VISTA UTREDNING AS. Analyse av kostnader ved universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder for publikum

Transkript

1 Kommunal- og regionaldepartementet: Analyse av kostnader ved universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder for publikum 18. februar 2008 VISTA UTREDNING AS

2

3 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Vista Utredning AS for Kommunal- og regionaldepartementet. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Anders Evjenth. Det har vært ett møte med en referansegruppe bestående av: Kristian Hellevang, Kommunens Sentralforbund Marte Oppedal Vale, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Dagfrid Hestnes, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Gro Holst Volden, Senter for statlig økonomistyring Elin Rønningen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Terje Maagerø, Standard Norge I Vista Utredning AS er arbeidet utført av Edel Heggem. Paal Sørensen og Finn Aslaksen med sistnevnte som prosjektleder. I arbeidet har det også vært samtale med Steinar Myrdal, som er ansvarlig for bygg og uteområder i Norges Handikapforbund. Temaet her var særlig å få mest mulig kunnskap om hva som er problemene i dagens situasjon. For å komme nærmere inn på hvordan arkitekter arbeider med publikumsbygg og hvordan eventuelle nye krav ville påvirke praktisk utførelse, har vi diskutert med sivilarkitekt Thor H. Klippen i Arkitektkompaniet AS. Vi har videre fått bistand til kostnadsberegninger av Roar Rønningen og Håvard Espelin i Multiconsult AS. Vi takker alle for hyggelig og nyttig samarbeid og for vilje til å stille opp på kort varsel i et hektisk arbeid. Oslo 18. februar 2007 Om bilder: Alle bilder er tatt av Finn Aslaksen når ikke annet er angitt. Bildet på forsiden er fra Eidskog ungdomsskole. Her er det angitt gangsoner med en annen type gulvfliser som både føles annerledes å gå på og som er lette å se. Dette er et godt eksempel på tilrettelegging for synshemmede. Slik tilrettelegging er det ofte mangel på, selv om det er krav om brukbarhet for synshemmede i byggeforskriften. VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

4

5 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 3 Innhold: 1 BAKGRUNN OG OPPGAVEBESKRIVELSE BAKGRUNN FOR ARBEIDET PRESISERING AV OPPGAVEN AVGRENSNING AV OPPGAVEN Avgrensning mot rehabilitering Rømning HVA INNEBÆRER NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING UNIVERSELL UTFORMING SOM GRUNNLAG FOR NYE KRAV ALTERNATIV OG UTVIKLING OVER TID Behov for å presisere et 0-alternativ Dagens praksis Andre føringer Oppsummering utvikling over tid UNIVERSELL UTFORMING FOR BYGG Grunnlag for innholdet i eventuelle nye og/eller skjerpede krav til nybygging Krav som er lagt til grunn ANLEGG Forutsetninger for vurderingene Krav som er lagt til grunn UTEOMRÅDER Forutsetninger for vurderingene Krav som er lagt til grunn KONSEKVENSER FOR PUBLIKUMSBYGG SAMLET OMFANG AV NYBYGGING OG VURDERING AV HVA SOM ER PUBLIKUMSBYGG Årlig nybygging - byggearealer Publikumsbygg BEREGNINGER Arbeidsopplegg Forutsetninger for beregningene Beregningsresultater Fordeling på ulike typer byggherrer KONSEKVENSER FOR ANLEGG KONSEKVENSER FOR UTEOMRÅDER SAMLET VURDERING AV KOSTNADER OG MULIG NYTTE SAMLEDE KOSTNADER Sammensetningen av kostnadene Andre utredninger Oppsummering - kostnader MULIG NYTTE Bygg Anlegg Utearealer VURDERING AV KOSTNADER OG NYTTE...44 VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

6

7 Sammendrag - Analyse av kostnader ved universell utforming Side 5 Sammendrag Oppgave har vært å undersøke hvordan kostnadene til nybygging vil bli påvirket av et eventuelt krav til universell utforming i ny plan- og bygningslov Oppgaven i denne utredningen har vært å undersøke mulige ekstra kostnader og mulig nytte av å stille krav til universell utforming ved nybygging av bygg, anlegg og utearealer for publikum. Utgangspunktet for oppgaven var at et slikt krav ville medføre en skjerping av dagens krav, og dermed økte kostnader. Som grunnlag for analysene er det formulert nye krav Dagens krav er gjennomgått, og det er formulert nye krav der hvor dagens krav enten kan betraktes som kompromisser som kan ekskludere enkelte brukere (for eksempel brukere med store rullestoler), eller som kan virke diskriminerende (som at rullestolbrukere får vesentlig lenger vei enn andre for å finne et toalett de kan bruke). Det er også trukket fram en del punkter hvor dagens praksis ikke synes å være i tråd med foreliggende krav. De økonomisk sett viktigste endringene som er lagt til grunn for beregningene, er følgende: Økt dekning med parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Strengere krav til stigning enn dagens praksis. Heis på 1,4x2,1 m til alle etasjer. Handikaptoalett i hver etasje. Dette er ideelle krav som er lagt til grunn for å kunne gjennomføre beregningene. I den videre vurdering av mulige former for skjerping av kravene som følge av at man får et eventuelt generelt krav til universell utforming vil man måtte drøfte mye mer grundig hvilke krav som skal legges til grunn, og hvordan de skal formuleres. Analysene omfatter bygg, anlegg og uteområder for publikum Det er gjennomført beregninger for publikumsbygg, anlegg for publikum og opparbeidede uteområder. Når det gjelder bygg er vurderingene basert på statistikk fra SSB over nybygging i 2006 av bygg for annet enn bolig. Rene industribygg er holdt utenom, mens bygg med kombinerte arbeids- og publikumsbygg er tatt med i sin helhet. Anlegg omfatter i hovedsak samferdselsanlegg som bussholdeplasser, stasjoner for jernbane og T-bane, samt fergekaier. Utearealer omfatter andre parker og plasser samt veiareal som er opparbeidet og hvor publikum har adgang. For bygg er analysene gjennomført ved at det for hver bygningstype (ca 70 typer) er gjennomført beregninger av mulige tilleggskostnader for tiltakene som er nevnt foran, basert på anslag over hvordan de enkelte bygningstyper vil påvirkes av mulige nye krav. Endringene er vurdert ut fra dagens praksis. For anlegg er det gjort enklere beregninger basert på hvordan de enkelte tiltakstyper vil bli påvirket. Kostnadene for publikumsbygg øker med 1 prosent Resultatene viser at kostnadene til bygg kan øke med i størrelsesorden 1 prosent med en viss usikkerhet opp og ned. En tredjedel av kostnadene er knyttet til et forutsatt krav om stor heis til alle etasjer, en femtedel er knyttet til å ha toalett i alle etasjer. En femtedel er også knyttet til økt antall HC-parkeringsplasser og økt størrelse på parkeringsplassene, mens resten er knyttet til andre tiltak, herunder mindre tiltak for orienteringshemmede. Kostnadene til anlegg øker med 2 7 prosent i forhold til dagens praksis For anlegg og utearealer vil det bli skjerpede krav til stigninger av ramper og atkomstveier med økt bruk av heis i stasjonsområder. Kravene som er lagt til grunn her gjelder egentlig også i dag, men dagens praksis er ikke i tråd med disse kravene. Forskjellen er at dagens krav sier at maksimal stigning bare skal brukes på korte strekninger mens denne stigningen i praksis brukes også på lange stigninger, som ved over- og underganger ved stasjoner. I tillegg er det forutsatt økt bruk av både naturlige og kunstige ledeliner. De ansvarlige etater har imidlertid allerede som mål å legge universell utforming til grunn ved nybygging (jfr årets statsbudsjett) og har allerede startet med å ta i bruk ledelinjer, slik at det er vanskelig å se at et eventuelt krav gjennom ny lovgivning i praksis skulle føre til økte kostnader. I forhold til dagens praksis vil imidlertid universell utforming medføre økte VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

8 Sammendrag - Analyse av kostnader ved universell utforming Side 6 kostnader på grunn av den nevnte presisering av krav til stigning og på grunn av at ledelinjer må brukes i større utstrekning. Økningen for anlegg er beregnet til 2 7 prosent. Både kostnadene og nytten er størst for jernbaneanlegg. For utearealer er det anslått 1 2 prosent økning i kostnadene. En mindre del av kostnadsøkningen er knyttet til innføring av universell utforming Bare en mindre del av de angitte ekstrakostnader kan sies å være direkte knyttet til innføring av krav til universell utforming med tilhørende økt vekt på likestilling i bruk. For bygg skyldes en del av økningen en utvikling mot større rullestoler og behov for større parkeringsplasser som man vil måtte ta inn i kravene uansett. I tillegg får man en økning ved å presisere at dagens maksimalstigning på ramper bare skal aksepteres på korte avstander. Under halvparten av kostnadene kan sies å være knyttet direkte til innføring av universell utforming. For anlegg er mesteparten av økningen knyttet til endring av den nevnte praktisering av krav til stigning, som i praksis vil gi sterk økning i bruk av heis. Her er altså bare en liten del knyttet til universell utforming og krav som i dag ikke er formulert. En tilsvarende beregning noen år fram i tid, ville gi lavere ekstrakostnader Siden universell utforming innarbeides i styrende dokumenter i etatene, i ulike lovverk og gjennom kampanjer, er det grunn til å tro at praksis vil endres. Universell utforming er i ferd med å bli innført som strategi i mange viktige offentlige etater, og en del utbyggere av publikumsbygg har innført egne krav som ligger over minstekravene og de legger vekt på likestillingsaspektet ved for eksempel å sørge for at handikaptoaletter plasseres over alt der hvor det er andre toaletter, og at funksjonshemmede får tilgang til ulike deler av teatersaler, kinosaler osv. Avstanden mellom hva som er vanlig og de krav som er angitt som nye krav dersom en innfører universell utforming vil derfor bli mindre over tid. Virkningen av å ta inn krav til universell utforming i plan- og bygningsloven blir dermed ikke at en endrer retning på utviklingen, men at tiltaket vil påskynde en utvikling som er i gang, og i tillegg gi formelle krav til de som henger etter, og ikke påvirkes av generelle offentlige mål, kampanjer osv. Innføring av krav til universell utforming gjør bygg, anlegg og uteområder enklere å bruke Innføring av et generelt krav til universell utforming som vil medføre de angitte endringene i krav til bygg, anlegg og uteområder vil gi samfunnsmessig nytte på tre ulike måter: 1. Diskrimineringen av funksjonshemmede reduseres ved at man gjennom nybygging reduserer omfanget av fysiske omgivelser som virker diskriminerende fordi at ikke alle kan bruke dem på en likestilt måte. 2. Flere vil kunne delta i samfunnslivet, ved at det blir lettere for funksjonshemmede å reise til og besøke bygg for offentlig og privat service, fritidsaktiviteter, kultur osv, og at det blir lettere for funksjonshemmede å arbeide i disse bygningene. Dette kan gi øket livskvalitet for funksjonshemmede, og har en nytte for samfunnet ved at flere kan arbeide. 3. Bygningene, anleggene og uteområdene vil få høyere brukskvalitet for alle, ved at det blir flere og større heiser (enklere med båretransport), enklere å orientere seg, mindre ulykker (blant annet på grunn av tilrettelegging for synshemmede). Bedre tilrettelegging har derfor nytte både for den enkelte og for samfunnet. Det er imidlertid svært vanskelig å kvantifisere denne nytten. VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

9 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 7 1 Bakgrunn og oppgavebeskrivelse 1.1 Bakgrunn for arbeidet Dette utredningsarbeidet omfatter analyser av kostnader og nytte ved å stille krav om universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder. Bakgrunnen for arbeidet finnes i utredningen fra Syseutvalget om en mulig ny lov mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, og i utvalget som har fremmet forslag til ny plan- og bygningslov. I grunnlaget for arbeidet med utredningen skriver Kommunal- og regionaldepartementet følgende: Det er i NOU 2005:12 og NOU 2005: 8 foreslått lovendringer som bla innebærer at det stilles krav om universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder, eventuelt deler av disse som er rettet mot allmenheten. Det heter videre i det samme dokumentet: Dagens byggeforskrifter stiller krav til tilgjengelighet. En innføring av krav til universell utforming anses som en strengere krav til utformingen. En slik innstramming vil i de fleste tilfeller i større eller mindre grad medføre en økning i byggekostnadene. Analysen skal gi svar på hvilke merkostnader dette vil medføre for oppføring av nye bygninger og anlegg og opparbeidelse av uteområder. Det presiseres videre at det er de publikumsrettede delene av byggene som skal vurderes. Dette er i tråd med anbefalingene fra Syse-utvalget. Innholdet i analysen går ut på å kartlegge merutgifter en innstramming av de tekniske forskriftene til å kreve universell utforming vil medføre. Kravet vil gjelde for bygninger som etter sin funksjon skal kunne benyttes av alle, det vil si bygninger og anlegg eller deler av bygninger og anlegg som er rettet mot allmennheten. 1.2 Presisering av oppgaven For å svare på de problemstillinger som ligger i oppgaveformuleringen over, er følgende spørsmål vurdert: 1. Hva vil nye krav til universell utforming medføre av tilleggskrav i forhold til dagens krav til nye bygninger, anlegg og uteområder? 2. Hvordan vil de ulike typer nye bygninger, anlegg og uteområder bli påvirket av nye krav? Her har ambisjonen vært å angi prosentvise tillegg for de ulike typer nybygging. Basis for å gjennomføre vurderingene er en vurdering av dagens praksis i forhold til hvordan eksisterende krav ivaretas og hvordan denne praksis forventes å utvikle seg. Det er videre en ambisjon å få fram virkninger for ulike typer bygging og dermed også virkninger for ulike kategorier aktører, med sikte på å avdekke eventuelle fordelingsvirkninger og om noen kategorier bygging eller utbyggere får spesielt store virkninger av de mulige endringene. 3. Hvilken samfunnsnytte kan de foreslåtte endringene forventes å gi, og hvordan vil denne fordeles på ulike aktører? 4. Hva er samlet nytte og kostnader ved å gjennomføre de foreslåtte endringer? Det presiseres at vurderingene skal omfatte nybygging, og at de skal omfatte bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Særlig i forhold til bygninger er dette en viktig avgrensning, siden dagens krav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK), dekker publikums- og arbeidsbygninger. Når det gjelder bygg er både private og offentlige bygg berørt. For anlegg er det i hovedsak snakk om samferdselsanlegg som enten er offentlige eller eies av offentlige eide eller offentlig støttede selskaper. Uteområdene som berøres er i hovedsak tilrettelagte områder i byer og tettsteder og eies i hovedsak av kommunene. Når en skal undersøke konsekvensene av nye krav, vil sammenligningsgrunnlaget, eller 0-alternativet, baseres på hvordan man bygger i dag ut fra dagens krav, og VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

10 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 8 hvordan byggingen vil utvikle seg dersom man ikke innfører de nevnte krav til universell utforming i plan- og bygningsloven. Det er en utvikling av dagens praksis også uten at man innfører disse kravene fordi praksis også påvirkes av andre forhold. Dette er nærmere omtalt i neste kapittel og tatt med i vurderingene. 1.3 Avgrensning av oppgaven Avgrensning mot rehabilitering Vurderingene er knyttet til ren nybygging. I praksis vil ombygging og rehabilitering som er så omfattende at den defineres som nybygging også omfattes av eventuelle skjerpede krav til nybygging. Tilleggene i kostnader på grunn av de skjerpede kravene vil her trolig bli noe høyere, siden eksisterende utforming vil gi føringer som øker kostnadene i forhold til ved nybygging, hvor alle deler av utformingen kan tilpasses universell utforming helt fra planleggingsstadiet. Jo mer omfattende rehabiliteringen er, jo mer vil den nærme seg forholdene ved nybygging. Det er tidligere gjennomført en utredning av kostnadene ved å oppgradere eksisterende bygg, anlegg og uteområder 1. Kostnadene ved rehabilitering er dekket i denne Rømning Når man sikrer alle mennesker tilgang til bygninger, anlegg og uteområder er det naturlig også å se på rømning, og mulighetene til å komme seg ut ved brann og lignende. Det er en økende fokus på denne problemstillingen. I dette utredningsarbeidet har vi ikke vurdert dette nærmere. Grunnen er at de endringer som er foreslått knyttet til universell utforming, i utgangspunktet ikke gir nye grupper av brukere tilgang til større deler av bygninger og anlegg enn ved dagens krav. Bygninger og anlegg skal også være tilgjengelige i dag. Endringen knyttet til universell utforming medfører bare at tilgjengelighet oppnås på en mer likestilt måte. Behovet for sikre rømningsveier påvirkes dermed i prinsippet ikke av de nye kravene. I praksis kan det imidlertid tenkes at mer universell utforming vil gi økt antall brukere med spesielle behov ved rømning, slik at risikovurderingene vil bli annerledes. Nærmere vurdering av dette anser vi imidlertid at ligger utenfor oppgaven og vil kreve en egen utredning av alternative løsninger. Dette er et komplisert område som har vært diskutert lenge. 1 Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF Byggforsk 2007: Kostnader og virkninger ved universell utforming VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

11 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 9 2 Hva innebærer nye krav til universell utforming 2.1 Universell utforming som grunnlag for nye krav Før vi går videre og drøfter hva et eventuelt krav om universell utforming vil bety for kravene til nybygging, vil vi sitere noen ulike definisjoner av universell utforming. På Deltasenteret internettside er universell utforming definert på følgende måte: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Denne definisjonen ligger nær opptil den opprinnelige amerikanske definisjonen, og er den som er mest anvendt i ulike dokumenter i Norge. Den samme definisjonen er for eksempel også tatt med i veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven i paragraf 10 om brukbarhet. I Bygg for alle er også den samme definisjonen brukt (det står til og med at i Norge brukes denne definisjonen: ) men her er det tatt med sammensetning av ulike produkter og omgivelser. I forslaget til ny lov i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet brukes følgende definisjon: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Om dette heter det i BE s notat om oppfølging av universell utforming i PBL: Forskjellen i de to definisjonene ligger i presiseringen av at det gjelder hovedløsningen og virksomhetens alminnelige funksjon samt flest mulig som en avgrensing i forhold til alle. Avgrensingen til virksomhetens alminnelige funksjon kan imidlertid utgjøre en begrensning for flest mulig dersom man vurderer at dette ikke gjelder i en katastrofesituasjon. (brann) I denne definisjonen har man definert bort tjenesteprodukter, siden det er presisert fysiske forhold. Dette har ingen betydning for denne utredningen, som uansett bare omhandler fysiske forhold, men det har betydning når dette skal anvendes på andre områder. Det er videre verdt å merke seg at det på nettsiden til Informasjonsprogrammet om universell utforming i byggsektoren som er et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat er følgende definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Forskjellen på denne definisjonen og definisjonen som er nevnt innledningsvis er at BE omtaler virkeområdet for universell utforming på en litt annen (og mer presis) måte, og dessuten har BE trukket inn et likestillingselement som ikke er i Deltasenterets definisjon ( på en likestilt måte ). Vi mener at BE er på trygg grunn når etaten trekker inn likestilling. Arbeidet med universell utforming som en ny tilnærming er sprunget ut av arbeid med likestilling og anti-diskriminering, og diskuteres jo også i Norge nå som et ledd i forslag til en antidiskrimineringslov. Hvis en videre ser på de 7 prinsippene som ble utarbeidet for å presisere definisjonen 2, er første prinsipp Likestilling i bruk. Deltasenteret skriver også på sin internettside: Et sentralt punkt ved universell utforming er å oppnå tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom hovedløsningene som kan brukes av alle. Universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn begrepet tilgjengelighet. Deltasenteret understreker altså også likestillingselementet, selv om senterets definisjon er en mer direkte oversettelse av den opprinnelige amerikanske 2 Se Universell utforming over alt, Sosial- og helsedirektoratet 2003 VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

12 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 10 definisjonen som ble utarbeidet av Ron Mace 3 i 1989 hvor likestillingsaspektet ikke er nevnt direkte. Ut fra dette er altså det nye med universell utforming i forhold til tidligere bruk av tilgjengelighet at tilgjengelighet skal oppnås gjennom hovedløsningen og på en måte som ikke diskriminerer. Dette er forskjellene på tilgjengelighet og universell utforming. Det å sørge for at hovedløsningen er rettet mot flest mulig gir både best nytte fordi man gir økt kvalitet til alle, og det bidrar til likestilling ved at det at alle bruker hovedløsningen i prinsippet ikke er diskriminerende. Det kan også tenkes skjerping av foreliggende krav på en del områder, men generell skjerping innebærer egentlig ikke noen prinsipiell endring, det er bare en forlengelse av den tradisjonelle tilgjengelighetstankegangen koplet med høyere ambisjoner for brukbarhet. I tillegg inneholder definisjonen av universell utforming et ledd som sier at man skal trekke inn en rimelighetsbetraktning i så stor utstrekning som mulig. Dette er en naturlig konsekvens av at definisjonen nærmest er utopisk ved å inkludere alle mennesker og at en derfor i praksis må ha noen begrensninger basert på rimelighet. Dette leddet kan i praksis bety følgende: Med høye krav i utgangspunktet er det lov å moderere når kravene gir urimelige kostnader eller andre konsekvenser 4. Dersom det er rimelig, bør man gå lenger enn minstekravene, for å oppnå i så stor utstrekning som mulig. Begge disse punktene peker mot en dreining i retning av mer nytte-/kost basert praksis, hvor praksis, eventuelt rettsavgjørelser osv danner grunnlag for å fastsette hva som er rimelig. Hva som er rimelig tilrettelegging vil også utvikles over tid ved at det skjer en teknologisk utvikling. Det er for eksempel blitt enklere å finne løsninger for informasjon til synshemmede i transportsystemet basert på ny teknologi knyttet til mobiltelefoner. Dette siste elementet i så stor grad som mulig kan i prinsippet tenkes tatt inn i kravene til søknader og saksbehandling, slik at det blir sikret en vurdering av at man har gjort alle rimelige anstrengelser i retning av mest mulig universell utforming. I dette utredningsarbeidet må vi imidlertid forhåndsbestemme hvilke krav vi skal legge inn, og en slik mer sak-til-sak vurdering av ambisjonsnivå lar seg ikke legge inn utredningsteknisk. Vi kan imidlertid på grunnlag av definisjonen av universell utforming si at selve definisjonen tilsier at det vil være mulig å fravike eventuelle høye universell utforming krav i enkelte tilfeller. Vi ser for oss at for eksempel ekstreme kostnader, vernehensyn eller hensyn til sikkerhet kan legges til grunn for slike vurderinger. Dette er imidlertid mest aktuelt ved rehabilitering og ombygging, og ikke ved nybygging som denne utredningen omfatter alternativ og utvikling over tid Behov for å presisere et 0-alternativ Generelt når en skal analysere konsekvenser av et tiltak eller et forslag til endring i lov eller forskrift, er det behov for å presisere hvilken situasjon en vurderer mulige endringer i forhold til. Dette omfatter både en nærmere beskrivelse av hvordan en oppfatter dagens situasjon, og en vurdering av hvordan denne vil utvikles over tid, dersom en ikke gjennomfører den foreslåtte endring. I denne utredningen betyr dette å vurdere hvordan man bygger i forhold til eksisterende krav, og hvordan nybyggingen vil utvikle seg. Selv om kravene ikke endres, kan nybyggingen endres som følge av endrede rutiner for oppfølging av krav, av andre mål og føringer for nybygging, og av internasjonale krav som også påvirker forholdene i Norge. 3 Ron Mace ( ) amerikansk arkitekt og grunnlegger av Center for Universal Design, Raleigh, North Carolina (i 1989). 4 Her er det en parallell til Vegnormalen som sier at normalen kan fravikes i spesielt kostbart terreng. Man åpner altså for nytte/kost vurderinger i retningslinjer som i utgangspunktet er helt normbaserte. VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

13 Analyse av kostnader ved universell utforming Side Dagens praksis Når en skal vurdere hvordan mulige endringer av dagens regelverk vil påvirke byggekostnadene, er det flere forhold en må ta hensyn til, og vurdere hvordan en skal håndtere: I en del av byggetiltakene som gjennomføres, er det åpenbart at gjeldende byggeforskrift ikke følges. I den grad det spares penger på dette, spares det altså ved ikke følge dagens minstekrav. For å endre på dette, og å få bedre overholdelse av regler, må en i første rekke øke kontroll og informasjon om regler. Nye krav vil ikke nødvendigvis bedre situasjonen. Det er videre en del krav til brukbarhet som det er liten forståelse for, og hvor praksis er etablert slik at det kan synes som om det er et gap mellom vanlig praksis og hva forskriften og veiledningen faktisk sier. Mange forhold knyttet til brukbarhet for synshemmede kommer i denne kategorien, men også noe så enkelt som stigning på ramper ser ut til å bli oppfattet feil, ved at den maksimalt tillatte stigning blir akseptert i for mange situasjoner. Her vil kanskje en presisering av kravene oppfattes som en innskjerping. Det er ikke slik at alt bygges etter minstekrav. I en del tilfeller er det andre dimensjoneringskrav enn tilgjengelighet som er avgjørende. Ved stor trafikk må heiser og korridorer bygges større enn minstekravene, og man overoppfyller dagens tilgjengelighetskrav. Noen utbyggere går i dag også lenger enn foreliggende minstekrav fordi de ønsker høyere kvalitet på det de bygger. I disse tilfellene vil økte krav ikke endre situasjonen. Et ledd i utviklingen i forrige punkt er at enkelte statlige virksomheter (for eksempel Statsbygg), enkelte kommuner (for eksempel Randaberg) og enkelte private utbyggere fastsetter egne ambisjoner/mål om universell utforming og dermed gir egne føringer som gir løsninger som går lenger enn byggereglenes minstekrav på en del områder. I praksis er derfor bildet av dagens situasjon nokså sammensatt. På den ene siden har man de som ikke oppfyller minstekravene ved at de unnlater å følge kravene eller at både utbygger og kontrollinstans misforstår kravene. På den andre siden har man krav som blir overoppfylt, enten fordi de styres av andre hensyn, eller fordi utbygger har høyere ambisjoner. I denne situasjonen vil vi i utgangspunktet legge til grunn et referansealternativ basert på dagens praksis slik vi oppfatter at den er hos bransje og kontrollmyndigheter. I vurderingene har vi lagt inn at en liten andel legger til grunn høyere krav allerede Andre føringer Universell utforming er valgt som en overordnet nasjonal strategi for å oppnå et mer likestilt samfunn 5. Dette innarbeides i de statlige systemene for å styre etatene, og i diverse lovverk. Statsbyggs handlingsplan for universell utforming kan sies å være et resultat av dette. Denne planen har i praksis medført at de fleste krav til universell utforming som vi har drøftet i denne utredningen allerede er innført og blir tatt hensyn til i etatens nybyggingsprosjekter. Det er videre et krav til å ivareta universell utforming ved offentlige innkjøp. Dette ble tatt inn ved siste revisjon av loven om offentlige anskaffelser. 6 Sanksjonsmulighetene er her nokså svake, men loven kan ha virkning over tid. Det er i lov om høgskoler satt krav til universell utforming av læringsmiljøet. Dette er en føring som kommer i tillegg til kravene i plan- og bygningsloven for utbyggere av slike bygninger. Gjennom Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 24 ( ) Nasjonaltransportplan , ble det vedtatt et femte hovedmål i transportpolitikken: Eit transportsystem som er tilgjengelig for alle og eit transportsystem som gjer det mogeleg for alle å leva eit aktivt liv. Når dette målet kombineres med at universell utforming er valgt som nasjonal strategi for å ivareta 5 Regjeringens handlingsplan for Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Miljøverndepartementet Endringer i lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, 2006 VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

14 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 12 slike mål, blir resultatet at etatene innarbeider universell utforming i etatenes arbeid. I Vegdirektoratet skal det for eksempel lages veileder og gjennomføres tiltak for å ivareta dette målet. Jernbanesektoren er også omfattet av målene i nasjonal transportplan. Her foregår det også et europeisk samordningsarbeid for å finne frem til felles standarder på de tekniske områdene. For dette bruk utarbeides det Technical Spesifications for Interoperability, såkalte TSI er. Det er også en målsetting at jernbanen skal ha en felles (minimums)ytelse overfor transportører og alle grupper reisende. Det foreligger derfor nå et utkast til en TSI-spesifikasjon i henhold til direktiv 2001/16 Interoperability of the trans-european conventional rail system i forhold til Accessibility for People with reduced Mobility. Her stilles svært detaljerte krav til infrastrukturforvalter, til togselskapenes rullende materiell og til samvirke mellom disse. 7 Resultatet her vil ha innvirkning på kravene til utforming av norsk infrastruktur for jernbane og til valg og utrustning av materiell. Det er videre som et tiltak i Regjerningens handlingsplan satt i gang et prosjekt med utvikling av universell utforming i pilotkommuner. Statens bygningstekniske etat har satt i gang et informasjonsprogram om universell utforming rettet mot byggebransjen. Slike programmer vil også over tid endre praksis. Samlet sett er det altså en rekke initiativ, både nasjonale og internasjonale, som vil påvirke måten man bygger på, og hvordan man ivaretar funksjonshemmede i byggingen. En del av disse føringene er allerede trått i kraft, men det tar tid før de har virkning Oppsummering utvikling over tid Gjennom ulike initiativ og føringer nasjonalt og internasjonalt påvirkes bygging i retning av at man tar mer hensyn til funksjonshemmede og at dette skjer på en mer likestilt måte på grunn av at likestillingsaspektet tillegges mer vekt. Grunnen til dette er i første rekke at universell utforming er lagt til grunn som strategi i arbeidet med å oppnå økt likestilling for funksjonshemmede. Samtidig ser en del aktører seg tjent med å legge universell utforming til grunn ut fra egne interesser. Over tid vil dette innebære at forskjellen på dagens praksis som vil legger til grunn for vurderingene i denne utredningen, og den praksis man søker å oppnå gjennom å stille krav til universell utforming for nye bygninger, anlegg og uteområder vil være mindre enn det man observerer ved å undersøke dagens situasjon. Dette forholdet må trekkes inn i vurderingene, etter at undersøkelsene av forskjellen på nybygging med og uten de angitte krav er undersøkt for dagens situasjon. 2.3 Universell utforming for bygg Grunnlag for innholdet i eventuelle nye og/eller skjerpede krav til nybygging Utgangspunktet for å beskrive hva som er dagens krav og å drøfte hva eventuelle nye krav på grunn av en sterkere vektlegging av universell utforming vil være, er gjeldende teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og veiledningen til denne (REN). I tillegg er foreliggende krav utdypet i diverse byggdetaljblader fra Norges Byggforskningsinstitutt. Krav er også definert i Norsk Standard. Her har det for øvrig vært et nytt forslag på høring som ventes ferdigbehandlet i februar Dette gir ikke direkte nye formelle krav, men påvirker utviklingen av praksis. I vurderingen av mulige endringer i kravene kan det være nyttig å skille mellom følgende: 1. Nye krav knyttet til at universell utforming skal trekkes inn i plan- og bygningsloven. Dette vil være krav som må endres fordi det skal legges økt vekt på likestilling i tillegg til det rene tilgjengelighetsaspektet. 2. Endringer i dagens krav fordi man erkjenner at dagens krav ikke dekker alle typer brukere godt nok. 3. Presiseringer i dagens krav for å sikre at de blir forstått slik det var ment at de skulle forstås når kravene ble utformet. En del av kravene er i dag uklare, og det er mange indikasjoner på at noen av dem tolkes feil. 7 Sitatet er hentet fra Handlingsplan fir tilgjengelighetsprogrammet BRA fra Samferdselsdepartementet VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

15 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 13 Strengt tatt er det kanskje bare krav under det første punktet som kan sies å være direkte knyttet til at man eventuelt trekker krav til universell utforming inn i planog bygningsloven. Kravene under det andre punktet er mer ordinære krav som må endres fordi det skjer en utvikling, for eksempel ved at rullestolene blir større, og at kravene til snuareal, plass i heiser osv øker av den grunn. Den siste gruppen er for eksempel krav som er karakterisert med adjektiv, som at den høyest tillatte stigning på ramper bare kan benyttes på korte strekninger. I forslaget til Norsk Standard som var på høring tidligere i år, var det foreslått å sette kravet til 3 meter. Dette ville innebære en presisering, men ikke en direkte endring av dagens krav. Det er i de siste årene utarbeidet en rekke dokumenter som kan gi grunnlag for å formulere hva eventuelle nye krav til universell utforming ved nybygging bør omfatte. I disse dokumentene finnes det forslag innenfor alle de tre kategoriene krav som er omtalt over. Vi har på grunnlag av disse dokumentene og egne vurderinger foretatt en gjennomgang av alle kravene som kan tenkes å bli endret som følge av å trekke inn krav til universell utforming. Den fullstendige gjennomgangen av dagens krav og mulige endringer er vist i vedlegg 1. Her tar vi bare med hovedtrekkene. De dokumenter vi har benyttet er følgende: Bygg for alle er en temaveileder fra Husbanken og Statens bygningstekniske etat om universell utforming av byggverk og uteområder. Den ene delen av denne gir grunnlag for økt forståelse for universell utforming, mens den andre er et oppslagsverk som viser minimumsytelser i Ren og anbefalte ytelser. I vår gjennomgang av hva de enkelte dokumentene anbefaler, har vi basert oss på anbefalte ytelser. Tilgjengelighetsmal fra Deltasenteret hvor det systematisk er lagt inn krav etter nivå 1 basert på veiledning til teknisk forskrift, byggforskserien eller Norsk Standard, og krav etter nivå 2, som er krav som er nødvendige for å gi god brukbarhet for alle, men som er mer omfattende enn de nevnte offentlige minstekrav. Krav til universell utforming i Statsbygg, hvor etaten har formulert og konkretisert krav etter teknisk forskrift og krav til universell utforming hvor sistnevnte er en blanding av høyere krav (bredere korridorer osv) og krav hvor likestillingsaspektet vektlegges høyere. Man søker å benytte de høye kravene ved nybygging, og bruker minstekravene som nedre grense ved oppgradering av eksisterende bygg. Krav til publikumsbygg utviklet av Trondheim kommune, hvor kommunen presiserer krav den ikke finner presise nok i teknisk forskrift eller veiledningen til denne, men hvor det også er lagt inn økte krav på noen områder. Veiledere fra foreninger for funksjonshemmede. Norges Blindeforbund har blant annet konkretisert krav til heiser for at synshemmede skal kunne bruke dem. Norges Handikapforbund har laget en veileder hvor foreningen informerer om hva som er formelle krav, og hva foreningen mener kravene burde være (for eksempel større heiser). Notat fra BE om hva eventuelle krav til universell utforming i ny bygningslov vil bety for krav i teknisk forskrift. Drøfting av krav til universell utforming i innstillingen fra utvalget som har vurdert behovet for endringer i bygningsloven (her er ikke likestillingsaspektet trukket inn). Nytt forslag til Norsk Standard. Dette forslaget var på høring til mai 2007, og det vil i følge hjemmesiden til Norsk Standard bli fremmet et forslag til ny standard i løpet av året. Veileder fra Hørselshemmedes Landsforening Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser prosjektrapport Deltasenteret september 2007 Det er her grunn til å peke spesielt på sistnevnte rapport. Den omhandler utviklingen av elektriske rullestoler og krav til dimensjonering. De største rullestolene er elektriske rullestoler til utendørs bruk. For de som har behov for å benytte en slik stol utendørs, vil dette være samme stolen de må benytte ved besøk i publikumsbygg og størrelsen på disse er derfor et relevant dimensjoneringsgrunnlag for publikumsbygg. VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

16 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 14 Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen er at kravene i foreliggende byggeforskrift til snuareal, heiser osv er for små, og at dagens krav dermed ikke ivaretar alle brukere. Rapporten er derfor en klar anbefaling om å øke dimensjoneringskravene. I gjennomgangen nedenfor, har vi forsøkt å trekke inn disse kravene der hvor det er relevant Krav som er lagt til grunn I gjennomgangen av de enkelte krav har vi valgt å ta utgangspunkt i temainndelingen i TEK kapittel 10 om brukbarhet med tilhørende veiledning (REN). Bare de punkter som omhandler publikumsbygg og ellers anses for relevante er tatt med. I gjennomgangen nedenfor er kravene fra TEK gjengitt i ramme. Det må presiseres at vår oppgave ikke har vært å lage et konkret og fullstendig grunnlag for å endre forskriften. Det er en annen utredning som må gjennomføres når man eventuelt skal revidere forskrift og veileder som følge av at krav til universell utforming er innført. Drøftingen her er gjennomført for å få et grunnlag for å gjennomføre grove beregninger, men kan også brukes som et utgangspunkt for videre diskusjon av endringer i regelverket Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette er en generell bestemmelse som egentlig sikrer funksjonshemmede tilgjengelighet også i dag. Her regner vi med at det vil komme en formulering om universell utforming i stedet for hensyn til orienterings- og bevegelseshemmede. Denne formuleringen omfatter for øvrig ikke miljøhemmede som er astmatikere og allergikere, mens universell utforming vil omfatte alle brukergrupper. Utearealer Generelle krav til utearealer I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. Dette er i REN omtalt på følgende måte: Det må avsettes minimum 1 plass. Ved bygninger hvor det forventes hyppige besøk av personer med nedsatt funksjonsevne (sykehus, trygdekontor osv.), bør 5-10 %, men minimum 2 plasser, reserveres bevegelseshemmede. Plassene må følge dimensjoneringsmål for forflytningshemmede gitt i Veg og gateutforming utgitt av Vegdirektoratet. (3,8x5,0 meter) Dagens praksis Nye bygg følger i hovedsak forskriften når det gjelder utforming og antall. Vi tror bare en liten del av byggene kategoriseres som at det forventes hyppige besøk av funksjonshemmede. I en del bygg med mange publikumsbesøk totalt sett er trolig antallet parkeringsplasser for bevegelseshemmede for lavt. Problemene med parkering består ellers i at plassene blir tatt i bruk av andre, eller at det parkeres for tett inntil slik at det blir vanskelig for en bevegelseshemmet å komme ut og inn av bilen. I tilknytning til større publikumsbygg kan det være flere plasser, og for eksempel kjøpesentre har ofte 2-3 prosent plasser for bevegelseshemmede. Plassene får i hovedsak den angitte minimumsstørrelsen, men det er også eksempler på at slike plasser etableres under minstekravene. Nye krav Det må innledningsvis pekes på at parkeringsplasser for funksjonshemmede i utgangspunktet er en særløsning, og at å tilpasse alle parkeringsplasser for bevegelseshemmede teoretisk sett ville være mest i henhold til universell utforming. Da ville man imidlertid fått lite funksjonelle parkeringsplasser med stort arealforbruk, og man ville ikke ha noe middel til å sikre at funksjonshemmede får parkere nærmest inngangen. Egne plasser for funksjonshemmede er derfor et VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

17 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 15 virkemiddel for å oppnå likebehandling gjennom aktiv særbehandling. I de ulike dokumentene vi har gjennomgått, er det forslag til å øke antallet plasser. Forslaget til Norsk Standard har 10 prosent for de første 100 plassene og deretter 5 prosent. Nye krav basert på en prosent av samlet antall parkeringsplasser vil slå ut ulikt for de forskjellige kategorier bygg og være avhengig av hvilke generelle krav som settes til parkeringsdekning i dag. Dette varierer med lokale parkeringsbestemmelser og med bruken av bygget. I områder med svært liten parkeringsdekning, for eksempel i bysentrum i større byer, vil det kanskje være behov for at en større andel av parkeringsplassene er plasser for bevegelseshemmede, fordi disse brukerne vil ha større behov enn andre brukere for å benytte egen bil. I Oslo har omkring 2 prosent av de som har bil også et parkeringsbevis for forflytningshemmede. Hvis denne gruppen parkerer like mye som gjennomsnittet, skulle derfor 2 prosent være tilstrekkelig. På mindre parkeringsplasser kan imidlertid tilfeldige variasjoner i belegget gjøre at andelen bør være vesentlig høyere for at de som trenger det, skal ha rimelig sikkerhet for å finne egnet parkeringsplass. Forslaget på 5 prosent virker rimelig. I større parkeringsanlegg bør det imidlertid være mulig å gå ned på antallet. Et eksempel her er parkeringshus P 10 på Gardermoen som har plasser og 32 plasser for bevegelseshemmede. Økning til 5 prosent ville bety 120 plasser. Vi tviler på at disse ville bli fylt opp. Dette indikerer at i store parkeringsanlegg bør tallet være lavere. Her vil det for øvrig også være enkelt å justere antallet etter behov ved å endre merkingen i store anlegg. Det er også foreslått at minstekravet til antall er 2 plasser og ikke 1 som i dag. Et slikt krav vil øke tallet på plasser vesentlig, siden mange bygg er så små at man selv med en høy prosentsats for krav til plasser for bevegelseshemmede bare får 1 plass når kravet basert på en andel av det samlede antall plasser. I beregningene som er utført (neste kapittel) har vi lagt til grunn at 5 prosent av plassene er tilpasset bevegelseshemmede av en total parkeringsdekning basert på generelle retningslinjer fra vegmyndighetene. Vi har imidlertid ut fra drøftingen over redusert andelen i store parkeringsanlegg. I praksis betyr det at vi for bygningstypen parkeringshus og kjøpesentre har antatt at det er 2 prosent i dag og at dette økes til 3 prosent. Det er videre foreslått økt størrelse på parkeringsplassene fordi dagens spesialtilpassede biler er relativt store og har ulike løsninger for heis (det må være plass til heis både på siden og bak bilen). Norges handikapforbund har foreslått 4,5x6,0 meter og vi har lagt denne anbefalingen inn i beregningene. Bildene nedenfor viser hvordan montering av heis er forskjellig fra bil til bil og skaper behov for plass både ved siden og bak bilen. Bildene er hentet fra Tilgjengelige bygg og uteområder fra Norges Handikapforbund. Foto: Einar M. Aslaksen Verken kravet om økt antall plasser eller økt størrelse på plassene kan sies å være direkte knyttet til at man setter krav til universell utforming. Kravene er mer å betrakte som en skjerping av krav innenfor prinsipper som allerede er etablert. Økt antall skyldes at antallet brukere øker, og økt størrelse skyldes utviklingen av bilparken. Begge deler vil man måtte tilpasse seg uavhengig av om kravet til universell utforming legges inn i plan- og bygningsloven eller ikke. Vi har likevel tatt med kostnadene knyttet til økte parkeringskrav i beregningen i neste kapittel. VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

18 Analyse av kostnader ved universell utforming Side Atkomst til byggverk Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger arbeidsbygning byggverk der publikum har adgang. Har byggverk flere likeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én av dem. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket. Kravene er konkretisert på følgende måte: Atkomstvei fram til inngangen uten hinder og utstikkende skilt Trinnfri og mest mulig horisontal atkomstvei Stigning på gangveier maks 1:20, unntaksvis maks 1:12 på kort strekning Horisontalt hvileplan for hver 0,6 m stigning Bredde minst 1,4 m for kort vei Bredde 1,8 m for lang vei (over 12 m) eller møteplasser pr 12 m Hele veibredden bør kunne holdes fri for snø og is Kant ikke høyere enn 20 mm ved overgang mellom fortau og gangfelt Tverrfall 3 %, tosidig, for å kjøre en rullestol stabilt (hentet fra Vegnormalen de andre kravene er fra REN) God belysning Det står videre i REN: For at atkomst skal være lett å finne, kreves riktig bruk av lys, farger, kontraster, materialvariasjoner, skilting med bokstaver og skiltformat, samt en enkel og logisk plassering av merkingen. Begynnelsen av atkomstvei, samt et område rett foran inngangen, bør være markert med avvikende belegg, både i tekstur og med synlig kontrast til atkomstveien forøvrig. Avvikende belegg må ha en overflate som er sklisikker og som ikke er til ulempe for bevegelseshemmede. Ledelinjer bør være taktile slik at de kan føles. Det er altså krav til orienterbarhet for orienteringshemmede, men det er ikke angitt konkret hvordan dette skal løses. Dagens praksis Atkomst er strekningen fra offentlig vei til hovedinngang. Mange bygg i bymessige omgivelser har ikke atkomst slik det er definert her. Inngangen ligger rett inn fra fortauet som er offentlig vei. I mer landlige omgivelser har man ofte en atkomstvei fra parkeringsplass til inngang. Mange barnehager er eksempler på publikumsbygg hvor det ofte er en veistrekning fra parkeringsplass til inngang. Vi har også sett gjennom de registreringer vi har gjennomført, at når det gjelder denne kategori bygg er atkomsten et av de svakeste leddene tilgjengelighetsmessig fram til besøksmålene i bygget. Det er videre en nokså utbredt praksis at man oppfatter stigning på 1:12 med repos, også over lengre strekninger, som tilstrekkelig. Hvis man skal legge kravet på 1:20 til grunn, og bare bruke 1:12 på korte strekninger (i forslaget til ny Norsk Standard for universell utforming er kort strekning inntil 3 meter) får man lenger atkomster til en del bygg. Tilrettelegging for synshemmede vil ofte være sikret gjennom at atkomstveien har et tydelig skille mot omgivelsene i forma av asfalt mot gress, bruk av kantstein eller lignende. Dersom atkomsten derimot går over en åpen flate, er det ikke vanlig å anlegge kunstige ledelinjer, selv om kravene som er gjengitt over, tilsier tilrettelegging for orienteringshemmede. I bygg med flere likeverdige innganger tror vi det i hovedsak er vanlig å tilrettelegge alle. Slike bygg vil i hovedsak omfatte større publikumsbygg som store kontorbygg, kjøpesentre osv. Det er her få som utnytter at det er tilstrekkelig å VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

19 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 17 gjøre en inngang tilgjengelig. Nye krav For å oppnå universell utforming må man endre dagens praksis ved å: Sikre akseptabel stigning, som bør være 1:20 over mer enn 3 meters lengde. Supplere naturlige ledelinjer med kunstige der hvor atkomsten skjer over åpne flater. Gi snumulighet for rullestol over alt og gi plass til møting dvs en bredde på minst 1,8 meter. Strengt tatt er de to første kravene bare presisering av foreliggende krav, men vi har i beregningene i neste kapittel tatt utgangspunkt i dagens praksis og lagt til grunn at de bygninger som har atkomster hvor disse kravene i dag mest sannsynlig ikke vil bli oppfylt, vil få noen tilleggskostnader. Det må imidlertid understrekes at disse kravene bare vil slå ut for en mindre del av bygningene, og at ikke alle vil slå ut samtidig. Av disse kravene er det bare økt bredde som kan knyttes til universell utforming, ved at dette gir økt likestilling i bruk fordi rullestolbrukere kan snu hvor de ønsker, og møte andre over alt langs atkomsten. Planløsning Planløsning og størrelse 2. Utforming av enkelte byggverk Byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og å bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. I byggverk med mange rom med samme funksjon, er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom er brukbare. I byggverk med publikums-/tilskuerplasser er det tilstrekkelig dersom antallet tilrettelagte plasser sikrer at orienterings- og bevegelseshemmede kan ta del i de tilbud som gis. Kravene her omfatter i hovedsak tre punkter: Alle deler av bygget skal være tilgjengelige Man skal vurdere hvor stor andel av rom med samme funksjon som trenger å være tilgjengelige Man skal sikre krav til tilskuerplasser Kravene er definert nærmere i REN: Krav om utforming gjelder for alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelig for publikum. I tillegg er det viktig at den service som utøves er innrettet slik at den kan fungere for alle kategorier av publikum, f.eks. at innredning av skranker og tekniske installasjoner er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. I byggverk med flere rom og/eller samlinger av rom for samme anvendelse, f.eks. hotellrom, prøverom i forretning o.l. er det tilstrekkelig at 10% av rommene er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. I hoteller bør overnattingsrom som skal være brukbare for orienteringsog bevegelseshemmede plasseres på inngangsplanet av hensyn til rømning ved brann. I byggverk der forutsatt bruk tilsier noe annet, skal alle rom være brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. I idrettsanlegg, teater, kino, forsamlingslokale etc. skal et tilstrekkelig antall plan være lett tilgjengelig for orienterings- og bevegelseshemmede, og kunne gi gode forhold for tilskuere og tilhørere. Det bør være flere alternativ med valgfri avstand til f.eks. kinolerret eller scene. Det er verdt å merke seg at alle deler av bygget, og også tilhørende utstyr, skal være tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede, og at det skal være flere muligheter til plass i forsamlingslokaler. Dagens praksis VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008

20 Analyse av kostnader ved universell utforming Side 18 I hovedsak følges kravene om å gjøre alle rom tilgjengelige, men det mangler ofte en del når det gjelder utstyr. Et typisk eksempel er skranker, som tilpasses voksne stående mennesker, og ofte ikke kan benyttes av hørselshemmede på grunn av mangel på teleslynge. Skranker tilpasset kortvokste og mennesker i rullestol vil i hovedsak koste det samme. Skrankeslynger av hensyn til hørselshemmede er billige i størrelsesorden 2000 kroner. Manglene skyldes derfor i hovedsak at disse behovene ikke blir tenkt på ved utformingen (se drøfting av 10:42 Forsterket lydoverføring på side 25). En eksemplarisk utformet skranke. Det er en lav del som også er lett å komme innunder med rullestol, det er godt lys, det er krykkeholdere og det er også en høy del som skjuler dataskjermer og annet man ikke ønsker innsyn i. Bildet er fra Steffensrud Rehabilitering AS. Når det gjelder tilrettelegging av rom og funksjoner for personer med spesielle behov, har vi få holdepunkter for å vurdere praksis. Det er for øvrig stort rom for tolkning i dagens forskrift og veiledning. Generelt sett har vi en mistanke om at prosent-regelen brukes litt for ofte, og kanskje på behov som lett kunne dekkes gjennom mer universelle løsninger. Plasser i forsamlingslokaler blir ofte ivaretatt dårlig. Dette gjelder særlig rullestolbrukere, som i mange tilfeller kommer på første eller siste rad, eller i verste fall foran stolradene på gulvet. Dette er krav som må ivaretas på et meget tidlig stadium i planleggingen for at man skal finne gode løsninger. Nye krav Kravene til tilgjengelighet til alle deler av bygningene er godt dekket i nåværende forskrift og veileder, men det trengs en enda bedre presisering av kravene, for eksempel til skranker og resepsjoner. Kravene til hvilken andel av rom som skal være brukbare for hvem er helt i kjernen av diskusjonen om hva universell utforming innebærer. Vurderingen av hotell er et godt eksempel på problemstillingen. I utgangspunktet skal alle rom være tilgjengelige for alle hvis man har universell utforming. I praksis vil det imidlertid være uhensiktsmessig for eksempel å utforme alle rom slik at alle bevegelseshemmede kan bruke dem. Tilrettelegging her krever ekstra plass til bad/wc og rundt møbler, det kan være behov for høyderegulering av møbler, hjelpemidler for forflytning osv. I tillegg har man rømningskravet som er nevnt som tilsier at beboere som vil trenge bistand ved rømning bør søkes plassert nærmest utgangen. Samtidig skal det være fleksibilitet, og bevegelseshemmede bør også kunne besøke andre gjesters rom. Dette er en tilnærming som er drøftet i veilederen Bygg for alle fra Husbanken og Statens bygningstekniske etat. Her indikeres det en løsning VISTA UTREDNING AS 18. FEBRUAR 2008