Styresak. Ole Christian Reusch Driftsmodell for ruspost ved Nordfjord sjukehus. Arkivsak 2011/1982 Styresak 018/2012 A Styremøte

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Ole Christian Reusch Driftsmodell for ruspost ved Nordfjord sjukehus Arkivsak 2011/1982 Styresak 018/2012 A Styremøte Framlegg til vedtak 1. Styret syner til tidlegare vedtak om etablering av fylkesdekkande rustilbod lokalisert til Nordfjord sjukehus. 2. Helse Førde startar opp rusposten i høve opphavleg modell A, men utviklar den gradvis i retning modell B, som ein ny modell C. 3. Det rusfaglege miljøet som vert bygd opp skal samhandle og samarbeide tett med miljøet ved Tronvik og aktuelle miljø i kommunane.

2 Oppsummering Styret er invitert til å ta stilling til om føretaket skal justere opphaveleg plan (A) for eit fylkesdekkande rustilbod ved NSH, til å bli eit regiontilbod kalla Nordfjordmodellen (B). Opprinneleg funksjonsplan, jf. vedlegg 1 (modell A), syner korleis føretaket kan stette behov for institusjonsplassar i eige føretaksområde. Ilag med post 6 på Tronvik vil dette medføre at føretaket vil vere om lag sjølvforsynte med sengeplassar til denne målgruppa. Årleg budsjett vil vere om lag 22,3 millionar. I tillegg kjem eingongsinvesteringar i storleik 2.5 millionar kroner. Innanfor denne ramma vil det bli oppretta 10 sengeplassar med ein pleiefaktor på om lag 2, tverrfagleg samansett terapeutteam, styrking av dagpost og helsesportpedagog. Modell B skisserer ein ruspost knytt til lokalsjukehusområdet Nordfjord, jf. vedlegg 2. Budsjett blir satt likt med modell A. Tal sengeplassar blir sett til 6 pluss 1 brukarstyrt seng. Det ein sparar på å redusere tal senger skal nyttast til å styrke eksisterande ambulant team og etablere døgnopne akuttilbod for målgruppa. Fakta Styret i Helse Førde vedtok den budsjett for ruspost, som skal vere organisatorisk knytt til Nordfjord psykiatrisenter. Bakgrunn for budsjettvedtaket var revidert funksjonsplan. Det er etablert ei arbeidsgruppe som skal starte opp rusposten. I eit tilleggsmandat fekk arbeidsgruppa i oppdrag å skissere eit lokalsjukehustilbod for rusmiddelavhengige i Nordfjord. Skissa vart tilrådd som modell for rustilbodet i Nordfjord av Styringsgruppa for Utviklingsprosjekt for Nordfjord i møte Kostnadene for ein slik modell er vurdert til å vere relativt lik modell med sjukehus (føretaksdekkande) funksjon. Oppstart og drift av posten ut 2013 vil bli dekka av omstillings- /utviklingsmidlar og Helse Vest RHF. Planlegging av oppstart er sjølvsagt avhengig av kva driftskonsept som styret fastset at rusposten skal drivast etter. Kommentar A. Funksjonsprogram for døgnpost for handsaming av rusmiddelproblem ved Nordfjord psykiatrisenter. Det er bygd døgnpost for handsaming av rusmiddelavhengige ved Nordfjord psykiatrisenter. Posten er dimensjonert for 10 plassar og er tenkt å ha føretaksdekkande funksjon. Posten vert delvis integrert i eksisterande psykiatrisenter som post 3. Døgnposten skal tilby grundig somatisk, sosial, rusfagleg og psykiatrisk utgreiing i tillegg til individualisert og kunnskapsbasert handsaming. Drifta av senteret vil krevje 20 årsverk som miljøterapeutar/arbeidarar. I tillegg kjem einingsleiar og fire terapeutstillingar (sosionom, psykolog, assistentlækjar og overlækjar), ei ny stilling i ute-teamet, ei stilling som helsesportpedagog og 0,8 stilling for reinhaldar. Servicesenteret må yte om lag 0,5 årsverk til sekretæroppgåver. Driftsbudsjettet for denne posten ligg til grunn for styrevedtak av Totalt er drifta per år kostnadsrekna til 22.3 mill. og ei restinvestering på ca. 2.5 millionar. Dimensjoneringa av tal senger er basert på vurderingar gjort i vedteken Rusplan for Helse Førde. Rusplanen konkluderte med at dersom føretaket realiserte 26 senger ville dette svare omlag til framtidig behov. Etter den tid er det realisert 15 fylkesdekkande senger på post 6 (psykiatrisk klinikk, Tronvik) medan det av økonomiske grunnar ikkje er starta opp ruspost på Eid.

3 Behov for institusjonsopphald innan rusrelaterte problem har, likt med resten av spesialisthelsetenesta, blitt redusert dei siste åra p.g.a. satsing på poliklinisk oppfølging og auka innsats i kommunane. I den samanheng bør det nemnast at mange kommunar har tilsett eigne ruskonsulentar ved hjelp av øyremerka tilskot frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Mange av sengene ved post 6 blir nytta av andre føretak i Helse Vest. Det er grunn til å tru at det også vil vere interesse for å nyttiggjere seg eit tilbod ved Nordfjord psykiatrisenter. B. Modell for framtidas lokalsjukehus for rusmiddelavhengige pasienter Helse og omsorgsdepartementet ønskte i notat dagsett å få utgreidd ein modell der rustilbod blir organisert som eit lokalsjukehustilbod. Dette i samband med at det vert arbeidd med stortingsmelding om ruspolitikken. Slik modell er no utgreia. Tal senger er i denne modellen redusert til 6 ordinære senger og 1 brukarstyrt seng. Totalt 7 senger som skal stette behovet i region Nordfjord. Drifta av sengeposten vil krevje 14 årsverk for miljøterapeutar og miljøarbeidarar, samt ein einingsleiar. For å unngå for mange stillingar med små stillingsprosentar, blir det tilrådd å prøve ut såkalla «medlevarturnus» som kort fortalt medfører lange vakter, med påfølgjande lengre periodar med fri. Erfaring frå denne type turnus er gode, men vil krevje samtykkje frå tillitsvalde og unntak frå arbeidsmiljølova. Det er heller ikkje slik at modellen står og fell på om ein får til ei løysing med medlevarturnus. I tillegg kjem 4 terapeutar (psykolog, sosionom, assistentlege og overlege). Desse vil stette trongen for spesialistkompetanse for døgnposten, men og for dei polikliniske, dagbaserte og ambulante tilboda som er ein del av modellen. Dagposten må styrkast med to årsverk for å gje tilbod til pasientar som klarer seg med dagopphald og organisere arbeidet med systematisk fysisk aktivitet som behandlingsform. Erfaring med DPS-struktur og geografisk nærleik gjer det mogeleg å satse meir på ambulant og poliklinisk oppfølging i ein modell der opptaksområdet er Nordfjord. Eksisterande ambulant team blir av den grunn føreslått styrka med 4 årsverk. Forutan å styrke satsinga på rus vil det ha ein klar synergieffekt, ved at ein kan gje tilbod om akutt oppfølging heile døgnet for målgruppa psykisk helsevern og rus. Økonomi Det er vedteke at det skal etablerast ruspost på Eid. Kostnaden er stipulert til ca. 23. millionar årleg. Så lenge utviklingsprosjektet går føre seg er drifta sikra økonomisk saman med tilleggsløyving frå HV. Forholdet til dei andre regionane/dps i føretaket Modell A (senger på føretaksnivå) vil gje eit tilbod til heile føretaket og er i samsvar med vedteken Rusplan for Helse Førde. Modell B (lokalsjukehusmodell) vil gje eit tilbod til pasientar i Nordfjordområdet som vi ikkje kan tilby i dei andre delane av fylket. Vurdering Modell B skisserer ein ny innfallsvinkel til korleis spesialisthelsetenesta, i samarbeid med kommunane, kan realisere nær og god teneste til personar med rusproblem i opptaksområdet. Modell A syner korleis føretaket på ein meir tradisjonell måte kan stette behov for institusjonsplassar i eige føretaksområde. Ilag med post 6 på Tronvik vil dette medføre at føretaket vil vere om lag sjølvforsynte med sengeplassar til denne målgruppa.

4 Det er såleis fleire alternative handlingsval for etablering av ruspost på Eid: 1. Helse Førde går bort frå modell A, og vedtek eit regiontilbod innan rus tilpassa modell B. På sikt kan det etablerast tilsvarande tilbod i dei to andre regionane i fylket, dersom modellen gjev gode resultat i høve til ressursinnsatsen. 2. Helse Førde treng ikkje gå vidare med modell B, men ønskje å satse på noverande funksjonsplan for handsaming av rusmiddelproblem ved Nordfjord psykiatrisenter (modell A). 3. Helse Førde startar opp rusposten i høve modell A, men utviklar den gradvis i retning modell B, som ein ny modell C. Konklusjon Administrerande direktør meiner at drift etter modell B er spenstig, men bryt med eit viktig prinsipp om at tilbodet som blei planlagt skulle kome heile fylket til gode (sjølv om det vart lokalisert ved NSH). Å tenkje rustilbod som lokalsjukehustilbod er noko nytt. Som følgje av utviklingsprosjektet for Nordfjord er vi likevel i ein gunstig situasjon til å prøve ut ein slik alternativ driftsmodell. På mange måtar er dette å samanlikne med dei vala fylkeskommunen hadde då dei vedtok å bygge ned dei store sentrale institusjonane og heller satse på mindre einingar i regionen DPS. Som kjent har dette vore ein suksess innan psykisk helsevern. Modell B vil gje ulikt tilbod for rusmiddelavhengige, og det vil være naudsynt etter kvart å utvikle tilsvarande tilbod i Ytre Sogn/Sunnfjord og Indre Sogn. Det er ikkje noko som tyder på at det vil være økonomi til dette med det fyrste. Delar av modell B verkar overdimensjonert i høve til aktuelt folketal i lokalsjukehusområdet, og bør ev justerast ned om ein går vidare med modellen. Administrerande direktør meiner at ein bør prøve å dekke fleire omsyn i det vidare arbeidet med rusposten, og at ein bør ta inn element frå modell B, men at ein også prøver å halde fast på å kunne tilby plassar til andre enn lokalbefolkninga rundt Nordfjordeid (alternativ 3 over = modell C). På denne måten kjem ein raskt i gang med rusposten og kompetanse som vert bygd opp må forhalde seg til øvrige kompetansemiljø i fylket. Vedlegg: 1. Funksjonsprogram for døgnpost for handsaming av rusmiddelproblem ved Nordfjord psykiatrisenter 2. Notat: Framtidas lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord

5 Vedlegg 1 Funksjonsprogram for døgnpost for handsaming av rusmiddelproblem ved Nordfjord psykiatrisenter Nordfjordeid, 16. mai 2011 (oppdatert )

6 Innhald 1 samandrag side 3 2 oppnemning, mandat og arbeidsform side oppnemning, mandat og arbeidsform side 4 3 mål for prosjektet side målgruppe side arbeidsmåtar og fagleg tilbod side undersøking side handsaming side rehabilitering side samhandling side funksjon og organisering i høve til andre avdelingar i Psykisk helsevern side forsking side 9 4 trong for personell og driftsmiddel side personell side driftsutgifter side driftsinntekter side 11 5 gjennomføring side framdriftsplan side 12

7 1. Samandrag Det er bygd ein døgnpost for handsaming av rusmiddelavhengige ved Nordfjord psykiatrisenter. mål for prosjektet Døgnposten skal gje eit tverrfagleg spesialisert tilbod til personar som er rusmiddelavhengige. Posten skal ha føretaksdekkjande ansvar, men vert integrert i psykiatrisenteret som post 3. Posten har ti døgnplassar og eit ikkje spesifisert tal dagplassar. Døgnposten skal tilby grundig somatisk, sosial, rusfagleg og psykiatrisk utgreiing i tillegg til individualisert og kunnskapsbasert handsaming. Posten skal tilby langvarig oppfølging og vil leggje stor vekt på samhandling med andre tenesteytarar. personell og driftskostnader Drift av den nye døgnposten vil krevje 20 stillingar for miljøterapeutar og arbeidarar. I tillegg kjem einingsleiar og fire terapeutstillingar (sosionom, psykolog, ass.lækjar og overlækjar), ei ny stilling i uteteamet, ei ny stilling for helsesportpedagog i dagposten og ei 0,8 stilling for reinhaldar. Servicesenteret må yte omlag ½ stilling for legesekretær. Drifta er kostnadsrekna til kr i året. Inventar, utstyr og rest-investeringar er berekna til kr Rekruttering av personell må byrje så snart det er løyvd pengar til drift. Ein lyt setje av midlar til opplæring og kompetanseauke heilt i startfasen. Prosessen med innkjøp av manglande inventar og utstyr samt iverksetjing av rest-investeringane bør igangsetjast snarast. For bakgrunnsopplysningar vert det vist til Rapport frå arbeidsgruppa som har utgreidd døgnpost for handsaming av rusmiddelproblem ved Nordfjord psykiatrisenter frå

8 2. Oppnemning, mandat og arbeidsform Direktør for Psykisk helsevern, Ole Christian Reusch, bad 29. september 2009 avdelingssjef Trond Aarre om å revidere den opphavlege funksjonsplanen. Ein syner til denne for bakgrunnsopplysningar. Funksjonsplanen er revidert etter samtalar med m.a. administrativt tilsette ved Nordfjord psykiatrisenter.

9 3. Mål for prosjektet 3.1 målgruppe Døgnposten skal tilby korttidshandsaming og stabilisering for menneske med alle typar rusproblem. Venteleg vil målgruppa ofte ha blandingsmisbruk og misbruke illegale rusmiddel. Pasientane vil som oftast ha store og samansette sosiale vanskar i tillegg til somatiske og psykiatriske helseproblem. Det har synt seg vanskeleg å skaffe eit eigna tilbod til desse ved andre rusinstitusjonar. I rusfeltet inneber korttidshandsaming liggetider på inntil seks månader. Langtidshandsaming i institusjon må gå føre seg andre stader. Det er grunn til å tru at vellukka korttidshandsaming vil redusere trongen for langtidsopphald. Posten skal tilby spesialisert, tverrfagleg undersøking, handsaming og rehabilitering som er tilpassa den einskilde sin trong. Totalfråhald frå illegale rusmiddel er eit overordna mål, men for mange vil ikkje dette vere oppnåeleg på kort sikt. Realistiske mål kan då vere å avgrense skadeverknadene av rusmiddelbruken og sikre eit verdig liv trass rusproblemet. I Helse Førde skal indremedisinske avdelingar framleis ha ansvaret for medisinsk avrusing. Avrusing krev ein grad av medisinsk kompetanse og beredskap som ikkje bør bli etablerte i eit DPS. Rusposten kan likevel ta i mot pasientar for kontrollert nedtrapping og avvenning frå rusmiddel. Posten vil ha differensierte tilbod til kvinner og menn og drive døgn- og dagbehandling. 3.2 arbeidsmåtar og fagleg tilbod Døgnposten må forplikte seg på pragmatisk og kunnskapsbasert praksis. Posten skal nytte seg av metodar som har solid empirisk dokumentasjon for effekt. Der slik dokumentasjon ikkje finst, vil ein stå fritt til å leggje handsaminga opp etter klinisk røynsle, lokale føresetnader og beste faglege skjønn. Det er empirisk grunnlag for å hevde at det viktigaste er korleis ein organiserer tenestene, ikkje det spesifikke innhaldet i dei. Styringsgruppa ynskjer difor at posten skal byggje vidare på dei positive røynslene frå DPS-utbygginga i Sogn og Fjordane. Desse røynslene tilseier at ein kjem lengst ved heilskapeleg, tverrfagleg og langvarig innsats i eit nært og forpliktande samarbeid med andre tenesteytarar. Dagposten ved psykiatrisenteret vil gje tilbod også til pasientar i rusposten. Ved å styrke bemanninga med eit årsverk, vil ein kunne tilby fem dagplassar. Dagposten kan gje tilpassa tilbod til pasientar som treng tett oppfølging og behandling, men ikkje døgnkontinuerleg pleie og tilsyn. For desse vil eit dagtilbod i større grad byggje opp under eiga meistring. Ressursog meistringsorienterte tilnærmingar i dagbehandlinga ved psykiatrisenteret vil truleg vere veleigna også for denne gruppa undersøking Kartlegging av alle sider ved pasienten sine vanskar er føresetnaden for ei heilskapleg tilnærming. Det er difor avgjerande at alle pasientar vert grundig vurderte, både sosial- og rusfagleg, somatisk og psykiatrisk. Grundig kartlegging av tilstanden er det sjølvsagte utgangspunktet for vidare innsats og dette skal bli gjort vesentleg meir systematisk enn det som er vanleg i rusinstitusjonar. Sengeposten må difor ha høg diagnostisk kompetanse og dette krev eigne fagstillingar handsaming Det er godt dokumentert at pasientar med både psykiske lidingar og rusmiddelproblem har best effekt av handsaminga når både rus og psykisk helse vert handtert på same tid og

10 helst av same terapeut. Det ligg til rette for at sengeposten kan yte integrert handsaming på kvalifisert spesialistnivå for båe problemområda, noko ein sjeldan ser i rusinstitusjonar. miljøterapi Hjå personar med rusmiddelproblem utgjer rusmidla oftast berre ein del av eit problemkompleks. I tillegg til andre helseplager vil dei gjerne ha sosiale vanskar og låg sjølvkjensle etter å ha lidd mange nederlag. Dei har ofte skipla døgnrytme og manglande struktur i kvardagen. Miljøterapien bør sikte mot struktur og orden og gjere pasienten meir medviten om grenser for eiga åtferd og andre sin påverknad. Fokus på endring av haldningar til ein sjølv og omgjevnadene kan føre til betre sosial dugleik og styrkt sjølvtillit. Pasientane vil truleg ha lett for å kjede seg og vil ha låg toleranse for lediggang. Miljøterapien bør difor sikte mot aktivisering som inneber meistring og utvikling for den einskilde. Målet må vere å setje pasienten i stand til å meistre kvardagen meir konstruktivt enn før. fysisk aktivitet Mykje taler for at fysisk aktivitet bør vere eit sentralt tilbod. Det finst førebels lite vitskapleg dokumentasjon for effekten, men det vert likevel tilrådd sterk satsing på dette feltet. Frå før er det godt dokumentert at fysisk aktivitet er effektivt mot angst og depresjon. Klinisk røynsle tilseier liknande effekt hjå pasientar med rusmiddelmisbruk. Fysisk aktivitet er gunstig for den fysiske og psykiske helsa og er ei kjelde til glede, livsutfalding og meistringsopplevingar. Fysisk aktivitet reduserer stress, gjev meir energi, betrar tilhøvet til eigen kropp og fremjar sosialt samvær. Det kan òg fremje sosialt tilhøyr, som er viktig for menneske som ofte kjenner seg isolerte. Fysisk aktivitet kan vere eit alternativ til rusåtferd og kan hjelpe pasientane til å halde ut abstinensreaksjonar og verte rusfri over tid. Arbeidet med fysisk aktivitet bør verte leia av helsesportspedagog eller personell med tilsvarande kvalifikasjonar. Tilbodet må bli utforma med tanke på at det skal verte ført vidare etter utskrivinga, gjerne i samarbeid mellom pasienten og kommunale treningskontaktar. medikament Lækjemiddel er nyttige i handsaminga av akutte intoksikasjonar, ved abstinens og delir. Dei kan ha ei rolle i handsaminga av rusmiddelavhengnad og ved samtidige psykiske lidingar. Handsaming av akutte intoksikasjonar vil ikkje vere ei oppgåve for post 3 og vert difor ikkje nærare omtalt. Lækjemiddel kan vere livreddande ved abstinens og delir. Lettare abstinensreaksjonar under nedtrapping av stoff må posten ha kompetanse til å handtere. Alvorlege abstinensreaksjonar og delir må framleis handsamast i medisinsk avdeling, men posten må kunne gje råd om farmakoterapi og ha retningsliner for brå seponering av ulike rusmiddel. Ved rusmiddelavhengnad er fleire medikament undersøkte i vitskaplege forsøk. Ved avhengnad av cannabis, kokain og amfetamin har ingen lækjemiddel dokumentert effekt. Fleire middel har synt effekt mot alkoholavhengnad når dei vert kombinerte med psykososiale tiltak. Lækjemiddelassistert rehabilitering (LAR) er eit alternativ ved opiatavhengnad. LAR skal integrerast i helseføretaka si tverrfaglege spesialiserte handsaming av rusmiddelmisbrukarar. Sengeposten kan på sikt hjelpe til med oppstart og gjennomføring av LAR. Fleirtalet av pasientane vil ha ei eller fleire psykiske lidingar. Dersom det er indikasjon for lækjemiddel, skal dei ha det på line med pasientar utan rusmiddelmisbruk. psykoterapi

11 Den vitskaplege dokumentasjonen for effekt av systematisk psykoterapi er svak. Ved blandingsmisbruk, som venteleg er problemstillinga for dei fleste av pasientane posten kjem til å få, finst det ikkje randomiserte og kontrollerte studiar å støtte seg til. Ein veit soleis ikkje kva effekt psykoterapi har og heller ikkje kva form for psykoterapi som ville vere best eigna. Det er difor ikkje rimeleg å prioritere psykoterapi individuelt eller i gruppe. Alle pasientane skal ha tilbod om regelbundne samtaler med den pasientansvarlege, men dette treng ikkje ta form av systematisk psykoterapi. Det vil bli etablert ulike gruppetilbod, men desse vil ikkje ta form av formell gruppepsykoterapi rehabilitering God rehabilitering er langsiktig og forpliktande for pasient og institusjon. Sjølv om lang reisetid vil avgrense posten sitt høve til å følgje opp pasientar etter utskriving, er langvarig oppfølging eit naturleg tilbod. Dette vil krevje at mykje arbeid vert gjort utanfor sjukehusområdet. Gode ambulante tenester og kommunenært arbeid krev at uteteamet og dagposten vert styrkte med ei stilling kvar. Røynslene frå handsaminga av psykiske lidingar tilseier at langvarig relasjon til spesialisthelsetenesta ofte er avgjerande for eit godt resultat. Ei viktig og vanskeleg oppgåve er å koordinere langvarig oppfølging med det kommunale tenesteapparatet. All innsats må vere tilpassa den einskilde sin trong. Dette sikrar me best ved at arbeidet vert forankra i ein individuell plan som tek utgangspunkt i kva pasienten sjølv ynskjer å oppnå. Retten til individuell plan skal verte innfridd for alle pasientane. Ein individuell plan vil sikre medverknad frå pasient, pårørande og samarbeidande instansar. Planen vil vere eit verkty for gode samarbeidsrelasjonar, rasjonell arbeidsdeling og klår fordeling av ansvar. Planen bør mellom anna ta stilling til bustad, økonomi, somatisk helse, psykisk helse, sosialt nettverk og arbeid eller utdanning. 3.3 samhandling samarbeid med kommunale helse- og sosialtenester Rusmiddelproblem er oftast langvarige og fører til omfattande sosiale vanskar for dei fleste pasientane. Mange vil ha dårleg økonomi, utilfredsstillande bustad, utarma sosialt nettverk, kroppslege sjukdomar og psykiske lidingar i tillegg til rusmiddelmisbruket. Dei har ofte falle ut av arbeidsliv og studiar. Dei fleste vil trenge langvarig og samansett hjelp, og mange instansar lyt arbeide saman om pasienten skal få kontroll over rusmisbruket og ha god livskvalitet. Rusposten skal byggje vidare på den kommunenære modellen som Nordfjord psykiatrisenter har utvikla. Det ligg i dette at spesialisthelsetenesta skal hjelpe den kommunale helse- og sosialtenesta til å løyse sine oppgåver og at grenseoppgangen mellom tenestenivåa er mindre interessant enn dei resultata ein kan oppnå i forpliktande samarbeid om felles oppgåver. Samarbeidet mellom posten og bustadkommunen vil vere avgjerande i alle fasar av handsaminga. Få pasientar vil verte mottekne for snøgghjelp. Me kan difor planleggje opphald i samarbeid med pasienten, spesialkonsulenten på poliklinikken og kommunen slik at innlegginga vert ein del av ein langsiktig innsats. Det kan vere grunn til å møte samarbeidspartnarar før innlegginga for å avklare rollefordeling og forventningar. Under opphaldet vil planlegging av utskriving skje i nært samarbeid med dei kommunale tenestene som skal føre saka vidare. Etter utskrivinga vil mange pasientar ha nytte av oppfølging både frå sengeposten og psykiatrisenteret sitt ambulante team, som eit supplement til dei kommunale tenestene. Tilsette i posten vil også kunne vere deltakarar i ansvarsgrupper.

12 Vertskommunen og politiet kan tenkjast å få større oppgåver som følgje av at posten kjem i drift. Det er avtalt regelbundne kontaktmøte med lensmannen i Eid, Helse- og sosialetaten i Eid kommune og Nordfjord psykiatrisenter. rettleiingsansvaret Spesialisthelsetenesta sitt rettleiingsansvar vert i dag oppfylt av at spesialkonsulentane våre rettleier dei kommunale helse- og sosialtenestene. Sengeposten skal også yte rettleiing når det er tenleg. Det kan skje i form av rådgjeving og uformelle faglege drøftingar over telefon, formell rettleiing av kommunalt tilsette og fellessamtalar med pasienten og kommunale tenesteytarar. samarbeid med pårørande Helsetenesta har plikt til å samarbeide med pårørande i den utstrekninga pasienten samtykker i at dei pårørande får informasjon. Under føresetnad av samtykke er det naturleg å samarbeide med pårørande både før, under og etter innlegginga. I mange saker vil det vere føremålstenleg å involvere dei i arbeidet med individuell plan. Pasientar med rusmiddelproblem kan stundom ha eit konfliktfylt tilhøve til sine næraste. Pasienten bør difor sjølv få peike ut den som skal reknast som pårørande. Posten må kjenne eit særleg ansvar når pasienten har mindreårige born. Nordfjord psykiatrisenter har skriftlege rutinar som gjeld tilbod til born av psykisk sjuke og/eller rusavhengige foreldre. brukarmedverknad Det er trong for ytterlegare styrking av brukarmedverknaden i det psykiske helesvernet og rusfeltet. Nordfjord psykiatrisenter har faste samarbeidsmøte med brukarorganisasjonane og vil vidareføre dette. Senteret ynskjer deltaking også frå organisasjonar som representerer rusmiddelavhengige og deira pårørande. Samarbeidet bør styrkast ved at brukarorganisasjonane får disponere eit kontor i nybygget. Me syner her til dei gode røynslene med tilsvarande ordning ved Indre Sogn psykiatrisenter. samarbeid med NAV Pasientane vil ofte ha vanskar med å fungere i det ordinære arbeidslivet. Nært samarbeid med NAV er naudsynt for å hjelpe dei til ein meiningsfull kvardag og trygge økonomiske kår. Samarbeidet vil skje frå sak til sak. samarbeid med andre avdelingar i Helse Førde Nordfjord sjukehus sine kliniske avdelingar vil i liten grad vil verte påverka av at døgnposten vert etablert. Rusmiddelavhengige personar har likevel ofte somatiske helseplager. Det er difor naudsynt med lett tilgjenge til sjukehuset sine tenester. Me vil ta blod- og urinprøver av pasientane og for nokre vil undersøking med røntgen, CT, MR eller ultralyd vere naturleg. Dette vil neppe utgjere eit stort pasientvolum. Nokre pasientar vil trenge polikliniske tenester, framfor alt ved medisinsk poliklinikk. I slike tilfelle er det viktig med snarleg avklaring av tilstanden. Me vil gjere framlegg om at medisinsk avdeling yter ei teneste som svarer til våre psykiatriske tilsyn i medisinsk avdeling, der me freistar å gje eit tilbod så snøgt det er praktisk mogleg. Dette vert i så fall eit arbeid som sjukehuset i liten grad kan planleggje. Det vil neppe gjelde mange pasientar. Ein kan ikkje sjå bort frå at etablering av sengeposten vil føre til at fleire pasientar med rusmiddelproblem kjem til Nordfjord og at nokre av desse vert innlagde i medisinsk avdeling med akutte intoksikasjonar. Etter vårt syn utgjer heller ikkje dette noka stor gruppe. Posten må hjelpe sjukehuset med rådgjeving, til dømes ved akutt avrusing ved operasjon etter ulukker eller handtering av alvorleg abstinens og delir.

13 Den nye posten vil trenge tenester frå Divisjon for intern service i form av kjøkentenester, teknisk service og reinhaldstenester. Servicesenteret må yte merkantile tenester, vesentleg til skriving etter diktat, men òg vanleg av det vanlege pasientadministrative grunnlaget. 3.4 funksjon og organisering i høve til andre avdelingar i Psykisk helsevern Tilvising sendast til Nordfjord psykiatrisenter som vil vurdere tilvisingar etter pasientrettlova. Ein vil fastsetje forsvarleg frist for dei som har rett til prioritert helsehjelp. Nokre tilvisingar vil alt vere vurderte i andre vurderingseiningar. For desse vil Nordfjord psykiatrisenter ta stilling til om ein kan tilby plass innan den fastsette fristen. Mange av pasientane vil ha pågåande kontakt med andre avdelingar i Psykisk helsevern. Eit nært samarbeid med desse vil vere naudsynt dersom arbeidet til posten skal førast vidare etter utskrivinga. Ein lyt leggje ned mykje arbeid i å få sams forståing av pasienten sine problem og semje om vidare handsaming. Nordfjord psykiatrisenter sine eksisterande einingar vil vidareføre sitt arbeid også med pasientar med rusmiddelproblem. Pasientar med kombinasjon av alvorlege psykiske lidingar og rusmiddelproblem vil fortrinnsvis bli handsama i sengeposten me har i dag. Spesialkonsulentane i poliklinikken vil halde fram sitt utgreiings- og handsamingstilbod. Tenleg lokalisering nær dei andre døgnpostane har redusert arealtrongen i nybygget og lagt til rette for sambruk og samdrift. Ekspedisjonen i hovudbygget til vere ekspedisjon også for den nye døgnposten. Pasientane vil få tilgjenge til dagposten, storstova, musikkterapi og treningsrom på line med andre pasientar. Det er sannsynleg at trongen for ekstrahjelp vil bli marginal ved fleksibelt samarbeid med den eksisterande sengeposten. Det er tilstrekkeleg administrative ressursar på Nordfjord psykiatrisenter til å handtere ein ny døgnpost. Det vert stipulert at meir skrivearbeid vil føre til auka trong for ressursar frå servicesenteret tilsvarande ½ stilling. Psykiatrisenteret får tekniske tenester frå Divisjon for intern service. Utgifter til straum, renovasjon og drift av bygg og anlegg er stipulert til kr per år. Det må tilsetjast reinhaldar i 80 % stilling. Utgifter til tekstiler etc. er kostnadsrekna til kr årleg Dagposten har i dag marginal bemanning og må styrkast med eit årsverk om den skal kunne tilby tenester også til pasientar frå den nye sengeposten. Me gjer framlegg om oppretting av stilling for helsesportpedagog, som går utanfor turnus og har ansvar for å planleggje og samordne fysisk aktivitet som vert lagt til dagposten. Posten skal ha eit føretaksdekkjande ansvar og må difor samhandle også med kommunar som ligg langt vekke. Skal dette late seg gjere, må uteteamet styrkast med eit årsverk. 3.5 forsking Forsking er ei av hovudoppgåvene til spesialisthelsetenesta. Oppretting av eit heilt nytt tilbod bør føre til systematisk innhenting av data som kan nyttast i forsking og kvalitetskontroll og utvikling. Nordfjord psykiatrisenter er i samtalar med KORFOR for å planlegge forskingsprosjekt som dreier seg om samspelet mellom psykiske lidingar og rus.

14 4 trong for personell og driftsmiddel Døgnposten har ti plassar fordelt på to høgder i nybygget. Plan 0 er for menn, plan 1 for kvinner. Det er eigne opphaldsrom knytt til pasientromma i kvar høgd, slik at gruppene kan haldast skilde når det er naudsynt av faglege omsyn. 4.1 personell Helse Vest rår til ein pleiefaktor mellom 1,5 og 2,0 i distriktspsykiatriske senter (DPS). I vurderinga av pleiefaktor har me teke høgd for dette. Me har lagt avgjerande vekt på at posten kjem til å ha minst like krevjande oppgåver som andre DPS-postar og at den skal ha fylkesdekkjande funksjon, som fører reising over store avstandar for å samarbeide med kommunane og førebu utskrivingar. Dette tilseier at ein legg seg høgt innanfor det tilrådde intervallet. Ein pleiefaktor på 2,0 verkar soleis rimeleg, og dette tilseier 20 stillingar for miljøterapeutar og arbeidarar. Me rår til at dei fleste har høgare helse- og sosialfagleg utdanning. Me ynskjer likevel å ha nokre stillingar med lågare kompetansekrav slik at me kan tilsetje særleg veleigna personar med kortare utdanning. Me rår til at posten får 17 stillingar for miljøterapeutar med minst treårig høgare utdanning og tre stillingar for miljøarbeidarar. Kompetansen til dei tilsette vil vere avgjerande for kvaliteten i tilbodet. Miljøterapeutane bør difor ha vidareutdanning i psykisk helsearbeid eller rusbehandling. Dei må også vere personleg eigna for arbeid med ei særs krevjande pasientgruppe. Her vil gode haldningar og røynsle frå behandling av personar med psykiske lidingar eller rusmiddelavhengnad vere avgjerande. Dei høge faglege ambisjonane kan berre bli realiserte dersom det er tilstrekkeleg fagfolk til stades for å leie miljøterapien, koordinere innsatsen og tilby pasientane tilpassa handsaming av høg kvalitet. Drifta skal vere tverrfagleg og vil krevje medisinsk, psykologisk og sosialfagleg kompetanse. Rusposten har i (det nyleg vedteke) organisasjonskartet fått nemninga seksjon rus og post 3. Ein tek sikte på at leiinga av den nye seksjonen - og den nye posten vert i tråd med leiinga av dei øvrige seksjonane/einingane ved NPS. 4.2 driftsutgifter Med dimensjoneringa over vert driftskostnadene slik (alle summar er med sosiale utgifter): 1 einingsleiar miljøterapeutar miljøarbeidarar overlækjar psykologspesialist assistentlækjar sosionom helsesportpedagog ambulant team terapeut ,8 reinhaldar ,5 legesekretær ferievikar Ekstrahjelp/overtid andre driftsutgifter Mat reiser/leasing opplæring straum/renov/drift bygg og anlegg/tekstilar medisin andre pasientkostnader

15 Sum driftskostnader Merknader Lønskostnadene er basert på talgrunnlag per medio mai 2011 med eit påslag på 4 prosent. Sidan rusposten er ny og faget delvis nytt, har ein teke med kr til opplæring og kurs. Talet kan verke høgt, men fyrste året er det naudsynt med sterk vektlegging av fag- og kompetanseutvikling. Det er fleire ukjende faktorar i driftsbudsjettet. Posten er føretaksdekkjande. Dette fører til tett kontakt med kommunar utanfor vårt DPS-område med auka reiseverksemd til følgje. Det er ikkje råd å vite kor omfattande dette blir. Me er også uvisse på kva LAR vil føre med seg i form av utgifter og meirarbeid. Utgifter til ekstrahjelp vert sett lågt ettersom trongen er ukjend. Omstillingsprosessar i Helse Førde gjer at det kan bli aktuelt med omplassering av tilsette med høg lønsansiennitet. Oppsettet over har ikkje teke høgd for dette. Bortsett frå kvitevarer på dei to kjøkena, manglar alt inventar; både på pasientromma, kontora og fellesromma. Det er trong for div. kontormaskinar (skrivarar, prosjektor, kopimaskinar, UPS, telefonar, PC`ar m.v., overfallsalarmanlegg, reinhaldsvogner, moppevaskemaskin, poleringsmaskin, solskjerming, kunstnarleg utsmykning, parkeringsplass m.m. Det vesentlegaste av desse manglane ville normalt vore tatt med i det opphavelege investeringsprosjektet. Eigedomsavdelinga har rådd til at ein nyttar kr som eit samla beløp for å ferdigstille investeringsprosjektet rusposten Mykje av ressursane på NPS vil elles stette trongen i rusposten, t.d. administrative funksjonar, fagutvikling, leiing, osb. Konklusjon: Årlege driftskostnader Kr IKT- og kontorutstyr, inventar, restinvesteringar m.m driftsinntekter Det vert ikkje lagt opp til vesentlege inntekter. Når drifta blir god, kan ein ikkje sjå bort frå at posten kan gje gjestepasientinntekter på line med dei andre døgnpostane ved Nordfjord psykiatrisenter. Oppretting av døgnposten truleg kjem til å redusere gjestepasientutgiftene for denne pasientgruppa.

16 5 gjennomføring 5.1 framdriftsplan Bygget er ferdigstilt, men det manglar inventar og utsmykking. Inventarbudsjettet var for lågt, og fullverdig utrusting av nybygget krev ytterlegare løyvingar, slik det er gjort greie for i kapittel 5. Så snart det er løyvd pengar til drift, vil rekrutteringa byrje. Me ser ikkje føre oss at rekrutteringa vil by på særlege vanskar, og me ser føre oss at drifta vil kunne ta til etter om lag eit halvt år. Sjølve utlysingsprosessen med søknadsfrist vil ta om lag tre månader, og dei fleste som blir tilsett har tre månaders oppseiingstid. Det må også setjast av noko tid til opplæring, men dette vil ikkje seinke oppstarten vesentleg.

17 Vedlegg 2 Framtidas lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord Versjon 1.0 Nordfjordeid, 28. januar 2012

18 Innhald 1 Samandrag side 3 2 Oppnemning, mandat og arbeidsform side 4 3 Nokre sentrale helsepolitiske dokument side 6 4 Lokalsjukehustilbod for personar med rusmiddelproblem i Nordfjord side Målgruppe side Organisatoriske løysingar side Fullintegrerte tenester side Konsultative tenester side Personleg koordinator på tvers av tenestenivåa side Pasientløyper side Døgnpost side Ambulante tenester som lågterskeltilbod side Akuttfunksjonen side Polikliniske tilbod side Dagtilbod side Fagleg innhald side Utgreiing side Behandling side Arbeid og helse side Brukarmedverknad side Pårørande side Samhandling med andre avdelingar i Helse Førde side Forsking side Oppsummering av Nordfjordmodellen side 19 5 Trong for personell side 21 6 Gjennomføring side 22

19 1. Samandrag Nedanfor presenterer vi ein modell for framtidas lokalsjukehustilbod for menneske med rusmiddelrelaterte problem i Nordfjord. Tilbodet vert organisert som ein del av Nordfjord psykiatrisenter. Arbeidsgruppa understrekar at det heilskapen i modellen, og ikkje dei einskilde modulane, som gjev eit slagkraftig og truverdig tilbod. Modellen må difor bli vurdert samla, og arbeidsgruppa har lita tru på at det let seg gjere å gjennomføre berre delar av den. Tilstrekkeleg ressursar i kommunane/nav er eit vilkår for gjennomføring av modellen. Mål for prosjektet Ruseininga skal gje eit tilbod til menneske i Nordfjord med rusmiddelproblem. Alle pasientog alderskategoriar er velkomne, men målet er at ein skal kome i kontakt med brukarane tidlegare i forløpet enn tradisjonelle døgnpostar gjer. Dette skal vi oppnå ved å ha låg terskel for kontakt, korte ventetider og eit fleksibelt system av tenester som byggjer vidare på styrken i det desentraliserte psykiske helsevernet med fullintegrerte rustilbod. Brukarmedverknad skal bli sikra på system- og individnivå, og ruseininga skal gje høvelege tilbod til dei pårørande. Tillitsfull samhandling med brukaren, dei pårørande og kommunen/nav er ein føresetnad for at modellen kan bli sett ut i livet. Innhald Døgnposten vil ha seks ordinære døgnplassar og ein brukarstyrt plass for personar som har skriftleg avtale om det. Døgndrifta skal rette seg særleg inn mot å stette trongen for akutt intervensjon, avrusing og stabilisering. Døgnposten kan ta i mot pasientar heile døgeret. Dagposten ved psykiatrisenteret vert styrkt slik at den kan gje tilbod til personar med rusproblem. Tilbodet vil vere ressurs- og betringsorientert med stor vekt på fysisk aktivitet. Ambulant team ved psykiatrisenteret vert styrkt slik at det kan vere opent heile døgeret. Teamet gjev eit lågterskeltilbod, og alle kan kontakte teamet utan tilvising. Teamet vil syte for akuttilbod døgnet rundt i lag med Nordfjord legevakt, døgnposten og psykiatrisenteret elles. Poliklinikken vil halde fram som vurderingseining for tverrfagleg spesialisert behandling for rusavhenging og tilby utgreiing, behandling og rehabilitering i tillegg til konsultative tenester. Post 1 (den ålmenpsykiatriske døgnposten) vil, i tråd med nasjonale retningsliner, ha hovudansvaret for å behandle personar med samtidig rusliding og alvorleg psykisk liding. Samhandlinga vil bli sikra gjennom stor vekt på utoverretta og konsultative tenester, felles koordinator på tvers av tenestenivåa og utvikling av pasientløyper som syner korleis tenesteytarane skal forplikte seg i fellesskap. Ressursar Modellen let seg gjennomføre med dei ressursane som låg inne i dei opphavlege planane for ruseininga. Sjå punkt 4.6 for ein illustrasjon av Nordfjordmodellen. Forkortingar som vert nytta i dokumentet TSB tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (som er det offisielle namnet på spesialisthelsetenestene for personar med rusmiddelrelaterte problem) LAR lækjemiddelassistert rehabilitering DPS distriktspsykiatrisk senter (som har lokalsjukehusfunksjonen i psykisk helsevern)

20 2. Oppnemning, mandat og arbeidsform Direktør for Psykisk helsevern, Ole Christian Reusch, oversende 15. november 2011 mandat for ei arbeidsgruppe som skal utgreie oppretting av ei ruseining ved Nordfjord psykiatrisenter. Mandatet var i to punkt, A og B: A: Oppstart og etablering Prosjektgruppa skal ta utgangspunkt i desse og med bakgrunn i tidlegare planar utarbeide driftskonsept med oppdatert funksjonsplan for ruseeining i Nordfjord kartlegge behov for tenester innan rus i Helse Førde syte for kontakt med Helse Vest for å avklare behov for tenester til andre helseføretak vurdere driftskonsept, bemanning og kompetanse til ny ruseining samarbeide med HR-direktør i omstilling og kompetansebygging for helsepersonell som får nye tilbod innan ruseininga/psykiatri legge fram årsbudsjett for etablering av ny ruseining rapportere til styringsgruppa for prosjektet B: Framtidig modell Det skal straks startast eit arbeid med utvikling av ein modell for framtidas lokalsjukehus for rusmiddelavhengige pasientar ved Nordfjord sjukehus. I dette arbeidet vert samhandling med kommunane i Nordfjord-regionen sentral. Følgjande områder kan vurderast særskilt: Modellar for utvikling av ruskompetanse i lågterskeltiltak som møter brukarar av alkohol og narkotika i ein fase kor problema er små og overkommelege Modellar for samarbeid med helsestasjon, skule og eventuelt politi om førebyggjande rustiltak overfor barn og unge Modellar for bruk av personlig koordinator slik av brukarane har ein person å forhalde seg til både i kommune- og spesialisthelsetenesta Modellar for utvikling av oppsøkjande verksemd i samarbeid med kommunane, eksempelvis førebyggjande familieteam retta mot tidlig intervensjon og førebygging overfor gravide/foreldre med rus og/eller psykiske problem og barn frå fødsel og til skulealder. Modellar for utvikling av forlaupstenking i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetenesta med utgangspunkt i faktorane tilgjenge, kontinuitet og individuelt tilpassa tilbod. Modellar for utprøvning av fysisk trening for rusmiddelavhengige, sjå Punkt B i mandatet er kome til etter at Helse Vest har motteke eit notat frå Helse- og omsorgsdepartementet dagsett 10. november 2011 om Momenter til utvikling av framtidens lokalsykehus ved Nordfjord sjukehus i samarbeid med kommunene i Nordfjord-regionen for rusmiddelavhengige pasienter. Her står det mellom anna: Det var enighet om at modellen presenteres i stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken som legges frem i Et forslag til modell fra Helse Vest RHF må foreligge (i utkast form) i løpet av januar Teksten kan senere justeres i samråd med Helse Vest RHF. Dette dokumentet gjer greie for korleis arbeidsgruppa har handtert punkt B i mandatet. Det er utarbeidd av ei arbeidsgruppe nedsett i samråd med styringsgruppa for lokalsjukehusprosjektet, som i møte 2. desember 2011 avgjorde at utgreiinga skal vere ein del av lokalsjukehusprosjektet.

21 Arbeidsgruppa var sett saman slik: - Siv Olaug Emdal, tillitsvald, FO - Ragnhild Holm, leiar, NAV Vågsøy - Solfrid Lillebø, brukarutvalet, Helse Vest - Karin Mikalsen, Brukarutvalet i Helse Førde - Berit Wetlesen, helse- og sosialsjef, Stryn kommune - Jørgen Rolighed Bergset, spesialkonsulent, Nordfjord psykiatrisenter - Rune Engeseth, kommunalsjef, Eid kommune - Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter (leiar og skrivar) Arbeidsgruppa hadde møte , og Den opphavlege arbeidsgruppa, som skal arbeide vidare også med punkt A i mandatet, har vore nytta som referansegruppe i arbeidet.

22 3. Nokre sentrale helsepolitiske dokument Posten skal innfri sentrale føringar for framtidas lokalsjukehustilbod for målgruppa. Arbeidsgruppa fann det rett å ta utgangspunkt i Nasjonal helse- og omsorgsplan, Rapport om narkotika frå Stoltenbergutvalet, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser og IS-1 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 frå Helsedirektoratet. Regjeringa skriv i Meld. St. 16 ( ), Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Tilbudene til rusmiddelavhengige er blitt styrket betydelig kvalitativt og kvantitativt siden rusreformen i Samtidig har det vært betydelig økning i antall nyhenvisninger for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Dette har blant annet medført at ventetidene de seneste årene har økt og andel brudd på behandlingsfristene har vært høy. ( ) I tråd med målene i samhandlingsreformen bør det utvikles mer lokalbaserte tjenester for rusmiddelavhengige. Avtaler mellom kommuner og helseforetak vil legge til rette for helhetlige, sammensatte og sammenhengende behandlingskjeder. I tillegg vil det være nødvendig at strukturen og organiseringen av tjenestene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, i større grad tilpasses strukturen og organiseringen av tjenestene i den øvrige spesialisthelsetjenesten og da i første rekke det psykiske helsevernet. Dette ikke minst fordi en betydelig andel rusmiddelavhengige har sammensatte lidelser, og da i særlig grad psykiske lidelser. Vurdering Modellen som vert skildra i dette dokumentet skal sikre lett tilgjenge til lokalbasert, tverrfagleg spesialisert behandling for ruslidingar. Tenesta skal vere integrert i det psykiske helsevernet for å sikre heilskaplege og samanhangande tenester for personar med samansette problem. Stoltenbergutvalet overleverte 16. juni 2010 Rapport om narkotika til Helse- og omsorgsdepartementet. Under overskrifta Behandling og oppfølging kjem utvalet med desse råda: 9 Etabler mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet (MO-sentre). 10 Overfør vurderingsenhetenes oppgaver til MO-sentrene. 11 Åpne egne ungdomsmottak som del av MO-sentrene. 12 Sikre god informasjon og tett kontakt med pårørende. 13 Samle økonomisk og faglig ansvar for mottak, behandling og langsiktig oppfølging på ett forvaltningsnivå. 14 Gjør en trygg bo-situasjon til en del av behandlingen. 15 Sikre oppfølging av narkotikaavhengige under og etter fengselsopphold. 16 Harmoniser regelverk for tvang, og utarbeid nasjonale råd eller retningslinjer for tjenestene. 17 Sikre tydelig ansvars- og arbeidsdeling mellom psykisk helse og rusfeltet. 18 Avvikle egenandelene for behandling av narkotikaavhengighet. 19 Start behandling med medisiner når den enkelte trenger det. 20 Legg behandling og oppfølging til kvalifiserte fagmiljøer i MO-sentrene. 21 Baser behandling på tillit fremfor kontroll; reduser bruken av urinkontroller. 22 Åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (forslag fra Andresen, Haga, Hagen, Skog Hansen og Stoltenberg). Nedanfor har vi teke inn litt utfyllande tekst om MO-senter.

23 Formålet med MO-sentre skal være å sikre rask tilgang til hjelp og samle mottak, behandling og langsiktig individuell oppfølging i ett kompetent tverrfaglig miljø. Sentrene skal 1) ta imot og følge opp den avhengige så lenge det er nødvendig, 2) ha ansvaret for å samordne tjenestene den enkelte har behov for, og 3) fungere som en bro mellom ulike tiltak ved å tilby polikliniske tjenester, medisiner og oppfølging, også i perioder der brukeren venter på plass ved ruspoliklinikker og døgninstitusjoner. MO-sentre samler dermed ansvaret for hele behandlingsforløpet: mottak, utredning, tilgang til medisiner, midlertidig poliklinisk behandling, henvisning til spesialistbehandling, bolig, sosiale tiltak og tett personlig oppfølging av en koordinator. For at dette skal være mulig, må MO-sentre ha høy rusfaglig kompetanse med lege, psykolog, sosialarbeider og sykepleier blant sine ansatte. MO-sentrene kan også være base for ambulante team. MO-sentrene må, på samme måte som en legevakt, være døgnåpne eller ha døgnvakt, og ta imot uten noen form for henvisning. Her skal den narkotikaavhengige alltid være velkommen, og ingen skal bli avvist. Her er det omsorg, mat, dusj og en seng, om nødvendig. Her er det samtidig tilgang til spesialisert medisinsk ruskompetanse, nødvendige medisiner og en å snakke med. Her er det fleksibilitet og raushet. Vurdering Vår arbeidsgruppe har ikkje kompetanse til å ta stilling til framlegg 13, 16, 18 og 22. Dei andre punkta kan i større eller mindre grad bli oppfylte i den modellen som her blir lagt fram. Målet er å oppfylle dei viktigaste forventningane til eit MO-senter. I Nordfjord er alkohol og vanedannande medikament vel så store problem som narkotika, og modellen vår må også gje eit høveleg tilbod til personar med slike vanskar. Helsedirektoratet ga 19. desember 2011 ut Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse ROP lidelser (IS-1948). Her heiter det mellom anna: Selv om det har vært økt oppmerksomhet på personer med en ROP-lidelse de siste årene, er det fortsatt mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og oppfølging. Det er derfor behov for en beskrivelse av hvordan utredning, behandling og oppfølging av mennesker med ROP-lidelser bør gjøres, samt en beskrivelse av tjenestenes roller og ansvar. Det kan ofte være vanskelig å peke eksakt på den ansvarlige instansen. Det er derfor grunnleggende at tjenestenivåene samarbeider internt og mellom nivåene slik at de som trenger det, får god og forsvarlig hjelp. ( ) For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan. Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid. Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.

24 Vurdering Modellen som vert skildra her, er eit samhandlingsprosjekt som skal sikre at kommunane/nav og spesialisthelsetenesta i fellesskap tek ansvar og fordeler arbeidsoppgåvene slik det tener saka best. Helsedirektoratet omtaler tilboda til personar med rusmiddelrelaterte problem slik i utkast til IS-1 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012: Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette skal vi få til gjennom et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, lav ventetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukernes rolle skal bli tydeligere. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet.( ) Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt på en faglig og kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre pasientene trygge tjenester av god kvalitet. Det må legges til rette for sammenhengende og helhetlige behandlingsforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. ( ) Tilgjengeliggjør tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingstilbudet til unge under 23 år må gis særskilt prioritet. Ventetiden må reduseres og befolkningen sikres tilgang til nødvendige akuttjenester. Nødvendig og forpliktende samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste må sikres slik at oppfølging før, under og etter behandling ivaretas. Vurdering Modellen vår tek inn over seg signala om brukarmedverknad, samhandling, tilgjenge, ventetider og nærleik. Den er i pakt med nasjonale mål og prioriteringar.