rammevilkår og ny teknologi gjer det nødvendig å arbeide med mekanismar for å introdusere nye teknologiar og introdusere dei i marknaden. Vi må forstå barrierer for omstilling og god handtering av konfliktar (konfliktanalysar som t.d. reiseliv vindkraft eller fiskeri offshore vindkraft). Store program i forskingsrådet og forsking i regi av dei store selskapa vil i hovudsak være ressurskjelde med omsyn til forsking innan de nemnte tema. Det er derfor viktig med FoU- satsingar som er komplementært til dei store forskingsressursane som internasjonale selskap legg inn, med vekt på å stimulere til teknologiutvikling med omsyn til nye løysingar som mindre leverandørselskap kan vidareutvikle seg på - alternativt skape nye verksemder. Erfaring viser at mange små og mellomstore verksemder (som energiklynga på Vestlandet har mange av) ikkje tilstrekkeleg greier å gjere seg nytte av store nasjonale forskingsprogram. Forskingsfondet må legge vekt på å stimulere til at mindre 7

8 verksemder kan delta i FoU prosjekt, i kommersialisering av forskingsresultat, samt som partner i gjennomføring av pilot og uttesting, mv. Det vert rådd til at forskingstema innan følgjande fagområde blir prioritert, retta mot små og mellomstore bedrifter: Boring og brønnteknologi for petroleum og geotermi Subsea teknologi Drift og vedlikehald - offshore konstruksjonar for offshore vind og petroleumsinstallasjonar CO2 fangst, lagring, nyttiggjering/bruk Energieffektivisering Fornybar energi Reduserte utslepp frå transport til havs og frå offshore verksemd. 3.2 Forsking for bærekraftig matproduksjon grøn og marin sektor Styrke og innhald i forskingsfeltet Mat og måltidsnæringane er av stor betydning for den regionale utviklinga på Vestlandet. Næringane er her definert som heile verdikjeda av matproduksjon frå både sjøbasert og landbasert verksemder, frå primærproduksjon via foredling og bearbeiding av råvarene til framstilling av ferdige måltidsprodukt. Vestlandsfylka har alltid vore sterkt påverka av og hatt et stort omfang med omsyn til verdiskaping med omfattande eksport frå fiske og dei siste tiåra frå oppdrett av fisk i første rekke laks, men i aukande grad også andre oppdrettsartar. Landbruket er likeeins ei viktig næring i dei fleste bygdene på Vestlandet, i tillegg til at Rogaland er eit av de fremste landbruksområda i Noreg med ein relativt stor del av norsk landbruksproduksjon. I regionen er det også viktige område for nisjeproduksjonar; t.dinnan frukt og bær. Statistikk frå SSB viser at om lag personar er sysselsett i de tre Vestlandsfylka innan direkte matproduksjon (primærleddet) og næringsmiddelindustrien. Då er sal av matvarer, servering av mat osb. halde utanfor. I tillegg kjem anna matrelatert verksemd knytt til matopplevingar ikkje minst relatert til reiselivsnæringa. På Vestlandet er det tunge forskingsmiljø innan marine næringar og landbruksbasert matproduksjon, eksempelvis knytt til utvikling av nye artar for oppdrettsnæringen, utvikling av unike norske råvarekvalitet, nye måltidskonsept (gastronomi), med meir. Klimaforskinga og forsking om naturgrunnlaget / ressursforvaltning medverkar med nødvendig kunnskapsutvikling m.a. for å førebu nødvendige omstillingar. Det ligg eit omfattande utviklingspotensial med omsyn til økt verdiskaping innan matproduksjon og måltidsnæringa. Norsk matproduksjon har nokre naturlege føresetnader som gjer det viktig og attraktivt å satse på vidareutvikling av desse næringane. Potensialet er i særlig grad innan sjømat som allereie er ei stor og viktig eksportnæring. Det er store utviklingsmuligheiter med omsyn til å tenke nye artar for oppdrett, samt å stimulere til auka foredling og produksjon av meir ferdige sjømatretter også i eksportsamanheng. Samstundes er det også store utfordringar innan marin matproduksjon knytt til dyresjukdom, utvikling av ressursvenleg dyrefor, slaktemetodar, logistikk i transport og marknadstilgang og i samband med arealbruk og ressursforvaltning. Også landbruksnæringa møter i aukande grad internasjonal konkurranse på sine produkt ettersom grensene for handel med matprodukt vert stadig meir opne. Forsking og produktutvikling for å møte nye mattrender vert derfor stadig meir avgjerande for vidareutvikling. Dei regionalt viktige mat og måltidsnæringane står overfor store omstillingsutfordringar. 8

9 3.2.2 Betydningen av kunnskapsbygging og kompetanseutvikling innan mat og måltidsnæringane Analyser peikar m.a. på følgjande utfordringar: Norske produsentar og leverandørar av mat er eksponert for ein stadig skarpare internasjonal konkurranse på så vel pris som kvalitet og særpreg. Den internasjonale konkurransen finn stad både i eksportsamanheng, men også i form av konkurranse i dei lokale butikkhyllene. Råvarekvalitet (hygiene, ernæring, helse, miljø, økologi mv.), sporbarhet, produkteigenskapar, produksjonsforhold, profilering og marknadsinnretning er stadig viktigare. Ei viktig problemstilling i denne samanheng er dei langsiktige konsekvensane av klimaendringane mht råvarekvalitet og produksjon av kvalitetsmat på Vestlandet. Det er behov for å differensiere produkt med tanke på norske og internasjonale marknader. Innan det marine matområdet er forsking for utvikling av nye artar for oppdrett eit viktig satsingsområde på Vestlandet, men også innan tradisjonelt oppdrett av laksefisk er det ei rekkje viktige forskingsutfordingar som potensielt har stor verknad for næringane: Arealbruk og berekraftig ressursforvaltning, Forsking på artane sine optimale vekstvilkår. Forsking på reduksjon av sjukdom og sjukdomsførebyggande tiltak Forsking knytt til produksjon av dyrefor, slaktemetodar, foredling og transport. Forsking og kunnskapsbygging på nemnte områder er av stor verknad for å nå ein visjon om at matproduksjon og matnæringane på Vestlandet skal erobre ein tydelig posisjon i norske og europeiske marknader for kvalitetsmat og differensierte produkt Prioriterte tema for det Regionale forskingsfondet På bakgrunn av analyser og samtalar med ulike aktørar, vert det fremja prioritering av følgjande forskingstema og forskingsutfordringar: Ressursvennlig og bærekraftig matproduksjon o Forholdet mellom produksjonsforhold og klimaendringar o Matproduksjon og arealbruk o Dyrefôr og dyresjukdom o Bruk av marine testorganismar og marine artar som t.d. leppefisk i utvikling av metode for betre fiskehelse og fiskevelferd. o Økologisk mat o Bruk av restråstoff/marine ingrediensar Mat og forbruker o Forbrukarinnsikt inkl. trendar i marknaden /nisjeprodukt o Prosessoptimalisering - t.d. knytt til slakt og foredling o Dokumentasjon av norsk mat og norske råvarer sine eigenskapar Mat og helse o Råvarekvalitet - produktinnhald, kvalitet og sporbarhet o Dokumentasjon - helsemessige fortrinn ved råvarer av høg kvalitet o Matvarer med spesielle eigenskapar Nye artar for oppdrett o Utvikling av nye marine artar slik dette er definert av Vestlandsprogrammet, med vekt på FoU utfordringar som effektiv yngelproduksjon, nedkjemping av sjukdom, marknadsinnsikt, mv. 9

10 3.3 Forskingstema reiseliv Styrke og innhald i forskingsfeltet Reiselivet er ein viktig del av verdiskapinga på Vestlandet. Utanlandske gjestar gav aleine ei verdiskaping på 24 milliardar i Regionen har også teke store marknadsdelar i seinare år. Talet på kommersielle overnattingar har auka med 24,6 % frå , mot 9,7 % i resten av landet. Reiselivet spelar også ei stor rolle for å oppretthalde spreidd busetnad på Vestlandet. Dei positive ringverknadane som reiselivet har for samfunnet, infrastruktur og livskvalitet betyr mykje. Alt som skjer i reiselivet er ikkje like positivt.. Utslepp frå bil, buss, fly og båtar skapar problem for miljø og klima.. Det kan oppstå konfliktar mellom turisme, lokalbefolkninga og andre næringar. Ein kan få slitasje på natur, kultur og kulturlandskap, og sommarturisme aleine skapar ikkje sterke lokalsamfunn. Ei undersøking utført av Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme syner at det er relativt lite samarbeid mellom reiselivsbedriftene på Vestlandet og FoU-miljøa i regionen. Ei årsak til dette kan ifølgje undersøkinga vere rolla til Fjord Noreg og Innovativ Fjordturisme, som i stor grad held denne kontakten på vegne av bedriftene. Fleire av forskingsmiljøa er involvert i reiselivsrelaterte forskingsprosjekt, mellom desse Universitetet i Stavanger, Vestlandsforsking og Noregs Handelshøyskole. I eit berekraftig reiseliv er målet å styrke driftsøkonomien til næringa, lokalsamfunnet og miljøet. Med utgangspunkt i dagens situasjon og mål, krev dette omfattande FoU-innsats for å lukkast. NCE Tourism Fjord Norway og VRI-programma i dei tre fylka vil vere ei drivkraft for utvikling av reiselivsforsking og samspelet mellom forskinga, næringa og offentlege styresmakter Betydning av kunnskapsbygging og kompetanseutvikling Regionen må unngå eit gap mellom Norge sin posisjon som viktig reisemål og korleis vi handterer turiststraumen som kjem hit. I det nyetablerte NCE Tourism Fjord Norway prosjektet vil ein fokusera på sterkare kopling mellom produkt og marknad, på auka berekraft og på betre samhandling og nettverk i næringa for å sikre kvaliteten i både kommunikasjons- og produktdelen i reiselivet. Dette nyskapingsarbeidet vil bli styrka ved at forskingsfondet kan bli nytta til å utforske komplekse problemstillingar i NCE-prosjektet nærare. Reiselivsutvikling er i sin natur svært tverrfagleg. Kultur, lokalsamfunnsutvikling, samferdsletiltak, informasjonstiltak og utvida opningstider er nokre døme på tiltak som delvis vert grunngjevne med betydning for reiselivet. Omvendt er reiselivet viktig for utvikling av lokalsamfunnet. For det offentlege er det viktig at ressursane som vert brukte for å utvikla reiselivet har dokumenterte effektar på eit berekraftig reiseliv som inkluderar det offentlege, heile næringa og heile lokalsamfunnet. Dette krev både gode verkty og langsiktig FoU-innsats. Reiselivsforsking finansiert gjennom regionalt forskingsfond kan gi opning for spennande fagkoplingar, mellom t.d. kulturlandskapsforsking, historieforsking, økonomiforsking, medieforsking, forsking på opplevingsnæringar, miljø og klimaforsking, lokalsamfunnsforsking. Det ligg eit stort potensial i å få til denne typen koplingar i reiselivsforskinga på Vestlandet Prioriterte tema for det Regionale forskingsfondet Hovudmålet forskingsinnsatsen skal medverke til å oppnå er: Styrke reiselivsnæringa strukturelt, miljømessig og økonomisk gjennom ein koordinert produkt- og marknadsstrategi i eit tett samspel med den langsiktige NCE-satsinga. Forskinga skal vidare forankrast i definisjonar av berekraftig reiseliv (ref: WTO og IN/NHO) Prioriterte forskingstema for utvikling av eit berekraftig reiseliv er : Forskingstema skal fastsettast meir presist i ein dialog med NCE, innanfor følgjande hovudområde: Økonomisk resultat for reiselivsnæringa og lokalmiljøet Tematurisme 10

11 Nye former for marknadskommunikasjon Reiselivet og samfunnet Miljø og klima Integrert- og heilskapleg reiselivsutvikling Styringssystem og organisering 3.4 Forskingstema offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet Stort ansvarsfelt med behov for dialog og prioritering Fylkeskommunane ønskjer at det vert etablert ei brei satsing som på ein fleksibel måte kan prioritere utvikling av ny kunnskap på aktuelle tema som er viktig for å fornye offentleg sektor på Vestlandet. Fondsstyret bør ha ein fortløpande dialog med fylkeskommunane for å avklare nærare prioriteringar innanfor dette hovudtema. Det er viktig å avgrense satsinga her i høve til dei store nasjonale forskingsprogramma Styrke og innhald i forskingsfeltet Offentleg sektor er ansvarleg for utvikling av viktige rammeføresetnader for næringslivet, er ein svært viktig tenesteprodusent på vegne av innbyggarane og arbeider med å legge til rette for ei bærekraftig utvikling av dei fleste samfunnsområde under folkevald styring. Mange av dei offentlege utviklingsoppgåvene har regionale særtrekk, eller er tent med å finne særleg regionalt tilpassa løysingar. Særleg viktige regionale offentlege utviklingsoppgåver er knytt til omstilling, tilpassa kompetanseutvikling, klimautfordringa, folkehelsearbeidet, og fornying av offentleg sektor. Samla sett er dette store og viktige utviklingsoppgåver på Vestlandet, der det også er sterke fagmiljø med kompetanse og interesse for områda Betydning av kunnskapsbygging og kompetanseutvikling Offentleg sektor er utsett for store forventningar og store krav til effektiv og kvalitativ leveranse. Det er naudsynt å søkje ny og tilpassa kunnskap som kan stø opp under auka kvalitet i utviklinga av både rolla som regional utviklar og regional tenesteleverandør Prioriterte tema for det Regionale forskingsfondet Framlegget til prioritering av forskingstema søkjer å møte nokre hovudutfordringar i det regionale utviklingsarbeidet. Vestnorsk næringsstruktur gir særlege utfordringar som stiller krav til forståing av samanhengar, likeeins som både offentleg sektor og næringslivet har særlege krav til kunnskaps- og kompetanseutvikling. Offentleg sektor skal møte ei rekkje nye utfordringar dei komande åra, der regionalt arbeid med folkehelse og arbeidet med å førebyggje klima endringar saman med krav til fornying av sentrale forvaltningsoppgåver er mellom dei der det vert retta særleg krav nye og gode løysingar. A ) Offentleg regional arbeid med næringsutvikling og omstilling Gitt næringsstrukturen på Vestlandet er det vesentleg korleis næringslivet vert påverka av globale utviklingstrekk og korleis føretak og myndigheiter kan og bør manøvrere i dette terrenget. Kunnskap om lokale og regionale konsekvensar og effektar av endringar i den globale økonomien, både i bransjane og for den enkelte bedrift gir innsikt i både omstillingsbehov og vekstmuligheiter på kort og lengre sikt. Strategisk omstillingsevne krev også fokus på organisatoriske prosessar knytt til hemmande og fremjande faktorar for læring og kunnskapsbasert utvikling. Her inngår spørsmål om leiing, historikk og kultur, kriseforståing og organisasjons- og prosessdesign viktige forskingstema som kan gje nyttig kunnskap om omstillingsevne i bedrift så vel som lokalsamfunn. Forskinga innan dette feltet bør generelt ha som mål å identifisere sentrale drivkrefter for velluka næringsutvikling og omstilling. B) Riktig kompetanse Eit godt utdannings- og forskingssystem for alle og med høg kvalitet i alle ledd, er ein av dei viktigaste føresetnadene for å vedlikehalde og vidareutvikle den menneskelege kapitalen på 11

12 Vestlandet. Kompetansen i befolkninga må til ei kvar tid kunne møte dei utfordringane som både privat og offentleg sektor står ovanfor gjennom ulike endrings- og omstillingsprosessar noko målet om livslang læring tek høgde for. Fylkeskommunane har ansvar for vidaregåande opplæring, og står innan mange fagområde i ei særs viktig posisjon mellom utdanning og yrkesliv. Innan mange av dei sentrale næringsområde på Vestlandet har det tidvis vore mangel på riktig kompetanse, noko som mellom anna speglar seg i behov for særlege opplæringstilbod og/eller andre vidaregåande kompetanseprogram. Det er viktig med forsking som kan medverke til eit betre tilpassa forhold mellom vidaregåande opplæring og bedriftene sitt behov for kompetanse. Innan prioriterte næringsområde på Vestlandet som maritim, marin, energi, reiseliv og mat sektoren vil dette kunne gi vesentleg bidrag til arbeidet med omstilling og nyskaping som grunnlag for langsiktig verdiskaping. Innan kompetansefeltet er det særleg behov for fokus på forsking knytt til I. Digital kompetanse II. Vidaregåande opplærings for vaksne og fagskuleutdanning III. Læreplanar med eit regionalt perspektiv IV. Entreprenørskap C) Klimatilpassing og samfunnsberedskap Klimaendringane er ei svært stor global utfordring som krev kunnskap og innsats frå alle sektorar og innbyggjarar. På Vestlandet er mange forskingsmiljø opptekne av å utvikle gode kunnskapsmodellar og å søkje gode tekniske løysingar for reduksjon av klimagassar. Men sjølv med store framskritt innan teknologi og stor innsats for å redusere klimautsleppa vil ein måtte tilpasse seg forventa klimaendringar med høgare havnivå, meir nedbør, flaum, ras og uver med meir. Det er behov for forsking som styrker kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med tilpassingstiltak for å møte klimaendringane med dei særtrekk ein kan vente på Vestlandet. Forskingsfeltet har dessutan ein viktig relevans til arbeidet med samfunnstryggleik, der strukturelle endringar innan samferdsle, kommunikasjon og samfunnsorganisering krev ny kunnskap om føresetnader for tilfredsstillande beredskap og konsekvens av eit framtidig Co2 fritt samfunn. D) Regionalt ansvar for folkehelse Folkehelse (levekår m.v.) er ein god indikator på utviklinga i regionen. Helseutfordringar legg føringar for folkehelsearbeidet, og alle samfunnssektorar har ansvar for faktorar som verkar inn på folk si helse. Folkehelsearbeidet krev difor løysingar på tvers av sektorar for å skape gode oppvekst- og levevilkår, samt utvikle eit samfunn som fremjar fellesskap, tryggleik, deltaking og meistring, og legge til rette for sunne levemåtar. Folkehelsearbeidet er sektorovergripande, og frivillige organisasjonar og næringsliv spelar ei viktig rolle. Dei lokale tilhøva er viktige for kva tiltak som skal settast inn for å styrke helsa til innbyggjarane, og korleis desse skal gjennomførast. For å motverke dei aukande sosiale skilnadane i helse er kunnskap om faktorar som skapar både helse og uhelse på lokalt og regionalt nivå viktig. Det er viktig å få kunnskap om korleis samfunnsmessige kvalitetar ved lokalsamfunna slår ut positivt eller negativt, og kva som fremmar eller hemmar ein positiv livsstil for enkeltindividet og grupper i befolkninga. Det er også viktig å få kunnskap om korleis dei tiltaka som vert gjennomført lokalt faktisk verkar inn på helsa. Fylkeskommunane må føre ein folkehelsepolitikk som er basert på kunnskap om regionale og lokale tilhøve. Kva som er fakta for fylka på Vestlandet kan vere noko heilt anna i andre delar av landet. Om vi ikkje tek omsyn til dette vil resultatet av intervensjon kunne bli motsett av det vi ynskjer. Ein presis folkehelseprofil i kommunane vil føre til betre planar og meir relevante tiltak som treff utfordringane lokalt, og vere viktig for lokalpolitisk arbeid og dermed for lokaldemokratiet. Kommunane og lokalsamfunna er den viktigaste aktøren i folkehelsearbeidet, og helsetilhøva varierer med kor i landet ein bur - desse skilnadane er det viktig å få fram. I dag manglar vi statistikk og 12

13 kunnskap på lokalt nivå. Nasjonale data er mangelfulle, og dei som finns kan ikkje alltid brytast ned på lokalt nivå. Dessutan manglar det forsking på folkehelseområdet, og midlar som i dag er disponible på folkehelseområdet går i all vesentleg grad til forsking på sjukdom, dvs. på behandling. Vidare er det viktig å etablere eit system for regelmessige befolkningsundersøkingar om helsesituasjonen i fylka E) Fornying av offentleg sektor Det er viktig med forskingsinnsats som kan medverke til fornying av den offentlege oppgåveforvaltninga. Det er viktig med forskingsinnsats som kan styrke interkommunale løysingar innan tenesteproduksjon og forvaltning. Til dømes er godt utbygde IKT verktøy som er lokalt tilpassa geografiske og forvaltningskulturelle føresetnader truleg eit sentral virkemiddel for å kunne oppretthalde både kvalitet og volum på mange av dei kommunale tenestene i åra frametter. Regionalt tilpassa modellar for effektivt samarbeid mellom lokale og regionale styresmakter om komplementære ansvarsområde, som t.d. entreprenørskap/næringsutvikling, areal- og ressursforvaltning, opplæring/utdanning kan også vere viktig å utvikle som del av fornyingsarbeidet. Kommunikasjon innan og mellom regionar er eit anna svært viktig offentleg fornyingsområde med behov for forskingsinnsats. Offentleg forvaltning står føre utvikling av store og tunge samferdselsoppgåver i åra frametter, og forsking som kan medverke til innovative løysingar her vil kunne ha stor betydning Vestlandet blir som følgje av økt tal innvandrarar stadig meir fleirkulturelt. Dei siste åra har regionen opplevd stor arbeidsinnvandring som følgje av mangel på arbeidskraft innan fleire sektorar. Offentleg sektor sitt tilbod, kommunikasjon, relasjonar og muligheiter til å utøve støtte blant brukarar/klientar vert utfordra på stadig nye måtar etter kvart som nye grupper flytter til Vestlandet og talet på personar med migrasjonsbakgrunn aukar. Det er behov for systematisk forsking om korleis offentleg sektor møter innvandrar- og minoritetsgrupper, korleis ein makter å integrere desse, samt kva utfordringar som oppstår og om løysningar på desse. 4 Utforming av arbeidet i det Regionale forskingsfondet på Vestlandet Til ordninga med Regionale forskingsfond er det laga ei utforming som legg rammer for så vel styring, organisering og forvaltning av dei aktuelle forskingsressursane. Eiga sak vert fremja vedrørande organisering og styring av fondsarbeidet. I dette avsnittet vert det retta søkelys på innretninga med ulike kategoriar for søknad og tildeling av midlar frå forskingsfondet, slik Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Noregs forskingsråd har bestemt dette. 4.1 Meny av søknadstypar Det er bestemt at midlar frå dei regionale forskingsfonda skal ta utgangspunkt i følgjande meny av søknadstypar: Regional kvalifiseringsstøtte for å utvikle FoU-prosjekt som kan kvalifisere til støtte i regionale forskingsfond eller andre FoU-finansieringsordningar på eit seinare tidspunkt. Regionale bedriftsprosjekt som skal styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innanfor fondet sine prioriterte satsingsområde. Regionale offentlege prosjekt som skal utløyse og styrke FoU-aktiviteten i offentlege verksemder innanfor fondets prioriterte satsingsområde. Regionale forskarprosjekt som skal medverke til ny kunnskap om relevante problemstillingar for det aktuelle regionale forskingsfondet. Regionale institusjonsprosjekt der formålet er å styrke eit forskingsmiljø innanfor regionalt prioriterte område. Regionale problemstillingar i nasjonale program der midlar vert kanalisert til nasjonale program med det formål å løfte fram problemstillingar av regional relevans på den nasjonale 13

14 forskingsagendaen. Med unnatak av ordninga med regional kvalifiseringsstønad vil søknadstypane vere avhengig av kvalitetssikring gjennom nasjonale ekspertpanel, og i desse tilfelle legg ein opp til at utlysingstidspunkta vert koordinert med Forskingsrådet sine søknadsfristar. Forskingsrådet vil administrere ekspertpanel som vert sett saman bl.a. etter forslag frå regionane. Dei regionale sekretariata innstiller prosjekt til løyving ovanfor styret, bl.a. basert på kvalitetskarakter satt av ekspertpanela og karakterar for regional relevans og andre kriterium sett av styret. Det er gitt som føresetnad at styret for kvart regionale forskingsfond skal kunne ta stilling til bruken av dei ulike punkta i menyen over. Fylkestinga i fondsregionen vil i samband med desse vurderingane rå til at det vert lagt vekt på særleg dei første åra å nytte seg av ordninga med Regional kvalifiseringsstønad. Slik vil ein kunne oppnå ei brei mobilisering kring ambisjonane med det regionale forskingsfondsarbeidet, og ikkje minst få fram gode prosjektidear med regional forankring. Både dei regionale bedriftsprosjekta og dei regionale offentlege prosjekta er ordningar som vil passe godt med dei tematiske prioriteringane som er fremja i bestillinga til styret for det Regionale forskingsfondet på Vestlandet. På den andre sida er det grunnlag for å vurdere ordningane Regionale forskarprosjekt og Regionale instituttprosjekt med noko varsemd den første tida. Dei Regionale instituttprosjekta vil kunne gje eit for sterkt fokus på forskingsmiljø framfor forskingsresultat, medan Regionale forskarprosjekt kanskje først skal kome i vurdering etter at fondsarbeidet har utvikla si eiga form og retning. Ordninga med Regionale problemstillingar i nasjonale program er svært interessant å vurdere i dei tilfelle der det innan dei prioriterte tema er klart identifiserte regionale problemstillingar der det er tydeleg at anna forskingsfinansiering ikkje når fram. 4.2 Samarbeid mellom fond om tema, Fleire av forslaga til prioritering for det Regionale forskingsfondet på Vestlandet gjeld tema som det også vert arbeidd mykje med i andre geografiske fondsregionar. Det er viktig å knyte seg til gode utviklingsprosessar som alt finn stad på tvers av slike regionar, og dessutan søkje nye og kraftfulle partnarskap der dette kan stimulere til fagleg utvikling. Slik vil ein også kunne styrke sin posisjon ovanfor den tillyste 15 % delen av fondsavsettinga, som skal tildelast etter ein open konkurranse der samarbeid vil verte vektlagt. Arbeidet innan Vestlandsprogrammet for nye marine artar er eit særleg aktuelt tema innan ei slik ramme, som bør kunne løyse ut midlar frå den nasjonale konkurransepotten i forskingsfondet. 4.3 Samhandling med andre virkemiddel Både fylkeskommunane, forskingsrådet, Innovasjon Norge og SIVA har verkemidlar som må spele godt saman med regionale forskingsfond. Fylkestinga på Vestlandet vil be styret for det Regionale forskingsfondet å halde kontinuerleg fokus på korleis desse verkemidlane verkar i forhold til kvarandre. Dette forholdet må inngå i rapporteringa frå fondsstyra, som skal gi relevant informasjon til styringsorgan i deltakarfylka og i Kunnskapsdepartementet. 14