Framtidas lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord. Versjon 1.0

Save this PDF as:
Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidas lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord. Versjon 1.0"

Transkript

1 Framtidas lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord Versjon 1.0 Nordfjordeid, 28. januar

2 Innhald 1 Samandrag side 3 2 Oppnemning, mandat og arbeidsform side 4 3 Nokre sentrale helsepolitiske dokument side 6 4 Lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelproblem i Nordfjord side Målgruppe side Organisatoriske løysingar side Fullintegrerte tenester side Konsultative tenester side Personleg koordinator på tvers av tenestenivåa side Pasientløyper side Døgnpost side Ambulante tenester som lågterskeltilbod side Akuttfunksjonen side Polikliniske tilbod side Dagtilbod side Fagleg innhald side Utgreiing side Behandling side Arbeid og helse side Brukarmedverknad side Pårørande side Samhandling med andre avdelingar i Helse Førde side Forsking side Oppsummering av Nordfjordmodellen side 19 5 Trong for personell side 21 6 Gjennomføring side 22 2

3 1. Samandrag Nedanfor presenterer vi ein modell for framtidas lokalsjukehustilbod for menneske med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord. Tilbodet vert organisert som ein del av Nordfjord psykiatrisenter. Arbeidsgruppa understrekar at det heilskapen i modellen, og ikkje dei einskilde modulane, som gjev eit slagkraftig og truverdig tilbod. Modellen må difor bli vurdert samla, og arbeidsgruppa har lita tru på at det let seg gjere å gjennomføre berre delar av den. Tilstrekkeleg ressursar i kommunane/nav er eit vilkår for gjennomføring av modellen. Mål for prosjektet Ruseininga skal gje eit tilbod til menneske i Nordfjord med rusmiddelproblem. Alle pasientog alderskategoriar er velkomne, men målet er at ein skal kome i kontakt med brukarane tidlegare i forløpet enn tradisjonelle døgnpostar gjer. Dette skal vi oppnå ved å ha låg terskel for kontakt, korte ventetider og eit fleksibelt system av tenester som byggjer vidare på styrken i det desentraliserte psykiske helsevernet med fullintegrerte rustilbod. Brukarmedverknad skal bli sikra på system- og individnivå, og ruseininga skal gje høvelege tilbod til dei pårørande. Tillitsfull samhandling med brukaren, dei pårørande og kommunen/nav er ein føresetnad for at modellen kan bli sett ut i livet. Innhald Døgnposten vil ha seks ordinære døgnplassar og ein brukarstyrt plass for personar som har skriftleg avtale om det. Døgndrifta skal rette seg særleg inn mot å stette trongen for akutt intervensjon, avrusing og stabilisering. Døgnposten kan ta i mot pasientar heile døgeret. Dagposten ved psykiatrisenteret vert styrkt slik at den kan gje tilbod til personar med rusproblem. Tilbodet vil vere ressurs- og betringsorientert med stor vekt på fysisk aktivitet. Ambulant team ved psykiatrisenteret vert styrkt slik at det kan vere opent heile døgeret. Teamet gjev eit lågterskeltilbod, og alle kan kontakte teamet utan tilvising. Teamet vil syte for akuttilbod døgnet rundt i lag med Nordfjord legevakt, døgnposten og psykiatrisenteret elles. Poliklinikken vil halde fram som vurderingseining for tverrfagleg spesialisert behandling for rusavhenging og tilby utgreiing, behandling og rehabilitering i tillegg til konsultative tenester. Post 1 (den ålmenpsykiatriske døgnposten) vil, i tråd med nasjonale retningsliner, ha hovudansvaret for å behandle personar med samtidig rusliding og alvorleg psykisk liding. Samhandlinga vil bli sikra gjennom stor vekt på utoverretta og konsultative tenester, felles koordinator på tvers av tenestenivåa og utvikling av pasientløyper som syner korleis tenesteytarane skal forplikte seg i fellesskap. Ressursar Modellen let seg gjennomføre med dei ressursane som låg inne i dei opphavlege planane for ruseininga. Sjå punkt 4.6 for ein illustrasjon av Nordfjordmodellen. Forkortingar som vert nytta i dokumentet TSB tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (som er det offisielle namnet på spesialisthelsetenestene for personar med rusmiddelrelaterte problem) LAR lækjemiddelassistert rehabilitering DPS distriktspsykiatrisk senter (som har lokalsjukehusfunksjonen i psykisk helsevern) 3

4 2. Oppnemning, mandat og arbeidsform Direktør for Psykisk helsevern, Ole Christian Reusch, oversende 15. november 2011 mandat for ei arbeidsgruppe som skal utgreie oppretting av ei ruseining ved Nordfjord psykiatrisenter. Mandatet var i to punkt, A og B: A: Oppstart og etablering Prosjektgruppa skal ta utgangspunkt i desse og med bakgrunn i tidlegare planar utarbeide driftskonsept med oppdatert funksjonsplan for ruseeining i Nordfjord kartlegge behov for tenester innan rus i Helse Førde syte for kontakt med Helse Vest for å avklare behov for tenester til andre helseføretak vurdere driftskonsept, bemanning og kompetanse til ny ruseining samarbeide med HR-direktør i omstilling og kompetansebygging for helsepersonell som får nye tilbod innan ruseininga/psykiatri legge fram årsbudsjett for etablering av ny ruseining rapportere til styringsgruppa for prosjektet B: Framtidig modell Det skal straks startast eit arbeid med utvikling av ein modell for framtidas lokalsjukehus for rusmiddelavhengige pasientar ved Nordfjord sjukehus. I dette arbeidet vert samhandling med kommunane i Nordfjord-regionen sentral. Følgjande områder kan vurderast særskilt: Modellar for utvikling av ruskompetanse i lågterskeltiltak som møter brukarar av alkohol og narkotika i ein fase kor problema er små og overkommelege Modellar for samarbeid med helsestasjon, skule og eventuelt politi om førebyggjande rustiltak overfor barn og unge Modellar for bruk av personlig koordinator slik av brukarane har ein person å forhalde seg til både i kommune- og spesialisthelsetenesta Modellar for utvikling av oppsøkjande verksemd i samarbeid med kommunane, eksempelvis førebyggjande familieteam retta mot tidlig intervensjon og førebygging overfor gravide/foreldre med rus og/eller psykiske problem og barn frå fødsel og til skulealder. Modellar for utvikling av forlaupstenking i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetenesta med utgangspunkt i faktorane tilgjenge, kontinuitet og individuelt tilpassa tilbod. Modellar for utprøvning av fysisk trening for rusmiddelavhengige, sjå Punkt B i mandatet er kome til etter at Helse Vest har motteke eit notat frå Helse- og omsorgsdepartementet dagsett 10. november 2011 om Momenter til utvikling av framtidens lokalsykehus ved Nordfjord sjukehus i samarbeid med kommunene i Nordfjord-regionen for rusmiddelavhengige pasienter. Her står det mellom anna: Det var enighet om at modellen presenteres i stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken som legges frem i Et forslag til modell fra Helse Vest RHF må foreligge (i utkast form) i løpet av januar Teksten kan senere justeres i samråd med Helse Vest RHF. Dette dokumentet gjer greie for korleis arbeidsgruppa har handtert punkt B i mandatet. Det er utarbeidd av ei arbeidsgruppe nedsett i samråd med styringsgruppa for lokalsjukehusprosjektet, som i møte 2. desember 2011 avgjorde at utgreiinga skal vere ein del av lokalsjukehusprosjektet. 4

5 Arbeidsgruppa var sett saman slik: - Siv Olaug Emdal, tillitsvald, FO - Ragnhild Holm, leiar, NAV Vågsøy - Solfrid Lillebø, brukarutvalet, Helse Vest - Karin Mikalsen, Brukarutvalet i Helse Førde - Berit Wetlesen, helse- og sosialsjef, Stryn kommune - Jørgen Rolighed Bergset, spesialkonsulent, Nordfjord psykiatrisenter - Rune Engeseth, kommunalsjef, Eid kommune - Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter (leiar og skrivar) Arbeidsgruppa hadde møte , og Den opphavlege arbeidsgruppa, som skal arbeide vidare også med punkt A i mandatet, har vore nytta som referansegruppe i arbeidet. 5

6 3. Nokre sentrale helsepolitiske dokument Posten skal innfri sentrale føringar for framtidas lokalsjukehustilbod for målgruppa. Arbeidsgruppa fann det rett å ta utgangspunkt i Nasjonal helse- og omsorgsplan, Rapport om narkotika frå Stoltenbergutvalet, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser og IS-1 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 frå Helsedirektoratet. Regjeringa skriv i Meld. St. 16 ( ), Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Tilbudene til rusmiddelavhengige er blitt styrket betydelig kvalitativt og kvantitativt siden rusreformen i Samtidig har det vært betydelig økning i antall nyhenvisninger for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Dette har blant annet medført at ventetidene de seneste årene har økt og andel brudd på behandlingsfristene har vært høy. ( ) I tråd med målene i samhandlingsreformen bør det utvikles mer lokalbaserte tjenester for rusmiddelavhengige. Avtaler mellom kommuner og helseforetak vil legge til rette for helhetlige, sammensatte og sammenhengende behandlingskjeder. I tillegg vil det være nødvendig at strukturen og organiseringen av tjenestene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, i større grad tilpasses strukturen og organiseringen av tjenestene i den øvrige spesialisthelsetjenesten og da i første rekke det psykiske helsevernet. Dette ikke minst fordi en betydelig andel rusmiddelavhengige har sammensatte lidelser, og da i særlig grad psykiske lidelser. Vurdering Modellen som vert skildra i dette dokumentet skal sikre lett tilgjenge til lokalbasert, tverrfagleg spesialisert behandling for ruslidingar. Tenesta skal vere integrert i det psykiske helsevernet for å sikre heilskaplege og samanhangande tenester for personar med samansette problem. Stoltenbergutvalet overleverte 16. juni 2010 Rapport om narkotika til Helse- og omsorgsdepartementet. Under overskrifta Behandling og oppfølging kjem utvalet med desse råda: 9 Etabler mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet (MO-sentre). 10 Overfør vurderingsenhetenes oppgaver til MO-sentrene. 11 Åpne egne ungdomsmottak som del av MO-sentrene. 12 Sikre god informasjon og tett kontakt med pårørende. 13 Samle økonomisk og faglig ansvar for mottak, behandling og langsiktig oppfølging på ett forvaltningsnivå. 14 Gjør en trygg bo-situasjon til en del av behandlingen. 15 Sikre oppfølging av narkotikaavhengige under og etter fengselsopphold. 16 Harmoniser regelverk for tvang, og utarbeid nasjonale råd eller retningslinjer for tjenestene. 17 Sikre tydelig ansvars- og arbeidsdeling mellom psykisk helse og rusfeltet. 18 Avvikle egenandelene for behandling av narkotikaavhengighet. 19 Start behandling med medisiner når den enkelte trenger det. 20 Legg behandling og oppfølging til kvalifiserte fagmiljøer i MO-sentrene. 21 Baser behandling på tillit fremfor kontroll; reduser bruken av urinkontroller. 22 Åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (forslag fra Andresen, Haga, Hagen, Skog Hansen og Stoltenberg). Nedanfor har vi teke inn litt utfyllande tekst om MO-senter. 6

7 Formålet med MO-sentre skal være å sikre rask tilgang til hjelp og samle mottak, behandling og langsiktig individuell oppfølging i ett kompetent tverrfaglig miljø. Sentrene skal 1) ta imot og følge opp den avhengige så lenge det er nødvendig, 2) ha ansvaret for å samordne tjenestene den enkelte har behov for, og 3) fungere som en bro mellom ulike tiltak ved å tilby polikliniske tjenester, medisiner og oppfølging, også i perioder der brukeren venter på plass ved ruspoliklinikker og døgninstitusjoner. MO-sentre samler dermed ansvaret for hele behandlingsforløpet: mottak, utredning, tilgang til medisiner, midlertidig poliklinisk behandling, henvisning til spesialistbehandling, bolig, sosiale tiltak og tett personlig oppfølging av en koordinator. For at dette skal være mulig, må MO-sentre ha høy rusfaglig kompetanse med lege, psykolog, sosialarbeider og sykepleier blant sine ansatte. MO-sentrene kan også være base for ambulante team. MO-sentrene må, på samme måte som en legevakt, være døgnåpne eller ha døgnvakt, og ta imot uten noen form for henvisning. Her skal den narkotikaavhengige alltid være velkommen, og ingen skal bli avvist. Her er det omsorg, mat, dusj og en seng, om nødvendig. Her er det samtidig tilgang til spesialisert medisinsk ruskompetanse, nødvendige medisiner og en å snakke med. Her er det fleksibilitet og raushet. Vurdering Vår arbeidsgruppe har ikkje kompetanse til å ta stilling til framlegg 13, 16, 18 og 22. Dei andre punkta kan i større eller mindre grad bli oppfylte i den modellen som her blir lagt fram. Målet er å oppfylle dei viktigaste forventningane til eit MO-senter. I Nordfjord er alkohol og vanedannande medikament vel så store problem som narkotika, og modellen vår må også gje eit høveleg tilbod til personar med slike vanskar. Helsedirektoratet ga 19. desember 2011 ut Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse ROP lidelser (IS-1948). Her heiter det mellom anna: Selv om det har vært økt oppmerksomhet på personer med en ROP-lidelse de siste årene, er det fortsatt mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og oppfølging. Det er derfor behov for en beskrivelse av hvordan utredning, behandling og oppfølging av mennesker med ROP-lidelser bør gjøres, samt en beskrivelse av tjenestenes roller og ansvar. Det kan ofte være vanskelig å peke eksakt på den ansvarlige instansen. Det er derfor grunnleggende at tjenestenivåene samarbeider internt og mellom nivåene slik at de som trenger det, får god og forsvarlig hjelp. ( ) For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan. Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid. Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende. 7

8 Vurdering Modellen som vert skildra her, er eit samhandlingsprosjekt som skal sikre at kommunane/nav og spesialisthelsetenesta i fellesskap tek ansvar og fordeler arbeidsoppgåvene slik det tener saka best. Helsedirektoratet omtaler tilboda til personar med rusmiddelrelaterte problem slik i utkast til IS-1 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012: Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette skal vi få til gjennom et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, lav ventetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukernes rolle skal bli tydeligere. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet.( ) Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt på en faglig og kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre pasientene trygge tjenester av god kvalitet. Det må legges til rette for sammenhengende og helhetlige behandlingsforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. ( ) Tilgjengeliggjør tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingstilbudet til unge under 23 år må gis særskilt prioritet. Ventetiden må reduseres og befolkningen sikres tilgang til nødvendige akuttjenester. Nødvendig og forpliktende samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste må sikres slik at oppfølging før, under og etter behandling ivaretas. Vurdering Modellen vår tek inn over seg signala om brukarmedverknad, samhandling, tilgjenge, ventetider og nærleik. Den er i pakt med nasjonale mål og prioriteringar. 8

9 4. Lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelproblem i Nordfjord Modellen skal skildre eit framtidsretta lokalsjukehustilbod til personar med rusmiddelrelaterte problem. Lokalsjukehustilbod tyder i denne samanhangen at tiltaket er retta mot dei seks Nordfjordkommunane Selje, Vågsøy, Gloppen, Hornindal, Stryn og Eid med om lag innbuarar. Om lag av desse er 18 år eller eldre. tilbodet skal stette trongen for spesialisthelsetenester innanfor tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i opptaksområdet med unnatak av særleg spesialiserte tenester, som til dømes behandling i terapeutisk samfunn. Lokalsjukehusfunksjonen i psykisk helsevern ligg til Nordfjord psykiatrisenter, som er eit fullt utbygd distriktspsykiatrisk senter (DPS). Det er avgjort at døgnposten skal vere ein del av senteret, og det er naturleg at også andre tilbod til personar med rusmiddelrelaterte problem vert knytte til senteret. Det vil bli trong for tenester frå Nordfjord sjukehus, og dette er skildra nedanfor i avsnitt 4.4. Med omgrepet ruseininga meiner vi i resten av dokumentet den delen av tverrfagleg spesialisert behandling for rusavhengige (TSB) som skjer i regi av Nordfjord psykiatrisenter. Ruseininga omfattar døgnposten og den delen av TSB som skjer i regi av andre einingar ved senteret, til dømes i dagposten eller poliklinikken. Ruseininga skal byggje vidare på den kommunenære modellen som Nordfjord psykiatrisenter har utvikla. Det ligg i dette at spesialisthelsetenesta skal hjelpe den kommunale helseog sosialtenesta til å løyse sine oppgåver og at grenseoppgangen mellom tenestenivåa er mindre interessant enn dei resultata ein kan oppnå i forpliktande samarbeid om felles oppgåver. Samarbeidet mellom ruseininga og bustadkommunen/nav vil vere avgjerande i alle fasar av handsaminga. Modellen vår er eit samhandlingsprosjekt der kommunane og spesialisthelsetenesta sin samla innsats er ein føresetnad for å lukkast. Pasientane vil trenge ordinære kommunale tenester, til dømes fastlegen. Ambisjonane avheng elles av i kor stor grad partane er viljuge til å investere i felles løysingar, til dømes kva gjeld førebygging, koordinering av tenestene og oppsøkjande team. Modellen krev at kommunane har høve til å drive god rusbehandling og at NAV rår over eigna verkemiddel. Kommunane/NAV har i dag ruskonsulentar finansierte med øyremerkte midlar. Modellen vår føreset at ordninga med ruskonsulentar i kommunane vert vidareført. 4.1 Målgruppe Lokalsjukehustilbodet for personar med rusmiddelproblem rettar seg mot personar som har rusmiddelrelaterte problem eller er avhengige av spel eller androgene steroid. Personar som samstundes har psykoselidingar, vil som hovudregel få tilbodet sitt ved Post 1 ved Nordfjord psykiatrisenter i nært samarbeid med ruseininga. Tenestene skal vere tilgjengelege for pasientane tidleg i forløpet, slik at ein kan gripe inn før problema vert for omfattande. Ruseininga vil leggje til rette for tidleg intervensjon ved å ha korte ventetider og yte tenester utanfor sjukehusområdet i samarbeid med kommunane/nav. Ruseininga skal også gje tilbod til pårørande til personar med rusmiddelrelaterte problem. Pårørande kan vere ein uvurderleg ressurs som det er viktig å nytte til beste for pasienten. Dei kan også trenge hjelp for sin eigen del, og ruseininga lyt sjå til at dei får høveleg støtte. 9

10 4.2 Organisatoriske løysingar Modellen har eit mangfald av tenester som er organiserte så fleksibelt som råd. Dette vert gjort ved å satse vidare på det som til no har synt seg gunstig i tilbodet til menneske med psykiske lidingar i Nordfjord; eit utoverretta og kommunenært psykisk helsevern med fullintegrerte tilbod for menneske med rusmiddelrelaterte problem Fullintegrerte tenester I Helse Førde er psykisk helsevern og TSB fullintegrerte tenester. Vurderingseiningane er lagde til psykiatriske poliklinikkar. Døgnpostane i psykisk helsevern har tradisjon for å ta ansvar også for personar med rusproblem som hovuddiagnose. Denne løysinga har ført til at spesialiseringsgraden kanskje er noko mindre enn i reindyrka tenester. Etter arbeidsgruppa sitt syn er dette meir enn oppvega av samdriftsføremonene. Integrasjonen har fremja brei spesialistkompetanse der TSB og psykisk helsevern har blitt eit fellespensum for alle tilsette. Integrasjonen har også motverka samhandlingsproblem mellom psykisk helsevern og TSB - ettersom den same instansen uansett har ansvaret. Framtidas lokalsjukehus for personar med rusmiddelrelaterte problem lyt byggje på styrkane i den lokale tradisjonen og organiseringa, og vidareutvikle gunstige arbeids- og samarbeidsformer som er innarbeidde i psykisk helsevern i Nordfjord. Ved å sjå psykisk helsevern og TSB i samanhang, og satse på sterkare integrasjon mellom kommune- og spesialisthelsetenestene, kan ein få eit breiare tenestetilbod og meir robuste og ressurseffektive løysingar både for TSB og psykisk helsevern Konsultative tenester Ved Nordfjord psykiatrisenter er det tradisjon for utoverretta arbeid. Det er tre hovudmål med den konsultative aktiviteten: styrke kompetansen og det faglege fellesskapet auke sjansen til å gripe tidleg inn ved tilbakefall koordinere tenestene og gje betre langtidsoppfølging av dei mest sårbare pasientane. Alle kommunane i opptaksområdet har tilbod om konsultasjonsdag ved psykiater ein dag i månaden. Dei disponerer sjølve arbeidstida til psykiateren, og deler av tida går med til rusrelaterte oppgåver. Dei som er tilsette for å ivareta TSB har faste utekontordagar i kommunane, der dei samhandlar med NAV, fastlegar, psykisk helseteam og andre kommunale instansar. Dette arbeidet lyt halde fram og intensiverast. Kommunane vert innbydde til å sende deltakarar når senteret skipar til fagdagar eller undervisingsprogram. Dette gjeld TSB på line med psykisk helsevern. Ruseininga vil òg på spørsmål kunne undervise i den einskilde kommunen over dei tema kommunen ynskjer. Mandatet bed oss om å greie ut samarbeid med helsestasjon, skule og politi om førebyggjande rustiltak retta mot born og unge. Arbeidsgruppa meiner at dette er eit felt som kommunehelsetenesta må ha størst ansvar for. Spesialisthelsetenesta må likevel kunne vere til hjelp, gje råd og samarbeide om avvikling av førebyggjande tiltak til dømes slik ein i psykisk helsevern har gjort i VIP-undervisinga (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse) i vidaregåande skular. Ruseininga må òg kunne samarbeide med kommunane og NAV om opne undervisingstilbod, publikumskveldar og andre opplysningstiltak. Mandatet ynskjer òg ei skildring av korleis ein kan drive oppsøkjande og førebyggjande 10

11 verksemd i samarbeid med kommunane, til dømes førebyggjande familieteam retta mot tidleg intervensjon og førebygging andsynes gravide eller foreldre med rus og/eller psykiske problem og borna deira. Eit slikt arbeid vil krevje tett samarbeid med barnevern, familiekontor, barnehage, skule og helsestasjon så vel som med Nordfjord barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Dette tilseier at kommunen tek leiinga i slike saker. Oppgåvene føreset at arbeidet vert gjort i heimane eller andre stader i bustadkommunen. Tilsette i ruseininga bør delta i einskildsaker når det er føremålstenleg. Nordfjord psykiatrisenter er vertskap for eit nettverk mellom NAV, brukarrepresentantar, kommune- og spesialisthelsetenesta som har som føremål å fremje læring i lag og av kvarandre. Nettverksmøte vert kombinert med fagdagar og skal gje refleksjon over praksis og koordinert tenesteutvikling. Denne modellen skulle også eigne seg for rusfeltet. Vi ynskjer å utvide nettverket til å omfatte TSB og ruskonsulentar i kommunane/nav Personleg koordinator på tvers av tenestenivåa Pasientar og pårørande i TSB og psykisk helsevern klagar ofte over manglande samanhang og oversyn over tilbodet dei får. I statsbudsjettet for 2012 står det: Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering. Framtidas lokalsjukehus for personar med rusmiddelrelaterte problem må råde bot på dette. All innsats må vere tilpassa den einskilde sin trong. Dette sikrar vi best ved at arbeidet vert forankra i ein individuell plan som tek utgangspunkt i kva pasienten sjølv ynskjer å oppnå. Retten til individuell plan skal verte innfridd for alle pasientane. Ein individuell plan vil sikre medverknad frå pasient, pårørande og samarbeidande instansar. Planen vil vere eit verkty for gode samarbeidsrelasjonar, rasjonell arbeidsdeling og klår fordeling av ansvar. Planen bør mellom anna ta stilling til bustad, økonomi, somatisk helse, psykisk helse, sosialt nettverk og arbeid eller utdanning. Mange pasientar som treng det, får ikkje i dag tilbod om individuell plan. I ruseininga vil ein individuell plan vere obligatorisk for alle som ikkje reserverer seg mot det. Kriseplan til bruk ved tilbakefall bør alltid vere ein del av den individuelle planen. Den pasientansvarlege har ansvaret for at arbeidet med planen vert starta opp. Planen skal lagast i lag med pasienten og involverte instansar, og pårørande vert tekne med når pasienten samtykker til det. Ordninga med pasientansvarleg lege skal erstattast med ei ordning der alle pasientar i spesialisthelsetenesta får oppnemnd ein koordinator som skal vere pasienten sitt faste kontaktpunkt. Spørsmålet er om det no er på tide å ta dette eit steg lenger ved å oppnemne ein koordinator som har ein myndigare funksjon, à la ein case manager, og som har ansvaret for heilskapen i pasienten sitt tilbod uavhengig av tenestenivå. Arbeidsgruppa meiner at dette bør prøvast ut. Nokre personar med rusmiddelrelaterte problem vil berre vere i kontakt med spesialisthelsetenesta i kort tid. I slike saker bør tilsette i kommunen/nav vere koordinator gjennom heile pasientløypa, også under innlegging i døgnposten. I andre saker vil ruseininga vere involvert over lang tid, og det vil vere naturleg at tilsette der har koordinatoransvaret. Brukaren si ansvarsgruppe bør peike ut den koordinatoren som er mest føremålstenleg, og pasienten sitt ynskje skal vege tungt. Vilkåra for ordninga må vere at: det vert sett av ressursar til føremålet ein unngår utskifting av koordinator tilsette i spesialisthelsetenesta venner seg til at kollegaer i kommunehelsetenesta får ei myndigare rolle også medan spesialisthelsetenesta har det kliniske ansvaret 11

12 koordinatoren får mynde til å søkje om spesialisthelsetenester utan å gå via mellomledd Pasientløyper Det er aukande interesse for å skildre vanlege pasientløyper. Føremonene er at ein får betre koordinering av tenestene og klårare ansvarsdeling. I Nordfjord har det aldri vore utarbeidd pasientløyper i TSB eller psykisk helsevern. Det har ikkje vore opplevd som noko sakn, mest sannsynleg av di dei små forholda med tett og personleg kontakt mellom tenesteytarar på ulikt forvaltningsnivå fremjar smidig og ubyråkratisk problemløysing. Arbeidsgruppa tilrår ei rad nye tenester. Gruppa går òg inn for ein del uortodokse løysingar, til dømes ein ny og meir sentral koordinatorfunksjon på tvers av forvaltningsnivåa. Dette tilseier at kommune- og spesialisthelsetenesta bør utarbeide pasientløyper som syner korleis partane forpliktar seg i fellesskap, avklarar samhandling og ansvarsdeling, mobiliserer ressursar og set fleksibilitet i system. I dette arbeidet vert det avgjerande å skildre korleis kontinuitet og tilgjenge skal sikrast for alle, også for pårørande. Når vurdering av ei tilvising konkluderer med at ein pasient får tilbod om helsetenester, bør ein samstundes skissere ei forventa individuell pasientløype Døgnpost I Sogn og Fjordane er det særs vanskeleg å skaffe eit akuttilbod for personar med rusmiddelrelaterte problem. Ventetidene for avrusings- og stabiliseringsopphald vert opplevde som urimeleg lange. Døgnposten skal bøte på dette ved å tilby kortvarige innleggingar for menneske med alle typar rusproblem. Målgruppa vil ofte ha blandingsmisbruk, misbruke illegale rusmiddel og ha samansette sosiale vanskar i tillegg til somatiske og psykiske helseproblem. Døgnposten har eigne avsnitt for kvinner og menn. Det er eigne opphaldsrom knytte til desse, slik at gruppene kan haldast skilde når det er ynskjeleg av faglege omsyn. Arbeidsgruppa rår til at døgnposten har seks plassar og at hovudoppgåva er å tilby kortvarige opphald ved kriser og for stabilisering og avrusing som ikkje treng medisinsk overvaking. Pasientane bør ha høve til å inngå friviljug avtale om tilbakehald etter 10.4 i helse- og omsorgstenestelova. I tillegg skal det vere ein plass for pasientar som har avtale om brukarstyrt plass. Skal ein så liten døgnpost bli driven med tradisjonell turnus med tre skift, vil det føre til svært mange små stillingsbrøkar for dei tilsette og lite kontinuitet for pasientane. Ein tilpassa medlevarturnus med vaken nattevakt er truleg eit betre alternativ. Ein avtale om brukarstyrt plass skal vere skriftleg, forankra i ein individuell plan og inneber at pasienten kan nytte seg av plassen når som helst i inntil fem døger om gongen. Det er pasienten sjølve som tek initiativ til innlegging, og ein treng ikkje tilvising frå helsepersonell. I psykisk helsevern har denne ordninga sikra lett tilgjenge til spesialisthelsetenester, styrka myndet til brukaren og redusert bruken av døgnopphald. Ordninga bør prøvast ut i rusfeltet. I Helse Førde skal indremedisinske avdelingar framleis ha ansvaret for medisinsk avrusing, som med fordel kan skje ved Nordfjord sjukehus. Døgnposten skal likevel ta i mot pasientar for kontrollert nedtrapping og avvenning frå rusmiddel. Oppfølging etter utskriving er avgjerande for at døgnopphald skal vere nyttige som anna enn avlasting og time-out. Tilsette i døgnposten kjem til å følgje opp pasientar der dette er naturleg og føremålstenleg, og ambulant team og poliklinikken blir trekte inn når det er gunstig. Målet er ei fleksibel teneste som sikrar kontinuitet og samordning. 12

13 4.2.6 Ambulante tenester som lågterskeltilbod Nordfjord psykiatrisenter har eit ambulant akutteam med opningstid for publikum på kvardagar og i helg og høgtid. Ein treng ikkje tilvising for å få kontakt med teamet, og dei fleste kontaktane vert tekne av pasienten sjølv eller dei pårørande. Teamet har medarbeidarar med kompetanse i TSB, og mange tek kontakt med teamet på grunn av rusmiddelrelaterte problem. Teamet skal gje eit lågterskeltilbod med minimal ventetid og utan byråkratiske prosedyrar for tilvising. Målet med tilbodet er å fange opp problem og kriser før dei vert for store eller kjem ut av kontroll gje eit alternativ til akuttinnlegging i døgnpost tilby behandling der pasienten ynskjer det, gjerne i heimen fremje utvikling av nye arbeidsformer med vekt på friviljuge løysingar, brukarmedverknad og samhandling med andre tenesteytarar. Røynslene med dette teamet er gode og dokumenterer nytten av å ha eit tilbod etter vanleg kontortid. Det ligg eit stort potensiale i samhandling mellom teamet og Nordfjord legevakt. Mange akuttsaker går framleis utanom akutteamet, truleg av di det er for lite kjend og innarbeidd i kommunehelsetenesta. Det er ein veikskap at teamet ikkje er døgnope. Framtidas lokalsjukehus for personar med rusproblem må tilby lett tilgjengelege ambulante tenester. Ei styrking av teamet vil til låg kostnad setje det i stand til å ta eit større ansvar for pasientar med rusproblem. Ikkje minst kan ei styrking opne for døgnopne tenester. Det er avgjerande at det ambulante teamet yter tenester som er tilpassa trongen til pasientane. Skal ein lukkast i å hindre fråfall frå behandling og sikre gode tilbod også til dei som har vanskar med å møte opp til avtalar, krev det fleksibilitet, kreativitet, vilje til å oppsøkje pasientar og pårørande på deira arena, og god samhandling med kommunen/nav Akuttfunksjonen Oppretting av Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) er mellom dei mest sentrale og kontroversielle - tilrådingane i Stoltenbergrapporten. Vi kjenner ikkje til at denne måten å organisere tilbodet på, er prøvd ut nokon stad. Ved å spele på dei ressursane kommunane og Nordfjord psykiatrisenter alt har, kan ein til låg kostnad etablere døgnopne tenester som langt på veg kan oppfylle føremålet med eit MO-senter. Det ambulante teamet ved Nordfjord psykiatrisenter er omtala ovanfor. Opningstida kan lett bli utvida til heile døgeret. Med heimevakt nattetid og forpliktande samarbeid med Nordfjord legevakt, som ligg på lokalsjukehuset, vil eit styrkt ambulant team i samarbeid med døgnposten kunne oppfylle dei fleste av Stoltenbergutvalet sine krav til eit MO-senter. Med fire nye stillingar vil det ambulante teamet kunne gje tenester døgnet rundt. Alle kan ta kontakt med ambulant team utan tilvising og få dei tenestene dei treng. Dei som treng døgnopphald, kan få det, og dei andre kan få hjelp til å etablere kontakt med tenester som kan følgje dei vidare. Teamet vil av tryggleiks- og kapasitetsomsyn ikkje kunne ambulere nattetid. Pasientane må då møte fram på Nordfjord psykiatrisenter. Nordfjord har sentralisert legevakt på Nordfjord sjukehus for kommunane Stryn, Hornindal, Eid, Vågsøy og Selje kvardagar kl og heile døgeret i helg og høgtid. Døgnopne ambulante tenester vil gje legevakta meir å spele på og kan vere til hjelp når rus eller psykiske lidingar er hovudproblemet til pasienten. Teamet må ha tilgjenge til medisinsk kompetanse. Vakthavande ved Nordfjord legevakt tek ansvar for somatisk vurdering og 13

14 behandling med lækjemiddel for pasientar som kjem til ambulant team via legevakta. I andre saker er det lege i beredskap ved Nordfjord psykiatrisenter som gjev medisinsk støtte. Døgnposten vil ha minimale ventetider og kan ta i mot pasientar på kort varsel. Her vil det også vere personell døgnet rundt som kan gje praktisk hjelp i kompliserte saker. Denne ordninga vil vere eit avgjerande steg framover for psykisk helsevern og TSB i Nordfjord. Pasientar, pårørande og samarbeidspartar vil kunne nytte det same telefonnummeret døgnet rundt og uavhengig om det gjeld rus eller psykisk helse Polikliniske tilbod Poliklinikken ved Nordfjord psykiatrisenter er vurderingseining for TSB og har to spesialkonsulentar som har behandling av rusmiddelrelaterte problem som arbeidsoppgåve. Arbeidsgruppa legg ikkje opp til vesentlege endringar i funksjon eller dimensjonering i fyrste omgang. Seinare ser gruppa ikkje bort frå at oppgåvene vil endre seg i retning av meir rettleiing og konsultativt arbeid etter kvart som kommunane/nav tek eit større ansvar for rusbehandlinga. Etablering av ruseininga vil redusere tida som går med til å skaffe institusjonsplassar for pasientar som treng døgnopphald. Poliklinikken har gjennomsnittleg ventetid på om lag 25 dagar for pasientar som har rett til prioritert helsehjelp. Arbeidet for å redusere ventetida vil verte intensivert i Dette vil kome personar med rusproblem til gode. Spesialkonsulentane arbeider mykje av tida ute i kommunane i lag med pasientar, pårørande og samarbeidspartar. Dei har utekontordagar i alle kommunane i opptaksområdet og tett kontakt med kommunen/nav. Dei fungerer som koordinatorar for individuell plan når det er føremålstenleg. Dei legg ned eit stort arbeid for å halde pasientane i behandling og følgjer aktivt opp dei som ikkje møter til avtalar. Dette må halde fram. Lækjemiddelassistert rehabilitering (LAR) vert i hovudsak starta opp i poliklinikken, der det er medarbeidarar med særleg kompetanse og ansvar for dette Dagtilbod Dagposten ved Nordfjord psykiatrisenter har røynsle med å behandle personar med rusmiddelrelaterte problem. Pasientane kan som oftast få tilbod same dag som dei vert tilvist. Dersom kapasiteten kan bli noko større, vil dagposten bli ein viktig del av det samla tilbodet for personar med rusmiddelrelaterte problem. Dagposten driv gruppebaserte aktivitets- og samtaletilbod. Den skil seg frå resten av senteret ved å ta utgangspunkt i ein salutogenetisk og recovery-orientert filosofi. Mindre vekt på symptom og diagnose og sterkare fokus på ressursar og individuelle betringsprosessar, gjer den til ei motvekt til dei tradisjonelle metodane i psykisk helsevern. Arbeidsgruppa meiner at slike tilnærmingar vil vere tenlege i behandling og rehabilitering av personar med rusmiddelrelaterte problem. Dagposten tilbyr ressursorientert musikkterapi individuelt og i gruppe. Også dette tilbodet vert vurdert som eigna for målgruppa vår. Dagposten har satsa målretta på fysisk aktivitet dei seinare åra. Slagkrafta i tilbodet har blitt redusert av at senteret ikkje har hatt råd til å tilsetje medarbeidarar med særleg ansvar og kompetanse på dette feltet. Oppretting av ei stilling som helsesportspedagog vil vere eit stort steg framover og sikre at fysisk trening får den plassen i det samla tilbodet som røynslene frå andre delar av fylket vårt tilseier. 14

15 4.3 Fagleg innhald Meistring av rusmiddelproblemet er eit overordna mål, men for mange vil ikkje totalavhald vere oppnåeleg. Realistiske mål kan då vere å avgrense skadeverknadene av rusmiddelbruk og sikre eit verdig liv trass framhald av rusproblemet. Ruseininga på Nordfjord psykiatrisenter må ha ei pragmatisk instilling og tilpasse seg pasientane sine eigne mål. Ruseininga må forplikte seg på pragmatisk og kunnskapsbasert praksis. Eininga skal nytte seg av metodar som har solid empirisk dokumentasjon for effekt. Der slik dokumentasjon ikkje finst, vil ein stå fritt til å leggje handsaminga opp etter klinisk røynsle, lokale føresetnader og beste faglege skjønn. Det er empirisk grunnlag for å hevde at det viktigaste er korleis ein organiserer tenestene, ikkje det spesifikke innhaldet i dei. Arbeidsgruppa ynskjer difor at ruseininga skal byggje vidare på dei positive røynslene frå DPS-utbygginga i Sogn og Fjordane. Desse røynslene tilseier at ein kjem lengst ved heilskapeleg, tverrfagleg og langvarig innsats i eit nært og forpliktande samarbeid med andre tenesteytarar. Sjølvhjelpsgrupper kan vere ei god støtte for personar med rusmiddelrelaterte problem. I Sogn og Fjordane har Rusettervernet fleire slike grupper, som det vil vere naturleg å samarbeide med Utgreiing Utgreiing av pasienten sine vanskar og ressursar er føresetnaden for ei heilskapleg tilnærming. Det er difor avgjerande at alle pasientar vert grundig vurderte, både sosial- og rusfagleg, somatisk og psykiatrisk. Grundig kartlegging av tilstanden er det sjølvsagte utgangspunktet for vidare innsats, og dette skal bli gjort vesentleg meir systematisk enn det som er vanleg i rusinstitusjonar. Ruseininga må ha høg diagnostisk kompetanse. Det vert difor tilrådd at det er sosionom, psykolog og lege knytte til døgnposten. Det vert utarbeidd skriftlege standardar for journalopptak, supplerande granskingar og diagnostikk. Det skal også liggje føre prosedyrar for korleis ein tek vare på pårørande, og særskilt mindreårige born som er pårørande Behandling Mange pasientar vil ha samansette vanskar med både rusmiddelrelaterte problem, psykiske lidingar og sosiale vanskar. Det er godt dokumentert at pasientar med både psykiske lidingar og rusmiddelrelaterte problem har best effekt av handsaminga når både rus og psykisk helse vert handtert på same tid, gjerne av same terapeut. Vi legg difor til rette for at ruseininga kan yte integrert handsaming på kvalifisert spesialistnivå for dei som har samansette vanskar. Miljøterapi Ved rusmiddelrelaterte problem utgjer rusmidla oftast berre ein del av eit problemkompleks. I tillegg til andre helseplager vil dei gjerne ha sosiale vanskar og låg sjølvkjensle etter å ha lidd mange nederlag. Dei har ofte skipla døgnrytme og manglande struktur i kvardagen. Miljøterapien bør sikte mot struktur og orden og gjere pasienten meir medviten om grenser for eiga åtferd og andre sin påverknad. Fokus på endring av haldningar til ein sjølv og omgjevnadene kan føre til betre sosial dugleik og styrkt sjølvtillit. Pasientane vil truleg ha lett for å kjede seg og vil ha låg toleranse for lediggang. Miljøterapien bør difor sikte mot aktivisering som inneber meistring og utvikling for den einskilde. Målet må vere å setje pasienten i stand til å meistre kvardagen meir konstruktivt enn før. 15

16 Fysisk aktivitet Det er forska mykje på helsevinstane av ein aktiv livsstil. Kunnskapen som ligg føre tilseier at fysisk trening er eit viktig tilbod i rusbehandlinga. Det er semje om at fysisk aktivitet har effekt både i abstinensfasen og seinare. Organisert fysisk aktivitet og trening kan dempe somatiske symptom og subjektive plager i abstinensfasen. Det kan også redusere faren for tilbakefall ved å redusere trongen til å ta rusmiddel og ved å lindre samtidig angst og depresjon. I tillegg kan fysisk aktivitet styrke sjølvkjensla og fylle litt av tomrommet etter misbruket. Psykiatrisk klinikk i Helse Førde har mange års røynsle med metoden. Helse Førde står bak det landsomfattande treningskontaktkonseptet, som inneber at pasientar får treningsoppfølging i kommunehelsetenesta etter utskriving. Under abstinensfasen byrjar pasientane med lett fysisk aktivitet, der målet er å dempe abstinensplager og gje betre søvn. Dette skjer med lågintensiv kondisjonstrening og avspenningsteknikkar som etter eit par dagar blir kombinert med styrketrening. Vidare trening tek utgangspunkt i funksjonstesting og strekk seg gjerne over månader og år. Målet er at permanent endring av levevanar gjennom individuelt tilpassa fysisk aktivitet, skal førebyggje tilbakefall til rusmiddelrelaterte problem. Dette bør ein leggje til rette for medan pasienten er under aktiv behandling, slik at det vert ein naturleg del av oppfølginga etterpå. Fysisk aktivitet må vere regelbunden dersom den skal vere nyttig på lang sikt. Helsesportspedagog eller personell med tilsvarande kvalifikasjonar bør leie arbeidet med fysisk aktivitet. Tilbodet bør bli organisatorisk plassert i dagposten. Tilbodet må bli utforma med tanke på at det skal verte ført vidare etter utskrivinga, gjerne i samarbeid mellom pasienten, kommunale instansar og friviljuge lag og foreiningar. Kommunane i Nordfjord rår over ulike tilbod i så måte, mellom anna treningskontaktar, frisklivsentralar og programmet Aktiv på dagtid. Treningskontakt er ein støtteperson i kommunen som har idrettsleg røynsle og kan hjelpe pasienten med å drive fysisk aktivitet både under og etter behandling. Arbeidsgruppa meiner at målet må vere at personar med rusproblem skal delta i vanlege idretts- og kulturaktivitetar, og at ein bør unngå å opprette særtenester. Tilsette i ruseininga må vere ansvarlege for å ta brukarane med seg på ordinære arenaer for fysisk aktivitet. Arbeidsgruppa vil likevel peike på at nokre personar med rusproblem kan ha vanskar med å nytte seg av offentleg tilgjengelege treningsstudio. Røynslene frå psykisk helsevern tyder på at ein for desse bør ha eit treningstilbod i spesialisthelsetenesta sin regi. I så måte kan ein sjå føre seg eit samarbeid med fysioterapiavdelinga ved Nordfjord sjukehus, som har kompetanse, utstyr og lokale som kan vere eit godt utgangspunkt for å utvikle ein treningsklinikk à la Pusterommet ved Haukeland universitetssjukehus. Ein treningsklinikk kan gje kurative og førebyggjande tilbod til alle pasientgrupper. Samtaleterapi Alle pasientane skal ha tilbod om regelbundne samtalar med den pasientansvarlege, men dette treng ikkje ta form av systematisk psykoterapi. Det vil bli etablert ulike gruppetilbod, men desse vil ikkje ta form av formell gruppepsykoterapi. Ruseininga vil ha kompetanse i intervensjonar som motiverande intervjuteknikk, løysings- og meistringsorienterte metodar, interpersonleg psykoterapi og kognitiv åtferdsterapi. Senteret har elles kompetanse i metakognitiv terapi og dialektisk åtferdsterapi. Pasientane i ruseininga vil få tilgjenge til slike behandlingsformer når det er indikasjon for det. Medikament Lækjemiddel er nyttige i handsaminga av akutte intoksikasjonar, ved abstinens og delir. Dei kan ha ei rolle i handsaminga av rusmiddelavhengnad og ved samtidige psykiske lidingar. Ruseininga må ha kompetanse til å handtere lettare abstinensreaksjonar under nedtrapping 16

17 av stoff og alkohol. Alvorlege abstinensreaksjonar og delir må framleis handsamast i medisinsk avdeling, men ruseininga må kunne gje råd om farmakoterapi og ha retningsliner for brå seponering av ulike rusmiddel. Ved rusmiddelavhengnad er fleire medikament undersøkte i vitskaplege forsøk. Ved avhengnad av cannabis, kokain og amfetamin har ingen lækjemiddel dokumentert effekt. Fleire middel har synt effekt mot alkoholavhengnad når dei vert kombinerte med psykososiale tiltak. LAR er integrert i TSB i Helse Førde. Ruseininga skal hjelpe til med oppstart og gjennomføring av LAR. Fleirtalet av pasientane vil ha ei eller fleire psykiske lidingar. Dersom det er indikasjon for lækjemiddel, skal dei få tilbod om det på line med pasientar utan rusmiddelproblem Arbeid og helse Arbeid eller anna meiningsfull sysselsetjing er svært viktig for alle. Arbeid styrkar økonomien, gjev fellesskap og tilhøyr, struktur på dagen og ein rusfri arena. Alt dette er forbunde med betre helse og større sjanse for å halde seg rusfri og auke innpass i det ordinære arbeidslivet på sikt. Det følgjer av dette at ein lyt leggje særskilt vekt på samanhangen mellom arbeid og helse i ruseininga. Arbeid er ikkje eit mål for behandlinga, men ein del av behandlinga og ein måte å kome seg på. Ein lyt difor tenkje på arbeid frå fyrste stund. Individual placement and support har best vitskapleg støtte. Tiltaket liknar mykje på arbeid med bistand. Det viktigaste for rusbehandlinga er eit langt skarpare fokus på arbeid gjennom heile behandlings- og rehabiliteringsløypa. NAV rår over eit mangfald av verkemiddel som kan vere til nytte i alle fasar av behandlingsløypa, og det er viktig at ein etablerer eit samarbeid med det lokale NAV-kontoret så tidleg som råd. For dei som er under utdanning, vil samarbeid med skule eller studiestad vere viktig for å personen attende i vanleg gjenge snøggast råd. Også i desse tilfella kan det lokale NAVkontoret hjelpe med informasjon, verkemiddel og bistand Brukarmedverknad Det er trong for ytterlegare styrking av brukarmedverknaden i det psykiske helsevernet og rusfeltet. Nordfjord psykiatrisenter har faste samarbeidsmøte med brukarorganisasjonane og vil vidareføre desse. Vi peiker likevel på at målgruppa for ruseininga er svakt organisert og at det til dømes ikkje finst ei lokalavdeling av Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) eller andre organisasjonar spesielt for personar med rusmiddelrelaterte problem og deira pårørande. Ein bør arbeide for å opprette slike lokale organisasjonar. Brukarorganisasjonane bør får disponere eit kontor i nybygget, slik dei har gode røynsler med ved Indre Sogn psykiatrisenter. Brukarperspektivet skal liggje til grunn for utvikling av tenestene. Brukarane er representerte på alle nivå i lokalsjukehusprosjektet og arbeidsgruppene som arbeider med ruseininga. Den systematiske brukarmedverknaden på systemnivå må halde fram når ruseininga kjem i drift. Endå viktigare er brukarmedverknad på individnivå. Brukarane skal medverke i eiga behandling, og dei skal ikkje oppleve at nokon treff avgjersler over hovudet på dei. Dei har rett til informasjon og opplæring, til sjølve å formulere måla for si eiga betring og til å medverke på alle steg i behandlinga. Ruseininga skal byggje opp under pasienten sine ressursar, fremje meistring og evna til å leve eit sjølvstendig og meiningsfullt liv. Behandlinga skal skje på pasienten sine premiss og vere friviljug om ikkje andre løysingar tvingar seg fram av omsyn til tredjeperson eller alvorleg helseskade. 17

18 4.3.5 Pårørande Rusproblem får ofte store konsekvensar også for dei pårørande. Helsetenesta har ikkje alltid teke dette inn over seg i sitt møte med pasienten. Røynslene våre tilseier at pårørande kan ha stor trong for å ytre seg og kan trenge tenester for sin eigen del. Dei vil oftast vere ein viktig ressurs å spele på både for personen med rusmiddelrelaterte problem og helsetenesta. Ruseininga må legge til rette for eit godt samspel med dei pårørande og ta omsyn til deira livssituasjon. Under føresetnad av at pasienten samtykker til det, lyt ein ta dei med når planlegging av tiltak får konsekvensar for fleire enn pasienten. Ruseininga skal tilby par- og familiebehandling og skal ha prosedyrar for å ivareta mindreårige born som er pårørande. 4.4 Samhandling med andre avdelingar i Helse Førde Kliniske einingar ved Nordfjord sjukehus vil i liten grad vil verte påverka av at ruseininga vert etablert. Personar med rusmiddelrelaterte problem har ofte somatiske helseplager. Dei treng lett tilgjenge til sjukehuset sine tenester. Vi vil ta blod- og urinprøver av pasientane, og for nokre vil undersøking med røntgen, CT, MR eller ultralyd vere naturleg. Dette vil ikkje utgjere eit stort pasientvolum, men smidig samhandling er naudsynt for eit godt resultat. Nokre pasientar vil trenge polikliniske tenester, framfor alt ved medisinsk poliklinikk. I slike tilfelle er det viktig med snarleg avklaring av tilstanden. Vi gjer framlegg om at medisinsk avdeling yter ei teneste som svarer til våre psykiatriske tilsyn i medisinsk avdeling, der me freistar å gje eit tilbod så snøgt det er praktisk mogleg. Det vil neppe gjelde mange pasientar. Oppretting av ruseininga kan føre til at fleire pasientar med rusmiddelproblem vert innlagde i medisinsk avdeling med akutte intoksikasjonar. Etter vårt syn utgjer ikkje dette noka stor gruppe. Ruseininga må hjelpe sjukehuset med rådgjeving, til dømes ved akutt avrusing ved operasjon etter ulukker, eller handtering av alvorleg abstinens og delir. Samarbeid med sjukehuset om oppretting av ein treningsklinikk er omtalt i avsnitt Nordfjord psykiatrisenter sine eksisterande einingar vil vidareføre sitt arbeid også med pasientar med rusmiddelrelaterte problem. Pasientar med samtidig alvorleg psykisk liding og rusmiddelrelatert problem blir i utgangspunktet handsama i døgnposten som er i drift i dag. Tenleg lokalisering nær den andre døgnposten har redusert arealtrongen i nybygget og lagt til rette for sambruk og samdrift. Modellen vår vil auke trongen for kontor, særleg dersom talet tilsette i ambulant team skal aukast for å gje døgnopne tenester. Denne utfordringa er førebels ikkje løyst, men vil finne si løysing med god vilje og fleksibilitet. Ekspedisjonen i hovudbygget til vere ekspedisjon også for den nye døgnposten. Pasientane vil få tilgjenge til dagposten, storstova, musikkterapi og treningsrom på line med andre pasientar. Den nye posten vil trenge tenester frå Divisjon for intern service i form av kjøkentenester, reinhald og teknisk service. Det må tilsetjast reinhaldar i 75% stilling. Meir skrivearbeid vil føre til auka trong for ressursar frå servicesenteret tilsvarande ½ stilling. Dei administrative ressursane på Nordfjord psykiatrisenter vil greie å handtere den nye døgnposten utan ekstra ressursar. Ruseininga må også samarbeide med andre avdelingar i Psykisk helsevern. Akuttposten er einaste posten i Psykisk helsevern som har ansvar for å yte snøgghjelp. Mange personar med rusmiddelrelaterte problem kan trenge denne posten i kortare periodar, og dei bør oppleve at tilnærminga til vanskane er den same. Ruseininga må leggje til rette for snøgg overføring av pasientar som ikkje lenger treng opphald i lukka post. Ruseininga må samarbeide med den Post 6 på Tronvik, som driv rusbehandling. Dei viktigaste måla for samarbeidet er god kapasitetsutnytting og utveksling av røynsler. Godt samarbeid gjer at ein kan hjelpe kvarandre i akutte tilfelle, avlaste kvarande og samordne pasientløyper slik at pasienten opplever at tenestene heng saman og er koordinerte. 18

19 Einingane bør lære i lag og av kvarandre ved felles kompetansebygging gjennom fagdagar, utdanningstilbod og hospitering. 4.5 Forsking Forsking er ei av hovudoppgåvene til spesialisthelsetenesta. Oppretting av eit heilt nytt tilbod bør føre til systematisk innhenting av data som kan nyttast i forsking og kvalitetskontroll og - utvikling. Det er etablert eit prosjekt for følgjeforsking som del av lokalsjukehusprosjektet, som det er naturleg å knyte seg til. I regi av det regionale kompetansesenteret KoRFor prøver tilsette ved Nordfjord psykiatrisenter ut eit kvalitetsregister for TSB, der eit av måla er utvikling av kunnskapsbaserte pasientløyper. Prosjektet må halde fram. Tilsette med forskarkompetanse må bli stimulerte til å nytte denne kompetansen lokalt. Ikkje minst har vi kvalifiserte medforskarar med brukarbakgrunn, som bør bli involverte i forskinga. 4.6 Oppsummering av Nordfjordmodellen Når alt kjem til alt, dreier modellen seg om: å ta konsekvent utgangspunkt i kva pasienten og dei pårørande treng forpliktande brukarmedverknad på individ- og systemnivå døgnopne og tilgjengeleg tenester låg terskel for kontakt utan byråkratiske hinder godt koordinerte og heilskapelege tenester samhandling med kommunehelsetenesta der det er resultatet av den samla innsatsen som tel, ikkje kva dei ulike instansane får til kvar for seg TSB som er fullintegrert i psykisk helsevern kommune- og spesialisthelsetenester som løyser problema med sine samla ressursar gode haldningar med vekt på omsorg, respekt, medverknad og likeverd pragmatisk og kunnskapsbasert praksis. Figuren på neste side er eit forsøk på grafisk framstilling av modellen. Den vertikale aksen går nedanfrå og opp frå psykisk helsevern til TSB. Dess høgare opp, til sterkare er fokuset på rusbehandling, noko som er illustrert med mørkare nyansar i dei farga felta. Den horisontale aksen går frå origo og ut til begge sider frå generell til spesialisert kompetanse. Den raude halvsirkelen illustrerer ressursane til kommunen/nav, den grøne tenestene ved Nordfjord psykiatrisenter. Halvsirklane er ikkje inndelte i sektorar (slik dei er organiserte i røynda) ettersom modellen siktar mot at korkje pasient eller pårørande skal oppleve dei som separate tenester, men som delar av ein heilskap retta inn mot å stette trongen til brukaren. Tenestene er i røynda ofte skilde både fysisk og organisatorisk. I modellen kommuniserer dei med kvarande og gjennom koordinatoren, som er sjiktet mellom pasienten og dei mange tenestene. Utan dette koordinerande og myndige mellomleddet vil pasienten lett oppleve tilbodet som kaotisk. Både kommunane/nav og Nordfjord psykiatrisenter har sentralsjukehusfunksjonar i ryggen. For målgruppa vår er dette særleg akuttposten og rusposten på Tronvik. Treningsklinikk ved lokalsjukehuset er ikkje med i figuren. Det er heller ikkje frivillige ressursar i lokalmiljøet, som sjølvhjelpsgrupper, lag og foreiningar. 19

20 Nordfjordmodellen TSB ruspost, Tronvik ruskonsulent ruspost NAV koordinator ambulant team legevakt heimetenester pasient pårørande dagpost poliklinikk psykisk helsearbeid post for pas. m/ dobbeldiagnose akuttpost, Førde psykisk helse somatiske spesialisthelsetenester kommunehelseteneste lokalsjukehus sentralsjukehus 20

Betre akutthjelp. -eit fagleg og økonomisk samhandlingsprosjekt

Betre akutthjelp. -eit fagleg og økonomisk samhandlingsprosjekt Betre akutthjelp. -eit fagleg og økonomisk samhandlingsprosjekt Kommunalsjef Kari Krogh, Eid kommune Seksjonsleiar May Kristin Sæther, Nordfjord psykiatrisenter (NPS) Nordfjordeid/Eid - vertskommune for

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Styresak. Ole Christian Reusch Driftsmodell for ruspost ved Nordfjord sjukehus. Arkivsak 2011/1982 Styresak 018/2012 A Styremøte 01.03.

Styresak. Ole Christian Reusch Driftsmodell for ruspost ved Nordfjord sjukehus. Arkivsak 2011/1982 Styresak 018/2012 A Styremøte 01.03. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 20.02.2012 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ole Christian Reusch Driftsmodell for ruspost ved Nordfjord sjukehus Arkivsak 2011/1982 Styresak 018/2012

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Arkivref: 2018/1494-10350/2018 Saksh.: Trygve Dahl Saksnr Utval Møtedato Formannskapet HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Framlegg til vedtak: Stord formannskap vedtek høyringssvar til Utviklingsplan

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus Vidareutvikling av psykisk helsevern betre akutthjelp? Rapport 12. februar 2013 ved Trond F. Aarre Dette er sluttrapport frå arbeidsgruppa som har greidd ut døgnkontinuerlege

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Hjelp Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Innhald 1.1 Innleiing... 2 1.2 Hensikt... 2 1.3 Omfang... 2 1.3 Bakgrunn... 2 2.1 Ansvar

Detaljer

Programmet Helse Førdes tilbod til psykisk sjuke pasientar ute i kommunane

Programmet Helse Førdes tilbod til psykisk sjuke pasientar ute i kommunane Programmet 13.00 13.05 Innleiing og presentasjon 13.05 14.15 Helse 2030 14.15 14.30 Pause 14.30 14.50 Helse Førdes tilbod til psykisk sjuke pasientar ute i kommunane 14.50 15.05 Kommunane si plikt i høve

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp psykisk helse og rus Forløpskoordinator-rolla Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp Pakkeforløpa er ein måte å organisere tenestane på, som skal sikre at alle har lik rett til

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Eldremedisinsk poliklinikk

Eldremedisinsk poliklinikk Eldremedisinsk poliklinikk som samarbeidstiltak mellom somatikk og psykiatri Kvalitetskonferansen, Førde 16.10.14 Eva Herløsund Søgnen, spesialist i indremedisin og kardiologi, starta spesialisering i

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Pasientens helseteneste Helse Førde Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane

Pasientens helseteneste Helse Førde Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane Pasientens helseteneste Helse Førde 2030 Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane Møte med Sogn regionråd 2. desember 2016 «Eitt sjukehus» fleire inngangar Vi tek utgangspunkt

Detaljer

Delavtalen er underordna Rammeavtalen mellom Helse Førde og den einskilde kommune.

Delavtalen er underordna Rammeavtalen mellom Helse Førde og den einskilde kommune. 1 Innleiing I samband med staten sin opptrappingsplanen for psykisk helse frå 1999-2008, har statlege mynde gjeve føringar og kome med krav om formalisert samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og kommunane.

Detaljer

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR Omsorg TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Samhandlingsstrukturen i Sogn og Fjordane

Samhandlingsstrukturen i Sogn og Fjordane Samhandlingsstrukturen i Sogn og Fjordane Stig Igland, samhandlingssjef - Helse Førde HF Frode Kyrkjebø, dagleg leiar - KS Sogn og Fjordane «Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Samhandlingsstrukturen

Detaljer

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK 1 Partar Denne avtalen er inngått

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål. TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje

Detaljer

Tenesteavtale 2 Partar Bakgrunn Føremål

Tenesteavtale 2 Partar Bakgrunn Føremål Retningsliner for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar

Detaljer

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.01.2011. Går til:

Styresak. Forslag til vedtak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.01.2011. Går til: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.01.2011 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Høyring - Rapport om narkotika frå Stoltenbergutvalet Arkivsak 2009/352/ Styresak 011/11

Detaljer

SEPREP som middel til mindre tvang

SEPREP som middel til mindre tvang SEPREP som middel til mindre tvang av Trond F. Aarre og Arne Eriksen Vi må arbeide på brei front dersom vi skal greie å redusere bruken av tvunge psykisk helsevern. Denne artikkelen oppsummerer korleis

Detaljer

Psykiske helsetenester og rusbehandling

Psykiske helsetenester og rusbehandling Delavtale mellom xx kommune og Helse Førde HF Psykiske helsetenester og rusbehandling INNHALD: 1. Partar 3 2. Bakgrunn 3 3. Føremål 3 4. Samhandling 3 4.1 Generelt 3 4.2 Barn og unge 4 4.2.2 Akutthjelp

Detaljer

Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Nasjonalt toppleiarprogram Toril Taklo Nordfjordeid,18.

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna - Høyringsuttale

Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna - Høyringsuttale Helse Fonna Postboks 2170 Fellestenester Politisk sekretariat Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/4556-3 Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE Me ønskjer felles retningslinjer for bruk av Individuell Plan i Bømlo kommune for å skape føreseie og for å sikre mest mogleg lik behandling av tenestemottakarane.

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå oktober 2016 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Pasientens helseteneste

Pasientens helseteneste Pasientens helseteneste Utviklingsarbeid for å lage framtidas spesialisthelsetenester i Helse Førde Juni 2016 Pasientens helseteneste omfattar måten du som pasient får høve til å påverke behandlinga du

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell

Detaljer

Tenesteavtale 6 Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

Tenesteavtale 6 Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering 1. Bakgrunn Avtalen er heimla i Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. kap. 6, og Lov om

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF Om anbodssystemet innan rushelsetenesta Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF 1 Dette er Helse Vest Har det overordna ansvaret for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Detaljer

Akuttpsykiatriske situasjonar

Akuttpsykiatriske situasjonar Akuttpsykiatriske situasjonar Overlege Rune Mjanger Bjørgvin DPS Avd Nordhordland Bjørgvin DPS Avdeling på Tertnes Arna og Åsane bydelar i Bergen, samt Osterøy kommune 45000 innbyggjarar over 18 år Avdeling

Detaljer

Pasientens helseteneste. Utviklingsarbeid for å lage framtidas spesialisthelsetenester i Helse Førde

Pasientens helseteneste. Utviklingsarbeid for å lage framtidas spesialisthelsetenester i Helse Førde Pasientens helseteneste Utviklingsarbeid for å lage framtidas spesialisthelsetenester i Helse Førde Oppdraget vårt Pasientens helseteneste handlar om korleis pasienten får høve til å påverke behandlinga,

Detaljer

EID KOMMUNE Møtebok. Arkiv: 024 Objekt:

EID KOMMUNE Møtebok. Arkiv: 024 Objekt: EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet 22.01.2015 013/15 ÅKR Kommunestyret 29.01.2015 015/15 ÅKR Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Åslaug

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Visjon og verkelighetframtidas

Visjon og verkelighetframtidas Visjon og verkelighetframtidas lokalsjukehus Samarbeid mellom Nordfjord Psykiatrisenter og medisinsk seksjon Nordfjord sjukehus/førde sentralsjukehus Stavanger 4.juni 2014 Eva Herløsund Søgnen, spesialist

Detaljer

Styresak. Synnøve Serigstad Retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest. Arkivsak 2012/105 Styresak 043/14 Styremøte

Styresak. Synnøve Serigstad Retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest. Arkivsak 2012/105 Styresak 043/14 Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.02.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Synnøve Serigstad Retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest Arkivsak 2012/105 Styresak 043/14

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11.2014 SAKSHANDSAMAR: Brita Mauritzen Næss SAKA GJELD: Regional plan for tverrfagleg spesialisert rusbehandling 2015-2019 ARKIVSAK: 2013/112/

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass?

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? strategikonferansen Jon Bolstad Helse Førde samhandling forbetrast, menneska er dei same! Fokus! Sjå på Sogn og Fjordane! Vi har løyst oppgåvefordelinga oss i mellom

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2018 BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Erfaringar frå kommunalt arbeid med LAR. Flora kommune, tiltakstenesta Anne Merete Ødven

Erfaringar frå kommunalt arbeid med LAR. Flora kommune, tiltakstenesta Anne Merete Ødven Erfaringar frå kommunalt arbeid med LAR Flora kommune, tiltakstenesta Anne Merete Ødven FLORA KOMMUNE TILTAKSTENESTA Etablert 1.april 2013 3 ulike avd nyorganisert som eigen teneste 14 tilsette inkl leiar

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Dei fire hovudoppgåvene

Dei fire hovudoppgåvene Budsjett 2018 Dei fire hovudoppgåvene Budsjettet legg opp til at Helse Førde kan ivareta hovudoppgåvene sine: Behandling av pasientar Utdanning av helsepersonell Forsking Opplæring av pasientar og pårørande

Detaljer

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Framlegg til endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova eigendel ved poliklinisk helsehjelp hjå fysioterapeut, ergoterapeut, og

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Drift 17.10.2012 057/12 KSN Sakshandsamar: Kjetil Solvi Nordstrøm Arkiv: N-031.1, N- 374 Arkivsaknr: 2012001213 ETABLERING AV KOORDINERANDE

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 01.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Tilleggsdokument til oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet, dagsett

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Hordaland fylkeskommune og NAV Hordaland om oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring

Samarbeidsavtale mellom Hordaland fylkeskommune og NAV Hordaland om oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring Samarbeidsavtale mellom Hordaland fylkeskommune og NAV Hordaland om oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring Avtalen gjeld fordeling av ansvar mellom partane for oppfølging av

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram i statsråd 19. juni 2009 Fyresdal kommune, 26. november 2009 Ketil O. Kiland Tidlegare helseminister

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer