Rapport fra arbeidet med Seniorboliger

Transkript

1 Rapport fra arbeidet med Seniorboliger tromso.kommune.no

2 Forord Seniorboliger er som utgangspunkt en kommersiell boligtype, hvor utbyggere utvikler boligområder til et marked, som de kjenner. Som kommune er vi likevel interessert i å sette fokus på utvikling av boliger tilrettelagt for seniorer, som innbyggerne kan bo og leve selvstendige liv lengre. Boliger som gir gode rammebetingelser for aktive, selvstendige og sosiale liv, som gir bedret folkehelse og gode liv. Vi ønsket derfor å skape en bevissthet rundt de valgene den enkelte gjør på boligområdet. Den boligen som åringene velger, er sannsynligvis den boligen de skal bli eldre i. Er den tilpasset det, og finnes de tilbud rundt som de ønsker å ha inn mot alderdommen? Hva er viktig for innbyggerne; er det sosiale arenaer, nærhet til kafeen, smørebod, mekkeverksted, en plass hvor det er mulig å drikke et glass vin sammen eller/og treningsrom? Sammen med utbyggerne og kommunen kan ulike boligformer skapes.

3 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Bakgrunn og roller i endring Hva er en seniorbolig? Boligtyper og byutvikling Hva har vi gjort i Tromsø? Kommersielle seniorboliger Seniorhuset Fremtidige konsepter i Tromsø? Innbyggerdialog Økonomi Oppsummering og veien videre Vedlegg: Hva ønsker seniorene?... 12

4 1. Innledning Gjeldende Boligpolitisk handlingsplan for Tromsø kommune definerer privatfinansierte samlokaliserte seniorboliger som en «nøkkeltype» bolig innafor det private markedet. Boligtypen ivaretar den sosiale dimensjonen med det å bo gjennom å tilby møteplasser og sosialt fellesskap, av ulik grad. Slik kan boligtypen i seg selv tilby livskvalitet for beboerne og derfor virke helseforebyggende. Samlokalisering av flere boliger kan også gi samfunnsmessig nytte den dagen det er behov for hjemmetjenester 2. Bakgrunn og roller i endring Hovedbudskapet i NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» (Hagenutvalget) var at dersom vår velferdsmodell skal være bærekraftig inn i fremtida krever det omstillinger og innovasjoner. Ikke minst krever det nye rolleforståelser og ny samhandling på både samfunns- og individnivå. Kommunene/offentlig sektor kan ikke bære fremtidas velferdsutfordringer alene, men er avhengig av en god samhandling med både sivilsamfunnet og næringslivet for å opprettholde det velferdsnivået vi har etablert. Vi blir flere eldre, vi lever lengre, har bedre økonomi, lengre utdanning og andre krav til boliger. Det gjør at de aller fleste av seniorene vil kunne gjøre valget om fremtidig bolig selv. Men vi som kommune må sette temaet på dagsorden, etablere kunnskap og bringe utbyggere og innbyggere sammen for å skape grobunn for et marked som gir helsefremmende bomiljø. Sivilsamfunnet består av ressursene til alle innbyggere i kommunen. Både de som trenger tjenester, og de som ikke gjør det. Det er den enkeltes nettverk og deltakelse i frivillige organisasjoner som supplerer det offentliges rolle. Og så er det den enkelte som boligeier, der en skal leve de gode liv inn mot alderdommen og kanskje ta imot hjemmebaserte tjenester i perioder eller mot slutten av livet. Boligbransjen utbyggere, rådgivere, meglere, finansiører m.v. - former i praksis fremtidas boliger, innafor rammene satt av stat og kommuner. Har bransjen et bevisst forhold til at de 4

5 former rammene for hvordan folk kan leve livene sine? Tromsø har noen gode eksempel på prosjekter som dyrker den sosiale dimensjonen med det å bo, men har for eksempel ikke hatt rene seniorboligkonsepter på lenge. Hvordan kan boligbransjen bidra til sosial bærekraft, samtidig som det kommersielle aspektet ivaretas (vinn-vinn)? Ulike kombinasjoner av boligtyper med ulike eierskap og typer tjenester som kan supplere sosialt liv i hjemmet, vil danne et stort spenn av bo- og tjenestekonsepter i fremtida. 3. Hva er en seniorbolig? Innafor begrepet seniorboliger ligger det en stor variasjon av boligtyper. Det kan være kollektive løsninger med store fellesarealer og små private arealer der det er lagt opp til at alle måltider er felles og en lever hverdagen i fellesskap. Eller det kan være mer kommersielle løsninger der den enkelte har en fullverdig leilighet men i tillegg noen møteplasser en kan oppsøke, for eksempel felles utleieleilighet til besøkende, festlokale etc. Og selv om rene seniorkonsepter er mulig, er det også mulig med generasjonsuavhengige sosiale boformer. I Danmark er det god erfaring med å blande studentboliger, barnehage og seniorboliger. I Nederland flytter studenter inn på sykehjem. Hovedpoenget er å skape gode sosiale arenaer for å motvirke vår tids store helseutfordringer: ensomhet og inaktivitet Boligtyper og byutvikling Dersom seniorboliger lokaliseres i sentrum, bydelssenter og distriktssentra legger det til rette for at seniorer får lett tilgang til nærbutikk og andre daglige møteplasser, som gir et godt utgangspunkt for et bredt sosialt liv og inkludering i hverdagen. Morgendagens seniorer er vant til å bytte bolig for hver livsfase. Dersom alle bydeler og distriktssentra har et spenn av boliger for hver livsfase, kan det gi kontinuitet i gode naboskap og det sosiale livet selv om en skifter bolig. Og så lenge seniorboliger ligger så sentralt til som skissert, er det ingen fare for at det danner seg «eldreghettoer». Eksisterende konsepter i Tromsø De eldres boligspareklubb Nansenveien Små leiligheter Ikke fellesarealer, men godt naboskap Utbygger: De eldres boligspareklubb v/ Rich. Bjørn as, tidlig 1990-tallet. Villa Holmboe bofellesskap Bygd som bofellesskap Fullverdige leiligheter Stort fellesareal med stue/ gjesteovernatting, kjøkken, tv-stue, bad og badstue. Felles snekkerbod i kjelleren. Beboerne blir eldre. blir dette da seniorboliger? Utbygger: beboerne,

6 Strandveien 104 A og B seniorboliger BRL Møteplasser i gangene, TV rom/bibliotek/ fellesrom/festlokale, felles takterrasse, gjesteleilighet, ladestasjon i p-kjeller for rullestol etc., gjennomgang mellom byggene i korridor under bakken, låst «glassgård» med innvendige postkasser Risikoklasse 6 på brann (sprinkling) Båreheis, lintøyrom i hver etasje, overnattingsrom for hjemmetjenesten eller tilsvarende, kontor for sameie/lege/hjemmetjeneste Leiligheter: større soverom og bad tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg, Utbygger: Veidekke ASA v/morten Walthinsen, Strandveien 104 C og D selveierboliger med fellesarealer Møteplasser i gangene, TV rom/fellesrom/festlokale, kontor sameie/lege/hjemmetjeneste, gjesteleilighet, felles treningsrom, felles verksted/hobbyrom, utvendig spyle/vaskeplass for bil mm. Båreheis, låst inngangsparti med kortstyring, sklisikkert teppegulv i fellesarealer, Utbygger: Intro Eiendom AS v/morten Walthinsen, Workinntoppen, Fagereng, med flere Seniorboliger, i praksis? Ikke utvidede eller tilrettelaget fellesaraler Generasjonsuavhengig, UU mm Kunne hatt plass for hjemmetjenesten; p-plass og kontor Utbyggere: Barlindhaug m.fl Hva har vi gjort i Tromsø? Tromsø kommune har stor kunnskap om sammenhenger nevnt over, og er til og med nevnt i nasjonal forskning i så måte. Men vi har ingen konkrete nye eksempler på seniorboliger. All erfaring tilsier at dersom man realiserer konkrete eksempler vil det fungere som forbilder for flere prosjekter, det vil vekke interessen og viljen til å gjøre dette blant flere, og fordelene med en slik løsning blir konkret. Det høyest prioriterte målet for Tromsø kommune har derfor vært å ta en mest mulig aktiv tilretteleggerrolle for å bidra til å realisere to ulike forbildeprosjekter: - Et kommersielt prosjekt med fullverdige leiligheter og møteplasser i tillegg - Et kollektiv med stor grad av fellesskap i dagliglivet - 6

7 3.3. Kommersielle seniorboliger Flere utbyggere i Tromsø har vist interesse for seniorboliger, men ingen har realisert rene seniorboligkonsepter på en lang stund. Det er imidlertid lansert konsepter med godt utvikla møteplasser og fellesarealer, som i praksis er bebodd av et flertall seniorer. Under gir vi en kort oversikt over prosjekter som er verdt å nevne i en slik sammenheng. Det er nå flere utbyggere som er nær ved å realisere seniorboliger med møteplasser og fellesarealer. Tromsø kommune håper Husbanken kan se fordelene med slike konsepter ifht en samfunnsutvikling vi vet kommer. Dersom Husbanken fastholder at 40% av boligene i prosjekter som skal kunne belånes skal være for vanskeligstilte, er vi redd Husbanken melder seg ut av utviklingen av denne typen nye og innovative samarbeidskonstellasjoner som kommer til å være viktig og danne forbilde for fremtidas velferdssamfunn Seniorhuset Våren 2016 tok Kjersti Nerseth arkitektkontor as kontakt med Tromsø kommune. Hennes prosjekt seniorhuset finansiert av Husbanken og i samarbeid med SINTEF er et kollektiv for ca 10 husstander der beboerne selv skal planlegge og bygge Seniorhuset sammen. Kommunen v/ boligkoordinator har bistått Nerseth i å finne aktuelle beboere gjennom å arrangere møter for disse i kommunal regi. Videre har kommunen bistått med å finne aktuell tomt. Først i søk blant private tomter som ikke førte frem. Deretter opsjon på en kommunal tomt dedikert til formålet med forutsetning at tomta skal selges til beboerne v/ et BRL og vedtektene skal sikre bruk ihht intensjonen. Tomta er ikke regulert eller klargjort for bygging. Status pr oktober 2018 er at man har en kjerne av beboere som vil følge prosjektet til realisering, og det er etablert kontakt med en aktuell utbygger som vil garantere utbygging selv om ikke alle boliger er «solgt» på forhånd. Det er også behov for å rydde vekk noen juridiske problemstillinger vedr tomt. Seniorhuset. Møte mellom prosjektet og kommunen , og åpent møte med interesserte og aktuelle beboere Fremtidige konsepter i Tromsø? Dette er morgendagens seniorer! Fremtidige kommersielle? Møteplasser i gangene? Gjesteleilighet, festlokale, mekkeverksted? Flere generasjoner? Studenter og seniorer? Vindmøllebakken Stavanger 7

8 Selvaag pluss-konsept = betale for resepsjonstjenester Seniorhuset? Kollektiv løsning Dele hverdagen Mindre private arealer Forskning Opsjon på tomt 4. Innbyggerdialog Tromsø Kommune inviterte til dialogmøte med innbyggere og boligutviklere 16. oktober Målet var å sette fokus på seniorboliger som konsept og få innbyggere og utbyggere til å begynne og tenkte på hvilke boliger som kan være aktuelle for seniorer. I forkant av dialogmøte ble det laget et arrangement på facebook, arrangementet ble åpnet av 1800 personer: 8

9 Det ble laget et intervju i avisen ITromsø med en senior som har tatt valget om å flytte i leilighet og hennes opplevelse av det. Artikkelen ble åpnet 1048 ganger. N%C3%A5-f%C3%B8ler-jeg-meg-berga ece Tromsø Kommune v/heidi Bjøru fra Byutvikling og Kirsti Moslett Thunberg fra Helse og omsorg skrev en kronikk i Nordlys, som fikk en hel side dagen før dialogmøtet. Og Heidi Bjøru ble intervjuet i NRK radio Troms om temaet: NRK radio 9

10 Dialogmøtet ble besøkt av vel 40 personer, flere av de store utbyggerne som Peab, Barlinhaug og Arnestedet var tilstede på møtet og resten interesserte innbyggere. I alt 20 innbyggere fylte ut et skjema, hvor de ble spurt om hva som er viktig for dem i forhold til fremtidig bolig. Deres tilbakemeldinger ligger ved denne rapporten. 5. Økonomi Søknaden til Husbanken om Seniorboliger - boligprogram, fagdag og forbildeprosjekter hadde til hensikt å skape mer kunnskap om seniorboliger i Tromsø kommune, man ønsket å involvere innbyggerne og utbyggere/boligbransjen og først og fremst etablere to ulike forbildeprosjekter en kollektivløsning og et mer kommersielt prosjekt. Et relevant forbilde mht kollektivløsning er prosjektet seniorhuset, som vi fikk en henvendelse om våren Boligkoordinator Heidi Bjøru hadde en begrenset stilling som boligkoordinator 40% - og valgte å prioritere dette forbildeprosjektet innafor tid avsatt til seniorboliger. Kostnader: Seniorhuset implementering og oppstart av prosjektet kommunens rolle: Mai 2016 til 1. mai 2017: Estimert 225 timer (anslått 1/3 av 40% stilling som boligkoordinator) (1 695 timer x 0,4 x 0,33 = 224) 10

11 Etter initiativ fra avdelingsdirektørene for Helse og omsorg og Bymiljø, har Tromsø kommune høsten 2018 satt et bredere fokus på seniorbolig. I dette arbeidet har Heidi Bjøru, fra Byutvikling, Jorun Mikalsen og Kirsti Moslett Thunberg fra Helse og omsorg bidratt til dette tverrfaglige initiativet. Avdelingsdirektør for helse og omsorg, Trond Brattland, ledet dialogmøtet- Seniorbolig forberedelse, kronikk og dialogmøte 16. oktober 18 April oktober 2018: sum 132 timer Timer Personer Sum Mai 16 mai April Mai Juni september oktober Sum Konsept og forbildeprosjekt 224 t. a. kr. 950, Fagdag/dialogmøte 132 t. a. kr. 950, Reisekostnad Kjersti Nerseth 4 353,50 Leie kantina, inkl. Kaffe og kaker Sum kostnader prosjektet ,50 Finansiering Tromsø kommune ,50 Husbanken ,00 Sum ,50 6. Oppsummering og veien videre Vi blir mange flere eldre og eldre har andre krav til boliger enn de som er yngre. Men de vil gjerne bo og leve sammen med flere generasjoner. Det snakkes mye om omsorgstrappen innenfor helse og omsorg. Seniorbolig kan være starten for de som ikke har tjenester og som gjennom en hensiktsmessig boform kan være i nulte trinn lengre. Og som kan bo i samme bolig, selv når behovet for tjenester melder seg. Seniorbolig er derfor viktig som forebyggende tiltak når kommunen skal planlegge strategier for helse og velferd, folkehelse og arealplan. Flere utbyggere har planer for bygging av seniorboliger, og kanskje har kommunens fokus hatt en betydning. 11

12 Vedlegg: Hva ønsker seniorene? I innbyggerdialogen spurte vi de fremmøtte noen spørsmål om deres ønsker i og rundt en fremtidig bolig. Her er hva de svarte: «Vi som er dagens åringer ønsker ikke furumøbler, trekkspill og barnekor, men Bruce Springsteen og treningsrom hvor de unge trener og vi vil ha pub» 1. Hvilke kvaliteter ser du etter i nærområdet? «Lys, luft, utsikt. Avstand til «naboene». Håpet borettslag er helt super m/luft mellom blokkene. Skrekkeksemplet er blokkene borte ved HT» «ønsker primært å bo i enebolig så lenge som mulig; hvor jeg kan stelle hage og måke snø (fysisk aktivitet, gleden over det som gror), øve piano i 2 timer uten å forstyrre naboer. Men hvis flytte: åpent mellom husene, grøntareal, veranda» «Sosialt nettverk. Lett tilgjengelighet til buss, bil og butikk» «sentrumsnært, gode utomhus områder, sosiale møteplasser» «Nærbutikk og serviceinstitusjoner. Gode kollektivtilbud. Møteplasser for beboerne» «Utsikt, nært butikken, muligheter for å gå tur» «Blanding av generasjoner kanskje? Butikk i nærheten. Nærhet til kollektivtrafikken (bussstopp)» «Generasjonenes hus høres best ut. Seniorboliger er stigmatiserende. Boform med flere generasjoner (fremtid). Butikk i nærmiljøet. Kollektivtilbudet må utvikles bedre» «Nærhet til naturen, gode uteareal, vekst i distriktene, nærhet til butikker, familier og venner» «Gode uteareal, sitteplasser, gapahuk/bålplass, familie/venner, butikk, frisør, fotpleie» «Et bofellesskap utenfor Tromsø sentrum med aktivitetsmuligheter som garasje-verksted for metall- og trearbeid, utsikt til sjøsiden og hurtigruten» «Nærhet til sentrum, grøntareal» «Turområder, rimelig avstand (gåavstand) til sentrum, butikk, ellers variert med tanke på alderssammensetting og funksjoner» «Kafeer, barer, restauranter, kino, treningssenter, park, turområder, butikker» «Fellesareal, møteplasser hvor man kan møtes. Ha sosialt samvær og kanskje også mulighet for forskjellige aktiviteter (f.eks. hobbyvirksomhet i fellesskap)» 2. I hvor stor grad er aktiviteter eller turområder i nærområdet viktig? «Viktig og flott. Kan av og til ta på skia utenfor døra. Kort vei til turveiene» «Turområder nær er viktig» «Veldig viktig med uteareal for alle aldersgrupper» «Tilrettelegging av ulike stier og aktivitetsområder» «Turområder er viktig. Felles utearealer» «Snøforhold som tåler rullator. Stor grad» «Viktig med nærhet til naturen» «Isfrie områder i byen til turgåing. Gratis buss i helgene til sentrum» «Bedre helse, veldig viktig (mulighet til å treffe naboer/venner» «Fra en skala fra 0 10 = 10. Mulighet for å sykle, gå turer i skog/mark/(fjellet?) nærhet til havet» «Stort behov for turer i Tromsdalen, Fjellheisen, Tønsvik-dalen, over fjellet, Finnvikheia, Kjølen etc. Gjerne kolonihagemuligheter for grønnsaker etc. Grøntanlegg i boområdene» «Lysløypa, Prestvannet og Charlottenlund er viktig + idrettsanlegg. Samt plass til hage og uteplass felles» «Stor grad» «Turområder er viktig. Svømmebasseng» «Sosiale aktiviteter er veldig viktig, da slipper man å «frakte seg selv» til byen for å møte andre msk! Spesielt viktig & delta for oss som lever alene» 12

13 3. Ønsker du en sosial møteplass eller et fellesareal? Hvordan vil du bo? yes. Tja» «Enebolig helst, så lenge det går. Sosial møteplass virker fremmed, men kanskje til glede i en annen situasjon» «Viktig for de psykososiale miljøet. Felles rom for sosiale samvær» «Sosial møteplass. Gjerne dele på felles leilighet for bruk av beboerne» «Ønsker møteplasser. Ladding for el-biler» «Eventuelt må det være godt definert. Skal et gjesterom stå tomt mesteparten av tiden? Kan det brukes til fellesrom og gjørs om til gjesterom?» «Små leiligheter med fellesarealer. Komplekser som ikke er så store. Har mer tro på enheter med maks 8 12 leiligheter, gjerne sammen med noe du kjenner fra før» «Sosiale møteplasser i utbyggeres planløsning. Ladding for el-bil i alle borettslag. «urtehage» på fellesareal» «Gjerne en sosial møteplass der du kan trekke deg tilbake når du ønsker det. Og bo i nærheten av familie og venner» «For meg selv men der jeg har muligheter for å møte naboer vener i et felles areal, eller i en mekkebod treningsrom» «En eid leilighet på m2, to soverom + bod for utstyr + garasje» «Ønsker et boformen blir et kollektiv med stor vekt på fellesareal» «Kollektivløsning, ex.vis «private» leiligheter, som kan avgi arealer til fellesareal. Høy andel av delingsøkonomi, som bil, fellesløsninger, fellesaktiviteter etc.» «Ja. Jeg ønsker å kunne bo i kollektiv/seiorbolig/borettslag eller generasjonsbolig. Sånne boliger må bygges i sentrum» «Ja det har jeg svart på» 4. Hvilke funksjoner kan man dele på i en blokk? f.eks. mekkebod, festlokale, gjesteleilighet «Ja, jo. Ensomhet & sosialt fellesskap viktig. Takk for fint møte» «Tilbud som nevnt (red.adm. mekkebod, festlokale, gjesteleilighet), men ikke forpliktelser i vesentlig omfang» «Gjesterom, vaskeplass for bil, sykkel etc.» «Bil, sykkel. Leilighet for bruk av familie/venner» «Trimrom» «Fellesrom med tekjøkken» «Grovkjøkken, gjesteleilighet, hobbyrom» «Treningsareal sykkelverksted snekkerverksted. Møteplass for beboerne styremøter. Leilighet til «leie» for besøkende OK. Datarom kan det være med opplæring?» «Hobbyrom, gjesteleilighet, tromrom» «alle eksemplene som nevnt. Treningsrom» «Viktig, mekkebod, og festlokale i et boligfellesskap på tromsdalssiden. Seniorboligfellesskap» «Mekkebod, festlokaler, gjesteleilighet» «Felles aktivitetsrom, trimrom, kjøkkenløsning, fryserom, gjesterom, bibliotek, musikk, etc.» «Festlokale, gjesteleilighet, TV-stue, treningsrom» «Det vet jeg ikke for jeg bor i rekkehus» 5. Kan du tenke deg å bytte bydel/bo mer sentralt eller landlig? «Bor flott (nok) i dag (Dueveien Håpet)» «Ja, hvis jeg må flytte» «Ønsker en plass der det er lett å bevege oss rundt» «Ja, men felles funksjoner, fritid, møteplasser og sosiale møteplasser må være tilstede» «Ønsker å bo sentralt i forhold til trafikk og service helse m.m.» «nei, stortrives på toppen av øya» 13

14 14 «Mer landlig enn Tromsø Sentrum» «Ole Brum begge deler (både landlig og sentralt red.adm) liten leilighet i byen beholde hytte lengst mulig leie bolig i fremtiden» «nei, bor i distriktet, med naturen rett utenfor døra» «Nei, jeg kan ikke tenke meg å bytte bydel jeg vil bo landlig i min egen bygd (distrikt). Det er viktig å ha god livskvalitet og da er det å være i kjente omgivelser en viktig faktor!!» «Ønsker å bo landlig med sjøutsikt, med heis etc. Løwod steinbrudd på Lunheim er et godt alternativ med muligheter og kapasitet» «Sentralt på øya» «Jeg ønsker å fortsette å bo sentralt» «Nå har jeg flyttet til sentrum, fra Lunheim. Vil bo midt i byen» «Nei, jeg bor sentralt nok (i Kroken) med ode busstilbud! Landlig nok med flott lysløype/turterreng»